Innledning
Bakgrunn og motivasjon
Presentasjon av tema og begrepsavklaring
I dette svaret har jeg derfor valgt å presentere 1) psykoanalytisk teori, 2). objektrelasjonsteori 3) utviklingsteori, og til slutt 4) tilknytningsteori. Så langt det er mulig bruker jeg en liten g når jeg refererer til det "psykologisk".
Problemstillingen
Men ikke alle disse psykologiske teoriene gjør fremveksten og utviklingen av tro til deres primære forskningsområde. Er det egentlig et spørsmål om forskjeller, eller er det snarere snakk om ulik vekting i de ulike teoriene.
Materiale og metode
Som utforsker av tekster vil jeg være en aktiv medskaper av teksten i kraft av at jeg kommer til den med mine antakelser og mitt perspektiv. Likeledes vil jeg gjøre mye bruk av Leif-Gunnar Engedals bok, Gudrelasjon, primærrelasjoner og den intrapsykiske scene: psykoanalytiske tolkninger av religiøs erfaring.
Disposisjon
I boken The Future of an Illusion undersøker Freud sin teori om religion, som forstås som en helhet. I følge Freud skal relasjoner til mennesker forstås som en konsekvens av primær operasjonell dynamikk, men individet er i hovedsak 'for seg selv'. Barnet lærer da å bruke tilknytningsfiguren som en trygg base det kan vende tilbake til.
Forskning på dette feltet viser at en av funksjonene ved å besøke bedehus, kirker og templer er å komme nærmere Gud. Han kobler videre atskillelsen av barnet fra moren med det vage ønsket om å vende tilbake til «det tapte paradis». Dette kan sees på som en bekreftelse på at Freud hadde rett i at det er en sammenheng mellom krise og gudstro.
Sistnevnte modell viste at barnet ikke velger Gud som en slik «surrogatfigur» på et ubevisst nivå dersom tilknytningsmønsteret skades.
Sigmund Freud – psykoanalysens far
Erkjennelsesmessige forutsetninger
Sigmund Freud utvikler sin psykoanalytiske teori i en tid da særlig opplysningsrasjonalisme og romantisk naturfilosofi spiller en avgjørende rolle. Dette spranget inn i voksenlivet vil også føre til at religiøs tro blir overflødig, mente Freud.27 Men mennesket er fortsatt knyttet til barndomsstadiet, det er ennå ikke selvrealisert, mennesket er stadig fremmedgjort og lever fra hverandre i forhold til seg selv.
Menneskets problem – og løsning
I likhet med Freuds forskningskontekst utføres objektrelasjonsteoretisk forskning i en jødisk-kristen kontekst hvor Gud skal forstås som en personlig «far» som står i forhold til mennesker. Fellesnevneren for temaene er at barnet blir sterkt knyttet til disse objektene og opplever dem som en del av barnet selv. Dersom tillit forblir en del av barnet, styrker det også muligheten for at det også opplever verdensordenen som meningsfull, trygg og forutsigbar.
Dersom tilliten ikke «vinner» på dette stadiet, er en av farene at barnets narsissisme blir for dominerende i troens videre utvikling. De positive sidene ved religion og funksjonen til å representere Gud som et slags forbigående objekt blir også vektlagt her. Gudtro forstås dermed som en variabel og dynamisk dimensjon som også kan aktivere progressive krefter i et individs selvutvikling.
Når illusjonen og den religiøse regresjonen får en egenverdi, fører dette også til at troen blir forstått som en positiv kraft, i likhet med representasjonen av Gud.
Gudstro som projeksjon, regresjon og illusjon
Nevrotikerens gudstro
Opprinnelsen til gudstro kan spores tilbake til denne angeren for å ha drept faren og gir en (etterlengtet) bearbeiding av skyldfølelsen. Denne oppgaven mente han ville finne støtte i at religionens tilbakegang i samfunnet tilsvarte en økning i individuelle nevroser.
Gud som far
Farsrollen er spesielt viktig for barnets gudsbilde, hevdet han.46 Fordi barnet er så sårbart og maktesløst, skaper barnet en idealisert idé om farens styrke og beskyttende kraft. Tegnene på denne ambivalensen i farsforholdet er dypt forankret i alle religioner, (...) han kan aldri herske uten beskyttelse fra fremmede overmakt, han investerer denne kraften i farsfigurens egenskaper og skaper for seg selv de gudene han er . en frykt som han søker å tilegne seg og likevel gir sin beskyttelse.”48.
Objektrelasjonsteori
Nytt perspektiv – fra drift til objekt
Winnicott er derfor den første som viser at det er en kreativ illusjon som er nødvendig.74. Logikken eksisterer ennå ikke, og tenkning er fortsatt preget av magi og fantasi, det er ingen forskjell på virkelighet og fantasi på dette stadiet.130 Gud er etablert som et begrep, som på dette stadiet fortsatt er uforståelig. Det som kan føre til videreutvikling av prosessen fra dette stadiet er en økende forståelse for at det er motsetninger i fortellingene.
De som tidligere ble ansett som fiender, blir nå sett på som en del av det felles vesen, eller som Guds barn. Begge vil kanskje si at det er en sammenheng mellom krise og tro, men avtalen slutter der, ser det ut til. Gud oppleves ikke lenger som den strenge far, men snarere som en barmhjertig Gud som gir mennesket rettferdighet gjennom troen alene.
For en klient, eller pasient, kan dette oppleves som reduksjonistisk fordi det bryter med klientens oppfatning av Gud som en ytre og uforanderlig virkelighet.
Ronald Fairnbairn og Harry Guntrip
Winnicotts overgangsobjekt
Disse overgangsobjektene kan være barnets kosedyr, bamse, smokk osv., som barnet velger som en spesiell eiendel. Modenhet og utvikling ses i stedet i sammenheng med denne «kreative livsutfoldelsen» som finner sted innenfor den relasjonelle matrisen.73 Denne kreative livsutfoldelsen er altså nært knyttet til lek og fantasi. Overgangsområdet åpner også for muligheten for det Winnicott kaller 'illusorisk erfaring', som igjen er en nødvendig betingelse for realitetsorientering, objekttilknytning og selvforståelse.
Ana Maria Rizzuto
Gudsrepresentasjonens tilblivelse og utvikling
Du oppdager at det er ubevisste sider ved deg selv og at disse spiller en viktig rolle. Denne arbeidsmodellen bidrar til å gi barnet en følelse av å være knyttet til moren, selv om hun er ute av syne. Tilknytningsteorien bruker også Freuds innsikt om at barnet knytter seg til noe større og sterkere, for eksempel Gud, og at det er en sammenheng mellom måten man forholder seg til mor og far på – eller betydningsfulle andre – og måten man forholder seg til gud på.
I Eriksons og Fowlers utviklingsteori så vi at det første stadiet ble ansett som det viktigste fordi det er her avgjørende tillit kan oppnås eller ødelegges. Vi kan derfor ikke si at det i det ubevisste er automatisk å vie seg til en trøstende gud, slik Freud mente, når en krise (angst) oppstår, ifølge tilknytningsteorien. Det er åpenbart at målet er å nå siste etappe og ikke holde seg på første eller andre trinn.
På den annen side har vi sett at det er fullt mulig å si mye mer om religion enn at den er kompleks og kompleks.
Gud som overgangsobjekt
Utviklingsteori
Erik Erikson
Tro og tillit
For det andre er en viktig faktor barnets opplevelse av gjensidig anerkjennelse i morsforholdet, og for det tredje barnets opplevelse da moren forlot ham.108 Erikson mener at den første egenskapen ved følelsen vi snakker om kan sammenlignes med et hellig nærvær. . Selv under mer normale omstendigheter etterlater skilsmisse ofte en følelse av separasjon og en vag, men universell følelse av lengsel etter å vende tilbake til det tapte paradis, ifølge Erikson.110 Skilsmissekonflikten kan løses dersom moren er i stand til å overbevise barnet tilstrekkelig om at kjærligheten vil ikke ta slutt, selv om barnet føler seg skilt fra moren. Både tro og identitetsfølelse skapes og fødes på samme tid, i øyekontakt med moren, hvor den første følelsen av det hellige nærvær dukker opp.
James Fowler
Men en person kan også forbli på et stadium gjennom livet av ulike årsaker. Dette er en av faktorene som driver en person fra et stadium til det neste.125 Utvikling av tro krever endringer i personen, dyptgripende endringer som ofte er knyttet til nettopp kriser. En person går ikke bare gjennom denne typen utviklingskriser, det er selvfølgelig også personlig betingede kriser i livet, som igjen vil påvirke utviklingsfasene.
Trosstadiene (1-‐6)
Når Fowler utforsker intervjumaterialet hans, finner han at et overraskende antall mennesker har holdt seg på dette stadiet i sin trosutvikling. Derfor mener han at overgangen fra dette stadiet til et annet er det vanskeligste å tvinge frem. For de som går videre og kommer inn på dette stadiet, er troen på en helt annen måte enn før gjennomtenkt og godt reflektert.
Tilknytningsteori
John Bowlby og Mary Ainsworth
Det er altså samsvar mellom det som aktiverer behovet for å søke «den trygge havn», enten det er omsorgspersonen eller Gud 154. Dette kalles subliminal persepsjon, dvs. noe som kun påvirker det ubevisste, fordi det som presenteres (teksten ), er så flyktig at det er umulig for bevisstheten å fange det. Dette er derfor en generalisering av gode forventninger til verden, som også inkluderer Gud.
Barnets tilknytningsmønster blir med andre ord nøkkelen til å forstå hva slags relasjon til Gud han kanskje søker eller ikke søker. Akkurat som et barn søker tilflukt fra sin mor eller far når det er redd, kan en person søke tilflukt og nærhet til Gud, som han forstår som et «trygt ly» og en «trygg base».
Gud som tilknytningsobjekt
Korrelasjonsmodell eller korrespondansemodellen
Drøfting
På den ene siden ser vi at det er noe felles, på den andre siden ser vi at teoriene er forskjellige på flere punkter. Noen av forskjellene som oppstår kan skyldes at de fokuserer på ulike sider ved troen og derfor nødvendigvis ser ulike faktorer. Vi skal gå litt grundigere inn på hva disse trosforskjellene kan skyldes.
Fra Ødipus til den relasjonelle matrise
I motsetning til klassisk psykoanalytisk teori, hvor målet for personlig utvikling er å bli uavhengig av andre (inkludert avhengighet av en gud), argumenterer objektrelasjonsteoretikere for at målet bør være modne måter å forholde seg til andre på. Han bruker også nettopp metaforguden som «surrogat for far».172 Tilknytningsteorien sier imidlertid ikke at det må være (tapet av) far barnet kompenserer for. Gjennom mors empatiske speiling kan barnet få tillit gjennom opplevelsen av at verden er god og at det finnes mennesker man kan stole på.
Krisens betydning
Og videre at denne endringen av tro ikke kan skje uten også å endre identiteten, eller selvbildet. Det er med andre ord klart at vekst og modenhet henger sammen med utvikling av tro og at det burde være et ideal, om ikke annet, å komme til sluttstadiet der selv troen virker mindre rigid og man tolererer og verdsetter paradokser og motsetninger i en helt annen måte enn før. Enda mer når det er tydelig at retningen går fra umodenhet til mer modenhet, både psykologisk, fysisk og intellektuelt.
Hvordan bør vi forstå troen?
En logisk konsekvens av å snakke om en religiøs utvikling er også å snakke om moden og umoden tro. Her reflekterer vi også over historiske og kulturelle faktorer som påvirker troen på en annen måte enn i det objektrelasjonsteoretiske perspektivet. En annen fare forbundet med vurderinger av tro er en form for "psykologisering", som er en annen form for reduksjonisme.
Konklusjon
La Cour, Peter, (2014), Razvoj verske vere, v: Danbolt et al.ed., Religionspsikologi, Oslo: Gyldendal norske forlag. Engedal, Leif-Gunnar, (2014), Stališča in teoretične tradicije v religioznih psiholoških raziskavah, v: Danbolt et al.ed., Religionspsykologi, Oslo: Gyldendal norske forlag. Halstensen, Kari (2014), When man ties to God, v: Danbolt et al.ed., Religious psychology, Oslo: Gyldendal norske forlag.
