54 1.4.3 Medvirkning
I tillegg til å legge til rette for dialog i høring av nytt regelverk (se kap. 1.2) jobber Mattilsynet for å ta berørte brukere med på råd og involvere dem i virksomheten.
Strategiske fora
Mattilsynet har etablert en god dialog med viktige interessentgrupper. Bransjeorganisasjoner og andre næringsaktører, Forbrukerrådet og forvaltningsstøtten deltar i foraene. I 2013 foregikk denne dialogen innenfor kjøttproduksjon, dyrehelse, fiskehelse og plantehelse.
Foraene er rådgivende, og diskuterer saker av strategisk betydning for Mattilsynets forvaltning.
Brukerundersøkelse
Tema for brukerundersøkelse i 2013 var “kommunikasjon på tilsyn”. Ca. 9.000
husdyrprodusenter ble invitert til å delta, og svarprosenten endte på 59. Resultatene viser at husdyrprodusentene er middels tilfreds med Mattilsynet. Verdien av undersøkelsen ligger i å nyttiggjøre seg tilbakemeldingene fra brukerne våre i arbeidet med å forbedre tjenestene våre.
1.4.4 Helhetlig kommunikasjon
Mattilsynets kommunikasjon skal oppleves enhetlig og samordnet. I tillegg skal Mattilsynets og andre matmyndigheters/samarbeidende aktørers kommunikasjon være konsistent.
Matportalen.no
Matportalen.no har som mål å sette forbrukerne i stand til å ta informerte valg om sunn og trygg mat og fysisk aktivitet. Portalen er et viktig verktøy for å gi helhetlig informasjon på tvers av matforvaltningen. Sju etater bidrar med relevant forbrukerinformasjon, og arbeidet koordineres av Mattilsynet. Besøket på matportalen.no har vært relativt stabilt de siste årene.
Nyhetsbrevet fra matportalen.no nådde 1814 abonnenter i 2013, en ubetydelig økning fra 2012. Matvaretabellen er en del av Matportalen og brukes på tvers av utdanningssektoren i Norge. Arbeidet med å oppgradere tjenesten «Mat på data» er startet og den nye tjenesten vil få navnet Kostholdsplanleggeren. Denne lanseres i 1. tertial 2014.
Matportalen er også tilgjengelig for nettbrett, og matvaredataene som ligger til grunn for matvaretabellen er i løpet av året gjort tilgjengelige på Kommunal- og
moderniseringsdepartementets datahotell (www.data.norge.no).
2011 2012 2013
Antall besøk på matportalen.no 713 308 716 442 744 632 Antall besøk på Matvaretabellen 279 485 282 114 367 122 Tabell 24 Antall besøk på matportalen.no og underliggende matvaretabellen 2011–2013
55 1.5.2 Samfunnsøkonomiske analyser
Mattilsynet gjennomført samfunnsøkonomiske analyser av alternative forvaltningsregimer for plantesykdommene heksekost og pærebrann. Analysene inneholder
beskrivelser av alternative forvaltningsregimer for sykdommene
flere spredningsscenarier for hvert enkelt forvaltningsregime
beregninger av økonomiske virkninger av de ulike spredningsscenariene
forventede fordelingseffekter for ulike interessenter
sammenligninger av forventede effekter av ulike forvaltningsmodeller
1.5.3 Overvåkning
Det ble i planleggingen av overvåkings- kartleggingsprogrammer (OK-programmer) for 2013 lagt opp til ytterligere effektivisering av prøveuttakene, bl.a. gjennom økt fokus på
risikoaspektet ved en del av programmene. Andre tiltak, som blant annet økt informasjon om varslingsplikten og konsekvenser ved manglende varsling har virket positivt på antall meldte døde dyr i felt.
Arbeidet med å legge til rette for effektivisering av prøveregistrering og elektronisk håndtering av prøvedata har vært mer krevende enn forutsatt og det er ikke oppnådd forventet framdrift. Dette arbeidet videreføres i 2014.
Kostnadsutviklingen i OK-programmene er diskutert i samråd med
Kunnskapsstøtteinstitusjonene og med næringen i strategiske fagforum. I forlengelsen av denne diskusjonen er etablerte innkjøpsstandarder for kjøp av laboratorietjenester videreført med små justeringer. Avtaleverket er ment å sikre at Mattilsynets behov dekkes på en enhetlig, helhetlig, transparent og konsistent måte.
Som et ledd i arbeidet med inngåelse av hensiktsmessige innkjøpsavtaler, er mulighetene for å konkurranseutsette enkelte deler av overvåkingen vurdert. Anbudskonkurransen for
Fremmedstoffprogrammet for animalsk mat var vellykket og har gitt en betydelig innsparing i analyseutgiftene og bedre beredskap på dette området.
Effektiviseringstiltak har gitt muligheten til å kunne målrette den nasjonale overvåkingen ytterligere og bidrar til budsjettmessig handlingsrom til å prioritere kartlegging av nye trusler som følge av endret risikobilde.
1.5.4 Samarbeid med kunnskapsinstitusjonene på matområdet Mattilsynet har avtaler om kunnskapsstøtte med følgende statlige institusjoner:
Veterinærinstituttet
Folkehelseinstituttet
Bioforsk
Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning
Havforskningsinstituttet
NMBU, Veterinærhøgskolen
Norsk institutt for skog og landskap
I tillegg er det inngått avtaler om kunnskapsstøtte med noen andre institusjoner, blant annet LabNett, Danmarks Tekniske Universitet og Oslo Universitetssykehus.
Kunnskapsstøtteinstitusjonene er viktige samarbeidspartnere for Mattilsynet spesielt når det gjelder beredskapsarbeid og faglig rådgivning, men også innen planlegging og
gjennomføring av OK-programmer og som nasjonale referanselaboratorier.
56
Det er i 2013 avholdt møter på direktørnivå mellom Mattilsynet og hver av kunnskapsstøtteinstitusjonene. I tillegg er det holdt felles møte med de statlige
kunnskapsstøtteinstitusjonene, Vitenskapskomiteen for mattrygghet og departementene.
1.5.5 Samarbeid med Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM)
Mattilsynet bestilte 37 risikovurderinger, inklusive helserisikovurderinger av GMO, fra VKM i 2013. I samme periode har VKM publisert 32 risikovurderinger og uttalelser som er relevante for Mattilsynet. Risikovurderingene blir anvendt i Mattilsynets arbeid med regelverksutvikling nasjonalt og internasjonalt, behandling av søknader om godkjenning eller
kostholdsråd/kommunikasjon til befolkningen. Risikovurdering av mykotoksiner i korn, av aluminium i næringsmidler og kosmetiske produkter samt vurdering av risiko knyttet til konsum av hjortevilt felt med blyholdig ammunisjon er eksempler på saker som har vært av stor interesse og nytte såvel nasjonalt som internasjonalt.
En revidert samhandlingsavtale mellom VKM og Mattilsynet ble vedtatt i november.
1.5.6 Samarbeid med forskningsrådet
Mattilsynet skal gjøre sin forvaltning mer kunnskapsbasert, effektiv og moderne. Mattilsynet har mye kompetanse, et stort erfaringsgrunnlag og god vitenskapelig kunnskapsstøtte på de fleste forvaltningsområder, men er ikke like godt rustet når det gjelder vitenskapelig forskning som kan dokumentere hva som faktisk virker og effekter. Mattilsynet har samarbeidet med Forskningsrådet med henblikk på en utlysning i 2014 som skal gi ny kunnskap om:
hvordan virksomheter holder seg orientert om og hvordan de oppfatter innholdet i offentlige krav
hvordan de forholder seg til kravene
fordeler og ulemper med skjønnsmessig regelverk versus detaljert regelverk som ikke åpner for skjønn
effekter av ulike former for offentlig virkemiddelbruk (generell rådgivning, veiledning om regelverk, godkjenningsordninger, påpekning av plikt og ulike former for sanksjoner ved avvik) med henblikk på bedre dyre- og fiskevelferd
57