Analyse

I dette delkapittelet vil vi redegjøre for prosessen med bearbeiding og analyse av data, og gi begrunnelse for valg av analyse. Kvale (2001) påpeker at det er mange måter å bearbeide og analysere kvalitative data på. Det har blitt utviklet en rekke

analysemetoder for kvalitativ data, men til syvende og sist, er det forsker selv som må føle seg komfortabel med måten han/hun velger å analysere materialet han/hun har samlet inn på. Et viktig premiss er at dataene må bearbeides slik at de er lette å forstå for leser, og at leser lett kan følge forskerens arbeid. Dersom forsker har en analyse som ingen kan forså, vil hele forskningsarbeidet være forgjeves.

Analysen blir gjerne sett på som en prosess, bestående av forskjellige deler. Målet med denne prosessen er å redusere dataene og fremstille dem på en mer oversiktlig måte, slik at det blir lette å trekke konklusjoner. Befring (2002) deler analyseprosessen inn i fire deler. Første del innebærer å synliggjøre de dataene som er hentet inn, først og fremst ved hjelp av å transkriberer intervjuene. Neste fase handler om å klargjøre materialet.

Her handler det om å fjerne overflødig og unødvendig informasjon, og forsøke å få tak i hvilke deler av informasjonen som er relevant i forbindelse med problemstillingen. Den tredje fasen innebærer den faktiske analysen, der forsker forsøker å få tak i

informantenes meninger, tanker, følelser og hensikt. Dette kan for eksempel gjøres ved fortette utsagnene, kategorisere, tolke eller kode svarene som er blitt gitt. Den siste fasen innebærer tolkning av materialet, der forsker forsøker å fange opp typiske fellestrekk og spesielle egenskaper ved fenomenet (Befring, 2002).

3.5.1 Bearbeiding av data, transkribering og koding

Allerede under intervjuene formet vi oss tanker og ideer, som ble diskutert og notert i etterkant av hvert intervju. Kvale (Kvale, 2001) skriver at analyseprosessen starter allerede i intervjusituasjonen. Det ble således viktig for oss å komme i gang med transkribering av intervjuene så snart som mulig etter intervjuene. De forskjellige intervjuene og transkriberingen av disse ble flettet sammen, noe som resulterte i en relativt intensiv periode for oss. Det ble viktig for oss å få notert ned inntrykkene vi hadde dannet oss underveis, og allerede her merket vi oss mange av fellestrekkene ved informantenes uttalelser.

Etter vi hadde gjennomført samtlige intervjuer og transkribert disse, leste vi begge gjennom samtlige intervjuer for å få en oversikt over hva som hadde blitt sagt i hvert intervju, samt for å danne oss et bilde av den videre prosessen. Deretter utformet vi en tabell, en matrise, hvor vi forsøkte å lage koder eller kategorier for svarene som ble gitt.

Intervjuguiden ble utformet etter temaene i teorien, vi følte derfor at vi allerede ved utgangspunktet hadde relativt god oversikt over dataen som var blitt samlet inn, og det var således en grei oppgave å plassere svarene inn i kategoriene vi hadde laget i matrisen. Ved kopiering av dataene fra de transkriberte intervjuene til matrisen reduserte vi dataene en del. Vi fjernet de vi følte var irrelevant i forhold til

problemstillingen, og fikk således mye mer konsentrert data. Denne delen av analysen

kalles gjerne datareduksjon, og er et hjelpemiddel for å sortere, redusere og organisere data slik at man senere lettere kan trekke konklusjoner (Miles & Huberman, 1994).

Vi valgte å benytte oss av matriser over dataene for å få komprimert materialet ned på en nivå som var mer håndterbart for oss. Vi hadde relativt mange informanter, og det å kunne henge opp matrisene ved siden av hverandre, for så å gå gjennom en og en kategori gjorde jobben med å finne sammenhenger og forskjeller lettere for oss. En slik matrise er et ruteark, en tabell, hvor den horisontale rekken kan skille mellom de ulike informantene, og de vertikale kolonnene kan representere koder, stikkord eller

kategorier. Vi forsøkte å gjengi innholdet fra intervjuene ved at temaene fra intervjuguiden ble styrende for matrisen. Det ble viktig for oss å få betraktninger, tilleggsinformasjon, og svar på spontanspørsmål inn i sammenheng. Alle felt i matrisene er således ikke fylt ut hos samtlige informanter, da denne

tilleggsinformasjonen ikke fremkom i samtlige intervjuer.

Etter kodingsprosessen var neste skritt tolkning av dataene. I tolkningen la vi

hovedvekten på å se hvorvidt datamaterialet vi hadde samlet inn kunne knyttes opp mot det teoretiske rammeverket vi har lagt til grunn for oppgaven vår. At vi på forhånd hadde utarbeidet en intervjuguide som tok utgangspunkt i forskningsspørsmålene, og at vi hadde knyttet disse til vår underliggende teori, gjorde det lettere for oss å knytte empirien til teorien.

3.5.2 Konklusjoner av analysen

Vår måte å komme frem til konklusjoner på var å ta utgangspunkt i et og et tema, og forskningsspørsmålene som knyttet seg opp mot de forskjellige temaene, for deretter å bruke matrisen for å finne frem til sammenfallende mønstre og sprik mellom svarene informantene hadde gitt. Samtidig gikk vi mellom matrisen og de transkriberte intervjuene for å etterfylle svarene og hente frem sitater som kunne underbygge de foreløpige konklusjonene. Deretter sammenlignet vi de foreløpige konklusjonene våre med den underliggende teorien vi hadde for oppgaven. Slik vekslet vi hele veien mellom teorien, detaljer fra intervjuene og helheten i dataen som ble samlet inn. Denne vekslingen bidro til at vi lettere kunne se fellestrekkene og ulikhetene mellom svarene fra informantene. Videre bidro dette til at vi på en naturlig måte gikk fra å beskrive

dataene våre, til å forklare hva dataene betyr, og dermed at vi kom nærmere svarene på forskningsspørsmålene (Miles & Huberman, 1994).

Det var utfordrende for oss å ikke legge hovedvekten på teorien som dannet

utgangspunktet for forskningsspørsmålene våre, men vi jobbet hele tiden med fokus på informantenes beskrivelser og trakk konklusjoner ut fra dette. Imidlertid ser vi at vår teoretiske orientering innebar at vi la mer fokus på enkelte data, mens andre ble mer ignorert. Dette fordi forskningsspørsmålene ble utformet ut fra eksisterende teori som ble presentert i teorikapittelet i denne studien (Yin, 2009).