Økonomiske rammeforutsetninger

19.2.1 Økte bevilgninger til investeringer innebærer et krav om 0-resultat.

Etter sykehusreformen har bevilgningene til de regionale helseforetakene ikke tatt tilstrekkelig høyde for kostnadene ved gjenanskaffelse og vedlikehold av bygninger og medisinsk utstyr. I St.prp. nr. 1 (2006-2007) ble det lagt opp til økte bevilgninger på i alt 1,0 mrd. kroner, fordelt over tre år, for å kunne bidra til at dette forholdet ble noe rettet opp. I St.prp. nr. 1 (2007-2008), er beløpet foreslått økt til i alt 1,67 mrd. kroner, og at hele beløpet bevilges i 2008.

Bakgrunnen er at regnskapsmessig åpningsverdi i bygg og utstyr er høyere enn den

fastsatte åpningsverdien tilhørende balansekravet. Forskjellsverdien har vært håndtert slik at de regnskapsmessige meravskrivningene som følger av verdifastsettelsen av

åpningsbalansen, har blitt unntatt det økonomiske balansekravet ved å kostnadsføre disse meravskrivningene som strukturfond- og levetidskostnader. Det har vært regjeringens målsetting å bevilge et beløp tilstrekkelig til å dekke regnskapsmessige avskrivninger og dermed øke regionenes evne til gjenanskaffelse av bygg og utstyr.

Helse Sør-Øst er for 2008 tilført 920 mill kr til fornying av sykehusbygg og utstyr til sykehus.

Midlene inntektsføres hos helseforetakene slik som kostnadene til struktur og levetid prognostiseres for 2008 per foretak og forutsettes å dekke disse kostnadene i sin helhet.

I henhold til St.prp.nr.1 (2007-2008) er disse midlene lagt inn i basisrammen for å

gjenanskaffe/ dekke avskrivninger på bygg og utstyr, samt bidra til å sikre fremtidig drift av Nye Ahus.

19.2.2 Krevende omstillingsutfordring for 2008

I henhold til St.prp. nr. 1 (2007-2008) innebærer det økonomiske opplegget for investeringer at eiers styringskrav for 2008 er et økonomisk resultat i null. Det er imidlertid presisert i protokollen fra foretaksmøtet mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Helse Sør- Øst RHF 24. januar 2008, at økte pensjonskostnader som følge av endrede økonomiske parametere utover kostnadsnivået hensyntatt i basisrammen til Helse Sør- Øst RHF ikke inngår i dette resultatkravet.

Det økonomiske resultatet for 2007 for foretaksgruppen samlet sett viser et underskudd ut over eiers styringsmål i størrelsesorden 1,0 milliard kroner. Foretaksgruppen må derfor iverksette omstillings-, effektiviserings- og innsparingstilstak tilsvarende om lag 1,0 mrd.

kroner for å ivareta eiers krav til økonomisk resultat for 2008.

For å ivareta det regionale helseforetaket sitt ”sørge for” - ansvar er det i tillegg nødvendig å gjøre investeringer for å gjennomføre strukturelle endringer, samt for å opprettholde

tilfredsstillende medisinsk kapasitet, teknologi og kvalitet, jfr. omtalen nedenfor.

Etter Helse Sør-Øst sin samlede vurdering vil det derfor være meget krevende å kunne iverksette tiltak for å kunne innfri eiers krav til økonomisk balanse ut ifra det kravet som er satt i foretaksprotokollen og samtidig sikre at Helse Sør-Øst ivaretar sørge for ansvaret slik det er forventet fra eiers side.

19.2.3 Ledige lånerammer og likviditetsmessig utfordringer

Med dagens langsiktige lånerammer har Helse Sør-Øst en utfordring med å finansiere et stort og veldokumentert vedlikeholdsetterslep i tillegg til vedtatte og påbegynte

investeringsprosjekter. Ut fra dagens situasjon vil ikke Helse Sør-Øst ha disponible

lånerammer til nye investeringer før i 2009. Disponering av lånemidler etter dette tidspunktet vil bli sett i sammenheng med en langsiktig investeringsstrategi når det gjelder

utbyggingsprosjektene i regionen

De låneopptakene som er foretatt vil belaste likviditetssituasjonen ved helseforetakene i betydelig grad i årene som kommer.

Helse Sør-Øst har ved utgangen av 2007 en kortsiktig likviditetsreserve på 200 mill. kroner av en total driftskredittramme godkjent fra departementet på 2,7 mrd. kroner.

I forhold til Helse Sør-Øst sin størrelse, er en kortsiktig likviditetsreserve på 200 mill. kroner ikke tilstrekkelig. Prognosen for likviditetsutviklingen i 2008 forventes å bli vesentlig

strammere enn hva tilfellet har vært i 2007. Helse Sør-Øst vil derfor, med stor sannsynlighet, ha behov for å søke om utvidelse av driftskredittrammen på 2,7 mrd. kroner.

19.2.4 Nye Ahus – økonomiske utfordringer

Utbyggingen av Nye Ahus går etter planen og prosjektet holdes innenfor den investeringsrammen som er forutsatt. Nytt sykehus vil tas i bruk 1. oktober 2008.

Helse Sør-Øst RHF legger til grunn at tilskudd og lånerammer til Nye Ahus bevilges separat fra eiers side.For perioden fra 2008 til og med 2010 vil lånebehovet for hele

utbyggingsprosjektet være i størrelsesorden 1,4 mrd. kroner.

Det er en stor utfordring for Helse Sør-Øst å fullfinansiere driften ved det nye sykehuset innen dagens økonomiske rammer uten at det skal gå på bekostning av det samlede tjenestetilbudet i regionen.

Spørsmålet om særskilt finansiering er tatt opp med eier i foretaksmøtet i mars2007.

19.2.5 Pensjonskostnader

Stabile rammebetingelser over tid er viktig både for helseforetakene og departementet når det gjelder pensjonskostnader. De skjerpede økonomiske parametrene som er lagt til grunn ved beregning av helseforetakenes pensjonskostnader for 2007 har medført en betydelig kostnadsøkning. Det er disse beregningene som er lagt til grunn i regnskapsavleggelsen for 2007. Økningen for 2007 er unntatt fra balansekravet til de regionale helseforetakene.

Pensjonskostnadene representerer fortsatt en usikkerhet.

For 2008 vil det også bli gitt et unntak fra balansekravet, grunnet økte pensjonskostnader som skyldes skjerpede parametere.

19.2.6 Ny modell for fordeling av inntekter mellom helseregionene

Det regjeringsoppnevnte utvalget med mandat å vurdere prinsippene for fordeling av ressurser mellom helseregionene, avga sin innstilling 10. januar 2008 (NOU 2008:2

Fordelinger av inntekter mellom regionale helseforetak). Av innstillingen går det frem at de prinsipper som utvalget har lagt til grunn innebærer en omfordeling av midler fra Helse Sør- Øst til de andre regionale helseforetakene på 781 mill, beregnet med utgangspunkt i

bevilgningsforslaget for 2008 i St.prp. nr. 1 (2007-2008).

Det er forventet at Regjeringen vil legge opp til å starte implementeringen av nye

fordelingsprinsipper med utgangspunkt i utvalgets innstilling fra og med budsjettopplegget for 2009.

19.2.7 Ny modell for fordeling av inntektsrammer internt i Helse Sør- Øst

De to tidligere helseregionene Helse Sør og Helse Øst har benyttet ulike modeller til fordeling av inntekter mellom helseforetakene i sine respektive regioner. Disse regionmodellene er

20 Åpenhet og kommunikasjon

Åpenhet og ærlighet er en forutsetning for god kommunikasjon både internt og eksternt. God kommunikasjon er avgjørende for å lykkes – og for at medarbeiderne skal se nye muligheter for seg selv og for virksomheten.

Sykehusene i Norge er – og skal være – i offentlighetens søkelys. Dette skal Helse Sør-Øst forholde seg til profesjonelt og være i forkant av i kommunikasjonen med omverdenen. Helse Sør-Østs troverdighet bygger på offensiv, åpen og ærlig kommunikasjon.

Helse Sør-Øst står overfor store endringer og omstillinger. I slike faser er det vesentlig at alle kjenner og utfører sitt ansvar for å informere og å involvere. Samtidig er det nødvendig at hele foretaksgruppen har god kjennskap og faktakunnskap til ulike endringsplaner og prioriterte områder. Slik kan foretaksgruppen framstå samlet og koordinert med kommunikasjon basert på god innsikt og kunnskap.

Kommunikasjon handler om å dele kunnskap og å skape forståelse og innsikt. Aktiv deltakelse og involverte medarbeidere i prosesser fram mot beslutninger er en viktig forutsetning for å bygge lojalitet innad i organisasjonen – og for å skape tillit i forholdet til omverdenen.

Helse Sør-Øst har utarbeidet en felles kommunikasjonsstrategi for hele foretaksgruppen for de neste fire årene. Denne skal sikre bedre samordning av kommunikasjonsarbeidet i foretaksgruppen, og legges til grunn når det enkelte helseforetak utvikler egne

kommunikasjonsplaner.

21 Intern revisjon

Internrevisjonen i Helse Sør-Øst er en uavhengig, objektiv bekreftelses- og

rådgivningsfunksjon med ansvar for internrevisjon i den samlede foretaksgruppen.

Oppdragsgiver for internrevisjonen er Kontrollkomiteen (som benevnes Revisjonskomité fra 2008), et underutvalg av styret.

Formålet med internrevisjonsfunksjonen er å bidra til at Helse Sør-Øst RHF og de

underliggende helseforetakene i Helse Sør- Øst når sine mål og forbedrer den løpende drift.

Dette skal skje ved å evaluere og foreslå forbedringer i systemene og prosessene for styring og kontroll, herunder risikostyring og virksomhetsstyring.

Internrevisjonens oppgaver i forhold til bekreftelse av internkontroll er å:

a) Holde seg løpende oppdatert på risikobildet i foretaksgruppen

b) Kartlegge og vurdere internkontrollsystemene, samt teste om de fungerer som forutsatt.

Internrevisjonens fagkompetanse er internkontroll og risikostyring. I alle revisjoner blir virksomheten målt mot revisjonskriterier for internkontroll.

Det er i 2007 gjennomført internrevisjon innenfor innkjøpsområdet ved 8 helseforetak med oppsummering regionalt og rapport fremlagt for styret i Helse Sør-Øst RHF. Det er videre gjennomført revisjoner innenfor henvisningsrutiner/dokumentflyt innenfor 4 helseforetak. I tillegg er det foretatt oppfølging av revisjoner gjennomført i 2006 overfor helseforetakene, sykehusene med privat avtale og det regionale foretaket innenfor områdene Ventetid BUP, Forskning, Ledelsens gjennomgåelse og innkjøp.

Detaljer knyttet til internrevisjonens arbeid fremgår av Årsrapport 2007 for internrevisjonen ble behandlet av styret i Helse Sør-Øst RHF i styremøte 6. februar, sak 006-2008.

Hovedkonklusjon fra gjennomførte revisjoner i 2007 viser at det er forbedringsområder innenfor reviderte områder for alle helseforetak som er underlagt interne revisjoner i denne perioden. Handlingsplaner er eller blir styrebehandlet både på foretaksnivå og på regionalt nivå.

Det regionale foretaket har iverksatt en risikostyringsprosess i hele foretaksgruppen.

Internrevisjonen holdes løpende orientert om fremdrift og resultat og benytter aktivt denne prosessen i revisjonsplanleggingen.