Spørsmål:
Er justisministeren enig med undertegnede og Høyres Justispolitiske talsperson Peter Frölich i at «stalking»-par-agrafene i straffeloven bør justeres, slik Statsadvokat Kaia Strandjord tar til ordet for, slik at bestemmelsene også verner og beskytter personer utsatt for skjult overvåking og skjult kikking?
Begrunnelse:
Høyesterett slår i HR-2019-563-A fast at dagens straffelov, jf. straffeloven § 266 om hensynsløs atferd, og § 266 a om alvorlig personforfølgelse, kun kan forby sniktitting eller
«stalking» dersom gjerningsmannen bevisst vil at fornær-mede skal oppfatte det slik at hun eller han blir overvåket.
Det Høyesterett dermed sier er at planlagt kikking som ikke oppdages ikke er straffbart.
Statsadvokat Kaia Strandjord tar til ordet for at loven bør endres på dette punktet. Hun anbefaler et straffebud som rammer skjult overvåking. Høyres Justispolitiske tal-sperson uttalte 27.03.19 følgende til Dagbladet:
«Mitt budskap er klart. Denne loven må endres. Vi for-venter det og vi står klare til å vedta dette i Justiskomiteen og i Stortinget».
Undertegnede har også uttalt støtte til behovet for en-dringer.
Svar:
Jeg viser innledningsvis til mitt svar på skriftlig spørsmål nr. 1350 om samme tema fra stortingsrepresentant Silje Hjemdal.
Personforfølgelse («stalking») er alvorlig og har store konsekvenser for ofrene. Det er viktig at straffelovens re-gler på dette området gjør det mulig å forebygge, etterfor-ske og straffeforfølge slike handlinger på en effektiv måte.
Jeg har merket meg avgjørelsen i HR-2019-563-A, hvor en person som beveget seg rundt i et boligområde og kik-ket inn gjennom vinduer i boliger bebodd av unge kvin-ner, ble frifunnet for overtredelse av straffeloven § 266 (hensynsløs atferd) og § 266 a (alvorlig personforfølgelse).
Tiltalte hadde i tre av tilfellene også fotografert og filmet kvinnene. Høyesterett uttalte i dommen at det var et vilkår for domfellelse etter bestemmelsene at det ligger innenfor gjerningspersonens forsett at fornærmede skal
oppfatte krenkelsen. Det kreves også at fornærmede fak-tisk blir kjent med den krenkende handlingen.
Jeg har stor forståelse for at mange mener at denne type kikking og snikfotografering er klanderverdig og bør være straffbart, og jeg vil derfor foreta en vurdering av om det er behov for å endre straffeloven i lys av Høyesteretts dom. Jeg er kjent med at statsadvokat Kaia Strandjord, som førte saken for Høyesterett, har uttalt til pressen at hun vil utforme et forslag til lovendring og formidle det til Riksadvokaten. Som statsråd er jeg selvsagt åpen for å vurdere eventuelle innspill fra påtalemyndigheten.
Justis- og beredskapsdepartementet sendte i juni 2018 ut et høringsnotat om endringer i straffeloven som er knyttet til befatning med bilder som er særlig egnet til å krenke privatlivets fred. Jeg gjør oppmerksom på at dette lovgivningsarbeidet kan få betydning for straffbarheten av enkelte av de handlinger som er omtalt i dommen.
SPØRSMÅL NR. 1369
Innlevert 29. mars 2019 av stortingsrepresentant Geir Pollestad Besvart 8. april 2019 av justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr
Spørsmål:
Vil statsråden halde fram arbeidet med å få sendt Mulla Krekar ut av landet?
Begrunnelse:
Før FrP kom inn i regjeringskontora vart det lova at Mulla Krekar skulle på fyrste fly ut av landet. Fem justisministrer frå Framstegspartiet seinare er Krekar framleis i landet.
Svar:
Det er fortsatt en viktig oppgave for regjeringen å gjen-nomføre utvisningen av Najmuddin Faraj Ahmad (Mul-la Krekar), og vi vil fortsette arbeidet med dette. Mul(Mul-la Krekar er utvist fra Norge av hensyn til rikets sikkerhet.
Utvisningsvedtaket kan imidlertid ikke iverksettes fordi det ville være i strid med EMK å sende Mulla Krekar til-bake til hjemlandet slik situasjonen er nå.
Det er viktig for regjeringen at personer som er utvist av hensyn til grunnleggende nasjonale sikkerhetshensyn sendes ut av landet så snart dette er mulig. Så langt har retur av Mulla Krekar til hjemlandet på bakgrunn av ut-visningsvedtaket ikke vært mulig å gjennomføre
innen-for rammene av Norges menneskerettighetsinnen-forpliktelser, men returspørsmålet er til løpende vurdering.
Som det tidligere er blitt orientert om, er Mulla Krekar tiltalt for terrorplanlegging i Italia, og jeg er kjent med at hovedforhandlingen pågår i retten i Bolzano.
SPØRSMÅL NR. 1370
Innlevert 29. mars 2019 av stortingsrepresentant Geir Inge Lien Besvart 8. april 2019 av justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr
Spørsmål:
Det er et påtrengende behov for å stille formålstjenlige lokaler til rådighet for domstolene i Molde.
Kan statsråden akseptere at Stortinget og regjeringens klare føringer tilsidesettes av Domstoladministrasjonen i påvente av Domstolkommisjonens utredning, og hva vil han gjøre for å hindre denne utsettelsen av arbeidet?
Begrunnelse:
Planene for nye domstollokaler i Molde startet for over 25 år siden. Statsbygg sitt forprosjekt var ferdig i 2012, og over 10 mill. kroner er brukt til planlegging. Det er veldig uheldig at disse planene er fullstendig skrinlagt på grunn av manglende budsjettmidler. Når det ikke har kommet gjennomslag for helt nye lokaler, har jeg i det minste sett det som positivt at Domstoladministrasjon sammen med utleier har arbeidet med å få til rehabilitering av de nåværende lokalene for domstolene.
Jeg viser til følgende flertallsmerknad fra finan-skomiteen til revidert nasjonalbudsjett for 2017, som også er gjentatt senest i statsbudsjettet for 2019.
«Flertallet er kjent med Domstoladministrasjonens prior-itering av behovet for nye lokaler for Tingretten i Molde. Stats-bygg ferdigstilte forprosjektet for nytt Tinghus i Molde i 2012, men dette prosjektet er nå lagt til side. Flertallet er godt kjent med at dagens lokaler er utilfredsstillende og at dagens leiekon-trakt med Fylkeshusa AS løper ut 31. desember 2018. Flertallet understreker at Tingretten i Molde skal videreføres og mener
Domstoladministrasjonen må sørge for å stille formålstjenlige lokaler til rådighet snarest mulig.»
Jeg har blitt kjent med at Domstoladministrasjonen har sendt ut brev om at det videre arbeidet med oppgrad-erte lokaler for domstolene og ev. kontraktsinngåelse må utsettes til slutten av 2019 fordi en vil avvente Dom-stolkommisjonens arbeid.
Jeg minner om at behovet for formålstjenlige lokaler er påtrengende, og de tydelige føringene fra regjeringen og Stortinget gjør det klart at tingretten i Kolde skal vi-dereføres. Jeg kan ikke se noen gode grunner for at Dom-stolkommisjonens arbeid skal være noen hindring for å fortsette arbeidet med å oppgradere lokalene.
Svar:
Jeg har stor forståelse for stortingsrepresentantens utålm-odighet etter å få avklart situasjonen knyttet til dom-stolslokalene i Molde. Domstolkommisjonen kommer med sin delutredning om struktur allerede i oktober.
Det er Domstoladministrasjonen som har ansvar for den løpende eiendomsforvaltningen for domstolene, og dermed forbedring av lokalsituasjonen til den enkelte domstol.
Jeg har tillit til at Domstoladministrasjonen gjør gode vurderinger og forvalter sitt ansvar på en god måte. Med så kort tid igjen til Domstolkommisjonens delutredning har jeg forståelse for at Domstoladministrasjonen venter med å konkludere når det gjelder lokalene i Molde.
SPØRSMÅL NR. 1371
Innlevert 1. april 2019 av stortingsrepresentant Kari Henriksen Besvart 10. april 2019 av barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad
Spørsmål:
Er forbrukerministeren enig i at utviklingen med flere eu-ropeiske flykonkurser det siste året er bekymringsfull, og vil han etablere en egen reisegaranti/et eget reisegaranti-fond for flyreiser, slik at alle reisende er beskyttet mot fly-konkurser, uavhengig av hvor de har kjøpt flyreisen?
Begrunnelse:
Stortinget vedtok i juni 2018 følgende i kortform:
«Stortinget har enstemmig vedtatt en ny pakkereiselov som gjennomfører EUs pakkereisedirektiv (2015/2302/EU) i norsk rett. Loven, som i stor grad viderefører gjeldende rett, har som mål å øke beskyttelsen av forbrukerne, samtidig som
arrangørenes og formidlernes konkurranseevne ivaretas. Et forslag fra AP, SP, SV og KrF om å be regjeringen innføre i den nye loven en angrerett på pakkereiser, kjøpt utenom faste for-retningslokaler, ble vedtatt. Det samme gjaldt et forslag fra de samme partiene om å be regjeringen fremme forslag om å vi-dereføre i den nye loven en reisegaranti for transportdelen av en pakkereise.»
Siden dette vedtaket har vi sett en bekymringsfull ut-vikling der flere europeiske flyselskap har gått konkurs, noe som har gått hardt ut over de reisende som har måttet kjøpe nye flybilletter for å komme seg på tur eller hjem fra reise. Senest 28.3 kansellerte islandske WOW Air sine flyvninger. Virke og Forbrukerrådet tar i VG 28.3 til orde for at ordningen med reisegaranti bør utvides ikke kun til å gjelde reisearrangører men også til å gjelde flyreiser solgt av flyselskapene selv.
De foreslår at det bør opprettes et eget reisegaranti-fond for flyreiser.
Svar:
Konkurser medfører fare for at en forskuddsbetalt vare eller tjeneste ikke blir levert. Dette gjelder også for flyre-iser. Inntreffer konkurs før flyreisen starter, er billettpris-en tapt, med mindre billettbillettpris-en er kjøpt med kredittkort. I så fall får man innbetalt beløp tilbake. Inntrer konkursen mens den reisende er på tur, må returreisen i utgang-spunktet betales på nytt, og det kan være vanskelig å få tak i rimelig returbillett. Det er særlig lavprisflyselskaper med svært små marginer som er utsatt for å gå konkurs.
Utgangspunktet er at forbrukere bærer risikoen selv ved forskuddsbetaling av varer og tjenester. Slik er det også ved forskuddsbetaling av flybilletter. Ordningen med reisegaranti ved kjøp av pakkereiser som er nedfelt i pa-kkereiseloven, gjennomfører et EU-direktiv om pakkerei-ser og sammensatte reisearrangementer (2015/2302/EU).
Dette er en særordning ved kjøp av flere reisetjenester til samme ferie eller reise. Det er ikke noe tilsvarende euro-peisk regelverk som gjelder garanti ved kjøp av flyreiser eller annen transport som ikke inngår i en pakkereise.
Det er Samferdselsdepartementet som har ansvaret for norsk luftfart. Spørsmålet om reisegaranti ved salg av kun flybilletter ble vurdert i Samferdselsdepartementets høringsnotat om globalisering og økt konkurranse i sivil luftfart som ble sendt på høring 17. mars 2016. I notatet konkluderte Samferdselsdepartementet med å ikke anbe-fale særnorske tiltak på dette feltet.
I Samferdselsdepartementets høringsnotat vises det også til ordningen med adgangen som Danmark innførte etter at Sterling gikk konkurs i 2008. Ordningen gikk ut på at reisende kunne tegne en forsikring på kr 20 til beskyt-telse ved flyselskapets konkurs. Ordningen ble imidlertid benyttet av kun ca. 3 % av de reisende. Ordningen er nå erstattet av en avgift på kr 2 per flyreise som går fra dansk lufthavn. Slik opparbeides det et fond. Ved konkurs blir imidlertid en egenandel fratrukket eventuell erstatning til den reisende.
Virke og Forbrukerrådet har kontaktet meg med fors-lag om at en ordning tilsvarende den danske avgiftsord-ningen innføres i Norge. Jeg er enig med dem i at det kan være grunn til å utrede en slik ordning nærmere.
SPØRSMÅL NR. 1372
Innlevert 1. april 2019 av stortingsrepresentant Kristin Ørmen Johnsen Besvart 8. april 2019 av kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande
Spørsmål:
Kan en be om at Kulturdepartementet sier noe om tid-splan og i hvilken form Stortinget får saken til behandling?
Begrunnelse:
Spørsmål til Kulturministeren angående planlagt prosess for det videre arbeidet med Regionreformen på kulturom-rådet.
I forbindelse med komiteens behandling av St. 8 (2018-2019) "Kulturens kraft. Kulturpolitikk for framtida",
bes det om en nærmere redegjørelse og konkretisering for hvordan prosessen for hvilke oppgaver som skal overføres til fylkeskommunene vil være. Det bes om informasjon om hvordan medvirkning fra regionale og nasjonale folkevalgte skal være og hvordan Stortinget skal invol-veres i prosessen.
I Meldt. St. 6 (2018-2019) "Oppgaver til nye regioner", varslet regjeringen en ambisjon om at fylkeskommunene skal få et større ansvar for kulturoppgaver som ledd i re-gionreformen. I tilknytning til arbeidet med Meld. St. 8 (2018-2019) "Kulturens kraft. Kulturpolitikk for framtida",
har kulturdepartementet vurdert hvilke virkemidler som best sikrer nasjonale hensyn i kulturpolitikken, samtidig som det åpnes opp for lokale og regionale prioriteringer i tråd med regionreformens formål.
Det er i meldingen stadfestet at oppgaveoverføringer fra staten til fylkeskommunene skal være kulturpolitisk begrunnet og bidra til å nå nasjonale kulturpolitiske mål.
Det er videre slått fast at et viktig kriterium for å fastsette hvilke oppgaver som skal overføres til fylkeskommunene på kulturområdet, er den lokale og regionale forankrin-gen til institusjonen, organisasjonen, aktiviteten eller ar-rangementet.
Svar:
De nasjonale kulturpolitiske målene som presenteres i kulturmeldingen skal i større grad vise at kulturpolitikken er en nasjonal satsing der virkemidler og tiltak på både statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå inngår. For å oppnå god sammenheng i den nasjonale kulturpolitik-ken er det nødvendig å forbedre dialogen mellom forvalt-ningsnivåene. Som oppfølging av den vedtatte region-reformen vil vi gjennomføre drøftinger med hver enkelt fylkeskommune om hvilke oppgaver på kulturområdet som skal overføres fra 1.1.2021. Drøftingene vil ta utgang-spunkt i prinsippene som nå er til behandling i Stortinget i kulturmeldingens kapittel 13 Organisering og ansvars-deling.
I brev av 26. mars 2019 har jeg invitert fylkeskom-munene til et felles oppstartsmøte for de forestående drøftingene av oppgavedelingen på kulturområdet. Møtet
vil finne sted 21. mai på Gardermoen, altså kort tid etter at Stortinget har berammet avsluttende behandling av kul-turmeldingen. I dette møtet vil jeg tydeliggjøre et mandat for de forestående drøftingene av ansvars- og oppgavede-lingen og redegjøre for videre prosess og fremdrift. KMD, KS og Sametinget har mottatt kopi av brevet til fylke-skommunene, og er invitert til å delta i møtet.
Etter det innledende møtet vil Kulturdepartementet initiere drøftingsmøter med hver enkelt fylkeskommune ihht. ny regionstruktur. Det planlegges for 11 separate møter i perioden juni/ august. Videre vil Kulturdepar-tementet anmode fylkeskommunene om bistand til å arrangere bredt anlagte drøftingsmøter i sin region med involvering av relevante aktører (kommuner, institusjon-er, organisasjoner etc.). Disse møtene må gjennomføres innen utgangen av 2019.
Resultatet av drøftingene vil således kunne være gjenstand for politisk behandling i fylkeskommunene i forkant av statens ordinære budsjettprosess for 2021.
Regjeringens ambisjon er å legge frem for behandling i Stortinget et godt utredet konkret forslag som er omfor-ent med fylkeskommunene.
Det tas sikte på at Stortinget skal få et helhetlig forslag til behandling i Kommuneproposisjonen for 2021, og at endelig beslutning om konkrete oppgaveoverføringer og budsjettkonsekvenser legges frem for Stortingets behan-dling i budsjettproposisjonene for 2021.
Jeg mener at dette er en involverende og demokratisk modell som sikrer medvirkning fra både regionale og nas-jonale folkevalgte politikere.
SPØRSMÅL NR. 1373
Innlevert 2. april 2019 av stortingsrepresentant Åsunn Lyngedal Besvart 5. april 2019 av justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr
Spørsmål:
Hva gjør statsråden for å iverksette arbeidet med modern-isering av norsk våpenforvaltning?
Begrunnelse:
I Nordland politidistrikt ved politiet i Mosjøen har det vært et særlig engasjement blant de ansatte, for å få på plass en moderne og effektiv våpenforvaltning og et nytt våpenregister i Norge. Dette er et godt eksempel på offen-tlig innovasjon.
Arbeidet startet opp i 2014 etter at flere NOUer har påpekt dårlig kvalitet på norsk våpenforvaltning. Temaet går også jevnlig igjen i norske media, som regel etter at hendelser har skjedd.
Fylkestinget i Nordland gjorde i 2018 et vedtak på at de støtter saken med en stedsplassering av en fremtidig nasjonal digitalisert våpenforvaltning i Mosjøen.
Mosjøen og Vefsn kommune er nabo med Brønnøy-sund. Sammen med fagfolk i Brønnøysundregisteret har politiet arbeidet fram en skisse til et nytt digitalt våpen-register og en digitalisert våpenforvaltning.
Politidirektoratet satte i 2018 i gang et prosjekt for å utarbeide en konsekvensanalyse av en fremtidig organ-isering av nytt våpenregister og en digitalisert forvaltning-slinje. Mosjøen bidro i dette arbeidet og har satt et tydelig
"avtrykk" i rapporten.
Rapporten konkluderer med at det er betydelig innsparing i modernisering av det norske våpenregisteret og digitalisering av forvaltningslinjen.
Effektiviseringen vil kunne frigjøre forvaltningsre-ssurser, som vil kunne overføres til politiets primærop-pgaver: Forebyggende arbeid, etterforskning og bered-skap.
Svar:
Modernisering og forbedring av norsk våpenforvalt-ning foregår blant annet gjennom departementets og
Politidirektoratets (POD) oppfølging av Riksrevisjonens merknader i rapport 15. juni 2018 om politiets behan-dling av våpensaker.
POD har initiert og laget en konseptutredning om en fremtid modell for våpenforvaltningen hvor digitaliser-ing og sentraliserdigitaliser-ing av våpenforvaltndigitaliser-ingen er to av flere tiltak som vurderes. POD har meddelt at konseptutred-ningen er et godt utgangspunkt for det videre arbeidet, men at det er nødvendig å utrede ulike spørsmål rundt digitalisering og organisering nærmere. Det er for tidlig å konkludere med hvilke organisatoriske endringer PODs vurderinger eventuelt vil føre til.
Jeg viser for øvrig til svar fra justis- og innvandring-sministeren 27. februar 2019 på spørsmål nr. 1051 som berører samme emne som representanten tar opp.
SPØRSMÅL NR. 1374
Innlevert 1. april 2019 av stortingsrepresentant Åsunn Lyngedal