Kvalitetssikring av konseptvalgutredning "Nettforsterkning mellom Sørlandet og Østlandet"

RAPPORT

Kvalitetssikring av konseptvalgutredning

"Nettforsterkning mellom Sørlandet og Østlandet"

OPPDRAGSGIVER

Statnett

EMNE

Ekstern Kvalitetssikring

DATO/REVISJON: 20.06.23 / 01 DOKUMENTKODE: 10249816-01-RAP-01

Dette dokumentet har blitt utarbeidet av Multiconsult på vegne av Multiconsult Norge AS eller selskapets klient.

Klientens rettigheter til dokumentet er gitt for den aktuelle oppdragsavtalen eller ved anmodning. Tredjeparter har ingen rettigheter til bruk av dokumentet (eller deler av det) uten skriftlig forhåndsgodkjenning fra Multiconsult. Enhver bruk av dokumentet (eller deler av det) til andre formål, på andre måter eller av andre personer eller enheter enn de som er godkjent skriftlig av Multiconsult, er forbudt, og Multiconsult påtar seg intet ansvar for slikt bruk. Deler av dokumentet kan være beskyttet av immaterielle rettigheter og/eller eiendomsrettigheter. Kopiering, distribusjon, endring, behandling eller annen bruk av dokumentet er ikke tillatt uten skriftlig forhåndssamtykke fra Multiconsult eller annen innehaver av slike rettigheter.

01 20.06.2023 Endelig sluttrapport JB RG RG

00 09.06.2023 Førsteutkast til gjennomlesing av kunde JB, RG AJ, KE VW

REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

RAPPORT

OPPDRAG

Kvalitetssikring av konseptvalgutredning

"Nettforsterkning mellom Sørlandet og Østlandet"

DOKUMENTKODE 10249816-01-RAP-01

EMNE Ekstern kvalitetssikring TILGJENGELIGHET Begrenset

OPPDRAGSGIVER Statnett OPPDRAGSLEDER Raghav Gogia

KONTAKTPERSON Vilde Øverby UTARBEIDET AV

Jonas Bøe Kristian Ek Anders Jordbakke Vegard Willumsen Raghav Gogia|

ANSVARLIG ENHET Fornybar Energi

SAMMENDRAG

Statnett har utarbeidet en konseptvalgutredning (KVU) for nettforsterkning mellom Sørlandet og Østlandet. Store forbruksplaner langs kysten fra Stavanger til Oslo, dagens underskudd i prisområdet NO1 og tilknytning av havvind på Sørlandet gjør at nettet mellom Sørlandet og Grenlandsområdet blir begrensende. Med dagens nett vil det ikke være mulig å forsyne alle planene med kraft og samtidig opprettholde en sikker drift. Hensikten med KVUen er følgelig å analysere og anbefale konsept for forsterkning av transmisjonsnettet mellom områdene.

Multiconsult har gjennomført en kvalitetssikring av KVUen. Olje- og energidepartementets veileder

«Konseptvalgutredning og ekstern kvalitetssikring av store kraftledningssaker» spesifiserer hvilke deler en KVU skal inneholde, samt setter krav til ekstern kvalitetssikrer ved gjennomgangen. Multiconsult har utført kvalitetssikringen i henhold til veilederen, basert på det foreløpige utkastet av KVUen. Vi har ikke sett den endelige versjonen av KVU- rapporten. Multiconsult har hatt tett dialog med Statnett, og er takknemlige for konstruktive samtaler og avklaringer underveis i oppdraget, samt god tilgang på relevant underlagsmateriale.

Multiconsult har kontrollert KVUen, og mener den er i tråd med myndighetenes krav og god praksis. Videre har vi vurdert KVUens analyser, beregninger og vurderinger, og finner at KVUen har tilstrekkelig kvalitet som beslutningsunderlag og til å kunne fremme en anbefaling. Vi har likevel noen merknader til hoveddelene, som vi har listet opp i tabellen under. Her har vi skilt på merknader vi mener «kan», «bør» og «må» hensyntas. Underveis i kvalitetssikringsprossessen har Statnett meddelt at flere av merknadene vil bli adressert i den endelige KVUen.

Oppsummering av Multiconsults vurdering av Statnetts utkast til KVU Nettforsterkning mellom Sørlandet og Østlandet. Hensynstatte innspill i den endelig KVUen beskrives i rapporten vår.

Tema Vurdering Merknad

Behovsanalyse √

- Forbruksplanene må suppleres med en overordnet realismevurdering, og beskrivelse modenhetskriterier bør inkluderes.

- Interessentkartlegging- og kontakt må inkluderes.

- Forutsetninger for fremtidig utvikling i produksjon og modellkjøringer bør tydeliggjøres.

Mål og rammer √

- Relevansen av rammer for tiltaket må tydeliggjøres.

- Målformuleringen og indikatorer for måloppnåelse bør være mer konkret.

- Effektmål og rammer må prioriteres og kategorisering som «skal/bør-krav».

Mulighetsstudie √ - Koblingen mellom konseptene og effektmål og rammer bør styrkes.

- Forkasting av Konsept 2 må dokumenteres grundigere.

Alternativanalyse √

- Prissatte virkninger som veilederen nevner må inkluderes, eventuelt må utelatelse begrunnes.

- Fordelingsvirkninger av tiltaket må dokumenteres.

- Forsyningssikkerhet bør inkluderes i oppsummeringstabellen.

- Sensitiviteters påvirkning på effektmål kan utbroderes.

Føringer for

prosjektfasen √ - En tydeligere milepælsplan for beslutninger bør utarbeides.

- En strategi for informasjonsutveksling bør utvikles.

Statnett beskriver eksisterende og forventede forhold i NO2 og NO1 som utgjør det prosjektutløsende behovet, der mange planer om økt forbruk på Østlandet gir flaskehals i kraftoverføringen i Østre korridor. Vi avdekker mangler i behovsanalysen spesielt knyttet til realisme- og modenhetsvurdering av forbruksplanene som utgjør det prosjektutløsende behovet. Videre mener vi en interessekartlegging bør presenteres i KVUen, og analysen kan tydeliggjøre aktørinvolvering. Multiconsult mener at forutsetningene for utvikling i produksjon, samt modellkjøringene som er lagt til grunn, med fordel kan tydeliggjøres.

KVUen beskriver definerte samfunnsmål, effektmål og rammer for tiltaket. Det er flere rammer beskrevet som ikke har noen tydelig referanse til behovsanalysen. Dette mener vi må tydeliggjøres. Vi er også av den oppfatning at målformuleringen og indikatorer for måloppnåelse med fordel kan være med konkret. Videre vil vi anbefale at

effektmål og rammer prioriteres og kategoriseres for å tydeliggjøre hvilke(t) hensyn som veier tyngst ved sammenligning av de ulike konseptene.

Statnett vurderer ulike konsept for å styrke transmisjonsnettet mellom Sørlandet og Østlandet. Mulighetsstudien diskuterer flere alternativ, og Statnett går i dybden på tre nettkonsept, i tillegg til nullalternativet:

1) Konsept 1 (K1) innebærer en forsterkning av nettet mellom Grenlandsområdet og Sørlandet.

2) Konsept 2 (K2) innebærer å forskuttere reinvesteringer i Telemarksnettet.

3) Konsept 3 (K3) innebærer å knytte havvind fra Sørlige Nordsjø II fase 2 inn til Grenlandsområdet i stedet for tilknytning på Sørlandet.

4) Nullalternativet innebærer kun nødvendige reinvesteringer på det tidspunktet disse inntreffer, og planlagte tiltak i dagens nett.

Multiconsult etterlyser en sterkere kobling mellom konseptene og vurdering av måloppnåelse. Dette gjelder særlig når KVUen siler ut konsepter som blir med til alternativanalysen.

I alternativanalysen rangeres K1 og K3 basert på prissatte og ikke-prissatte virkninger, usikkerhet og andre beslutningsrelevante forhold, og basert på dette anbefaler Statnett K1. Vi mener det mangler en beregning av flere prissatte virkninger og fordelingseffekter av konseptene. Forsyningssikkerhetsvurderinger kan med fordel tas inn i oppsummeringstabellen, og det kan tydeliggjøres hvorvidt det er gjort en avveining av hensyn.

Multiconsult anbefaler Konsept 1 som første steg, men utelukker ikke Konsept 3 som en fremtidig forsterkning Vi er enige med Statnett i at K1 og K3 skiller seg fra hverandre i de prissatte virkningene. K3 er beheftet med usikkerhet både med tanke på politiske beslutninger rundt tilknytningsløsning og tidspunkt for idriftsettelse, men har mindre negative miljøvirkninger. Vi kan ikke utelukke at en inkludering av andre virkninger og økt informasjonstilgang senere vil kunne endre rangeringen av konsept. Dette gjelder spesielt beregning av flaskehalskostnader og fordelingsvirkninger. Basert på virkningene som er identifisert, sammen med nevnte beslutningsrelevante forhold og usikkerhetsvurderingen, er Multiconsult enige i at K1 rangerer høyere i samfunnsøkonomisk lønnsomhet enn K3.

Et viktig budskap i KVUen er at det ene konseptet ikke utelukker det andre. Vår anbefaling er at Statnett begynner nettforsterkningen mellom Sør- og Østlandet med K1. Det er dette tiltaket som svarer best på den store, men usikre, tilknytningsetterspørselen i området. Dette underbygges av realopsjonene i konsept 1A. Der kan Statnett først bygge trinn 1 bestående av ledning fra Grenlandsområdet til Arendal, og avvente trinn 2 som er ledning videre til Kristiansandsområdet til ytterligere informasjon om behovet foreligger. Konsept 3 kan ikke utelukkes som en ytterligere forsterkning på lang sikt, men den ligger lengre frem i tid for behovet som er der i dag.

INNHOLDSFORTEGNELSE

SAMMENDRAG ... 4

1 Innledning ... 7

1.1 Om KVU Nettforsterkning mellom Sørlandet og Østlandet ... 7

1.2 Multiconsult sin kvalitetssikring av KVUen ... 8

2 Behovsanalysen ... 10

2.1 KVUens beskrivelse av behovsanalysen ... 10

2.2 Multiconsults vurdering av behovsanalysen ... 12

2.2.1 Eksisterende og forventet utvikling i forbruk, produksjon og nett ... 12

2.2.2 Forutsetninger for sannsynlig utvikling ... 13

2.2.3 Behov for tiltak ... 14

2.2.4 Om behovsanalysen er komplett ... 14

3 Mål og rammer for tiltaket ... 15

3.1 KVUens beskrivelse av mål og rammer for tiltaket ... 15

3.2 Multiconsults vurdering av mål og rammer for tiltaket ... 18

3.2.1 Forankring i politiske vedtatte mål ... 18

3.2.2 Samsvar med behovsanalysen ... 18

3.2.3 Operasjonelle mål ... 19

3.2.4 Relevante rammer ... 20

4 Mulighetsstudien ... 21

4.1 KVUens beskrivelse av mulighetsstudien ... 21

4.2 Multiconsults vurdering av mulighetsstudien ... 24

4.2.1 Samsvar med rammer, behov og måloppnåelse ... 24

4.2.2 Ivaretagelse av bredden av muligheter... 25

4.2.3 Relevante konsepter analyseres videre ... 26

5 Alternativanalysen ... 27

5.1 KVUens beskrivelse av alternativanalysen ... 27

5.2 Multiconsults vurdering av alternativanalysen ... 29

5.2.1 Realisering av mål og krav ... 29

5.2.2 Vurdering av samfunnsøkonomisk analyse ... 30

5.2.3 Vurdering av usikkerhetsanalysen ... 32

5.2.4 Forutsetninger for kraftsystemmodellkjøringer... 33

5.2.5 Vurdering av senere økt informasjonstilgang ... 33

5.2.6 Avveiing av konsepter og anbefaling av konsept ... 34

6 Føringer for prosjektfasen... 35

6.1 KVUens beskrivelse av føringer for prosjektfasen ... 35

6.2 Multiconsults vurdering av føringer for prosjektfasen ... 35

7 Referanser ... 36

1 Innledning

Statnett skal være en drivkraft for nullutslipp i 2050 ved å legge til rette for elektrifisering og ny grønn verdiskaping. Store forbruksplaner langs kysten fra Stavanger til Oslo, dagens underskudd i prisområdet NO1 og tilknytning av havvind på Sørlandet gjør at nettet mellom Sørlandet og Grenlandsområdet blir begrensende. Med dagens nett vil det ikke være mulig å forsyne alle planene med kraft og samtidig opprettholde en sikker drift. Statnett har følgelig utarbeidet en konseptvalgutredning (KVU) for nettforsterkning mellom Sørlandet og Østlandet [1] for å analysere og anbefale konsept for forsterkning mellom områdene.

I henhold til forskrift om ekstern kvalitetssikring og vedtaksmyndighet etter energiloven¹ skal planlegging av nye ledninger i transmisjonsnettet med spenning på 300 kV eller 420 kV med en lengde over 20 km inngå i en konseptvalgutredning med ekstern kvalitetssikring. Konseptvalgutredning for Nettforsterkning mellom Sørlandet og Østlandet (heretter KVU/KVUen) ser på konsepter med ledninger i denne kategorien og skal dermed kvalitetssikres eksternt. KVUen vil sendes på høring sammen med denne kvalitetssikringsrapporten og en prosessuttalelse fra OED, som vil gi mulighet for energimyndighetene og andre interessenter til å bidra inn og forme prosessen tidlig i utviklingen av konsepter. Det er derfor viktig at alle analyser og vurderinger som KVUen baserer seg på er tydelig beskrevet og dokumentert.

Multiconsult er blitt engasjert for å gjennomføre den eksterne kvalitetssikringen av KVUen. Gjennom kvalitetssikringsprossessen har vi gjennomgått KVUen med tilhørende underlag, og vurdert den opp mot kvalitetskriteriene i OEDs veileder Konseptvalgutredning og ekstern kvalitetssikring av store kraftledningssaker [2]. Denne rapporten presenterer Multiconsult sine vurderinger av KVUens tilstrekkelighet som beslutningsunderlag i henhold til veilederen.

Rapporten er bygget opp av kapitler som svarer til KVUens sentrale deler. I hvert kapittel innleder vi med en kort presentasjon av Statnett sine beskrivelser i KVUen, før vi redegjør for våre vurderinger og anbefalinger.

1.1 Om KVU Nettforsterkning mellom Sørlandet og Østlandet

Statnett fullførte høsten 2022 områdestudien Forbruk, havvind og nett på Sør- og Østlandet [3].

Studien viser tydelig at alle planene om forbruksvekst og havvind gir begrensninger i transmisjons- nettet mellom Sør- og Østlandet. KVU for Nettforsterkning mellom Sørlandet og Østlandet bygger i stor grad på det analytiske underlaget fra områdestudien, og tar for seg begrensningene mellom Sørlandet og Grenlandsområdet. Områdestudien anses derfor som en del av underlaget for KVUen, sammen med områdeplanen for Telemark og Vestfold [4].

Nettmeldingen [5] gir overordnede krav til KVU i store kraftledningssager og den eksterne kvalitetssikringen. Kravene utdypes nærmere i OEDs veileder for konseptvalgutredninger. Formålet med en KVU for store kraftledningssaker er beskrevet i OEDs veileder: «Formålet med KVU og kvalitetssikringen er å styrke energimyndighetenes styring med konseptvalget, synliggjøre behov og valg av hovedalternativ samt å sikre at den faglige kvaliteten på de underliggende dokumenter i beslutningsunderlaget er god.»

1 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-06-21-681

I henhold til veilederen deles KVUen inn i fem hoveddeler:

1. Behovsanalysen: Her presenteres det prosjektutløsende behovet som tiltakene skal tilfredsstille. I kraftsektoren kan typiske prosjektutløsende behov for nettoppgraderinger være ny produksjon som skal tilknyttes nettet, høye forbruksprognoser eller gamle nettanlegg.

2. Mål og rammer for tiltaket: Her presenteres hvilke effektmål som tiltakene skal oppnå.

Effektmålene skal følge av det prosjektutløsende behovet, og være tilstrekkelig presise for å kunne vurdere måloppnåelse. Rammer som tiltaket må forholde seg til presenteres også i denne delen.

3. Mulighetsstudien: I mulighetsstudien presenteres et bredt sett med tiltak som kan bidra til å oppnå effektmålene. Hvordan de ulike tiltakene oppnår effektmålene beskrives, og det er kun de beste tiltakene som tas med videre til alternativanalysen.

4. Alternativanalysen: Her gjøres en overordnet samfunnsøkonomisk analyse av de ulike tiltakene. Både prissatte og ikke-prissatte virkninger av tiltaket beskrives, og basert på disse virkningene lages det en rangering av tiltakene. Det er viktig at usikkerheter som kan påvirke både kostnader og lønnsomheten av tiltakene diskuteres og (om mulig) kvantifiseres.

5. Føringer for prosjektfasen: Til slutt presenteres tidsplan frem til ferdigstilling av tiltaket, herunder planlagte konsesjonsprosesser og føringer eller avhengigheter av andre prosjekter.

Dersom det kan komme ny informasjon på et senere tidspunkt som kan påvirke rangeringen av tiltakene bør det komme frem i denne delen.

I KVUen beskriver Statnett at behovet for forsterkninger mellom Sørlandet og Østlandet er å kunne gi tilknytning til økt forbruk i henhold til kjente forbruksplaner, i tillegg til tilknytning av havvind fra Sørlige Nordsjø II (heretter SNII). KVUen presenterer mål som nettforsterkningen skal oppnå gitt relevante rammer, og beskriver ulike tiltak i mulighetsstudien. I alternativanalysen gjør Statnett overordnede samfunnsøkonomiske analyser. Prissatte virkninger i form av investeringskostnader og drifts- og vedlikeholdskostnader beregnes og diskonteres i netto-nåverdimetoden for å kunne sammenligne de ulike konseptene med ulike investeringstidspunkt, og ikke-prissatte virkninger diskuteres.

Basert på en samlet vurdering av prissatte og ikke-prissatte virkninger, anbefaler Statnett et konsept for forsterkning av strekningen mellom Sørlandet og Grenlandsområdet som tilrettelegger for økt og nytt forbruk, muliggjør av ny produksjon, og samtidig gir færre timer med store prisforskjeller mellom prisområdene NO2 og NO1.

1.2 Multiconsult sin kvalitetssikring av KVUen

I henhold til OEDs veileder er formålet med ekstern kvalitetssikring å «... styrke energimyndighetenes styring med konseptvalget, synliggjøre behov og valg av hovedalternativ samt å sikre at den faglige kvaliteten på de underliggende dokumenter i beslutningsunderlaget er god.»

Multiconsult er blitt tildelt oppdraget med å kvalitetssikre Statnetts KVU. Multiconsult har utført kvalitetssikringen i tett dialog med Statnett, og er takknemlige for konstruktive samtaler og avklaringer underveis i oppdraget, samt god tilgang på relevant underlagsmateriale.

Kravene til ekstern kvalitetssikrer spesifiseres og utdypes i veilederen. Der trekkes det frem tre nøkkeloppgaver for Multiconsult. Vi skal: i) kontrollere at KVUen, inklusive begrunnelser, er i tråd med myndighetenes krav og god praksis, ii) gjennomgå nettselskapets KVU og foreta en egen avveining av konseptene og iii) komme med vår vurdering av hvilket konsept som synes å være totalt sett best for samfunnet.

For å vurdere den faglige kvaliteten har Multiconsult benyttet en tredelt skala utarbeidet av DNV GL i deres kvalitetssikringsrapport av KVU Nyhamna [6], som skissert i Tabell 1-1. Oslo Economics benyttet samme skala i sin kvalitetssikringsrapport av KVU Bergen og omland [7] for å bidra til konsistens på tvers av kvalitetssikringene som gjennomføres. Vi har valgt å fortsette med det.

Tabell 1-1 Vurderingsskala benyttet ved gjennomgang av KVUen

Symbol Symbolforklaring

√√

√

Tilstrekkelig kvalitet, med merknader. Dette symbolet gis dersom Multiconsult

oppdager mangler eller feil i KVUen eller i underlagsdokumentasjon, men at disse ikke er store nok til å endre anbefalingen om løsningskonseptet. Merknaden kan også gjelde kommentarer til forbedringer der dette er viktig, eller dersom Statnett ønsker det.

Multiconsult vil eventuelt anbefale utbedringer eller tilleggsanalyser.

×

Mangelfull kvalitet, med merknader. Dette symbolet gis dersom analysen er

utilstrekkelig gjennomført. Det vil si at manglene eller eventuelle feil er i en slik form at Multiconsult ikke kan stille seg bak de anbefalinger og konklusjoner som Statnett har gjort. Det vil i et slikt tilfelle være behov for tilleggsanalyser.

Grunnlaget for kvalitetssikringen i denne rapporten er Statnetts foreløpige utkast av Konseptvalgutredning for Nettforsterkning mellom Sørlandet og Østlandet tilsendt Multiconsult 21.04.2023, samt Statnetts Regneark med nåverdiberegninger tilsendt 27.04.2023. Multiconsult har ikke sett endelig versjon av KVUen. Multiconsult presiserer at vi ikke har gjennomført egne beregninger, men har mottatt og gjennomgått underlag fra Statnett.

Kvalitetssikringen er gjennomført i perioden april 2023 til juni 2023.

2 Behovsanalysen

I henhold til OEDs veileder [2] skal behovsanalysen analysere prosjektspesifikke behov som kan utløse et eventuelt tiltak, det vil si det prosjektutløsende behovet som tiltakene skal tilfredsstille. Behovet for et tiltak vil for eksempel kunne oppstå som et resultat av planer om økt forbruk eller produksjon hos spesifikke interessenter, forbruksutvikling, erfaringer fra driften av kraftsystemet eller endringer i generelle rammebetingelser som kan påvirke kraftproduksjon og forbruk i Norge og i Norden.

I henhold til OEDs veileder [2] skal ekstern kvalitetssikrer:

1. Vurdere om analysen i tilstrekkelig grad dokumenterer eksisterende og forventet utvikling i forbruk, produksjon, nettets fysiske tilstand eller andre prosjektutløsende behov.

2. Vurdere forutsetningene som legges til grunn i vurderingen av sannsynlig utvikling.

3. Vurdere om behovet for å gjennomføre et tiltak er godtgjort.

4. Vurdere om behovsanalysen er tilstrekkelig komplett.

Hvert enkelt vurderingspunkt redegjøres for i påfølgende kapitler, og Tabell 2-1 oppsummerer Multiconsults vurdering av behovsanalysen.

Tabell 2-1 Multiconsults vurdering av behovsanalysen

OEDs Veileder Krav Vurdering

1 Eksisterende og forventet utvikling i forbruk, produksjon og nett √

2 Forutsetninger for sannsynlig utvikling √

3 Behov for tiltak √

4 Om behovsanalysen er komplett √

2.1 KVUens beskrivelse av behovsanalysen

I behovsanalysen beskriver Statnett dagens kraftsystem i Sør-Norge med hensyn på drift og tilstand til eksisterende nettanlegg. Statnett avgrenser det relevante analyseområdet til Sør- og Østlandet, der spesielt prisområdene NO1 og NO2, samt utvekslingskorridorer inn og ut av disse, er relevante.

Transmisjonsnettet i det avgrensede området beskrives som et masket nett². Dette innebærer at kraftsystemet i området er robust for utfall av enkeltlinjer, men også at det kan være mer komplekst å drifte. Nettopologien har implikasjoner for hvordan nettet bør forsterkes, og Statnett skriver i sin KVU at «(...) det ikke alltid har så stor effekt å forsterke én enkelt ledning, men at hele transportkorridorer gjerne må forsterkes for å kunne øke kapasiteten nevneverdig.» [1]

Østre korridor, transportkorridoren mellom Sør- og Østlandet, er et sett med transmisjonsnettlinjer som går mellom NO2 og NO1, som vist i Figur 2-1. Statnett skriver at man i dag erfarer flaskehalser både ved sørgående- og nordgående flyt i Østre korridor, og at det i dagens nett er Flesakersnittet³ som begrenser overføringskapasiteten mellom NO2 og NO1. Dette gir prisforskjeller mellom prisområdene.

2 Masket nett karakteriseres av at kraften kan fordele seg på flere linjer mellom produksjon og forbruk. I motsetning til et radielt nett.

3 Flesakersnittet sikter til dagens prisområdegrense mellom NO1 og NO2, og vises i stiplet linje Figur 2-1.

Figur 2-1 Illustrasjon av transportkanaler. Kilde Statnett, gjengitt fra KVU [1]

Fremover forventer Statnett en betydelig forbruksøkning på Sør- og Østlandet. Det er spesielt forbruksøkningen i Vestfold og Telemark som trekkes frem som utfordrende. Et økt forbruk i dette området endrer flaskehalsen mellom NO1 og NO2. I vinterukene, når det som oftest er nordoverflyt fra NO2 til NO1, vil forbruksøkningen i Grenlandsområdet føre til at dagens flaskehals på Flesakersnittet flyttes til Grenlandssnittet. Ved søroverflyt vil forbruksøkningen i Grenlandsområdet avlaste Grenlandssnittet.

Det er i hovedsak flaskehalsen som oppstår på Grenlandssnittet⁴ ved nordoverflyt som beskrives i behovsanalysen. Dette skyldes dels at det pågår egne prosjekter hos Statnett med å forsterke andre relevante forbindelser i Østre korridor, blant annet Flesakersnittet. Forsterkningen av Grenlandssnittet er derfor en del av en større forsterkning fra vest og sør til Østlandet. I områdestudien skriver Statnett også at «(...) de fokuserer mest på flaskehalsene som oppstår nordover i vinterhalvåret da konsekvensene av disse er mer alvorlig enn de som oppstår vestover og sørover om sommeren.» Dette skyldes at flaskehalsen på Grenlandssnittet hindrer kraft å transporteres inn til Østlandet, der det om vinteren er et effektunderskudd. Dette gjør Østlandsregionen mer avhengig av import fra Sverige hvis man skal unngå effektfrakobling. Statnett skriver at begrensningen i Østre korridor inn mot Østlandet er størst vinterstid, og det er også på denne årstiden at nettet er mest sårbart for utfall av ledningen mellom Arendal og Bamble. Statnett skriver at snittet også kan begrense søroverflyten om sommeren ved eksport på utenlandsforbindelsene.

Statnett skriver at tilknytning av havvind i Sør-Norge vil forsterke eksisterende flytmønster. Statnett legger til grunn tilknytning av havvind fra SNII i Kvinesdal og Kristiansand for hhv. fase 1 og fase 2. Dette vil isolert sett øke flyten i Østre korridor og forsterke prisforskjellen mellom NO2 og NO1.

4 Grenlandssnittet defineres som summen av kraftflyten på ledningene Arendal-Bamble og Holen-Rød.

2.2 Multiconsults vurdering av behovsanalysen

2.2.1 Eksisterende og forventet utvikling i forbruk, produksjon og nett

Multiconsult forstår det prosjektutløsende behovet for tiltakene som presenteres i KVUen til å være det økningen i effektbehov i Vestfold og Telemark, spesielt knyttet til elektrifisering av eksisterende og ny industri i Grenlandsområdet.

Ifølge veilederen skal kvalitetssikrer vurdere om behovsanalysen på en god nok måte redegjør for eksisterende og forventet utvikling i forbruk, produksjon og nettets fysiske tilstand. I henhold til veilederen skal det «fremkomme tydelig hva som er eksisterende behov, i form av begrensninger i dagens overføringskapasitet». KVUen bygger blant annet på områdestudien og relevante områdeplaner. Totalt sett gir underlagsdokumentene en grundig beskrivelse av eksisterende forbruk, produksjon og nett i det relevante området, men KVUen kan med fordel nyanseres og detaljeres i beskrivelsen av eksisterende behov. I KVUen skriver Statnett at «kraftnettet på Sør og Østlandet er høyt utnyttet», men områdestudien peker på at det er «ingen strukturelle flaskehalser internt på Sørlandet ved intakt nett». Områdestudien peker videre på at det er spenningsfall ved utfall som begrenser nordoverflyten. Dette kan med fordel også beskrives nærmere i behovsanalysen, da det er relevant for alternative konseptvalg. Statnett bekrefter at dette vil adresseres gjennom en beskrivelse av reaktiv kompensering i den endelige rapporten.

Når det kommer til forventet utvikling, mener vi at sannsynlighet og lokasjon for forbruksøkning er svakt dokumentert og diskutert i KVU. Det vises til Statnetts saksbehandlingssystem som i dag stiller strengere krav til modenhet for forbruksplaner før nettkapasitet kan bestilles, men modenhets- og sannsynlighetsvurderinger er fraværende. Det fremkommer ikke hvorvidt forbruksplaner som har blitt meldt inn før strengere modenhetskriterier er implementert også er inkludert i forbruksprognosene.

Hvis det er tilfelle, kan det innebære at forbruksprognosene omfatter umodne prosjekter med lav sannsynlighet for idriftsettelse. Videre bør modenhetskriteriene som ligger til grunn for forbruksprognosene beskrives.

Forbruksplaner i Agder, Vestfold og Telemark gjengis i Figur 2-2. Den største forbruksøkningen observeres i kategorien «Planer uten avklart kapasitet». Statnett beskriver i KVUen at kategorien omfatter prosjekter som enten ikke har fått vurdert sitt behov, ikke oppfyller kravene til reservasjon, eller at Statnett ikke finner ledig kapasitet i dagens eller planlagt nett. Det bør tydeliggjøres hvor stor del av forbruksøkningen i denne kategorien som faktisk oppfyller kravene til reservasjon. Statnett meddeler at en styrket beskrivelse av hva om ligger i kategorien «uten avklart kapasitet» vil inngå i endelig versjon av KVUen.

Figur 2-2 Aggregerte forbruksplaner i MW fra Statnetts saksbehandlingssystem.

Kilde: Statnett, gjengitt fra KVU [1]

Det mangler en overordnet realitetsvurdering av forbruksplanene. Statnett skriver i KVUen at usikkerheten i forbruksutviklingen i hovedsak er knyttet til hvor og hvor raskt den kommer, og i mindre grad knyttet til om den kommer. Selv om usikkerhet i forbruksprognosene primært håndteres i alternativanalysen, bør Statnett diskutere usikkerheten og realitetsvurderingene rundt forbruksprognosene nærmere i KVUen. Statnett har informert i oppfølgingsmøte at de har gjort interne realitetsvurderinger rundt forbruksutviklingen som vil inkluderes i endelig KVU.

På produksjonssiden er det uklart hva som er lagt til grunn for produksjonsutvikling i KVUen, spesielt hva som forutsettes av fremtidig produksjon fra vannkraft, solkraft og landbasert vindkraft på Sør- og Østlandet. Dette må tydeliggjøres og begrunnes i KVUen, hvilket Statnett bekrefter at de vil gjøre.

I henhold til veileder skal behovsanalysen «inkludere en kartlegging og vurdering av interessenter som har betydning for behovet, mer spesifikt forbruk, produksjon og tilstanden i nettet». I KVUen vises det hyppig til områdestudien og områdeplaner, men interessentkartleggingen kan med fordel trekkes inn og tydeliggjøres i KVU. Det bør også tydeliggjøres i KVUen hvordan dialog med regionalnettseiere, kommuner mm. er gjennomført og tatt inn i arbeidet. I oppfølingsmøte med Statnett bekreftes at dette vil bli inkluder i den endelige KVUen.

KVUen bør tydeliggjøre hvilke nettiltak som ligger til grunn i modellkjøringene, og om det er avvik mellom inkluderte nettiltak i simuleringene utført i henholdsvis KVU og områdestudie. En eventuell liste kan inkluderes som et vedlegg. Statnett meddeler at dette vil tydeliggjøres i endelig rapport.

2.2.2 Forutsetninger for sannsynlig utvikling

Statnett bruker følgende forbruksscenarioer for å spenne utfallsrommet for sannsynlig forbruksutvikling, der effekten i parentes angir effektøkning fra dagens nivå i NO2.

• Lav (2000 MW)

• Middels (3500 MW)

• Høy (5000 MW)

Statnett skriver i KVUen at det finnes forbruksplaner som overstiger «Høy-scenarioet». Hvis formålet med scenarioene er å vise utfallsrommet, bør «Høy-scenarioet» oppjusteres. Det etterlyses en forklaring på hvorfor «Høy-scenarioet» ikke tar høyde for overstigende forbruksplaner. Statnett bekrefter at en slik forklaring er lagt inn i endelig rapport.

I områdestudien nevnes hvordan en effektoppgradering i nordlige deler av prisområdet vil kunne ha en effekt på kraftflyten i Østre korridor, og dette er betraktninger som med fordel kan trekkes inn i KVUen. Dette henger sammen med tidligere punkt om å tydeliggjøre hvorfor eventuelle fremtidige effektoppgraderinger i produksjonssystemet ikke hensyntas.

I behovsanalysen er effektene av forbruk og havvind på kraftflyt i Østre korridor samlet visualisert. I tråd med vår forståelse av det prosjektutløsende behovet i KVUen, i hovedsak knyttet til planer om stor forbruksvekst i Grenlandsområdet og på Sørlandet, kunne det med fordel vært analyser og resultater i KVU som kun viser effekten av forbruksutviklingen. Statnett inkluderer prisresultater uten havvind, men ytterligere visualisering vil tydeliggjøre forståelsen av det prosjektutløsende behov.

KVUen kan i større grad redegjøre for eventuelle usikkerhetsfaktorer i modelleringen og i modellresultater, dersom det er relevant og kan påvirke behovsanalysen. Vi mener det er viktig å belyse usikkerheten i modelleringen, i tillegg til forutsetningene, for eksempel prisnivået for reduksjon av alminnelig forbruk.

2.2.3 Behov for tiltak

Som vi tidligere har beskrevet, forstår vi at det prosjektutløsende behovet i hovedsak er knyttet til stor forventet forbruksvekst i Grenlandsområdet og på Sørlandet, og forsterket av tilknytning av SNII.

Veilederen spesifiserer at «KVUen skal inkludere en analyse og vurdering av det saksspesifikke behovet som kan utløse et eventuelt tiltak, det vil si det prosjektutløsende behovet.». Vi mener at det derfor må gjøres overordnede realitetsvurderinger av den forventede forbruksutviklingen. Dette vil styrke godtgjøringen av tiltaksbehovet.

2.2.4 Om behovsanalysen er komplett

Oppsummert mener vi KVUen, sammen med underlagslitteraturen, forklarer behovet for tiltak for å kunne tilrettelegge for en fremtidig forbruksvekst og tilknytning av havvind fra SNII. Totalt sett mener vi at behovsanalysen er tilstrekkelig komplett. Vi har vurdert at behovsanalysen har mangler, spesielt knyttet til Statnetts vurdering og dokumentasjon av forbruksutvikling. En tydeligere formulering av det prosjektutløsende behovet vil, i tillegg til overnevnte forbedringspunkter, styrke behovsanalysen. I oppfølgingsdialog med Statnett bekreftes at tydeligere beskrivelse av prosjektutløsende behov vil inkluderes.

3 Mål og rammer for tiltaket

OEDs veileder [2] setter krav til at mål som skal oppnås ved gjennomføringen av tiltaket beskrives. Det vises til Nettmeldingen [5] for generelle samfunnsmål for utbygging av nett. De konkrete effektmålene skal være utledet av behovet identifisert i behovsanalysen, og gi en presis beskrivelse av ønsket tilstand etter at tiltaket er gjennomført. Ingen mål skal behandles som absolutte ettersom graden av måloppnåelse vil være en del av analysene.

Videre skal rammene, inkludert lovfestede rammer for energisektoren, som begrenser mulighetsrommet stilles opp. Dette er viktig for at de ulike konseptene som undersøkes kan ses opp mot måloppnåelse, samt legge til rette for at de relevante konseptene kan velges og analyseres nærmere i alternativanalysen.

I kvalitetssikringen skal ekstern kvalitetssikrer:

1. Vurdere om målene er forankret i gjeldende politisk vedtatte mål.

2. Vurdere om formulerte effektmål og rammer er i samsvar med konklusjonene fra behovsanalysen.

3. Vurdere om mål er formulert slik at de alternative konseptenes måloppnåelse kan vurderes.

Hvis det er flere mål må det vurderes om det foreligger motsetninger mellom de ulike målene, eller om målstrukturen blir for komplisert til å være operasjonell.

4. Vurdere om juridiske, tekniske, finansielle, miljømessige og/eller beredskapsmessige krav og andre myndighetsbestemte rammebetingelser er tilstrekkelig beskrevet og tatt hensyn til ved utforming av mål og rammer.

Hvert enkelt vurderingspunkt redegjøres for i det påfølgende. Tabell 3-1 oppsummeres kvalitetssikrerens vurderinger av mål og rammer for tiltaket.

Tabell 3-1 Multiconsults vurdering av mål og rammer for tiltaket

OEDs Veileder Krav Vurdering

1 Forankring i politiske vedtatte mål √√

2 Samsvar med behovsanalysen √

3 Operasjonelle mål √

4 Relevante rammer √

3.1 KVUens beskrivelse av mål og rammer for tiltaket

Samfunnsmål

Statnett viser til Energimeldingen [8] og Nettmeldingen ved fastsettelse av samfunnsmålet.

Energimeldingen beskriver Regjeringens overordnede mål med energipolitikken, som er «høy verdiskapning gjennom effektiv og miljøvennlig forvaltning av energiressursene». Videre lister Statnett opp underpunktene til Regjeringens mål ved i) verdiskapning som gir grunnlag for arbeidsplasser i Norge, ii) elektrifisering skal gjøre Norge grønnere og bedre, iii) etablering av nye, lønnsomme næringer, og iv) videreutvikle en framtidsrettet olje- og gassnæring innenfor rammene av klimamålene.

KVUen viser til Nettmeldingens overordnede mål om «at planlegging og utbygging av nettet skal være samfunnsmessig rasjonell, jf. energiloven», og angir mål som har konsekvens for modernisering og utbygging av kraftnett:

• «Sikker tilgang på strøm i alle deler av landet»

• «Legge til rette for næringsutvikling som krever økt krafttilgang, som kraft fra land til petroleumsvirksomhet og industrivirksomhet»

• «Tilstrekkelig overføringskapasitet mellom regioner, slik at det blant annet ikke blir langvarige store forskjeller i strømpris mellom områder»

• «Et klimavennlig energisystem som tar hensyn til naturmangfold, lokalsamfunn og andre samfunnsinteresser»

• «Høy fornybar elektrisitetsproduksjon».

Videre beskrives Regjeringens Veikart for grønt industriløft [9], hvis mål er å skape verdier, øke grønne investeringer, øke eksporten fra fastlandet og kutte klimagassutslipp. Regjeringens mål om å tildele områder med potensial for 30 GW havvind innen 2040 omtales.

Statnett betrakter flere av de nevnte målene som relevante for KVUen. Behovsanalysen peker på forbruksplaner sammen med havvind som de utløsende behovene for å gjennomføre tiltak i nettet.

Etablering av nytt og økt industriforbruk, sammen med ny havvind, vil gi store flaskehalser og økte prisforskjeller mellom NO1 og NO2 uten tiltak. KVUen formulerer på denne bakgrunn følgende samfunnsmål for tiltaket:

«Samfunnsmålet er å legge til rette for næringsutvikling, elektrifisering og havvind»

Effektmål

Med bakgrunn i samfunnsmålet og behovsanalysen definerer Statnett følgende effektmål:

1) Mulig å gi tilknytning til nytt og økt industriforbruk i Sør- og Øst-Norge.

2) Mulig å gi tilknytning til havvind fra Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord.

3) Øke overføringskapasiteten inn mot Østlandet, slik at det blant annet ikke blir langvarige store forskjeller i strømpris mellom NO1 og NO2.

Statnett skriver, i henhold til veileder, at ingen mål skal behandles som absolutte, og at det vil være kostbart for samfunnet å gjennomføre konsept som gir full måloppnåelse. Videre vil konseptenes grad av måloppnåelse gi verdifull informasjon til relevante beslutningstakere. Effektmålene er sammenfallende, og det er lite konflikt mellom de tre effektmålene.

Statnett utdyper at det første effektmålet innebærer å legge til rette for at forbruksplaner opp mot

«Høyt forbruk-scenariet» som er utviklet i forbindelse med behovsanalysen kan realiseres. Statnett har tilknytningsplikt, slik at det er sammenfall med effektmålet og rammene Statnett har som nettselskap. Måloppnåelsen kan vurderes ut fra om kunder kan knyttes til på tidspunktet og med den kvaliteten de ønsker.

Effektmål 2) innebærer å tilrettelegge for tilknytning av 4200 MW uregulerbar havvindproduksjon i NO2. Måloppnåelsen kan vurderes ut fra om produksjonen kan knyttes til på det tidspunkt og med den kvaliteten de ønsker.

Om det tredje effektmålet skriver KVUen at tilknytning av havvind på Sørlandet sammen med betydelige forbruksøkninger vi gi store flaskehalser inn mot Østlandet og økte prisforskjeller mellom

NO1 og NO2, om det ikke gjøres tiltak. Måloppnåelsen kan vurderes ut fra økt overføringskapasitet og reduserte prisforskjeller mellom prisområdene.

Rammer

Statnett drøfter de rammer som vurderes som mest relevante for KVUen. Myndighetspålagte føringer for nettutvikling, inkludert gjeldende lover og forskrifter, avgrenser mulighetsrommet konseptene vil vurderes innenfor. KVUen utdyper forskjellen på såkalte skal-krav og bør-krav. Førstnevnte er absolutte og ufravikelige krav, og sistnevnte er Statnetts egne standarder og retningslinjer.

Statnett legger til grunn at nettutviklingen skal være samfunnsøkonomisk rasjonell. KVUen henviser til Energilovens formålsparagraf §1-2 som skal «sikre at produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte». Videre vises det til Ot.prp. 62 (2008-2009) som slår fast at «samfunnsmessig rasjonelt» forstås som «samfunnsøkonomisk lønnsomt». Prinsippet om samfunnsøkonomisk lønnsomhet av tiltak gjelder også i NVEs og OEDs vurdering i konsesjonsbehandling og -vedtak. Prinsippet innebærer at nytten av konseptet som anbefales som hovedregel skal overstige kostnadene, og vurderes som relevant for tiltaket.

KVUen viser til Energilovens §§3-4 og 3-4a og NEM⁵-forskriftens §§3-2 og 3-3, som plikter Statnett i henholdsvis å tilknytte nytt eller økt forbruk og produksjon, og å planlegge, søke konsesjon for og om nødvendig investere i nye nettanlegg uten ugrunnet opphold dersom tilknytning i eksisterende nett ikke er driftsmessig forsvarlig. På denne bakgrunn legger Statnett stor vekt på å oppfylle tilknytningsplikten, selv om de kan søke om unntak fra denne dersom tilknytningen ikke er samfunnsøkonomisk rasjonell og under ekstraordinære tilfeller.

Statnett beskriver videre tilknytning med vilkår om utkobling av forbruk og produksjon. Dersom nettselskap og kunde er enige om å inngå en tilknytningsavtale med vilkår, kan kunden tilknyttes selv om tilknytting ikke er driftsmessig forsvarlig. Statnett trekker frem relevansen for tiltaket ettersom aktører i analyseområdet er tilbudt tilknytning med vilkår.

Statnett omtaler systemansvarliges virkemidler som varig alternativ til nettiltak dersom det er rasjonelt, både på kort og lang sikt. I hovedsak er de mest aktuelle virkemidlene bruk av belastningsfrakobling (BFK), produksjonsfrakobling, prisområdeinndeling, spesialregulering og endringer i koblingsbilde. Bruken av systemansvarliges virkemidler kan bidra til å gjøre en tilknytting, som ellers ikke ville det, driftsmessig forsvarlig. Bruk av systemvern er regulert i forskrift om systemansvaret i kraftsystemet. BFK benyttes kun i kobling mot større industriforbrukere som en langsiktig og permanent løsning, og legger dermed føringer for hvilke aktører i analyseområdet som kan vurderes. Områdestudien [3] utført av Statnett viser at prisområdegrensen mellom NO1 og NO2 bør flyttes til sør for Grenland for å håndtere flaskehalser som oppstår i nettet, før nettiltak er på plass.

Systemansvarliges virkemidler er dermed relevant for KVUen.

Statnett vurderer at tiltakene ikke er anleggsbidragspliktige. Hvorvidt Statnett plikter å kreve kundene for anleggsbidrag avhenger av hvilket behov som utløser det aktuelle nettiltaket. Behovsanalysen synliggjør flere ulike behov som alle påvirker løsningsvalget, og tiltaket svarer på flere ulike behov i transmisjonsnettet. Statnett legger til grunn at behovsbildet er sammensatt, og det er ikke grunnlag for å hevde at det er enkeltkunder som utløser tiltaket.

Ifølge Energilovsforskriften §3-5a plikter konsesjonæren til enhver tid å holde anlegget i tilfredsstillende driftssikker stand, herunder sørge for vedlikehold og modernisering av anlegget. For

5 Forskrift FOR-2019-10-24-1413 om nettregulering og energimarkedet

denne KVUen skriver Statnett at rammen er viktig fordi den legger føringer for når Statnetts komponenter i nettet må reinvesteres.

Statnett legger til grunn at transmisjonsnettet i hovedsak skal bygges som luftledning, hvilket følger av Nettmeldingen. Der slås det fast at ledninger på 300 kV- og 420 kV-spenningsnivå skal bli bygget som luftledning, bortsett fra i enkelte unntakstilfeller. Videre har Statnett valgt at alle nye ledninger i transmisjonsnettet skal bygges for 420 kV-spenningsnivå. Dette er relevant for KVUen, da det legges til grunn luftledning som hovedregel i tiltakene som vurderes.

KVUen legger til grunn at Statnett ikke kan eie eller ha kontroll over kraftproduksjon med dagens regelverk. Videre stadfestes at Statnett har plikt til å ta beredskapsmessige hensyn i henhold til Beredskapsforskriften. Til slutt, understrekes at nettutvikling og utbygging bør gi minst mulig belastning for tredjepart, naturmangfold, landskap og arealinteresser.

3.2 Multiconsults vurdering av mål og rammer for tiltaket

KVUen beskriver mål og rammer for tiltaket som Vedlegg 3 til hovedrapporten. Multiconsult anbefaler å inkludere Vedlegg 3 som et eget kapittel i hovedrapporten. Dette er en viktig del av KVUen og sikrer en rød tråd fra behovsanalysen via mulighetsstudien til alternativanalysen. OEDs veileder stiller krav til innholdet i KVU, hvor mål og rammer for tiltaket er eksplisitt listet opp. Etter oppfølgingsmøte med Statnett forstår vi at de viktigste rammene vil inkluderes i den endelige rapporten, og at Vedlegg 3 vil justeres.

3.2.1 Forankring i politiske vedtatte mål

Både samfunnsmålet og effektmålene er i samsvar med gjeldende politiske vedtatte mål.

Energimeldingen trekker frem mål om «etablering av nye, lønnsomme næringer» og «elektrifisering skal gjøre Norge grønnere og bedre». Nettmeldingen inneholder blant annet et mål om «Høy fornybar elektrisitetsproduksjon». Disse underbygges av Regjeringens Veikart for grønt industriløft, samt Regjeringens mål om havvindutvikling. Samfunnsmålet «å legge til rette for næringsutvikling, elektrifisering og havvind» er forankret i disse politiske målene.

Effektmålene 1 og 2 er forankret i de politiske målene nevnt over. Nettmeldingen har videre et mål om

«tilstrekkelig overføringskapasitet mellom regioner, slik at det blant annet ikke blir langvarige store forskjeller i strømpris mellom områder». Effektmål 3) er i samsvar med dette målet.

3.2.2 Samsvar med behovsanalysen

Både samfunnsmålet og effektmålene er i samsvar med behovsanalysen.

Effektmålene er utledet av to konkrete behov identifisert i behovsanalysen:

i) Planer om stor forbruksvekst i Grenlandsområdet og på Sørlandet er prosjektutløsende behov.

ii) Tilknytning av havvind fra Sørlige Nordsjø II til Sørlandet forsterker behovet for økt kapasitet i nettet.

Effektmål 1) Mulig å gi tilknytning til nytt og økt industriforbruk i Sør- og Øst-Norge, og effektmål 2) Mulig å gi tilknytning til havvind fra Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord peker på disse behovene og er i samsvar med det avdekkede behovet.

Behovsanalysen understreker at konsekvensen av mye nytt og økt industriforbruk sammen med ny havvind vil gi store flaskehalser og økte prisforskjeller mellom NO1 og NO2. Konsepter som hever overføringskapasiteten mellom Sør- og Østlandet vil kunne bidra til å nå de øvrige to effektmålene.

Derfor er også effektmål 3) Øke overføringskapasiteten inn mot Østlandet, slik at det blant annet ikke blir langvarige store forskjeller i strømpris mellom NO1 og NO2 i samsvar med behovsanalysen.

KVUen beskriver relevante rammer som følger av gjeldende lovverk og forskrifter. Rammer som påvirker mulighetsrommet for alternative konsepter, er belyst, herunder samfunnsøkonomisk lønnsomhet, tilknytningsplikten og systemansvarliges virkemidler. Disse rammene er tett knyttet opp mot det identifiserte behovet, og relevansen er tydeliggjort. Dette gjelder eksempelvis rammen gitt av nettselskapenes tilknytningsplikt som både handler om at nytt eller økt forbruk har rett til tilknytning, samtidig som tilknytningen skal være driftsmessig forsvarlig.

Det er rammer beskrevet i KVUen som ikke har noen tydelig referanse til behovsanalysen. Dette gjelder rammene om å ta beredskapsmessige hensyn, at Statnett ikke kan eie eller drifte kraftproduksjon, og at utbygging bør gi minst mulig belastning for tredjepart, naturmangfold, landskap og arealinteresse.

Selv om dette er viktige rammer og relevante forhold å hensynta når mulighetsrommet skal defineres, mener vi at koblingen til behovet er mangelfull. Kun absolutte rammer, såkalte skal-krav, skal avgrense mulighetsrommet. Slike ufravikelige krav kan med fordel omtales separat. Statnett meddeler at generelle rammer for nettplanlegging, og hvilke rammer som er de viktigste rammene for denne KVUen vil tydeliggjøres i den endelige KVUen.

3.2.3 Operasjonelle mål

Vi er enige med Statnett i at det ikke foreligger noen motsetninger mellom de ulike målene. Vi synes ikke målstrukturen virker for komplisert til å være operasjonell. Samtidig mener vi målene kan formuleres mer konkret.

I OEDs veileder står det at «ingen mål skal behandles som absolutte ettersom graden av måloppnåelse vil være en del av analysene». Slik KVUen har formulert effektmålene gir de retning til hva man ønsker tiltaket skal oppnå, men konkretiserer ikke hva som skal til for å nå disse målene. Hvor mye forbruk og produksjon som muliggjøres virker ikke å være relevant for måloppnåelsen. Det samme gjelder effektmål 3; hvor stor prisreduksjon som er målet, er ikke spesifisert.

Statnett skriver at «konseptenes grad av måloppnåelse vil gi verdifull informasjon til relevante beslutningstakere». De definerte indikatorene for måloppnåelse som vurderer hvorvidt kunder/produksjon kan knyttes til på det tidspunktet og med den kvaliteten de ønsker, synes ikke å være formålstjenlige. Statnett argumenter i behovsanalysen med at det er stor usikkerhet om hvor mye forbruk som kommer, hvor fort det kommer, og hvor det kommer. Etter vår mening vil dermed ikke indikatoren om at «kunden kan knyttes til på det tidspunktet og med den kvalitet den ønsker»

kunne gi verdifull informasjon til beslutningstaker.

Konseptenes grad av måloppnåelse er vanskelig å vurdere. Ideelt sett, utformes effektmålene slik at ulike konsept kan settes opp mot hverandre og skilles på i hvor stor grad de når de ulike målene. OEDs veileder skisserer eksempler på hvordan effektmål for store kraftlinjer kan formuleres. Tre av de er gjengitt i det følgende:

• Muliggjøre tilknytning av nytt forbruk på et gitt antall MW til et spesifikt område.

• Muliggjøre tilknytning av et gitt antall MW ny fornybar produksjon i et spesifikt område.

• En økning på et gitt antall MW i handelskapasitet mellom angitte og eksisterende prisområder uten at andre handelsgrenser reduseres.

Alle tre eksemplene er relevante for KVUen, da effektmålene som er utviklet i stor grad er i samsvar med eksemplene. Vi mener det hadde vært hensiktsmessig å følge eksemplene i veilederen, og

kvantifisere et gitt antall MW for hvor mye forbruk (effektmål 1), hvor mye produksjon (effektmål 2) og hvor mye større handelskapasitet/hvor mye mindre prisforskjeller (effektmål 3) som er ønsket utfall av tiltaket.

Det står i OEDs veileder at «det må gjøres en prioritering mellom de ulike effektmålene og rammene, slik at et konsepts samlede måloppnåelse kan vurderes senere i utredningen». Denne prioritering er ikke gjort av Statnett, hverken for effektmålene eller rammene. Vår anbefaling er å sette opp en prioritering av effektmålene, selv om det ikke er konflikt mellom målene, for å tydeliggjøre hvilke(t) effektmål som veier tyngst ved sammenligning av de ulike konseptene.

3.2.4 Relevante rammer

Statnett har inkludert relevante krav og beskrevet myndighetsbestemte rammebetingelser i KVUen.

Disse er hensyntatt ved utforming av mål og rammer. Som beskrevet i kapittel 3.2.2, er det rammer om miljømessige og beredskapsmessige krav inkludert, uten at relevansen er tydeliggjort. Eksempelvis kan betraktninger om redundans inkluderes i rammen om beredskapsmessige hensyn.

KVUen utdyper forskjellen på skal-krav og bør-krav i teorien, men definerer ikke i hvilken kategori rammene som belyses tilhører. Vi vil anbefale å prioritere rammene ved å kategorisere dem som enten skal-krav eller bør-krav. Det er bare skal-krav som skal inngå som absolutte rammer i mulighetsstudien, slik at alternativanalysen kun har med valgbare konsept.

Om rammen «tilknytningsplikt», skriver Oslo Economics i sin kvalitetssikringsrapport av konseptvalgutredning Bergen og omland [7]:

«Å kunne tilknytte hele den forventede forbruksveksten bør etter vår vurdering være et mål, og ikke et skal-krav. Statnett kategoriserer tilknytningsplikten som et skal-krav, noe som innebærer at tiltak som ikke kan legge til rette for hele den forventede forbruksveksten skal forkastes i mulighetsstudien. Vi er enig i at tilknytningsplikten for forbruk veier tungt og at mulighetene for å søke unntak fra denne er svært begrenset.

Likevel mener vi det er tilstrekkelig, og mer hensiktsmessig, at oppgaven med å tilknytte industriforbruket reflekteres i effektmålene (som det gjør), fremfor at det inngår som et absolutt krav. Bakgrunnen er blant annet at det er stor usikkerhet knyttet til forventet forbruksvekst, og potensielt store kostnader og miljøinngrep forbundet med å legge til rette for hele det estimerte forbruket i forventningsscenarioet. Tilknytning av forbruk vil da uansett være et sentralt kriterium for å vurdere konseptene, men det vil være rom for å se dette hensynet opp mot ulempene i form av kostnader og miljøinngrep. Dette vil også åpne for at mindre omfattende konsepter, som kan legge til rette for mye, men ikke alt det estimerte forbruket, kan tas videre fra mulighetsstudien og vurderes nærmere i alternativanalysen».

KVU for Bergen og omland svarer riktignok til et annet identifisert behov, og har definert effektmål og rammer deretter. Vi mener fortsatt at den siterte argumentasjon også gjelder for denne KVUen.

Statnett har ikke kategorisert tilknytningsplikten som et skal-krav i denne KVUen, men avviser konsept 2 som ikke muliggjør tilknytning av forbruk opp mot «Høyt forbruk-scenariet» i mulighetsanalysen. I så måte tolker vi det som at tilknytningsplikten behandles som et skal-krav, og at effektmål 1 er et absolutt mål om at forbruk opp mot «Høyt forbruk-scenariet» skal tilknyttes. Om tilknytningsplikten ikke kategoriseres som et skal-krav i KVUen vil det kunne gi rom for flere konsept i både i mulighetsstudien, og alternativanalysen. Vi er dog av den oppfatning at rangeringen av konseptene som er tatt med til alternativanalysen, og det anbefalte konseptet, ikke vil endres om tilknytningsplikten ikke kategoriseres som et skal-krav.

4 Mulighetsstudien

I henhold til OEDs veileder [2] skal mulighetsstudien kartlegge, beskrive og vurdere alternative konsept. Mulighetsstudien skal belyse valgmulighetene, og etter at alle relevante konsept er identifisert skal de vurderes opp mot rammer, behov og måloppnåelse. På bakgrunn av dette skal nettselskapet identifisere hvilke konsept som skal tas med videre i alternativanalysen.

I kvalitetssikringen skal ekstern kvalitetssikrer:

1. Vurdere de identifiserte konsepter opp mot rammer, behov og måloppnåelse, og bedømme hvorvidt den fulle bredden av muligheter er ivaretatt.

2. Vurdere om nettselskapets valg av konsepter som skal analyseres videre i alternativanalysen er de relevante og om nettselskapet har begrunnet valgene tilstrekkelig.

Multiconsult har valgt å bryte disse to punktene ned i tre krav, skissert i Tabell 4-1. Tabellen oppsummerer våre vurderinger.

Tabell 4-1 Multiconsults vurdering av mulighetsstudien

OEDs Veileder Krav Vurdering

1 Samsvar med rammer, behov og måloppnåelse √

1 Ivaretagelse av bredden av muligheter √

2 Relevante konsepter analyseres videre √

4.1 KVUens beskrivelse av mulighetsstudien

KVUen belyser flere konsept som gir mulighet for å knytte til forbruk og produksjon som beskrevet i behovsanalysen. Figur 4-1 illustrer de tre overordnete nettkonseptene som KVUen vurderer. I tillegg til å vurdere ulike konsept, vurderer Statnett nullalternativet i mulighetsstudien, og ser på om alternativer til nettutbygging kan møte deler av behovet.

Nettkonseptene er som følger:

1) Konsept 1 innebærer en forsterkning av nettet mellom Grenlandsområdet og Sørlandet.

2) Konsept 2 innebærer å forskuttere reinvesteringer i Telemarksnettet.

3) Konsept 3 innebærer å trekke havvind fra Sørlige Nordsjø II fase 2 inn til Grenlandsområdet i stedet for tilknytning på Sørlandet.

Figur 4-1 Illustrasjon av de tre konseptene som er vurdert. Kilde: Statnett, gjengitt fra KVU [1]

For å presentere en oversiktlig analyse og vise et godt sammenligningsgrunnlag, tar Statnett ikke med kostnadene knyttet til de relevante reinvesteringene og planlagte tiltakene som er lik for alle konsepter. Kostnaden for nullalternativet settes følgelig til NOK 0 i den overordnede mulighetsanalysen, da planlagte tiltak i dette alternativet inngår i alle konseptene. Videre er prisområdegrensen mellom NO1 og NO2 i analysen flyttet fra dagens Flesakersnitt til Grenlandssnittet for alle konseptene.

Nullalternativet

Nullalternativet er referansen som konseptene skal sammenlignes med, og representerer en forsvarlig videreføring av dagens situasjon. Nullalternativet inkluderer nødvendige reinvesteringer på det tidspunktet disse inntreffer og planlagte tiltak i dagens nett. I dette alternativet vil det, gitt tilstrekkelig kapasitet i tilknytningspunktene, trolig være mulig å håndtere en viss økning i forbruket, samt tilknytte havvind til Sørlandet uten større nettiltak. Det vil imidlertid gi en mer krevende systemdrift og tidvis høye priser. KVUen spesifiserer at havvind fra fase 1 og fase 2 fra Sørlige Nordsjø II kan tilknyttes i nullalternativet. Det vil ikke være plass til mer forbruk utover det som er sagt ja til i dag, og Statnett vil måtte søke unntak fra tilknytningsplikten. Dette gjør at nullalternativet ikke er fullt ut praktisk gjennomførbart.

Nullalternativet innebærer en lavere forbruksvekst og avvist forbruk. I dette alternativet vil samfunnet gå glipp av verdiskapning, billigere produksjon og reduserte klimagassutslipp.

Alternativer til nett

I KVUens vedlegg er følgende alternativer til nett vurdert: i) redusere eller flytte effekttopper i forbruk, ii) økt produksjon i NO1 og Telemark, og iii) bedre utnyttelse av dagens nett. Statnett skriver at alternativer til nett som enkeltstående tiltak er vurdert til ikke å kunne oppfylle de effektmålene som er formulert.

Lyse

Sauda Songa Vemorktoppen

Tokke

Tønsberg Nesflaten

Rjukan

Rød Kvilldal

Holen

Eiker

Bamble UK

Danmark Fagrafjell

Fjotland

Arendal Brokke

Kristiansand Kvinesdal

Ertsmyra

Nederland Tyskland

Tegneby

Hasle

Halden Frogner

Sylling

Håvik

Samnanger

Stemmen

Grenland

Konsept 3

10249816-01-RAP-01 20.06.23 / 01 Side 23 av 36

Konsept 1 – Forsterkning av nettet mellom Grenlandsområdet og Sørlandet

Konseptet innebærer å forsterke det landbaserte nettet mellom Grenland og Kristiansand, i Østre korridor, ved å bygge ny 420 kV-ledning på strekningen, i tillegg til den eksisterende ledningen som allerede går mellom Bamble via Arendal til Kristiansand. KVUen ser på to ulike varianter av en slik forsterkning: Konsept 1A, fra Grenlandsområdet via Arendal til Kristiansandsområdet, og Konsept 1B, fra Grenlandsområdet til ny stasjon Skåreheia. Konsept 1A kan bygges i to trinn, siden det er mulig å tilpasse tidspunktet for byggingen av strekningen fra Kristiansandsområdet til Arendal ut ifra hvordan forbruksplanene utvikler seg. Konsept 1B på sin side vil kunne gi nyttevirkningen i regionalnettet.

Konsept 2 – Forskuttere reinvesteringer i Telemarksnettet

Mens konsept 1 ser på forsterkning av den sørligste delen i Grenlandssnittet, ser konsept 2 på en forsterkning av den nordlige delen. Konseptet innebærer å forskuttere reinvesteringene i Telemarksnettet, i kombinasjon med ny 420 kV-ledning fra Holen til Tokke. I nullalternativet vil reinvesteringene komme mellom 2040-2045, mens i konsept 2 kommer rundt 2030. I konsept 2 ser Statnett på en utvidet variant som inkluderer en ny 420-kV ledning i Midtre Korridor i tillegg til de øvrige tiltakene. Samlet sett skriver Statnett at konsept 2 ikke møter behovet.

Konsept 3 – Havvind fra Sørlige Nordsjø II fase 2 inn til Grenlandsområdet

Konsept 3 innebærer å knytte havvind fra Sørlige Nordsjø fase 2 til Grenlandsområdet i stedet for Sørlandet, for å avlaste Østre Korridor. En forutsetninger er at tilknytningen skjer som hybrid, og ikke radial, for å ivareta importmulighet til Grenlandsområdet i timer når det ikke blåser.

Helhetsvurdering

Basert på en vurderinger av hvilke muligheter som møter behovet, skissert i Tabell 4-2, tar Statnett med konsept 1 og konsept 3 videre til alternativanalysen, i tillegg til nullalternativet. Denne tabellen er presentert i KVUen som Tabell 3-1.

Tabell 4-2 Oppsummering av Statnetts vurderinger (Høy-scenario) i KVUen. Kilde: Statnett, gjengitt fra KVU [1]

Virkning

Null- alternativ

Alternativer til nett

Ny ledning i Østre korridor (K1)

Forskuttert reinvestering Telemark (K2)

Hybrid til Grenlands- området (K3)

Muliggjør tilknytning av nytt forbruk

Muliggjør tilknytning av 2800 MW havvind

Reduserer prisforskjeller

Usikkerhet Liten Stor Middels Middels Stor

Virkning på natur og

miljø Liten Liten Middels Liten* Liten

Totalkostnad¹ (nåverdi

mrd. NOK) 0 0 1,9 1,4 2,5

Tas videre?

4.2 Multiconsults vurdering av mulighetsstudien

4.2.1 Samsvar med rammer, behov og måloppnåelse

KVUen presenterer flere mulige konsept, men diskuterer ikke om disse ligger innenfor rammene som presenteres som mål og rammer for tiltaket. Vi mener at dette bør styrkes i den endelige KVUen.

I mulighetsanalysen introduserer Statnett behovet for forsterkning helt fra Kristiansand til Grenland, via Arendal. Gitt vår forståelse av behovsanalysen, fokuserer den på flaskehalser på Grenlandssnittet som begrensende faktor for forbruksvekst i Grenlandsområdet. Flaskehalsen mellom Kristiansand og Arendal ble tydeliggjort i etterkant av områdestudien [3] Statnett har utarbeidet. Vi mener behovet for nettforsterkning hele veien fra Kristiansand til Grenland bør beskrives tydeligere i KVUen, inkludert forutsetninger i oppdaterte simuleringer gjort i etterkant av områdestudien.

Konseptene samsvarer med behovet identifisert i KVUen. Statnett beskriver at alle konseptene møter behovet for tilknytning av mer produksjon, som er formulert som effektmål 2. Prosjektutløsende behov er definert som behovet for å knytte til den stipulerte forbruksøkningen, formulert som effektmål 1.

Enkelte steder fokuserer Statnett på om konseptene oppfyller behovene, men vi mener Statnett i større grad kan knytte konseptene opp mot effektmålene som er skissert. Dette gjelder spesielt når Statnett begrunner hvorfor ulike konsept ikke møter behovet.

Effektmål 3 inkluderer å øke overføringskapasiteten inn mot Østlandet, slik at det blant annet ikke blir langvarige store forskjeller i strømpris mellom NO1 og NO2. I mulighetsstudien utdyper Statnett grundig hvordan konsept 1, 2 og 3 påvirker overføringskapasiteten og prisforskjellene.

Generelt er det vanskelig å forstå hvordan måloppnåelsen måles, og hva som er tilstrekkelig virkning for at effektmålene nås. Dette skyldes at Statnett ikke har konkretisert effektmålene og indikatorene tilstrekkelig, slik som beskrevet i kapittel 3.2.3. Eksempelvis skriver Statnett at konsept 2 «ikke gir tilstrekkelig økning i flyt», uten å spesifisere hvor stor flytøkning som betraktes som tilstrekkelig for å vurdere om effektmål 3 er oppfylt.

I KVUen står det at «ingen av tiltakene bidrar til å kunne tilknytte alle kjente forbruksplaner, men både ny ledning i Østre korridor og hybridforbindelse til Grenlandsområdet gjør det mulig å tilknytte mer forbruk, enn de øvrige tiltakene». Statnett skriver at ingen mål skal behandles som absolutte, og at det vil være kostbart for samfunnet å gjennomføre konsept som gir full måloppnåelse. Etter vår mening bør tilstrekkelig måloppnåelse konkretiseres ytterligere, slik at effektmål 1 kan benyttes til å sammenligne konseptene i KVUen.

I konsept 1, 2 og 3, i tillegg til nullalternativet, er det plass til 2 800 MW havvind, slik at effektmål 2 synes å være oppfylt i disse alternativene.

I Tabell 4-3 har vi forsøkt å oppsummere effekten av de ulike alternativene presentert i mulighetsstudien.