7.1. PÅSKESTOPP
Det var i år innført påskestopp i fisket etter torsk, hyse og sei. Stoppen varte fra lørdag 7. april kl 17.00 til mandag 16. april kll6.00. For trålere og fartøy som fisker med snurrevad gjaldt stoppen til tirsdag 17. april kllO.OO.
For den konvensjonelle flåten har det som kjent vært fiskestopp i forbindelse med påsken siden tidlig på åttitallet. Fra 1990 ble regelen også gjort gjeldende for trålerne. Begrunnelsen for påskestoppen var at vi i henhold til fiskeriavtalen mellom Russland og Norge var forpliktet til å iverksette tiltak for å bedre gyteforholdene.
Fiskeriavtalen mellom Russland og Norge legger fra og med 1995 ikke lenger føringer med henSYn til å iverksette tiltak for å bedre gyteforholdene, men begge parter er opptatt av å sikre en god rekrUttering til bestanden. I den situasjon man er i nå med en gytebestand godt under "føre-var" grensen på 500.000 tonn, ser Fiskeridirektøren gode biologiske grunner for å gjennomføre påskestopp også i 2002. Dette spesielt i en situasjon hvor helligdagsfredningen er opphevet.
Fiskeridirektøren foreslår at det innføres påskestopp i fisket etter torsk, hyse og sei fra lørdag 23.
mars kll7.00 til mandag l. april kll6.00. For trålere og fartøy som fisker med snurrevad gjelder stoppen til tirsdag 2. april kl 10.00. Nord for 70°20' gjelder forbudet bare innenfor 12 mil av grunnlinjene. Fiskeridirektøren foreslår videre at det under påskestoppen heller ikke er adgang til å fiske torsk, hyse og sei som bifangst i fisket etter andre arter.
8. UNGDOMSFISKEORDNINGEN
Ungdomsfiskeordningen ble lansert som en prøveordning i 1995. Denne gikk opprinnelig ut på at ungdom skulle gis adgang til å delta i et sommerfiske etter torsk og hyse. I en
reguleringsordning hvor det ikke var tillatt for fritidsfiskere å selge sine fangster av torsk, ble ordningen sett på som en mulighet til å bli kjent med næringen og til å ha fiske som sommeJjobb.
En annen vesentlig forskjell fra de ordinære fritidsfiskebestemmelsene er at ordningen gir ungdom adgang til å fiske rognkjeks, noe som ellers er forbudt for ikke manntallsførte fiskere.
Ordningen omfattet i utgangspunktet ungdom mellom 15 og 25 år, og var gjeldende i perioden fra 25. juni til 10. august 2000.
I tillegg til de fordelene ungdom gis ved en slik ordning, kan ordningen også ha en motiverende effekt i forhold til rekrutteringen til yrket.
I en situasjon hvor man kan ha helt eller delvis stopp i fisket som følge av reguleringsmodellen for ordinære fiskefartøy og det dermed kan være forbud om omsetning av fisk i
fritidsfiskeordningen kan en ungdomsfiskeordning være ønskelig. I en situasjon med samlekvote vil imidlertid fisket neppe være helt stoppet.
23
Det har tidligere vært reist kritikk mot ungdomsfiskeordningen at den er lett å omgå og at det i enkelte tilfeller dreier seg om et ordinært, men skjult næringsfiske.
Fiskeridirektøren ser at ungdomsfiskeordningen har en symbolsk betydning og at den i enkelte situasjoner kan ha en praktisk betydning. I utgangspunktet vil omsetning av fangst tatt i
fritidsfiske være forbudt dersom det ordinære fisket er stoppet, men med samlekvoteregulering i deler av kystflåten vil fisket i prinsippet aldri være helt stoppet. Fiskeridirektøren legger derfor til grunn at det ikke vil bli anledning til å omsette fangst i fritidsfiske gjennom salgslagene dersom fisket i gruppe li er stoppet.
Fiskeridirektøren vil be Reguleringsrådet vurdere om ungdomsfiskeordningen bør videreføres i 2002.
Gullestad ga ordet til departementet for en orientering om fastsettelse av deltakerforskrifter for fisket etter torsk med konvensjonelle redskap.
Henriksen opplyste at det den 19. november ble fastsatt deltakerforskrifter for både fartøy over og under 28 meter. For fartøy på eller over 28 meter største lengde var det ingen endringer i forhold til 200 l. Deltakerforskriften for fartøy under 28 meter innebærer også i det vesentlige en videreføring, bortsett fra at aktivitetskravet for fartøy i gruppe I nå var tatt vekk. Hun sa at dette var i samsvar med Norges Fiskarlags landsmøtevedtak. Hun viste videre til at det nå var foretatt endringer i saltvannsfiskeloven, som innebærer at det nå er hjemmel til å innføre ulike
kvotemodeller også for kystflåten. Slike kvotemodeller er ikke avhengig av et aktivitetskrav.
Hun sa også at bortfall av aktivitetskravet innebar en betydelig av forenkling da det var store administrative kostnader knyttet til dette vilkåret.
Hun orienterte også om at det var fastsatt deltakerforskrift for fisket etter sei med not nord for 62°N i 2002. Også denne forskriften var i hovedsak en videreføring av deltakervilkårene for 2001, med unntak av bortfall av aktivitetskravet.
Wold sa at han var klar over at Landsmøtet i Norges Fiskarlag hadde gått inn for bortfall av aktivitetskravet, men stilte spørsmål om hva som blir alternativet. Han sa at en må ha et aktivitetskrav i en eller annen form.
Gullestad sa at en nå var gått bort fra kravet om en viss prosent, men viste til at det var satt i gang en prosess med å få slettet fartøy fra merkeregisteret som ikke hadde levert fangst i løpet av de tre siste år.
Når det gjaldt bestandssituasjonen spurte Wold om hvorfor fiskerne i Lofoten nå opplever å se mer torsk enn det som var tilfellet i vinter.
Nedreaas sa at denne fisken kommer fra Barentshavet, og en forventer at 2002-sesongen blir vesentlig bedre enn 200 l-sesongen, da de aktuelle årsklassene er i bedre forfatning.
Wold viste deretter til at trålerne ikke var regulert med overregulering i 2000, men at kvoten likevel var overfisket med 1.600 tonn.
Gullestad sa at forklaringen kunne være at fangststatistikken også omfattet forskningsfangst.
24
Remøy pekte på at kvoten for fartøy under 28 meter i gruppe li i 2000 var overfisket med 3.000 tonn.
Gullestad sa at dette skyldtes at tallet i tillegg til et lite overfiske, også inkluderte bifangst.
Han viste deretter til saksdokumentene og refererte forslaget om fordeling av norsk kvote mellom trål og konvensjonelle redskap. Han ba deretter om synspunkt på dette forslaget.
Dahl sa at han ikke var uenig i realiteten, men han var kritisk til begrunnelsen. Han viste til at det var blitt hevdet at Norges Fiskarlag har for stor innflytelse i fordelingsspørsmålet, og sa at en slik fordeling som foreslått i saksfremlegget ikke måtte begrunnes i at dette var Fiskarlagets forslag.
Gullestad sa at en her skulle treffe en beslutning om tall, og at det var tallene som var referert i saksfremlegget. Han var for øvrig enig med Dahl i at dette ikke måtte være begrunnelsen.
Arntzen var uenig i fordelingsprosenten, og mente at Norges Fiskarlag hadde for stor makt når det gjaldt fordelingsspørsmålet.
Han var for øvrig glad for at aktivitetskravet for fartøy i gruppe I nå var bortfalt. Dette hadde vært Norges Kystfiskarlags oppfatning i flere år.
Gullestad kunne deretter konstatere at det var enighet i Reguleringsrådet om at fartøy som fisker med konvensjonelle redskap for 70,37% og trålerne 29,63% av gmppekvoten.
Når det gjelder fartøy på eller over 28 meter største lengde var det enighet i Reguleringsrådet om at gruppen reguleres med fartøykvoter innenfor en egen gruppekvote, og at eventuell bifangst av torsk i fiske etter andre fiskeslag, må dekkes innenfor fartøykvoten.
Det var videre enighet om at gruppekvoten for disse fartøyene fastsettes til 12,81%, dvs. 17.608 tonn.
Et enstemmig Reguleringsråd sluttet seg også til Fiskeridirektørens forslag til stige.
Gullestad viste så til forslaget om at fartøy som fisker med line må avsette 30% av kvoten til et fiske etter l. september. Han ba om synspunkt på dette.
Wold foreslo at periodiseringen ble tatt vekk. Han sa at de fleste fartøyene setter av et kvantum til høsten uansett, da dette gir bedre økonomi. I tillegg er mange fartøy industrieid.
Ola Olsen var enig med Wold. Han sa periodiseringen var en unødig inngripen i fartøyeiers disposisjoner.
Larsen mente det var nødvendig med periodisering for å unngå at kvotene ble oppfisket tidlig på året. Det var dessuten dårlig verdiskapning når store mengder fisk ble landet samtidig. Han ønsket derfor større periodisering enn det som var foreslått i saksdokumentet.
Gullestad sa at en her måtte skille mellom to ulike situasjoner; periodisering av individuelle fartøykvoter og periodisering av gruppekvoter.
25
Dahl var tilhenger av periodisering. Han hadde imidlertid forståelse for Norges Fiskarlags argumentasjon om at dette var en inngripen i fartøyeiers disposisjoner, men sa at det også var et inngrep overfor landsiden dersom en måtte gå arbeidsledig i store deler av året. Han sa at situasjon en i 200 l hadde vært svært uheldig i så henseende.
Remøy sa at dette ikke gjaldt for ferskfisktrålerne, da disse er 90% industrieid. I tillegg er de pålagt leveringsforpliktelse. Fartøyeierne styrer derfor best selv. Han sa at problemet er et annet for kystflåten, hvor det er stor overregulering.
Gullestad sa at det som skjedde med kystflåten i 2001 skyldtes overreguleringen, og at dette var et annet problem enn det Larsen snakket om.
Wold viste til at situasjonen ville bli en annen i 2002 dersom det ble innført garanterte
samlekvoter for fartøy under 15 meter. Disse fartøyene står for en vesentlig del av leveringene i kystflåten. Det er derfor ikke nødvendig med periodisering for kystflåten.
Gullestad konstaterte deretter at en ikke ble enig i dette spørsmålet og foretok avstemming.
5 representanter (Gullestad, Bær. Dahl, Larsen og Hoddevik) gikk inn for Fiskeridirektørens forslag.
5 representanter (Wold, G. Olsen, O. Olsen, Jakobsen og Remøy) gikk inn for Norges Fiskarlags forslag.
Representanten fra Norsk Sjømam1sforbund avholdt seg fra å stemme.
Gullestad refererte deretter forslaget i saksdokumentene om regulering av fartøy i gruppe IL Han viste til at det var foreslått en andel til gruppe Il på l 0% av gruppekvoten for konvensjonelle fartøy, noe som var i samsvar med landsmøtevedtaket til Norges Fiskarlag.
Wold sa at det var blitt reist innvendinger mot dette forslaget fra fartøyeiere i gruppe IL Det var pekt på at det kvantum som blir fisket av fritidsfiskere og deltakere i ungdomsfiskeordningen, også blir avregnet gruppe Il-kvoten.
Gullestad sa at dette var årsaken til at gruppekvoten for 2001 ble økt fra lO til l l%.
Wold viste da til at det ikke var foreslått en bifangstavsetning til gruppe I, og foreslo et
kompromiss som gikk ut på å avsettes 2000 tonn til bifangst/bufferkvote, samtidig som gruppe Il får l 0% av gruppekvoten for konvensjonelle fartøy.
Gullestad fant å kunne være med på et slikt kompromiss. Han frafalt dermed sitt forslag og konstaterte at det var enighet i Reguleringsrådet på dette punkt.
Videre gikk Reguleringsråd inn for at 5.000 tonn av gruppekvoten avsettes til et fiske etter l.
IDa!.
Det var også enighet om at gruppen som tidligere reguleres med maksimalkvoter.
Gullestad refererte deretter forslagene til stige og garanti for fartøy i gruppe Il. Han sa at stigen og kvotefaktorene var foreslått tilsvarende som inneværende år, men at maksimalkvotene måtte
26
settes lavere for 2002 på grunn av overfisket i 200 l. I saksframlegget var det således foreslått maksimalkvoter på 8 tonn til de minste fartøyene og 15,2 tonn til de største. På grunn av enighet om avsetning av 2.000 tonn til bifangst/bufferkvote kunne han imidlertid gå med på en økning av maksimalkvotene til l O tonn til de minste fartøyene og 19 tonn til de største.
Wold viste til at Norges Fiskarlag hadde foreslått en videreføring av årets maksimalkvoter.
Det ble deretter foretatt avstemming.
5 representanter (Gullestad. Bær, Dahl, Larsen og Hoddevik) gikk inn for Fiskeridirektørens forslag.
5 representanter (Wold, G. Olsen, O. Olsen, Jakobsen, Remøy og Paulsen) gikk inn for Norges Fiskarlags forslag.
Det var enighet i Reguleringsrådet om at fartøy under l O meter hjemmehørende i Nordland, Troms og Finnmark gis et garantert kvantum på 50% av maksimalkvotene.
Det var også enighet i Reguleringsrådet om å avsette en gruppekvote på l 04.103 tonn til gruppe
L
Når det gjaldt gruppeinndelingen viste Gullestad til at Landsmøtet i Norges Fiskarlag hadde gått inn for den såkalte "Finnmarksmodellen", som går ut på å dele kystflåten inn i 4 grupper med egne gruppekvoter og overregulering som er tilpasset fangstkapasiteten i den enkelte gruppe.
Han sa at det tidligere hadde vært de store fartøyene som hadde tjent på overreguleringen, siden de fisket mer enn de små. Dersom en nå skulle følge landsmøtevedtaket og samtidig f'ar stigende kvoter, ville en komme i den situasjon at overreguleringsgraden er stigende med fartøyets
lengde.
Det som ytterligere kompliserte bildet var intensjonen om å innføre samlekvoter parallelt med dette. Han sa at målet var å innføre samlekvote for alle, men at dette lot seg ikke gjennomføre for 2002, da sei- og hysefisket ikke var lukket. Han viste i denne forbindelse til at Norges Fiskarlag i sitt landsmøtevedtak hadde forutsatt adgangsbegrensninger i sei- og hysefisket, samt
strukturordninger for de største fartøyene. Fiskeridirektoratet hadde derfor i forslagene forsøkt å følge opp landsmøtevedtaket så langt som mulig for torsk, som en oppfattet som mest bearbeidet og gjennomtenkt av ressursfordelingsutvalget. En hadde imidlertid ikke valgt tilsvarende modell for sei, hyse og NVG-sild fordi forutsetningene ikke var tilstede.
Han sa videre at en del problemer kunne løses ved at det ble vedtatt sarnlekvoter for fartøy under I 5 meter, og en måtte derfor avgjøres om det var enighet på dette punkt.
Bær viste til positive tilbakemeldinger fra fiskere fra samiske områder som hadde deltatt i pilotprosjektet, og mente en burde prøve sarnlekvoter som foreslått. Han mente at samlekvoter ville gi rom for et friere og mer kostnadseffektivt fiske.
Arntzen sa at Norges Kystfiskarlag i utgangspunktet var skeptisk til samlekvoter, men ikke helt avvisende.
27
Gullestad viste så til at Norges Fiskarlag i utgangspunktet ønsket valgfrihet for det enkelte fartøy om de skal fiske på samlekvote eller ikke. Han sa at dette ikke lot seg gjøre, og at det her måtte bli et enten eller.
Wold sa at Norges Fiskarlag var villig til å diskutere samlekvoter. Han viste til at Landsmøtet hadde vedtatt "Finnmarksmodellen", men at en var klar over at dette ikke lot seg gjennomføre i dag. Han sa videre at 2002 måtte ses på som et prøveår, og at dette året således ikke måtte danne presedens for videre reguleringer.
Larsen mente det var en fordel med samlekvoter for fartøy under 15 meter, og støttet derfor Fiskeridirektørens forslag. Han sa at fartøy med samlekvoter kunne fiske på en annen måte, som ville være bedre for industrien.
Gerhard Olsen var positiv til samlekvoter for 2002, og sa at opplegget som var skissert i saksfremlegget var bedre enn han hadde trodd var mulig.
Gullestad foretok en oppsummering og konstaterte at det var enighet i Reguleringsrådet om at fartøy under 15 meter reguleres med samlekvote.
Han kunne også konstatere at det var enighet om å dele gruppen inn i følgende lengdegrupper med tilhørende andeler av gruppekvoten:
under JO m.s.l.: 13,25%
lO -14,99 m.s.l.: 38,25%
15 - 20,99 m.s.l.: 30,00%
21-27,99 m.s.l.: 18,50%
Det var videre enighet om at fartøyene plasseres i lengdegrupper ut fra fartøyets faktiske lengde, men tar sin kvote beregnet på grunnlag av sin hjemmels lengde.
Når det gjaldt overregulering la han frem et revidert forslag som innebar at overreguleringen var satt til40% for fartøy under JO meter, 40% for fartøy i gruppen fra lO- 14,99 meter og 15% for gruppen 15 - 20,99 meter. Videre var overreguleringen i det reviderte forslaget satt ned fra 20 til 25% for gruppen 21 - 27,99 meter, men at den ideelt sett burde vært O. For å løse problemet med for høy overregulering, foreslo han derfor at gruppekvoten skulle periodiseres ved å avsette 20%
til et fiske etter l. september.
Williams sa at en overregulering på 20% ville føre til et kapp fiske og dårlig kvalitet.
Larsen mente at en måtte ha periodisering for å unngå et kappfiske. Han hadde tenkt å foreslå at 60% av gruppekvoten kunne fiskes frem til l. mai, 20% fra l. mai til 31. august og 20% fra l.
september og ut året. Han kunne imidlertid støtte Fiskeridirektørens forslag.
Williams spurte om en var forberedt på en. stopp i gruppen for fartøy over 21 meter, og sa at en må ta konsekvensene av egne valg.
Gullestad var enig med Williams i at dette reguleringsopplegget ville medføre en tidlig stopp for denne gruppen. Han var likevel villig til å gå med på dette opplegget for å oppnå enighet i Reguleringsrådet.
28
Williams så for seg at stoppen i 2001 ville medføre frykt for at en ikke skulle få tatt kvoten i 2002, og at det derfor ville bli et kapp fiske fra l. januar. Dette kunne igjen føre til stopp midt i Lofotfisket, og han gjentok spørsmålet om næringen var forberedt på dette.
Gullestad sa at det forslaget hadde visse svakheter, men at en med dette opplegget i hvert fall hadde halvannen fot på bakken.
Han kunne deretter konstatere at det var enighet i Reguleringsrådet i spørsmålet om
maksimalkvotenes størrelse. ·
Det var videre enighet om at 20% gruppekvotene for fartøy over 15 meter avsettes til et fiske etter l. september.
Reguleringsrådet var også enig i at fartøy på eller over 15 meter i gruppe I og alle fartøy i gruppe U kan ha inntil l 0% bifangst av torsk i fisket etter andre arter, samt at ordningen med
ukeavregning videreføres.
Gullestad viste deretter til forslaget om å beholde gjeldende skjæringsdatoer for beregning av kvote ved utskiftning og forlengelse av fartøy, og konstaterte at det var enighet i rådet om dette.
Han refererte så forslaget om at ved utskiftning til mindre fartøy skal kvoten beregnes etter utskiftningsfartøyets lengde. Han sa at dette var et virkemiddel mot kvotemotivert oppbygging.
Wold viste til at Landsmøtet i Norges Fiskarlag var enig i dette forslaget, og spurte hva som ville skje dersom en skiftet ut til mindre fartøy og dermed går ned i en annen gruppe. Han pekte på at det var mange fartøy i gruppene 15-20 meter og lO- 15 meter, og at det kunne bli
problematisk dersom antallet ble forskjøvet.
Williams sa at en her måtte løsrive seg fra lengdekonseptet og heller se på kvoten. Det
reguleringstekniske var noe argument, i det dette ville la seg løse bl.a. ved hjelp av et register.
Gullestad sa at Wold hadde et poeng, men at dette problemet ville kunne løses.
Gerhard Olsen viste til at tilsvarende gjaldt for fartøy over 28 meter.
Gullestad kunne deretter konstatere at det var enighet i Reguleringsrådet på dette punkt.
Han viste så til saksdokumentene og spørsmål om reguleringer ved fiske etter hyse. Han refererte først forslaget til fordeling mellom trål og konvensjonelle redskap.
Et enstemmig Reguleringsråd gikk inn for Fiskeridirektørens forslag.
Gullestad refererte deretter forslaget om at fartøy på eller over 28 meter reguleres innenfor en egen gruppekvote, og at gruppen skal ha 18% av gruppekvoten for konvensjonelle fartøy.
Reguleringsrådet var enig i dette.
Reguleringsrådet var også enig i forslaget til fartøykvote for denne gruppen.
29
Når det gjelder forslaget om at fartøy som fisker med line eller i kombinasjon med line må avsette 30% av kvoten til et fiske etter l. september, viste han til den generelle diskusjonen tidligere i møtet og avstemmingen som ble foretatt da.
Han refererte deretter forslaget i saksdokumentene om regulering av fartøy under 28 meter, og viste til at det her ikke var foretatt noen inndeling i delgruppekvoter. Dette var uaktuelt så lenge hysefisket ikke var lukket. Forslaget innebar således en videreføring av gjeldende
reguleringsopplegg, dog med litt redusert overregulering.
Wold innså at en ikke kunne bruke "Finnrnarksmodellen" her, og sa at han kunne gå inn for Fiskeridirektørens forslag.
Gerhard Olsen foreslo at en kunne bruke tilsvarende stige som i "Finnrnarksmodellen", slik at det ble harmoni i forhold til de fartøy som reguleres med samlekvote.
Gullestad hadde ingen motforestillinger mot dette, og trakk sitt forslag.
Han konstaterte at det var enighet om at fartøy under 28 meter blir regulert som en gruppe med maksimalkvoter som inneværende år.
Det var videre enighet i Reguleringsrådet om å følgende stige:
Lengdegrupper: K votefaktor:
under l O m.s.l. 1,00 10,00- 14,99 m.s.l. 1,25 15,00-20,99 m.s.l. 2,00 21,00- 2 7,99 m.s.l. 2,25
Han pekte på at overreguleringen ikke hadde vært for lav inneværende år, selv om det nå var åpnet for et fritt fiske. Dette hadde sammenheng med stoppen i torskefisket. Han viste til at det i år hadde vært lange perioder med stopp, og foreslo en overregulering på 50%. Han sa imidlertid
Han pekte på at overreguleringen ikke hadde vært for lav inneværende år, selv om det nå var åpnet for et fritt fiske. Dette hadde sammenheng med stoppen i torskefisket. Han viste til at det i år hadde vært lange perioder med stopp, og foreslo en overregulering på 50%. Han sa imidlertid