ingen øvre grense. Fra og med 1.januar 1991 ble vin og fra 1. juli 1993 også brennevin inntil 7 volumprosent avgiftsbelagt likt med øl. Fra 2000 er avgiftene for svakvin og sterkvin de samme.
Dessuten inngår en miljøavgift på emballasje, og en spesiell tilleggsavgift for engangsemballasje i prisene på alkohol, foruten den ordinære merver-diavgift som også andre varer er pålagt.
Tabell 3.7 viser statens inntekter av disse ulike avgiftene. I perioden 1980 til 2002 har statens inntekter av alkoholomsetningen økt fra i over-kant av 3,8 milliarder til 12,7 milliarder. Tallene bygger på opplysningene over innbetalte avgifter i statsregnskapet, i motsetning til i tidligere utga-ver av dette heftet hvor inntekten ble beregnet på grunnlag av omsetningstallene (se Rusmidler i Norge 1996). Statsregnskapet gir imidlertid ikke opplysninger om inntekten fra merverdiavgiften på alkohol, og denne er beregnet på grunnlag av forbrukernes utgifter til alkohol.
YT T E R L I G E R E O P P LY S N I N G E R
I Rusmidler i Norge 1995 finnes talloppgaver om realprisindekser, statens inntekter og for-brukernes utgifter mv tilbake til 1960- og 1970-årene.
Tabell 3.1
Realprisindekser for brennevin, sterkvin, svakvin og øl Real price indices for spirits, fortified wines, table wines and beer
1979-2002 ( 1998=100)
Brennevin Sterkvin Svakvin Øl
Spirits Fortified wines Table wines Beer
1979 87,2 83,7 82,2 74,0
1980 80,8 78,8 76,8 69,3
1981 90,0 90,8 87,7 76,4
1982 91,6 91,4 90,7 79,1
1983 93,4 91,7 92,7 82,2
1984 88,1 88,0 88,0 85,7
1985 84,0 86,7 86,7 86,1
1986 85,1 84,9 87,3 86,9
1987 85,7 85,8 86,7 87,0
1988 87,1 87,4 83,2 87,8
1989 89,9 86,1 85,9 87,6
1990 92,7 86,6 90,1 89,2
1991 97,7 92,8 91,3 92,0
1992 101,6 100,2 93,3 96,2
1993 98,2 100,6 96,5 97,2
1994 90,2 96,9 92,9 98,4
1995 90,5 93,4 93,0 96,1
1996 91,7 94,5 92,7 96,3
1997 95,6 96,1 95,5 97,7
1998 100,0 100,0 100,0 100,0
1999 97,1 97,9 100,5 100,1
2000 96,6 71,8 98,5 101,6
2001 96,0 71,7 97,6 100,6
2002 84,9 71,4 94,3 99,4
Note: Prisnivået i 1998 er satt lik 100. Lettvin (under 2,5 prosent alkohol) er ikke inkludert.
Realprisindeksene viser hvordan prisene for de ulike drikkesortene har utviklet seg i forhold til det generelle konsumprisnivået.
Note: The level of prices is set at 100 in 1998. Low alcohol wine (less than 2.5% alcohol) is not included.
Real price indices show how prices for different types of alcoholic drink have changed in relation to the consumer price index.
Kilder: Statistisk sentralbyrå og AS Vinmonopolet Sources: Statistics Norway and Vinmonopolet
Tabell 3.2
Indekser for forholdet mellom
nominelle prisindekser for ulike drikkesorter og indeks for lønn
Indices for the relationship between
nominal price indices for different types of alcoholic drink and the index for salary
1979 -2002
Brennevin Sterkvin Svakvin Øl
Spirits Fortified wines Table wines Beer
1979 104,5 100,4 98,5 88,7
1980 98,1 95,7 93,3 84,2
1981 110,7 111,6 107,8 93,9
1982 112,7 112,4 111,6 97,3
1983 114,4 112,2 113,6 100,6
1984 106,7 106,6 106,5 103,7
1985 99,8 103,0 103,0 102,3
1986 99,3 99,2 101,9 101,4
1987 100,0 100,1 101,2 101,5
1988 102,4 102,8 97,8 103,2
1989 105,8 101,4 101,2 103,1
1990 108,5 101,4 105,5 104,5
1991 112,3 106,7 105,0 105,9
1992 115,1 113,7 105,9 109,1
1993 110,2 112,8 108,2 109,0
1994 99,5 107,0 102,6 108,6
1995 99,1 102,2 101,8 107,0
1996 97,5 100,4 98,5 103,4
1997 99,4 100,0 99,3 101,4
1998 100,0 100,0 100,0 100,0
1999 94,4 95,1 97,6 97,2
2000 93,4 69,0 94,6 97,6
2001 92,9 67,4 91,8 94,6
2002 76,8 64,6 85,3 89,8
Note: Indeksene viser hvordan prisene for de ulike drikkesortene har utviklet seg i forhold til det gjennomsnittlige lønnsnivået. Jo høyere indekstallene er jo større del av lønnen må man benytte - eller sagt på en annen måte, jo lengre må man arbeide - for å kunne kjøpe en bestemt mengde av de ulike drikkesortene. Det er imidlertid her ikke tatt hensyn til endringer i skatteregler, gjeldsbyrde, rentenivå o.l. som har betydning for folks disponible inntekter.
Note: The indices show how prices for different types of alcoholic drink have changed in relation to the average wage level. The higher the level of the index, the more salary one must use
- or to put it a different way, the longer one must work - in order to be able to buy a certain amount of the different types of alcoholic drink. No account is taken of changes in factors such as taxation, debt, interest levels etc.
which affect disposable income.
Tabell 3.3
Forbrukernes utgifter til brennevin, vin og øl.
Totale utgifter i millioner kroner og alkoholutgiftenes andel av konsum i husholdninger (prosent)
Consumers' expenditure on spirits, wine and beer.
Total expenditure in millions of Norwegian kroner and expenditure on alcohol as a percentage of household consumption
1988-2002
Totale utgifter (millioner kroner) Prosentandel av Total expenditure (millions of NOK) konsum i husholdninger
Brennevin Vin Øl I alt Percentage of
household
Spirits Wine Beer Total consumption
1988 3 684 2 858 7 590 14 132 4,6
Note: Tabellen angir de nominelle utgiftene.
Nedgangen i kjøpekraft som følge av inflasjon og andre faktorer er ikke tatt hensyn til.
Note: The table shows nominal expenditure.
Reduction in purchasing power due to inflation and other factors is not taken into account.
Kilder: AS Vinmonopolet og Statistisk sentralbyrå Sources: Vinmonopolet and Statistics Norway
Tabell 3.4
Forbrukernes utgifter til brennevin, vin og øl per innbygger 18 år og over i kroner
Consumers' expenditure on spirits, wine and beer per inhabitant aged 18 years and over
in Norwegian kroner
1988-2002
Forbrukernes utgifter
per innbygger 18 år og over (kroner) Consumer's expenditure
per inhabitant aged 18 and over (NOK)
Brennevin Vin Øl I alt
Spirits Wine Beer Total
1988 1 152 893 2 373 4 418
Note: Tabellen angir de nominelle utgiftene.
Nedgangen i kjøpekraft som følge av inflasjon og andre faktorer er ikke tatt hensyn til.
Note: The table shows nominal expenditure.
Reduction in purchasing power due to inflation and other factors is not taken into account.
Kilde: Statens institutt for rusmiddelforskning
Source: Norwegian Institute for Alcohol and Drug Research
Tabell 3.5
Avgift på brennevin og vin.
Grunnavgift i øre per volumprosent alkohol per vareliter og verdiavgift i prosent av utsalgspris eksklusiv merverdiavgift Excise duty on spirits and wine.
Basic duty in Norwegian øre (100 øre = 1 krone) per percent alcohol by volume per litre and value duty as a percentage of retail price excluding value added tax
1982-2003
Grunnavgift i øre Verdiavgift i %
Basic duty in øre Value duty in %
Drikk med alkoholstyrke: Drikk med alkoholstyrke:
Drinks with an alcoholic strength of: Drinks with an alcoholic strength of:
>22 vol% 15-22 vol% >7-<15 vol% >22 vol% 15-22 vol% >7-<15 vol%
1982 47 47 47 72 57 30
2003 544 355 355
Note: Drikk med alkoholstyrke over 0,7 til og med 7 volumprosent alkohol, avgiftsbelegges etter satsene som gjelder for øl med tilsvarende alkoholstyrke.
Sterkvin er fra 1.1.2000 avgiftsmessig likestilt ved svakvin
Fra 1995 ble verdiavgiften opphevet, og grunnavgiften i stedet forhøyet tilsvarende Note: Duty on drinks with an alcoholic strength of over 0.7 and up to 7 % by volume is the same as for beer of the same alcoholic strength.
From 1.1.2000 fortified wines is the same as for table wines.
Value duty was rescinded from 1995 and basic duty was raised accordingly Kilde: Toll- og avgiftsdirektoratet
Source: Directorate of Customs and Excise
Figur 3.5
Grunnavgift på brennevin og vin Basic duty on spirits and wine 1995-2003
0 100 200 300 400 500 600 700 800
1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003
Kilde ( Source) : Toll - og avgiftsdirektorat Directorate of Customs and Exise Øre per volumprosent alkohol per vare liter Øre per percent alcohol by volume per litre
Svakvin (table wines)
Sterkvin (fortified wines)
Brennevin (spirits)
Tabell 3.6
Avgift på øl i kroner per liter
og klasseinndeling for øl før og etter 1.1.1995 Excise duty on beer in Norwegian kroner per litre and classification of beer before and after 1.1.1995
1975-2003
Øl klasse: Beer class:
0 1 2 3
1975 0,40 0,50 1,95 2,80
1980 0,40 0,80 3,20 4,50
1981 0,50 1,00 4,25 6,05
1982 0,60 1,15 4,90 6,95
1983 0,65 1,25 5,40 8,00
1984 0,65 1,25 6,15 9,70
1985 0,65 1,25 6,55 10,35
1986 0,65 1,30 7,00 11,20
1987 0,69 1,42 7,89 12,67
1988 0,72 1,49 8,45 13,57
1989 0,72 1,52 8,79 14,38
1990 0,83 1,58 9,49 16,39
1991 0,86 1,64 10,44 18,05
1992 1,00 1,75 11,45 19,80
1993 1,02 1,85 12,10 20,90
1994 1,06 1,93 12,62 21,80
Øl klasse: Beer class:
a b c d e* f* g*
1995 1,08 1,96 7,36 12,76 18,16 23,56 24,64
1996 1,10 2,00 7,51 13,02 18,52 24,03 25,13
1997 1,17 2,12 7,97 13,82 19,64 25,49 26,66
1998 1,50 2,38 8,96 15,54 22,09 28,67 29,99
1999 1,68 2,58 9,68 16,08 24,74 32,11 33,59
2000 1,58 2,51 9,45 16,37
2001 1,58 2,51 9,45 16,37
2002 1,52 2,38 8,98 15,55
2003 1,55 2,75 9,18 15,89
Alkoholstyrke Klasseinndeling Klasseinndeling Beskrivende
(volumprosent) før 1995fra 1.1.1995navn
Alcoholic strength Classification Classification Descriptive (per cent by vol) before 1995 from 1.1.1995 name
<= 0,7 0 a Alkoholfritt øl (alcohol-free beer)
> 0,7 - 2,75 1 b Lettøl (light beer)
*: Fra 1.1. 2000 regnes avgiften per volumprosent og liter, som for svakvin
*: From 1.1.2000 the exise duty is estimated per volume percent and per litre, like table wines Kilde: Toll- og avgiftsdirektoratet
Source: The Directorate of Customs and Excise
Tabell 3.7
Statens inntekter på omsetningen av alkohol i millioner kroner
Government revenue from the sale of alcohol in millions of Norwegian kroner
1980-2002
Alkohol- Emballasje- Merverdi- AS Vin- Avgifter av Totalt avgifter avgifter avgift monopolet salgs- og
skjenke-bevillinger
Taxes Duty on Value Vin- Excise from Total
on disposible added monopolet licences to
alcohol packing tax sell and
materials serve alcohol
Note: Emballasjeavgift innført fra 1989. I 2000 ble avgiften lagt om slik at man i St.meld. Nr. 3 ikke lenger kan skille mellom avgifter for drikker med og uten alkohol.
Note: The 1989 packaging duty was amended in 2000. One consequence was that it
was no longer possible to distinguish between duties on alcoholic and non-alcoholic beverages in the Reports to the Storting (see Report to the Storting no 3).
Kilder: St. meld. nr. 3. Statsregnskap og Statens institutt for rusmiddelforskning Sources: Report to the Storting no. 3. National Accounts and
Norwegian Institute for Alcohol and Drug Research
Dette kapitlet omhandler dødsfall som skyldes bruk av alkohol, basert på Statistisk sentralbyrås statistikk over dødsårsaker. Felles for disse ta-bellene er at opplysningene er basert på legenes diagnoser, og disse kan i en del tilfeller være usi-kre. Tabellene gir heller ikke noe fullstendig bil-de av alle dødsfall som skylbil-des bruk av alkohol.
Ved drap, selvmord og dødsfall ved ulykker vil påvirkning av alkohol kunne være den utløsende faktor, men uten at dødsfallet rubriseres som