• No results found

ALTERNATIV T2 dagstrekningen Paulertjønn

In document LARVIK EIDANGER (sider 72-75)

VIRKNING OG KONFLIKTVURDERING

ALTERNATIV T2 dagstrekningen Paulertjønn

Vassbotn - Hobekk

Virkning og konfliktvurdering

Fra O-punktet i dagens jernbanespor ved Farriseidet har alle forslagene en dagstrekning på ca. 300 meter til tunnelpåhugg. Traseene følger dagens spor som ligger i nivå med den utfylte tømmeropplagsplassen.

Trase T1B utgjør en tilnærming til den rette linje mellom Larvik og Eid-anger med et diagonalt avvik utenom de verdifulle larvikittforekomstene i området. Forslaget går ij)eltunnel med unntak av to korte dagstrekninger.

Alternativet utgjør en tilnærmet direkte løsning med tilpasninger til en del øst-vest-drag i det kuperte terrenget som gir en del dagstrekninger.

Forslaget utgjør et nordlig alternativ om Kjose.

Traseen er også her foreslått i tunnel, men med kort avstand opp til dal-bunnen slik at tverrstoll eller åpning kan etableres for anlegg av tunnelen.

Anleggsrigg og store uttak av tunnelmasse må påregnes i anleggstida.

Med unntak av evt. massedeponier og en enkel åpning for driftstunnel vil landskapet kunne restaureres.

Tunne/påhugg anlegges på sørsida av Paulertjønn og strekningen er som helhet planlagt som en parallellføring med E18, med jernbanen lengst mot sør. Den totale bredden av et slikt parallellanlegg vil variere mellom 35 til 45 meter. Over bekkedraget mellom de to Paulertjønna med dagens Euro-pavei føres vei og jernbane i bru. Etter en dyp skjæring igjennom en kolle passeres dalen med dagens E18 på ny, denne gang på fylling med under-gang.

Pauler har et enhetlig bygningsmiljø fra 19S0-tallet, som med boliggruppe og småbruk dokumenterer forhold for Treschow-godsets skogsarbeidere i nyere tid. Her er også Kongeveien som viktig ferdselsminne og et kultur-minneinnhold som forteller om marginal bosetting. Alternativet berører i liten grad disse verdiene. De største inngrepene her vil være gjennom-føringen av ny E18. Jernbaneplanene vil ikke medføre nye konflikter i forhold til veiplanene.

Inngrepet vil gå gjennom et lite dalføre over Løkkebakkane, under Midt-veiåsen øst for Vassbotn. Anlegget krysser Vassbotnj)orden sør for gårds-bebyggelsen på en ca. 310 meter lang og ca. 15 meter høy bru. Skråningen på Vassbotnfjordens nordsidefølges rett nordfor dagens E18. Sør for øvre Hobekkfølger traseen dagens E18. P.g.a. anleggets bredde og det kollete, trange dalløpet vil enkelte sideskjæringer nå en anselig høyde.

Kulturminnene i Vassbotn er først og fremst knyttet til ferdselshistorie.

Elementene er den gamle skysstasjonen på Vassbotn og dennes beliggen-het i forhold til naturgitte forutsetninger som Hallevassdraget og dalføret nordover, samt flere generasjoner veier med et særlig fmt og urørt parti av Kongeveien fra 1790 mellom Vassbotn og nedre Hobekk som det viktigste.

KULTURMIljØ 0709-02 VASSBOTN

dagstrekning Solum - Skillingsmyr

Alternativ T4

dagstrekningen Vassvik

69

Inngrepet kan få direkte konsekvenser for mindre partier av den gamle Kongeveien i dalføret ved Løkkebakkane. Ved nedre Hobekk vil inngrepet få konsekvenser for ruiner etter hus. Dagens E 18 har imidlertid allerede gjort inngrep i disse kulturminnene. Viktigst her vil være overskjæringen av den vestlige «inngangen» til Kongeveien mellom nedre Hobekk og Vassbotn. Konflikten vil kunne avbøtes noe om tilgjengeligheten til veien opprettholdes. Ved øvre Hobekk vil traseen slik den ligger, i ulendt skogs-terreng sør for bebyggelsen, ikke føre til vesentlige konflikter med kulturminner.

Kryssingen av Vassbotnfjorden får konsekvenser for den visuelle sam-menhengen mellom innsjølandskapet, daldraget nordover, samt de gamle veiene og den gamle skysstasjonens beliggenhet til disse naturelementene.

Samlet sett er den konflikten som her oppstår med landskapets kulturhisto-riske innhold den viktigste. De største inngrepene i forhold til dette vil imidlertid være gjennomføringen av ny E18. Jernbaneplanene vil ikke medføre nye konflikter i forhold til veiplanene.

Områdene omkring Vassbotn forventes å ha et potensiale for bosettings-spor fra forhistorisk tid.

Sporet ligger i terrenghøyde i dalen sør for Solum-gårdene, sør for dagens E18 og derfor uten å gjøre inngrep iforhold til bebyggelsen på de tre tuna 4076/5, 4076/3, 4076/7,12 og 4076/8. Ved Skillingsmyr legges banen i en ca. 100 m lang kulvert der ny El 8 føres over.

Solum-grenda representerer de gamle gårdsbruka i et ellers marginalt og

«industrielt«, skogsbruksutnyttet område. Bebyggelse og gårdslandskap er variert og interessant. Grenda utgjør også et levende kulturlandskaps-innslag i et ellers karrig område. Alternativet går i et kupert skogsområde sør for E 18 og bebyggelsen. Siden inngrepet ligger på sørsida av veien og følger dagens El8 kan det ikke sees at planene inneholder noe nytt som vil komme i konflikt med kulturverninteressene. Det er imidlertid i kultur-vernets interesse at tilgjengeligheten til den gamle hovedveien mellom Skillingsmyr og Nøklegård opprettholdes.

Områdene omkring Solum forventes å ha et potensiale for bosettings spor fra forhistorisk tid.

T4 utgjør det nordligste alternativ om Kjase. Ved Vassvik krysses dalen av en ca. 200 meter lang dagstrekning mellom to tunneler på terrengnivå rett innenfor dagens jernbanefylling.

De viktigste verdiene i området knytter seg til forholdet mellom gårdstuna i dalen og deres landskapsmessige plassering i forhold til den lille vika som har gitt gården dens navn. Den eksisterende jernbanen følger vikas naturlige krumming. Inngrepet kan likevel ikke sees å endre landskapet kulturhistoriske innhold i vesentlig grad, og i forhold til nyere tids kultur-minnene er konflikten begrenset. Området har imidlertid potensiale for bosettingsspor fra forhistorisk tid, særlig steinalder. Noe som kan skape konflikt med automatisk fredete kulturminner.

Asene sør for Solum hvor E 18 går og hvor jernbanen er planlagt etter alternativ T2. Solum vektstasjon til høyre.

Alternativ T3 (utgått)

dagstrekning Farriseidet

dagstrekning Eikedalen - Grini

Alternativ T3 utgjør det sørligste trasealternativet. Fra Nøklegård til Eidanger er alternativet sammenfallende med alternativ T2 og det hen-vises til beskrivelsen ovenfor.

Alternativet er lagt langs den øst-vest gående vannene Tverrfjorden og Vestmovatn og utnytter dette landskapsdraget. Sekundært er imidlertid det småkuperte landskapet preget av tverrgående koller, forsenkninger og viker, slik at inngrepene i landskapet og antallet korte tunneler blir stort.

Fra O-punktet i dagens jernbanespor ved Farriseidet har forslaget en dagstrekning på ca.600 meter til tunnelpåhugg. Traseen følger dagens spor som ligger i terrenghøyde.

Ved det østlige tunnelpåhugget passeres bekk og vei i to trange søkk før den etter en 500 meter lang skjæring munner ut i et langsgående dalsøkk nord for Nordre Eikedalen. Sunda passeres på lav bru. Kort tunnel gjen-nom Aspelhøgda.

Hallevassdraget har spilt en viktig rolle i utviklingen av området. Inngrep i strandsonene kan lett komme i konflikt med enkeltminner som forteller om dette. Området er ikke nøye nok undersøkt til detaljkunnskap om slike.

Barrierer mellom de tilgrensende småbruka og plassene og vannet vil komme i konflikt med landskapets kulturhistoriske innhold. Stort potensi-ale for forhistoriske bosettingsspor ved nordre Eikedpotensi-alen.

Etter lav bru over vik sør for Langklov blir tunområdet på Fagernes direk-te berørt. Grinibukta krysses likeledes på bru før tunnelpåhugg. Driftsvei til Gardsvei må legges-om for å unngå kryssing i plan.

KUL TURMILJ0 0709-02 VASSBOTN

dagstrekning Gardsvei - Jammerklova

In document LARVIK EIDANGER (sider 72-75)