I innbyggerundersøkelsen skiller vi mellom bibliotekbrukere (de som fysisk har besøkt biblioteket det siste året) og ikke-brukere. Både brukere og ikke-brukere bør minnes om at biblioteket eksisterer og hvilke tjenester det tilbyr dersom de ønsker å bruke det. Det de fleste brukere og ikke-brukere mener biblioteket bør fokusere på for å være attraktivt i fremtiden, er tilgang til bøker og andre medier.
HVEM BRUKER BIBLIOTEKENE?
- Kjønn
- Alder
- Livssituasjon
- Kulturell bakgrunn
- Bosted
Blant besøkende som er en del av befolkningen generelt, er over halvparten 50 år eller eldre. Mer enn en tredjedel av de besøkende som tilhører befolkningen generelt er pensjonister, og nesten halvparten er i arbeid. Dette har sammenheng med at Strømmen bibliotek har høyest prosentandel besøkende som er studenter.
HVOR OFTE BESØKER PUBLIKUM BIBLIOTEKET, NÅR, OG MED HVEM?
Besøkshyppighet
Når drar de besøkende på biblioteket?
Hvem kommer besøkende de sammen med på biblioteket?
HVA LIGGER TIL GRUNN FOR BIBLIOTEKBESØKET?
Kvinner ønsker mer enn menn å finne inspirasjon under besøket på biblioteket og gjøre noe med familie eller venner (se tabell 5.2). Menn ønsker å lære noe nytt eller konsentrere seg mer enn kvinner når de besøker biblioteket. Besøkende under 30 år ønsker å konsentrere seg mye mer enn andre aldersgrupper under besøket på biblioteket (se tabell 5.3).
De er også mer tilbøyelige enn andre aldersgrupper til å ønske å bli kjent med nye mennesker og lære noe nytt. Besøkende i aldersgruppen 30 til 39 år ønsker spesielt at aldersgruppene skal ha noe med familie eller venner å gjøre. Ønsket om å rømme fra hverdagen eller bare være på biblioteket er like sterkt blant alle aldersgrupper, med unntak av besøkende over 70 år.
Når vi ser på hvordan livssituasjonen henger sammen med hva besøkende ønsker å få ut av å besøke biblioteket, har skoleelever mest lik fordeling av det de ønsker å oppleve i biblioteket, mens elevene skiller seg ut ved at de har de største andelene som ønsker å konsentrere seg eller lære noe nytt (se tabell 5.4). Arbeidsbesøkende er den høyeste andelen som ønsker å finne noe å gjøre med familie eller venner, ta en pause fra hverdagen eller bare være på biblioteket eller bli inspirert. Ønskene til pensjonister med besøket er nær det som angår den gjennomsnittlige besøkende, bortsett fra at de i mindre grad enn andre besøkende ønsker å konsentrere seg eller finne noe å gjøre med familie eller venner.
Besøkende som er innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre ønsker, som det fremgår av tabell 5.5, i større grad enn.
Hvilke funksjoner ved biblioteket som har mest betydning for de besøkende Biblioteket som kunnskaps- og læringsarena
I en videre analyse, der svarene på spørsmålet om hva som er viktig for bibliotekbesøkende er delt inn i grupper, har vi regnet ut. Som det fremgår av tabell 5.6 nedenfor, er det kun små forskjeller mellom kvinner og menn når det gjelder hvilke bibliotekfunksjoner som er viktige for besøket på biblioteket. Som vist i tabell 4.7 nedenfor, rangerer biblioteket som arena for kunnskap og læring lavest. betydning for de yngste og eldste besøkende, og størst betydning for besøkende i alderen 30 til 60 år.
Biblioteket har den største møteplassen. betydning for besøkende under 30 år og betydningen av biblioteket som møtested avtar med økende alder. Biblioteket som aktivitetssenter er viktigst for besøkende mellom 30 og 50 år og minst viktig for besøkende som er 60 år og eldre. Biblioteket som kunnskaps- og læringsarena har størst betydning for besøkende som er studenter eller i arbeid, som vist i tabell 5.8 nedenfor.
Biblioteket har den største møteplassen. betydning for besøkende som er skoleelever, etterfulgt av besøkende som søker arbeid eller er på ferie. Biblioteket som aktivitetssenter er viktigst for besøkende som er skoleelever og minst viktig for pensjonerte besøkende. De som er født i Norge av innvandrerforeldre legger mindre vekt på biblioteket som kultur- og litteratursenter enn den gjennomsnittlige besøkende.
Som vist i tabell 5.9 nedenfor, legger norskfødte og innvandrerforeldre større vekt på biblioteket som møteplass, kunnskaps- og læringsarena og aktivitetssenter enn den gjennomsnittlige besøkende. innvandrere er alle funksjonene til biblioteket viktigere for de som besøker biblioteket enn for resten.
HVA GJØR DE BESØKENDE PÅ BIBLIOTEKET?
De fleste besøkende låner eller leverer noe på biblioteket Nær tre av fire besøkende låner eller leverer
Det er klare kjønnsforskjeller når det gjelder hva besøkende gjør under bibliotekbesøket, som vist i tabell 6.2 nedenfor. Åtte av ti kvinner låner eller leverer noe under besøket, for menn er andelen mindre enn seks av ti. Som det fremgår av tabell 6.3 nedenfor, skiller de besøkende under 30 år seg fra de andre besøkende når det gjelder hva de gjør under bibliotekbesøket: Under halvparten av de yngste låner eller returnerer noe under bibliotekbesøket, mens de er flere sannsynlig enn andre aldersgrupper å lese bøker, bruke rom og fasiliteter, bruke PC, internett, skriver eller kopimaskin eller delta i andre aktiviteter.
Som vist i tabell 6.4 har pensjonistene den høyeste prosentandelen besøkende som leser magasinene eller avisene som er oppført nedenfor. De får også veiledning og hjelp fra en ansatt oftere enn andre besøkende. Andelen arbeidsbesøkende som låner eller leverer noe under besøket er høyest.
Arbeidsbesøkende har en lav prosentandel av andre ting enn å låne og levere, med unntak av å få veibeskrivelse og hjelp, som de får like ofte som den gjennomsnittlige besøkende. Som vist i tabell 6.5 nedenfor har norskfødte med innvandrerbakgrunn et bruksmønster ved bibliotekbesøket som har mye til felles med besøkende under 30 år, og likheten forklares trolig i stor grad av at besøkende som også er født i Norge. Besøkende som er innvandrere er mer sannsynlig enn andre besøkende til å få hjelp og veiledning fra en medarbeider på biblioteket og bruke PC, Internett, skriver eller kopimaskin.
Innvandrere har en lavere andel som låner eller leverer noe under besøket enn resten av befolkningen.
Bruk av øvrige bibliotektjenester Når vi spør de besøkende om hvilke andre av
HVORDAN OPPLEVES BIBLIOTEKBESØKET?
Samlet vurdering av bibliotekbesøket Nitten av tjue er fornøyde eller svært
Som vi kan se i figur 7.3, øker tilfredsheten med alderen til og med innkommende besøkende. Besøkende over 70 år har størst andel som er svært misfornøyd med å besøke biblioteket generelt. Arbeidsbesøkende har høyest prosentandel som er veldig fornøyd med bibliotekbesøket generelt, mens de som søker jobb eller er på ferie har lavest prosentandel som er veldig fornøyde (se figur 7.4 ).
Pensjonister har den største andelen som er svært misfornøyde, men har også den nest høyeste andelen som er svært misfornøyde. Skoleelever har en relativt lav andel som er svært fornøyde (men fortsatt nær tre fjerdedeler), men har ingen som generelt er svært misfornøyde med bibliotekbesøket. Som vist i figur 7.5 er norskfødte med innvandrerforeldre generelt mindre fornøyde med bibliotekbesøket enn andre grupper.
Men siden det totale antallet svar fra de som er født i Norge til innvandrerforeldre er lavt, kan dette være et resultat av tilfeldig variasjon. Mer enn ni av ti besøkende svarer at biblioteket stort sett innfrir deres forventninger. Åtte av ti besøkende svarer at det er stor sannsynlighet for at de vil anbefale andre å besøke biblioteket, som vist i figur 7.7.
Utbyttet av bibliotekbesøket Nitten av tjue besøkende svarer at utsagnet
HVILKE ØNSKER HAR PUBLIKUM FOR BIBLIOTEKENE I FREMTIDEN?
Å være mennesker som pleier å besøke biblioteket vil i seg selv bety at de har felles kjennetegn, noe som ytterligere fører til likheter i deres svar på hva de mener biblioteket bør fokusere på i fremtiden. I tillegg har de enten en helt fersk, eller i hvert fall ikke mer enn ett år gammel, opplevelse av et fysisk bibliotekbesøk, i motsetning til ikke-brukerne i innbyggerundersøkelsen. Denne delte erfaringen vil påvirke svarene deres til å bli mer like hverandre, og gi forskjeller sammenlignet med svarene til ikke-brukerne i innbyggerundersøkelsen.
Ni av dem nevner arbeidstid som viktig, hvorav seks nevner at biblioteket bør være mer åpent, mens tre ønsker utvidet åpningstid. Det er fem som nevner at tilgang til PC og printer er viktig og to personer skrev bedre tilgang til utsalgssteder. Ulike typer kurs og møter omtales av seks personer, blant annet språkopplæring, datakurs og leksehjelp.
To personer ønsker at bibliotekene skal ha flere bøker på engelsk, både for barn og voksne.
BRUKERE OG IKKE-BRUKERE AV BIBLIOTEKENE
- Definisjon av ikke-brukere: når brukte innbyggerne biblioteket fysisk sist?
- Bruk av bibliotekets digitale tilbud De som besøker biblioteket fysisk er også
- Hva skiller brukerne av bibliotekene fra ikke-brukerne?
- Antakelser om fremtidig bruk av biblioteket Nær åtte av ti bibliotekbrukere er sikre på at
- Hvorfor velger noen å ikke dra på bibliotek?
- Forskjeller i øvrig kulturbruk mellom brukere og ikke-brukere De som bruker biblioteket er også mer
- Brukere og ikke-brukeres kjennskap til bibliotekets tjenester Brukerne av bibliotekene har større
- Kjennskap til at det bygges nytt bibliotek i Lillestrøm Over halvparten av bibliotekbrukerne
- Hvilke funksjoner forbinder brukere og ikke-brukere biblioteket med?
Blant ikke-brukere er nesten halvparten over 50 år, mens aldersgruppene 18 til 34 og 35 til 49 utgjør omtrent en fjerdedel hver. Personer med fagskole eller lavere høyere utdanning utgjør en større andel ikke-brukere enn bibliotekbrukere. Som det fremgår av figur 9.6, er det en tendens til at husholdningsinntektene til bibliotekbrukere klumper seg rundt.
Personer i husholdninger med inntekt over 1,5 millioner kroner representerer tre ganger andelen ikke-brukere enn brukere. Hvordan man bor senteret ser ut til å være bare svakt knyttet til om man bruker biblioteket eller ikke, men som figur 9.8 viser. Ja, definitivt» på spørsmål om de tror de kommer til å besøke biblioteket fysisk de neste tre årene, svarer like mange med «Nei, definitivt ikke».
Mer enn fire tideler svarer at de kan komme til å besøke biblioteket fysisk de neste tre årene. Unntaket er idrettsarrangement, hvor det er større likheter enn forskjeller i bruk mellom bibliotekbrukere og ikke-brukere. Både brukere og ikke-brukere av biblioteket forbinder stort sett biblioteket med å være en kunnskaps- og læringsarena, se figur 9.16 og 9.17 nedenfor.
For alle de fire bibliotekfunksjonene vi spør om, knytter bibliotekbrukere biblioteket til funksjonene i større grad enn ikke-brukere.
METODE
Brukerundersøkelsen
- Målgruppe og spørreskjema Målgruppen for undersøkelsen er besøkende
- Innsamlingsmetoder
- Innsamlingsperiode
- Oppslutning
- Erfaringer
Derfor har bibliotekene selv styrt hvilke deler av arbeidstiden de har samlet inn svarene, og derfor vil dette variere mellom bibliotekene. Den tekniske løsningen har fungert godt blant bibliotekene og Rambøll/Lillestrøm kommune har generelt hatt få henvendelser fra bibliotek om teknisk støtte. Det har kommet noen tilbakemeldinger fra bibliotekene om at undersøkelsen bør være tilgjengelig på flere språk for å inkludere de som ikke kan norsk.
Det har også vært noen kommentarer der noen eldre trengte veiledning for å svare. Antall svar fra bibliotekene falt litt siste uken av datainnsamlingen, men er fortsatt over 20 prosent i alle ukene.
Innbyggerundersøkelsen Innbyggerundersøkelsen i Norstats web-
Spørreskjemaer Spørreskjemaene benyttet til
VEDLEGG – SPØRRESKJEMA
1) ❑ Tilgang til bøker og andre medier i biblioteket (2) ❑ Tilgang til digitale bøker og andre medier (3) ❑ Spill og digitale opplevelser. 7) ❑ Stilleområder og studieplasser (8) ❑ Sosiale områder eller familieområder (13) ❑ Arbeidsfellesskap og kontorlokaler (9) ❑ Nærhet til andre kommunale tjenester (10) ❑ Mulighet for å låne andre ting . Ved å trykke "Avslutt" lagres svarene dine og du vil ikke kunne endre svaret igjen.
