Spørsmål:
Mener statsråden at det er i tråd med Stortingets intens-joner ved opprettelsen av IMDI og med regjeringsplat-tformen, dersom det gjennomføres en sentralisering av de nasjonale oppgavene som er lagt og fortsatt skal ligge til IMDI som fagdirektorat?
Begrunnelse:
IMDI er et fagdirektorat med et viktig ansvarsområde, norsk integrerings- og mangfoldspolitikk. Nye lands-menn skal bosettes, integreres og kvalifiseres i hele landet i tett samarbeid med en kommune. De ansatte i IMDI er fordelt på omkring 120 ansatte i Oslo og 80 på 5 andre steder i hele Norge. Et eksempel på dette er de 12 ansatte som har de nordligste fylkene våre som ansvarsområde, lokalisert til Narvik.
Oppgavemeldingen knyttet til regionreformen flytter enkelte oppgaver knyttet til integrering fra IMDI til fylk-ene. Det er imidlertid ikke nødvendigvis slik at det kun er oppgaver lagt til dagens regionkontorer som overføres fylkene. Likevel er det - i god tid før oppgaver skal over til fylkene – startet en intern prosess i IMDI der det skal vurderes om direktoratet skal ha ytre lokasjoner i det hele tatt, og eventuelt hvor mange. Dette til unisone protester
fra de ansattes organisasjoner Akademikerne, NTL, Parat og Unio, som mener at det blant annet går på tvers av politiske føringer. På tross av at regjeringen, i egen regjer-ingsplattform, uttrykker at man ved strukturendring skal
«sikre en fortsatt god regional fordeling av statlige kom-petansearbeidsplasser», ser i dette tilfellet at sentraliserin-gen til Oslo er i gang i IMDI.
Stortinget vedtok i 1987 lokaliseringen av UDI med regionkontorer.
Da Stortinget vedtok å opprette IMDI i juni 2005, ble lokasjonene Gjøvik, Bergen, Kristiansand, Narvik, Trond-heim og Oslo opprettholdt i eget stortingsvedtak. Sett i lys av økningen i statlige arbeidsplasser i Oslo fra 2013-2018, 3 816, i forhold til økningen for Nordland i samme peri-ode, 15, er utviklingen alvorlig og må følges nøye.
Svar:
Regjeringen har en egen plan for lokalisering av statlige arbeidsplasser. Den ble lagt fram som vedlegg til Meld. St.
18 (2016-17) - Berekraftige byar og sterke distrikt. Planen er fulgt opp med "Retningslinjer for lokalisering av stat-lege arbeidsplassar og statleg tenesteproduksjon" og en veileder til disse. Retningslinjene inneholder tydelige krav
knyttet til lokalisering av statlige arbeidsplasser, bl.a. når det gjelder kostnadseffektivitet og kompetanse.
Gjennom regionreformen får fylkeskommunene mer ansvar for kompetanse og integrering, næringsutvikling og samferdsel. Arbeidsplasser flyttes fra staten til de nye fylkeskommunene, i tråd med Meld. St. 6 (2018–2019) - Oppgaver til nye regioner, samt enighet mellom
regjer-ingspartiene og KrF om oppgaveoverføring og regionre-form.
Regionale oppgaver ved IMDis regionkontor flyttes til de nye fylkeskommunene, mens nasjonale oppgaver blir værende i IMDi. Jeg vil vurdere lokalisering av disse arbeidsplassene i forhold til kravene i retningslinjene.
SPØRSMÅL NR. 1375
Innlevert 2. april 2019 av stortingsrepresentant Åshild Bruun-Gundersen Besvart 11. april 2019 av helseminister Bent Høie
Spørsmål:
Vil LHL-sykehuset beholde dagens avtaler for pasient-volum, og vil Statsråden ta ett initiativ for at Helse Sør-Øst går i samtaler med LHL med sikte på å sammen finne løs-ninger der bygningsmassen kan brukes til pasientbehan-dling i større grad enn i dag, enten gjennom tjenestekjøp eller leie av lokaler til det offentlige helsevesenet?
Begrunnelse:
I Granavolden-plattformen er det slått fast at andelen av den samlede helse- og omsorgssektoren som er organisert og drevet som privat og ideell virksomhet skal økes. Reg-jeringen har forpliktet seg til å sørge for et godt samarbeid med ulike private og ideelle aktører som bidrar til inno-vasjon, mangfold kvalitet og valgfrihet i tjenestetilbudet.
LHL- sykehuset på Gardermoen ble ferdigstilt i 2018, og er trolig Norges mest moderne sykehus. Sykehuset har i dag stor ledig kapasitet, og ligger kun fem minutter unna Gardermoen, og 4 mil fra Ahus. Ved et tettere samarbeid med LHL, enten gjennom kjøp av tjenester eller offentlig leie av lokaler, vil kapasiteten kunne bedres i Helse–Norge generelt, og i Helse Sør-Øst spesielt.
Sykehuset har en kapasitet på 30 000 pasienter, men bare halvparten av denne kapasiteten er utnyttet i dag.
Sykehuset inngår årlige avtaler med Helse Sør-Øst om pasientbehandling, og LHL frykter at de avtalene de har på nåværende tidspunkt ikke skal videreføres. Dette vil i så fall ha store konsekvenser.
Svar:
De regionale helseforetakene har som kjent et sørge for ansvar for spesialisthelsetjenester for innbyggerne i sin helseregionen. Helse Sør-Øst RHF har avtaler med flere
private ideelle sykehus og anskaffer i tillegg helsetjenester fra private tilbydere, hvor tjenester og volum fastsettes på grunnlag av behovsvurderinger. Private tjenesteytere, slik som LHL-sykehuset på Gardermoen, spiller en viktig rolle og representerer et viktig supplement til tilbudet som gis i helseforetakene.
Helse Sør-Øst RHF må forholde seg til lov om offen-tlige anskaffelser når det skal inngås avtaler med private leverandører, uavhengig av om disse er ideelle eller ikke.
Dette innebærer at kjøp av nye behandlingstilbud må leg-ges ut på anbud. I lys av dette kan ikke Helse Sør-Øst RHF uten videre gå i direkte dialog med én blant flere private leverandører om tjenestekjøp.
Per i dag har LHL-sykehuset Gardermoen tre ulike avtaler med Helse Sør-Øst RHF:
1. Løpende avtale med årlige ytelsesavtaler innen hjertesykdommer, som omfatter hjerteutredninger herunder ablasjoner (avbrytelse av elektrisk ledningsvei i hjertet), angiografier (bildeundersøkelse av blodårer), PCI (utblokking av kransårer i hjertet) og utredning for syk-dom i hjerteklaffene.
2. Rammeavtale som gjelder frem til 31.12.2019 og med årlige ytelsesavtaler innen somatiske spesialisthel-setjenester. Avtalen ble inngått f.o.m. juli 2018 og omfatter utredning og operasjon av åreknuter, diverse utredning og kirurgi på hånd og fot, samt utredning og behandling for søvnapné (pustestopp om natten). Helse Sør-Øst RHF har opsjon på å forlenge avtalen i ytterligere 1+1 år.
3. Løpende avtale med årlige ytelsesavtaler om spesi-alisert rehabilitering.
Alle avtalene ligger tilgjengelig på Helse Sør-Øst RHF sine nettsider: https://www.helse-sorost.no/helsefaglig/
samarbeid/avtaler-med-private. Det er ikke planlagt ves-entlige endringer i disse avtalene for 2020.
I tillegg er LHL-sykehuset Gardermoen godkjent av Helfo under ordningen fritt behandlingsvalg. Under denne ordningen leverer sykehuset helsetjenester som blant annet brystreduksjoner, endoskopier, operasjon for lyskebrokk, hjerteutredning, fjerning av metall etter brudd, diverse kirurgi på hånd og fot inklusive hofte og
kneprotese og ultralyd av blodårer på halsen. En samlet oversikt over de tjenester LHL-sykehuset Gardermoen utfører for det offentlige finnes her: https://helsenorge.
no/velg-behandlingssted/ventetider-for-behandlingsst-ed?orgnr=920248829
SPØRSMÅL NR. 1376
Innlevert 2. april 2019 av stortingsrepresentant Abid Q. Raja Besvart 10. april 2019 av utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide
Spørsmål:
Vil utenriksministeren ta initiativ overfor Brunei, og in-ternasjonale fora, for å stanse og avskaffe strafforfølgelse av homofile?
Begrunnelse:
Brunei har vedtatt nye lover som åpner for steining og pisking av homofile. De nye lovene skal etter planen tre i kraft denne uken, men ble vedtatt allerede i desember av landets minister for religiøse anliggender. Lovendrin-gene, som innfører pisking og henrettelse ved steining som straffemetoder for voldtekt og sodomi, men også for frivillig sex mellom to av samme kjønn, er godkjent av sul-tanen.
Lovene vekker sterke reaksjoner verden over, og my-ndigheter, menneskerettighetsorganisasjoner og privat-personer har kritisert loven for å være i strid med menne-skerettighetene.
Mens stadig flere land vedtar lover som åpner for ho-mofile ekteskap eller partnerskap, strammer andre land til med lovgivning rettet mot homofile og lesbiske. Straff-ene skjerpes og retorikken blir skarpere. Undertegnede mener det derfor er viktig at Norge tar initiativ for å stanse og avskaffe strafforfølgelse av homofile i Brunei og andre steder der dette forekommer.
Svar:
Jeg deler representantens bekymring for at Brunei nå har innført nye og strengere sharia-lover. Dette er et alvorlig tilbakeslag for menneskerettighetene i Brunei.
Brunei innførte første del av sharia-lovene i 2014, og nå innføres siste del. Lovendringene inkluderer strenge og inhumane straffemetoder som amputasjon for ranskrimi-nalitet, og pisking og henrettelse ved steining for voldtekt
og sodomi, men også for frivillig sex mellom to av samme kjønn.
Vi følger situasjonen i Brunei nøye. Det er positivt å se at det har vært stort internasjonalt engasjement om lovendringene i Brunei, inkludert fra FNs mennesker-ettighetskommissær, politikere og sivilt samfunn. Jeg håper at dette engasjementet fortsetter.
Utenriksdepartementet og ambassaden i Kuala Lum-pur var i Brunei denne uken. Delegasjonen, som var le-det på høyt embetsnivå, tok opp norske bekymringer over de nylig innførte sharia-lovene direkte med Bruneis fungerende utenriksminister. Delegasjonen oppfordret myndighetene til å stanse prosessen, alternativt å oppret-tholde moratorium på dødsstraff og ratifisere FNs tor-turkonvensjon. Videre viste delegasjonen til norsk prin-sipiell motstand mot dødsstraff samt norsk global innsats for å avkriminalisere homofili.
Norges ambassade (sideakkreditert fra Kuala Lum-pur) har også tatt opp vår bekymring med myndighetene på lavere nivå i forbindelse med et arbeidsbesøk til landet i forkant av delegasjonens besøk.
Videre vil Norge delta på høringen av Brunei i FNs menneskerettighetsråd 10. mai og vi vil benytte anlednin-gen til å gi anbefalinger om nasjonal gjennomføring av menneskerettighetene.
Beskyttelse av LHBTI-personer og deres rettigheter et høyt prioritert område i vårt internasjonale arbeid for menneskerettigheter. Gjennom samarbeid med sivilt samfunn og FNs høykommissær for menneskerettigheter, støtter Norge innsats rettet mot avkriminalisering av ho-mofili og for å bekjempe diskriminering av LHBTI-per-soner i lovgivning og praksis. Vi gir også støtte til internas-jonale ordninger som kan bidra med krisehjelp til utsatte menneskerettighetsforsvarere, inkludert en ordning som er rettet spesifikt mot de som arbeider for LHBTI-person-ers rettigheter.
SPØRSMÅL NR. 1377
Innlevert 2. april 2019 av stortingsrepresentant Silje Hjemdal Besvart 8. april 2019 av samferdselsminister Jon Georg Dale
Spørsmål:
Vil statsråden se nærmere på fleksibilitet i yrkestransport-loven § 37a (aldersbestemmelsen)?
Begrunnelse:
I Norge er det stor etterspørsel etter bussjåfører. I deler av landet er det rett og slett stor mangel på sjåfører, dette er også tilfelle på Vestlandet. Snittalderen på bussjåfører er høy, og for enkelte er det svært utfordrende å oppretthol-de dagens rutedrift med dagens øvre krav for kjøresedoppretthol-del.
Jeg har mottatt en rekke henvendelser om dette. Senest sist uke av en yrkessjåfør som lurte på hvorfor hans far på 75 som også har vært yrkessjåfør hele livet, nå ikke lenger kunne kjøre buss. Det fremstår som litt underlig at friske, oppegående og erfarne sjåfører som er en etterspurt res-surs, ikke skal kunne fortsette som bussjåfører grunnet al-der. Jeg har stor forståelse for at man mener at regelverket burde vært mer fleksibelt.
Svar:
Formålet med ei aldersgrense for å kunne få køyresetel er m.a å redusere risikoen for ulukker i løyvepliktig
per-sontransport med førarar som på grunn av svekka helse representerer ein risiko som ikkje er akseptabel i offentleg transport med buss (og drosje). Det går fram av yrkestrans-portlova § 37 a) at etter fylte 60 år vert køyresetel utferda for 5 år, men ikkje lenger enn til innehavaren fyller 75 år.
Etter fylte 70 år må gyldig lækjarattest, ikkje eldre enn eitt år, kunne visast fram for at køyresetelen skal vere gyldig.
Aldersgrensa for køyresetel vart heva frå 70 til 75 år i 2009, jf. Ot.prp. nr. 60 (2008-2009).
Hevinga av den generelle aldersgrensa for køyresetel vart grunngjeve med ei generell vurdering av helsetil-standen i aldersgruppa opp til 75 år. Vurderinga vart gjort i samråd med helsestyresmaktene. Før det vart alders-grensa for køyresetel sist vurdert i 1979.
Det er heilt avgjerande at arbeidstakarar som har ansvaret for å transportere personar er fysisk og psykisk skikka til å ivareta dette ansvaret på ein god og trygg måte.
Samstundes har Vegdirektoratet og Helsedirektoratet nyleg vurdert og tilrådd ei heving av aldersgrensa for ob-ligatorisk helseattest for førarkort i lette køyretøyklasser frå 75 til 80 år.
Eg har difor bede Vegdirektoratet vurdere om den ge-nerelle aldersgrensa for køyresetel bør aukast. Neste steg blir at Vegdirektoratet og helsestyresmaktene saman ut-greier problemstillingane i saka nærare.
SPØRSMÅL NR. 1378
Innlevert 2. april 2019 av stortingsrepresentant Martin Henriksen Besvart 5. april 2019 av kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande
Spørsmål:
Har statsråden vurdert de distriktspolitiske virkningene av regjeringens politikk, og vil hun vurdere å endre denne omlegginga slik at frivilligsentralene får mer forutsigbare vilkår i årene framover?
Begrunnelse:
I statsbudsjettet for 2017 ble tilskuddet til frivilligsentral-er innlemmet i inntektssystemet til kommunene, med en
overgangsordning på fire år fram til 2020. Det betyr at fra 2021 får alle kommuner med under 12 000 innbyggere tilskudd ut fra innbyggertall. For mange kommuner betyr dette at tilskuddet blir kraftig redusert fra 2021. Ett eksem-pel er Kvæfjord kommune, som får sitt tilskudd redusert med rundt ¾, fra 414 000 kr i 2019 til 103 000 kr i 2021.
Mindre kommuner frykter nå nedlegging av frivil-ligsentraler over hele landet, og at dette tiltaket, som er viktig i hele kommune-Norge, i størst grad vil videreføres i de rikeste kommunene. Dersom tilskuddet til
frivilligsen-tralene hadde blitt bevart i Kulturdepartementets buds-jett som en selvstendig ordning ville det gitt større sikker-het for videre utvikling og drift av slike sentraler landet over. Omlegginga skaper nå uforutsigbarhet for både ansatte og brukere av frivilligsentralene.
Svar:
Beslutningen om å overføre ansvaret for frivilligsentralene fra stat til kommune ble tatt av et flertall på Stortinget i 2015.
Formålet med beslutningen er å gi kommunene et større og mer helhetlig ansvar og et sterkere forhold til frivilligheten lokalt.
I årene med statlig ansvar for tildeling av tilskudd til frivilligsentralene, ble det lagt til rette for kommunalt engasjement både ved etablering og drift av sentralene.
Ved søknad om tilskudd til etablering, ble det krevd
kom-munal uttalelse om etableringsplanene, og til drift ble det krevd lokal medfinansiering. Som regel har det vært kommunene selv som har stilt opp med lokal medfinan-siering. Videreutviklingen av frivilligsentralene bør være i tråd med lokale behov.
Den gjeldende overgangsordningen med tildeling av særskilt fordelte rammetilskuddsmidler til kommun-er med frivilligsentral fra 2017 til 2020 gir en mulighet for kommuner og frivilligsentraler til å inngå avtaler om fremtidig drift og på den måten skape forutsigbarhet. Jeg legger til grunn at kommunene fortsatt vil være opptatte av å ha gode sentraler med høyt aktivitetsnivå.
Regjeringen har fulgt opp vedtaket fra 2015 ved å sørge for en styrking av bevilgningen til kommuner med frivilligsentraler. I 2019 ble rekordhøye 187 mill. kroner gitt i særskilt fordelte rammetilskuddsmidler til kom-muner med frivilligsentral.
SPØRSMÅL NR. 1379
Innlevert 2. april 2019 av stortingsrepresentant Mona Fagerås Besvart 8. april 2019 av finansminister Siv Jensen
Spørsmål:
Sherpastier er blitt et populært folkehelsetiltak og et mil-jøtiltak flere steder i Norge. Prosjektene kan også katego-riseres som sikkerhetstiltak for å gjøre ferden opp mot norske fjell tryggere og ulykker kan dermed forhindres.
I begrunnelsen viser jeg til to ganske så like prosjekter i Nordland som har fått to helt forskjellige krav om moms.
Mener ministeren at dette er et rettferdig utfall og hva vil ministeren gjøre for at Stå På-prosjektet på Rødøy kan slippe en SÅ stor ekstrautgift på sitt frivillige arbeid?
Begrunnelse:
Torsdag forrige uke kunne Miljødirektoratet melde at foreningen "Rødøy Stå På" hadde fått 750.000 kr i statlig tilskudd fra Nasjonale Turiststier-programmer. Jubel-en sto naturlig nok i taket hos Stå-på-gjJubel-engJubel-en i dJubel-en lille Nordlandskommunen som virkelig har stått på for dette prosjektet som både er et folkehelsetiltak, men også et miljøtiltak..
Men det som imidlertid gjorde at jubelen la seg rime-lig fort er det faktum at disse 750.000 kronene er nøyaktig den samme sum som foreningen må betale tilbake til til-bake til staten i form av moms til statskassen. I to år har
foreningen bedt skattedirektoratet og finansdepartemen-tet om momsfritak. Det finnes muligheter i Merverdiav-giftsloven til å gi "enkeltvedtak om helt eller delvis fritak for mva. dersom forholdene ligger særlig til rette for det."
Men Skatt Nord har etter mange runder med skattedirek-toratet endelig bestemt at foreningen må betale moms.
En av Rødøys nabokommuner, Vefsn, har man for kort tid tilbake ferdigstilt Sherpastien "Øyfjellet" har prosjektet blitt kjørt av kommunen og dermed har denne stien fått momsen tilbake.
Frivillighet Norge peker i et intervju med Avisa Nord-land 30.03.19 på det faktum at dette er en type frivillighet som ikke det er tatt hensyn til i regelverket.
Svar:
Spørsmålet er stilet til klima- og miljøministeren, men da stortingsrepresentant Fagerås ønsker svar på spørsmål knyttet til merverdiavgiften – som er innenfor mitt ans-varsområde – besvarer jeg spørsmålet.
Merverdiavgift er en generell avgift på innenlands for-bruk av varer og tjenester og gir et svært viktig bidrag til å finansiere velferdsstaten. Av statens samlede skatte- og av-giftsinntekter, står merverdiavgiften for drøyt 20 prosent.
Dersom det er ønskelig å støtte en bestemt aktivitet eller gruppe i samfunnet er tiltak over statsbudsjettets utgifts-side ofte mindre kostbare og mer treffsikre enn fritak fra å betale merverdiavgift.
Regjeringen ønsker nettopp å legge til rette for at vi har gode turiststier. Miljødirektoratet forvalter til-skuddsordningen Nasjonale turiststier som ble opprettet i 2017. I 2019 har direktoratet gitt tilskudd på til sammen 11,5 millioner kroner, til totalt 16 ulike turiststier. Dette er en ordning som også Rødøy Stå På har nytt godt av, både i år og tidligere.
Foreningen Rødøy Stå På må, på samme måte som alle andre, betale merverdiavgift ved kjøp av varer og tje-nester. På samme måte som alle andre som ikke driver merverdiavgiftspliktig virksomhet, får de ikke tilbakeført merverdiavgiften. Vedtaket fra Skatt Nord er i tråd med gjeldende regelverk og forvaltningspraksis på området.
Dersom en kommune, som Vefsn kommune, velg-er å kjøpe inn varvelg-er og tjenestvelg-er for å bygge turiststi, kan de få kompensert merverdiavgiften gjennom ordningen med merverdiavgiftskompensasjon for kommuner, fylke-skommuner mv. Kompensasjsonsordningen er finansiert av kommunene selv, ved at det er trukket tilsvarende i statlige overføringer til kommunene. Kommunene slip-per derfor heller ikke unna belastningen for merverdiav-gift.
Hensikten med merverdiavgiftskompensasjonsord-ningen er å motvirke konkurransevridninger som følge av merverdiavgiftssystemet. Merverdiavgiftskompensas-jonen er konkurransenøytraliserende ved at kommuner ikke har incentiver til å utføre sine tjenester med egne ansatte, uten merverdiavgift, i stedet for å kjøpe tjenester fra andre, med merverdiavgift.
SPØRSMÅL NR. 1380
Innlevert 2. april 2019 av stortingsrepresentant Mona Fagerås