Unges holdninger til bygg- og anleggsbransjen i Hedmark og kompetansebehovet i næringen
En kartlegging
av
Per Kristian Alnes Tina Mathisen
Østlandsforskning
Østlandsforskning ble etablert i 1984. Instituttet har siden 2011 vært organisert som et aksjeselskap med Hedmark fylkeskommune, Oppland fylkeskommune, Høgskolen i Lillehammer, Sparebanken Hedmark og Stiftelsen Østlandsforskning som eiere.
Østlandsforskning er lokalisert på Lillehammer, men har også et kontor på Hamar.
Instituttet driver anvendt, tverrfaglig forskning og utvikling. Østlandsforskning er orientert mot en bred og sammensatt gruppe brukere. Den faglige virksomheten er konsentrert om to områder:
Næringsliv og regional utvikling
Velferd, organisasjon og kommunikasjon
Østlandsforskning viktigste oppdragsgivere er departementer, fylkeskommuner, kommuner, statlige etater, råd og utvalg, Norges forskningsråd, næringslivet og bransjeorganisasjoner.
ØF-notat 07/2012
Unges holdninger til bygg- og anleggsbransjen i Hedmark og kompetansebehovet i næringen
En kartlegging
av
Per Kristian Alnes Tina Mathisen
Tittel: Unges holdninger til bygg- og anleggsbransjen i Hedmark og kompetansebehovet i næringen
Forfatter: Per Kristian Alnes og Tina Mathisen
ØF-notat nr.: 07/2012
ISSN nr.: 0808-4653
Prosjektnummer: 1124
Prosjektnavn: Unges holdninger til bygg- og anleggsbransjen i Hedmark og kompetansebehovet i næringen
Oppdragsgiver: Byggskolen
Prosjektleder: Per Kristian Alnes
Referat: Notatet kartlegger unges holdninger til bygg- og anleggsbransjen i Hedmark og kompetansebehovet i næringen. Det ble gjennomført spørreundersøkelser blant 10. klassinger, elever på Bygg- og
anleggsteknikk og bedrifter innen bygg- og anleggsnæringen. Elevene har besvart spørsmål om holdninger til studier og framtidig arbeid innen bygg- og anleggsbransjen. Bedriftene har besvart spørsmål om rekrutteringsbehov, tilgang på arbeidskraft og hvor tilfreds de er med samarbeidet med videregående skoler.
Emneord: Elever, bedrifter, bygg- og anleggsbransjen, holdninger, kompetansebehov, utdanning.
Dato: November 2012
Antall sider: 80
Pris: Kr 150,-
Utgiver: Østlandsforskning Postboks 223 2601 Lillehammer
Telefon 61 26 57 00 Telefaks 61 25 41 65 epost: [email protected] http://www.ostforsk.no
Dette eksemplar er fremstilt etter KOPINOR, Stenergate 1 0050 Oslo 1.
Ytterligere eksemplarfremstilling uten avtale og strid med åndsverkloven er straffbart og kan medføre erstatningsansvar.
F ORORD
Dette notatet beskriver unges holdninger til bygg‐ og anleggsbransjen i Hedmark og bedrifters kompetanse‐/rekrutteringsbehov. Notatet er basert på spørreundersøkelser rettet mot elever i ungdomsskolen, elever på bygg og anleggsteknikk på videregående skole og bedrifter innen bygg‐ og anlegg i fylket. Elevene har besvart spørsmål om holdninger til studier, karriere og fremtid i fylket. Bedriftene har besvart spørsmål om rekrutterings‐
behov, tilgang på arbeidskraft og hvor tilfreds de er med samarbeidet med videregående skoler. Kartleggingen ble gjennomført vår/høst 2012 av Østlandsforskning på oppdrag for Byggskolen, som en del av Interregprosjektet Bygg og anleggskompetanse indre
Skandinavia (Prosjektperiode 2010‐2013), der Byggskolen er prosjekteier sammen med Byggutbildning Star i Dalarna. Interreg er EUs program for å fremme sosial og økonomisk integrasjon over landegrensene gjennom regionalt samarbeid.
Datainnsamling, analyser og skriving av notatet er gjennomført av Per Kristian Alnes og Tina Mathisen.
Vi vil takke elevene som deltok i spørreundersøkelsene. Vi retter en spesiell takk til alle lærerne og rektorene som har hjulpet oss med å gjennomføre datainnsamlingen. Til sist vil vi takke Byggskolen for oppdraget og godt samarbeid.
Lillehammer november 2012
Svein Erik Hagen Per Kristian Alnes
forskningsleder prosjektleder
Innhold
Sammendrag ... 7
1 Unges holdninger til bygg- og anleggsbransjen i Hedmark ... 13
1.1 Datainnsamling, utvalg og overførbarhet ... 13
1.2 Resultater fra ungdomsskoleundersøkelsen. ... 15
1.2.1 Forventninger om framtidig jobb og utdanningslengde ... 15
1.2.2 Interesse for å ta utdanning og jobbe innen bygg- og anleggsbransjen ... 22
1.3 Resultater fra videregående skole, Bygg- og anleggsteknikk ... 28
1.3.1 Drivkrefter, karrieremål og yrkesroller ... 28
1.3.2 Utdanningens omdømme ... 32
1.3.3 Forventninger om framtidig arbeid ... 35
2 Kompetansebehov innen bygg- og anleggsbransjen ... 41
2.1 Utvalg og svarinngang ... 41
2.2 Kompetanseprofil, rekrutteringsbehov og tilgang på arbeidskraft ... 42
2.3 Tilfredshet med utdanningstilbudet i fylket ... 53
3 Referanseliste ... 57
4 Vedlegg 1. Spørreskjema til elever 10. trinn ... 59
5 Vedlegg 2. Spørreskjema til elever i videregående skole, bygg- og anleggsteknikk . 65 6 Vedlegg 3. Spørreskjema til bedrifter ... 71
Figurer 10. trinn Figur 1: Hva er viktigst for deg når du skal velge et yrke for framtiden? ... 16
Figur 2:Hvilke karrieremål er viktigst for deg å oppnå i framtiden? ... 17
Figur 3: Hvor lang utdanning tror du at du kommer til å ta før du begynner å jobbe? ... 18
Figur 4: Sammenheng mellom forventet utdanningslengde og foreldrenes utdanningsnivå ... 19
Figur 5: Hva vil du aller helst jobbe med i framtiden? ... 20
Figur 6:Hvor tror du at du kommer til å jobbe etter endt utdanning? Kjønnsfordelt ... 21
Figur 7: Hvor tror du at du kommer til å jobbe etter endt utdanning? Regionsfordelt ... 21
Figur 8: Hvordan tror du det er å jobbe innen bygg- og anleggsbransjen? ... 22
Figur 9: Kjennskap til utdanningstilbudene innen Bygg- og anleggsteknikk i Hedmark. Kjønnsfordelt ... 23
Figur 10: Kjennskap til utdanningstilbudene innen Bygg- og anleggsteknikk i Hedmark. Regionfordelt ... 23
Figur 11: Kunne du tenke deg å søke på studieprogrammet Bygg- og anleggsteknikk på videregående? Kjønnsfordelt. ... 24
Figur 12: Kunne du tenke deg å søke på studieprogrammet Bygg- og anleggsteknikk på videregående? Regionfordelt ... 25
Figur 13: Grunner for ikke å velge utdanning innen Bygg- og anleggsteknikk. Kjønnsfordelt .... 26
Figur 14: Grunner for ikke å velge utdanning innen Bygg- og anleggsteknikk. Regionfordelt .... 27
Figur 15: Påstander om utdanningen. ... 28
Figur 16: Hvilke drivkrefter betydde mest for deg i valg av utdanningsprogram? ... 29
Figur 17: Hvilke karrieremål er viktigst for deg å oppnå i fremtiden? ... 30
Figur 20: Utdanningens omdømme. ... 33
Figur 21: Innfrir utdanningen dine forventninger? ... 34
Figur 22: Sannsynlighet for å anbefale utdanningen til andre elever som skal velge utdanningsprogram på VGS? ... 35
Figur 23: Geografisk plassering etter endt utdanning. ... 36
Figur 24: Geografisk plassering etter endt utdanning fordelt på regioner. ... 37
Figur 25: Hvordan tror du det er å jobbe i det som kalles bygg-og anleggsbransjen? ... 38
Figur 26: I hvilken grad føler elevene seg forberedt til å imøtekomme arbeidsgivernes forventninger og krav i arbeidslivet. ... 38
Figur 27: Hvor sannsynlig er det at du innen seks måneder etter endt utdanning får jobb innen yrket du utdanner deg til? ... 39
Figur 28. Hvor sannsynlig er det at du kommer til å finne ”drømmejobben” innen det yrket du utdanner deg til? ... 40
Figur 29: Fordeling fagområder i utvalget ... 42
Figur 30: Andel medarbeidere per utdanningsnivå (gjennomsnitt). ... 43
Figur 31: Samlet behov for medarbeidere ut fra kompetanse/utdanning de kommende 24 måneder ... 44
Figur 32: Behov for medarbeidere ut fra kompetanse/utdanning de kommende 24 måneder fordelt på fagområder. ... 45
Figur 33: Tilgang på erfarne medarbeidere, bosatt i Hedmark ... 46
Figur 34: Tilgang på nyutdannete medarbeidere, bosatt i Hedmark ... 47
Figur 35: Antall elever på Bygg- og anleggsteknikk i Hedmark. ... 48
Figur 36: Sannsynlighet for å gå utenfor Hedmark for å rekruttere nye medarbeidere de nærmeste 24 månedene. ... 49
Figur 37: Sannsynlighet for i hele tatt å få tak i den kompetansen det er behov for å rekruttere de nærmeste 24 månedene. ... 50
Figur 38: Hva slags type fag-/yrkesbakgrunn det er behov for å rekruttere i løpet av de neste 24 månedene? ... 51
Figur 39: Samlet oppfatning om tilgangen på kompetanse vil være begrensende for bedriftenes aktivitetsvekst fremover? ... 52
Figur 40: Oppfatning om tilgangen på kompetanse vil være begrensende for bedriftenes aktivitetsvekst fremover fordelt på fagområder? ... 52
Figur 41: De viktigste egenskaper ved rekruttering av medarbeidere. ... 53
Figur 42: Hvor godt synes du følgende påstander passer angående byggrelatert utdanning i videregående skole i Hedmark? ... 54
Figur 43: Vurdering av de byggrelaterte utdanningene på videregående skole i Hedmark, sammenlignet med landet forøvrig ... 55
Tabeller Tabell 1: Krysstabell. Kjennskap til utdanning innen Bygg- og anleggsteknikk og lyst til å søke på utdanningen ... 25
Tabell 2: Utdanningens omdømme ... 34
Tabell 3: Sammenheng mellom innfridde forventninger til utdanningen og følelsen av å være forberedt til yrkeslivet. Absolutte tall. ... 39
7
S AMMENDRAG
Ungdomsskoleundersøkelsen – 10. trinn
Høy lønn og god balanse mellom arbeid og fritid er de viktigste faktorene for 10‐
klassingene ved valg av framtidig yrke. For guttene kan det se ut til at økonomi betyr litt mer enn for jentene. Ellers viser resultatene bl.a. at jentene ser på det som viktigere i valg av yrke at de får jobbe kreativt og får muligheter til å prøve ulike typer arbeid innenfor den bedriften de er ansatt i. Det er også en tydelig større andel av jentene som ønsker å jobbe utenlands, mens guttene i større grad enn jentene ønsker å jobbe praktisk og starte opp egen bedrift. Ønsket om framtidig yrke avspeiles til en viss grad i forventet utdannings‐
lengde. En større andel av guttene forventer at deres utdanningsløp avsluttes etter yrkesforberedende videregående skole. Dette harmonerer med at guttene i større grad ønsker et praktisk yrke. Andelen jenter som tror de kommer til å ta universitet eller høyskoleutdanning er da også høyere enn hos guttene. Undersøkelsen påviser også at det er en signifikant positiv sammenheng mellom hvor lang utdanning elevene venter å ta og foreldrenes utdanningslengde.
40 prosent av elevene tror at de kommer til å få jobb i Hedmark etter endt utdanning. Som på spørsmålet om utdanningslengde er det også her tydelige kjønnsforskjeller. Nær halvparten av guttene og knapt en tredjedel av jentene tror de kommer til å jobbe i Hedmark. I tillegg til kjønnsforskjeller er det også regionale forskjeller. Elevene i
Glåmdalen skiller seg ut fra resten av fylket med en tydelig lavere andel som forventer jobb i eget hjemfylke.
Elevenes ønsker om framtidig yrke avspeiler en meget tradisjonell kjønnsfordeling. En klart større andel av jentene ønsker å jobbe innenfor helse/omsorg, sosialt arbeid og kultur/media og design. Guttene er klart sterkest representert innen bygg og anlegg, data/IT, forsvaret, teknisk arbeid og transport. Innen administrative yrker, økonomi og juss er fordelingen lik mellom jenter og gutter.
44 prosent av guttene tror det er ganske eller meget gøy å jobbe i bygg‐ og anleggsbransjen, mens tilsvarende andel av jentene er på 19 prosent. En relativt stor andel av både guttene og jentene svarer verken/eller, noe som enten kan tyde mangel på kunnskap om bransjen og/eller at de tror denne typen arbeid er ʺ sånn passelig interessantʺ.
8
Kunnskapen om utdanningstilbudet innen Bygg‐ og anleggsteknikk på videregående skole er mangelfull blant elevene. Kun en fjerdedel av guttene og en tiendedel av jentene svarer at de kjenner godt til tilbudet. Nå må det nevnes at blant noen av skolene som har tatt del i undersøkelsen får elevene informasjon om de ulike studietilbudene på et senere tidspunkt enn da undersøkelsen ble gjennomført.
12 prosent av guttene og kun 1 prosent av jentene kan tenke seg å søke på Bygg‐ og anleggsteknikk, mens en fjerdedel av guttene og 8 prosent av jentene svarer at de kanskje kan tenke seg å søke på denne utdanningen. Flertallet av de i «kanskje‐gruppen» tror det er ganske gøy å jobbe i bygg‐ og anleggsbransjen, men har mangelfull kunnskap om
utdanningen. I denne gruppen ligger dermed potensial til å få flere til å begynne på Bygg‐
og anleggsteknikk. Resultatene indikerer at økt og målrettet informasjon ut til skolene kan bidra til å gi et løft i søkermassen til Bygg‐ og anleggsteknikk. Blant de som ser på denne utdanningen som helt uaktuell oppga i overkant av 90 prosent som begrunnelse at de ikke hadde interesse for faget.
Elevenes vurdering av utdanningen innen Bygg‐ og anleggsteknikk avspeiler en
tradisjonell kjønnsrolleoppfatning. Rundt 60 prosent krysser av for at utdanningen passer best for gutter, mens 1 prosent krysser av for at den passer best for jenter. Ikke
overraskende er det også en relativt høy andel som mener utdanningen passer best for de som liker å jobbe utendørs og kun med hendene. Det er en større andel av guttene som mener at det er kult å gå på Bygg‐ og anleggsteknikk og at utdanningen er bare for de som liker å arbeide med hendene. På den annen side er det en litt større andel av jentene som mener utdanningen passer best for gutter og for de som liker å jobbe utendørs.
Videregående skole, Bygg‐ og anleggsteknikk
Interessen for fagområdet er den viktigste årsaken til at elevene har valgt Bygg‐ og anleggsteknikk. Dernest er det ønsket om en jobb med god lønn og gode framtidsutsikter som ser ut til å ha ført disse elevene i retning av dette studiet. Personlig utvikling og jobb med stor grad av frihet oppfattes også som viktig blant mange av elevene. På spørsmål om hvordan elevene tror det er å jobbe i bygg‐ og anleggsbransjen svarer da også 90 prosent at de tror det er gøy. Sammenfattet kan en si at det er de personlige drivkreftene som er av størst betydning for å ha valgt Bygg‐ og anleggsteknikk. Nyskapning og samfunnsnytte ser ikke ut til å være noe mange har lagt vekt på i valg av utdanning. Tilsvarende resultater fikk Prifloat i sin undersøkelse blant videregående elever innen byggteknikk i Dalarna (Samulelsson 2011).
Det ble antydet i den svenske undersøkelsen at anleggssektoren i Dalarna har en betydelig lavere tiltrekningskraft og er mindre attraktivt enn bygningssektoren. I Hedmark kan det imidlertid se ut til at bildet er mer balansert og at begge sektorene er like attraktive blant elevene på Bygg‐ og anleggsteknikk.
9
60 prosent av elevene mener at utdanningen innfrir deres forventninger og hele 80 prosent vil anbefale den til andre elever som skal velge studieprogram.
Resultatene viser også at over halvparten av elevene er fornøyd med følgende seks mål for utdanningens omdømme; skolens status og rykte, lærernes kompetanse og undervisnings‐
metoder, utvalget av programmer, planlegging og tilrettelegging av utdanningen,
samarbeidet med bedrifter og tilgangen til lærling‐/praksisplasser. Mest fornøyd er elevene med skolens status og rykte. Dernest følger lærernes kompetanse og utvalget av
programmer, faktorer som kan knyttes direkte til skolehverdagen. De er derimot mer usikre på det som har med planleggingen av utdanningsforløpet og tilknytningen til lokale/regionale bedrifter og lærlingplasser. Dette kan skyldes at en relativt stor andel av respondentene går på VG1. Denne tolkningen styrkes hvis vi ser på undersøkelsen fra Dalarna, der det viste seg at man er mer fornøyd med de delene av utdanningen jo lengre i utdanningsforløpet man har kommet (Samuelson 2011). Det kan samtidig se ut til at det er det eksterne samarbeidet med bygg‐ og anleggsbransjen som bør styrkes og at elevene bør få informasjon og kjennskap til mulighetene som finnes i forhold til lærlingplasser og annen form for samarbeid med bedrifter tidlig i utdanningsforløpet.
65 prosent av elevene tror at de kommer til å jobbe i Hedmark rett etter endt utdanning, mens tallet synker til 51 prosent etter tre år. Dette kan tyde på at elevene er forberedt på at yrkesvalget deres kan medføre at de må flytte på seg. På regionnivå skiller Glåmdalen seg ut. Her er det bare 27 prosent (rett etter endt utdanning) og 20 prosent (etter 3 år) som tror de vil jobbe i Hedmark. Et spørsmål man bør stille seg er derfor hva det er som gjør at elevene fra Glåmdalsregionen ikke tror at de kommer til å jobbe i Hedmark. Dette har sannsynligvis sammenheng med at Glåmdalsregionen dels er en del av Stor‐Oslos
arbeidsmarkedsregion, og at mange unge i Glåmdalen derfor forventer å pendle eller flytte til Oslo/Akershus etter endt utdanning.
76 prosent av elevene ser det som sannsynlig at de får en jobb innen det yrket de utdanner seg til, 22 prosent er usikre og bare 2 prosent mener dette er usannsynlig. Blant elevene på bygg‐ og anleggsprogrammet i Dalarna er det en enda høyere andel (82 prosent) som tror de vil få en jobb innen bygg‐ og anleggsektoren. Likevel er det en større andel av elevene i Hedmark som tror de vil finne ”drømmejobben”. 59 prosent av bygg‐ og anleggselevene i Hedmark regner det som sannsynlig at de finner drømmejobben innen det yrket de utdanner seg til, 10 prosentpoeng flere enn i Dalarna.
Bedriftsundersøkelsen
I sum venter de 54 bedriftene som har deltatt i undersøkelsen å ansette 521 personer i løpet av de kommende 2 årene. Om lag en tredjedel av ansettelsene ventes å være personer med fagbrev fra videregående skole og en fjerdedel er ledere/høyskole‐/universitetsutdannete.
Flest ufaglærte ventes det å bli ansatt innen anleggsbransjen, men dens andel av totalt antall ansettelser er høyest innen treteknikk. En forholdsvis stor andel ufaglærte kan
10
komme av at flere kontakter anser det som lite sannsynlig at de i det hele tatt kan klare å få rekruttert personer med formell utdanning framover.
35 prosent av bedriftene svarte ja på spørsmål et om tilgangen på kompetanse er
begrensende for bedriftens aktivitetsnivå framover. Dette kan i utgangspunktet se ut til å være en høy andel, men Norges Banks nasjonale tall for næringen viser at ca. 70 prosent ser på tilgangen på arbeidskraft som en begrensning for aktivitetsvekst. Avviket skyldes i stor grad at aktivitetsnivået i enkelte deler av landet er meget høyt og har tiltatt betydelig de siste månedene, mens utviklingen har vært mer moderat i Hedmark. Blant våre
respondenter er det liten forskjell i andel som oppgir tilgangen som en begrensning innen tre‐, bygg‐ og anleggsteknikk. Klart størst andel finner vi innen klima‐, energi og
miljøteknikk.
Ikke overraskende er tilgangen på arbeidskraft vanskeligere jo høyere utdanning som etterspørres. Det er spesielt krevende å få tak i ingeniører. Ingen av respondentene oppfatter tilgangen på nyutdannete eller erfarne ingeniører som lett. Dette er en
yrkesgruppe som det generelt både i fylket og i landet for øvrig er hard konkurranse om å få tak i, og konkurransen har tiltatt den senere tiden. Rundt 40 prosent av kontaktene ser det som sannsynlig at de må rekruttere ingeniører utenfor fylket.
Det som er mer overraskende er at i overkant av halvparten av respondentene anser tilgangen på håndverkere med erfaring bosatt i Hedmark som meget vanskelig og 20 prosent som nokså vanskelig. I Prifloat sin kartlegging for Dalarna svarte 54 prosent av respondentene at tilgangen på håndverkere med erfaring var nokså eller meget vanskelig.
Det kan tyde på et noe stramt lokalt arbeidsmarked også på svensk side, men
utfordringene er ikke like store som på norsk side. Ca. en tredjedel av kontaktene venter å gå utenfor fylket for å rekruttere håndverkere.
Tilgangen på nyutdannete fagarbeidere er heller ikke å betrakte som god i Hedmark. Nær halvparten av respondentene melder om nokså eller meget vanskelig tilgang. Dette kan enten tyde på at det uteksamineres for få fra Bygg‐ og anleggsteknikkstudiet i Hedmark eller at en del av de som tar denne utdanningen ikke ønsker å arbeide i fylket. Det kan se ut til at tilgangen ikke blir bedret de nærmeste årene. Det er både i fylket og nasjonalt en negativ trend i antall elever som velger å ta utdanning innen Bygg‐ og anleggsteknikk.
Hvilke egenskaper synes så bedriftene er de viktigste ved rekruttering av nye
medarbeidere? Som i Prifloats tilsvarende undersøkelse i Dalarna, er samarbeidsevner viktigst. Deretter følger villighet til å ta ansvar og evne til å arbeide selvstendig. Minst viktig er det å være flink til å lære opp andre. Gode opplæringsevner kommer også i Dalarna ut som den minst viktige egenskapen.
11
Bedriftene er i liten grad tilfreds med deler av den bygg‐ og anleggsrelaterte utdanningen i videregående skole i Hedmark. På både spørsmål om utdanningen er tilpasset bedriftenes behov og om de ferdigutdannete elevenes kompetanse tilsvarer forventningene svarer flere negativt enn positivt. Derimot er det en større andel som mener skolen har et aktivt
samarbeid med bedrifter/næringsliv enn de som mener det motsatte. Det er også et tydelig flertall av bedriftene som ser en stor verdi i å ta i mot videregående elever i arbeidspraksis, og flertallet mener også at de er godt forberedt på å gjøre det. Hovedtyngden av de
bedriftene som mener de kan sammenligne utdanningen i Hedmark med resten av landet, vurderer utdanningen i Hedmark til å ligge på linje med resten av landet.
Hva mener så bedriftene er viktige grep for å bedre samarbeidet mellom bedrift og skole.
Flere la vekt på mer utplassering av elever, oftere dialogmøter og etableringer av forum.
Fra enkelte ble det også foreslått at læreplanene kan forbedres ved å la næringslivet i sterkere grad ta del i utarbeidelsene av dem.
12
13
1 U NGES HOLDNINGER TIL BYGG - OG ANLEGGSBRANSJEN I
H EDMARK
1.1 Datainnsamling, utvalg og overførbarhet
Spørreskjemaene som er benyttet i kartleggingen har tatt utgangspunkt i en lignende kartlegging gjennomført av konsulentfirmaet Prifloat (Samuelson 2011) i Dalarna i Sverige.
Spørsmålene ble oversatt til norsk og tilpasset etter det norske skolesystemet. Dette ble gjort for å kunne gjøre sammenligninger mellom de to regionene.Vi har i tillegg lagt til spørsmål som vi mente ville være relevante og som kunne gi en bredere analyse for Hedmark. I begge undersøkelsene til elever la vi til bakgrunnsvariabelen, ”foreldres utdanningsnivå”. Dette er en ofte benyttet variabel når man skal studere elvers studie‐ og yrkesvalg da foreldres utdanningsnivå har klar påvirkning på barnas yrkesvalg (Boudon 1974). I spørreundersøkelsen rettet mot elever på 10. trinn la vi i tillegg inn en egen seksjon som gikk spesifikt på ønsket om å søke programfaget Bygg‐ og anleggsteknikk, og
holdninger til programfaget og bransjen generelt. Spørreskjemaene er lagt til som vedlegg til dette notatet.
Datainnsamlingen ble gjennomført på to tidspunkt, henholdsvis i april og september 2012.
Dette ble gjort etter en vurdering av hvilke tidspunkt som ville være mest gunstig i forhold til svarinngang. Datainnsamlingen på VGS ble satt til vårsemesteret, noe vi mente ville være et gunstig tidspunkt med tanke på at elevene på VG1 Bygg‐ og anleggsteknikk da hadde fullført ett skoleår og dermed hadde hatt mulighet til å gjøre seg noen erfaringer og tanker rundt sine holdninger til både utdanningen og en mulig framtid i bygg‐ og
anleggsbransjen. Denne undersøkelsen var webbasert, det vil si at elevene besvarte et nettbasert spørreskjema i skoletiden. Datainnsamlingen blant 10. klassingene ble gjennomført i september. Tidspunktet ble vurdert som gunstig fordi det ikke skulle gjennomføres noen obligatoriske undersøkelser, eksamener, eller søknad til VGS på dette tidspunktet, og vi mente at det derfor ville være lettere å få skolene til å delta. Dataene fra ungdomsskoleelevene ble innhentet ved hjelp av papirbaserte spørreskjema.
Alle de sju videregående skolene som tilbyr faget Bygg‐ og anleggsteknikk i Hedmark ble kontaktet. Oppdragsgiver var behjelpelig med å opprette førstegangskontakt og henviste oss til en kontaktperson ved hver skole. Kontaktpersonene informerte elevene om
14
undersøkelsen og satte av tid til at elevene kunne gjennomføre den. Alle skolene takket ja til å delta, men noen falt fra underveis. I alt deltok 5 skoler og vi fikk inn svar fra 150 elever. Det utgjør om lag 40 prosent av totalt antall elever på Bygg‐ og anleggsteknikk i 2011/12. Svarinngangen ga følgende regionale fordeling ut fra elevenes bostedsadresse:
Kjønnsfordelingen blant respondentene i videregående skole er svært skjevfordelt. Kun 2 av respondentene er jenter. I populasjonen av bygg‐ og anleggselever i Hedmark utgjør jenter kun 3 prosent. Vi har derfor valgt å ikke gjøre noen analyser på bakgrunn av variabelen kjønn, slik som det ble gjort i forbindelse med undersøkelsen i Dalarna (Samuelson 2011).
Førstegangskontakten med ungdomsskolene ble opprettet ved å sende en invitasjon til skolelederne med spørsmål om deres skole ønsket å delta i kartleggingen. Alle
ungdomsskolene i Hedmark ble invitert til å delta. Til sammen svarte 15 skoler at deres 10.klassinger kunne være med. Dette utgjorde 1 300 elever og av disse var det 83 prosent som besvarte undersøkelsen.
Hamarregionen Glåmdalen Sør‐Østerdal Nord‐Østerdal Total
Antall respondenter 62 45 23 20 150
Prosentvis fordeling 41 % 30 % 15 % 13 % 100 %
15 Ungdomsskoler som deltok i
undersøkelsen:
Børstad ungdomsskole Ener ungdomsskole Furnes ungdomsskole Nes ungdomsskole Romedal ungdomsskole Stange ungdomsskole Nord-Odal ungdomsskole Sør-Odal ungdomsskole Grue barne- og ungdomsskole Våler ungdomsskole
Trysil ungdomsskole Moelv ungdomsskole Holt ungdomsskole Alvdal ungdomsskole Elverum ungdomsskole
1.2 Resultater fra ungdomsskoleundersøkelsen.
I dette kapitlet presenteres resultatene fra spørreundersøkelsen rettet mot elever på 10.
trinn. I første del av undersøkelsen kartlegges hvilke forventninger 10. klassingene har om framtidig jobb og hvor lang utdanning de venter å ta. I andre del av undersøkelsen
kartlegges interessen for å ta utdanning innen Bygg‐ og anleggsteknikk og hvordan de tror det er å jobbe i bygg‐ og anleggsbransjen.
1.2.1 Forventninger om framtidig jobb og utdanningslengde
Karrieremål og viktige faktorer ved valg av yrke
Elevene ble innledningsvis i undersøkelsen bedt om å besvare hvilke faktorer de anser som viktige i forhold til framtidig yrke og i forhold til karrieremål. Elevene fikk presentert flere svaralternativer og de kunne krysse av for opp til 3 svaralternativer på begge spørsmål.
Det å bygge opp en god privatøkonomi, ha høy lønn og god balanse mellom arbeid og fritid skiller seg ut som de viktigste faktorene både på spørsmål om karrieremål og ved valg av yrke. For guttene kan det se ut til at økonomi betyr litt mer enn for jentene, mens
1300 elever, Antall svar: 1085 Gutter: 53%
Jenter: 47%
16
resultatene antyder et litt motsatt bilde i balansen mellom arbeid og fritid. Størst kjønnsforskjell på spørsmålet om viktighet ved framtidig yrke er det relativt sett på svaralternativet «Å jobbe praktisk med hendene», hvor en tredjedel av guttene og en femtedel av jentene krysset av. Ellers viser resultatene bl.a. at jentene ser på det som viktigere i valg av yrke at de får jobbe kreativt og får muligheter til å prøve ulike typer arbeid innenfor den bedriften de er ansatt i. På spørsmålet om karrieremål er det en tydelig større andel av jentene som ønsker å jobbe utenlands, mens guttene i klart større grad enn jentene har et mål om å starte opp egen bedrift og utvikle nye produkter. Rangeringen av karrieremål og viktighet ved valg av yrke er meget sammenfallende med Prifloat sin undersøkelse rettet mot 9. klassinger i Dalarna, både totalt og kjønnsfordelt.
Figur 1: Hva er viktigst for deg når du skal velge et yrke for framtiden?
13 % 16 % 11 % 8 % 9 % 5 %
8 % 9 % 9 % 10 %
32 % 18 % 16 %
67 % 56 %
19 % 20 % 12 %
13 % 3 %
4 % 5 % 5 %
11 % 11 %
19 % 21 % 21 %
58 % 57 %
0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Annet
Bli spesialist innen et bestemt område At du i framtiden får muligheten til å jobbe som sjef/leder
Få muligheten til å prøve ulike typer arbeid innenfor det firmaet/oprganisasjonen der du er ansatt
Utvikle/skape nye produkter Å lede prosjekter Å starte egen bedrift Å få jobbe utendørs Å jobbe med ting som som er med på å utvikle samfunnet En jobb med store utfordringer Jobbe praktisk "med hendene"
Jobbe fritt og selvstendig Jobbe kreativt Høy lønn God balanse mellom arbeid og fritid
Jente Gutt
17
Figur 2:Hvilke karrieremål er viktigst for deg å oppnå i framtiden?
Utdanningslengde
Det er en signifikant forskjell mellom gutter og jenter i forventet utdanningslengde etter ungdomsskolen. Dette harmonerer til en viss grad med resultatene ovenfor som viste at en tydelig overvekt av guttene ønsker et praktisk yrke. 38 prosent av guttene og kun 15 prosent av jentene venter at deres utdanningsløp avsluttes etter yrkesforberedende videregående skole. Andelen jenter som tror de kommer til å ta universitet eller
høyskoleutdanning er da også atskillig høyere enn hos guttene. 66 prosent av jentene og 46 prosent av guttene venter å ta et såpass langt utdanningsløp.
17%
9%
15%
7%
10%
8%
14%
10%
15%
27%
13%
60%
55%
20%
14%
10%
6%
5%
4%
8%
10%
25%
30%
17%
52%
58%
0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100%
Annet Få spesialkompetanse Oppnå en ledende posisjon Mulighet til å bytte arbeidsoppgaver…
Utvikle nye produkter Lede prosjekter Starte egen bedrift Bidra til samfunnsutvikling Å få jobbe internasjonalt Arbeid som gir deg utfordringer En selvstendig arbeidsrolle Bygge opp god privatøkonomi God balanse mellom arbeid og fritid
Jente
Gutt
18
Figur 3: Hvor lang utdanning tror du at du kommer til å ta før du begynner å jobbe?
I spørreskjemaet ba vi også elevene svare på spørsmål om foreldrenes utdanningsnivå.
Hensikten var å se om det er en sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og utdanningsløpet barna venter å ta. Av de 1085 elevene som deltok på spørreundersøkelsen, var det 653 som kunne svare på dette spørsmålet. Resultatene viser i statistisk terminologi en signifikant positiv sammenheng mellom hvor lang utdanning elevene venter å ta og hvor lang utdanning foreldrene har. Andelen som venter at de kommer til å avslutte utdanningen etter videregående skole er på 50 prosent blant dem som har foreldre uten høyere utdanning, mens andelen faller til 14 prosent blant dem som har minst en forelder med lengre høy utdanning (4 år eller mer).
38 %
17 %
23 % 23 %
15 %
20 %
32 %
34 %
0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 40 %
Yrkesforberedende videregående skole
Studiespesialiserende videregående skole
Fagskole eller universitet/høyskole
(under 4 år)
Høyere grad fra universitet eller høyskole (4 år eller
mer) Gutt
Jente
19
Figur 4: Sammenheng mellom forventet utdanningslengde og foreldrenes utdanningsnivå
Yrkesvalg
Elevenes ønsker om framtidig yrke avspeiler en meget tradisjonell kjønnsfordeling. Det var her mulig å sette opp til 3 kryss. Resultatene, gjengitt i figuren nedenfor, bør derfor tolkes med en viss grad av forsiktighet, da vi ikke ba respondentene om å rangere deres ønsker om framtidig yrke. Det resultatene likevel viser med tydelighet er at en klart større andel av jentene enn guttene ønsker å jobbe innenfor helse/omsorg, sosialt arbeid og
kultur/media og design. Guttene er klart sterkest representert innen bygg og anlegg, data/IT, militære, teknisk arbeid og transport. Administrasjon, økonomi og juss er fordelingen lik mellom jenter og gutter. Hele 26 prosent av guttene og kun 2 prosent av jentene kan tenke seg ha et yrke innen bygg‐ og anleggssektoren. At en så stor andel av guttene kan tenke seg et yrke innenfor denne sektoren harmonerer ikke godt med hvor stor andel av guttene som kan tenke seg å søke på Bygg‐ og anleggsteknikk på videregående skole. Andelen er her på kun 12 prosent, men riktig nok svarer 27 prosent at de kanskje kan tenke seg dette utdanningsløpet og 44 prosent av guttene tror det er ganske eller veldig gøy å jobbe innenfor sektoren. Vi vil senere i notat komme nærmere tilbake til interessen blant elever for å søke på Bygg‐ og anleggsteknikk.
50%
24%
14%
15%
15%
17%
26%
32%
27%
10%
30%
42%
0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 %100 % Begge foreldrene har vdg. eller lavere
Minst en av foreldrene har lavere høy utdanning
Minst en av foreldrene har høy høyere utdanning
Yrkesforberedende vdg Studiespesialisering vdg
Fagskole el. universitet under 4 år
Høyere grad universitet el. høgskole mer enn 4 år
20
Figur 5: Hva vil du aller helst jobbe med i framtiden?
Arbeidssted etter endt utdanning
Når vi spurte elevene om hvor de tror de kommer til å jobbe etter endt utdanning, svarer om lag 40 prosent at de tror de kommer til å få jobb i Hedmark, 45 prosent et annet sted i Norge og 15 prosent utenlands. Som på spørsmålet om utdanningslengde er det også her tydelige kjønnsforskjeller. Nært halvparten av guttene og knapt en tredjedel av jentene tror de kommer til å jobbe i Hedmark.
24%
10%
28%
14%
4%
0%
7%
5%
11%
23%
10%
1%
11%
3%
4%
7%
7%
12%
31%
26%
16%
26%
1%
8%
10%
22%
0%
11%
5%
5%
11%
32%
14%
1%
1%
41%
11%
14%
17%
4%
2%
16%
0% 10% 20% 30% 40% 50% 60%
Annet Transport Teknisk arbeid Sikkerhetsarbeider Sosialt arbeid Sannering og renhold Lærer Naturvitenskaplig arbeid Jordbruk, skog, fiske, gartner Militæret Kultur, media, design Hud‐ og kroppspleie Reparatør, installasjonsteknikker Industri Helse og omsorg Hotell, restaurant Håndtverk Salg, innkjøp, markedsføring Data/IT Bygg‐ og anlegg Administrasjon, økonomi, juss
Jente Gutt
21
Figur 6:Hvor tror du at du kommer til å jobbe etter endt utdanning? Kjønnsfordelt
Det er også regionale forskjeller i hvor de venter å få jobb etter endt utdanning. Ca. 40 prosent av elevene i både Hamarregionen og Østerdalen tror de vil ha jobb i Hedmark etter endt utdanning, mens andelen er på 30 prosent i Glåmdalen. Som vi senere skal se er det også blant videregående elever størst forventninger om å få arbeid utenfor eget fylke fra de bosatt i Glåmdalen. Dette har sannsynligvis sammenheng med at Glåmdalsregionen dels er en del av Stor‐Oslos arbeidsmarkedsregion, og at mange unge i Glåmdalen derfor
forventer å pendle eller flytte til Oslo/Akershus etter endt utdanning.
Figur 7: Hvor tror du at du kommer til å jobbe etter endt utdanning? Regionsfordelt
45% 43%
11%
32%
51%
17%
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
I Hedmark Annet sted i Norge Utenlands Gutt Jente
41 % 42 %
32 %
45 % 43 %
55 %
15 % 14 % 12 %
0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 %
Østerdalen Hamarregionen Glåmdalen
I Hedmark
Annet sted i Norge Utenlands
22
1.2.2 Interesse for å ta utdanning og jobbe innen bygg- og anleggsbransjen
I dette kapitlet vil vi se nærmere på 10. klassingens interesse for å ta utdanning innen Bygg‐ og anleggsteknikk, deres oppfatninger og kunnskap om utdanningen og hvordan de tror det er å jobbe i bygg og anleggsbransjen. La oss begynne med det siste.
10. trinns oppfatning av det å jobbe i bygg og anleggsbransjen
Ut i fra de resultater vi til nå har gjennomgått er det ikke overraskende at guttene har en mer positiv oppfatning enn jentene av hva det vil si å jobbe i bygg‐ og anleggsbransjen. 44 prosent av guttene tror det er ganske eller meget gøy, mens tilsvarende andel av jentene er på 19 prosent. Her må det nevnes at kun 1 prosent av jentene tror det er meget gøy.
Figur 8: Hvordan tror du det er å jobbe innen bygg- og anleggsbransjen?
En relativt stor andel av både guttene og jentene (henholdsvis 35 og 41 prosent) svarer verken/eller, noe som enten kan tyde mangel på kunnskap om bransjen og/eller at de tror denne typen arbeid er ʺ sånn passelig interessantʺ. Mellom regionene (Hamarregionen, Østerdalen og Glåmdalen) er det ikke signifikante forskjeller i oppfatningen av å jobbe innen bygg‐ og anleggsbransjen.
Hvor godt kjennskap har så 10. klassingene til utdanningstilbudene innen Bygg‐ og anleggsteknikk i Hedmark? Figuren nedenfor viser at kunnskapen er mangelfull blant elevene. Kun ca. en fjerdedel av guttene og en tiendedel av jentene svarer at de kjenner godt til tilbudet. Nå må det nevnes at blant enkelte av skolene som har tatt del i
undersøkelsen får elevene informasjon om de ulike studietilbudene på et senere tidspunkt enn når undersøkelsen ble gjennomført.
7 %
14 %
35 % 34 %
10 % 14 %
25 %
42 %
18 %
1 % 0 %
5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 40 % 45 %
Veldig kjedelig Ganske kjedelig Verken eller Ganske gøy Veldig gøy Gutt Jente
23
Figur 9: Kjennskap til utdanningstilbudene innen Bygg- og anleggsteknikk i Hedmark. Kjønnsfordelt
Vi har også her valgt å ta med en figur på regionnivå som viser at det svært små regionale forskjeller i kunnskapen om utdanningstilbudet.
Figur 10: Kjennskap til utdanningstilbudene innen Bygg- og anleggsteknikk i Hedmark. Regionfordelt
24 %
63 %
11 % 13 %
74 %
15 %
0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 %
Det kjenner jeg godt til Det har jeg hørt om, men vet egentlig ikke hva utdanningen består i
Det har jeg ikke hørt om Gutt
Jente
17 %
70 %
19 % 13 %
67 %
17 % 14 %
68 %
15 % 0 %
10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 %
Det kjenner jeg godt til Det har jeg hørt om, men vet egentlig ikke hva utdanningen består i
Det har jeg ikke hørt om Østerdalen
Hamarregionen Glåmdalen
24
Interesse for å søke på studieprogrammet Bygg‐ og anleggsteknikk
12 prosent av guttene og kun 1 prosent av jentene kan tenke seg å søke på Bygg‐ og anleggsteknikk på videregående skole. Samlet er andelen på 7 prosent. Andelene harmoniserer godt med andelene som tror det er veldig gøy å jobbe i bygg‐ og
anleggsbransjen. I overkant av en fjerdedel av guttene og 8 prosent av jentene svarer at de kanskje kan tenke seg å søke på denne utdanningen. Blant disse har flertallet krysset av for at de tror det er ganske gøy å jobbe i bygg‐ og anleggsbransjen. I denne gruppen ligger da også potensialet til å få flere til å begynne på denne utdanningen. Vi har da også tidligere vist at hele 26 prosent av guttene og 2 prosent av jentene krysset av for at de kan tenke seg et yrke innen bygg‐ og anleggsbransjen. Riktig nok er det flere typer yrker (økonomi/
administrasjon etc.) innen bransjen som ikke krever bygg‐ og anleggsteknikkutdanning, og for flere av dem var nok bygg‐ og anlegg et andre‐ eller tredjevalg blant yrkene.
Figur 11: Kunne du tenke deg å søke på studieprogrammet Bygg- og anleggsteknikk på videregående? Kjønnsfordelt.
Det er marginale forskjeller i andelene som svarer at de kan tenke seg å ta denne type utdanning regionene i mellom. Blant de som svarer nei er andelen noe større i
Hamarregionen.
12 %
27 %
15 %
46 %
1 %
8 % 10 %
81 %
0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 %
Ja Kanskje Vet ikke Nei
Gutt Jente
25
Figur 12: Kunne du tenke deg å søke på studieprogrammet Bygg- og anleggsteknikk på videregående? Regionfordelt
For å studere nærmere hvilken betydning kunnskap om utdanningen har for elevenes valg, har vi laget følgende krysstabell:
Tabell 1: Krysstabell. Kjennskap til utdanning innen Bygg- og anleggsteknikk og lyst til å søke på utdanningen
Krysstabellen viser at to tredjedeler av de som kan tenke seg å søke på utdanning innen Bygg‐ og anleggsteknikk kjenner godt til utdanningstilbudet. «Kanskje‐gruppen» er muligens den mest interessante her, siden den kan uttrykke hvor stort potensiale det er i å få flere til å søke. Blant dem oppgir hele 70 prosent at de har lite kunnskap om
utdanningstilbudet. Resultatene kan tolkes dit hen at god informasjon ut til skolene kan bidra til å gi et løft i søkermassen til Bygg‐ og anleggsteknikk.
Hva så med de som svare nei til å ta denne utdanningen? Hvorfor er ikke dette
utdanningsløpet interessant blant dem? De elevene som svarte nei fikk presentert en rekke 7 %
21 %
11 %
60 %
7 %
16 % 11 %
66 %
6 %
19 % 17 %
58 %
0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 %
Ja Kanskje Vet ikke Nei
Østerdalen Hamarregionen Glåmdalen
Ja Kanskje Vet ikke Nei
Kjenner godt til utdanningstilbudet 61 % 24 % 11 % 13 %
Hørt om tilbudet, men vet lite om det 35 % 70 % 73 % 70 %
Ingen kjennskap til utdanningen 4 % 6 % 16 % 17 %
Sum 100 % 100 % 100 % 100 %
N 71 190 137 667
Kan du tenke deg å søke på utdanning innen bygg- og anleggsteknikk?
26
ulike svaralternativer som begrunnelser for at de ikke vil ta Bygg‐ og anleggsteknikk, og kunne krysse av for opp til tre begrunnelser. I overkant av 90 prosent av dem svarte at de ikke har interesse for utdanningen. Om lag en fjerdedel krysset av for at de vet for lite til å velge, mens en femtedel vet for lite om arbeidsmulighetene etterpå. 10 prosent krysset av for at det i vennekretsen er en helt fremmed tanke å velge Bygg‐ og anleggsteknikk, men 8 prosent krysset av for at den aktuelle skolen har et dårlig rykte. For 4 prosent av dem er også det å bo borte fra familien en årsak til at de ikke vil velge denne utdannelsen. Det må bemerkes at svaralternativet « Den aktuelle skolen har et dårlig rykte» er lite informativt.
Det kan være at bygg‐ og anleggsteknikkstudiet i seg selv ikke har et spesielt dårlig rykte, men at skolen som helhet eller andre linjer har bidratt til å gi skolen dårlig rykte. Guttene og jentene rangerer likt årsakene til at de ikke vil begynne på Bygg‐ og anleggsteknikk, men det er noen kjønnsforskjeller i begrunnelsene. En større andel av jentene er svarer at de ikke interessert, vet for lite om utdanningen og arbeidsmulighetene etterpå og det er uaktuelt i deres vennekrets. Blant guttene er det en større andel som oppgir at skolen har et dårlig rykte og at de ikke vil bo hjemmefra.
Figur 13: Grunner for ikke å velge utdanning innen Bygg- og anleggsteknikk. Kjønnsfordelt
Figuren nedenfor viser at det også i svært liten grad er forskjeller i rangeringen av hvorfor de ikke vil begynne på Bygg‐ og anleggsteknikk mellom elevene fra Østerdalen,
Hamarregionen og Glåmdalen.
30 % 6 %
14 % 10 %
16 % 19 %
91 %
23 % 3 %
4 % 11 %
22 % 28 %
95 %
0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %
Annet Jeg vil ikke bo borte fra familien Den aktuelle skolen har et dårlig rykte I min vennekrets er det å velge Bygg‐ og
anleggsteknikk en helt fremmed tanke Jeg vet for lite om arbeidsmulighetene
etterpå
Vet vet for lite om det til å velge Jeg er ikke interessert i det
Jente Gutt
27
Figur 14: Grunner for ikke å velge utdanning innen Bygg- og anleggsteknikk. Regionfordelt
Hva slags oppfatninger har så elevene på 10. trinn av utdanningen innen bygg – og
anleggsteknikk? Elevene kunne her sette opp til 3 kryss på ulike påstander. Avkrysningene avspeiler igjen en tradisjonell kjønnsrolleoppfatning blant elevene. Rundt 60 prosent krysser av for at utdanningen passer best for gutter, mens 1 prosent krysser av for at den passer best for jenter. Ikke overraskende er det også en relativt høy andel som mener utdanningen passer best for de som liker å jobbe utendørs (59 prosent) og kun med hendene (48 prosent). Figuren nedenfor viser oppfatningene fordelt på kjønn. Den viser blant annet at det er en større andel av guttene som mener at det er kult å gå på Bygg‐ og anleggsteknikk og at utdanningen er bare for de som liker å arbeide med hendene. På den annen side er det en litt større andel av jentene som mener utdanningen passer best for gutter og for de som liker å jobbe utendørs.
25 % 4 %
3 % 10 %
19 % 21 %
96 %
26 % 5 %
9 % 10 %
20 % 25 %
92 %
27 % 3 %
9 % 12 %
21 % 26 %
94 %
0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %
Annet Jeg vil ikke bo borte fra familien Den aktuelle skolen har et dårlig rykte I min vennekrets er det å velge Bygg‐
og anleggsteknikk en helt fremmed tanke
Jeg vet for lite om arbeidsmulighetene etterpå
Vet vet for lite om det til å velge Jeg er ikke interessert i det
Glåmdalen Hamaregionen Østerdalen
28
Figur 15: Påstander om utdanningen.
1.3 Resultater fra videregående skole, Bygg- og anleggsteknikk
I dette kapitlet presenteres resultatene fra spørreundersøkelsen rettet mot elever på Bygg‐
og anleggsteknikk i videregående skole. Kapitlet er delt inn etter hovedtemaene i undersøkelsen.
1.3.1 Drivkrefter, karrieremål og yrkesroller
Vi har vært interessert i å finne ut hvilke drivkrefter som har vært viktige for elevene i deres valg av utdanningsprogram. Vi har også sett på hvilke mål elever på videregående skole har for fremtiden, og hva de ser for seg at de kommer til å jobbe med i fremtiden.
Denne kunnskapen kan ha betydning for bygg‐ og anleggsbransjen med tanke på et målrettet rekrutteringsarbeid.
Drivkrefter
Figuren nedenfor viser fordelingen av hvilke drivkrefter som har vært viktigst for elevene i deres valg av utdanningsprogram. Elevene fikk mulighet til å krysse av på inntil tre
drivkrefter. Interessen for fagområdet er den viktigste drivkraften for elevene på Bygg‐ og anleggsteknikk. Hele 83 prosent har svart at dette har vært en viktig drivkraft. Dernest er
1 % 5 %
6 % 11 %
15 %
27 %
52 % 57 %
59 %
1 % 3 % 3 %
11 % 7 %
24 %
45 %
62 % 61 %
0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % Utdanningen innen bygg‐ og anleggsteknikk passer
best for jenter
Utdanning innen bygg‐ og anleggsteknikk passer best for de som er særlig skoleflinke
Må være litt spesiell for å velge studieprogrammet bygg‐ og anleggteknikk
Det er ikke kult å gå på bygg‐ og anleggsteknikk Det er kult å gå på bygg‐ og anleggsteknikk Utdanning innen bygg‐ og anleggsteknikk passer best
for de som ikke er særlig skoleflinke Utdanning innen bygg‐ og anleggteknikk er bare for de
som liker å jobbe med hendene
Utdanning innen bygg‐ og anleggteknikk passer best for de som liker å jobbe utendørs
Utdanningen innen bygg‐ og anleggsteknikk passer best for gutter
Jente Gutt
29
det ønsket om en jobb med god lønn og gode framtidsutsikter som ser ut til å ha ført disse elevene i retning bygg‐ og anleggsteknikk. 60 prosent har krysset av for dette alternativet.
Personlig utvikling og frihet er av betydning for henholdsvis 24 prosent og 29 prosent av deltakerne. Sammenfattet kan vi si at det er de personlige drivkreftene som har størst betydning for elevene. Nyskaping og samfunnsnytte kommer derimot langt ned på listen og ser ikke ut til å være noe mange elever har lagt vekt på i valg av utdanning.
Sammenligner vi med elevene på Bygg‐ og anleggsprogrammet i Dalarna, ser vi at det også hos dem er interessen for fagfeltet (65 prosent) og ønsket om en jobb med god lønn og gode framtidsutsikter (52 prosent) som er de viktigste drivkreftene (Samuelson 2011).
Figur 16: Hvilke drivkrefter betydde mest for deg i valg av utdanningsprogram?
Karrieremål
Elevene ble i undersøkelsen spurt om karrieremål og innen hvilket område av
samfunnsbyggingen de kunne tenke seg å jobbe. Samfunnsbygging er delt opp i bygninger og infrastruktur. Figur 17 presenterer elevenes vurdering av hvilke karrieremål de anser som viktigst for dem å oppnå i fremtiden. Elevene fikk også her mulighet til å krysse av for
6%
11%
15%
24%
29%
60%
83%
0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100%
Andre faktorer ‐ slik som selve skolen, lærerne, stedet, venner etc. var viktigst for meg
Nyskaping ‐ Jeg vil ha en jobb der jeg får mulighet til å utvikle/skape nye
produkter/tjenester
Samfunnsnytte ‐ Jeg vil jobbe med ting som er viktig for enkeltmennesker og samfunnet som
helhet
Frihet ‐ Jeg vill ha en jobb med stor frihet Personlig utvikling ‐ Jeg vil ha en jobb der jeg får jobbe med mange hyggelige og spennende
mennesker
Økonomi ‐ Jeg vil ha en jobb med god lønn og gode fremtidsutsikter
Interesse ‐ Jeg er veldig interessert i dette fagområdet
30
inntil tre svaralternativer. Som vi ser henger drivkreftene elevene hadde for å velge utdanningen og framtidige karrieremål sammen. Det å bygge opp en god privatøkonomi (65 prosent) er elevenes viktigste karrieremål, samtidig som at elevene er opptatt av å balansere privatliv og karriere (47 prosent).
Figur 17: Hvilke karrieremål er viktigst for deg å oppnå i fremtiden?
På spørsmålet om hvilket område av samfunnsbyggingen de kunne tenke seg å jobbe er det ikke store forskjeller. 37 prosent svarer at de kunne tenke seg å jobbe med bygninger og 32 prosent kunne tenke seg å jobbe med infrastruktur, mens 26 prosent mener at begge deler er like interessant. Her skiller elevene i Hedmark seg ut fra elevene i Dalarna der hele 86 prosent (inkl. begge er like interessante) oppgir at de er interessert i å jobbe med
bygninger mens bare 17 prosent kunne tenke seg å jobbe med infrastruktur (Samuelson 2011). Det ble antydet at anleggssektoren i Dalarna har en betydelig lavere tiltrekningskraft og er mindre attraktivt enn bygningssektoren. I Hedmark kan det imidlertid se ut til at bildet er mer balansert og at begge sektorene er like attraktive.
7%
3%
3%
4%
5%
7%
9%
15%
18%
27%
39%
47%
65%
0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70%
Annet Utvikle nye produkter Få spesialistkompetanse Oppnå en ledende posisjon Lede prosjekter Å få jobbe internasjonalt Mulighet til å bytte arbeidsoppgaver
innen samme firma/organisasjon Bidra til samfunnsutvikling
En selvstendig arbeidsrolle Starte egen bedrift Arbeid som gir deg utfordringer Skape god balanse mellom privatliv og karriere Bygge opp en god privatøkonomi
31
Figur 18: Innen hvilket område av samfunnsbygging kunne du tenke deg å jobbe?
Ønsket yrke etter ferdig utdanning
Figur 19 viser en oversikt over hvilken yrkesrolle elevene helst vil ha etter endt utdanning.
Figuren viser et tydelig skille mellom hvilke yrker som er populære og hvilke som er mindre attraktive for elevene i utvalget. 49 prosent ønsker å bli anleggsmaskinførere, 39 prosent kunne tenke seg å bli boligbygger innen tre, mur og betong, og 15 prosent kunne tenke seg en yrkesrolle som vei‐ og jernbaneanlegger. Det var her mulig å sette opp til 3 kryss og mange av elevene har krysset av for flere type yrker. Prosentandelene referer seg derfor til hvor mange av de 150 respondentene som har krysset av for de enkelte yrker.
Sammenlignet med undersøkelsen i Dalarna, der man har fordelt ønskede yrkesroller på kjønn, ser vi at maleryrket kommer mye dårligere ut i Hedmark. I Dalarna svarte 64 prosent av jentene at de ønsket å jobbe som malere (mens bare 9 prosent av guttene har dette ønsket). Sammen med husbygger er dette den mest attraktive yrkesrollen i undersøkelsen fra Dalarna. I denne undersøkelsen fra Hedmark er det få som oppgir maleryrket som attraktivt (bare 3 prosent). Om dette dels skyldes at det er få jenter i utvalget, eller om denne yrkesrollen generelt er lite attraktiv blant elevene kan vi ikke si noe sikkert om. I tillegg skiller elevene i Hedmark seg fra elevene i Dalarna ved at om lag halvparten ønsker å bli anleggsmaskinfører. I Dalarna er det bare 7 prosent jenter og 13 prosent gutter som kunne tenke seg denne yrkesrollen.
5%
26%
32%
37%
0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% 40%
Ingen av dem er interessante for meg Begge er interessante Infrastruktur (vei, transport, energi, vann, avløp,
avfall etc.)
Bygninger (boliger, kontor, industri, offentlige bygg, arenaer etc.)
32
Figur 19: Hvilken yrkesrolle vil du helst ha i din første jobb etter at du er ferdig utdannet? Vdg.-undersøkelsen.
1.3.2 Utdanningens omdømme
I undersøkelsen ble elevene bedt om å svare på hvor fornøyd de er med utdanningen når det gjelder en rekke forhold, deriblant skolens status og rykte, lærernes kompetanse og undervisningsmetoder, og utvalget av programmer. Elevene ble bedt om å krysse av på en skala med fem valg, fra veldig misfornøyd til veldig fornøyd. Figur 5 fremstiller
prosentandelen som har svart at de er enten ganske fornøyde eller veldig fornøyde.
Resultatet viser at godt over halvparten av de spurte elevene er ganske eller veldig fornøyde med alle de seks målene for utdanningens omdømme. Mest fornøyd er elevene med skolens status og rykte, her svarte 68 prosent at de er ganske eller veldig fornøyd.
Dernest svarte 65 prosent av elevene at de er ganske eller veldig fornøyd med lærernes kompetanse og undervisningsmetoder. 62 prosent er ganske eller veldig fornøyd med utvalget av programmer som skolen tilbyr. Sammenlignet svarte 80 prosent av elevene på tilsvarende studieprogram i Dalarna at de var ganske eller veldig fornøyd med skolens status og rykte, 81 prosent var fornøyd med lærernes kompetanse og
undervisningsmetoder og 77 prosent var fornøyd med skolens utvalg av programmer.
5%
14%
1%
2%
3%
3%
3%
4%
4%
4%
5%
7%
15%
39%
49%
0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% 40% 45% 50%
Vet ikke Annet Driftstekniker vaktmester Teknisk spesialist lyd, brann, miljø, kvalitet,…
Installasjonsprosjektør el, ventilasjon etc.
Maler, tapetserer,gulvlegger Inspektør/kontrollør Blikkenslager Arkitekt Konstruktør tegne og regne Prosjektstyring prosjektingeniør, kalkulering…
Produksjonsleder arbeidslagsleder, lagbas,…
Vei‐ og jernbaneanlegger Boligbygger tre, mur og betong Anleggsmaskinfører
