What is drivers' understanding of the problem of sleepiness and falling asleep while driving. In addition, they seem to have a good knowledge of the actual risk of falling asleep while driving.
Bakgrunn
Erfaring, kunnskap og atferd – et teoretisk utgangspunkt
Kunnskap om medisiners innvirkning på bilkjøring og kunnskap om lovverk på området kan trolig også påvirke førerens holdning til utmattelse. Kunnskap kan delvis avhenge av førerens erfaring med tretthet og søvnighet bak rattet.
Problemstillinger
En person med lengre kjøreerfaring har trolig hatt større muligheter til å oppleve tretthet og sovne bak rattet enn en person med mindre kjøreerfaring. Problemstillingene er utformet med tanke på å vurdere eventuelle endringer i kunnskap og atferd i forhold til utmattelse og søvn bak rattet som følge av dette.
Metode
Om datamaterialet
Blant annet er det 488 yrkessjåfører som rapporterer godstransport (men i nettoutvalget er 384 registrert som lastebilsjåfører). Spørsmålet om type transport utelukker heller ikke hverandre, siden ulike yrkessjåfører forholder seg til ulike.
Om koding av svaralternativer
På spørsmål om hva slags transport yrkessjåfører driver med mesteparten av tiden, er fordelingene noe annerledes. Forutsatt at det ikke er store forskjeller mellom yrkessjåfører som er medlem i Norsk Transportarbeiderforbund og yrkessjåfører som ikke er det, bør utvalget av yrkessjåfører i denne undersøkelsen være et godt grunnlag for å si noe om sakene vi bryr oss om.
Oppbyggingen av rapporten
I del 2 (yrkessjåfører) er de to første kapitlene (kapittel 5 og 6) mer eller mindre identiske med de to første i del 1 (privatsjåfører). Kapittel 8 presenterer sammenhengen mellom ulike arbeidsforhold/situasjoner og opplevelser av å sovne bak rattet hos lastebilsjåfører.
PRIVATE BILISTER
Erfaring med trøtthet og innsovning
40 prosent følte seg så slitne at de var redde for å sovne, men sovnet aldri. Dette kan forklare den høye andelen som sier de har sovnet bak rattet på et tidspunkt.
Forvarsler
Oversikt over hvordan respondentene oppfattet tretthet i seg selv på ulike måter, både blant de som sovnet (N=678) og de som var redde for å sovne, men ikke sovnet (N=602). Oversikt over hvordan respondentene bemerket at de var trøtte under kjøring, både blant de som sovnet (N=678) og de som var redde for å sovne (N=602).
Faktiske tiltak ved trøtthet
- Hva man gjorde for ikke å sovne
- Kommentar til spørsmål om hva man gjorde for ikke å sovne
Faktiske andeler er 2,5 prosent blant de som sovnet og 1,3 prosent blant de som ikke sovnet. Blant de som ikke sovnet, ser vi at svært få stoppet og tok seg en lur.
Følger av innsovning
Det at flere av de som ikke sovnet stoppet bilen («stoppet for å spise» og «stoppet og gikk ut av bilen») enn blant de som sovnet, noe som kan tyde på at det å stoppe og gå ut av bilen kan ha forhindret innsovning på kort sikt. Det er imidlertid et interessant faktum at så mange som 15 prosent av dem byttet sjåfør etter å ha sovnet, noe som betyr at noen av de som sovnet faktisk hadde en slik mulighet de ikke benyttet seg av.
Årsaker til innsovning – hva tror bilførerne
- Personlige/private forhold
- Trafikkmiljø og omgivelser
En annen utbredt oppfatning er at medisinbruk har stor innflytelse på sannsynligheten for å sovne (66 prosent). En tredje generell oppfatning er at lang sammenhengende kjøring har stor betydning for sannsynligheten for å sovne (58 prosent), noe som også er i tråd med forskning på området (Sagberg et al 2004).
Tiltak for å forhindre innsovning – hva gjør bilførerne
Tiltak for å forhindre innsovning – hva mener bilførerne
Tiltak som fokuserer på hva du kan gjøre på veien – i bilen – er noe mindre betrodd, som å spise og/eller drikke i bilen, høre på høy musikk eller snakke i mobiltelefon. Spesielt interessant er det at rundt 70 prosent mener det er effektivt å stoppe og ta seg en lur, når nåværende forhold viser at svært få gjør det når de begynner å merke at de er slitne5.
Hvem sovner bak rattet – ifølge bilførerne
Derfor er det ikke mange som tror at det finnes personer med spesielle egenskaper som er mer påvirket av hypnose enn andre. De aller fleste (91 prosent) er ikke enige i at kun personer med søvnproblemer/forstyrrelser sovner ved rattet, og flertallet (86 prosent) er ikke enige i at kun personer med dårlig fysisk form sovner ved rattet.
Andre oppfatninger knyttet til innsovning og trøtthet
Andel av de som er helt uenig, verken enig/uenig, og svært enig i ulike utsagn om hvem som blir berørt av å sovne ved rattet. Det er litt flere som noen gang har sovnet og tror at det å sovne bak rattet kan skje med hvem som helst enn de som aldri har sovnet.
Kunnskap om ulykker som skyldes innsovning
Andel som er uenig, uenig/uenig og enig i de ulike påstandene knyttet til tretthet og innsovning med følgeulykker. Ytterligere få har en tendens til å være uenige i at de fleste ulykker forårsaket av innsovning skjer i løpet av dagen (39 prosent er uenig og 50 prosent er uenig/uenig).
Medisinbruk
Det er tydelig at de som har brukt slike rusmidler er klar over farene ved å bruke dem mens de kjører bil. Oversikt over hvor mange som fikk informasjon om at et stoff med rød varseltrekant er farlig i forbindelse med kjøring fra ulike kilder.
Lovlydighet
De fleste innhentet informasjonen selv (90 %), halvparten fikk informasjon og/eller fra lege. Andre kilder er trolig muntlig informasjon fra familie og/eller venner, men kan også omfatte kampanjer utført av myndighetene i forbindelse med bruk av legemidler.
Trøtt og uopplagt - hvorfor man velger å kjøre likevel
- Vurderinger knyttet til vegen/strekningen og kjøringen
- Sosiale årsaker
En fjerdedel melder at de kjører når de er slitne og usikre på om det er kort vei til målet. Det er imidlertid relativt få (av de som kjører selv når de er slitne) som svarer at de ofte føler de bør kjøre selv når de er slitne og umotiverte.
Bakgrunnsfaktorer
- Innsovning etter kjøreerfaring
- Innsovning etter kjønn
- Innsovning etter alder
Dette tyder på at opplevelsen av søvnighet og tretthet bak rattet avhenger av kjønn. At kjøreopplevelsen spiller en viktig rolle kommer også til uttrykk når man vurderer sammenhengen mellom alder og hvem som aldri har sovnet bak rattet.
Påvirkningsfaktorer
- Arbeidsmengde og arbeidstidsordning
- Kjøring i jobben
Det er generelt flere blant dem som må utføre deler av arbeidet sitt på kveldstid/. Videre er det flere som av og til kjører på jobb som har opplevd å sovne bak rattet det siste året enn de som aldri kjører på jobb.
Kommentarer til betydningen av rammebetingelser
3,7 prosent oppgir at de jobber som sjåfør, mens 39 prosent svarer at de av og til kjører til jobb. De fleste som jobber som sjåfører har sovnet i løpet av det siste året.
YRKESSJÅFØRER
Omfang og erfaring
- Erfaring med innsovning og trøtthet
- Erfaring med innsovning etter alder
- Erfaring med innsovning etter type kjøretøy
- Erfaring med innsovning etter type transport
Mer kjøreerfaring øker sjansen for at du noen gang har sovnet bak rattet, og det er grunn til å tro at eldre har sovnet bak rattet oftere enn yngre yrkessjåfører13. Sammenhengen mellom yrkeserfaring og opplevelse av å sovne bak rattet hos lastebilsjåfører vurderes senere i rapporten.
Om forvarsler, tiltak og følger
- Følger av innsovningen
I tillegg er det langt flere blant de som sovnet som begynte å bevege på kroppen når de kjente at de var slitne. Oversikt over hvordan respondentene registrerte at de var trøtte under kjøring, både blant de som sovnet det siste året (N=154) og de som var redde for å sovne (N=453).
Årsaker til innsovning – hva tror yrkesførerne
- Personlige/private forhold
- Trafikkmiljø og omgivelser
Den relative graden blant yrkessjåfører av hvilke faktorer som er minst/viktigst for sannsynligheten for å sovne ved rattet er nøyaktig den samme som blant privatsjåfører. Igjen er den relative vurderingen av betydningen av ulike forhold for sannsynligheten for døsighet mer eller mindre lik privatbilistenes.
Tiltak for å forhindre innsovning – hva gjør yrkesførerne
Del som hovedsakelig vurderer de ulike faktorene før en lengre reise. Det er imidlertid interessant å se at yrkessjåfører i mye større grad enn privatsjåfører legger vekt på å få nok søvn natten før en lang reise (75,8 prosent mot 46 prosent, jf. kapittel 3.2).
Tiltak for å forhindre innsovning – hva mener yrkesførerne
Bytt til kjøring Stopp og gå ut av bilen Stopp og ta en lur Åpne vinduet Unngå et tyngre måltid på veien Be om nødvendig De nest høyest rangerte tiltakene er å stoppe og gå ut av bilen og stoppe for å ta en lur.
Hvem sovner bak rattet – ifølge yrkesførerne
Ser vi likevel tilbake på hvor mange av de som svarte at de faktisk sov den gangen/siste gangen de var redde for å sovne, er andelen betraktelig lavere (26,6 prosent).18 Dette kan tyde på at det er forskjell på kunnskap og handling, men det kan også tenkes at fagfolkene er usikre på når man egentlig bør gjøre det. Det er svært liten tillit til de andre tiltakene som er vurdert, noe som kan tyde på at fagpersonene er klar over hvor liten effekt andre tiltak har (bortsett fra å gi mer søvn).
Andre oppfatninger knyttet til innsovning
Kunnskap om ulykker som skyldes innsovning
Medisinbruk
Alle de 127 personene som bruker eller bruker slike legemidler oppgir at de vet at legemidler med rød varseltrekant ikke skal brukes ifm. Oversikt over andelen som mottok informasjon fra ulike kilder (vedrørende bruk av legemidler merket med rød varseltrekant i forhold til kjøring).
Lovlydighet
Kjører du tilfeldigvis sliten selv om du vet at det er ulovlig? 66 prosent oppgir at de noen ganger kjører selv om de vet at det er ulovlig.
Trøtt og sliten – men kjører likevel
- Vurderinger i forhold til vegen/strekningen
- Sosiale føringer
Andel som kjører/ikke kjører når de er slitne og de vet at det er ulovlig, og eventuelle grunner til å kjøre når de er slitne selv om de vet at det er ulovlig. De fleste av dem som vet at det er ulovlig, mener at de er den beste dommeren for risikoen selv.
Omfang og kjennskap til reglene
Brudd på kjøre- og hviletidsreglene
- Omfang av brudd
- Innsovning bak rattet og brudd på reglene
- Sosiale føringer og/eller press seg selv
Andel av de som sovnet etter om og i hvilken grad de brøt kjøre- og hviletidsbestemmelsene. En undersøkelse av i hvilken grad ulike faktorer tilskrives at kjøre- og hviletidsregler tidvis brytes.
Innledning
Arbeidsforhold
- Yrkeserfaring
De som har sovnet en eller to ganger tidligere (unntatt det siste året) har lengre yrkeserfaring enn de som aldri har sovnet. Tar vi utgangspunkt i de som sovnet året før, korrigerer vi for at lengre yrkeserfaring øker muligheten for å sovne.
- Innsovning bak rattet – medvirkende faktorer
- Innsovning bak rattet blant private bilister
- Innsovning bak rattet blant yrkesførere
- Kunnskap om risiko, konsekvenser og betydningen av søvn
- Kunnskap og atferd – teori og praksis
- Tiltak – teori og praksis
- Medisinbruk – teori og praksis
- Lovgivning – teori og praksis
- Konklusjon
Også blant kommersielle sjåfører begrunner flertallet sin oppførsel med at de selv vurderer risikoen best. De fleste som vet at det er ulovlig å kjøre bil, men som kjører når de er slitne, mener også at det er best å vurdere risikoen selv.
Tabeller
Hvor godt du kjenner kjøre- og hviletidsreglene avhenger av hvor godt reglene gjelder for deg. Koblingen mellom hvilke sjåfører du finner viktige og i hvilken grad du bryter kjøre- og hviletidsbestemmelsene.
Spørreskjema
Spørreskjema
