IKT-sektoren – perspektiver på sysselsetting, arbeidsmiljø og interesseorganisering

(1)

IKT-sektoren – perspektiver på sysselsetting, arbeidsmiljø og interesseorganisering

Borggata 2B/Postboks 2947 Tøyen N-0608 Oslo

www.fafo.no

Fafo-rapport 391 ISBN 82-7422--377-2 ISSN 0801-6143

IKT-sektorenJordfald/Olberg

Bård Jordfald Dag Olberg

IKT-sektoren – perspektiver på sysselsetting, arbeidsmiljø og interesseorganisering

Fafo

Denne studien sammenfatter resultatene fra et prosjekt om informasjons- og kommunikasjonsteknologisektoren – IKT- sektoren.

Deler av IKT-sektoren har i de siste årene vært igjennom store forandringer, først med kraftig ekspansjon, deretter betydelig avskalling. I rapporten beskrives sysselsetting og bedriftstyper i IKT- sektoren. Videre diskuteres interesseorganisering og avtaleforhold, og et utvalg tema knyttet til organisatorisk arbeidsmiljø – blant annet arbeidstid, selvbestemmelse, kompetanse, mobilitet, samt motivasjons- og belønningsformer.

(2)

(3)

Bård Jordfald og Dag Olberg

IKT-sektoren – perspektiver på sysselsetting, arbeidsmiljø og interesseorganisering

Fafo-rapport 391

(4)

ISSN 0801-6143 Omslag Jon S. Lahlum Trykk: Centraltrykkeriet AS

(5)

Innhold

Forord ... 5

1 Innledning ... 7

1.1 Bakgrunn og tema ... 7

1.2 Bedrifter og ansatte ... 9

1.3 Organisatorisk arbeidsmiljø... 11

1.4 Interessereorganisering ... 12

1.5 Metodisk opplegg og datagrunnlag ... 13

2 IKT-bedriftene ... 15

2.1 Noen illustrasjoner ... 15

2.2 Hvilke virksomheter hører hjemme i sektoren? ... 18

2.3 Tilgrensende næringer og virksomheter ... 23

3 Ansatte i IKT-sektoren ... 25

3.1 Sysselsettingsutvikling i IKT-sektoren ... 25

3.2 Kjønn, alder og tilknytning til arbeidsmarkedet ... 27

3.3 Utdanning ... 29

3.4 Nordiske sammenlikninger ... 31

4 Organisatorisk arbeidsmiljø ... 33

4.1 Arbeidsorganisering ... 33

4.2 Ukentlig arbeidstid ... 35

4.3 Arbeidstidsfordelinger i IKT-sektoren etter bransje ... 37

4.4 Arbeidstidsordninger ... 40

4.5 Tidsautonomi – intensivert arbeidstid ... 43

4.6 Forhold mellom grupper ... 48

4.7 Selvbestemmelse i arbeidet ... 50

4.8 Kompetanse – utnytting av ferdigheter og deltakelse i etterutdanning ... 52

4.9 Mobilitet og fremtidsvurderinger ... 53

4.10 Bedriftskultur, samarbeidsforhold – hva skjer i nedgangstider? ... 56

(6)

5 Lønn og belønning ... 59

5.1 Belønning og motivasjon – lønnsstatistikk ... 59

5.2 Belønning og motivasjon i casebedriftene ... 66

5.3 Lokale normer om rettferdighet ... 69

6 Interesseorganisering ... 71

6.1 Arbeidsgiverorganisering ... 71

6.2 Arbeidstakerorganisering ... 73

6.3 Avtaler og tariffspørsmål ... 76

6.4 Grunner til medlemskap eller ikke-medlemskap ... 82

6.5 Uformell interesseorganisering og mer tradisjonelle ordninger ... 83

6.6 «Hemmelige» organisasjonsmedlemmer ... 84

6.7 Interesseorganisering – hva skjer i nedgangstider? ... 86

7 Sammendrag ... 89

Litteratur ... 93

Vedlegg 1 Bakgrunnsdata og statistikk ... 95

Vedlegg 2 Dokumentasjon variabelkonstruksjon ... 97

Vedlegg 3 Arbeidsgiver- og interesseorganisasjoner ... 99

Vedlegg 4 Arbeidstakerorganisasjoner ... 103

(7)

Forord

Denne studien sammenfatter resultatene fra et prosjekt om organisatorisk arbeids- miljø og interesseorganisering i informasjons- og kommunikasjonsteknologisektoren (IKT). Prosjektet ble finansiert gjennom en bevilgning fra NHOs Arbeidsmil- jøfond våren 2001.

Prosjektet bygger på flere datakilder, i hovedsak casestudier og tilgjengelig statistikk.

En del av de dataene som er benyttet i denne publikasjonen er hentet fra Leve- kårsundersøkelsen 2000. Data i anonymisert form er stilt til disposisjon gjennom Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Innsamling og tilrettelegging av data ble opprinnelig utført av Statistisk sentralbyrå. Verken Statistisk sentralbyrå eller NSD er ansvarlig for analysen av dataene eller de tolkningene som er gjort her.

Vi ønsker her å takke bedriftene og intervjuobjektene som velvillig stilte opp.

Videre rettes det også takk til referansegruppen representert ved Birgit Abrahamsen i Abelia, Solfrid Foss og Siri Møllerud i NHOs Arbeidsmiljøfond, som kom med nyttige innspill og kommentarer underveis. Takk også til Jon S. Lahlum og Bente Bakken for grafisk formgivning og språkvask.

Oslo, 27. mai 2002

Dag Olberg Bård Jordfald

(8)

(9)

1 Innledning

1.1 Bakgrunn og tema

IKT-sektoren har i den senere tid fått stor offentlig oppmerksomhet som hovedre- presentant og drivkraft for det som har gått under samlebetegnelsen «den nye øko- nomien». Det er blant annet tegnet et bilde av mange nye (små) bedrifter med nye grupper arbeidstakere (yngre menn), med andre normer og verdisett enn det man finner ellers i arbeidslivet. Interessen for IKT dreier seg om sektoren som forand- ringsdriver for tradisjonelle virksomheter i privat og offentlig sektor, og om endringer i de mer tradisjonelle IKT-bedriftene. Her inngår forandringer i IKT-virksomhetenes grense og funksjonsflater, og de helt nye «dotcom»-virksomhetene med internett som funksjonsfelt og/eller distribusjonskanal.

De dotcom-ansatte er ofte beskrevet som nye grupper på arbeidsmarkedet, med nye holdninger til karriere, arbeidstid og jobbtrygghet. Ordninger for fastsettelse av arbeids- og ansettelsesforhold har vært individuelle snarere enn kollektive. Ledel- sesstrategiene har gått ut på å knytte de ansatte tettere til virksomhetene, dels gjennom felles verdiorienteringer, dels gjennom individuelle incentivsystemer, hvor lønn er blitt kombinert med opsjons- og/eller aksjeavtaler. Her har det vært lave inngangs- barrierer for nyetableringer og god tilgang på risikovillig kapital, noe som har med- ført vekst i antall virksomheter. Utviklingen har gått fort, og virksomhetenes etter- spørsel etter kompetent arbeidskraft har vært høy. Med stor ekspansjonsiver i et voksende marked, og med begrenset tilgang på arbeidskraft, har dette også skapt turbulens på arbeidstakersiden i store deler av IKT-sektoren. Høy turnover blant personalet, aksjeopsjoner og «sign on fee»-kontrakter, sammen med en lite koordi- nert arbeidsgiverside har bidratt til en kraftig lønnsvekst.

I løpet av høsten 2000 og vinteren 2001 ble bildet mer sammensatt. Temaet i en rekke av de nye virksomhetene ble snarere restrukturering og oppsigelser, forvent- ninger som ikke førte frem til komersiell anvendelse. Dette medførte igjen at en rekke av selskapene fikk hard medfart på børsen eller i gråmarkedet.

IKT-sektoren er internasjonalt organisert og orientert, og mange av modellene for bedriftsorganisering og ledelse/management som preger de nordiske IKT-bedriftene er importert eller påvirket av trender i andre land. Tradisjonelle tariffavtaler ble i mange sammenhenger sett på som antikvariske ordninger knyttet til den «gamle»

økonomien og industrisamfunnet. Likevel finnes det en del avtaler i sektoren. Hva

(10)

som kjennetegner dem, finnes det liten oversikt over. Videre er arbeidsmiljø, samt det vi her kaller interesseorganisering, lite undersøkt. Dette gjelder både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Bedre kunnskap om interesseorganisering og partsforhold innen IKT-sektoren er viktig, fordi det ofte hevdes at sektoren representerer trender som vil prege det nye arbeidslivet, og fordi flere trekk ved arbeidsmarkeds- organiseringen her synes å bryte med tradisjonelle institusjonelle ordninger som de nordiske arbeidslivsmodellene har vært tuftet på.

Det finnes ulike perspektiver på interessepresentasjon i IKT-sektoren. Vi har valgt å sammenfatte disse gjennom tre forskjellige innfallsvinkler. Ifølge det nye perspek- tivet vil spørsmål om lønn og incentiver og fagorganisering stilles annerledes når de ansatte ikke bare er medarbeidere, men også medeiere i bedriftene, enten direkte gjennom eier- eller partnerskap, eller gjennom muligheten for å bli det på et senere tidspunkt (opsjoner). Det legges også ofte bevisst til rette for en annerledes bedriftskultur, der holdningen om at «vi er alle i den samme båt» fremmes. Ifølge denne forståelsen får bedriften i større grad preg av et bofellesskap der grensene mellom arbeid og fritid tendensielt blir utvisket. Arbeidets beskrives først og fremst som lystbetont, og tidligere tradisjonelle skillelinjer er overflødige. Den nye kulturen byg- ges bevisst gjennom «kick-off»-arrangementer, problemløsning gjennom teambyg- ging og selskapelighet, og felles identifikasjon gjennom holdninger og stil. Samti- dig er det typisk at vekten på sosialitet og uformelt fellesskap ofte ses som en motsetning til kollektiv interesserepresentasjon. Lederen i en amerikansk IKT-virksomhet uttrykte det slik: «We deal with our employees as individuals»

(www.Washtech.org., nov 2000). Ut fra et slikt perspektiv er det verken behov eller plass for tradisjonelle interesseorganisasjoner.

Et mer tradisjonelt perspektiv er at aktørene innen IKT-sektoren vil utvikle kon- vensjonelle organisasjonsformer både på arbeidstakersiden og på arbeidsgiversiden.

Etter hvert som turbulensen legger seg og sektoren «modnes», vil man falle inn i et organisasjonsmønster likt det man finner ellers i arbeidslivet. Fra Tyskland meldes det om at ordninger og avtaler fra den gamle økonomien får sin renessanse i IKT- sektoren, etter hvert som fortryllelsen rundt den nye økonomien avtar (Der Spiegel 16.12. 00). Tilsvarende finns det eksempler på at ansatte i de nye IKT-bedriftene etterlyser spilleregler som man finner i tradisjonelle virksomheter, blant annet når det gjelder lønn, regler for arbeidstid og feriegarantier (www.digi.no). Et argument i denne diskusjonen er at de nye virksomhetenes party-modell bare fungerer i opp- gangstider, mens de ansatte i nedgangstider erfarer at aksjeopsjonene er verdiløse –

«funny money» som de er blitt omtalt som (jf. ellers www.netslaves.com for eksempler på de nye e-arbeidernes frustrasjoner). Dette illustreres ved at det er blir tatt initiativ til organisering blant ansatte ved Amazon.com-sentralen i Seattle og Ama- zons tyske utsendingslager i Bad Hersfeld. I USA finnes det eksempler på at ansatte har organisert seg i en egne foreninger. I Tyskland har IKT-ansatte gått inn for å

(11)

danne bedriftsråd slik det er vanlig i tradisjonelle virksomheter. Bakgrunnen var blant annet ønsket om å få lønnsbetingelser og arbeidsstandarder som ligger under tariff- bestemmelsene innen området for kontor og handel. Det blir også pekt på at job- bene i de nye dotcom-virksomhetene er svært ulike innholdsmessig. I den ene en- den av skalaen, for eksempel i call-sentere og lagerhus, blir e-post og bestillinger effektuert på måter som kan ha mer til felles med den tidlige industrialismens sam- lebåndsmetoder enn med den nye økonomiens high tech-arbeid.

En tredje innfallsvinkel, et blandingsperspektiv, er at det på sikt utvikles mer ty- delige former for interesseorganisering, men også med nye representasjonsordnin- ger og andre organisasjonsformer enn de tradisjonelle. Her er eventuelle endringer på «tilbudssiden» spesielt interessante. Det vil si både spørsmål om etablering av nye organisasjonsformer, som Washington Alliance of Technology Workers (Washtech) i USA, og spørsmål om hvorvidt de tradisjonelle organisasjonene utvikler nye strategier og avtaleformer for å fange opp arbeidstakergrupper i disse virksomhetene. I USA organiserer CWA, som tidligere var et forbund for ansatte i teleselskapene, 10 000 ansatte i den nye økonomien.

Feltet er omfattende, og vi har gjort en rekke avgrensninger i den foreliggende studien. Utgangspunktet vårt er at det foreligger relativt få studier av den norske IKT-sektoren. Hensikten med rapporten er for det første å bidra til empirisk kartlegging av bedrifter og arbeidstakergrupper i IKT-sektoren (kapittel 2 og kapittel 3), for det andre å studere utvalgte tema knyttet til organisatorisk arbeidsmiljø (kapittel 4), for det tredje for å se på lønnsbetingelser og belønningsformer (kapittel 5) og for det fjerde å belyse det feltet vi her kaller interesseorganisering – som har en videre referanse enn tradisjonelle partsforhold (kapittel 6, samt vedlegg 2 og vedlegg 3). Videre skal vi skissere hovedproblemstillinger for de enkelte deltemaene, og deretter følger en kort redegjørelse for metodisk opplegg og datagrunnlag.

1.2 Bedrifter og ansatte

Hovedspørsmålene vi belyser er:

• Hva slags bedrifter finnes innenfor den norske IKT-sektoren?

• Hva kjennetegner sysselsettingsutviklingen innen ulike deler av IKT-sektoren?

• Hvilke særtrekk og kjennetegn finnes når det gjelder ansatte i sektoren?

(12)

IKT-sektoren omfatter både service- og produksjonsvirksomhet: IKT-service og IKT- industri. Servicevirksomheten omfatter igjen tre bransjer: IKT-varehandel, IKT-telekommunikasjon og IKT-databehandling. Produksjonsvirksomheten eller IKT- industrien, har ikke blitt gruppert i bransjer, men kan betegnes som produksjonsvirksomhet av komponenter for informasjonsutveksling i bred forstand. Denne inndelingen følger de internasjonale studiene for IKT-sektoren.

Nordisk ministerråd har tidligere organisert en komparativ undersøkelse av sysselsetting og arbeidsstyrkens sammensetning i IKT-sektoren. Denne kartleggingen gir blant annet oversikt over forhold som kjønn, utdanning og kompetanse. I tillegg ble det foretatt en sammenstilling av de respektive lands bedrifts- og nærings- struktur og økonomiske nøkkeltall (TemaNord 1998: 587 og 2000). I nordisk sammenheng arbeider om lag 450 000 personer innen sektoren, eller i underkant av åtte prosent av samlet privat sektor. I de nordiske landene er IKT-sektoren størst i Sve- rige, der den omfatter 9,6 prosent av privat sektor. Tall for de andre nordiske landene er 8,4 prosent i Finland, 8,1 prosent i Danmark, 5prosent i Norge og 4,6 prosent på Island (TemaNord 2000).Vi sikter på å utdype denne generelle oversikten gjennom en empirisk kartlegging av bedrifter og ansatte i den norske IKT-sektoren.

Vi er for det første interessert i hvilke virksomheter man finner i denne sektoren, og hvordan virksomhetene og bedriftene grupperes. Vi stiller spørsmål om utviklingen for den siste femårsperioden i form av sysselsetting og handel på tvers av landegrensene. Den norske IKT-sektoren vil også bli sammenliknet med våre na- boland, for å se om det er noen særlige norske kjennetegn. Det er flere måter å definere sektoren på, og ulike grensedragninger inngår i de forskjellige grupperinge- ne. Vi vil derfor kort redegjøre for næringer og næringsundergrupper som også kan defineres inn i IKT-sektoren ved alternative definisjoner.

Vi er også interessert i spørsmål om stillingstyper og sysselsettingsutvikling i forskjellige deler av den norske IKT-sektoren. Tidligere undersøkelser viser at det er forholdsvis store forskjeller mellom bransjene i IKT-sektoren i de nordiske landene (TemaNord 1998). Ut fra casestudiene og det tilgjengelige statistiske kildema- terialet vil vi gå litt nærmere inn på kjennetegn ved ansatte i IKT-sektoren. Statis- tisk kildemateriale gir anledning til å systematisere opplysninger om arbeidsstyrken ut fra stillingstyper og ansettelsesgrupper. Aktuelle variabler er alder, kjønn, utdan- ningsbakgrunn og ansettelsesforhold. Er det for eksempel riktig, slik man ofte kan få inntrykk av, at IKT-ansatte jevnt over er unge arbeidstakere? Er det kun menn eller er det kvinnedominans i mindre fokuserte deler av sektoren?

(13)

1.3 Organisatorisk arbeidsmiljø

Hovedspørsmålene vi belyser er:

• Hva kjennetegner et utvalg tema innen organisatorisk arbeidsmiljø i IKT-bedriftene?

• Finner vi forskjeller eller likhet når vi sammenlikner med andre deler av arbeidsmarkedet?

• I hvilken grad finnes det forskjeller mellom ulike typer bedrifter og ansattegrup- per innen IKT-sektoren?

Her er vi først og fremst interessert i å belyse utvalgte tema knyttet til organisatorisk arbeidsmiljø. Undersøkelser viser at de største endringene på arbeidsmiljøom- rådet i 1990-årene dreier seg om endringer i organisatorisk arbeidsmiljø, som arbeidstid, omstilling, stress, ansettelsesformer, arbeidsorganisering, med mer. Vi finner mindre grad av endring når det gjelder problemstillinger knyttet til fysisk arbeids- miljø, for eksempel problemstillinger som dreier seg om tunge løft og fysisk slita- sje, belysning, forurensning osv. (Andersen 1998).

Vi har valgt å undersøke noen tema knyttet til arbeidstid. Spørsmålene vi stiller dreier seg dels om faktisk arbeidstid og om hva slags arbeidstidsordninger som finnes innen IKT-sektoren, dels om fordeling av arbeidstid. Her sammenlikner vi IKT- ansatte med andre ansatte, og vi sammenlikner ansatte i forskjellige deler av IKT- sektoren.

Arbeidsmiljøtema som stress og utbrenthet har også sammenheng med arbeidstid. Flere kommentarer har pekt på at ansatte i IKT-bransjene kan være særlig ut- satt, for stress og utbrenthet. Vi stiller spørsmål om våre data viser at dette stem- mer, og er interessert i forhold som kan bidra til å forklare empirien. Dette kan dels dreie seg om grad av tidsautonomi, dels om selvstendighet i arbeidet og om sosiale relasjoner.

Å undersøke omstilling og organisatorisk arbeidsmiljø i kunnskapsbedrifter i et fallende marked er et tema som kunne fortjent en egen studie. Vi må likevel gjøre flere avgrensninger her. Våre statistiske data dekker ikke denne fasen, men deler av intervjumaterialet er relevant. Et tema som er tatt opp i de fleste informantintervjuene dreier seg om hva slags følger oppgangs- og nedgangskonjunkturer får når det gjelder organisatorisk arbeidsmiljø. Er det for eksempel slik at den uformelle kulturen mange hevder preger IKT-bedriftene endres i mer formell og byråkratisk retning i økonomiske nedgangstider? Materialet her er sparsomt, men intervjuene kan gi noen indikasjoner.

Spørsmål om incentivsystemer og motivasjon har sammenheng både med organisatorisk arbeidsmiljø og interesseorganisering. Er det slik at lønnsdannelse innen

(14)

IKT-bedriftene avviker vesentlig fra hva vi finner i andre bedrifter? Fører nye per- sonalstrategier for eksempel til at bonuser utgjør en stor andel av lønnen? Eller er det slik at også andre forhold enn lønn vurderes som viktig når det gjelder motivasjon?

1.4 Interessereorganisering

Vi stiller her spørsmål om:

• Hva slags organisasjoner og avtaler finnes på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden?

• Andre ordninger enn tradisjonell partsorganisering?

• Vurderinger og begrunnelser når det gjelder interesseorganisering.

Det har vært hevdet at tradisjonell partsorganisering og etablerte avtaleforhold bare spiller en liten rolle i IKT-sektoren. En del av formålet med studien har vært å teg- ne et oversiktsbilde over organisasjoner, tariffavtaler og overenskomster. Prosjektet tar sikte på å få frem empirisk kunnskap gjennom en avgrenset kartlegging og sammenliknende diskusjon av organisasjonenes rolle og innpass i IKT-sektoren.

Formålet er dels å kartlegge kollektive og individuelle ordninger for fastsettelse av lønn og arbeidsforhold. Hvorledes er sektoren delt mellom forskjellige forbund og hovedsammenslutninger, og hvilke strategier har de tradisjonelle arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene brukt for å tilnærme seg sektoren? Dette dreier seg også om det samlede organisasjonsbildet, det vil si om forholdet mellom de rene nærings- og interesseorganisasjonene og de tradisjonelle arbeidsgiversammenslutningene.

Videre vil vi analysere hvordan de avtalene som finnes er innrettet når det gjelder reguleringsformer, hvilke grupper arbeidstakere de er innrettet mot (jf. avtale- nes omfangsbestemmelser), samt hvilke spørsmål som fastsettes sentralt og hvilke som overlates til bedriftsvise forhandlinger. I Sverige er det eksempelvis i deler av IKT-sektoren inngått sentrale rammeavtaler der spørsmål om lønn og arbeidstid er desentralisert til den enkelte virksomhet (Murhem 2001).

I informantintervjuene spurte vi blant annet om hvilke målgrupper og virkemid- ler organisasjonene velger, deres holdninger til kollektive kontra individuelle (evt.

rettslige) reguleringer, vurderinger av konfliktområder i forhold til andre organiserte aktører, og om fornyelse/endring av tradisjonelle samarbeids- og reguleringsformer.

Slike vurderinger er interessante for å belyse spenningene mellom de nye interesseorganisasjonene på feltet og de tradisjonelle arbeidsgiverforeningene (Longva 2001).

Et norsk eksempel er diskusjonene mellom NHO og IKT-Norge om bedrifts- eller arbeidsgiverorganiseringen i IKT-sektoren ( www.digitoday.no).

(15)

Vi diskuterer også kjennetegn ved overenskomster og andre typer avtaler innen IKT-sektoren, som trolig er blant de delene av næringslivet som har størst variasjon i selve avtalestrukturen. Vi spør hvilke typer avtaler som finnes, hva de regulerer (hvordan, hvilket nivå), samt hvilke grupper ansatte avtalene er innrettet mot. Vi har vært interessert i forhold knyttet til lønnsbestemmelser, arbeidstid, overtid, bonusordninger, kompetanseutvikling, kompensasjon for ubekvem arbeidstid og liknende. Vi er generelt interessert i spørsmål om hvorvidt etablerte institusjonelle ordninger preger lønnsdannelse og organisering i IKT-sektoren, og i hvilken grad alternative former for interesserepresentasjon utvikles – eventuelt som nye avtale- og organisasjonsformer.

Også når det gjelder interesseorganisering er det aktuelt å spørre om nedgangen i datamarkedet har fått organisatoriske konsekvenser. Det vil ta tid før slike utfall eventuelt registreres, men vi kommenterer likevel noen av de nye initiativene som er tatt.

1.5 Metodisk opplegg og datagrunnlag

Metodisk bygger studien på offentlig statistikk (i hovedsak arbeidsmarkedsstatistikk og levekårsdata), innsamling av foreliggende dokumentasjon (avtaletekster), samt et utvalg kvalitative informantintervjuer med partsrepresentanter på bransjenivå.

Vi har tatt utgangspunkt i det datamaterialet de statistiske sentralbyråene i de nordiske landene har samlet inn med henblikk på komparative analyser. Materialet er supplert med casestudier, samt tilgjengelig bransjeinformasjon, blant annet fra organisasjoner med tilknytning til IKT-sektoren. I tillegg har vi benyttet Arbeids- kraftundersøkelsene til Statistisk sentralbyrå (SSB) og datamaterialet fra Levekårs- undersøkelsen 2000 (SSB). Fordelen med disse tverrgående undersøkelsene er at de får med seg hele den yrkesaktive delen av befolkningen, og at man kan dele datamaterialet inn etter de kjennetegn man ønsker å studere nærmere. Vi gjør oppmerk- som på at selv om tallmaterialet gir grunnlag for å sammenlikne mellom IKT-sektoren og andre sektorer, kan videre inndeling innen IKT-sektoren gjøre at vi får få enheter i enkelte IKT-bransjer. Dette gjelder for eksempel materialet fra levekårs- undersøkelsen (2000). Dette har vi forøkt å ta hensyn til ved å kommentere forskjeller og likheter i forhold til enhetene i datasettet, ikke med krav til representati- vitet når det gjelder arbeidsmarkedet som helhet. Dette er grunnen til at vi har brukt formuleringer som :«de IKT-telekom-ansatte i utvalget oppgir at» osv. Ytterligere informasjon og redegjøring for det statistiske tallmaterialet finnes i vedlegg 1 og 2, dessuten i de enkelte kapitler.

(16)

Informantintervjuene ble foretatt innen ni forskjellige virksomheter, tre innen IKT- industri, og seks innen IKT-service. Dette var både organiserte og uorganiserte virksomheter. I de organiserte bedriftene ble det foretatt intervjuer blant ledere og til- litsvalgte. På ledelsesnivå ble intervjuet foretatt enten med selskapets toppledelse, eller ved personal- eller HRM-ansvarlig. På arbeidstakersiden ble det foretatt intervjuer i de største organisasjonene. I de uorganiserte bedriftene varierte intervjupraksis mer; vi snakket dels med ledere, personalsjef, leder av lokal husforening eller ansatt med oversikt over virksomheten. I et par av de minste bedriftene foretok vi kun ett intervju. Vi hadde opprinnelig bare tenkt å intervjue i bedrifter innen virksomheter i IKT-service (hovedvekt på databehandlingsvirksomheter). For vårt formål viste skillet mellom industri og service seg å være mindre viktig, ettersom utviklingsav- delingene i industribedriftene var så sentrale. Skillelinjene var til dels lite oversiktlige, ettersom det i flere utviklingsvirksomheter lå klare bånd til produksjonslinjen. Vi har ikke intervjuet i bedrifter innen IKT-telekommunikasjon eller IKT-varehandel.

Vi omtaler bedriftene kort når vi illustrerer forskjellige bedriftstyper og stillingstyper, men diskusjonen og oppsummeringen i denne rapporten dreier seg ikke om en- keltbedrifter. Diskusjonen er konsentrert rundt utvalgte tema, der vi bruker statistikk og våre samlede inntrykk fra casestudiene og informantintervjuene som supplement og utdypning. For å sikre sammenliknbar informasjon, ble det laget en temarettet intervjuguide som benyttes som mal i alle bedriftsintervjuene.

Videre har vi samlet inn informasjon om aktuelle organisasjoner (eks. nærings- og profesjonsorganisasjoner) i IKT-sektoren. Dokumentanalyse dreier seg her dels om foreliggende materiale/studier om sysselsettings- og organisasjonsforhold i sektoren, men også om analyser av kjennetegn ved kollektive overenskomster og eventuelt andre typer tilgjengelige avtaler i sektoren (f.eks. lokale avtaler). I tillegg har vi også illustrert med utdrag fra noen internasjonale undersøkelser.

(17)

2 IKT-bedriftene

Det finnes en lang rekke forskjellige virksomheter innen IKT-sektoren. I dette kapitlet gir vi oversikt over inndelingene i offentlig statistikk. Vi har valgt å følge OECDs og SSBs inndeling av virksomhetene. I hovedsak går skillet her på om bedriftene produserer varer; IKT-industri, eller om de produserer tjenester; IKT-service.

Den sistnevnte gruppen deles inn i tre bransjer: IKT-varehandel, IKT-telekommunikasjon og IKT-databehandling.

2.1 Noen illustrasjoner

Denne studien handler ikke om noen av enkeltbedriftene i casematerialet. Vi bruker heller informantintervjuene for å diskutere typiske erfaringer og vurderinger, videre for å få frem variasjonsbredden. Vi skal først illustrere mangfoldet av virksomheter innen sektoren med bedriftene vi har foretatt informantintervjuer i. Dis- se spenner fra små og nyetablerte virksomheter til store divisjoner i internasjonale konsern. Noen er eid av de ansatte, mens andre er børsnoterte i andre land. Selv om det er store variasjoner i virkefelt og historie, er det også noen fellestrekk, blant annet at man fremhever at bedriften er i front teknologisk, og det mangfold av produkt- og produksjonsmuligheter som ligger i teknologien. Tre bedrifter hører inn under IKT-industri, de seks andre klassifiseres som IKT-service.

IKT-industri

Axxessit AS – produsent av bredbånds- og aksessprodukter for internett, telefon og multimedia. Virksomheten har egen produksjonslinje og er lokalisert i Halden. I tillegg er ledelsen og hoveddelen av utviklingsvirksomheten lokalisert i Oslo, samt en mindre utviklingsavdeling i Bergen. Bedriften er fullintegrert og har ikke satt ut noen funksjoner. Axxessit sitt kjerneområde er utvikling, og 90–95 prosent av produktene blir eksportert. Bedriften ble etablert i 1976 som Telettra, før den ble inn- lemmet i Alcatel-konsernet i 1992 som Alcatel Telettra. Som en følge av endringer i konsernet ble virksomheten kjøpt opp av ledelsen og de ansatte i 2000. Det ble da inngått en avtale med Alcatel-konsernet om faste leveranser tre år frem i tid.

(18)

Virksomheten gikk med overskudd det første året på egne ben, men fikk merke nedgangen høsten 2001. Bedriften har derfor foretatt permitteringer. Axxessit er medlem av Abelia og er tariffbundet, med følgende arbeidstakerorganisasjoner: Felles- forbundet, Norske Sivilingeniørers Forening (NIF), Norges Ingeniørorganisasjon (NITO), Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) og Handel og Kontor i Norge (HK).

Thales Communications AS – produsent av tele- og kommunikasjonsutstyr med det norske og det svenske forsvaret som viktigste marked. Kjerneområdene for Thales er sikkerhet og krypteringsteknikk. Virksomheten har ikke egen produksjonslinje, all produksjon skjer gjennom Kitron ASA (Arendal). Thales er lokalisert i Oslo og var tidligere Alcatel-konsernets «forsvarsenhet». Mens virksomheten tidligere var 100 prosent eid av den franske staten, er denne eierandelen blitt redusert til 25 prosent.

Konsernet finns i 30 land og har mer enn 65 000 ansatte på verdensbasis. Som en følge av den internasjonale nedgangen i forsvarsbudsjettene foretok den norske virksomheten permitteringer i 2000. Thales er medlem av Abelia og er tariffbundet, med følgende arbeidstakerorganisasjoner: NIF, NITO, Privatansattes Fellesorganisasjon (PRIFO), HK og Fellesforbundet.

Infocus ASA – bedriften er blant de største aktørene på verdensbasis innen data- og videoprojeksjon. Virksomheten er resultat av en fusjon mellom det norske ASK/

Proxima og amerikanske Infocus i 1999. Bedriften er lokalisert på Kråkerøy utenfor Fredrikstad. Virksomheten fikk en del oppmerksomhet sommeren 2001 for utstrakt bruk av vikarer og overtid i produksjonslinjen. Det ble besluttet at produksjonslinjen for masseprodukter skulle flyttes til Flekstronics i Malaysia. 150 av de ansatte i produksjonslinjen ble dermed sagt opp. Den norske delen av konsernet består nå av en utviklingsavdeling samt en mindre produksjonslinje for «high end»- produkter og kretskort. Tidligere var bedriften medlem i NHO, og de ansatte var organisert i Fellesforbundet. De ansatte i produksjonen er nå organisert i en husforening, mens virksomheten ikke har meldt seg inn i noen ny arbeidsgiverforening.

I tillegg er NITO og NIF representert.

IKT-service

Exie AS er et programvareselskap som ble etablert 1997, hvor hovedproduktet er styrings- og rapporteringsløsninger rettet mot offentlig og privat sektor. Fra opp- starten har selskapet ekspandert med en vekst i sysselsettingen fra ti til 22 personer i løpet av 2001. Bedriften er lokalisert i Oslo sentrum og Lillehammer. Exie er medlem av Abelia, men er ikke bundet av noen tariffavtaler. Utover enkelte personlige medlemskap i siviløkonomforeningen (NSF) og sivilingeniørforeningen (NIF) er det ingen tradisjonelle organisasjoner i virksomheten.

(19)

Completo AS er et programvareselskap som ble etablert i 1996 med om lag 50 ansatte.

Virksomheten er lokalisert i IBM-bygget på Mastemyr rett utenfor Oslo. Hoved- produktene er relatert til programvare for økonomi, ressurs og produksjonsstyring.

Majoritetseier er revisjonsfirmaet Noraudit, mens ledelse og ansatte eier om lag en tredjedel. Completo er medlem av Abelia, men er ikke bundet av tariffavtaler. Det er heller ingen husforening eller noen annen form for kollektiv interesseorganisa- sjon blant de ansatte. Noen ansatte er medlemmer av NIF og Norske Siviløkono- mers Forening (NSF).

Millimeter Design AS driver konsulentvirksomhet innen formgivning/design for aviser, mediebedrifter og forskjellige typer organisasjoner. Virksomheten ble startet i 1990 av journalister, og bedriften er lokalisert i Oslo. Også i denne bedriften har det vært nedbemanninger fra 33 ansatte til dagens 20. Nedbemanningen har skjedd gjennom avgang, oppsigelser og permisjoner. Utover at enkelte av de ansatte har medlemskap i Norsk Grafisk Forbund (NGF) og Norsk Journalistlag (NJ) er det ingen tariffbinding på virksomheten, den er heller ikke organisert i noen arbeidsgiverorganisasjon.

Opoint AS leverer nyhetstjenester og -løsninger. Virksomheten er basert på tek- nologi for filtrering og sortering av informasjon via internett. Bedriften ble etablert i 1996 med støtte fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND). Den er lokalisert i Oslo, samt har en avdeling i California. Virksomheten er eid av etabler- erne/ansatte og Orkla Media (43 prosent). Til sammen arbeider det 14 personer her, mot tidligere 18. Nedbemanningen skjedde gjennom oppsigelser og opphør av midlertidige engasjementer. Verken virksomheten eller de ansatte er organisert i noen arbeidstaker- eller arbeidsgiverorganisasjon.

Kelkoo.com er en e-handelsbedrift med hovedkontor i Frankrike. Den norske delen av virksomheten het tidligere Zoomit.no, og ble kjøpt opp i 2000. Selskapet er ikke et rent e-handelsselskap hvor deres søkemotor blir brukt som prissammen- likner – dersom dette medfører salg hos e-handelsselskapene, medfører det provi- sjon for Kelkoo. Til sammen er det ansatt 18 personer i den norske delen av selskapet. Verken bedriften eller de ansatte i virksomheten er organisert.

Mogul.com er konsulentselskap som er en del av det svenske konsernet mogul.com Group AB som leverer internett-tjenester. Virksomheten har vært igjennom kraftig vekst, endringer på eiersiden og store nedskjæringer. Blant annet kuttet den norske delen av konsernet 50 av i alt 160 stillinger våren 2001.Verken bedriften eller ansatte er organisert, utover noen mulige personlige medlemskap.

(20)

2.2 Hvilke virksomheter hører hjemme i sektoren?

Det begrensede utvalg av virksomheter vi foretok intervjuer i representerer et nok- så vidt spekter. IKT-sektoren omfatter likevel en rekke andre bedriftstyper.

Bransjeglidning og sammenblanding av hva som menes med datayrker, databedrif- ter og databransjer medfører at det kan være problematisk å angi sysselsetting, omsetning og vekst innen IKT-sektoren. I tillegg til problemer med avgrensning mot andre næringer og sektorer, er det også innad i IKT-sektoren flytende overganger mellom bransjene. Fordi teknologien og produktene endres såpass raskt, skjer glid- ningene også fort. Tilsvarende problemstillinger kan gjelde produkter som er pro- dusert i IKT-sektoren, men som anvendes i andre deler av arbeidslivet. Samlet kan dette gjøre det uklart hva IKT-sektoren egentlig omfatter.

Vi har her valgt å se bort fra hvordan IKT-produkter og IKT-tjenester virker inn på andre næringer og sektorer, og legger til grunn en definisjon fra SSB og OECD, som deler IKT-sektoren inn i to hovedgrupper:

• IKT-industri

• IKT-service

IKT-industri omfatter produksjon av elektroniske og elektriske komponenter. Den delen av industrien som har som formål å produsere varer med funksjoner relatert til informasjonsoverføring i bred forstand, utgjør IKT-industrien. IKT-service deles inn i tre bransjer:

• IKT-varehandel

• IKT- telekommunikasjon IKT- databehandling

Ut fra standard for næringsgruppering (SN94) regnes disse næringsgruppene (tabell 2.1) og undergruppene med i IKT-sektoren¹.

1 SSB er på noen punkter litt mer finmasket enn OECD-definisjonen. Hele næringsgruppe 5143 Engroshandel med elektrisk husholdningsutstyr, radio, fjernsyn, plater og kassetter er tatt med i OECDs definisjon. SSB holder følgende næringsgrupper utenfor: 51431 Engroshandel med belys- ningsutstyr, 51432 Engroshandel med elektriske husholdningsapparater. OECD har også med hele næringsgruppe 5165 Engroshandel med maskiner og utstyr for industri, handel, transport og tjenesteyting ellers. SSB har valgt å holde følgende næringsgruppergrupper utenfor: 51651 Engroshandel med maskiner/utstyr for kraftproduksjon og installasjon , 51652 Engroshandel med skipsutstyr og fiskeredskap, 51653 Engroshandel med maskiner/utstyr for olje og gass, bergverk og industri ellers.

På den annen side har SSB valgt å ta med næringsgruppe 52485 Butikkhandel med datamaskiner, kontormaskiner og telekommunikasjonsutstyr. Denne næringsgruppen er ikke med i OECD-definisjonen.

(21)

Tabell 2.1 IKT-sektoren fordelt etter næringsområder, næring, grupper og undergrupper n

e r o t k e s - T K I i

r t s u d n i - T K

I IKT-service

l e d n a h e r a

V Telekommunikasjon Databehandling 1

0 0

3 Produksjonav r e n i k s a m r o t n o k

3 3 4 1

5 Engroshandel n y s n r e j f g o o i d a r d e m

0 2 4 6 Tele-

r e n o j s a k i n u m m o k

3 3 1

7 Utleieav . v m r e n i k s a m r o t n o k 2

0 0

3 Produksjonav t e n n a g o r e n i k s a m a t a d

r y t s t u s g n i l d n a h e b a t a d

4 3 4 1

5 Engroshandel - k k i s u m , r e t a l p d e m

r e t t e s s a k o e d i v g o

0 1 2

7 Konsulent- t e h m o s k r i v

e r a v n i k s a m 0

3 1

3 Produksjonav l e b a k g o g n i n d e l t r e l o s i

0 4 6 1

5 Engroshandel g o r e n i k s a m d e m

r o t n o k r o f r y t s t u

0 2 2

7 Konsulent- m e t s y s t e h m o s k r i v

e r a v m a r g o r p g o 0

1 2

3 Produksjonav g o r ø r o r t k e l e

e k s i n o r t k e l e

r e t n e n o p m o k

4 5 6 1

5 Engroshandel g o r e n i k s a m d e m

, l e d n a h r o f r y t s t u

g o t r o p s n a r t

s r e l l e g n i t y e t s e n e j t

0 3 2 7 Data-

g n i l d n a h e b

0 2 2

3 Produksjonav g

o o i d a r

v m e r e d n e s s n y s n r e j f

5 8 4 2

5 Butikkhandel , r e n i k s a m a t a d d e m

g o r e n i k s a m r o t n o k

- s n o j s a k i n u m m o k e l e t

r y t s t u

0 4 2

7 Driftav r e s a b a t a d

0 3 2

3 Produksjonav g

o o i d a r

v m e r e k a t t o m s n y s n r e j f

0 5 2

7 Vedlikehold v a n o j s a r a p e r g o

g o r o t n o k

r e n i k s a m a t a d 0

2 3

3 Produksjonav g

o - e l å m

r e t n e m u r t s n i l l o r t n o k

r y t s t u g o

0 6 2

7 Annen g n i l d n a h e b a t a d

0 3 3

3 Produksjonav e l l e i r t s u d n i

g g e l n a s g n i r y t s s e s o r p

Kilde: www.ssb.no/ikt/

Den nordiske IKT-sektoren

De statistiske sentralbyråene i Norden har foretatt en komparativ analyse ut fra denne avgrensingen (TemaNord 2000 og 1998). På nordisk basis sysselsatte sektoren om lag 450 000 personer, hvorav 135 500 ansatte eller 30 prosent var å finne i IKT- industri (1998-tall). Sytti prosent av sysselsettingen, eller 315 000 ansatte på nordisk nivå, var å finne innen IKT-service. Den fordeler seg slik mellom de tre bransjene: 29 prosent databehandling, 22 prosent varehandel og 19 prosent telekommunikasjon.

IKT-sektorens andel av privat sektor var høyest i Sverige (9,6 prosent), deretter i Finland (8,4 prosent), deretter i Danmark (8,1 prosent), mens den i Norge lå på 5

(22)

prosent (1998-tall). Sverige og Finland dominerer som store IKT-industriland i nordisk sammenheng. Av den nordiske sysselsettingen innen IKT-industri var nesten 80 prosent å finne i Sverige og Finland. I disse landene er mer enn hver tiende industriarbeidsplass å finne innen IKT-industrien – og bedrifter som Ericsson og Nokia står for en vesentlig del av landenes eksportverdi. Tilsvarende viser utviklingen fra 1995 og fremover en sterk vekst i IKT-industriens sysselsetting i Sverige og Finland, mens den er langt mer stabil i Norge og Danmark.

IKT-service har vokst i alle de fire nordiske landene fra 1995 og fremover, og veksten har vært sterkest i Sverige. Blant de tre bransjene innen IKT-service er det databehandling som har den sterkeste veksten i alle de fire nordiske landene, sterkest er veksten i Norge. Tilsvarende er det vekst i IKT-varehandel i Sverige, Dan- mark og Finland, mens den i Norge ligger på samme nivå fra 1995 og fremover. For telekommunikasjon er bildet nokså sammenfallende, veksten her har vært høyere i de andre nordiske landene enn i Norge. I kapittel 3 går vi nærmere inn på sysselsettingsutviklingen i den norske IKT-sektoren.

Norsk eksport og import av IKT-varer

Statistikk over internasjonal handel med IKT-varer viser at Norge har et importover- skudd/eksportunderskudd på 20 milliarder kroner for 2000. Eksporten utgjorde ikke mer enn 40 prosent av IKT-importen. For perioden 1995–2000 økte både import og eksport av denne typen varer. Veksten er sterkere enn den samlede veksten i uten- rikshandelen² i perioden. Det er telekommunikasjonsutstyr, datamaskiner og indus- trielektronikk som er de fremste eksportvarene (1999). I underkant av 40 prosent av eksporten er telekommunikasjonsutstyr. Tilsvarende er 40 prosent av importen

Figur 2.1 Fordeling av nordisk IKT-sysselsetting –1998

IKT-industri 30%

IKT-varehandel Telekommunikasjon 22%

19%

Databehandling 29%

Kilde: TemaNord 2000

2 Uten råolje, naturgass, skip og oljeplattformer.

(23)

datamaskiner, mens telekommunikasjonsutstyr sto for 25 prosent, det vil si en betydelig intrasektorhandel over landegrensene. For perioden under ett er fordelingen mellom varegruppene nokså stabil.

Sammenlikner man import- og eksporttallene med de andre nordiske land, viser det seg at de store IKT-industrilandene, Sverige og Finland, har helt andre tall.

I Finland lå eksporten 80 prosent over importen, mens den tilsvarende andelen for svenskene lå på 38 prosent over eksporten. I disse landene eksporterer man altså mer IKT-utstyr enn man importerer.

Den norske IKT-sektoren

Strukturstatistikken fra 1998 gir følgende bilde av sektoren (vi har ikke oppdatert statistikk tilgjengelig, turbulensen i IKT-sektoren kan ha ført til ganske store endringer): I 1998 fantes det 213 IKT-industrivirksomheter, 4919 IKT-varehandel, 219 virksomheter innen IKT-telekommunikasjon, samt 4409 bedrifter innen IKT- databehandling.

For IKT-industrien ser man at over 70 prosent av sysselsettingen er å finne i bedrifter med mer enn 100 ansatte, og at over 90 prosent av sysselsettingen fantes i virksomheter med mer enn 20 ansatte. IKT-varehandel hadde derimot om lag hver fjerde person ansatt i virksomheter med under ti ansatte, og halvparten arbeidet i virksomheter med under 50 ansatte. IKT-databehandling la seg mellom de to fore- gående bransjene. Her ser vi at om lag halvparten av sysselsettingen var å finne i bedrifter med mer enn 100 ansatte, tilsvarende ser vi at det var mange som arbeidet i de aller minste virksomhetene. Hver femte ansatt i IKT-databehandling arbeidet i en virksomhet med under ti ansatte. Som figur 2.2 viser er det også denne av de tre IKT-bransjene, som vi har tall på (IKT-telekommunikasjon var ikke tilgjengelig), som var mest todelt, med sammenhopning i de minste eller i de største virksomhetene. IKT-varehandel var derimot mer dominert av de minste virksomhetene, mens IKT-industri var dominert av virksomheter med mer enn 100 ansatte. Denne

Figur 2.2 Sysselsetting fordelt etter bedriftstørrelse 1998

IKT-varehandel IKT- industri IKT-databehandling

0 10 20 30 40 50 6 0 70 80 90 100

Prosent 1-9 ansatte 10-19 ansatte 20-49 ansatte 50-99 ansatte 100 eller mer

Kilde: TemaNord 2000

(24)

dominansen er trolig også sterkt til stede i den bransjen hvor vi ikke har tilgjengelig informasjon, IKT-telekommunikasjon. Grunnen til dette er i første rekke Telenors sterke stilling. Telenor står trolig for godt over 80 prosent av sysselsettingen i denne bransjen.³

Ikke uventet er aksjeselskap den eierformen som dominerer innen sektoren (Levekårsundersøkelsen 2000, ikke vist). I den samme undersøkelsen ble det stilt et spørsmål til respondentene om det hadde vært endringer i eierstruktur eller tilknytningsform for selskapet.⁴ Som figur 2.3 viser, var det her store forskjeller mellom bransjene og de andre sektorene. Blant ansattegruppen som arbeidet innen IKT- databehandling var dette tilfellet for mer enn hver tredje person. Tilsvarende ser man at endringer på eiersiden for de andre delene av IKT-sektoren ligger over resten av privat sektor.

3 I Norge som i en rekke andre land bærer bedriftsstrukturen og sysselsettingen innen IKT-sektoren preg av dominansen til tidligere offentlige telemonopoler. Utviklingen i forbindelse med deregule- ringen innen telekommunikasjonsmarkedet i Sverige er beskrevet som dramatisk (Murhem 2001:402).

Virksomheten var dominert av ett offentlig selskap, Telia, som nå er børsnotert. Etter 1999 finnes det en rekke konkurrenter, de fleste er imidlertid små. Murhem peker på at Telia ble betraktet som en trygg og livslang arbeidsplass. Da selskapet møtte økt konkurranse, minsket Telia antallet ansatte drastisk, mellom 1993 og 1998 gikk antallet ansatte innen telekommunikasjon i Sverige ned med 27 prosent, mens antallet bedrifter økte med nesten 70 prosent. Lind (2001:220) beskriver den danske IKT-sektoren som den sektoren som de siste årene har hatt sterkest vekst. Legger man en bred definisjon av IKT til grunn, der også telekommunikasjon og elektronikk er inkludert, økte omsetnin- gen (turnover) fra DKK 115 milliarder i 1992 til DKK 156 milliarder i 1996, som utgjør fra 8,6 prosent til 10 prosent av totalomsetningen i dansk industri. Det fant også sted en sterk vekst i eksporten i samme periode, fra 24 til 32 milliarder DKK. Antallet ansatte innen IKT-sektoren holdt seg imidlertid konstant, på 92 000 personer. Brukes en snevrere definisjon av IKT-sektoren (konsu- lenttjenester knyttet til software og hardware, databehandling, vedlikehold etc.) omfattes om lag 30 000 ansatte i 3800 bedrifter. Post- og telesektoren i Finland har som vanlig i europeiske land vært drevet som statlige monopoler, men Finland var tidlig i gang med liberalisering av disse tjenestene.

Utviklingen i 1990-årene har vært preget av clusteret rundt Nokia-konsernet. Det er nå sterkere konkurranse innen postale tjenester, som for eksempel pakke- og ekspresstjenester. Med bakgrunn i statlig monopol for telekommunikasjon er sektoren for telekommunikasjon fortsatt preget av høy konsentrasjon, 97 prosent av de ansatte arbeider i virksomheter som har mer enn 250 ansatte. Siden 1980-årene har imidlertid antallet virksomheter økt også her. Det finnes 550 bedrifter, med om lag 74 000 ansatte totalt (Bökerman 2001). I Østerrike har sysselsettingen i IKT-sektoren vært sterkt økende, med en fordobling fra 1995 til 1998. Det er mangel på ansatte med riktig kompetanse, og man regner med at antallet sysselsatte vil fortsette å vokse (Blaschke 2001:295). Også i Italia ble det statlige telekommunikasjonssystemet privatisert i løpet av 1990-årene. Det nye reorganiserte selskapet Telecom Italia er dominerende, blant annet fordi det er høye inngangskostnader for nyopprette- de virksomheter. De siste 10 årene har sysselssettingen gått svakt ned. Nye virksomheter forventes å føre til at sysselsettingen vil øke i fremtiden (Ponzellini og Provenzano 2001:333).

4 Spørsmålsteksten var som følger: «Har bedriften din i løpet av de siste 12 måneder fått ny eier- el- ler tilknyttingsform, for eksempel. ved privatisering, fusjon, oppkjøp eller fristilling?»

(25)

2.3 Tilgrensende næringer og virksomheter

IKT-sektoren kan også defineres mer omfattende enn avgrensningene som ble gjort i figur 2.1. Deler av «forlagsvirksomhet og grafisk produksjon» (Nace⁵=22) er i stor grad basert på informasjons- og telekommunikasjonsteknologi. Dette gjelder virksomheter som er innholdsleverandører over internett, men også grafisk design anvendt i webdesign. Tilsvarende har deler av forretningsmessig tjenesteyting (Nace=74) klare likhetstrekk med IKT-bedriftene. Det samme kan sies om en del virksomheter i den naturvitenskapelige forskningssektoren (Nace =73.1). Videre kunne man også trekke inn TV-kanalenes satsing på internett, hvor informasjon formidles via flere plattformer. Dette illustrerer vanskelighetene med å definere en egen IKT-sektor, i et arbeidsmarked der IKT utgjør et viktig arbeidsredskap i de fleste næringer og sektorer.

I dag finnes det en rekke foretak som driver jobbrekruttering, vikar- eller arbeids- formidling med internett som eneste formidlingskanal. Eksempelvis er Stepstone og Jobpilot definert⁶ inn i databehandlingsbransjen (Nace=72.4), mens formidlings- funksjonen de utfører tilsvarer funksjonene til Manpower, som er definert som «formidling og utleie av arbeidskraft» (Nace=74.5). Manpower er ikke en del av IKT- sektoren, selv om deres virksomhet også formidler via nett, mens Stepstone er en del av sektoren fordi denne virksomheten kun formidler via nett. Tilsvarende kan

Figur 2.3 Ny eier- eller tilknytningsform siste 12 mnd – hele arbeidsmarkedet etter sektor og bransje

Offentlig sektor Tjenesteytende privat sektor Vareproduserende privat sektor IKT-industri IKT-varehandel IKT-telekommunikasjon IKT-databehandling Arbeidsmarkedet samlet

0 10 20 30 40

Prosent Kilde: Levekårsundersøkelsen 2000

5 Standard for næringsgruppering (SN 94) etter Nacekode-prinsippet.

6 Det er gjort noen sporadiske søk i Enhetsregisteret i Brønnøysund for å se på enkeltforetak (www.brreg.no)

(26)

man diskutere de rene nettbankene som Skandiabanken.no. Denne virksomheten er registrert som «bankvirksomhet ellers» og er med i finansnæringen, selv om den kun formidler betalingstransaksjoner over internett. Det finnes en lang rekke bedrifter og virksomheter der de ansatte har en arbeidssituasjon som likner vilkårene til de ansatte i IKT-sektoren, eller som grenser inn mot sektoren. De fleste funksjo- nærstillinger, og flere og flere operatørstillinger, innen offentlig og privat sektor inne- bærer utstrakt bruk av informasjonsteknologi daglig. Skillet mellom bruk av, og tjenestetilbydere av, den samme teknologien blir derfor fort uklar.

(27)

3 Ansatte i IKT-sektoren

Forrige kapittel viste variasjon i bedriftstyper. I dette kapitlet gir vi en oversikt over kjennetegn ved ansatte i IKT-sektoren. En oversikt over stillingsbetegnelser i casebedriftene illustrerer typiske stillinger, men også at variasjonsbredden er ganske stor.

I vårt utvalg fantes stillinger som country manager, daglig leder, human resource manager, personalsjef, produksjonssjef, teknisk sjef, utviklingssjef, IT-sjef, salgssjef, markedssjef, økonomisjef, produktsjef, redaktør, Key-account manager, avdelingsleder, arbeidsleder, prosjektleder, tekniker, systemkonsulent, programmerer, dataingeniør, webmaster, webdesigner, weblærling, selger, produksjonsarbeider, sup- portkonsulent, sekretær, grafiker, designer, databaseutvikler, typograf, journalist, reprotekniker, formgiver, og så videre. Ikke alle bedriftene hadde stillingsbetegnelser, bortsett fra titlene sivilingeniør eller senioringeniør, eller beskrivelse av stillings- kriterier.

I statistiske oversikter foretas forskjellige inndelinger. Nedenfor skal vi se nær- mere på hvilke IKT-bransjer de ansatte arbeider i, og på utviklingen i sysselsetting over tid. Mangfoldet av titler og yrker forenkles vanligvis ved inndelinger ut fra utdanningsnivå i de forskjellige yrkene. Utdanningsnivå avspeiler imidlertid ikke alltid posisjon og plassering i virksomhetenes interne organisering. I et arbeidsmarked i vekst og med knapphet på arbeidskraft vil man ofte måtte ansette eller opp- gradere personer med mindre formell kompetanse til stillinger med høyere formel- le utdanningskrav. IKT-sektoren er heller ikke en sektor som er preget av sterke profesjonskamper der det stilles spesifikke utdanningsmessige krav til de som utfører forskjellige former for arbeid.

3.1 Sysselsettingsutvikling i IKT-sektoren

I dette avsnittet skal vi se nærmere på utviklingen i IKT-sysselsetting over en fem- årsperiode. Den norske IKT-sektoren utgjør 17 prosent av den nordiske IKT-sysselsettingen. Sammenlikner man den norske sektoren med de andre nordiske landene (Sverige, Danmark og Finland), ser man at IKT-varehandel og IKT-databehandling har større sysselsettingsandeler i Norge (se figur 3.2). IKT-industri og IKT-telekommunikasjon er forholdsvis mindre i Norge.

(28)

Den norske IKT-sektoren har hatt sterk vekst de siste fem årene. Mens det i 1995 fantes i underkant av 60 000 sysselsatte, er de tilsvarende tallene for 2000 på 84 700, altså en samlet nettotilvekst på 25 200 arbeidsplasser. Det er kun forretningsmessig tjenesteyting (Nace=74) som kan fremvise en tilsvarende veksttakt i den samme perioden (ikke vist). I gjennomsnitt har sysselsettingen innen IKT-sektoren økt med sju prosent årlig for 1995–2000, mot to prosent samlet for privat sektor. Selv om veksten er kraftig, er sektoren fortsatt liten, sammenliknet med tradisjonelle nærin- ger som industri og varehandel. I 1995 utgjorde den tre prosent av landets samlede sysselsetting. I 2000 hadde andelen økt til fire prosent. Ser vi bort fra offentlig sektor, er tallene fire prosent i 1995 og seks prosent i 2000.

Det er innen databehandling man finner den sterkeste veksten. IKT-industri, IKT-varehandel og IKT-telekommunikasjon har derimot mindre endringer. Veksten i databehandling kan trolig forklares på flere måter: For det første er det mulig at en del av telekommunikasjonsvirksomhetene har glidd over i databehandlingsbransjen som en følge av oppsplitting av tidligere virksomhetsområder innen Telenor.

Ut fra virksomhetene vi besøkte innen IKT-industrien kan det tyde på at dette også skjer her, hvor utviklingsdelen blir eget aksjeselskap som skilles ut fra produksjonsenheten. Produksjonsenheten forblir klassifisert som IKT-industri, mens utviklingsdelen blir klassifisert som IKT-databehandling. For det andre kan endringer i produkt-/ og tjenestesammensetningen innen IKT-varehandel gjøre at virksomhetene blir omklassifisert. Bedriftene blir klassifisert i næringsstatistikken ut fra det største produkt- eller tjenesteområde, og for virksomheter som både selger maskinvare og tjenesteprodukter vil det være avgjørende hvilke av de to produktområdene som har den høyeste andelen av omsettingen. Trenden de siste årene har vært klar, ettersom tjenestekomponentene (konsulent, service og support) utgjør stadig mer av omsettingen. Den siste forklaringen dreier seg om ren vekst, at det har blitt etablert nye databehandlingsvirksomheter eller at eksisterende virksomheter har utvidet sin ar- beidsstokk. Sammenliknet med utviklingstrekkene for databehandlingsbransjen i de andre nordiske landene er veksten i den norske databehandlingsbransjen trolig for sterk, i forhold til stabiliteten og den svake veksten man finner innen IKT-varehandel

Figur 3.1 Sammenlikning av norsk og nordisk IKT-sektor (1998) prosentvis fordeling etter bransje

Nordisk IKT-sektor (uten Norge) Norsk IKT-sektor

IKT-industri IKT-varehandel IKT-telekommunikasjon IKT-databehandling

0 10 20 30 40 50 6 0 70 80 90 100

Prosent Kilde: TemaNord 2000