Analysen

Etter transkripsjonen leste jeg gjennom alle intervjuene om igjen flere ganger. Kvale og Brinkmann (2009) beskriver at transkripsjonen skal videreføre det levende intervjuet ved at det som blir uttrykt blir utviklet og klargjort gjennom en dialog mellom tekst, forfatter og

intervjuperson. Ifølge Thagaard (2003) er analyse det forskeren gjør for å få en forståelse av datamaterialet, mens tolkning innebærer en refleksjon over dataenes meningsinnhold. Hun hevder videre at tolkning og analyse kan ses som to sider av samme sak, og at vi ikke kan beskrive og kategorisere uten samtidig å tillegge hendelsene mening.

Det finnes ulike innfallvinkler til metoder for å analysere intervju. Jeg har tatt utgangspunkt i Dalland (2007) som også er inspirert av Kvale (1997) og det han beskriver som

meningsfortetning. Her beskrives fem trinn hvor det første handler om å lese igjennom

38

intervjuet for å få en følelse av helhet. Deretter deles intervjuet opp etter innhold i naturlige enheter. Neste trinn er at det sentrale tema i enheten uttrykkes så klart som mulig, for å se innholdet i lys av problemstillingen. Det siste trinnet er å binde sammen de viktigste emnene i intervjuet for å gi et mest mulig fortettet uttrykk for meningsinnholdet.

Jeg laget en sammenfatning av intervjuene både for en bearbeiding og for å få en bedre

helhetsforståelse og gjenkjenne eventuelle mønstre. Intervjupersonene var spurt om de samme tema i intervjuguiden, og disse ble brukt som utgangspunkt for koding av intervjuene.

Gjennom hele prosessen med forberedelse til intervju, gjennomføringen og arbeidet med transkriberingen hadde jeg allerede oppdaget noen tema og refleksjoner som var interessante å se nærmere på. Ved gjennomgang av transkripsjonene noterte jeg sentrale begrep og stikkord i og brukte markørpenn på det som ble sagt under de ulike temaene i teksten. De fleste tema ble definert ut fra spørsmålene i intervjuguiden, med ett unntak: På bakgrunn av de utdypninger og refleksjoner som intervjupersonene gjorde kom det fram ett tema som jeg ikke i utgangspunktet i hadde spurt spesifikt om, og det var forholdet til Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT).

PPT er en viktig samarbeidspartner i den spesialpedagogiske prosessen, i og med at de er sakkyndige, og det må foreligge en sakkyndig vurdering fra dem for å få et enkeltvedtak på spesialundervisning i henhold til Opplæringslovens § 5.1 Da alle intervjupersonene trakk fram PPT som en viktig og betydningsfull aktør i forhold til det de var opptatt av i intervjuene, fant jeg det riktig å gruppere synspunkt og utsagn om PPT som et av de sentrale tema i analysen.

De fem tema som intervjuene sorteres under er:

 Synspunkt på skolen som lærende organisasjon

 Leder-rollen- i forhold til administrasjon og pedagogisk involvering

 Samarbeid med PPT

 Nasjonale prøver og kartlegging

 Årsaker til økning av spesialundervisning

Skolen som lærende organisasjon og lederollen er teoretisk begrunnet ut fra studiens fokus, mens samarbeid med PPT, nasjonale prøver og kartlegging og årsaker til økning i

spesialundervisning blir de områder som praksis utøves på og er de områder intervjupersonene blir spurt om.

Gjennom å tolke intervjupersonenes beskrivelser forsøkte jeg å finne ord og uttalelser som virket beskrivende for det de svarte på de ulike spørsmålene. Deretter satte jeg utdragene fra de ulike intervjupersonene ut fra hvilken rolle (rektor og skoleeier)de hadde etter hverandre

39

sortert under hvert tema. I denne prosessen oppdaget jeg at noen svar og synspunkt var sterkere markert hos noen enkeltpersoner eller at det var flere som sa det samme. For å illustrere dette har jeg bruk direkte sitater fra intervjupersonene, og ellers forsøkt å få fram nyanser og grad av styrke i argumentene i mine kommentarer og tolkningen av intervjuene.

Kategoriseringen hjelper også til å få fram interessante dimensjoner og krever en refleksjon over meningsinnholdet. Oppdelingen i tema skaper en bedre oversikt over intervjupersonenes svar og meninger og vil dermed kunne bli mer oversiktlig i den videre analysen. Undersøkelsen skiller også mellom de to kommunene for å kunne se om det er mulig å se sammenhenger og forskjeller på tvers av disse ut fra kjennetegn og egenskaper ved de to kommunene. I slutten av hvert tema har jeg laget en oppsummering og kommentert det som er mest sentralt for hvert tema.

Analyseprosessen var krevende og spennende; det var viktig å ikke miste vesentlig informasjon underveis, samtidig som at intervjupersonenes styrke og innhold i synspunktene skulle bli rett gjengitt og ivaretatt. Å fortolke innholdet i meningene som framkommer i intervjuene er noe mer enn å sortere og gruppere forskjellige utsagn. Meningsfortolkningen er preget av

forskerens tidligere kunnskap, erfaringer og forforståelse (Kvale og Brinkmann, 2009).

Gjennom å være tydelig på argumentasjon som ligger til grunn for fortolkningen, og bruke sitater fra intervjupersonene vil dette være med på å underbygge fortolkningen av innholdet.

Jeg har i presentasjonen av analysen lagt vekt på å bruke sitater fra intervjupersonene slik at meningsinnholdet skulle bli mest mulig empiri-nært og derved sikre validiteten.

4.3.1 Fokusgruppeintervju

Det er et tema som ikke kommer fram gjennom fokusgruppeintervjuene, da det ikke ble stilt noen spørsmål om dette. Det er refleksjon og synspunkt på skolen som lærende organisasjon som derfor ikke har blir tatt inn i tema-analysen fra fokusgruppe-intervjuene.

IRIS/UIS sine fokusgruppe-intervjuer er også behandlet på samme måte som de individuelle intervjuene. Ved en gjennomgang av de transkriberte tekstene hos rektorgruppen og

skoleeiergruppen i de to kommunene, fant jeg fram til hva de hadde svart under de ulike tema som jeg hadde kommet fram til i mine individuelle intervju.

Fokusgruppeintervju gir mulighet til å analysere hvilke grunner og holdninger de ulike aktører har i forhold til bruk og økning av spesialundervisning. Fokusgrupper har etter hvert blitt vanligere å bruke innen produktutvikling og testing av begreper, erfaringer og holdninger (Bjørklund 2005). Ved bruk av fokusgrupper kan en treffe flere personer samtidig og styrken er

40

at det gir mulighet til å utforske hvordan mennesker konstruerer meninger og utvikler synspunkt sammen med andre. Fokusgruppeintervju vil til forskjell fra individuelle intervju gjennom gruppediskusjon få fram synspunkter og begrunnelse for disse som kan være vanskeligere å få fram i individuelle intervju.

4.3.2 Dokumentanalyse

Som en del av forberedelse til intervju og til analysen hadde jeg innhentet offentlige målsettinger samt kommunenes planer for skolen, gjennom kvalitetsmeldinger og skolepolitiske målsettinger. Grønmo (2004) hevder at kvalitativ innholdsanalyse bygger på en systematisk gjennomgang av dokumenter, hvor man ønsker å kategorisere og registrere innhold som er relevante for problemstillingen. Dette fungerte både som en forberedelse til intervjuene, og var relevant for å sette kommunen inn i rett kontekst med å finne ut status, satsingsområder, visjoner og mål for skolene i kommunen.