Fakta:
›Notodden Blues Festival:
›Årlig musikkfestival som feirer 25-årsjubileum i år.
›Samler om lag 40 000 festivalgjen- gere.
›Notodden har 12 000 innbyggere.
MANGE OPPGAVER: Hjelpekorpset blir utkalt for å dekke til et skilt som har skapt stor forvirring blant de 40 000 festivaldeltakerne. Nå skal de ledes riktig vei.
ZZ tOP: Bjørn-IngeAnundskås får også litt tid til musikk.
SOMMERPASIENTENE: Sykepleier Kristine Kirknes gjør seg klar til å stelle en over 90 år gammel bruker og feriegjest på en øy ytterst på Hvaler.
Se hele historien på Sykepleien TV - på www.sykepleien.no/tema.
Tekst og foto Ann-Kristin Bloch Helmers
DER UTE ØYEBLIKKET
Scan denne QR-koden, og se filmen!
F
lere operasjoner, for få nyutdan- nede og en økning i operasjonssy- kepleiere som slutter, har gjort at Haukeland universitetssjukehus i løpet av våren har opparbeidet seg et problem.Det blir ikke operert så mange pasienter som det er behov for, fortalte avisene før sommeren. Både kreftpasienter og andre pasienter må belage seg på lengre ventetid. På hverdager skulle Kirurgisk seksjon hatt seks operasjonsstuer i drift, men har bare fire. I august mangler ni og i september vil det mangle elleve års- verk i operasjonssykepleie.
– Bedre lønn og stipend
Leder i NSFs landsgruppe av opera- sjonssykepleiere i Hordaland, Lise Rastum, mener høyere lønn og bedre stipendordninger kan bidra til å løse problemene. Og ved Oslo universitets-
sykehus har man for eksempel tilbudt en engangssum på 40 000 kroner for å få rekruttert de fem årsverkene de trenger. NSFs nestleder Solveig Kop- perstad Bratseth har enda et forslag til løsning:
– Det bør opprettes utdanningsstillin- ger for sykepleiere som vil spesialisere seg på samme måte som for leger.
Likevel har det ikke kommet noen nye konkrete rekrutteringstiltak på bordet fra sykehusledelsen ved Hau- keland, bortsett fra planer om å leie inn operasjonsteam og oppfordre vanlige sykepleiere om å spesialisere seg. Søknadsfristen er 1. september i år.
Fra lønn til stipend
Før fikk haukelandsykepleiere i vide- reutdanning til anestesi, intensiv eller
operasjon full lønn dekket av sykehu- set. Så ble det erstattet av stipend. NSF i Helse Bergen syntes vilkårene etter hvert ble svært dårlige; lavt stipend kombinert med arbeidsplikt i helger og sommerferie.
– Da sykehuset fikk problemer med å dekke behovet for spesielt operasjons- sykepleiere, ble stipendet økt for denne gruppen, og man fikk umiddelbart flere søkere igjen. Så vi vet at bedre økono- miske vilkår hjelper. Og hva er galt med å lokke spesialsykepleiere med lønn? Det gjør man jo i andre bran- sjer som mangler personell, sier NSFs foretakstillitsvalgt i Helse Bergen, Brita Tarberg.
Stipendene for operasjonssykeplei- ere økte fra 12 500 kroner til 23 000 kroner i måneden i fjor, men i år er det ikke planlagt noen ytterligere økning,
bortsett fra dem som tar et stipendal- ternativ som innebærer mindre helge- vakter. De fikk i fjor 18 500 per måned og får i år 20 000 kroner. Anestesi og intensiv får i år hevet sine stipend fra 13 000 til 18 000 kroner per måned i Helse Bergen
Profesjonskamp
I juni var også nestlederen i Fagforbun- det, Mette Nord, ute i sitt eget fagblad og mente mangelen på operasjonssy- kepleiere var sykepleiernes skyld, etter hard profesjonskamp mot hjelpeplei- erne på slutten av 80-tallet, slik at de nå er ute av operasjonsstuene.
– Mangel på ei gruppe sykepleiere har ingenting med profesjonskamp å gjøre, sier Tarberg. ||||
Tekst Eivor Hofstad
Vil ikke lokke med penger
Sykepleie for fremtiden - erfaring gjennom 100 år
www.sykepleierkongressen.no
Sykepleierkongressen 2012 - bare 40 dager igjen!
Meld deg på årets viktigste arena for kunnskapsformidling:
• Fremtredende nasjonale og internasjonale forelesere
• 200 posterpresentasjoner
Meld deg på innen 1. September og vinn premier
– se www.sykepleierforbundet.no
Alder: 53 år
Yrke: Produktsjef og intensivsykepleier Jobber: OneMed AS
J
eg reiser mye rundt på norske sykehus og presenterer produk- ter. Jeg svarer på spørsmål om produktene og gir opplæring slik at de brukes riktig. Bedriften jeg jobber i har mange typer utstyr, men vi har fordelt ansvarsområder. Jeg har primæransvar for dialyseutstyr, drenasjeprodukter og såkalte «tiva-sett» (total in- travenøst anestesiutstyr). Min brede erfaring fra Rikshospitalet gjør imidlertid at jeg brukes mye til både kursing, opplæring og informa- sjonsarbeid om så å si alt vi har av utstyr.Helt siden jeg begynte som intensivsykepleier har jeg tenkt at det kunne være interessant å jobbe i industrien. Det er sikkert smart å kjenne til flest mulig spesialiteter, tenkte jeg. Derfor jobbet jeg ved nyretransplantasjonsavdelingen, thorax-intensiv, postoperativ og i tillegg tok jeg lederutdanning og jobbet som avdelingssykepleier. Jeg er kjent for å engasjere meg i det meste jeg kommer over, selv om jeg nok har roet meg litt med årene.
Under arbeidet med «nye Rikshospitalet» skjedde det mye. Jeg bestemte til slutt at nå var tiden moden for å skifte beite etter 14 år ved Rikshospitalet. Høsten 1997 sonderte jeg terrenget, og fikk flere jobbtilbud. Jeg valgte et lite etablert firma med produkter jeg visste var bra. 1. januar 1998 begynte mitt liv i industrien. Jeg likte jobben fra første stund og følte jeg fikk brukt hele spekteret av kunnskap.
Samtidig lærte jeg også mye.
Å reise rundt fra sykehus til sykehus fikk meg til å undres over de forskjellige kulturene ved hvert sykehus selv om «sykehus-koden»
er lik.
Antall reisedøgn var flere før. Nå har jeg rundt 30 overnattinger i året pluss dagsreiser. Anbudssystemene er en av grunnene til at det blir mindre reising. I tillegg har de fire regionale helseforetakene også gjort sitt til at det blir færre, men større enheter å forholde seg til.
Jeg savner ikke å jobbe på ett bestemt sykehus ved én avdeling. Det tenker jeg på som å være låst i en situasjon. Men jeg savner sykehus- miljøet fra Rikshospitalet, det innrømmer jeg. Men heldigvis får jeg oppleve lignende miljøer på mine reiser. Sykehus er mitt andre hjem.
Det beste med jobben min er at jeg føler jeg tilfører noe. Jeg leverer fagkompetanse sammen med utstyr jeg kan gå god for. Jeg kan komme med gode råd og riktig utstyr for å lette hverdagen for både brukere og pasientene. I hvert fall håper jeg det er det jeg gjør. Tilbakemeldingene jeg får er gode, og jobben og kontaktnettet mitt strekker seg over hele landet. At arbeidsgiveren min også gir meg anerkjennelse føles godt. ||||
Mitt andre hjem
Selve drivkraften min er at produktene skal lette hverdagen for leger, sykepleiere og pasienter.
Stein Hind Fagerlund
Fortalt til Kari Anne Dolonen Foto Stig M. Weston