STÅ LENGER
I ARBEID
mars 2021 ble Christine Meyer utpekt til å lede et kvinnehelse
utvalget som fikk i oppdrag å lage en oversikt over kvinners helse.
Arbeidet er utført, og 2. mars skal rapporten leveres til regjeringen.
Først da blir innholdet offentlig.
Noe kan hun likevel si til Sykepleien på forhånd.
– Er det noen overraskelser på lur i rapporten?
– Vi håper jo det, sier Christine Meyer.
Med seg i utvalget har hun hatt seks sykepleiere. Totalt har de vært 18. Selv er Meyer siviløkonom og politiker i Bergen.
– Men vi har hatt et overordnet blikk, ikke sett så mye på enkelt
diagnoser, sier hun.
Mediene, derimot, viser enkelt
skjebner og enkeltlidelser, påpeker hun:
– Det hindrer oss i å se det store bildet og forstå hvorfor kvinnehel
se ikke når opp på agendaen. Der
for har vi jobbet systematisk for å få en treffsikker rapport som berører halve befolkningen i Norge.
– Hva har dere brukt mest plass på?
– Mandatet var veldig vidt, men rapporten kunne ikke handle om ab
solutt alt, så vi snevret inn.
«HVA BETYR KJØNN» BLE MEST DEBATTERT
– Vi brukte også tid på å snakke om hva kjønn betyr. Og ikke minst hvilke tiltak vi skulle foreslå.
– Hva skapte mest debatt internt i utvalget?
– Diskusjonen om kjønn. Skulle vi tenke rent biologisk? Eller også ha med det psykiske og sosiale perspek
tivet? Vi endte med et balansert syn.
Hun føyer til:
– Ting henger sammen, og vi vet for eksempel at kvinner med diag
noser som endometriose og ME føler seg psykologisert. År etter år har de sagt at de ikke blir hørt. Så viser det
seg at dette er alvorlige diagnoser.
– Ble det en hen-diskusjon?
– Utvalget ble bedt om å utre
de kvinners helse, så det var ut
gangspunktet. Vi omtaler behovet for likeverdige helsetjenester for transpersoner, men det er ikke et hovedspørsmål. Vi har konsentrert oss om hva som utgjør de største hel
seutfordringene for kvinner.
FORESLÅR TILTAK OM OVER- GANGSALDER
– Går dere inn for overgangsalder- vennlige arbeidsplasser?
– Overgangsalder har vi snakket mye om. Vi foreslår tiltak, men de er rettet mot behovet for mer kunn
skap og hvordan den enkelte kvinne kan håndtere overgangsalderen. Vi har ikke sett på tilrettelegging på ar
beidsplassen direkte. Her kan nor
ske arbeidsgivere se til andre land.
– Ivrer dere for mer seksualunder- visning blant de unge? For eksempel om hvordan jenter kan sette grenser?
Og for at barn skal slippe å se porno?
– Ja, det gjør vi. Dette berører barn og unge. Det trengs mer kunnskap, og det må snakkes om dette innen
for trygge rammer.
– OSTEOPOROSE ER OVERSETT OG UTBREDT
– Muskel- og skjelettlidelser er utbredt blant kvinner. Noe lys i tunnelen der?
– Dette har fått altfor liten oppmerk
somhet. Flere av tiltakene vi foreslår, handler om hvordan helsetjenesten kan håndtere sammensatte sykdom
mer og lidelser bedre, sier Meyer.
– Slike lidelser ender ofte med sy
kefravær og uførhet. Det har store kostnader, både for den enkelte og for samfunnet.
Meyer legger til:
– Osteoporose er en oversett og utbredt lidelse, der potensialet for å forebygge er stort. Kvinner og menn har jo ulik beintetthet.
– Det handler om forebygging?
– Ja, og om møtet pasienten har med fastlegen. Mye stopper opp hos fastlegene. Mange med komplekse li
delser føler avmakt, for de får ikke en klar diagnose.
FAKTA:
Om kvinnehelseutvalget
•
Skal lage en ny utredning om kvinners helse og helse i et kjønnsperspektiv.•
Målet er å få en oppdatert oversikt over kvinners helse i Norge og kjønnsforskjeller i helse.•
Skal se på utfordringer blant kvinner når det gjelder risiko og forekomst av sykdom og bruk av helse- og omsorgstjenester.•
Utredningen skal leveres i mars 2023.•
Utvalget, som ledes av Christine Meyer, ble oppnevnt av regjeringen 5. mars 2021.«Kvinnehelse skal ikke være noe som skal strøs på kaken
til slutt.»
CHRISTINE MEYER, LEDER KVINNEHELSEUTVALGET
I
FLERE MED ANOREKSI
– Det er vanskelig å komme til i spesialisthelsetjenesten?
– Samhandling er en stor, stor ut- fordring. Vi er nødt til å sette inn kraftfulle tiltak for å løse dette.
– Psykiske lidelser fører også til mye uførhet. Hva kan motvirke dette?
– Utvalget har belyst noen av de psykiske lidelsene som oftest ram- mer kvinner, og hvilke konsekven- sene de har for kvinners arbeidstil- knytning, sier Meyer.
Hun påpeker at ifølge undersøkel- ser har selvrapporterte psykiske pla- ger økt blant unge kvinner.
– Dette bekymrer oss. Vi ser og- så en stor økning av anoreksi etter koronapandemien. Vi trenger mer kunnskap om hva som ligger bak dis- se tallene, for å vite hvordan vi skal motvirke denne utviklingen.
– Flere har både psykiske plager og muskel- og skjelettsykdom?
– Ja, det er ofte sammensatt. Går man med muskelplager eller andre plager i mange år, blir man gjerne og- så psykisk syk. Det kan være en stor påkjenning å ikke få satt en diagnose på de smertefulle symptomene man opplever. Samtidig kan det også væ- re opplevelser i barndom eller tidli- gere i livet som setter seg i kroppen.
– SÆRLIG MANGLER DET JORDMØDRE OG FASTLEGER – Det er behov for at sykepleiere står lenger i jobb, har du sagt til Sykeplei- en. Hva kan sykepleierne som yrkes- utøvere hente i rapporten?
– Vi tar opp at mangelen på helse- personell, ikke minst utover i landet, er en utfordring. Særlig gjelder det jordmødre og fastleger. Og når det ikke er nok av dem, vil ikke kvinner bo i distriktene. Det vil også få konse- kvenser for eldreomsorgen.
– Hvilke kvinnegrupper vil få mest ut av det dere foreslår?
– Vi har sett på hele livsløpet
– unge kvinner, kvinner i etable- ringsfasen, kvinner midt i livet og eldre kvinner – med utgangspunkt i hvilke sykdommer, lidelser og plager som er viktig.
– Og hvilke aldersgrupper får mest oppmerksomhet?
– Vi har prøvd å være balansert i rapporten, men det som kanskje har fått minst oppmerksomhet i debat- ten om kvinners helse, er overgangs- alder og geriatri.
RAPPORTERER OM MINORITETER Utvalgets rapport handler også om hvordan det er for kvinner å ha innvandrerbakgrunn, å være skeiv, være innsatt i fengsel eller ha funksjonsnedsettelse.
Det er også et eget kapittel om samiske kvinners helse og et om kvinnehelse og pårørendeomsorg.
– Det som går igjen, er at vi har lite systematisert kunnskap om disse kvinnene. Men ifølge den forsknin- gen som fins, har noen av gruppene større helseutfordringer enn majori- tetsbefolkningen, sier hun.
– KVINNEHELSE SKAL IKKE VÆRE KAKEPYNT
– Dere risikerer å bli mindre slagkraf- tig når dere gaper høyt?
– For å kunne si noe om kvin- ners helse i Norge må vi reflek- tere mangfoldet i den norske kvinnebefolkningen.
– Vi kunne kanskje sagt mer om enkeltdiagnoser, men vi ville få på plass en systematikk som kan gjen- nomsyre hele helsefeltet. Kvinnehel- se skal ikke være noe som skal strøs på kaken til slutt.
OVERRASKET OVER HJERTEFUNN – Hva har overrasket deg mest i arbeidet?
– Hvor store forskjellene er mel- lom kjønnene når det gjelder ulike sykdommer og lidelser, for eksempel hjertesykdom, og hvor lite hensyn
det tas til det. Og hvor forskjellig vi reagerer på medikamenter.
– Det mangler kunnskap om behand- ling av hjertesykdom hos kvinner. Hva er utvalgets viktigste råd om dette?
– Jeg er overrasket over at kunn- skapen ikke når frem, selv om vi vet mye om hvor forskjellig hjertelidelser arter seg. Legestudentene får ikke høre at kvinne- og mannshjerter er forskjellige, og legene oppfatter ikke kvinnenes «utypiske» symptomer.
– Hvorfor blir kvinner fortsatt sys- tematisk glemt når vi vet at det skjer?
– Vi har laget en diagnose i rappor- ten om hvorfor noe av kunnskapen ikke er på dagsordenen. Én årsak er at vi i Norge har vært opptatt av at kjønn skal behandles likt.
– Har du noen gode råd her?
– Ikke nå, men vi har mange gode forslag i rapporten som legges frem 2. mars. Særlig legger vi vekt på at kunnskap skal frem.
– SYKEPLEIERNE SER HELE MENNESKET OG DET RUNDT – Noe du vil si til sykepleierne?
– Å løfte kvinnehelse er en stor jobb. Her spiller sykepleierne en vik- tig rolle. Både fordi de er en viktig del av hele helsesektoren, og fordi de er flinke til å se hele mennesket og det rundt. Det trengs, for det dreier seg om mange komplekse lidelser.
– Tror du at du som utvalgsleder er med på å gjøre kvinner friskere?
– Ja, målet er å øke kvinners livskva- litet og gjøre at kvinner kan stå lenger i arbeid. Og å få ned unødig sykefravær og uførhet. Selv om kvinner lever len- ger enn menn, har de færre funk- sjonsfriske leveår, sier hun.
I høst ba utvalget om hjelp til å finne et passende navn på rapporten.
– Hva ble navnet?
– Det kan jeg ikke si.
– Kort? Langt?
– Treffende, sier Meyer lurt.
Arbeidet er utført. Nå er det opp til regjeringen. ○
or visste du at hjerte- kar-sykdommer er den hyppigste dødsårsaken for kvinner?
Det er en hjertesyke- pleier som har opplyst Sykepleien om dette. «Snakk med Eva Gerdts!», har hun tipset.
Jo da, professoren i kardiologi vil gjerne bli intervjuet av sykepleier- nes fagblad. Å avdekke myter med fakta er noe av det viktigste hun driver med.
Eva Gerdts er overlege på hjer- teavdelingen på Haukeland universitetssjukehus, og hun leder det ganske nye senteret for forsk- ning på hjertesykdom hos kvinner.
– Det stemmer altså at kvinner dør mest av hjertesykdommer?
– Ja, ingen tvil om det, sier hun på telefon.
– Verdens helseorganisasjon har slått fast at høyt blodtrykk er den viktigste årsaken til at kvinner dør.
90 prosent av disse dødsfallene
skyldes hjerte-kar-sykdom. Det gjelder hele verden, sier professor Eva Gerdts.
Hun utdyper:
– Hjerteinfarkt, hjerneslag, hjerte- flimmer og hjertesvikt er hoved - år sakene til at kvinner dør i Norge.
Det er like mye som alle krefttyper til sammen.
– SUKSESSHISTORIEN HAR VÆRT STØRRE FOR MENN
En av mytene hjerteprofessoren vil
Hjertesykdom er mest en mannegreie. Eller …?
F
TEKST MARIT FONN