Håndbok 233 –
Sykkelhåndboka
Om håndbøkene i Statens vegvesen
Dette er en håndbok i Statens vegvesens håndbokserie. Vegdirektoratet som har ansvaret for utarbeidelse og ajourføring av håndbøkene.
Denne håndboka finnes kun digitalt (PDF) på Statens vegvesens nettsider, www.vegvesen.no.
Statens vegvesens håndbøker utgis på to nivåer:
Nivå 1: Oransje eller grønn fargekode på omslaget – omfatter normaler (oransje farge) og retningslinjer (grønn farge) godkjent av overordnet myndighet eller av Vegdirektoratet etter fullmakt.
Nivå 2: Blå fargekode på omslaget – omfatter veiledninger godkjent av den avdeling som har fått fullmakt til dette i Vegdirektoratet.
Sykkelhåndboka
Nr. 233 i Statens vegvesens håndbokserie
Utgitt:
Ansvarlig avdeling:
Veg – og transportavdelingen
Faglig ansvar:
Trafikksikkerhet‐, miljø‐ og teknologiavdelingen
Grafisk tilrettelegging:
ISBN:
Forord
Innh
Forord Innhold 1
Gr
1.1
1.2
1.3
1.4 2
Pla
2.1
2.2
2.3 3
Str
3.1
3.2
3.3
3.4
3.5 3.6
4
Kr
4.1
4.2
4.3
4.4
4.5
4.6
5
Syk
5.1
5.2
5.3 6
Dri
6.1
6.2 6.3
6.4
6.5
hold
...
d ...
unnlag og p Grunnlag Dimensjo Ulykker Trafikkre anlegging ...
Rammer Helhetlig Planverk rekningsløs Valg av l Veger fo Sykkelfe Blandet t Andre str Systemsk yssløsninge T- og X- Rundkjør Planskilt Kryss me Systemsk Sikt ...
kkelparker Lokaliser Dimensjo Utformin ift og vedli
Vinterdri Sommerd Dekke og Skilt, traf Vannavre
...
...
prinsipper g for utform oneringsgru og risiko ....
eglene ...
...
og overord g planleggin ktøy ...
sninger ...
løsninger ...
r gående og lt ...
trafikk ...
rekningsløs kifter ...
er ...
kryss ...
ring ...
e kryss ...
ellom gang- kifter ...
...
ring ...
ring ...
onering ...
ng ...
kehold ...
ift ...
drift ...
g oppmerkin fikklyssigna enning ...
...
...
...
ming ...
unnlag ...
...
...
...
dnede føring ng av transp ...
...
...
g syklende ..
...
...
ninger ...
...
...
...
...
...
- og sykkelv ...
...
...
...
...
...
...
...
...
ng ...
al og belysn ...
...
...
...
...
...
...
...
...
ger ...
portnett ...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
veger/sykke ...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
ning ...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
elveger ...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
... 3
... 4
... 6
... 6
... 8
... 9
... 12
... 17
... 17
... 19
... 20
... 24
... 24
... 26
... 32
... 38
... 39
... 46
... 48
... 49
... 57
... 58
... 59
... 59
... 61
... 65
... 65
... 65
... 66
... 68
... 68
... 70
... 70
... 71
... 71
6.6 Vedlegg Vedlegg
Bommer g 1: Definis g 2: Tunne
og pullerte sjoner og b lprofil ...
er ...
begrep ...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
... 72
... 73
... 75
1 G
For å få f universe Overgan har posit lønnsom Forskrift og utbyg
Krav til u håndbok veilednin omgivels samferd Krav til o Trafikksk
Krav til s kravene www.ve
Håndbok hensyn t utformin
Håndbok sykkelan trafikksik
1.1 G
For å ska Enhetlig en atferd Nullvisjo Nullvisjo at vegen uhellet l
runnla
flere til å vel elt utformet.
ng fra bil til sy tive helseeff mt.
t etter veglov gging av det utforming av k 185 Brupro ng til disse kr ser med god
selspolitikke oppmerking kilt. Krav til r sykkelanlegg
skal fraviksb gvesen.no/F k 278 Univer til ulike bruk ng ved planle
k 249 Sykkelv nlegg. En syk
kkerhet, fram
Grunnla
ape gode vilk utforming o d som samsv onen for trafi onen betyr at ne/gatene bø ikevel er ute
ag og
ge sykkel er Sykkelen ta ykkel gir red fekter og økt
ven § 13 slår offentlige ve v anlegg for g osjektering o ravene. Arkit arkitektonis en.
og skilting er rekkverk og u gjengitt i uli behandles et Fag/Publikasj rsell utformin
ergrupper i t egging, byggi veginspeksjo kelveginspek mkommeligh
g for ut
kår for sykke og få systems
varer med re ikksikkerhet t vi skal strek ør utformes s e.
prinsi
det viktig å ar liten plass
uksjon i CO2‐ andel sykke
r fast at syklis egnettet.
gående og sy g i håndbok tektur er et v sk kvalitet bid
r gitt i henho utforming av ike normaler tter prosedyr joner/Vegno ng av veger o transportsys ing og drift a oner har som ksjon er lagt het, komfort
tforming
ltrafikken er skifter vil gi s egelverket.
legges til gru kke oss mot slik at de red
ipper
lage anlegg s og er et god
‐utslipp, min elreiser vil ut
stenes plass
yklende er git 021 Vegtunn virkemiddel drar til å styr
oldsvis håndb v sideterreng
r er vist med rene beskrev ormaler/Frav
og gater vise temene gjen av vegsystem m mål å synlig opp som et og opplevels
g
r det nødven sikre løsning
unn for utfor at ingen blir duserer ulykk
som er som a dt egnet tran ndre støy og fra en samfu
i trafikkbilde
tt i håndbok neler. Sykkel i sykkelplanl rke måloppn
bok 049 Veg g er gitt i hån grå bakgrun vet her:
vik.
er eksempler nnom bruk a met.
ggjøre behov helhetlig reg se for syklist
ndig å planleg er og god fre
rming av alle drept eller h kesrisikoen o
attraktive, fu sportmiddel et triveligere unnsøkonom
et skal avklar
017 Veg‐ og håndboka gi eggingen, og nåelsen for
oppmerking dbok 231 Re nn i denne hå
på hvordan v prinsippen
v for forbedr gistreringsve
er.
gge sammen emkommelig
e veg‐ og gate hardt skadd i og reduserer
unksjonelle, l i byer og te e nærmiljø. S misk vurderin
res i all planl
g gateutform ir utfyllende g utvikling av
og håndbok ekkverk.
åndboka. Fra
en kan ivare ne for univers
ringer i eksis erktøy som d
nhengende n ghet, samt bi
esystemer.
i trafikken. D r skadeomfan
sikre og ttsteder.
Sykling ng være
egging
ing, v
k 050
avik fra
eta sell
terende ekker
ett.
idra til
Det betyr nget hvis
Syklister bør i større grad ha egne anlegg adskilt fra gående i bystrøk og der hvor det ferdes mange gående og syklende. Dette er blant annet hensiktsmessig for å øke de gåendes trygghetsfølelse og sikre god tilgjengelighet for alle. Det er viktig å ta hensyn til de gåendes interesser i
sykkelplanleggingen.
Syklende er kjørende
Syklende er i en særstilling i trafikkbildet ved at de under visse forutsetninger kan ferdes både på arealer for gående og kjørende. Vegtrafikken kan deles inn i tre grupper:
gående
ikke motorisert kjørende trafikk (sykkeltrafikk)
motorisert kjørende trafikk
Disse trafikantgruppene er forskjellige, og har ulike krav til vegutforming.
Syklende i byer og tettsteder har en fart som ligger nær fartsnivået for motorisert trafikk. Utenfor byer og tettsteder er forskjellen i fartsnivå mellom syklende og motorisert kjørende trafikk større, og fartsnivået til syklende ligger relativt sett nærmere fartsnivået til gående. Dette har betydning for valg av løsninger. Trafikanter med mest mulig likt fartsnivå kan ha felles fysiske løsninger.
Sykling på fortau er tillatt på visse vilkår, men forutsetter at syklisten beveger seg på de gående sine premisser og passerer i gangfart. Noen grupper i befolkningen, for eksempel barn, kan ha behov for å sykle på fortau og gangveg for å ivareta egen trafikksikkerhet. Der potensialet for konflikter er høyt bør gående og syklende ha separate anlegg. Dette gjelder spesielt i tettbygde strøk.
Separate anlegg kan være sykkelfelt eller sykkelveg med fortau. Syklende kan benytte kjørebanen sammen med øvrige kjøretøy der trafikkmengden og fartsnivået er akseptabelt. Eventuelt kan det iverksettes tiltak for å redusere trafikken og/eller dempe farten. Fortau skal ikke inngå i hovednett for sykkel.
Det skal være attraktivt å sykle
Løsninger som gir de syklende god sikkerhet, trygghet og framkommelighet, oppleves som attraktive.
Tilbudet skal være trafikksikkert utformet. God sikt i kryss og lav fart er spesielt viktig. Syklende aksepterer bare små og naturlige omveger, og korteste veg bør velges. Her bør både avstand og tidsbruk vurderes. Vertikalprofilen er også av stor betydning; unødvendige stigninger bør unngås.
Sykkelruten bør oppleves som minst like attraktiv som tilbudet til motorisert trafikk. God estetikk og reiseopplevelse bør vektlegges.
Vegbredden på en sykkelveg skal være så stor at syklende kan passere hverandre og møtes på en sikker måte. Anlegg med lav og/eller dårlig standard og vedlikehold blir mindre brukt. Kanter, hull og andre hindringer virker sterkt avvisende.
For å forbedre syklistenes fremkommelighet og sikkerhet samt å gjøre det mer attraktivt å sykle kan man etablere ulike servicetiltak som elektroniske informasjonstavler, servicestasjoner med
luftpumpe, reparasjons‐ og vaskemuligheter. Ved sentrale målpunkt bør det etableres anlegg for sykkelparkering.
Sykkelan kryss og adaptive
Tilbudet Tilrettele trafikkfo tilstrekke trafikant
Det er vi som koll osv. Ved fra start
Løsninge Løsninge gående, Enkle løs
Et enhet mens ve Samme t og fremk trafikk o kryss og Kryssene
Valg av l kryss i, h
D 1.2
Ulike gru En vokse forutsetn tross for forskjelli optimale steder h i mange
nlegg kan ogs på strekning e sykkelsigna t til syklende egging for sy orholdene. Ba
elig plass i ve tgrupper.
iktig å gi et s ektivtermina d valg av løsn til slutt. Det ene skal vær ene bør være
syklende ell sninger er of tlig trafikksys ed blandet tra
type løsning kommelighet g sykkelfelt) ved skifte i o e vil i mange
øsning er næ henholdsvis i
Dimensj
upper syklen en syklende p
ninger og be r at alle legge
ig vektleggin e for en som vor en sykke tilfeller være
så gjøres me ger som ekse alprogramme e skal være h yklende bør v are ved å gri egnettet og o
ammenheng aler, arbeids ning er det ik
te er nærme re enkle og e e så enkle og er førere av fte lettest å b stem er en fo afikk og i syk
bør velges o t. Det er sær som i størst områdetype tilfeller best ærmere besk kapittel 3.6
onering
nde
på veg til job ehov enn en er vekt på bå ng. De løsning
sykler for re elveg eller ga e det raskest
er attraktive v empelvis grø er, nedtelling helhetlig og s være en del a pe fatt i helh oppnå god fr
gende tilbud plasskonsen kke nok å se ere beskreve enhetlige g lettfattelige
motorvogn.
bygge og ved orutsetning f kkelfelt er de over lengre s
rlig skifte me t mulig grad b
. Kryssområd temme hvilk krevet i kapit
og 4.5.
gsgrunn
bb, med lang 10‐åring på s åde trygghet, gene som fo ekreasjon. De ang‐ og sykke te og sikreste
ved å etable ønn bølge for gssignaler og sammenhen av en helhet heten i trafik remkommel
over lengre trasjoner, sk på én gate e et i kapittel 2
e at de ikke k Kompliserte dlikeholde.
for riktig atfe e syklende i k strekninger, b ellom separa
bør unngås.
dene er de m ke løsninger s ttel 3.1, og i k
nlag
g erfaring som skoleveg elle , framkomm retrekkes av erfor kan det elveg er et go e for en erfa
ere ulike form r syklende, g g fartstavler.
ngende tlig plan, slik kkbildet kan e
ighet og et t
strekninger koler, hande eller en kort
.2.
kan mistolke e løsninger g
erd. Gang‐ og kjørebanen s
både av hens te anlegg og Systemskifte mest kritiske
som velges.
kapitlene om
m syklende o er en eldre sy elighet og o v en transpor
t være riktig odt tilbud til aren syklist.
mer for ITS ti rønntidsforle
at løsningen en klare å gi rafikksikkert
og mellom v l og service, del av en rut
s og oppfatt ir ofte misfo
g sykkelvege sammen med
syn til trafikk g sykling i kjø
er bør fortrin punktene la
m systemskift
og trafikant, yklende på k pplevelse, m rtsyklist er ik å ha mer en barn på sko
ltak i signalr engelse, sykk
ne er tilpasse syklende t samspill me
viktige målpu rekreasjonso te. Reisen pl
tes forskjellig orståelser og
er er separat d motorisert ksikkerhet, k ørebanen (bla
nnsvis plasse ngs en sykke
ter på strekn
har andre kveldstur. De men altså me
kke nødvend nn ett tilbud.
oleveg, vil kjø
egulerte kelsignal,
et ed andre
unkter områder
anlegges
g av ulykker.
e anlegg, t trafikk.
komfort andet eres i
elrute.
ning og i
ette til d igvis På ørebanen
El‐sykler maksima kjøretøy
Dimensj Trafikkm prognos satt til 10 detaljert av analy dimensjo lokalkun Løsninge normald sykkeltra men vil v trafikkta Dimensj Dimensj
Ved plan bevegels retninge
Dimensj sykkelan se kapitt
1.3 U
Offisiell Figur 1.1
Antall dr hardt ska til 400 i 2
Skadesta ulykker m reelle ta Dette gje
r faller innen al effekt på h yet oppnår en
jonerende tr mengden i pro
eåret norma 0 år. I byomr t trafikkanaly sen. Tradisjo onere fremti nnskap og vu er i håndbok døgn eller ma afikk i barma variere mello allet over åre
jonerende m onerende m nlegging av s sesrom på 0, er.
onerende fa nlegg. Dimen
tel 4.6.
Ulykker
ulykkesstatis 1 viser skade
repte og hard adde pr år. D 2012. Dette atistikken er med sykliste
llet på skadd elder i første
for definisjo høyest 0,25 k
n fart på 25 k rafikkmengd
ognoseåret l alt til 20 år et råder basere yse hvor vurd
onelle trafikk idig sykkeltra rderinger fra 017 Veg‐ og aksimal time arkperioden.
om de ulike l et.
mål for syklen ål for syklen ykkelanlegg ,3 m mellom
rt for de syk nsjonerende
og risik
stikk viser at utviklingen f dt skadde sy Det har vært på tross av b
basert på po r er relativt l de syklister v e rekke lett s
nen av sykke kW hvor hjel
km/t eller tid der
legges til gru tter forvente es dimensjon dering av pro kmodeller er afikk. Beregn a tilgrensend g gateutform trafikk. Et no Barmarkper landsdelene.
nde
de er gitt i h er det ikke n syklende i s
lende kan va fart benyttes
ko
6532 syklist for hvert år i yklister har h en betydelig både økt bil‐
olitirapporte lav, spesielt d vil derfor vær
kadde syklist
el dersom de pemotorens dligere hvis m
unn for dime et åpningsår.
nerende trafi ognoseår og r laget for bi ning av fremt de strekninge ming er gitt ut ormaldøgn b rioden define . Maksimal t
håndbok 017 nok å ta hens samme kjøre
ariere mellom s blant anne
ter ble skadd perioden.
oldt seg stab g nedgang i a og sykkeltra erte personsk
der motorkjø re betydelig ter.
en er en tråsy s effekt redu man slutter å
nsjonering a . For plankry ikkmengde s planlagt tra ltrafikk og ik tidig sykkeltr er.
t fra antall gå beregnes ut f
eres vanligvi imetrafikk e
Veg‐ og gate syn til sykkel eretning og 0
m 25 og 40 k et til å beregn
d og 94 ble d
bil i hele peri antall lett sk afikk i samme
kadeulykker.
øretøy ikke e høyere enn
ykkel med hj seres gradvis å trå.
v veger. For ss og avkjørs ykkel og ann nsportmidde ke like veleg rafikk bør i ti
ående og syk fra gjennoms s som period r timen med
eutforming.
ens mål, det ,4 m for sykl
km/t, avheng ne siktbehov
rept i 10‐års
oden, med 9 adde sykliste e periode.
Rapporterin er innblande
den offisielle
jelpemotor m s og opphøre
veger settes sler er progn nen trafikk p
elfordeling e gnet for å
illegg basere
klende i et snittlig gang‐
den april‐okt d det 30. høy
t bør legges t lende i mots
gig av områd vet for de syk
periden 200
9‐10 drepte o er, fra ca. 60
ngsgraden fo et i ulykkene.
e statistikken med er når
s noseåret
å en r en del es på
‐ og tober,
este
til et atte
etype og klende,
3‐2012.
og 60 0 i 2003
or Det n viser.
Figur 1.1
Syklister kjørte km kjøretøy
Figur 1.2
Dødsrisik fartsnivå men ska dødsrisik
Av de po strøk. Om
Sykkelul Ulykker ulykker m kryss. Kr
10 20 30 40 50 60 70 80
Antall
1: Antall skad
r har over fem m. Lav fart er y og gående o
2: Prinsippski
koen for gåe ået. De fleste deomfanget koen ved påk olitirapporte
mlag 75 % av lykker i kryss mellom sykk med sykliste ryssene bør u
0 00 00 00 00 00 00 00 00
2002
dde og drept
m ganger så r derfor vikti og syklende,
isse for døds
ende og sykle e gående og t ved påkjørs kjørsel være rte personsk v alle politira s
kel og bil er d r innblandet utformes slik
2007 År
te syklister i p
høy risiko fo g for å begre
se Figur 1.2
srisiko for gå
ende ved påk syklende fer sel vil likevel mye lavere kadeulykkene apporterte u
den alvorligst t skjer 3 av 4 k at trafikant 2012
perioden 200
or å bli drept ense risikoen
.
ende og sykl
kjørsel av mo rdes i byer og kunne varie enn ved et f e hvor syklen
lykker skjer
te ulykkesty i kollisjon m tene lett ser
2
Dre Har Let
Uo ska
03‐2012
eller hardt s n for alvorlig
lende ved på
otorkjøretøy g tettsteder re mye. Ved artsnivå på 5 nde er involv i kryss, avkjø
pen for de sy med bil. De fle hverandre, o epte
rdt skadde t skadde
ppgitt adegrad
skadd som b skade ved u
åkjørsel av m
y er i stor gra hvor fartsniv
et fartsnivå 50 km/t.
vert skjer ca.
ørsler eller ve
yklende. Av a este av disse og slik at vike
ilførere, regn ulykker mello
motorkjøretøy
ad påvirket a vået er relati på 30 km/t
80 % i tettb ed kryssing a
alle politirap e ulykkene sk eplikten er le
net pr om
y
v ivt lavt, vil
ygd av veg
pporterte kjer i ett å
oppfatte. Der bil og sykkel bruker samme gateareal, bør bilførere til enhver tid se de syklende.
Separate sykkelveger gir trygge og gode løsninger mellom kryssene, mens sikkerheten i kryssene ofte er bedre med sykling i blandet trafikk eller i sykkelfelt.
Om lag 2/3 av de politirapporterte ulykkene med syklende skjer i kryss. Over halvparten av ulykkene med drepte og hardt skadde syklister i tettbygd strøk skjer i kryss.
Eneulykker
Eneulykker er ulykker der syklende er blitt skadet ved velt eller utforkjøring uten at andre trafikanter er involvert. Årsakene til eneulykkene kan være mange, f.eks. dårlig aktsomhet hos de syklende eller dårlig teknisk stand på sykkelen. Mange av eneulykkene skyldes imidlertid mangelfullt vedlikehold av vegdekket – eksempelvis ødelagt asfaltdekke, hull i vegen og lignende, og det ligger derfor et
sikkerhetspotensiale i å utbedre sykkelanleggene. Om lag 10 % av de politirapporterte sykkelulykkene er eneulykker.
Med utgangspunkt i de politirapporterte ulykkene er alvorlighetsgraden ved eneulykker med sykkel høyere enn ved kollisjoner mellom sykkel og bil, se Figur 1.3. Dette gir en klar indikasjon på
underrapportering av eneulykker med lett skade.
Figur 1.3: Skadegrad ved ulykker med sykkel i perioden 2003‐2012, politirapporterte personskadeulykker
Ulykker mellom gående og syklende
Om lag 1 % av de skadde syklister er knyttet til kollisjon med fotgjengere. For syklistene ser det derfor ikke ut til at ulykker mellom fotgjengere og syklister er noe stort problem, men det antas at det er en betydelig underrapportering av disse ulykkene. Ca. 95 % av de rapporterte ulykkene er med lett skade.
0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %
Ulykker sykkel/bil Eneulykker sykkel
Andel med ulik skadegrad
Uoppgitt skade Lett skadd Drept eller hardt skadd
T 1.4
Løsninge gjelder, e
På sykke på gang‐
fort man
På sykke trafikkre handling
Grunnre Vegtrafik
“Enhver voldes sk hensyn m
Blandet På stede skal skje
Veger m Sykkelfe sideplass bare bru sykkelfe
Veger m Kollektiv kollektiv
Vegens s Vegens s tillatt å s skulder.
Sykkelve En sykke uten at d retninge måte. De gangveg hovedre
Trafikkre
er for gående eller leder ti el kan man be
‐ og sykkelve n beveger seg el er man kjø eglene; både
ger og kjørem egelen for tra kkloven § 3 e skal ferdes h kade og slik a mot dem som
trafikk er hvor det ik
i god avstan med sykkelfel lt er egne kjø sert eller skil uke sykkelfelt lt. Det er ikk med kollektiv vfelt er et ege vfelt. Bl.a. ka
skulder skulder er de sykle på vege
eg
elveg (med e det er særsk er. Sykkelveg et er på visse g, fortau eller gelen, kan g
eglene
e og syklend l en adferd s evege seg på eg, sykkelfelt
g fra et area rende. Man for å vite hv mønster.
afikk er grunnrege hensynsfullt o
at annen traf m bor eller op
kke er egne s nd slik at fare
lt
ørefelt i kjør lt 521.2 Sykk t på høyre si e tillatt å pa vfelt
et kjørefelt i n motorsykk
en delen av v ens høyre sk
ller uten fort ilt tillatt (skil er skilt fra a e betingelser r vegens sku
ående bruke
e utformes s som er i strid å mange fors eller på fort l til et annet
trenger ikke vordan man s
elen for trafik og være aktp afikk ikke unø ppholder seg
sykkelanlegg e ikke oppstå
ebanen som kelfelt ‐ midts
de av vegen rkere eller st
kjørebanen kel og moped
vegen som lig ulder. Det er
tau) er en ve tet) ikke bru annen veg m
r tillatt å gå p lder. Når det e blant annet
slik at de ikke d med trafikk
skjellige trafi tau. Syklisten
.
e førerkort fo selv skal opp
kk:
pågivende og ødig blir hind g ved vegen.”
g, kan man sy år.
m ved offentli stilt) og oppm
, dvs. at det tanse i sykke
vist med ski d også kjøre
gger utenfor r forbudt å k
eg for syklen uke sykkelveg
ed gressplen på sykkelveg t ikke er rime t sykkelveg.
e skaper tvil kreglene.
ikkarealer i t nes rettighet
or å sykle i tr pføre seg, og
g varsom så dret eller fors
”
ykle i kjøreba
ige trafikkski merking er b ikke er tillatt elfelt.
ilt 508 Kollek i kollektivfel
r kantlinjen p kjøre bil eller
de (skilt 520 gen. En sykk n, grøft, rekk g. Hovedrege elig på grunn
om hvilke be
illegg til bilve ter og plikter
afikken, men for å forstå
det ikke kan styrret. Vegfa
anen. Forbikj
ilt (skilt 521.1 bestemt for s
t å sykle i be
ktivfelt. Det e t.
på strekninge annen moto
Sykkelveg).
elveg er for s verk, kantste elen er at gåe n av farten m
estemmelse
egen; på syk r forandrer s
n man bør ku andre trafik
n oppstå fare farende skal o
jøring av syk
1 Sykkelfelt ‐ syklende. Ma egge retninge
er tillatt å syk
er uten forta orvogn på ve
Andre kjøre sykling i beg ein eller på a ende skal bru mv, eller muli
r som
kkelveg, eg så
unne anters
e eller også vise
klende
‐ an kan er i
kle i
au. Det er egens
tøy kan ge annen uke
ig å følge
Gang‐ og Gang‐ og øvrig gje
På en ga sykle på syklende
Fortau o Fortau o når trafi gående b
Hvis det sykkelen
Det er ti på fortau Går man
Envegsre Envegsre Envegsre inn, og m gjelder ik
I noen ga
Forbud f Det er fo forbudt Forbudt f tunneler
Det er og veger hv syklende
V 1.4.1
Vikeplikt vikepliktVikeplikt dårlig sik
g sykkelveg g sykkelveg e elder samme ang‐ og sykke høyre side a e må man ta og gangveg og gangveg e
kken er liten bør skje i god
oppstår ulem n på fortauet
llatt å sykle i u. Sykling i g n av sykkelen
egulerte gat egulerte gate egulering er med skilt 526 kke envegsre ater er det m for gående o orbudt å sykl
å sykle på an for syklende r hvor dette gså forbudt å vor det er ski e.
Vikeplikt
t betyr at ma t, skal man vi t betyr ikke n kt eller maner veg for gå regler som f elveg deler g av vegen. De hensyn til at
r for gående n og syklingen
d avstand og mper for gåe t eller sykle i i gangfelt, m
angfeltet gir n og triller de
er
er og veger g vanligvis vist 6 Envegskjøri eguleringen.
med undersk og syklende le på motorv ndre veger h e eller 306.8 er vist med d å gå på moto iltet med ski
an skal vike o ise dette tyd nødvendigvis av andre års
ende og sykl for sykkelveg ående og syk tte gjelder o t gående på
e, men trafikk n ikke medfø g i tilnærmet ende er det f kjørebanen.
en med de s r syklisten ing en er man gå
gjelder alle kj t med skilt 3 ing i den end
ilt vist at det
veger og mot vor det er sk Forbudt for g de samme sk orveger og m lt 306.7 Forb
og vente til t delig ved å se
s at man ska saker ikke kla
lende og skil g.
klende samm også når man
en gang‐ og
kreglene tilla ører fare elle t gangfart.
forbudt å syk .
samme forho gen rettighet ående, og kjø
kjørende, båd 02 Innkjørin den det er til
t er tillatt å s
tortrafikkveg kiltet med sk gående og sy kiltene.
motortrafikkv budt for gåen
rafikk som k ette ned farte
l stanse helt arer å oriente
tet med skilt
me areal. Tra n sykler på en
sykkelveg gå
ater sykling p er er til hinde
kle der, og sy
oldsregler i fo ter i forhold ørende skal d
de syklende o g forbudt i d llatt å kjøre i
sykle i begge
ger, jfr. trafik kilt 306.0 For yklende. Det
veger. Det er nde eller 306
rysser sin kjø en i god tid.
opp. Man b ere seg.
t 522 Gang‐ o
afikkreglene s n gang‐ og sy år på begge s
på fortau, ga er for gående
yklisten må g
orhold til gåe til andre kjø da vike ved k
og førere av en enden de nn. Sykler m
retninger.
kkreglene § 4 budt for alle
samme gjel
r videre forb 6.8 Forbudt fo
øreretning, h
ør imidlertid
og sykkelveg
sier at syklist ykkelveg. Som
sider.
ngveg og i g e. Passering
gå av og trille
ende som ve ørende i kjøre kryssing i gan
motorvogn.
et er forbudt man på fortau
4 nr.2. Det er e kjøretøyer,
der bruer og
udt å gå på a for gående og
har passert. H
d stanse hvis g. For
ten skal m
ågater av
e
ed sykling ebanen.
ngfelt.
. t å kjøre uet,
r også 306.6 g
andre g
Har man
det er
Vikeplik Når man kjørende også vike
Skiltet v Vikeplikt skiltet, o høyrereg
Sykkelve Sykler m veg, har
Figur 1.4 Noen ste vikeplikt kjøreretn
Kjørende bensinst vikeplikt
Det kan annen kj eller gan
Sykler m kjøreban
t for trafikk n sykler i kjør e fra høyre (h
eplikt når ma ikeplikt t kan være re om ikke noe a
gelen.
eg / gang‐ og man på sykke
man vikeplik
4 Kryss mello eder er kjøre t for sykkeltr
ninger.
e som komm tasjon, gågat t for syklende
være vanske jørende kom ng‐ og sykkel man på fortau
nen. Kjøretøy
fra høyre rebanen (bla
høyreregelen an skal sving
egulert med annet er ang
g sykkelveg / lveg, gang‐ o kt for trafikk
om veg og ga ende som ko
afikken, ang
mer ut fra elle te, gatetun, g e på sykkelve elig for den s mmer fra et o veg krysser v u, har man vi
y som komm
ndet trafikk, n), med mind ge til venstre
skilt 202 Vik gitt på under
/ fortau og sykkelveg k på denne ve
ang‐ og sykke mmer på veg itt med skilt
er skal inn på gårdsveg elle eg, gang‐ og som sykler på område som
veg har sykle ikeplikt for a mer fra utkjør
, sykkelfelt e dre annet er og får motg
keplikt. Vikep rskilt. Vikepli
eller fortau egen.
elveg hvor sy g som krysse 202 Vikeplik
å parkeringsp er annen veg
sykkelveg, s å sykkelveg e
nevnt over, ende vikeplik andre kjørend
rsler har vike
eller kollektiv r vist med ski gående kjøret
plikten gjelde kt regulert m
og skal kryss
yklende fra g er sykkelveg kt og undersk
plass, holdep g som ikke er skulder eller eller gang‐ og
eller på en v kt.
de når man s eplikt for syk
vfelt), har ma ilt eller trafik tøy på sin hø
er i første kry med skilt gjel
se eller sving
gang‐ og sykk eller gang‐ o kilt 826 Sykk
plass, torg, e r åpen for alm
fortau.
g sykkelveg, vanlig veg. De
sykler ned fr lende som sy
an vikeplikt f kklyssignal. M øyre side.
yss etter lder foran
ge inn på en
kelveg har vi og sykkelveg keltrafikk i be
eiendom, minnelig ferd
å bedømme ersom sykke
ra fortauet og ykler på fort
for Man har
annen
ikeplikt pålagt egge
dsel, har
e om en lveg
g ut i auet.
Kjørefelt Ønsker m kjøre inn svinge ov
Man har annen m
Sykling i Syklende som er i rundkjør det ikke rundkjør
Stopp ve Trafikkly blandet gjelder f kollektiv
Er trafikk høyrereg
Forbikjø Forbikjø annet kjø aktuelt f
Venstres Når man venstres
Stor ven sjekker o
1.4.2 t
Anvisnin Dette inn som følg regulerin
tskifte man å skifte n i, eller som ver i kjørefe r også vikepli måte beveger i rundkjøring e som skal in rundkjøring ringen, har m
ligger noen ringen.
ed trafikklys yssignaler i kr
trafikk, i syk for det feltet vfelt, og man klyssignalet u gelen.
øring
ring skal som øretøy – me forbi stillestå
sving n skal svinge
sving betyr a stresving be om det er kla
Forholdet trafikkskil
nger gitt ved nebærer at m ger av trafikkngene er vur
kjørefelt, ha man først m ltet til venstr ikt når man s r seg på tver g
nn i en rundk en. Dette er man vikeplikt kjøretøy (ba
signal ryss gjelder f kelfelt eller k man befinn befinner de ute av drift (
m hovedrege n ikke en an ående eller sa
til venstre i e t man svinge tyr at man sy art, før man
t mellom t lt, trafikkly
offentlige tr man kan bru kreglene. Ska rdert nøye, o
r man vikep må krysse. De
re for sykkelf svinger inn p s av kjøreret
kjøring har, p vist med ski t for kjøretøy
k seg) i dette
foran både s kollektivfelt, er seg i. Er d eg der, skal m
gult blink ell
el foregå til ve nen syklende aktekjørende
et kryss, kan er til venstre
ykler rett fra så svinger til
rafikkregl yssignal o
afikkskilt, tra ke skilting og al slike regule og at skilting
likt for kjøre ette kan vær feltet – for e på vegen fra
tningen.
på lik linje me lt 202 Vikepl y som ligger e feltet. De s
skilting og hø skal man re et særskilte man rette seg ler ikke lyssig
enstre. Som e – på høyre e kø.
n man velge m i krysset på am til man ha
l venstre på
ene og an og oppmer
afikklyssignag oppmerkin eringer gjøre og oppmerk
nde som bef re aktuelt hv eksempel for vegkanten e
ed andre kjø likt. Hvis ma i andre felt.
samme regle
øyreregelen.
tte seg etter trafikklyssig g etter dette gnal), gjelder
syklende ka e side. Forbik
mellom stor samme måt ar kommet t den kryssend
nvisninger rking
l og oppmer ng for å lage es, er det svæ king som skal
finner seg i d is man sykler r å svinge til v eller fra vege
rende, vikep n vil foreta e Man må førs ne gjelder fo
Når man syk r det trafikkly nal for sykke .
r eventuelt v
n man imidle kjøring på hø
og liten vens e som andre il den andre de vegen.
r gitt ved o
rking gjelder en annen reg ært viktig at k
l vise reguler
det feltet ma r i et sykkelf venstre i et k
ns skulder, e
plikt for trafik et feltskifte in st forsikre se or andre kjør
kler i kjøreba yssignalet so elveg, sykkelf
vikepliktskilt
ertid kjøre fo øyre side kan
stresving. Lit e kjøretøy.
siden av kry
offentlige
foran trafikk gulering enn konsekvense ringen er kor
an vil elt og vil kryss.
eller på
kken nne i eg om at
rende i
anen i om
felt eller
eller
orbi et være
ten
ysset,
kreglene.
n det ene av
rrekt.
Lenker til aktuelle forskrifter på Lovdata
Lenke til trafikkreglene: http://lovdata.no/for/sf/sd/sd‐19860321‐0747.html
Lenke til skiltforskriften: http://lovdata.no/for/sf/sd/sd‐20051007‐1219.html
2 Pl
Rammen legges gj sykkeltra overordn
2.1 R
Nedenfo utbyggin og syklen
2.1.1
Hovedtr 4 år. I NT for dette gående o2.1.2
Veg‐ og g plantype regulerin Kommun tettstede transpor utrednin neste ste formelt g fylkesveg For å fre kommun myndigh både i ar Statlige p planlegg av sykke SPR effek redu bruk
lanleg
ne for planle jennom love afikken og øk
nede planleg
Rammer
or er det liste ng av veg‐ og
nde skal ivar
Nasjonal t
ekkene i nor TP 2010‐201 e målet er øk og syklende.Plan og by
gateplanlegg ene er komm ngsplan for d nedelplan ka er, herunder rtsystemet v nger, transpoeg vedtatte r grunnlag for gnettet. Det emme bærek nal planleggi heter forvent
rbeidet med planretnings ging og utøve eltrafikk er:
for klima‐ og ktiv energibr userer klimag k en rekke vir
gging
gging og utb er og forskrift ke andelen s ggingen.
r og ove
et opp noen g gatenettet.
retas i planle
transportp
rsk transport9 heter det a kt antall km s
ygningslo
ging foregår muneplan/ko detaljert avkl an også utarb r nett for gan il ofte bygge ortplaner, ne reguleringsp r å erverve grvises til retn kraftig utvikli
ng. Dokume tes å ta særli planstrategi slinjer (SPR) o else av mynd
g energiplan ruk og miljøv gassutslipp. F rkemidler. V
bygging av ve ter, samt po
yklister bør s
erordne
viktige styre Noen av dis eggingen.
plan
tpolitikk fremat «framkom sammenhen
oven
etter bestem mmunedelp laring av plas beides for å a ngtrafikk elle e på forutgåe ettplaner, gat laner for byg runn og retti ningslinjer fo ng vedtas de ntet omtaler ig hensyn til ier, og i de o og rikspolitis dighet etter plegging i kom vennlig energ For å reduse iktige grep e
eg‐ og gatene litiske og str sykkelplanle
ede førin
ende dokume sse dokumen
mgår av Nasjo mmeligheten
gende nett i
mmelsene i p plan for avkla ssering og ut avklare nett er nett for sy ende utredni tebruksplane gging av vege igheter og fo or planleggin
et hvert fjerd r hva fylkesk
i planlegging oppfølgende
ske retningsl plan‐ og bygn
mmunene (FO giomlegging ere utslipp fra er å tilrettele
ettet, herund ategiske føri egging være e
nger
enter som se ntene setter
onal transpo for gående o byer og tett
plan‐ og bygn aring av ramm
tforming av v for ulike tra ykkeltrafikk. E
nger som ko er o.l. For en er og gater.
or å foreta ut g av riks‐ og de år Nasjon kommunene,
gen. Forvent planprosess injer (RPR) s ningsloven. D
OR‐2009‐09‐
i kommunen a transportse egge for økt k
der tiltak for nger. For å g en integrert
etter krav til p også spesielt
ortplan (NTP) og syklende s tsteder og km
ningsloven (P mene for et veg‐ og gate nsportgrupp En kommune onseptvalgut nkeltprosjekt Reguleringsp tbygging på r fylkesveger ale forventn , kommunen tningene ska
ene.
kal legges til De mest aktu
‐04‐1167) so ne og sikre a ektoren er d kollektivsatsi
r gående og s gi gode ramm
del av den
planlegging t krav til at g
) som revide skal økes». I m anlegg tot
PBL). De mes prosjekt og prosjekter.
per i byer og edelplan for redninger, r tene utarbeid planen sikrer riks‐ og
etter PBL.
ninger til regi ne og statlige l legges til gr
grunn for uelle for plan
om skal sikre t kommunen et nødvendi ing, sykkel og
syklende, mer for
og gående
res hvert ndikator alt for
st brukte
utevise des det i r et
onal og e
runn
nlegging
en mer ne
g å ta i g gange,
innfø rette
RPR sikre som eksis nær tilret
RPR hens kom
«syk
2.1.3
Forskrift gateanle Vegnorm hvordan i planene2.1.4
Innsigels planlegg det er ko kan frem planfors ansvarso eksempe kommun Det kan dersom2.1.5
Retnings for å vur av Samfe Ansvaret utgangsp og på tve hvis detøre restriksjo e for reduser
for å styrke e et oppveks har de fysis sterende kun miljøet skal f ttelegging fo for samordn sikt å oppnå mmunene og kkel som tran
Forskrift o
t om anlegg a egg og mynd maler punkt 7gang‐ og sy e.
Innsigelse
sesordningen gingen etter p onflikt mello mme innsigel laget er i str område. For el i vegplansa nen om valgogså fremm løsning for s
Retningsl
slinjene gjeld rdere Statenserdselsdepar t for hovedn punkt i riksve ers av riksve
gir best løsn
oner på bilbr rte utslipp fr
barn og ung tmiljø som g ke, sosiale o nnskap om b finnes areale or sikker sykl net areal‐ og
en bedre sa på tvers av k nsportform s
om anlegg
av offentlig viggjør vegno 7 står det at ykkeltrafikken
e
n skal sikre a plan‐ og byg m myndighe se til forslag id med nasjo
Statens vegv aker være ak av løsning.
es innsigelse yklende ikke
injer for s
der byer og t s vegvesens rtementet.nett for sykke egansvaret s gen (kryssing ning. Staten h
ruken, utvikl a det enkelte es interesse gir barn og un
g kulturelle k barn og unge
er hvor barn ing er en må transportpla mordning av kommuner, s skal tillegges
g av offent
veg, hjemlet ormalene som«ved planleg n skal avvikle
at overordne ningsloven, o eter om viktig til kommun onale eller ve
vesen eller fy ktuelt å frem
e etter Forsk e er vist i plan
statens an
ettsteder me ansvar for h
el er delt me som gir State
ger). Sykkelv har ansvar fo
e et transpo e kjøretøy.
r i planleggin nge trygghet kvaliteter so es behov. Det
kan utfolde åte å følge op
anlegging (T‐
v arealplanle sektorer og f vekt der det
tlig veg
i veglovens m utvikles av gging og utb es». Løsningde interesse og at plansa ge spørsmål eplan/komm esentlige reg ylkeskommu mme innsigels
rift om anleg nen eller løs
svar for s
ed mer enn 5ovednett for
llom veghold ens vegvesen vegen kan leg or etablering
rtbesparend
ngen (T‐2/08 t mot fysiske m til enhver t er satt krav
seg og skape pp dette på.
‐5/93 Areal o egging og tra
forvaltningsn t ligger til ret
§ 13, fastset v Vegdirekto bygging av ve ger for gang‐
er ivaretas til ker blir løfte . Berørte sta munedelplan gionale intere unen som veg se dersom d
gg av offentl ningen som
ykkelnett
5000 innbyg r sykkeltrafikderne. Staten n fullt ansvar
gges langs an g og vedlikeh
de arealbruks
8 Om barn og e og psykiske
tid er i sams v til fysisk utf
e sitt eget le
og transport nsportplanle nivåer. Retni
tte for det».
ter tekniske ratet. I forsk egnettet ska og sykkeltra
strekkelig i d t til sentral a tlige og regio og regulerin esser innenfo gmyndighet
e ikke komm
ig veg hjemle er vist i plan
i byer og
gere og er m kken. Retningns ansvar for r for sykkeltra
nnen trasé e old av et tilb
smønster og
g planlegging e skadevirkni
svar med forming og a
kemiljø. God
planlegging) egging både ngslinjene fa
krav til veg‐
kriften § 3.
al det fastlegg afikken skal v
den kommun avgjørelse de onale myndi ngsplan ders for myndighe
kan det for mer til enighe
et i vegloven nen er for då
tettsteder
ment som en gslinjene er gr hovednette afikk langs ri enn langs riks bud til syklen
legge til
g) skal nger, og at det i
d
har til i
astslår at
og ges være vist
nale ersom igheter
om etenes et med
ns § 13, rlig.
r
støtte godkjentet tar iksvegen svegen nde på
riksvegst naturlig bør ha o Retnings
2.2 H
Ved all p nettplan og gaten gjennom trafikant Transpo gående, andre tra transpor gater slik vikeplikt For å sik (PBL §§ 1 bane, ho transpor kommun kan nett Kommun prioriter nødvend bør fora og bygni Et transp forskjelli syklister aktuelt å
2.2.1
Hovedne knutepu nødvend Alle byer hovedne naturligetrekninger so kan legges t omtrent samm
slinjene finne
Helhetlig
planlegging o ner som viser nett, kreves d m overordnet
tgrupper see rtnett for syk
avhengig av ansportform rtgruppene.
k at det blir r tsregulering.
re at planen 11‐7 til 11‐11 ovednett for
rtnett kan væ nedelplan vil tplanene inna
neplan eller ring og hvilke dig for de uli
nkres i en eg ingsloven.
portnett best ige typer anl . I byer og te å planlegge e
Hovednet
ett for sykke nkt, arbeids dig del av inf r og tettsted ett for sykkel e trafikkorridom er forbud il/langs en fy me omfang s es her: http:/
g planle
og utbygging r de enkelte det prioriteri t nettvurderi es i sammenh
kkeltrafikk v v omgivelser mer kan det v Eksempler p redusert traf
e er juridisk 1). Som unde
sykkel og ko ære både tem
være et pla arbeides ved kommunede en saksbehan ke tiltakene.
gen avtale m
tår av mange egg. Det vil v ettsteder bør et turnett.
tt
ltrafikk skal plasskonsen rastrukturen er med over ltrafikken vil dorene også
dt for syklen ylkesveg elle som riksvegn //www.vegv
egging a
av det offen vegers og ga ing av tilgjen ing av hele v heng.
il ofte være o og trafikale f være nødven på slike tiltak
fikk fra andre
bindende bø erformål i he ollektivnett d matisk og geo
nkart med b d revisjon av elplan for ho
ndling (regul Ansvar for g ellom de ulik
e lenker satt være behov r det planleg
binde samm trasjoner, sk n for sykkeltr r 5 000 innby ofte følge h for syklende
de (særlig m r kommunal nettet i byen vesen.no/_at
av trans
ntlige veg‐ og aters funksjo ngelig veg‐ og veg‐ og gaten
overlappend forhold. I de ndig med reg er redusert e trafikantgr
ør de foreligg enhold til pla defineres i ko ografisk. Den bestemmelse
eksisterend ovednett for leringsplan, b gjennomføri
ke vegholde
t sammen til for ulike typ gges et hoved
en bydeler o koler og rekr
rafikk, og er yggere bør h ovedvegene e. Det vurder
motorveger o veg. Statens n/tettstedet.
ttachment/6
sportne
g gatenettet on. Fordi det g gateareal.
nettet i byer
de med trans e situasjoner ulering og re fart for mot upper, gates
ge som komm an‐ og bygnin ommunedelp n viktigste fo er, som gir pl
e kommune sykkeltrafikk byggesak elle ng, finansier rne, da dette
lengre ruter per nett avhe dnett og et lo
og viktige må easjonsområ nærmere be a et hovedne e, fordi de va
res i hvert en
g tunneler) d s del av hove
1737/binary
tt
bør det vise er begrense Slike priorite og tettstede
sportnett for sykkeltrafikk estriktive tilt
orisert trafik stengning, pa
munedelplan ngsloven kan planer. En ko orskjellen er a
anen rettsvir planer eller k k bør avklare
er andre ved ing og vedlik e ikke kan fas
r. En sykkelru engig av omg
okalnett. I ti
ålpunkt som åder. Sykkelp
skrevet i kap ett for sykke
nligvis repre nkelt tilfelle o
dersom dett ednettet for
y/14774
es til overord et plass i byen
eringer skjer er, der alle
r biltrafikk og k prioriteres ak for de øv kk, regulering
arkeringsfor
ner med plan n blant annet ommunedelp at det i en ge rkning. Alter kommunede e behovet for dtak) som er kehold av tilt stsettes ette
ute kan bestå givelsene og
illegg kan de
kollektivterm parkering er pittel 5.
eltrafikken. E esenterer de om dette er
e ikke sykkel
nede ns veg‐
g fremfor rige g av bud og
nkart t veg, plan for
eografisk rnativt elplaner.
r tiltak, takene er plan‐
å av flere antall et være
minaler/‐
en
t en god
løsning f fremkom fortau so Det skal er 500 – Hovedne
2.2.2
Lokalnet reisemål kan best grøntdra både av for å syn Snarvege resten avP 2.3
En plan f om eksis Utarbeid statlige, Brukerm større sj
A 2.3.1
ATP‐mod beskrive sykkelve befolkni skoler og et bedrif med reisMer om
T 2.3.2
Data om Formåle sykling ufor de syklen mmelighet og
om sikrer sep tilrettelegge
800 m, men ettet for sykk
Lokalnett
tt for sykkeltl. Det vil gi fo tå av lokale, ag mv. Lokaln
barn, ungdo nliggjøre nett er er vanligv v nettet for g
Planverk
for sykkeltra sterende syk delse av en p fylkeskomm medvirkning e anser for et
ATP-mode
dellen er et p e sammenhen egnett kan de ngs‐ og arbe g andre målp ftsregister. M selengde, kaATP‐modell
Trafikktall
m utvikling i st med RVU e utgjør 4 pros
nde, da nabo g fart på hov parering mel es for hurtig n noe mindre
keltrafikk ski
trafikk vil væ orbindelser t
lite trafikker nettet skal g om, voksne o
tet.
is ikke en de gående og sy
ktøy
fikken bygge kkeltrafikk og plan for sykke munale og ko
er viktig for å godt resulta
ellen
planverktøy ngen mellom en benyttes t eidsplassdatapunkt. Likeså Med reisevan n en beregne en her; http:
l
ykkeltrafikk er å undersø ent av antall
gater eller h vednettet, er llom syklend og direkte sy e i sentrale b
ltes med veg
re forbindels til hovednett rte gater, sna i stor grad av og eldre. Visn
el av det offe yklende. Sna
er gjerne på g sykkelanleg
eltrafikk vil v mmunale eta å få frem de
t.
for areal‐ og m arealbruk o
til å beregne a. Her kan en å kan en bere nedata som b e dagens syk ://www.atpm
er i dag base ke befolknin
reiser for pe
elt andre tra r det en ford de og andre t
ykling i 25 – byområder.
gvisningsskilt
ser innen og tet, busstopp arveger, gang v trygghet. D ningsskilting
entlige vegne arveger er næ
en kartleggin gg og lokalise være en pros ater, organis beste løsnin
g transportpl og transport e trafikkpote n f.eks. bereg
egne kortest beskriver syk kkeltrafikk fo modell.no/in
ert på de nas gens reiseak ersoner over
aséer kan væ el å velge sy trafikanter.
40 km/t. No
t, se kapittel
mellom bol p, barnehage
g‐ og sykkelv Det vil bli ben
er vanligvis i
ettet, men ka ærmere omta
ng av sykliste ering av vikti sess som invo sasjoner og p gene, og me
anlegging. P behov. I plan nsial og vegv gne korteste te sykkelrute kkelandel og ordelt på syk ndex.htm.
sjonale reisev ktivitet og re
r 13 år.
ære bedre. Fo kkelfelt eller
rmal maskev
3.1.
igområder o er, skoler, næ veger, turveg nyttet av alle ikke nødvend
an fungere so alt i kapittel
enes behov, ge forbindel olverer repre privatperson ed en sterk lo
Planverktøye nlegging av s valg for syklis
sykkelrute f e til arbeid ut dens samme kelvegnettet
vaneundersø isemønster.
or god r sykkelveg m
vidde på hov
og andre loka ærbutikker m ger, parker o e typer syklis dig, men kan
om et supple 3.5.7.
innsamlet k lser og målpu esentanter f ner.
okal forankri
et er utviklet sammenheng ster ut fra di for alle skole t fra informa
enheng t.
økelsene (RV RVU 2009 v
med
vednettet
ale mm. Det og
ster, n brukes
ement til
unnskap unkter.
ra ng er det
for å gende igitale barn til sjonen i
VU).
iste at
Reisevan en god in det foret årstidsva
For å få e objektive for å kun samt uly nye tellin
Det gjen Statens v
2.3.3
Sykkeluly også supDet er ny og syklen I byområ grunnlag Formåle
g
g
s a Anbefali i vegtraf kompeta være; tra deltagels resultate området
2.3.4
For å få o antall ko konfliktk velger løneundersøke nfrastruktur, tas supplere ariasjoner.
et mål på hv e data om sy nne følge op ykkesutviklin nger i de sam nnomføres ko
vegvesens n
Ulykkesda
ykker med p ppleres med yttig å gjenn nde. I en slik åder, med ko g for valg avt med en ris grunnlag for grunnlag for systematisk analysere ko nger om hvo fikken. Prose
anse på alle afikkteknikk, se fra politie ene i en rapp t skal velges.
Konfliktka
oversikt ove onfliktpunkt kartlegging o øsning gjennoelsene har lit , må sykkelb nde tellinger
vordan ulike t ykkeltrafikk u p vegnormal g og for utfø mme snittene
ontinuerlige ettsider; http
ata og risi
personskade bruk av data omføre risik k risikovurde omplisert ogløsning.
ikovurdering r å prioritere r å vurdere o
beskrivelse a opling og inte ordan risikov essen bør led relevante fag , trafikksikke et og kommu port. Denne
.
artlegging
r sikkerheten langs traséen ofte inngå soom byområd
e informasjo ruken kartle r i represent
tiltak virker i utover reisev lenes anvisn øring av risiko
e for å måle tellinger av s p://www.veg
ikovurderi
kan hentes f a fra sykehus kovurderinge ring er det spsammensatt
g er:
mellom alte m risikoen e av uønskede eraksjon mel vurderinger k es av person gområder er erhet, og traf nen i en slik bør benyttes
g
n og fremkom n være nyttig m en del av der og områd
on om hvor o egges mer de
tative snitt fo
inn på sykke vaneundersø
ing om beho oanalyser. N effekten av sykkeltrafikk gvesen.no/F
ing
fra «Straksre s eller andre er både av pl
pesielt viktig t trafikkbilde
ernative løsn er akseptabe e hendelser, llom ulike ko kan gjennom n med komp r med under fikant og kjø
prosess. Nå s som beslut
mmelighete g. Dersom d denne. Konf der med bym
og når det sy etaljert. Før p or å registrer
ltrafikken er økelsene. Dat ov for og dim år tiltaket er tiltaket.
k i flere byer Fag/Trafikk/T
egisteret» ho registre.
aner og av e g å fokusere e, vil en slik v
inger og tilta l
og de følger omponenter mføres er gitt etanse på ris
risikovurder retøy. Det ka r vurderinge tningsstøtte
n for en ønsk et blir gjort e fliktkartleggin messig bebyg
ykles. For å p planlegging a re døgnvarias
r det derfor v ta om sykkel mensjonering r gjennomfør
og tettstede Trafikkdata
os Statens ve
ksisterende på kryssløsn vurdering væ
ak
slike hendel i systemet
i håndbok 2 sikovurdering ringen. Aktue an også være en er gjennom
når sykkelløs
ket løsning k en risikovurd ng bør gjenn ggelse.
planlegge og av sykkeltilta
sjon og
viktig å innhe ltrafikk er og g av sykkelan rt bør det fo
er. Data finne
egvesen. Det
anlegg for g ingene.
ære viktig som
lser kan få ve
271 Risikovur ger. Det er v elle fagområ e aktuelt å h mført samles sning gjenno
kan kartleggi dering vil nomføres før
etablere ak bør
ente gså viktig
legg, retas
es på
kan
ående m
ed å
rderinger viktig at
der kan a s om
ng av r en
I konflikt trafikant parkerin gater. Pu
Figur 2.1 Dersom enkelt av langs tra strekning
S 2.3.5
Sykkelre nærmere for sykle ulykkesu grunnlag prioriterG 2.3.6
GS‐modu sykkeltra eksistere rutevalg t
tkartlegginge tgrupper, typ ngslommer.
unktene kan
1: Konfliktpun flere altern v løsningene aseen en bø
gen.
Sykkelreg
egnskap er et e definert ge ende og resu utvikling og s g for eller op ring av sykkeGang- og
ulen er en sp afikk. Dagens ende gang‐ o . Rutevalg m tidsforbruk o ulykker og u helsekostnad utrygghetsko kostnader tien kartlegge piske konflikt
Det kan f.eks tegnes inn p
nkter langs e nativer vurde e gjennomfø
r ha fokus p
gnskap
t verktøy for eografisk om ltatene i form syklistenes ti ppfølging av elinnsatsen.
sykkeltra
pesialmodul s GS‐modul e og sykkelvegn må angis av bog tidskostna lykkeskostna der
ostnader l bygging, dr
s punkter de tpunkt kan v s. være en ko på en kartski
en strekning eres gjennom
res. Metode å under vide
oppfølging a mråde. Et sykk m av endring lfredshet som en sykkelstra
fikk i EFF
i programva egner seg til nett, og også rukeren. GS‐ader ader
ift og vedlike
er det kan op være; vegkry
onflikt mello sse som vist
m et områd n gir og god ere planlegg
av offentlig i kelregnskap ger i sykkeltr m trafikante ategi, men e
EKT
ren EFFEKT6analyse av p å i tilfeller de
‐modulen be
ehold av gan
4
ppstå konflikt yss, avkjørsle om sykkelfelt i eksempele
de bør kartle t grunnlag fo ging og hvilke
nnsats for å kan benytte rafikk, endrin
r. Et sykkelre r også et god
6 for analyse prosjekter so er eksisteren eregner følge
ng‐ og sykkelv
t mellom for r, busstopp, t og atkomst et i Figur 2.1.
egging av ko or å vurdere en løsning so
øke sykkelbr es for å doku
nger i infrastr egnskap utar dt verktøy til
av tiltak i ve om innebære de gang‐ og ende effekte
vegnettet
rskjellige gangfelt, t til eiendom
.
onfliktpunkt hvilke enke om er best e
ruken innen mentere inn ruktur, rbeides gjern
planlegging
egnett for ga er forbedring
sykkeltrafikk r:
mer i
for hver ltpunkter egnet for
et nsatsen
ne som g og
ng‐ og ger i
k endrer
