Arbeidsøkt 1:

Hensikten med denne økten var å gi en oppsummering av og status etter samling 1. I tillegg ønsket jeg å gi mulighet til videre refleksjon og diskusjon om oppsummeringen fra samling 1, for eventuelt å gi mulighet til å utdype hovedkonklusjonene. Jeg innledet samlingen med å repetere hensiktene, og hva vi skulle oppnå. Jeg hadde en oppsummering og status etter

samling 1, med en påfølgende tilbakemeldingsrunde. Område- og seksjonslederne var svært aktive, med innspill og suppleringer i forhold til temaene og spørsmålene vi hadde i samling 1.

I all hovedsak var det tilslutning til oppsummeringen fra samling 1 om status på vårt arbeid med Kunnskapsløftet. Det ble lansert et nytt tema som det ble mer diskusjon om, og det var i forhold til vurdering og vurderingskriterier i de nye fagene i Kunnskapsløftet.

Hoved-kommentarene var at vi ikke har arbeidet nok med vurdering i innføringen av Kunnskaps-løftet, og at dette arbeidet må prioriteres. Derfor ble det konkludert med at dette må konkretiseres gjennom utarbeidelse av vurderingskriterier med utgangspunkt i de nye

læreplanene. Dette kan blant annet skje i et samarbeid mellom lærere som underviser i samme fag, eller gjennom et systematisert arbeid i seksjonene for å få en bedre delingskultur.

En mer utdypende konklusjon var at delingskultur finnes, men alle er ikke en del av den. Det kom fram at arbeidet med å bedre delingskulturen må systematiseres, ved at alle stiller sine undervisningsopplegg til rådighet, slik at det blir mest mulig praktisk nyttig for alle. I dag er praksisen slik at flere seksjoner har permer på arbeidsrommene der undervisningsoppleggene er tilgjengelige. Derfor signaliserte flere seksjonsledere at de ønsker å bruke LMSet It`s learning til å lage en mappestruktur for å legge ut undervisningsoppleggene elektronisk. På denne måten er de mer tilgjengelig for alle seksjonene på skolen, og ikke bare for den enkelte seksjon.

Det ble også presisert fra flere at det er ingen motvilje mot å dele. Spesielt ble de nye ansatte og tilfeldige vikarene nevnt. Som ny lærer ved skolen er man ikke automatisk ”med” i seksjonene, og man blir ikke med i den etablerte delingskulturen. En grunn som ble nevnt er at man begynner som regel i små stillinger, og er dermed ikke på skolen i tilstrekkelige timer til å bli en automatisk del av den daglige samtalen om fagene. I tillegg kan dette medføre at man ikke er på alle møtene, verken de som er planlagt eller de som er mer ad-hoc preget. Et annet moment som ble kommentert er en opplevelse av at noen vikarer eller nyansatte ikke har erfaring med en slik delingskultur som det er ved skolen vår. Derfor kan det være nyttig at nyansatte får en fadder i starten av sitt arbeidsforhold ved skolen. En slik fadderordning kan være en medvirkende årsak til at man tidligere blir en del av bruks- og delingskulturen ved skolen.

Etter en grundig diskusjon om deling av undervisningsopplegg og fadderordningen, ble det en samtale om deling av informasjon om elevene. Det ble uttalt fra en seksjonsleder: Å dele læringsressurser er en helt annen sak enn å dele informasjon og synspunkter om elevene. Det kom fram fra flere at det ønskelig at det utvikles arenaer og en kultur der ”alt” gjøres

tilgjengelig. Grunnen til dette var at flere opplever at det er mange nye ”støyfaktorer” i

klasserommet, slik at denne informasjonsdelingen handler om å takle utfordrende elevadferd i undervisningshverdagen. Derfor ble det også understreket at dette konkret handler om

samtaler om atferd, individuelle opplæringsplaner (IOP) og forståelse for ”nødvendige”

byråkratiske rutiner i arbeidet med elevene. Det ble konkludert med at dette er en team-sak, og hvert team bør avklare hva behovet er for å dele når det gjelder slik kunnskap og

informasjon. Som en oppsummering på denne diskusjonen uttalte en seksjonsleder følgende:

Å utvikle en bruks- og delingskultur handler i tillegg om tid, og vi kan ikke regne med å utvikle den optimale løsningen. Derfor blir det sentralt at teamene avklarer hva som er ambisjonsnivået og hva har vi tid til å gjennomføre.

Som en oppfølging av diskusjonen om møtene i teamene, ble det kommentert at lærere som deltar i møtene ønsker å ha utbytterike møter og diskusjoner. Det er en opplevelse av at team-møtene nedprioriteres, blant annet fordi en del lærere opplever enkelte møter unyttige. Denne diskusjonen ble oppsummert med at det bør sendes ut en møteinnkalling med tema og

sakliste. Dette kan motivere flere til å prioritere og å være med på møtet. Enkelte lærere tilhører flere team, og dermed oppstår det situasjoner der et eller flere team har møter til samme tid. Sendes det ut en møteinnkalling kan det være enklere å prioritere og være med på et møte eller ikke, fordi man kan se om møtet inneholder saker som man i større eller mindre grad er delaktig i.

I forhold til den første samlingen var det en interessant dreining fra en passiv holdning til en mer offensiv holdning i diskusjonen når det gjaldt de eksterne påvirkningene til skolen. Det ble uttrykt av flere at det er mange som mener noe om skolen i den generelle samfunns-debatten, men at skolen og lærerne i Norge dilter etter. Det var en oppfatning av at lærerne ikke er blitt mer aktive i forhold til endringer som skjer, fordi det er ikke lærerne og de som arbeider i skolen som setter dagsorden. Det var kommentarer på at det er andre som styrer diskusjonen, fordi det er ingen fra skolemiljøet som er en ”veiviser” for skolen. En

områdeleder oppsummerte diskusjonen med følgende kommentar:

…derfor er det ønskelig at vi må være med i diskusjonen om skolen og skolens

utvikling, gjennom å være bevisste i forhold til hva vi ikke prioriteter, og kommunisere internt og eksternt det vi prioriterer med en begrunnelse.