En spesiell takk til våre syv informanter som delte sine liv, tro og tanker med oss. Samtalene med deg er noe av det vakreste vi tar med oss fra denne tiden.
Innledning
Bakgrunn og motivasjon
Diakoniplanen sier videre at diakon både er "å være og gjøre".5 Diakon er kirkens kjærlighetsspråk som skapes ved et møte med Gud.6 Å møte Gud i stillhet er et møte hvor mennesker ikke er for å utrette noe. Å være sammen med Gud og la deg se gjennom hans øyne kan skape og forme en person.
Problemstilling
Hvordan kan retreat inspirere til kontemplativ bønn i hverdagen og bidra til å danne diakoner i møte med medmennesker. På hvilken måte opplever diakoner retrett og kontemplativ bønn som betydningsfull for møte med medmennesker.
Materiale
Teologisk bakgrunnsteppe
Begrepsavklaring
Kontemplativ bønn: Kontemplativ bønn er, slik vi ser det, stille bønn som ikke nødvendigvis inneholder så mange ord. Diakoni er på samme tid både være og gjøre.15 Når vi bruker ordet diakoni i oppgaven, tar vi utgangspunkt i at diakoni foregår på flere arenaer enn i Den norske kirke, som f.eks. retreater.
Metode
- Kvalitativt forskningsintervju
- Informanter
- Gjennomføring av intervjuene og transkribering
- Analyse
- Validitet, reliabilitet, overføringsverdi og potensielle feilkilder
- Annen forskning på temaet
Vi bestemte oss for å gjennomføre intervjuene sammen fordi vi mener at dette er det mest hensiktsmessige gitt intervjuets semistrukturerte format og skaper en mer autentisk samtalesituasjon. Vi har tematisert materialet etter våre tre hovedtemaer, som er: retrett, kontemplativ bønn og diakonal spiritualitet i hverdagen.
Struktur
Målsetting
Bakteppe for avhandlingen
Retreat
- Historikk
- Hva er retreat?
- Retreat som møtested
- Retreat som øvested
- Retreat som ramme for kontemplativ bønn
Det kan være en grunn til at det i dag er et livgivende bidrag til kirkens strukturer 47. 67 Dette kan være en hjelp til å sortere tankene og følelsene som dukker opp gjennom stillheten.
Kontemplativ bønn
Hva er kontemplativ bønn?
Det handler om at mennesker kan være og hvile i Gud. 86 Stille bønn er ikke avhengig av menneskelig ytelse. Det er lett å glemme at kristen spiritualitet til tider kan være preget av kamper og vanskelige spørsmål.
Kroppen i kontemplativ bønn
Virve Tynnemark tror pusteøvelsen kan være en hjelp til å finne tilbake til sannheten om at Gud vil ethvert menneskes liv. Det er mulig å forestille seg pusterytmen med innånding, utpust og pause, som en guide tilbake til Guds ønske om livet.
Retning i kontemplativ bønn
119 Stinissen mener at gjennom stille bønn kan mennesker oppleve avstand til det som forårsaker bekymring og angst i hverdagen. Stairs skriver at et resultat av stille bønn kan være en økt bevissthet om at Gud er til stede.
Diakoners spiritualitet i hverdagen
Diakonal identitet
Ved å hvile i Gud og la tankene bli mindre fokuserte, kan Gud bekrefte sin kjærlighet til den enkelte gjennom bønn. I tillegg til teologisk kunnskap består diakoniprofesjonen av kunnskap fra samfunns- og samfunnsvitenskap, en pedagogisk eller helsefaglig disiplin.129 Etter vårt syn må diakonen kombinere sin tro med akademisk profesjonalitet i sitt yrke.
Diakonal spiritualitet
Kunnskap om ulike spirituelle tradisjoner, kunnskap om problemstillinger knyttet til forholdet mellom spiritualitet og selvforståelse, evne til å reflektere over egen livshistorie, troserfaring og diakonal identitet 137. Noen ganger er det nødvendig å lytte som Maria, og andre ganger til å opptre som Martha.141.
Diakoners møter
Diakonikurset har mulighet til å sette fokus på elevens egen spiritualitet, noe som er sentralt i utviklingen av diakonal identitet.
Analyse
Presentasjon av informantene
Hun forteller at hun oppdaget et ønske om å jobbe i kirken og fikk jobb som diakonarbeider. Hun sier det er viktig for henne å gjøre avtaler og gå sammen med mennesker for å møte Gud.
Oppbygging av analyse
Hun jobbet som naturfaglærer på videregående, kombinert med å jobbe med mennesker på fritiden. Etter at hun giftet seg overtok hun og mannen hovedansvaret for et retreat, der de har vært i flere tiår. Informant A forteller at hun fra barndommen hadde et ønske om å være en Jesu disippel og å tjene andre mennesker.
Hun uttrykker en sterk tro på at Gud skapte henne med de egenskapene hun ønsker og ønsker. Selv forteller hun at hun hadde mange forskjellige jobber, mange innen offentlig vern. Han sier at dersom diakoner får lov til å forankre til våren, kan det bidra til at vi ikke får en altfor profesjonell kirke.
Retreat
- Informantenes tilknytning til retreat
- Informantenes opplevelser på retreat
- Hvilken plass har stille bønn i retreat?
- Er retreat for alle?
- Informantenes beskrivelse av retreat
Informant A forteller at hun har som mål å komme på retreat en gang i året, men at det i praksis ofte er annethvert år. Vi forstår at hun gjør dette «(...) fordi jeg har skjønt at det først og fremst handler om koblingen til kilden. Slik vi oppfatter de resterende informantene, drar de på retreat alene. Da kan du være mer konsentrert om det når du er på retrett.» Vi forstår det slik at han mener det er lettere å konsentrere seg om stille bønn innenfor rammen av retreaten enn ellers i hverdagen og arbeidet som diakon.
Han vil at alle mennesker skal oppdage stillhet, men han mener at retrett krever motivasjon. Vi oppfatter dette som at han anser det som viktig at diakoner selv er mottakere, slik at de er gjester på de åndelige øvelsene. Som vi ser er flere informanter engasjert i å utfordre diakonistudenter og diakoner til å utvikle sitt religiøse liv ved å delta på åndelige øvelser.
Kontemplativ bønn
- Informantenes forståelse av kontemplativ bønn
- Hvordan erfarer informantene stille bønn?
- Hvordan påvirkes forholdet til Gud og deg selv gjennom stille bønn?
- Er stille bønn for alle?
Med dette forstår vi at informanten er opptatt av at stille bønn ikke er et eget prosjekt. Slik vi forstår det, ser noen av informantene stille bønn som en trosutøvelse som en del av hele menneskets spiritualitet og forhold til Gud. Noen informanter opplever at stille bønn er en del av deres daglige liv, og at de også kan være i bønn mens de gjør daglige aktiviteter.
Som vi forstår ønsker informant 1 og 3 at folk skal få erfaringer med Gud gjennom stille bønn. Som vi kan se, understreker informant 5, i likhet med informant 1 og 3, at stille bønn kan være lettere for noen personlighetstyper enn for andre. Vi forstår at de fleste informantene derfor ønsker at flere skal oppdage stille bønn.
Diakoners spiritualitet i hverdagen
- Hvordan retreat preger informantenes hverdag
- Betydningen som stille bønn har for informantenes diakonale arbeid og møter med
- Informantenes mulighet for stillhet og bønn i arbeidet
- Hva har betydning for informantenes diakonale identitet og tjeneste
Vi forstår dette slik at informantene her mener at det faller mer naturlig for noen typer mennesker enn andre. Hun sier det er lettere å møte andre med mer frihet og raushet når hun selv har vært på retrett. Informanten sier at det er sentralt for henne å søke kilden og motta fra Gud.
Informanten forteller at hun ofte kan ha tanker om at det hun opplevde på retreaten ikke var viktig. Hun sier at dette noen ganger er et utfordrende perspektiv å opprettholde, og at det krever øvelse. Informanten sier at det er en styrke for henne å ha et fast bønnefellesskap, og å få «hjelp av hverandre».
Drøfting
Hvilken betydning har retreat som ramme for kontemplativ bønn?
Hvorvidt kontemplativ bønn er en trosutøvelse som oppleves som en gave fra Gud, eller om det er en disiplin, kan diskuteres. Hun omtaler stille bønn som en trosutøvelse der det er potensial til å øve seg på å være stille med Gud, og lytte til ham. Vi diskuterer videre om stille bønn er en trosutøvelse som alle diakoner bør kjenne til.
Våre funn viser at noen informanter mener at stille bønn er en sentral del av menneskers forhold til Gud.240 Betyr dette at informanter mener at stille bønn er en trospraksis som alle diakoner bør kjenne til. Stinissen bekrefter at stille bønn er en økning av hengiven kjærlighet.244 Vi mener at det er viktig å respektere at mennesker er forskjellige i personlighet og samtidig i livet. Samtidig har vi sett at meditativ bønn ikke er avhengig av personlighet og at informantene selv opplever stille bønn som viktig for deres religiøse liv.
På hvilken måte påvirker erfaringer fra retreat diakoner i hverdagen?
Våre funn viser at retrett og stille bønn for noen informanter bringer dem nærmere Gud. 290 Bakkevig mener dette kan skape en forventning om å høre Gud annerledes i hverdagen. Vielsesritualet i Den norske kirke inneholder en formaning om at diakoner bør ta seg tid til sitt religiøse liv blant annet gjennom bønn.299 Det ligger en forpliktelse i løftet en diakon gir under ordinasjonen.
Stairs beskriver kontemplasjon som både en måte å be, så vel som en livsstil.311 Funn i analysen tyder på at informanter opplever kontemplativ bønn både som tid satt av til Gud i bønn, og bønn som en integrert del av hverdagen.312 Informant. 5 illustrerer dette når hun sier at stille bønn går utover de konsentrerte møtene med Gud. Lillebø er opptatt av ulike avspenningsøvelser og pusteøvelser som forberedelse til stille bønn.315 Et funn konkretiserer dette der en informant beskriver hvordan en oppreist sittestilling, samt fokus på pusten, kan hjelpe henne til å «(...) lande og være tilstede (..) "(i.4). Våre funn viser at retreaten er et sted som legger til rette for praksis i disiplin, og som samtidig gir informantene fornyet inspirasjon til å praktisere stille bønn.
På hvilken måte opplever diakoner retreat og kontemplativ bønn som betydningsfullt
Basert på sitatet ovenfor mener vi at informanten indikerer at hun fant en arena på retreatet som hun ønsker å dele med andre. Våre resultater viser at flere informanter ønsker å utfordre diakonisselever og diakoner til å utvikle sine trosliv ved å gå på retreater.343 To informanter har jobbet konkret med dette ved å inkludere retreater i studiefag de har undervist i (i.1 og i.B ). Derfor er vi usikre på hvor mulig det er å utfordre alle diakonisselever til å reise på retreat.
Derfor er vi opptatt av hvordan diakoner kan organisere møteplasser mellom Gud og mennesker på retrett. Ut fra sine erfaringer mener informantene at retreat er en arena hvor diakoner kan utvikle sin spiritualitet og diakonale identitet. Funnene viser at tilbaketrekning kan være en arena for diakoni og at det å hjelpe mennesker til å trekke seg tilbake er en viktig diakonal handling.
Konklusjon
Våre funn viser at retreat er en arena hvor diakoner utvikler sin spiritualitet og diakonale identitet. Et fellesskap med faste bønnetider bidrar til en rytme der det er lettere å prioritere tid til bønn. Erfaringer fra retreater og kontemplativ bønn skaper en større bevissthet om Guds nærvær, både i konsentrerte møte med Gud og gjennom aktiviteter på dagtid.
Kontemplativ bønn er både en gave fra Gud og en trospraksis som kan praktiseres. Det er en sammenheng mellom informantenes egne møte med Gud gjennom bønn under retreaten, og hvordan de selv møter andre mennesker. Har du spørsmål kan du kontakte oss via følgende e-post: tnateland@hotmail.com eller på tlf.
