Plan for diakoni er et svært sentralt dokument for informantene, som gir både god struktur og rikt innhold til lokale planer. Jeg tenker da på prioriteringene som kommunene setter når de skal lage en lokal diakoniplan.
Avgrensning
Design
Litteraturgjennomgang
Forskningslitteratur
Engel (2008) mener det er stor forskjell på det kirken på ledernivå definerer som diakoni og diakonien som praktiseres av lokale menigheter. Den tar blant annet for seg utfordringer, muligheter og begrensninger ved planlegging som styringsverktøy (Kleven (red.) et al. 1998).
Annen litteratur (nettsider, rapporter ol.)
Materiale og metode
Metodevalg
På den måten fikk jeg en viss fleksibilitet under selve intervjuet, selv om spørsmålene var forhåndsbestemt. I mitt tilfelle var det ikke mulig å samle inn data gjennom observasjon, da jeg ønsket å få innsikt i informantens tanker og refleksjoner rundt en eller annen prosess som allerede hadde funnet sted.
Utvalg
Jeg ønsket også å se etter forskjeller mellom menigheter med og uten diakon, og det å intervjue enkeltpersoner viste seg å være best egnet. På grunn av de store avstandene var det åpenbart at jeg besøkte informantene og gjennomførte intervjuene hjemme hos dem.
Beskrivelse av datainnsamlingsprosessen
Det var alltid viktig å huske hva formålet med forskningen var og ikke å la seg avlede, selv om det dukket opp mange interessante spørsmål underveis (Bryman 2012:79). Det var viktig å være presis slik at det var mulig å «lese» både det som ble sagt og det som ikke ble sagt.
Metode for analyse av materiale
Da var det stor fare for å sitte igjen med for mye materiale som ikke var aktuelt. En veileder var god å ha i denne prosessen, for å garantere kvalitet og ikke klemme alt for mye.
Diskusjon av datas gyldighet og pålitelighet
Jeg er trygg på at mine informanter vil svare så riktig som mulig basert på deres erfaringer og erfaringer og jeg har bearbeidet svarene så riktig som mulig. For validitet er det viktig at en forsker ser på hva som er det viktigste punktet, og dermed fremhever det som er relevant, det vil si at data 'representerer virkeligheten' (Johannessen, Tufte og Christoffersen 2010:69).
Etiske drøftelser
Analyse og tolkning av materialet
Presentasjon og tolkning av materialet
Han synes det er for svakt å bare ha en sentralbordsamtale, og sier det er helt naturlig at det ikke prioriteres for alle. En annen prest mener det er viktig å fortsette, å sette diakoni på dagsorden, og som følger: Peter: «Det er viktig at det er en drivkraft, at de menighetene som ikke har Da kan du utvikle det du kan gjøre bedre. , men det er klart, at det er trivelig å gjøre det du liker best.
Peter: Sannsynligvis er den planen nok den mest passende som noe sånt. Pia: Jeg tror utfordringen vår er å gjøre den planen konkret, og det stemmer. Didrik sier det slik: «Så det er der vi bruker mesteparten av tiden, tror jeg, de sosiale møtepunktene...» Etter undersøkelsen Angell og.
Dette viser at det er lettere å lage en plan hvis du ser nytten av det.
Oppsummering av funn
Materialet viser at det ofte er den ansatte som legger føringer for både valg av nye oppgaver og avslutning av eksisterende. Det kan se ut til at dette skjer i større grad der det er diakon enn i menigheter der presten er kontaktperson. To av prestene mente at de hadde færre tiltak enn ønsket, og de snakket om idédugnad for å komme med mer relevante tiltak.
En av prestene fortalte om faste samarbeidsprosjekter med andre menigheter, som de selv initierte og har god erfaring til. Materialet viser at alle informantene brukte Diakonieplanen som mal for egen plan, om enn i ulik grad. To prester og en av diakonene nevner samarbeid med menigheten og andre organisasjoner for å nå alle grupper etter behov.
Generelt opplevde de fleste informantene at motstanden mot planen for diakoni kom av at planen ikke var ordentlig lest, kombinert med en generell motstand mot «alt» som er nytt.
Teorigrunnlag
Diakonifaglig teori
Først forteller Plan for diakoni hva Den norske kirke sentralt forstår ved diakoni (Kirkerådet 2008). Den er med fordi kirken er inne i en periode med store endringer, hvor diakonplanen er en del av en større endringsprosess. Det er derfor viktig at det er samarbeid mellom ulike ledere, noe Plan for Diakoni legger opp til.
Den norske kirke forstår seg selv som en tjenende kirke, og diakoni er derfor noe vi driver med. Det er likevel en forutsetning at den enkelte menighet bearbeider, konkretiserer og ikke minst tilpasser disse. Det fremgår av kirkeloven at det er menighetsrådet som har ansvaret for innlemmelse og utvikling av diakonatet i menigheten (kirkeloven § 9).
Med det lovpålagte ansvaret for overordnede mål og planer har fellesrådet også fokus på diakoni (Kirkeloven § 14), men menighetsrådet er derfor et forvaltningsorgan.
Endringsledelse
De siste seks årene har det ikke vært noen nasjonal utredning om hvordan det går med menighetens diakoniplanlegging. Dette gir en oversikt over hvordan overgangen fra sentral til lokal planlegging har gått. En leder må se muligheter, skape visjoner og formidle dem på en slik måte at det skaper entusiasme og arbeidsvilje.
Valg av løsningsalternativ er en prosess som vanligvis foregår over tid og med gradvis tilpasning, ettersom man får mer informasjon om de ulike løsningene (ibid). Ansatte som skal gjennomføre og gjennomføre planene vil si sin mening, og det er helt avgjørende for resultatet at de ansatte/profesjonene får påvirke denne sluttfasen til slutten. Det er ikke nok at verken ansatte eller menighet er interessert i endringsarbeidet, men det må settes i gang engasjement på alle fronter.
Det kontekstuelle perspektivet ivaretas ved å arbeide konkret i den enkelte menighet og det enkelte lokalsamfunn, det vil si den konteksten man lever i (Askeland 2012:143).
Planarbeid
Selv om planlegging ofte sees på som en rett linje fra a til å (spesielt i den rasjonelle planleggingsmodellen), bør den ses mer på som en dynamisk prosess på grunn av stadige endringer i hverdagen (Kleven (red.) et al. 1998: 34 ). I dynamiske prosesser er det viktig med både kortsiktig og langsiktig planlegging (Kleven (red.) et al. 1998:34). Kortsiktig, for årlig evaluering, og lengre sikt, som varer i fire år (Kleven (red.) et al. 1998:40).
Man tvinges til å se helheten og må prioritere oppgaver, eller «prioriteringer – og køer» (Kleven (red.) et al. 1998:42). Planlegging på lokalt nivå vurderes som helhetlig da det er her konkret fysisk planlegging foregår (Aarsæther og Hagen (red.) 2001:87). Normativ planlegging består av en rekke teorier som vektlegger ulike hensyn og prinsipper for både hvordan planlegging skal gjøres og hva som bør oppnås (Kleven (red.) et al. 1998:168).
Det beste er om både politikere og fagfolk jobber sammen for å definere virkeligheten og dagens samtidsutfordringer (Kleven (red.) et al. 1998: 180).
Drøfting
Hvordan jobber menighetene med prioritering av diakonale oppgaver?
Det er vanskelig for et menighet å dekke alle områder, og samarbeid blir da naturlig for å nå alle områder. Det kan imidlertid være at nettopp dette er en av grunnene til at komiteer overlater det siste, avgjørende ordet til diakonen. Planen for diakoni er opptatt av at menighetsrådet har ansvaret for diakonien, da det er «hele menighetens diakoni» (Kirkerådet 2008).
Endringen i ansvar for menighetsråd har vært betydelig (Krogsrud 2010), og det kan ta noe tid før endringen synker helt inn. Har denne kategorien mange mål fordi det er lett å komme opp med mål som passer her, eller kan det være at arbeidet blir vurdert som det viktigste. Det er nok et stykke igjen før alle fire hovedområdene i planen er like mht
En av prestene kommenterer imidlertid at diakonatet har blitt behandlet litt som et «stebarn», og dette bør nok ikke tas for alvorlig.
Hvilke faktorer er viktige for å lage en lokal plan?
For det første ledelse fra nasjonalt nivå, for det andre på bispedømmenivå, og for det tredje personalet overfor menigheten. På den ene siden kan det se ut til at geografisk avstand eller nærhet til bispeembetet kan være en faktor. I følge Aarsæther og Hagen (2001) er selve konverteringen til lokalt nivå viktig for lokalt engasjement.
En plan som ikke er forankret i lokalmiljøet kan fort oppfattes som autoritær (Aarsæther og Hagen (red.) 2001:89). Her konkluderes det med at all planlegging må bygge «en høy grad av legitimitet i samfunnet for å være lukket» (Aarsæther og Hagen (red.) 2001:51). To av prestene og en av diakonene var bekymret for dette, og igjen ser vi meningslikhet i forskjellige.
På den ene siden er jeg enig med henne i at mer press fra sentrale myndigheter ville gitt flere planer.
Avslutning
Konklusjon
Området vi snakker om i denne enden av spekteret er det 'inkluderende fellesskapet', selv om det like gjerne kan være et hovedområde som de fleste tiltakene som allerede er på plass kan plasseres inn i. Når det gjelder beslutninger, er det tydelig at personalet ønsker dialog og diskusjon med de frivillige i utvalgene. Spørsmålet i andre del av problemstillingen gjelder hvilke faktorer som har betydning for utviklingen av en lokal plan.
Først må noen faktisk ta ansvar og starte prosessen, selv om det kan virke banalt å påpeke dette. Informantene har noe ulik erfaring med om utarbeidelse av en lokalplan var et pålegg eller om det kun var med som en invitasjon. Det kan se ut til at geografisk nærhet til bispeembetet bød på en tettere rekkefølge underveis enn for menigheter lenger unna bispesetet, selv om bispeembetet i utgangspunktet ga det samme tilbudet til alle.
I begynnelsen av prosessen min lurte jeg på om valgene var bevisste og gjennomtenkte, eller om de ble utført, som Engel foreslår, et behagelig vanemønster i trygge omgivelser.
Utblikk
Fortsetter vi langs de allerede utlagte sporene, eller er vi kanskje mer bevisste og i ferd med å lage nye veier. Det meste av arbeidet ser ut til å fortsette på "normal" måte, men jeg ser ut til å ha oppdaget mange små og noen litt større nye ruter. De er fortsatt stort sett ganske godt opptråkkede, men jeg tror de vil bli tydeligere for folk som reiser i diakonlandskapet over tid.
En kvalitativ analyse basert på intervjuer med seks menighetsdiakoner i Den norske kirke; Oslo bispedømme.
Intervjuguide
Hva ville vært annerledes hvis du hadde en diakon. i daglig arbeid, planlegging, gjøre oppgaver, arbeidsmengde, planlagt arbeid.... Hvilke råd vil du gi til de som ikke har en lokal plan - for å hjelpe dem i gang. Hvordan jobber menigheter med valg av diakonale oppgaver og hvilke faktorer er viktige for å lage en lokal plan?".
Etter at jeg gjorde praktisk arbeid i en menighet under diakonistudiet i fjor, ble jeg nysgjerrig på hvordan menigheter i Den norske kirke jobber med å velge ut områder for diakonalt arbeid. Du har laget en lokal diakoniplan etter at «Plan for diakoni i Den norske kirke» ble publisert i 2008. Samtalen er frivillig, og du vil kunne trekke deg når som helst i løpet av prosessen.
Siden jeg tenker på å starte intervjuene så fort som mulig, håper jeg du vil svare på dette.
