• No results found

Halvårsskrift for Praktisk Teologi 1984 nr. 1

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2024

Share "Halvårsskrift for Praktisk Teologi 1984 nr. 1"

Copied!
48
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

Praktiskteologi på norsk 4 . blir for snevert å lansere en rubrisering av den praktiske teologiunder kirkehistorien og/eller den systematiske teologi, sliksomi Humanio- ra-utredningen av 1973.Den praktiske teologi har i særlig grad sinfagligegjenstand i dette brede, levende og omskiftelige praksisfelt, hvor Kristusbudskapet -og dets bærer kirken - brytes med uavlatelige strømninger i sam­ funnslivet ogkulturen. Et aspekt ved den praktiske teologi er å ska­ . pe et videre rom for den kreative, og særlig den synteseskapende tanke i teologiens store hus. Dette ligger nettopp i det omtalte særtrekk ved den praktiske teologi at den ledsager kirken ut i et mangfoldig praksisfelt.

For det annet har den praktiske teologi hos oss ennå et altfor svakt empirisk grunn­. Ved starten av det som forhåpentlig vil bli noe av en ny giv for den praktiske teologi i vår kir­ .. ke, kan det være nyttig å forsøke seg på en opplisting av aktuelle faglige utfordringer. Hvilke oppgaver er det vi bør ta fatt på innen­ . for de enkelte disipliner av den praktiske teolo­.

Med de fremtidsperspektivervi leverun­ der i dagens Europa, med etvoksendeantall av udøptevoksne og barn, dels fra våregen nasjon og dels immigranter, vil på lengre sikt antakelig mye avhenge av om det lyk­ .. kes å utforme gode misjonerendeundervis­ ningsprogrammet Troligvil disse måtte se nokså forskjellig ut i sammenligning med det vi ervanttilfrade programmer vi har, og kjennetegnes bl.a. av større apologetisk energi, mer viljetil å begi seg inn i den ver­ .. den som andre religioner og livsanskuelser eller mangelpålivsanskuelser er, enda stør­ . re konsentrasjon om detheltelementære.»8 e) Liturgikken. Jag årovertygad omatt orden bor bli fårre ochlångt mereftertånksamma,pråglade avin- sikt och årlighet.Den klassiska retoriken år ut- mårkt, det år ju underbartatt lyssna tillen bra predikan, menretoriken år fordrande. Man skal ikke ha arbeidet lenge medslike spørsmål på det kirkerettslige felt før man oppdager hvor kompliserte deer, og hvor spissfindig tenkningen og terminologien kan bli.Det er daheller ikke få tusensider jeghar liggende foranmegpåskrivebordet.

Kirkeretten må for øvrig utholde den samme spenning mel­. lom overvinnelse av verden og deltagelse i ver­. den som kjennetegner alt sant kristelig liv.

EKTESKAPETS INNSTIFTELSE Presten ved alteret

Idetfølgende er det selve ordningen m/vei- ledningsom gjengis (herunder også Forbønn for borgerlig inngått ekteskap).

EKTESKAPET INNGÅS

SALME

SKRIFTLESNINGER Presten

TALE

FORBØNN Presten

SLUTNINGSSALME

INNGANG

FRIVILLIGE TILLEGG

UTGANG

VELSIGNELSEN Liturgen

ERKLÆRING OM EKTESKAPET Presten

Det er mulig det ikke kan gjøres pånoensærlig annen måte, men sikkert er at ordningen på dette punkt vil komme til å oppleves fremmed av svært mange. Annerledes er deti D hvor talen følgerettersal­ me, bønn ogskriftlesning,menfør selve ekte- slutt-utsegni frå skapsinngåelsen.). Det er LK's oppfatningat etter luthersk syn er en slik erklæring egentlig unødvendig, men siden en sådan finnes både hos Luther ogi vår tradisjon etter reformasjonen, har man likevel valgt å ta denmed.

Deter herden som harsittet underprofessor Knut Robberstads kateteri kirkerett må stille segspørrende.Det erikkeså mange år sidenvi lærte at det ikke var brudefolkenesoffentlige løfte til hverandre, men vigselsmannens of­ fentlige erklæring som konstituerte ekteska­ pet. Er det helt utrolig at man med den nye plasseringen av talen kan få følelsen av at bru­.

Denne bakgrunnforklarer bruken av detlittdiffuse religionsbegrepet i §2, som nærmest må forstås synonymt med«kirkesamfunn» (jfr. ordspilletfra Augsburg). Med andre ord skal statenfortsatt ha denevangelisk-lutherske kirke som sitt offisiellekirke­ samfunn,og har forpliktetseg til å sørge for atdennekirkeutførersitt oppdrag i henhold til det genuine ved nettopp denne trosbekjennelse (jfr. § 16). Er det imidlertid sikkertat kirken burde glede seg overen utvikling som eventuelt knytter statens verdier til et bestemt kirkesamfunns navn?For min del svarer jeget klart nei.

Det er i strid med grunnprinsipper i «den evangelisk-lutherskereligion»selvå gjøre denne til styringsnorm for samfunnslivet, jfr.CA XXVIII. Iden evangelisk-lutherske kirke iNorge skalselvsagt altforegåpå evangelisk-luthersk vis.Her erkonfesjonsbestemmelseni høy grad på sinplass, selvom mange forsøker åvanneden ut. Ista­ ten - derimot - skal det herske religionsfrihet, samtidig som man samler seg om verdier i paktmed detbesteivår felles kristne og humanistiske tradisjon, jfr.gode ansatser -riktignok beskjedne - i høyesterettsdommen s.

Den lutherske kirke har talt store ord om det allmenneprestedømme eller «de troendes pres- tedømme», somdet også erkalt.Vi burde kanskje heller kalledetsåien tid hvor det av mange tales oftereom dåpen ennom dåpen og troen som dette prestedømmes grunnlag. Irandsonenavdetproblemfeltvi her har tatt oppsåpass inngående ligger Aukrusts påstand om at liturgien i vår kirke også er med på å gikirken etvisst ghetto-preg.Jeg er redd hansmeget åpen-. Men i dette tilfelle er det påpunkt etterpunkt så åpenbart atAukrustskerygma- monisme - jeg finner ikkebedre uttrykk - er enfunksjonaven porøs og ufullstendig kirketeolo­ gi.

De signaler han hergir (s. 46ff), kan umuliganspore pres­ ter og organister til å gåløs på detundervisnings- og informasjonsarbeid somnå venter påoss for å oppøve dypere sans for kirkens gudstjenesteliv.Man gjøringen pasient friskvedbare å samle seg til veklagerundtsengen. Denne boken er en ajourført utgave av Dahl- bys Kyrkokalendem som utkom første gang i 1960 og senere er kommet i tre opplag. Ellers er det i boken mye typisk svensk stoff, som vil ha liten praktisk betydning for storparten av det norske presteskap - utover den innsikt som bo­.

Fordet andre: Denne anmeldelsen kommer selvsagt altforsent.Når dette leses er detbare en snau måned igjen av det kirkeår den vilvie oppmerksomhet. Dagboken kommer uthvertår (dette er 10. årgang) ogfølger naturlig nokdet svenske kir- keåret.Den har verdi for det- også egenverdi i forhold til den litteratursom er anmeldt oven­ for. Mange gutter gikk i Frikirken bare fordi det var så mangesabla penejenter der -det har jeg hørt de har sagt.».

Førstegang du hører det, høresdet veldig fint ut: «Åpne ditthjertefor Je­. Men nårdu har hørt det97 ganger. Eiforklaringpå det tror jeg var den konstante uroa jeg opplev­. de så lenge jeg kalte megkristen.

LÆR MER OM DEG SELV OG ANDRE!

INYZT7TiORPL?AG!l

MHlLutherJoriagjE

DET FIR-FOLDIGE MENNESKE

Tor Johan

Et personlighetsspeil til sjelesørgerisk bruk

ALLE BØKER SOM ER OMTALT ELLER

DETTE BLADET, HAR ELLER

LEVENDE

ÅRETS JULEGAVEBOK TIL HELE KIRKEN!

RVM003022

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER