Tilknytningsteori i arbeid med små barn og deres familier

(1)

Tilknytningsteori i arbeid med små barn og deres familier

Psykologspesialistene Astri Lindberg og Hilde Melsom

Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse/

R-BUP øst og sør

Grimstad 7. og 8. september 2016

(2)

EVERYDAY ATTACHMENT

(3)

(4)

Spørsmål til refleksjon Se og gjett

 Hva så du barnet gjorde?

 Hvor tror du barnet er på sirkelen?

 Hva tror du barnet føler?

 Hva tror du barnet trenger?

 Er det er følg behov eller ta ledelses øyeblikk?

 Nærhet og avstand i forhold til mor

 Kroppsorientering

 Stemmeleie

 Innholdet i det barnet sier

 Blikk

 Ansiktsuttrykk

 Kroppspråk

(5)

Hvorfor lære om tilknytning og ulike tilknytningsmønster

 Barn er forskjellig

 Barn vekker ulike følelser i oss

 Temperament/tilknytning

 Hvorfor trenger vi kunnskap om tilknytning og tilknytningsmønster

 Barns atferd kan gis ny forståelse og mening

 Gir oss større mulighet for empati

 Dere kan utgjøre en stor forskjell

 Kan bli barnets eller foreldrenes trygge omsorgsperson

(6)

Hvordan vurderer vil tilknytning

 Fremmedrom

 Vi innfører stress/utrygghet

 Filmanalyse

 Etiske dilemma

(7)

Oppgitthetsdepresjon

Masterson, 2000

 Å føles seg «oppgitt» av omsorgspersonen kan føre til:

 «Et katastrofalt kompleks av seks affekter»:

 Morderisk raseri, suicidal depresjon, panikkartet hjelpeløshet, håpløshet, tomhet, meningsløshet og skyld

Masterson i Wenneberg side 60

 Skaper et behov til tilpasning

 Tilknytningsforstyrrelser – tilknytningsmønster

(8)

Veiledende og villedende signaler

 Veiledende signaler:

 Barnet kan bevege seg hele veien rundt på sirkelen med en tillit til at de blir møtt på sine behov

 Villedende signaler

 Barnet må skjule behov på sirkelen og blir vanskelig å forstå

 «beskytter barnet mot å oppleve den avvisning som ofte oppstår ved forsøk på å søke nærhet og trøst eller når det beveger seg ut i verden for å utforske

og

den smertefulle frykt forbundet med å støte fra seg den omsorgspersonen som barnet er avhengig av for å overleve»

Jude Cassidy

(9)

Unnvikende tilknytning

 Har lært at de må hemme/gjemme vanskelige følelser og i stedet håndtere dem alene

 Forventer avvisning, og ikke hjelp på bunn av sirkelen

 Villeder til toppen av sirkelen

 Later som / presser seg opp på toppen av sirkelen og søker kontakt

 Virker som de er mer selvstendig og mestrende enn de er

(10)

(11)

Unnvikende tilknytning omsorgspersonen

 Viker unna følelser

 Følelser er farlige (ubevisst)

Trenger at barnet klarer seg selv

(12)

Hva trenger disse barna?

(13)

Ambivalent tilknytning

 Søker omsorg på bunnen av sirkelen, men lar seg vanskelig trøste

 De søker ned/vekk før de er tilstrekkelig trøstet, for så å søke opp igjen

 Forventer avvisning, ikke støtte på toppen av sirkelen

 Villeder til bunnen av sirkelen

 Later som de trenger trøst/nærhet

 Leker/utforsker lite alene

 Er opptatt av omsorgspersonen

 Gjør seg barnslige, passive, hjelpeløse og gjør seg yngre enn de er

 Interaksjonen kan være konfliktfylt og argumenterende.

Alle barn viser slik atferd når de er trøtt eller syke

(14)

(15)

Ambivalent tilknytning Omsorgspersonen

 Inkonsistent tilgjengelig

 Jeg trenger at du trenger meg” - ubevisst Verden er farlig

(16)

Hva trenger disse barna?

(17)

Trygg, unnvikende og ambivalent tilknytning - organiserte mønster

 Frykten lar seg overvinne!

 De trygge - søker trøst og beskyttelse

 Da unnvikende – vender oppmerksomheten bort fra muligheten for å bli avvist og fokuserer på utforskning

 De ambivalente – overdriver tilknytningsatferden sin

(18)

Desorganisert tilknytning

Frykt uten beskyttelse

(19)

Desorganisert tilknytning

 Når kilden til trygghet blir kilden til fare.

 Barna er redd egen tilknytningsperson

 To instinktive atferdssystemer i konflikt – uløselig paradoks

 Barnet utsettes direkte for fare som skaper smerte og frykt - Ingen trygg havn.

 Barnet blir ensomt og forlatt i uutholdelige følelsestilstander

 og – har ingen strategi for å søke trygghet

 Tilknytningsstrategien blir barnets forsøk på å mester frykt og uutholdelige følelser

 En tidlig mestringsstrategi

 Oppgitthetsdepresjonen

 «Et katastrofalt kompleks av seks affekter»:

(20)

(21)

Omsorgspersonen blir ikke

større, sterkere, klokere og god, men skremmende eller skremt

GONE

Begrensede Hender

Å miste kunnskapen som ligger i å holde balanse

(22)

Forløpere for desorganisert tilknytning

 Mishandling

 Overgrep

 Vanskjødsel

 Rus

 Omsorgsgiver skremmende atferd

 Omsorgsgivers uløste tap og traumer

(23)

De minste barna – Hva kan vi se?

 Forvirret, selvmotstridende, skremt atferd

 Barna virker kaotiske og kan være vanskelig å forstå

(24)

Når barnet blir større – hva ser vi da?

 Større barn (3-6 år)

 Kontrollerende

 Styrende/aggressiv

 Omsorgsgivende/»solskinnsbarna»

(25)

Desorganisert tilknytning

(26)

D – mønster forts.

Solskinnsbarna NB!

 Gir omsorg og oppmerksomhet

 Er på bunnen av sirkelen, men forsøker å møte foreldres behov når de er nede på sirkelen.

 tilpasser seg, muntrer opp, passer på og hjelper til, tar mye ansvar også for atmosfæren

 Litt overdrevet positive følelser – høyt aktivert

 Smiler sjelden med øyene

 Lite intimitet

 Skjuler (har ikke kontakt med) egne følelser og behov

 Kan ha ukontrollerte utbrudd hvor strategier ikke fungerer – overveldes av følelser

(27)

Colton

 Hva legger du merke til – hva skjer som kan observeres?

 Hva tror du gutten føler?

 Hvilke følelser vekkes i deg?

Hva får du lyst til å gjøre?

(28)

Hva trenger disse barna fra oss?

(29)

Kan kunnskap om hjernens utvikling, utviklingstraumer

hjelpe oss å forstå barn med

desorganisert tilknytning?

(30)

Tilknytning og hjernens utvikling

(31)

Nervecellenes utvikling

 Hjernen veier ca 400 gr. ved fødsel og ca 1000 gr. ved 12 måneders alder.

 Vekstspurt begynner siste trimester i graviditet og fortsetter til 18 – 24 måneder

 De to første leveår – stadige oppkoplinger av synapser.

 Overproduksjon – de som overlever er de som aktiveres.

 Hjernen er bruksavhengig (Bruce Perry)

 Aktivering skjer som følge av stimulering.

Relasjonell stimulering viktigst.

(32)

(33)

(34)

tenke

føle

sanse

(35)

Hjernens alarm- og reguleringssystem

Den tenkende og reflekterende del av hjernen

 Kan forstå, reflektere og mentalisere

 Kan ”fortelle”den sansende og følende del av hjernen at det er trygt ”du trenger ikke være redd”

Følende del av hjernen

 Amygdala: Skanner for fare. Gir beskjed til krypdyrhjernen ved fare

 Hippocampus – hukommelse – Bremser amygdala

Sansende del av hjernen - Krypdyrhjernen

 Binyrene

 Utskillelse av kortisol

(36)

Dag Nordanger

(37)

 Amydala (fare)

 FARE!!!!!!!!!!!!!!!!!

 Hippocampus (hukommelse)

 Min erfaring sier meg at ……….

 Prefrontale Cortex (tenkning)

 Jeg sitter her på hotellet og lytter til foredrag

 FALSK ALARM!!!!!!!!!!!!!!

(38)

Traume - Når den som er kilden til trygghet blir kilden til fare

 Alarmsystemet blir sensitivisert pga. stadig fare

 Alarmreaksjonene løper løpsk.

 Selvregulering blir lite utviklet fordi barnet ikke får hjelp fra sine omsorgspersoner

 Overlevelseshjernen utvikles på bekostning av læringshjernen

Dag Nordanger

 Barn som plutselig blir ”sorte i blikket”

Nils Eida Midtsand

(39)

Reguleringstøtte

Regulering av barnets følelser/aktivering

 Organiseres gjennom samhandling med en sensitiv omsorgsperson

Fra et nevrobiologisk perspektiv innebærer tilknytningen at foreldrene fungerer som

barnets stedfortredende hjernebark frem til barnets hjerne er ferdig utviklet (Allan Schore)

Barnet kan ikke regulere følelser alene

(40)

(41)

The good news!

 Hjernen er plastisk, og endring er mulig

D. Siegel, & A. Schore