59
4 Metode
Jeg har valgt å bruke verktøy fra diskursanalyse for å kunne peke på interessante fenomener i språkbruk og formidling innenfor de forskjellige kildene mine, og identifisere diskursene som er dannet. I dette kapittelet vil jeg redegjøre for mine data til analyse og analyseprosessen.
Organisasjoner, store og små, er relativt ofte involvert i arbeid i katastrofeutsatte land, og her er Cuba ikke noe unntak. Røde Kors ble valgt delvis på bakgrunn av organisasjonens rolle i det cubanske orkanresponssystemet, men også fordi den er en kjent organisasjon med en viss anerkjennelse, både blant stater og flernasjonale fellesskap, og blant folk flest. Andre organisasjoner jeg har benyttet meg av til kildeinnhenting er FN og OXFAM America.
OXFAM America sin omfattende rapport er sitert av svært mange, og ble derfor funnet sammen med et par akademiske artikler i søkerunden beskrevet ovenfor. Det faktum at den var såpass mye brukt av andre, ble for meg et argument for å ha den med i mitt kildesett, fordi det for diskursanaytikere gjerne vil være svært interessant å se på hvilke aktører eller forfattere som har definisjonsmakt, og hvem som blir hørt og videreført.
I denne analysen fant jeg det også interessant å inkludere cubanske forfattere. Dette førte til at jeg har søkt meg frem til artikler på nettsidene til cubanske aviser, med de samme søkeordene jeg har referert til over. For å finne cubanske avisartikler brukte jeg nettsiden Newspaper index.27 Jeg brukte et varierende antall artikler fra avisene Ahora, El Habanero og Diario Granma. Artiklene jeg har plukket ut fra disse, er skrevet fra 2008 og utover. Grunnen til dette er todelt. For det første var det et viktig ledd i prosessen å sette en avgrensning for ikke å miste oversikten. Oppgavens omfang er naturligvis også en faktor i dette bildet. For det andre var 2008 et ekstremår for orkaner på Cuba (Gustav28 i august, Ike29 i september og Paloma30 i november). Derfor kunne jeg regne med å finne et tilfredsstillende antall artikler å velge mellom.
4.1.2 Forfattere
Cuba kommer dårlig ut på World Press Freedom Index.31 På denne rangeringen over 175 land kom Cuba i 2009 på 170. plass, to plasser bak Kina og rett foran Burma. Året etter var landet klatret opp til nummer 166 av 178 og slik forbi Kina, men Cuba har fortsatt lang veg å gå for å komme i nærheten av plasseringene til andre latinamerikanske land.32
27 http://www.newspaperindex.com/en/newspapers/cuba/ Hentet 13. januar 2010.
28 http://www.reliefweb.int/rw/dbc.nsf/doc108?OpenForm&rc=2&emid=TC-2008-000143-DOM Hentet 16.
februar 2011.
29 http://www.reliefweb.int/rw/dbc.nsf/doc108?OpenForm&rc=2&emid=TC-2008-000151-BHS Hentet 16.
februar 2011.
30 http://www.reliefweb.int/rw/dbc.nsf/doc108?OpenForm&rc=2&emid=TC-2008-000214-CYM Hentet 16.
februar 2011.
31 http://www.rsf.org/IMG/pdf/classement_en.pdf Hentet 11. januar 2010.
32 http://en.rsf.org/press-freedom-index-2010,1034.html Hentet 8. oktober 2011.
61 Ifølge López Vigil (2008) finnes det ingen autentisk debattkultur eller meningsutveksling på Cuba. Dette gjelder ifølge forfatteren for et vidt spekter av temaer, alt fra små og hverdagslige punkter, til større og mer problematiske temaer som økningen i antall flåteflyktninger fra øya.
Hun mener denne mangelen på debatt har blitt et normalisert aspekt i det cubanske samfunnet og i politikken. Omtaler av Cuba på verdensbasis, det være i media eller på skolebenken, er ofte i konflikt med det bildet de politiske makthaverne på Cuba ønsker å tegne av landet sitt, og López Vigil retter her en streng kommentar mot lærere i USA, som hun mener er svært flinke til å “forenkle historiske og menneskelige33 realiteter” (López Vigil 2008: 386). På denne måten vil det være svært vanskelig å komme fram til en nyansert framstilling som folk av forskjellige politiske oppfatninger vil kunne enes om at er reell eller i hvert fall har røtter i en mer “objektiv” virkelighet.
Diario Granma, cubanske kommunistpartiets avis, er Cubas største avis og ble stiftet i 1965. El Habanero er som navnet tilsier basert i Cubas hovedstad, La Habana, og ble stiftet i 1987. Ahora er basert i Holguín vest på øya, og ble dannet i 2000.
Røde Kors har en spesiell rolle i det cubanske orkanresponssystemet. De er en fast samarbeidspartner for det cubanske sivilforsvaret, og er involvert i alle ledd eller faser av systemet. Dette gjorde at jeg inkluderte noen tekster i datamaterialet fra Røde Kors-rapporter.
Humanitære organisasjoner er kjent for å vektlegge demokratiske prinsipper og metode, og det virket interessant om det der kunne ligge en konflikt i organisasjonens arbeid på Cuba.
OXFAM International Confederation definerer seg selv som et nettverk eller samlingspunkt for uavhengige NGO-er, men gir ut publikasjoner under navnet OXFAM.
Deres fokusområder er reduksjon av fattigdom og større grad av rettferdighet internasjonalt.
Washington-kontorets oppgaver, for å vise til et konkret eksempel, er å utøve press på internasjonale finansinstitusjoner (IFI-er) for å få dem til å bidra med ”mer og bedre bistand for å sette fattige land i stand til å nå de internasjonalt bestemte Tusenårsmålene.”34 Bakgrunnen for OXFAM Americas rapport (2004), som jeg har brukt i denne oppgaven, er en studie som ble utført på Cuba med intervjuer, både av representanter for administrasjon og orkanhåndteringssystemet sentralt og lokalt, og andre innbyggere. Målet med studien var, på bakgrunn av Cubas positive resultater angående katastrofehåndtering, å utlede noe som kan benyttes av andre land i lignende situasjoner og beliggenhet, og denne gangen Mellom-Amerika spesifikt.
33 Uttrykket brukt på engelsk er “human”.
34 http://www.oxfam.org/about/offices Hentet 7. mars 2011.
Jeg har også brukt andre kilder som jeg har funnet gjennom søk i Google/Google Scholar.
Disse tekstene er skrevet både av akademikere og av journalister, og ble utvalgt kun på grunn av relevans for mitt tema.