Security measures against acts of terrorism in Norwegian transport are almost exclusively implemented as a result of international regulations. Security measures against terrorist attacks must of course be based at least in part on covert surveillance and registration.
Bakgrunn
Vi har også gjennomført personlige intervjuer med en rekke beslutningstakere innen norske statlige organer og transportselskaper for å få et innblikk i hvordan personvern og sikkerhetstiltak konkret vurderes i ulike sektorer og virksomheter. Derfor vil dette kartet primært gi en beskrivelse av nasjonalt og internasjonalt sikkerhetsarbeid og vise trender og handlingsmuligheter innenfor de ulike feltene.
Rapportens innhold
Begrepsavklaring og avgrensing
- Personvern
- Safety og security
- Aktive og passive tiltak
- Risiko
- Transportsikring
Aktive tiltak er tiltak for å forhindre en ulykke eller en sabotasje- eller terrorhandling. Passive tiltak er tiltak som tar sikte på å redusere skadeomfanget dersom det skjer en ulykke eller en sabotasje- eller terrorhandling.
Endret trusselbilde gir økt fokus på sikring
Internasjonale avtaler om sikkerhet i transport
FNs regelverk om farlig gods danner grunnlaget for den europeiske avtalen om internasjonal transport av farlig gods på vei – ADR-avtalen8. Transport av farlig gods er også regulert av DIREKTIV 94/55/EF og norsk forskrift om transport av farlig gods på vei og jernbane fra 1990.
Sikring mot terror i EU/EØS-området
For sikring av skip og havneanlegg gir EU omfattende bestemmelser10 som er basert på de nye IMO-kravene for sikkerhet i internasjonal transport. Målet med EU-reglene er å sikre felles bestemmelser og bedre sikkerhet for skip og havneanlegg i EU/EØS-området.
Trusselvurderingen i Norge og tilpasning til EU
Sikringstiltak i transportsektoren
- Luftfart
- Sjøfart
- Intermodal godstransport på vei og jernbane
- Persontransport på vei og bane
De fleste lastsikkerhetstiltak vil forhindre at ulovlig last legges i containere. Det er få tiltak som er spesielt rettet mot persontrafikkens sikkerhet i vei- og jernbanetrafikken. Blant de mest omtalte tiltakene for å beskytte kollektivtransport og jernbanestasjoner er også kameraovervåking.
Bruk av opplysninger til andre formål
Økt registrering av personopplysninger i transportsektoren
På bakgrunn av erfaringene med forsøksordningene har Statens vegvesen fått tillatelse til ny betalingsmulighet, hvor. På bakgrunn av erfaringene med forsøksordningene har Statens vegvesen foreslått et nytt betalingsalternativ, en sporingsfri avtale, hvor. Datatilsynet viser til at elektroniske betalingssystemer for kollektivtransport også registrerer og lagrer mye personopplysninger.
Personopplysninger fra transportsektoren kan brukes til andre formål
Alternativer uten spor vil medføre at politiet i mindre grad vil kunne innhente relevante data fra bompengeselskapene til disse formålene. Den økte bruken av elektronisk dataregistrering gir et stort teknisk potensial for bruk av personopplysninger til andre formål enn det dataene ble samlet inn for. Ved å bruke uavhengig autoritet vil det også være mulig å knytte et nytt formål til databasen (Schartum og Bygrave 2004: 137).
Terror som begrunnelse for økt generell overvåkning
De la vekt på at det er få juridiske rammer som muliggjør intervensjonsmetoder for kriminalitetsforebygging (NOU 2004: 6, s. 18). Et mindretall var kritisk til slike utbredte metoder og advarte om at forebyggende politimetoder har åpenbare tvilsomme sider. Denne etterforskningen med bruk av skjulte mikrofoner for å hindre terrorhandlinger er et resultat av endringer i straffeprosessloven som følge av forslagene fra Politmethodeutvalget (NOU 2004: 6).
Sikring mot terror er en ny utfordring for transportsektoren
Av dette følger også det selvstendige ansvar enkeltbedrifter har for å ivareta tilstrekkelig sikkerhet ved levering av transporttjenester. Forebyggende tiltak for å forebygge terrorisme er et «nytt problem» for norske institusjoner utenfor luftfarten. Forebyggende tiltak for å sikre transportsektoren fra ulovlige handlinger kan også omfatte etterforskning av mulige terrorgrupper som kan angripe transportsektoren på grunn av deres handlinger.
Transportsikring som en del av nasjonalt sikkerhetsarbeid
Særlig når det gjelder forebygging og bekjempelse av terrorisme, bør det tas hensyn til relevante faglige og politiske innspill» (St.-rapport). Ifølge regjeringen må bruk av nye virkemidler innen forebyggende forskning veies opp mot ønsket om et åpent demokratisk samfunn (St. rapport.
Innledning og oversikt
Problemstillinger
Denne utfordringen ble løst ved å analysere det gjeldende utkastet til rammebeslutning om personvern i straffesaker i politiet og domstolene (European Commission 2005). Ordningen vi har valgt inkluderer å synliggjøre forskjellene i beskyttelsesnivået mellom vern av personopplysninger etter personopplysningsdirektivet og personopplysningsloven på den ene siden og de foreslåtte reglene for personvern i politi og domstol. , etc. Vi trenger imidlertid ikke å beskrive forskjellen mellom dagens beskyttelse av personopplysninger i politiet og domstolene i Norge og det mulige fremtidige beskyttelsesnivået som kan komme fra EU.
Metode
Spørsmålene knyttet til valg av regelverk viser hvor vanskelig det er å utforme relevante kriterier som muliggjør en håndterlig avgrensning av problemområdet. Problemstillingen uttrykker en generell innsikt, nemlig at trafikksikkerhet til syvende og sist handler om å behandle informasjon og kontrollere mennesker i et åpent samfunn. Under arbeidet ble det fattet viktige vedtak om EU-regelverk og det ble foretatt omfattende og varierende diskusjoner om disse.
Oversikt over kapitlet og type resultater
Et annet viktig problem i studiet av rettslige reguleringer har vært et betydelig hemmelighold av rettsregler. Tilbudet ble på det nåværende arbeidsstadiet ikke benyttet for å unngå en mulig situasjon der innholdet i plandokumentet kunne gjøre det vanskelig å offentliggjøre de forutsetningene som allerede var lagt til grunn i gjeldende utkast til grunnprosjektrapporten. Den tredje typen output fra denne arbeidsformen er det som kan beskrives som generell kunnskap om personvern og sikkerhet i transport.
Kontroll med personer i et åpent samfunn
Hovedforskjellen er mellom i) behandling av personopplysninger innenfor det ordinære sivile samfunn (alminnelig lovgivning og særlovgivning), ii) behandling av personopplysninger innen politi, domstoler mv., og iii) behandling av personopplysninger for de formål bare privat/ personlig. Det er mulig at det tilsynelatende skarpe skillet mellom områder under sterk fysisk kontroll (flyplasser, havneterminaler) og åpne miljøer (veier, T-banestasjoner osv.) ikke er reelt. Hvis man legger dette perspektivet til grunn, er det sikkerhetsutfordringen knyttet til åpent sosialt liv (gater, restauranter, T-banestasjoner osv.) som representerer den egentlige utfordringen, fordi det dreier seg om sikkerhet mot terror mv.
Interesseteorien: undersøkelse av personvernbegrepet
- Generelt
- Forholdet mellom personopplysningsvern og personvern for øvrig
- Interessen i å bestemme over opplysninger om egen person
- Interessen i innsyn og kunnskap
- Interessen i opplysnings- og behandlingskvalitet
- Interessen i forholdsmessig kontroll
- Interessen i brukervennlig behandling
- Interessen i personvernanalyse
For eksempel vil individuell tilgang være viktig for å avdekke om en omstridt informasjon er forenlig med andre opplysninger i samme informasjonssystem eller i andre informasjonssystemer. Spørsmålet er for eksempel om proaktiv kontroll kan oppnås ved å nekte personer adgang til et transportmiddel ut fra en vurdering av fyll og atferd. Internkontroll kan for eksempel bestå i å sikre at egne ansatte følger sikkerhetsrutinene som er etablert i virksomheten og ikke driver med atferd som øker sannsynligheten for sikkerhetstruende hendelser.
Personvernprinsippene i europeisk rett
- Generelt
- Gjennomslaget for prinsippet om rettferdig og rettmessig behandling av
- Prinsippet om formålsbestemthet
- Prinsippet om minimalitet
- Prinsippet om opplysningskvalitet
- Prinsippet om informasjonssikkerhet
- Et samlet bilde
Prinsippet om minimalisme innebærer at det ikke brukes flere personopplysninger enn det som kreves for formålet med behandlingen. Prinsippet om informasjonssikkerhet er trolig prinsippet som tar sikte på å unngå minst mulig problemer knyttet til behandling av personopplysninger. Oppsummert kan det sies at det er klare problemer med å etterleve europeiske personvernprinsipper i en situasjon hvor personopplysninger brukes mye for å motvirke angrep på transportmidler (og andre sosiale institusjoner).
Spørsmål vedrørende lovgivningsteknikk
Samtidig er det imidlertid grunn til å hevde at slike prosedyrer beskrives på et helt høyere nivå. Samtidig er det imidlertid grunn til å ha et klart samspill mellom slike forskrifter og reglene i straffeloven som bestemmer. For det andre er det grunn til å tro at det vil være behov for regler som angir/konkreterer en del av de generelle bestemmelsene som gjelder i dag.
På hvilket nivå skal personopplysninger vernes?
Muligheten for å behandle mye større mengder personopplysninger med automatisert behandling enn ved manuell behandling vil for eksempel medføre at kategori 7 kan anses som mer støtende enn kategori 8. For det første kan det gi grunnlag for å gi generelle retningslinjer for planlegging av relevante f.eks. . . Det kan for eksempel være grunn til å pålegge virksomheter som behandler personopplysninger minst mulig direkte.
Forholdet mellom personvern og rettssikkerhet
Innskjerpe kravene slik at informasjonen får (avgjørende) effekt, for eksempel i form av detaljerte anvisninger, eventuelt regler for prøvekrav mv. Det kan for eksempel tenkes å forby transportselskaper å innhente og bruke opplysninger i kjørejournal som er eldre enn 5 år; be om at visse. 77 Det vil for eksempel være prinsipielt og kontroversielt med «bevisregler» som begrenser rettens frie bevisvurdering.
Design og gjennomføring
Vi har også valgt å strukturere kapittelet ut fra noen dimensjoner som vi mente representerte de viktigste resultatene fra intervjuene.
Særtrekk ved transportgrenene
- Massetransport og transportøkonomi
- Transportmidler som nettverk
- Integrasjon i systemer og hverdagsliv
- Risikoaksept i ulike transportgrener
- Ulikheter i institusjonell forankring og regelverk
NSB har derfor satset mye på å informere og kommunisere med passasjerer ved slike hendelser og mener dette er gode sikkerhetstiltak. Flere informanter påpekte at det er ulik aksept for risiko og ulykker innenfor ulike transportsektorer, noe som selvsagt også påvirker sikkerhetstiltak i transport. Samtidig oppgir de aller fleste transportnæringene at de i økende grad står overfor offentlige myndigheters forventninger og anvisninger når det gjelder sikkerhetstiltak.
Aktørenes oppfattelse av personvernimplikasjoner ved security-tiltak
Datatilsynets holdning er at det er viktig å ta informerte beslutninger, i den grad det får konsekvenser når det gjelder personvern. Dette er ikke et personvernproblem i seg selv, men et eksempel på et sikkerhetstiltak som hindrer fri bevegelse blant publikum. Direktoratet har imidlertid liten erfaring med forholdet mellom personvern og sikringstiltak, siden veisektoren, bortsett fra interne tiltak rettet mot ansatte, ikke iverksatte konkrete sikringstiltak.
Security-tiltak
NSB har for eksempel valgt ansattes opplæring og kurs som et viktig sikkerhetstiltak for jernbanen, noe som står i sterk kontrast til luftfartens passasjerfokus. Flere informanter var godt kjent med slike løsninger, men de virket mindre hensiktsmessige i norsk sammenheng. Dette betyr ikke at det ikke er tatt hensyn til sikkerhetsaspekter, men at enkelte «typiske» sikkerhetstiltak ikke er spesielt egnet i veisektoren.
Organisatorisk forankring av securityarbeid
Det har vært et ønske om å bygge en «sikkerhetskultur» på samme måte som «sikkerhetskulturen» og luftfartsdirektøren har derfor hevet sikkerheten til egen avdeling. Det har alltid vært arbeid med sikkerhet, men det har ikke vært et så tydelig skille mellom sikkerhet og sikkerhet før. Vi jobber mot felles mål, men det er vanskelig å tydelig dokumentere sammenhengen mellom sikkerhet og sikkerhet – hvilken konkret innvirkning sikkerhetstiltakene har på sikkerheten.
Trusselvurderinger, risiko og sårbarhet
Hvordan ville vi gå frem for å lage noen av de syv arrangementene?» Det er mye man kan forsikre seg mot, men noe man ikke kan forsikre seg mot. Det er avgjørende å se på hva som for tiden er mest kritisk og hvor vi er mest sårbare. Om verneverdige objekter sier NSM at det er objekteiere som i utgangspunktet foreslår objekter.
Behov for koordinering
Lite fokus på terror og personvern i norsk transport
Det er ikke mulig å gi en fullstendig analyse av dette, men det er mulig å komme med noen mulige forslag.
To hovedstrategier for sikring
Kostnader
Dette gjelder både luftfart og skipsfart (spesielt havnemyndigheter), og kostnadene for nye sikringstiltak har ikke vært et tema. Kostnadsøkningen for flyselskapene kom i form av økte passasjeravgifter, men flyselskapene hadde ikke samme inntjeningspotensial som flyplasseiere. Det kan derfor virke som luftfarten følte behovet for økt sikkerhet mye mer påtrengende enn andre transportgrener, og samtidig var de økonomiske mulighetene for å investere i sikkerhet bedre.
Kombinerte systemer
Ifølge Mueller (2006) står ikke ressursene som brukes til luftfartssikkerhet i forhold til risikoen; for eksempel har ingen dødd i et terrorangrep på amerikansk jord siden 11. september; risikoen for å bli drept av lynet er større enn risikoen for å bli drept av et terrorangrep o.l.
Safety og security må vurderes forskjellig
Tradisjon for lokalt ansvar for sikkerhet
For eksempel har de samme avdelingene og personene ansvar for trafikksikkerhet og terrorsikring i NSB og i T-banen. En annen, relatert årsak er at terrorsikkerhet ikke ble sett på som fundamentalt forskjellig fra ordinær sikkerhet, og følgelig ble heller ikke sett på behovet for helhetlig koordinering og å forutse trusler. Sikkerhet mot terrorisme er fundamentalt forskjellig fra vanlig trafikksikkerhet; det vil alltid være de minst sikrede objektene som er mest utsatt for angrep, og man kan bare i svært begrenset grad lære av tidligere hendelser for å forhindre nye.
Hendelsesbaserte tiltak
En viktig årsak er at ansvaret for sikkerhet tradisjonelt har vært lagt på enkeltvirksomheter, og at sikkerhet mot terror har fulgt denne tradisjonen. Konvensjonell tenkning fører også til at man godtar lettere skjermingstiltak på flyplasser enn for eksempel på jernbanestasjoner. En annen og mindre bemerket side ved dette er at de nettopp av denne grunn også vil være sårbare for angrep.
Væskeforbudet – et eksempel
Policyimplikasjoner
Terrorsikring og rettsstatshensyn
Kontroll med kontrollørene
European Parliament (2005): Report on the initiative of the French Republic, Ireland, the Kingdom of Sweden and the United Kingdom for a draft framework decision on the retention of processed and stored data (…), Committee on Civil Liberties, Justice and Home Affairs Issues (A final), Brussels. Sikkerhetsvurdering gis ut grunnet en koordinert terroraksjon mot buss- og undergrunnsnettverket in London 7.7.05. http://www.sporveien.no. Oslo, PRISE-prosjektet, EU: Preparatory Action for increasing the European industrial potential in the field of security research (PASR).
Intervjuguide
Har du opplevd personvernhensyn som kolliderer med forbedrede sikkerhetstiltak? Kjenner du til tiltak som ville ha økt sikkerheten i din sektor, men som ikke ble implementert fordi de er i konflikt med personvernhensyn. Førte terrorhendelsene i NY, Madrid og London til konkrete endringer i organisasjonen angående sikkerhetstiltak.
Regelverk
FORORDNING 2320/2002/EC om sikkerhet i luftfart, Europaparlamentet og rådet for Den europeiske union, Europaparlamentet og rådet for Den europeiske union. FORORDNING 725/2004/EF om bedre sikkerhet for skip og havneanlegg, Europaparlamentet og Rådet for Den europeiske union. LOV nr. 109: Lov om gjennomføring i norsk rett av hoveddelen av avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) mv.
