I dette kapitlet har vi lagt til grunn to ulike tilnærminger for å måle forskjell i utslipp per nautiske mil mellom rederier og skipssegmenter og derigjennom hvordan verdiskaping og sysselsetting fordeler seg på de ulike utslippsnivåene. Ulike nivåer på utslipp per nautiske mil vil også reflektere ulike karbonavtrykk per nautiske mil og sett i sammenheng med verdiskaping og sysselsetting vil vi få innsikt i hvor inntjeningen og sysselsettingen blant norske rederier i hovedsak foregår – er det blant rederier med lave utslipp per nautiske mil eller blant rederier med høye utslipp per nautiske mil?
I det følgende beskriver vi metodikken vi har lagt til grunn for de to ulike tilnærmingene. Den første tilnærmingen måler de norske rederienes utslippstall opp mot hverandre og ser på forskjeller i verdiskaping og sysselsetting.
Den andre tilnærmingen måler norske utslippstall per nautiske mil opp mot utslippene per nautiske mil for et sammenlignbart sett av skip i internasjonal skipsfart, og deretter summerer verdiskaping og sysselsetting blant rederier som har lavere og høyere utslippstall per nautiske mil enn sammenlignbare skip internasjonalt.
Den første tilnærmingen sorterer de norske rederienes utslippstall fra minst til størst. For å beregne utslippsintensiteter på rederinivå, beregner vi gjennomsnittlig utslipp per skip i flåten til hvert rederi.50 Deretter grupperer vi utslippsnivået inn i percentiler fra 0 til 100 prosent. Med andre ord, gruppen 0-10 percentil inkluderer alle norske rederier som i snitt har de 0-10 prosent laveste utslippene. På den andre siden av skalaen har vi gruppen 90-100 percentil. Denne gruppen inkluderer alle norske rederier som i snitt har de 90-100 prosent
50 Dette gjennomsnittsanslaget er uvektet. Vi kunne vektet utslippene etter f.eks. BT, men analyser av dataene viser at små skip også kan ha større utslipp per nautiske mil enn større skip. I tillegg vil det være slik at størrelse på skipene innad i flåten til hvert enkelt rederi ikke nødvendigvis har et 1:1-forhold med skipenes inntjening.
M E N O N E C O N O M I C S 5 4 R A P P O R T høyeste utslippene per nautiske mil blant norske rederier. Jo nærmere vi er null, desto grønnere kan vi si at flåten til hvert rederi er.
Basert på denne grupperingen av rederier, har vi summert verdiskaping og sysselsetting innad i hver percentil.
Denne fordelingen gir oss oversikt over sammenhengen mellom utslippstall og inntjening gjennom å belyse hvor stor andel av inntektene til rederiene som kan tilskrives aktivitet blant skip med forskjellige utslippsnivåer. For hvert segment får vi dermed et bilde på inntjeningsnivået sett i forhold til hvor klimavennlig rederienes segmenter er.
Den andre tilnærmingen videreutvikler metoden beskrevet over. Metoden brukt i den første tilnærmingen ser kun på utslippstall blant norskeide skip. Det betyr at det minst klimavennlige skipet i den norskeide flåten også vil være referansepunkt for å måle de mest klimavennlige skipene. Sagt på en annen måte viser den første tilnærmingen kun variasjon i utslippstall per nautiske mil innad i den norske flåten. For å kunne si noe om norske rederiers utslippsprestasjoner, bør vi også sammenligne utslippsnivåene i den norskeide flåten opp mot internasjonale utslippstall. På den måten vil vi avdekke hvorvidt utslippsnivåene til norskeide skip faktisk er lave, eller om de er det samme eller høyere enn hva vi finner i internasjonal skipsfart.
Denne metodikken består av fire steg. Første steg er å beregne samlede utslippsnivåer per nautiske mil for hvert segment i hvert norske rederi. Vi har kategorisert skipene inn i ulike vektklasser for å ta hensyn til at mindre skip typisk vil ha lavere utslippstall per nautiske mil enn større skip. I tillegg har vi gjort segmentfordelingen mer granulert for å bedre fange opp forskjeller i utslippsnivåer mellom skipssegmenter.51Andre steg er å beregne gjennomsnittlig utslipp per nautiske mil per segment blant skip som ikke er norskeide. Vi bruker snittet av årene 2018-2020 som referanse for utslipp i internasjonal skipsfart.52 Det tredje steget består i å multiplisere de gjennomsnittlige internasjonale utslippstallene med antall skip i hvert segment for hvert rederi. Dette gir oss forventet utslippsnivå per norske rederi dersom rederiene hadde hatt skip som i snitt slipper ut like mye som det internasjonale gjennomsnittet. Det fjerde steget består i å først summere på tvers av segmentene både de faktiske og forventede utslippstallene for hvert rederi. Deretter beregner vi prosentvist avvik for hvert rederi.
Det prosentvise avviket forteller oss i prosent hvor mye lavere/høyere utslippstallene er for norske rederier i gjennomsnitt sammenlignet med utslippsnivåene internasjonalt. Det gjennomsnittlige nivået på utslipp per nautiske mil internasjonalt vil derfor fungere som et benchmark på hvor grønn den norskeide flåten er.
Basert på hvor mye lavere/høyere utslippene er til norskeide skip sammenlignet med det internasjonale gjennomsnittet, kan kategorisere avvikene inn i ulike grupper. Tabellen under viser hvilke grupper vi har lagt til grunn.
51 I dette og forrige kapittel presenterer vi resultater fordelt på seks syv segmenter: Annet, Cruise, Ferge, Havbruk, Offshore, Tørrlast og Våtlast. I beregningen av gjennomsnittlige utslippstall har vi delt opp de relativt brede segmentene Tørrlast og Våtlast inn i mer finkorna grupper. Våtlast har blitt delt opp i segmentene gass (LNG og LPG), Flytende last (spesialtankere, produkt-tankere, oljetankere, kombinasjonstankere), Kjemikalieskip. Tørrlast har blitt delt opp i segmentene Bulkskip, Generell last (General Cargo, Multi-produkt-skip, Billastfartøy, Kjøleskip), Ro-Ro og Containerskip). I beregningene er segmentene Annet, Cruise, Ferge, Havbruk og Offshore uendret.
52 Vi gjør dette for å rendyrke effekten av endringer mellom år i utslipp blant norskeide skip. Dersom vi hadde beregnet det internasjonale gjennomsnittsutslippet for skipssegmentene hvert år, ville det være krevende å avdekke hvor mye av endringen i avvik som skyldes endring i norske utslippstall og hvor mye som skyldes endring i internasjonale utslippstall.
M E N O N E C O N O M I C S 5 5 R A P P O R T Tabell 6: Kategorier av prosentvist avvik i utslipp per nautiske mil blant norske rederier sammenlignet med gjennomsnittlig utslipp per nautiske mil blant skip globalt
Lavere utslipp enn verdensgjennomsnittet Høyere utslipp enn verdensgjennomsnittet 0-20 prosent lavere utslipp 0-25 prosent høyere utslipp 20-40 prosent lavere utslipp 25-50 prosent høyere utslipp 40-60 prosent lavere utslipp 50-75 prosent høyere utslipp 60-80 prosent lavere utslipp 75-100 prosent høyere utslipp 80-100 prosent lavere utslipp Over 100 prosent høyere utslipp
Basert på denne grupperingen av avvik i utslipp fra det internasjonale gjennomsnittet, har vi summert verdiskapingen og sysselsettingen til de norske rederiene som befinner seg i hver gruppe. Tallene for verdiskaping og sysselsetting forteller oss derfor hvor stor andel av inntektene til rederiene som kan tilskrives aktivitet som er mer eller mindre grønn enn snittet blant sammenlignbare skip internasjonalt.
Det er viktig å merke seg at vi ikke har tilgjengelig utslippstall for skip i segmentene offshore og havbruk. Med andre ord, registeret vi benytter for å hente inn utslippstall fra internasjonal skipsfart (EU-registeret Thetis-MRV) rapporterer ikke utslippstall for skip i disse skipssegmentene. Som tidligere beskrevet i kapitlet «Overordnet metodikk og datagrunnlag» og i vedlegg, har vi måttet benytte oss av AIS-data for norsk økonomisk sone og Kystverket sin metodikk for beregning av klimagassutslipp fra skipsfart for å estimere klimagassutslippene per nautiske mil for skip i segmentene offshore og havbruk. Det betyr at vi ikke har tilgjengelige utslippstall for internasjonale offshore- og havbruksskip. Etter litteratursøk på temaet har vi landet på at vi modellerer internasjonale havbruksskip med moderat høyere utslipp enn norske havbruksskip, mens offshoreskip internasjonalt har tilnærmet samme utslipp per nautiske mil som norske.53
53 Til tross for at en relativt høy andel av norske offshoreskip tar i bruk lavutslippsfremdriftsteknologi på sine fartøy, har vi ikke grunn til å anta at utslippene er vesentlig lavere for norskeide skip enn internasjonale offshoreskip. Dette kommer av at lavutslippsfremdriftsteknologiene ikke gir vesentlig lavere utslipp per tonn drivstoff enn konvensjonelle drivstofftyper. I tillegg seiler typisk norskeide offshore skip i mer tøffe forhold som tilsier at en eventuelt lavere utslippsintensitet som følge av lavutslippsfremdriftsteknologi vil bli motvirket av større energibruk som følge av tøffe vær-, vind- og bølgeforhold.
M E N O N E C O N O M I C S 5 6 R A P P O R T