I Norge er integrert plantevern i grøntanlegg et nytt begrep. Du kan lese om integrert plantevern i boka Handtering og bruk av plantevernmidler – Grunnbok. I integrert plantevern legger man vekt på at bruken av kjemiske plantevernmidler skal være så lav som mulig. Slike kjemiske midler kan være skadelige for personen som sprer dem, besøkende i parker og andre anlegg og for miljøet for øvrig. Landbruksdepartementet nevner IPV som et viktig tiltak for å redusere bruken av plantevernmidler i handlingsplanene for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler (1998–2002 og
2004–2008).
Planteforsk har utarbeidet forslag til retningslinjer for ni forskjellige åker- kulturer. Disse retningslinjene viser hvilke krav som kan stilles for å få god- kjent en vare som er dyrket med IPV. Retningslinjene er trykket i de tidligere bøkene i denne serien, og de ligger også på Planteforsks Internettsider.
Tilsvarende retningslinjer er ikke utarbeidet for grøntanlegg (inkludert plante- skoler) ettersom IPV er nytt i grøntanlegg og fordi disse retningslinjene nød- vendigvis må få en noe annen struktur enn de ni som allerede er laget.
Ved redusert bruk av kjemiske plantevernmidler må andre tiltak settes i verk for å kontrollere skadegjørere. Innen grøntanlegg blir dette vesentlig forebyggende tiltak som friskt og stedstilpasset plantemateriale, gode vekst- vilkår, riktig beskjæring, god dekningsgrad mot ugraset og så videre. De direkte tiltakene er få og baserer seg stort sett på visuell kontroll av skade- gjører og skadesymptomer på plantene, fjerning av infiserte plantedeler og eventuell bruk av kjemiske plantevernmidler.
I integrert plantevern er det ønskelig at vi vurderer valg av kjemiske plantevernmidler gjennom en indikatormodell. En slik modell bygger på en analyse av plantevernmidlets egenskaper i forhold til helse og miljø.
MILJØBELASTNINGSINDIKATOR FOR KJEMISKE PLANTEVERNMIDLER
I integrert plantevern er det ønskelig at vi gjør et bevisst valg før vi tar i bruk kjemiske plantevernmidler, både med hensyn til middel, tidspunkt og tilføringsmåte. Hvis det finnes flere midler å velge mellom, velger vi det beste midlet med en lavest mulig dose basert på:
•
veiledning og erfaring•
ønske om best mulig effekt mot skadegjører•
ønske om minst mulig risiko for skade på helse og miljøFor å hjelpe brukeren av plantevernmidler med å gjøre dette valget, er det laget en miljøbelastningsindikator (MBI) i form av en verdi angitt som rela - tive tall, for hvert plantevernmiddel. Størrelsen på de relative tallene angir plantevernmidlets risiko for brukeren, konsumenten og det biologiske miljø- et. Høyt tall betyr stor risiko for skade på bruker, konsument og miljø.
Foreløpig er det funnet MBI-verdier for matnyttige vekster, men det er planer om å innføre en tilsvarende indikator for grøntanlegg.
MBI inngår i retningslinjene for integrert plantevern. Selv om slike retningslinjer foreløpig ikke finnes for grøntanlegg, vil vi tro at brukeren finner det nyttig og interessant å sammenligne miljøbelastningen av for- skjellige plantevernmidler. På Internett vil et program basert på MBI snart være tilgjengelig. Der kan man finne miljøbelastningen ved bruk av ulike plantevernmidler og for forskjellige doser. Forbindelse til MBI-modellen fin- nes på www.planteforsk.no Modellen kan hjelpe brukere av plantevern- midler til å sammenligne forskjellige sprøytestrategier.
Om indikatoren MBI
MBI for hvert plantevernmiddel er lagt inn i et program på Internett. For å øke forståelsen av MBI blir det her vist hvordan man kommer fram til indi- katorene (for matnyttige vekster). De relative tallene som til sammen utgjør MBI, er verdier satt på forskjellige plantevernmidlers risiko for plantepro- dusent, konsument og miljø.
RISIKO FOR BRUKERE omfatter to verdier: En verdi for risiko ved håndte- ring av plantevernmidlene og ved selve sprøyteoperasjonen. Og en verdi for risiko i forbindelse med høsting av vekster som har vært i kontakt med plantevernmidler, enten på blader, ved opptak gjennom røtter eller rester av jord som følger med ved høsting.
RISIKO FOR KONSUMENT omfatter to verdier: En verdi som angir risiko for plantevernmiddelrester i maten vi spiser. Og en verdi som omfatter risiko for plantevernmiddelrester i drikkevann. Ulike plantevernmidler har forskjellig giftighet, nedbrytningshastighet og ulik risiko for å lekke til grunnvann og vannkilder.
RISIKO FOR MILJØET, det vil si dyr som lever i naturen, omfatter fire ver- dier: En verdi for plantevernmidlenes risiko for fisk, en for bier, en for fugler og en for naturlige fiender (nytteinsekter). Til slutt summeres alle ver- diene og divi deres på tre for å beregne en gjennomsnittsverdi (MBI) for planteprodusent, konsument og miljø.
Miljøbelastningsindikatoren MBI som brukes i Norge, er basert på indikator - modellen EIQ (Environmental Impact Quotient), som er utviklet ved Cornell University i New York. I USA har de innført en IPV-merkeordning der plan- tevernmiddelbruken er basert på EIQ. Andre steder i verden finnes tilsva- rende indi katorer. Innen EU er det et mål at det i løpet av få år skal finnes en felles miljøbelastningsindikator for plantevernmidler i hele Europa.
Utregningen av MBI-verdier for midler som skal brukes i grøntanlegg, vil skje på en noe annen måte. For eksempel er verken risiko i forbindelse med høs- ting eller risiko for plantevernmiddelrester i maten vi spiser aktuelt å ha med.
Å beregne MBIareal
Når et plantevernmiddel skal tas i bruk, bestemmer brukeren ut fra rådgiv- ning og erfaring hvilken dose som skal benyttes. For å få et tall for miljøbe- lastningen for den valgte dosen, og for å ta hensyn til preparatets innhold av virksomt stoff, beregnes en miljøbelastningsindikator per arealenhet som kalles MBIareal.
MBIareal= MBI · dose (g/daa) · virksomt stoff (%, g/kg eller g/l) · 1,12 100 (1,12/100 er en omregningsfaktor som gjør at de norske utregningene blir sammenlignbare med de amerikanske.) MBI-programmet på Internett tar seg av disse utregningene. Man bestemmer seg bare for middel og taster inn dosen som man ønsker å benytte.
Bruk av indikatoren
Miljøbelastningsindikatoren har flere bruksområder. Som beskrevet kan MBI hjelpe brukeren til å velge det minst skadelige plantevernmidlet. Brukeren kan finne plantevernmidlenes totale miljøbelastning for hele vekstsesongen.
Verdien kan brukeren sammenligne med verdier for kommende vekstsesong- er. Det blir dermed mulig å se om skjøtselen av plantingene over tid er blitt mer miljøvennlig eller ikke.
MBI kan brukes dersom man ønsker å legge avgifter på plantevern - midler. Midler med høy skaderisiko blir da pålagt de høyeste avgiftene.
MBI kan også brukes til å sammenligne mindre områder, regioner og land med hensyn til hvilken miljøbelastning de ulike planteproduksjoner eller skjøtselsprogrammer representerer.