Østlandsforskning har i samarbeid med lærere og 2. klassinger ved Dokka gymnas gjennomført en undersøkelse blant 10. klassinger ved etterskoler i regionen og en undersøkelse blant avgangselever i den videregående skolen på Dokka. Klassen har hatt ansvar for å utarbeide spørsmål knyttet til Dokka gymsal og skolesentralisering i Nordre Land.
Bakgrunn
Formål
Dokka videregående skole
Respondentene – hvem har svart på spørsmålene
Ettersom det er stor overvekt av gutter i avgangsklassene, vil det være en overvekt av gutter på begge studieretningene. Det betyr ikke at det er flere gutter i alle klasser, for det er det ikke.
Datainnsamling, analyse og presentasjon
Ved å sammenligne resultatene kan vi si om resultatene er typiske eller skiller seg ut. Generelt vil funn som matcher andre lignende funn styrke troverdigheten til funnene, men kan også fortelle oss noe om funnene er avvikende eller innenfor et mønster.
Teoretisk utgangspunkt
Strukturene fungerer som abstrakte rammer rundt våre daglige handlinger, samtidig som de endrer både holdninger og verdier vi har og handlingene vi tar. Det er likevel individuelle ressurser, institusjoner, verdier og preferanser som danner det viktigste grunnlaget for de valg og handlinger den enkelte foretar.
Befolkning
Mens Nordre Land fortsatte med den negative utviklingen, snudde det ved årtusenskiftet i positiv retning i Søndre Land og Etnedal (jf. figur 1.2 til 1.4). Fra 2000 var utviklingen negativ for Etnedal og Søndre Land, mens Nordre Land hadde noe nettoflytting.
Næring
Både Etnedal og Nordre Land har en relativt høy andel ansatte tilknyttet privat sektor/offentlige virksomheter (henholdsvis 72 og 71 prosent) sammenlignet med landet som helhet. Gjøvikregionen (Gjøvik, Land og Toten) har til sammen størst andel arbeidsplasser innenfor industrien (matvarer, tre- og treforedling og industri) og er den regionen med minst svinn i denne næringen i perioden 1990 til 2001.
Distriktspolitikk og utdanningspolitikk
Valg av bosted og det gode sted
Undersøkelser av boligpreferanser viser at mange nordmenn fortsatt ønsker å bo på landsbygda, hovedsakelig de som allerede bor spredt (Hansen & Selstad 1998). Mange som søker høyere utdanning har liten forventning om at de skal kunne finne relevant arbeid i regionen der de vokste opp. Unge kvinner opplever stor mangel på relevante og utfordrende arbeidsplasser – «gammelmannskultur» som hindrer dem i å få tilgang til tradisjonelle næringer.
Kun halvparten av utvalget er sterkt knyttet til bostedet og litt over halvparten forventer å bli i hjemkommunen.
Forhold av betydning for bosetting
Et variert og utfordrende arbeidsmarked av stor betydning, spesielt for de som tar høyere utdanning. Betydningen av det fysiske miljøet, spesielt at tettsteder og boligområder er trivelige, vakre og godt vedlikeholdt, tilrettelagt for gående og syklende, korte avstander mellom boliger og tjenester for å redusere bilbruk mv. Kulturelle påvirkninger går i retning av å gjøre folk mer kulturelt like, slik at betydningen av opprinnelsessted og lokal tilhørighet blir mindre viktig.
C raskere og endret kommunikasjon, viktigheten av avstand avtar C mer reiser, vi reiser oftere og over lengre avstander.
Ungdom mellom barken og veden?
Slike næringer mister i økende grad sin sysselsettingsmessige betydning og representerer i dag noe som fortsatt kan sies. Primærnæringens dominerende rolle i distriktskommunene ble i hovedsak overtatt av tjenestevirksomhet og offentlig forvaltning. Et interessant spørsmål er hva en slik løsrivelse sier om livet på mindre steder; eller vil føre til at unge følger en viss livsstil, søker fellesskap utenfor lokalsamfunnet i stedet for innenfor det (Fauske & Øia 2003; Fosso 2004).
Det er en av mange forklaringer på hvorfor unge flytter fra landlige områder og mindre byer til større byer; de reiser for å kanskje finne andre mennesker som deler en viss livsstil – og dermed for å finne sin egen identitet, eller de reiser rett og slett for å oppleve noe annet, for eksempel å kunne velge mellom mange tilbud eller kulturelt mangfold.
Innledning
Arbeid eller utdanning?
Det er en litt større andel jenter enn gutter som ønsker å gå på skole etter ungdomsskolen. Det er en mye høyere andel som ønsker å komme seg videre i yrkesfag fremfor allmennfag (henholdsvis 68 og 31 %), og det er en høyere andel gutter enn jenter som prioriterer et yrkesfaglig spor (henholdsvis 77 og 58 %). mange som ikke vet hvor de vil studere etter videregående (32%).
Det er også, og ikke helt uventet, en større andel ungdomsskoleelever som svarer «vet ikke» (31 %).
Bosted
Andelen gutter som anser god kommunikasjon som viktig er også mye større enn blant jenter. Det er visse forskjeller mellom jenter og gutter i måten de forholder seg til de fem påstandene på. Blant elever på 10. trinn er det en mye større andel gutter enn jenter som ønsker å bosette seg i kommunen etter endt utdanning (henholdsvis 46 % og 29 %), mens på Dokka videregående skole er andelen at det er en høyere andel jenter som ønsker å bosette seg i kommunen (henholdsvis 32 % jenter og 27 % gutter).
Det er omtrent samme andel jenter som gutter på 10. trinn som ønsker å reise til utlandet for å ta utdanning før de slår seg ned i kommunen (henholdsvis 40 % og 36 %).
Fagtilbud ved Dokka videregående skole
Blant elever på 10. trinn mener 52 prosent av jentene at arbeidsplassen er lite attraktiv mot 36 prosent av guttene. På Dokka vgs er forholdstallet at 63 prosent av jentene synes arbeidsplassene er lite attraktive, mens 43 prosent av guttene synes det. Det er en stor andel, spesielt blant videregående elever (ikke helt unaturlig), som svarer at de ikke vet.
Det samme forholdet gjelder spørsmålet om skolen skal tilby et bredere spekter av fag; Det er et flertall som mener dette, men tre av ti elever i videregående skole vet ikke hva de skal mene.
Innledning
Arbeid eller utdanning
De fleste av elevene skal gå på Dokka vgs når de er ferdige med grunnskolen, men det er også flere fra Søndre Land og Etnedal som har søkt seg til Leira vgs i Leira i Valdres. Ved en feil ble ikke elevene ved Dokka ungdomsskole spurt om hvor de kunne tenke seg å gå på videregående. Det er imidlertid ganske god grunn til å tro at de fleste vil velge Dokka vgs.
Undersøkelsen viser også at det er en stor andel som ser for seg jobb i Oppland.
Bosted
Det er imidlertid færre, 39 av 69, som tror de kan bo i kommunen som de vil. Det er imidlertid sju studenter som tror de vil studere i utlandet først før de slår seg ned i kommunen. Det er ni elever (eller 75 %) som sier de føler seg vel hjemme, og det er omtrent det.
Det er imidlertid relativt flere i Etnedal enn i distriktskommunene som tror de kan bo som de vil (10 av 13 elever).
Oppsummering av de viktigste funnene
En større andel gutter prioriterer tilgang til rimelige boliger, mens en større andel jenter prioriterer at området skal være barnevennlig og sentralt plassert. Det er et gjennomgående syn på studenter fra alle kommuner at jobbene i deres respektive kommuner ikke er attraktive. Denne sammenhengen er noe mer uttalt blant ungdomsskoleelever enn blant Dokka ungdomsskoleelever (henholdsvis 54 % og 46 %).
I alle kommuner er det flere som tror de kan bo som de vil på stedet der de bor nå enn som tror de ikke kan bo slik.
Hva forteller undersøkelsen?
En av fire fra Nordre Land og Søndre Land svarer at de ønsker å bosette seg i kommunen etter endt utdanning. Mange og varierte jobbmuligheter og tilgang på rimelige boliger er de klart to viktigste betingelsene for studentene ved Dokka gymnas i forhold til fremtidig bosted. Studien viser at blant studentene som ikke planlegger å bosette seg i innlandet de første fem til 10 årene, er det primære argumentet at de gjerne vil oppleve noe annerledes.
Men det er også slik at ungdommene i vår undersøkelse har vokst opp i bestemte miljøer formet over tid av naturlige faktorer, samt menneskene som til enhver tid bor der (som igjen har blitt sosialisert inn i den lokale kulturen av foreldre og i henhold til lokale normer).
Drøfting
Å satse på kompetanseheving og utvikling av arbeidsplasser som krever kompetanse er ikke bare viktig med tanke på å rekruttere nye folk og beholde gamle innbyggere. Å undersøke i hvilken grad, og på hvilken måte, mangel på kompetanse kan være til hinder for omstilling i lokalt næringsliv, er derfor av interesse med sikte på å legge grunnlaget for regionale tiltak for kompetanseutvikling. Dokka videregående skole har mistet 14 klasser siden innføringen av Reform 94 og som følge av dette er det en risiko for at undervisningstilbudet svekkes.
Derfor er det ikke bare interessant for skolen selv, men også for regionen at nærskolen sysselsetter en stor andel av de som går ut av videregående i regionen.
Sluttord
Dokka vgs rekrutterer ungdom fra de tre kommunene som omfattes av denne undersøkelsen og er en av de viktigste arenaene for ungdom i regionen; en arena som ikke bare bidrar til læring, sosialisering og utvikling av lokal ungdomskultur, men også holder store deler av ungdomsgjengene i regionen til de er 18 år. Uansett vil det være en utfordring for skolen å kunne utvikle og presentere sin kompetanse på en slik måte at den kommer best mulig til nytte for regionens ungdom og næringsliv.
Tabellvedlegg til kapitel 4
Ungdom, utdanning, arbeid og framtid. Undersøkelse blant elever i avgangsklasser
Oslo - eller en annen storby i Norge, ellers i Norge eller i utlandet 7 Hvor vil du helst bo om 5-10 år. 8 Hva er viktig for deg når du skal velge fremtidig fast bosted. kryss av for de 5 viktigste, nummer). 9 Hvis du ikke vil bosette deg i Hedmark eller Oppland innen 5-10 år, hva gjør da.
Etter endt skole/utdanning ønsker jeg å bosette meg i kommunen – før jeg bosetter meg i kommunen ønsker jeg å studere i utlandet.
Ungdom, utdanning, arbeid og framtid. Undersøkelse blant elever i 10. Klasse ved
11 I hva slags land ønsker du å etablere din faste bolig om 5-10 år. et kryss) i et tettsted eller tynt bebygd område. 13 Hva er viktig for deg ved valg av fremtidig fast bosted. merk de 5 viktigste og nummerer dem). 14 Hvis du ikke vil bosette deg i Hedmark eller Oppland innen 5-10 år, hva er det.
Tilleggsskjema for elever på Dokka vdg.skole og dokka ungd.skole
