Referat: Denne foreløpige prosjektrapporten gir en oversikt og drøfting av omfanget av ulike statlige overføringer til nordmenn. Forarbeidet gir en oversikt og drøfting av omfanget av ulike statlige overføringer til en kommune/region, hva som bestemmer størrelsen på overføringene, og hvordan disse overføringene påvirker inntektsdannelsen i lokale økonomier.
Bakgrunn og problemstillinger
Teori, metodiske verktøy og empiri på disse områdene er nødvendig for i første omgang å kunne analysere hvordan de statlige pengestrømmene endres beløpsmessig som følge av endringer i de ulike statlige politikkområdene og/eller endringer i f.eks. Formålet har vært å gi en diskusjon og delvis kartlegging av omfanget av ulike statlige overføringer til en kommune/region, av hva som bestemmer størrelsen på overføringene, og av hvordan disse overføringene påvirker de lokale økonomiene.
Rapportens innhold og disposisjon
Felles for de fleste studier på dette området er at de først og fremst kvantifiserer de ulike. Både arbeidet med å kartlegge de ulike statlige overføringene, og med å sette dem i en sammenhengende sammenheng med innbyggernes og kommunenes øvrige inntekter, har vært en krevende oppgave med omfattende innsamling og systematisering av kommunale data fra et bredt spekter av kilder.
Innledning
Statlige overføringer i enkle makroøkonomiske modeller
Det er i denne sammenheng verdt å nevne at reduksjonen i nettoskatter kan oppnås både ved at privat sektor (her forbrukere) betaler mindre skatt og/eller ved økte overføringer fra offentlig til privat sektor. Forklaringen bak dette er at når det offentlige øker sine utgifter, skjer det fordi den offentlige etterspørselen etter varer øker, kroner for kroner.
Regionaløkonomiske virkninger av statlige overføringer
Skattesystemet vil tilsvarende fungere som en stabilisator ved at regionen vil betale mindre skatt til sentrale myndigheter ved inntektsfall. Tilsvarende mekanismer gjelder for «aldring» i en region, da regionen automatisk får overføringer gjennom folketrygden til pensjon og gjennom økte overføringer til kommunene for å styrke eldreomsorgen. Samtidig er regioner generelt mer åpne enn nasjonale økonomier målt ved andelen utgifter til investeringer/forbruk og dermed er sårbarheten for handelsubalanser større» (Dow 1986).
Regionens betalingsbalanseunderskudd vil derfor være delvis finansiert ved å gi statlige overføringer til arbeidsledige (jf. omtalen ovenfor). Ved at innbyggere og næringsdrivende i regionen selger eiendeler til privatpersoner eller virksomheter hjemmehørende i andre regioner.
Noen studier av statens rolle i regionaløkonomisk sammenheng
For å unngå det klassiske problemet med skattekonkurranse knyttet til høy grad av desentralisert administrasjon, ble det utviklet et komplekst system med overføringer designet for å utjevne skattesatsene på tvers av lokale administrasjoner. Forfatteren påpeker at dette både har sammenheng med norsk distriktspolitikk og «oljepengeflommen på 1980-tallet» (s. 90/91). Tjelmeland (1996) påpeker at statistikk over den regionale fordelingen av statsbudsjettet samsvarer godt med et bilde av Nord-Norge som en landsdel som i økende grad er avhengig av tilførsel av ressurser utenfra.
Effekten av stigmatisering er at for at en kommune/region skal fremstå som støtteverdig, må den vise større behov enn andre. Førstnevnte kategori omfatter inntekter fra trygd og pensjoner som bringes til en region, penger knyttet til det kommunale inntektssystemet som er delt inn etter innbyggertallet i regionen og aldersfordelingen i befolkningen mv.
Innledning
Statens utgifter i 1998 og hva som er regionalisert
Som det fremgår av tabell 3.1 fant vi i dette arbeidet samlet at vi kunne/ville regionalisere utgiftsordninger som utgjorde 287 milliarder på nasjonalt nivå Dette går i hovedsak inn under «kjøp av husholdningsvarer», men mindre beløp faller også inn. innen produksjonstilskudd og. I tillegg er tilskuddene i form av redusert arbeidsgiveravgift, som beregnes på grunnlag av data utarbeidet av SSB basert på lønns- og trekkregisteret og som tilsvarer arbeidsgivers skattegrunnlag for all ikke-statlig lønn. av inntektene fordelt på skattekommuner.
At vi har valgt å bruke 1998-tall i presentasjonen og analysen skyldes i hovedsak at vi ønsket å se overføringene i sammenheng med SSBs selvangivelser og kommunal regnskapsstatistikk, se etter mottakers bosted/skatter. kommunen.
Statens utgifter i 1998 og hva som ikke er regionalisert
I tillegg er det under flere ordninger visse uoverensstemmelser mellom kommunetallene vi har innhentet og statsregnskapet, i tillegg til at vi ikke har fordelt de statlige gebyrinntektene som stammer fra en lang rekke refusjons- og gebyrordninger. Dette må også antas å gjelde deler av de ikke-fordelte produksjonstilskuddene og overføringer til ideelle organisasjoner og andre stats- og samfunnsregnskaper. Dette vil imidlertid være en omfattende oppgave, samtidig som det reiser spørsmål om en statlig institusjons innkjøp av varer og tjenester skal fordeles etter institusjonens hhv.
Dette fordi statens egen virksomhet, målt ved statsansatte og lønnsutbetalinger, viser en annen og mer sentralisert fordeling enn for eksempel trygdeytelser. I tillegg kan det være grunn til å tvile på om ikke statlige innkjøp er enda mer sentralisert enn statlig virksomhet målt i sysselsetting og lønnsutbetalinger, siden mange statlige innkjøp koordineres av departementer og direktorater i Oslo.
Behandlingen av statens inntektsposter
Vi har imidlertid utelatt selskapsskatt til staten, merverdiavgift og investeringsavgift, selve innbetalingen av arbeidsgiveravgift og produktavgifter (tobakk, alkohol, biler, drivstoff, olje, strøm osv.). For merverdiavgift og produktavgifter er det også rimelig å betrakte dem som en husholdningsforbruksavgift. I en slik situasjon er det nytteløst å fordele skattebeløpet som betales i regionene etter plasseringen til det betalende selskapet.
I mangel av slik statistikk vil den beste praktiske metoden for å fordele merverdiavgift og produktavgifter være å ta utgangspunkt i regionale forskjeller i disponibel inntekt. Vi har tallene for det, men vi syntes ikke den fordelingen var passende for det.
Omfang og fordeling av statlige overføringer i 1998
Som man ser er næringsstøtten klart størst i Nord-Østerdalen med over 15 000 kr/innbygger mot i overkant av 4 000 kr i Hedmark totalt. Dette skyldes både at landbruket er et viktigere yrke i Nord-Østerdal enn ellers i fylket og dels at landbrukstilskuddet pr. heltidsarbeid er mye høyere. Kommunale overføringer er også betydelig høyere i Nord-Østerdal enn ellers i fylket, med 18.000 kroner per innbygger mot 12.000 kroner i Hedmark som helhet.
Hva forklarer overføringsbildet
Forskjeller i personskatt reflekterer i hovedsak inntektsforskjeller mellom delstatene, og for Finnmark også spesielle geografisk betingede skattelettelser. De eneste geografisk betingede ordningene gjelder for Finnmark og Nord-Troms, hvor det er tillegg til barnetrygden. Regionale forskjeller kan derfor forklares med ulike demografiske forhold og inntektsnivåer, som kan reflektere næringsstrukturen, men det er ingen geografisk betinget særregulering.
For andre ordninger vil geografi i noen tilfeller være ett av flere kriterier samtidig som den regionale strukturen i landbruket i seg selv bidrar til betydelige regionale forskjeller i utbetalt støtte. De eneste geografisk betingede ordningene gjelder for Finnmark og Nord-Troms, som har særskilte skattefradrag og lavere toppskattesats.
Innledning
Bruttoregionprodukt
I prinsippet er dette et bedre mål på verdiskaping, da det tar hensyn til at produksjonsutstyr (realkapital) slites ut under produksjon. Offentlige tjenester og administrative institusjoner produserer tjenester som ikke selges direkte på markedet og som følgelig ikke har en viss markedsverdi, slik for eksempel et selskaps produkt ville ha. Bruttoregionprodukt forteller oss altså noe om hvilke verdier produksjonsvirksomheten skaper innenfor et geografisk område, for eksempel en fylkesgrense.
Det har imidlertid begrenset verdi når man ønsker å studere trivselsnivået i området og som befolkningen lever av. For eksempel må det høye bruttoproduktet i Oslo vurderes i lys av at relativt mange som jobber i Oslo bor i andre provinser.
Bruttoinntekt og disponibel inntekt
Inntektsnivå og -struktur i ulike deler av landet
Forskjellene mellom fylkene reduseres når vi ser på bruttoinntekten, som varierer fra 22 prosent over landsgjennomsnittet i Oslo/Akershus til 16 prosent under i Nord-Trøndelag. Hva forklarer da denne regionale utjevningen som skjer når vi går over fra å studere verdiskaping målt etter bruttoprodukt til å se på bruttoinntekt og disponibel inntekt. Forskjellen mellom brutto og disponibel inntekt var som nevnt at også disponibel inntekt er avhengig av skattesystemet og av en rekke skattefrie overføringsordninger.
Når det gjelder verdiskaping per innbygger trekker et relativt stort antall forsikrede fordi de ikke direkte bidrar til verdiskapingstallene, men «blåser opp nevneren» som det må deles på for å komme frem til verdiskaping per innbygger. . Når det gjelder gjennomsnittsinntekt per innbygger, reduseres et relativt stort antall personer på trygd fordi folk på trygd generelt har betydelig lavere inntekt enn lønnstakere.
Forskjeller innad i Hedmark
Bruken av den såkalte skiftandelsanalysen viser at den lavere veksten i Hedmark i noen grad skyldes at provinsen hadde en 'uheldig' næringsstruktur med en stor andel næringer i tilbakegang eller med svak vekst, og få av sektorene med sterk vekst. Folketrygdens ytelser omfatter personlig folketrygdpensjon, trygd ektefellepensjon og ektefelletillegg lik summen av postene og 2.3.1. Næringsinntekt fra primærnæringer omfatter næringsinntekt fra jordbruk, skogbruk og fiske, herunder skattepliktig sykefravær i næringsvirksomhet, lik summen av og 2.7.6.
Det er kun i Tolga, Os og Folldal at inntekten fra primæryrket er over 10 prosent: Tolga ligger på topp med 14,4 prosent. For Hedmark utgjorde ytelsene fra folketrygden 17,2 prosent av den samlede bruttoinntekten, mot 12,8 prosent nasjonalt.
Innledning
Statens (og fylkeskommunens) bidrag til personers inntekt
Bidraget fra statlige overføringer til bruttoinntekt og disponibel inntekt for de ulike Hedmarksregionene er vist i tabell 5.1. Det fremgår av tabell 5.1 at Fylkeskommunen som arbeidsgiver bidrar med inntil 5 prosent av bruttoinntekten i Hedmark, som varierer mellom 4 og 6 prosent i de ulike regionene. Korrigert for skattefrie overføringer og lik beskatning står staten for 27 prosent av disponibel inntekt for Hedmarks befolkning.
Blant regionene varierer statens nettobidrag til disponibel inntekt fra 25 prosent i Hamarregionen til 32 prosent i Nord-Østerdal. Hamarregion Glåmdalen Sør-Østerdalen Nord-Østerdalen Hedmark Alle fylker Statens direkte bidrag til bruttoinntekt og kommunalt skattegrunnlag Statens nettobidrag til disponibel inntekt og lokal kjøpekraft.
Statens rolle i kommuneøkonomien
6 En oppsummerende drøfting av statlig avhengighet og sårbarhet Som tidligere nevnt skjer en økende del av vår verdi- og jobbskaping innenfor privat og kommunal tjenesteproduksjon. 34; primære inntektskilder" som statlige overføringer til kommunesektoren og enkeltpersoner samt statlige og fylkeskommunale virksomheter er av økende betydning som grunnlag for lokal kjøpekraft og skatteinntekter og dermed aktiviteten i privat og kommunal tjenesteproduksjon. Og de generere kommunale skatteinntekter som sammen med statlige overføringer til kommuneadministrasjonen muliggjør kommunal tjenesteproduksjon.
For det andre innebærer det ikke nødvendigvis større sårbarhet i forhold til opprettholdelse av lokal kjøpekraft og skatteinntekter, og dermed grunnlaget for levering av private og offentlige tjenester, som for eksempel avhengighet. Dersom hovedtrekkene i de sosialpolitiske prioriteringene opprettholdes og SSBs befolkningsprognoser holder, er spørsmålet derfor om «omsorgskommuner» står overfor en større sårbarhet når det gjelder muligheten for å sikre fremtidig lokal kjøpekraft og skatteinntekter, og dermed grunnlaget for yte private og offentlige tjenester, som mange utkantskommuner med vanskelige egenskaper.
