Administrative tollnedsettelser

Tollvernet for landbruksvarer skal administreres med sikte på å sikre

avsetningsgrunnlaget for norsk produksjon blant annet i henhold til jordbruks-avtalens prisbestemmelser og å hindre uønskede markedsforstyrrelser. Formålet er å legge til rette for import av landbruksprodukter som supplement til norsk

produksjon ut fra hensynet til forbrukere og matindustri. Det er SLF som har myndighet til å fastsette reduserte tollsatser for enkelte jordbruksvarer, og disse tollnedsettelsene kan være enten generelle eller individuelle:

x Generelle tollnedsettelser gjøres automatisk gjeldende for alle som importerer den aktuelle varen innenfor en tidsbegrenset periode. Disse tollnedsettelsene iverksettes ofte for å sikre tilførsel av landbruksvarer til forbrukeren og matindustrien i perioder med lite norsk produksjon.

x Individuelle tollnedsettelser innvilges enkelte virksomheter/personer etter søknad på enkeltvarer. De individuelle tollnedsettelsene gjelder for ett år om gangen.

3.3.2 Kvoter

Vedlegg 5 gir en oversikt over kvotene som forvaltes av SLF, og som er regulert i Forskrift om fordeling av tollkvoter for landbruksvarer. Toll- og avgiftsdirektoratet forvalter kvoter som omfattes av GSP-ordningen. Disse er ikke omfattet av tabellen i vedlegg 5.

Kvoter på import⁹

Kvotene inn til Norge spenner over mange ulike produkter som for eksempel kjøtt og kjøttprodukter, ost, korn, egg, meieri og enkelte typer frukt, bær og grønnsaker.

Importkvotene er i hovedsak fastsatt i internasjonale avtaler (WTO-, EØS-, EFTA- eller GSP-kvoter). Norge har i tillegg nasjonalt fastsatte kvoter for blant annet import på kraftfôrråvarer og matkorn. Nasjonalt fastsatte kvoter er en mekanisme som blir brukt for å supplere markedet og varierer derfor fra år til år både når det gjelder størrelse og tollsats, mens de andre er permanente konsesjoner som sikrer andre land markedsadgang til det norske markedet.

9 SLF (2010). Tollkvoter. URL: http://www.slf.dep.no, 10.03.10.

Fra og med 2012 har Norge 76 importkvoter for landbruksvarer, jf. Vedlegg 5. De tollkvotene som ikke auksjoneres, fordeles enten ut fra historiske rettigheter basert på forbruk, eller ut fra søknadstidspunkt etter førstemann- til-mølla-prinsippet.

Tollkvotene åpner for import til reduserte tollsatser. WTO-kvotene har en toll på om lag 25 prosent av ordinær toll. For de andre kvotene er det ingen eller svært lav toll. Kvoter under GSP-ordningen kommer i tillegg.

Kvoter på eksport til EU

Da ti øst- og mellomeuropeisk land ble medlem i EU 1. mai 2004, falt Norges frie markedsadgang for sjømat til disse landene bort. Som en erstatning for dette bortfallet fikk Norge bl.a. økte tollfrie EU-kvoter for sild og makrell.¹⁰ Tilsvarende fikk Norge tollfrie kvoter for å kompensere for bortfallet av frihandel til Romania og Bulgaria da disse landene ble medlem av EU i 2007.

I tillegg til kvoter for fisk gis det tollfrihet inn til EU for en del landbruksvarer, som frukt og grønnsaker, ost samt en del andre bearbeidede landbruksvarer. For ost økte Norges kvote inn til EU fra 4 000 til 7 200 tonn ved implementeringen av den nye artikkel 19-avtalen, der Jarlsberg har vært det dominerende eksportproduktet. Det er stor variasjon i utnyttelse av kvotene fra norsk side.

3.3.3 RÅK-ordningen

Bearbeidede landbruksvarer, eller såkalte RÅK-varer, er i langt større grad utsatt for importkonkurranse enn tradisjonelle landbruksvarer. Handelen med RÅK-varer mellom Norge og EU er regulert i protokoll 3 i EØS-avtalen. Tollen som er fastsatt i protokoll 3 tar utgangspunkt i prisforskjellene mellom varer fra Norge og EU-land i 1994. For å utjevne ytterligere forskjeller grunnet ulik utvikling i råvarepris over tid, kan partene benytte seg av prisnedskriving (PNS) og/ eller eksportstøtte (XR).

10 Finansdepartementet (2005). St.prp. nr. 1 (2005–2006). Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Sentrale kvoter::

x EØS-kvotene for frø, frukt, issalat og tørkede poteter (auksjon).

x EØS- og EFTA-kvotene for ost.

x WTO-kvotene for kjøtt, egg, smør, epler, pærer og kål (auksjon).

x EØS- og WTO-kvotene for høy (auksjon f.o.m. 2012 ).

x GSP- kvotene for storfekjøtt fra Namibia, Botswana og Swaziland (auksjon).

x WTO-kvotene for viltkjøtt (auksjon/søknad).

x Matkorn og karbohydratråvarer til kraftfôr (auksjon).

Utbetalinger under RÅK-ordningen Når prisene til produsentene i Norge øker, vokser prisgapet mot EU.

Eksportstøtte (XR) og prisnedskrivning (PNS) skal kompenseres for dette gapet. Både XR og PNS beregnes ut fra forbruk av bestemte (norske) råvarer som er brukt i ferdigvarer spesifisert i protokoll 3.

Det ble i 2011 utbetalt 167 mill. kroner gjennom RÅK-ordningen, hvorav 26,5 mill. kroner til eksportstøtte og 140,2 mill. kroner til prisnedskrivning (jf. tabell 3.1). Utbetalt PNS gikk ned med 20 prosent fra 2010 til 2011, og utbetalt XR gikk ned med 17,8 prosent i 2011. Nedgangen skyldes i stor grad endringer i utbetalinger til potetstivelse, glukose og glukosesirup på grunn av endringer i avrensordningen for poteter.

Kjøtt og melk er de råvarene som får mest prisnedskriving, og mottok hhv. 40 og 48 prosent av totalt utbetalt PNS i 2011. Kjøtt og melk sto for hhv. 13 og 68 prosent av totalt utbetalt XR i 2011.

Tabell 3.1

Utbetalt eksportstøtte (XR) og prisnedskriving (PNS) fordelt på råvare, 2010–2011 (i 1 000 kroner)

XXR PPNS

Råvare 2010 2011 2010 2011

Melk 20 063 17 969 107 228 67 397

11 SLF (2012). Prisnedskriving og RÅK-tilskudd. Datafil mottatt av Øyvind Bråthen, 05.06.2012. Statens landbruksforvaltning (SLF). Oslo.

Prisnedskriving (PNS) til industrielt bearbeidede jordbruksråvarer skal bidra til at norsk matindustri skal kunne produsere og levere industrielt bearbeidede jordbruksprodukter til det norske markedet basert på bruk av norske jordbruksråvarer. jordbruksråvarer som er bearbeidet i Norge. (ikke feil, men unøyaktig.

Gjelder også pns)WTO-taket for utbetaling av eksportstøtte til bearbeidede landbruksvarer har f.o.m. 2000 årlig vært på 36,4 mill. kroner.

På bransjenivå, er det korn- og bakervarebransjen som mottar mest støtte totalt sett, jf. figur 3.1. Støtten går ikke til å skrive ned råvarekostnaden knyttet til matmel i bakervarene, men til andre råvarekomponenter i ferdigvaren, som for eksempel meierivarer og egg.

Figur 3.1

Utbetalt eksportstøtte (XR) og prisnedskriving (PNS) per bransje i 2011 (i 1 000 kroner)

0 20 000 40 000 60 000 80 000 100 000 Meierivarer

Andre næringsmidler Sjokolade og sukkervarer Korn- og bakervarer

PNS XR

FOTO: © TINE MEDIEBANK

Generelle avgifter, som merverdiavgiften, gjelder tilnærmet alle varer og tjenester, og er som oftest fiskalt begrunnet, dvs. at de kun har til hensikt å skaffe staten inntekter.

Særavgifter betales ved innførsel, produksjon eller innenlandsk omsetning av nærmere angitte varer og enkelte tjenester. Særavgiftenes mål er å bidra til å skaffe staten inntekter samt redusere forbruket av helse- og miljøskadelige produkter.

Gebyrer er generelt en betaling for en spesifikk tjeneste som utføres, som for eksempel tilsyn og kontroll utført av Mattilsynet.