Hovedfokus er de samfunnsmessige konsekvensene, og det er mennesker, næringsinteresser og regional utvikling som er de viktigste temaene. Det er derfor nærliggende å tro at nedgangen i antall driftsenheter med sau er en del av den generelle strukturrasjonaliseringen i landbruket.
Innledning
- Bakgrunn for og hensikten med utredningsprosjektet
- Kort om rovviltmeldinga
- Kort beskrivelse av rovdyrbestandene i ulvesonen
- Problemstillinger og innfallsvinkel til dette prosjektet
I følge «Miljøstatus Hedmark» har det siden vinteren 1982/83 holdt til en liten fast bestand av ulv i Hedmark. Er det slik at en økt bestand av rovdyr i et område fører til mer frykt og dårligere helse blant befolkningen.
Befolkning og næringsliv i ulvesonen
Hva er ulvesonen ?
I følge disse kriteriene er de nordligste kommunene i ulvesonen de mest «tilbakestående» og faller inn under område B. Endelig har vi det meste av Østfold og Akershus samt noen få kommuner i Hedmark, som kan betegnes som relativt sentrale og «velutviklet» og som derfor faller utenfor driftsområdet.
Befolkningsstruktur og befolkningsutvikling i ulvesonen
I ulvesonen i Hedmark var det kun regionsenterkommunen Elverum og Sør-Odal som hadde flere innbyggere i 2002 enn i 1990. Som følge av fødselsmangelen er det mange kommuner med nettoinnvandring uten befolkningsvekst.
Næringsstruktur og arbeidsplasser
Når vi ser på næringsstrukturen for kommunene i ulvesonen samlet, skjuler vi at det er store forskjeller mellom kommunene. For eksempel har vi med oss tre bykommuner i Østfold, Halden, Sarpsborg og Fredrikstad, som har en helt annen næringsstruktur enn kommunene i indre Østfold og i Hedmark. Figur 2.5 viser prosentvis utvikling i arbeidsplasser i ulike næringer i de samme kommunene i Hedmark, sammenlignet med utviklingen på landsbasis og alle kommuner i Ulveområdet.
Den svake utviklingen av arbeidsplassen på 1990-tallet i Hedmarkskommuner skyldes blant annet at næringsstrukturen er sammensatt av en stor del av næringer generelt.
Pendling
Inntektsnivå og inntektssammensetning
Inntekten per innbygger er generelt lavere i Hedmarkskommunene enn de andre kommunene vi inkluderer, mens inntekten er høyest i Akershuskommunene.
Oppsummering
Den nordligste delen av ulvesonen består av kommuner med negativ utvikling i befolkning og arbeidsplasser. I midtre og indre del av ulvesonen (i midtre og sørlige del av Hedmark, samt i enkelte kommuner i indre deler av Østfold) er det også til dels en negativ utvikling i befolkning og arbeidsplasser, og disse kommunene er også relativt desentralisert og spredt, dog i mindre grad enn de nordligste kommunene. I den sørligste og vestligste delen av ulvesonen (Akershus og det meste av Østfold) er utviklingen generelt positiv både for befolkning og arbeidsplasser, mens avstandene er mindre, noe som gjør pendling mer aktuelt for flere av kommunene.
Inntektene i Hedmark er litt lavere enn landsgjennomsnittet, og inntektene er lavere i de nordligste kommunene i ulvesonen enn i Østfoldkommunene og spesielt i Akershus.
Påvirkes folks velferd av rovdyr ?
For en annen del av bestanden vil rovdyrene ikke ha noen nytteverdi eller kan være negative. Denne delen av befolkningen ønsker ikke å møte rovdyr og foretrekker å unngå områder med rovdyr. Det kan skilles mellom den delen av befolkningen som bor i et rovdyrutsatt område og personer som bor andre steder i landet.
Dette tyder på at nytteverdien til rovdyret er negativ for en stor del av bestanden.
Frykt for rovdyr
Selv om folk er redde for rovdyr, er det ikke sikkert de føler frykt når de går en tur hvis de tenker seg om. Selv om mange føler frykt, ønsker en stor del av den norske befolkningen generelt at ulven fortsatt skal eksistere i Norge. Noen mener at konfliktnivået er så høyt på grunn av skader og frykten for at det ikke er plass for rovdyr, spesielt ulv, i Norge.
Spesielt småbarnsforeldre er redde for å la barna leke alene eller streife fritt (Lindell, J.D.C et al. 2002 og Grimsrud 1995).
Friluftsliv og livskvalitet – endret adferd
Oppsummering
Nærmere om primærnæringenes betydning i ulvesonen
Landbrukstellingen for 2003 viser at antall driftsenheter fortsetter å synke, men det finnes ingen data for enkeltkommuner. Landbrukstellingen har statistikk som viser antall landbruksenheter med og uten husdyr og ulike kombinasjoner med husdyr. Størst nedgang i antall landbruksenheter med sau var det i Sør-Odal og Eidsko og delvis i Elverum og Trysil.
Det er en økning i alle kommuner, med unntak av Kongsvinger, Eidskog, Våler, Elverum og Trysil.
Utviklingen i sau tapt på beite
Utviklingen i antall bruk og antall sau viser at det har skjedd en konsentrasjon som til en viss grad er i tråd med det som ellers har skjedd i landbruket, i retning av større bruk. Tapsprosenten i ulvesonen er høyere enn for Hedmark som helhet og det har vært en sterkere økning i tapsprosenten enn for hele fylket. De numeriske tapene er imidlertid små i ulvesonen, noe som henger sammen med et relativt lavt antall sauer på beite i disse områdene sammenlignet med det store antallet sau i Nordöstdalen.
Rovdyrerstatninger
At skadene ikke har vært større skal ha sammenheng med at det er brukt svært store midler til forebyggende tiltak for å holde sauene i innlandsbeitene i Rendalen og Stor-Elvdal.
Rovdyrs påvirkning på beitenæringa
En annen måte å vurdere verdien av utmarksbeite er å se utmarksbeite i forhold til muligheten for utmarksbeite. Vi regner da med hensyn til alle vintersau og ikke bare med hensyn til de som omfattes av tiltakene. De fleste midlene ble brukt på tiltak knyttet til bjørn og ulv, selv om det er jerv og gaupe som står for mest skade.
I denne studien ble det definert to typer terskler for hvor lenge en bonde kunne takle problemer.
Rovdyr, beite og kulturlandskap
Økonomiske tap knyttet til tap av sau, ekstraordinære plikter og tilsyn, ansettelse av arbeid, oppsigelse av sekundærinntekt. Jo lenger sør i Hedmark vi kommer, jo færre sauer er det og det er relativt lite sau per driftsenhet. Her er det også et stort skadepotensiale som til nå har vært forsøkt «løst» ved å tilføre betydelige midler til forebyggende tiltak for utskillelse av sau og rovdyr.
Stabbetorp og Often 2003 samlet inn kunnskap om botaniske verdier knyttet til landtyper betinget av jordbruk i grenseområder i Sørøst-Norge (deler av Østfold, Akershus og Hedmark).
Oppsummering
Å bytte til andre landbruksprodukter er ikke problemfritt da det kan gi store investeringer. Det har vært en kraftig nedgang i både sysselsetting i primærnæringer, antall driftsenheter i landbruket, og antall driftsenheter med sau i kommuner i ulvesonen de siste 10-12 årene. Det er derfor nærliggende å tro at nedgangen i antall saueholdsenheter er en del av den samlede nedgangen.
Det er grunn til å tro at implementering av signalene i rovviltmeldingen om permanente gårdsendringer vil bidra til en ytterligere reduksjon i antall gårdsenheter med sau i ulvesonen i fremtiden.
Omfanget av jakta
Det har vært en meget sterk vekst i elgbestanden og i antall elgfelt i Hedmark og ellers i Norge fra tidlig på 1970-tallet til i dag. Den viser også en kraftig nedgang i antall elg i feltet over perioden og deretter vekst gjennom i dag.
Verdien av jakt og fiske
Det er gjennomført enkelte små utvalgsundersøkelser for å gi noe grunnlag for å si hvor mye slike tilleggstjenester kan bety. Det er imidlertid vanskeligere å anslå hvor mye dette totalt sett betyr, siden vi ikke vet noe om hvor utbredt tilbudet om slike tjenester er blant grunneierne. Basert på forskningen og beregningene som er vist her, er det vanskelig å beregne hvor mye jakt og fiske til sammen gir trafikk.
Det finnes ingen statistikk for antall arbeidsplasser eller årsverk for jakt/fiske, og det er gjort få studier på dette.
Rovdyrs innvirkning på jaktproduktet
Lein et al mener dette anslaget er noe lavt og at det ikke vil være urimelig å beregne kr. Mindre småviltjakt, hovedsakelig fordi det er mindre attraktivt å jakte med hund (en undersøkelse fra Østfold viste at om lag halvparten av jegere med hund helt sluttet eller reduserte jaktinnsatsen i ulveområder i 1999). Samlet sett viser dette at det er et potensial for betydelige negative effekter av rovdyr på livsoppholdsjakt, spesielt i områder hvor det er etablert ulvehi.
Det nevnes at det på sikt kan utvikles andre jaktformer i ulveområder, noe som delvis kan kompensere for slike tap (Solberg et al. 2003).
Oppsummering
Med dagens tettheter av bjørn og ulv er det i hovedsak predasjon fra ulv som påvirker elgbestanden, der begge artene forekommer i samme område (Solberg et al. 2003). I typiske innlandsområder vil dette kunne føre til høyt predasjonstrykk, som igjen kan føre til lokale utryddelser (Solberg et al. 2003). Man tror nok at man kan tenke seg at det vil bli tilbudt jakt på ulv og andre rovdyr når tetthetene blir høye i enkelte områder.
Jakt og fiske har også verdi for lokalbefolkningen fordi det skaper inntekter og arbeidsplasser for handelsmenn i ulike næringer som følge av lokale kjøp av varer og tjenester av jegere og fiskere.
Næringsvirksomhet med utmarka som ressursgrunnlag
Deretter har vi sett nærmere på turisme og private hytter som to av dem.
Reiselivsnæringene
Av disse var nesten 2000 arbeidsplasser i Østfold og en stor del av disse var konsentrert til de tre byene Halden, Sarpsborg og Fredrikstad. Av figur 6.1 ser vi at Trysil skiller seg ut som en kommune med stor andel arbeidsplasser innen hotell og restaurant. Som nevnt ovenfor utgjør utleie av hytter og leiligheter en stor del av næringsturismen i denne regionen, og spesielt i Trysil i Sør-Østerdalen.
På hotell er fordelingen mellom sommer og vinter ganske jevn, mens på campingplasser er trafikken størst i sommersesongen.
Privateide hytter
Bruk av private hytter er ikke registrert i noen statistikk, men det er gjennomført en rekke undersøkelser som kan fortelle oss noe om bruksgraden. Det er også en klar sammenheng mellom bruk av hytter og avstanden til boligen til hytteeierne. En indikasjon på at den lokaløkonomiske betydningen av hyttene er stor er at det er et stort antall hytter i forhold til folketallet.
Det er gjennomført flere feltbaserte undersøkelser som kommer frem til ulike resultater for huseiers forbruk og prosentandel som kjøpes lokalt.
Hvordan påvirker rovviltet reiselivet i ulvesonen ?
Når det gjelder rovdyrturisme må det skilles mellom tilbud som er organisert og organisert i forhold til rovdyr, og turisme som bygger på å finne rovdyr fritt i naturen. Organiserte og definerte ordninger er for eksempel de som planlegges i Trysil (Nasjonalt rovdyrsenter) og som blant annet For reiseliv basert på fri opplevelse av rovdyr i naturen vil markedet trolig være mindre og mer begrenset.
Dersom hytteeiere, som resten av befolkningen, ikke vil ha rovdyr for nærme seg, vil dette kunne påvirke bruken av hyttene negativt.
Oppsummering
Avslutning
- Har økning i rovdyrbestandene hatt konsekvenser ?
- Konsekvensene av rovviltmeldinga for befolkningen
- Forholdet til næringsinteressene
- Virkning på sysselsetting og befolkningsutvikling i ulvesonen
Det er først og fremst bruk av frimark i forbindelse med beboernes fritid som kan bli berørt. Dette er spesielt aktuelt i områder med ulv, da det er spesielt vanskelig å forene utmarksbeite med ulv. Det er frykt for at eiendomsverdier vil bli påvirket, for eksempel på hytter, og at det vil bli mindre attraktivt å investere i ulvesonen.
Så det er færre muligheter til å bli langsiktig hvis du ikke har jobbmuligheter. lagre.).
