Alternativ tolkning av interesselæren

Odd-Terje Gangstø Elde fremmer i sin masteravhandling en alternativ måte å forstå Brækhus’

interesselære på.²³⁰ På bakgrunn av de hensynene Brækhus bygger sitt standpunkt på, argumenterer Elde for at det må skilles mellom to ulike scenarier når det skal vurderes om rettsvern i løsøre er etablert gjennom interesselæren. Brækhus sier at en forutsetning for at

227 Brækhus/Hærem: Op. cit. s. 517

228 Brækhus/Hærem: Op. cit. s. 516-517 og Lilleholt: Godtruerverv og kreditorvern, 3. utgave 1999, s. 196-197

229 Brækhus/Hærem: Op. cit. s. 516

230 Odd-Terje Gangstø Elde: Næringsdrivende kjøpers separatistrett til forskuddsbetalt løsøre ved selgerens konkurs, Skriftserie (Universitetet i Tromsø. Det juridiske fakultet) – (bind-/heftenr. 65)

59 interesselæren kan anvendes, er at selgeren «kan og vil levere» og at selgeren «fullt ut har opptjent sitt krav.»²³¹ Elde tolker «fullt ut har opptjent sitt krav» dithen at dersom det er avtalt at betaling skal finne sted før oppfyllelsestidspunktet, oppnår ikke kjøperen rettsvern før overlevering har funnet sted. Her har partene avtalt seg vekk fra utgangspunktet om ytelse mot ytelse, jfr punkt 4.3 ovenfor. Kjøper har dermed sagt seg enig i å yte selger en kreditt.

Skal kjøper ha sikkerhet for sin forskuddsbetaling, må han skaffe pant. Dersom kjøperen ikke har fått overlevert gjenstanden før selgers konkurs, kan han dermed ikke basere seg på

interesselæren for å etablere vern mot selgers kreditorer.

Dersom partene ikke har avtalt forskuddsbetaling, og avtalt oppfyllelsestidspunkt har

kommet, tolker Elde interesselæren slik at kjøper kan oppnå rettsvern for sitt erverv forutsatt at det utelukkende er forhold på kjøpers side som gjør at overlevering må utsettes.²³² Her vil hensynet til kjøper være det avgjørende. Dersom partene har avtalt at overlevering og betaling skal skje samtidig, men det viser seg senere at overlevering må utsettes på bakgrunn av forhold på kjøpers side, vil selgeren fortsatt ha krav på oppfyllelse til det avtalte tidspunkt, jfr.

kjl. § 49 første ledd og fkjl. § 38 første ledd. I disse tilfellene kan kjøper bli stilt i en

ubehagelig posisjon; kjøperen er pliktig til å betale, men må potensielt ta risikoen for at selger kan bli insolvent før overlevering har skjedd. For å gjøre det enklere for selger å få betaling til oppfyllelsestidspunktet og på bakgrunn av det svekkede kredittpreget som foreligger i disse tilfellene, mener Elde hensynet til riktig oppgjør og selger taler for at kjøper kan oppnå rettsvern i kjøpsgjenstanden overfor selgers kreditorer i disse tilfellene. På denne bakgrunn tolker Elde interesselæren dithen at kjøper oppnår rettsvern overfor selgerens kreditorer ved forskuddsbetaling i disse tilfellene dersom utsatt overlevering kun skyldes forhold på hans side.²³³ Elde kaller dette for «interesselæren i snever forstand».²³⁴ Dersom utsatt overlevering delvis skyldes forhold på selgers side, vil ikke kjøper ha etablert rettsvern, ettersom selgeren i disse tilfellene ikke «kan og vil levere».²³⁵

Jeg er enig med Elde i at hensynet til selger slår annerledes ut dersom det ikke er avtalt forskuddsbetaling, kontra dersom dette er gjort. Elde vil imidlertid la en avtale inter partes være avgjørende for forskuddsbetalende kjøpers rettsstilling overfor selgers kreditorer. En slik

231 Brækhus/Hærem: Norsk tingsrett, 1964, s. 509

232 Odd-Terje Gangstø Elde: Næringsdrivende kjøpers separatistrett til forskuddsbetalt løsøre ved selgerens konkurs, s. 15, Skriftserie (Universitetet i Tromsø. Det juridiske fakultet) – (bind-/heftenr. 65)

233 Elde: Op. cit. s. 15-16

234 Elde: Op. cit. s. 15

235 Elde: Op. cit. s. 15

60 tanke er fremmed og uheldig ved drøftelse av rettsvern, jfr. punkt 4.3.3 og 5.2.1 nedenfor.

Avtalepartenes oppgjørsform er sannsynligvis ikke utformet med tanke på å regulere kjøpers forhold til kreditorene. Det fremstår som vilkårlig å la kjøpers rettsvern være avhengig av avtalt oppgjørsform. Hvilke avtaler partene har inngått for å regulere balansen i

avtaleforholdet, burde ikke få betydning for forholdet til utenforstående kreditorer.

Eldes tolkning av interesselæren skiller seg videre noe fra det som er den alminnelige tolkningen av denne læren i teorien ellers, noe Elde selv påpeker.²³⁶ Interesselæren har tradisjonelt vært tolket slik at forskuddsbetalende kjøper er beskyttet når gjenstanden står hos selger i kjøpers interesse, uavhengig av om det er avtalt at kjøper skal forskuddsbetale eller ikke.²³⁷ Særlig trekkes det frem i teorien at forskuddsbetalingen ikke har et kredittformål dersom gjenstanden står hos selger i kjøpers interesse.²³⁸ Selv om partene avtaler

forskuddsbetaling, vil ikke dette endre det faktum at forskuddsbetalingen ikke har et kredittformål dersom forskuddsbetaling utelukkende er i kjøpers interesse.

Når Eldes forståelse av interesselæren legges til grunn, umuliggjøres situasjoner hvor debitor omgår håndpantreglen. For å oppnå rettsvern for en panterett i løsøre som ikke kan

realregistreres, kreves fysisk overlevering, jfr. pantel. § 3-2 annet ledd. Anvendes interesselæren i tilfeller hvor forskuddsbetaling avtales, kan partene også avtale at den forskuddsbetalte gjenstanden skal stå hos selger. Dersom avtalepartene også blir enige om å pretendere at gjenstanden står hos selger i kjøpers interesse, kan selgeren oppnå kreditt

gjennom forskuddsbetalingen uten at salgsgjenstanden overleveres. Kjøper, eller kredittgiver i dette tilfellet, oppnår sikkerhet for sin kredittgivning uten overlevering gjennom å ha etablert rettsvern i salgsgjenstanden. I tilfeller hvor kjøper er med på å unndra midler fra selgerens kreditorer, f.eks. fordi kjøper er en nær venn av selgeren, er dermed faren til stede for at håndpantreglene omgås. Håndpantregelen i deknl. § 3-2 kan ikke omgås gjennom avtale om forskuddsbetaling dersom Eldes forståelse av interesselæren legges til grunn. På den annen side kan håndpantregelen fortsatt omgås ved at det ikke avtales forskuddsbetaling mellom partene. Ved betalingstidspunktet kan kjøper hevde at overtakelse av salgsgjenstanden ikke er mulig for ham, for deretter å betale kjøpesummen. På denne måten vil selger oppnå kreditt uten overlevering og kjøper får sikkerhet for kreditten i salgsgjenstanden.

236 Elde: Op. cit. s. 17

237 Lilleholt: Godtruerverv og kreditorvern, tredje utgave 1999, s. 194, Falkanger/Falkanger: Tingsrett, 7. utgave 2013, s. 728, Andenæs: Konkurs, tredje utgave 2009, s. 264

61 På denne bakgrunn er jeg ikke enig med Elde i at interesselæren ikke kan komme til

anvendelse i tilfeller hvor forskuddsbetaling er avtalt. I det følgende kommer jeg derfor til å forholde meg til den alminnelige forståelsen av interesselæren, nemlig at den kan komme til anvendelse også i tilfeller hvor partene har avtalt at betaling skal skje forut for overlevering av salgsgjenstanden. Eldes avhandling vil uansett tillegges liten relevans og vekt som rettskilde.

Videre er jeg uenig i Eldes forståelse av interesselæren, særlig på bakgrunn av den manglende drøftelsen av kredittmomentets betydning, og parallellen som trekkes mellom

obligasjonsrettslige regler og kreditorvern.