giskets Gang

giskets Gang

&

spl

Utgitt av Fiskeridireitioren

70. ARGANG Ni. l -Uka 2

-

¹⁹⁸⁴

Mgk hvw 14. dag ISSN 0015

-

³¹⁹⁹

Amv. redam: Sigbjørn Lomelde Kontorsjef

RedaksJon:

Vidar Haviskeland Kari Østervold Toft Øvsein 0kiand EirspedkJon:

Dagmar Meling Ftwyd~s Madsen Fmkets G a m adresse:

Fiskeridirektoratet

Postboks 185, 5001 Bergen Telf.: (05) 23 03 00

Trykt i offset John Grieg

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abonnementsbelepet pa postgiro- konto 505 28 57, pa konto nr.

0616.05.701 89 Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor.

Abonnementsprisen pa Fiskets Gang er kr. 125.00 pr. Ar. Denne pris gjelder ogsA for Danmark, Finland. Island og Sverige. 0v- rige utland kr. 200.00 pr. Ar. Ut- land med fly kr. 250.00.

Fiskerifagstudenter kr. 75.00.

PRISTARIFF FOR ANNONSER:

Tekstsider:

111 kr. 2400 114 kr. 700 li2 kr. 1300

Eller kr. 3.95 pr. spalte m.m.

Andre annonsealternativer etter avtale VED ETTERTRYKK FRA

FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE

ISSN 00153133

INNHOLD - CONTENTS

T

- l984

I m t i l u t e o f M u l * R a a r c h ~ i h e s c h d u l e o f t h e i r ~ ~

9

~ k v # o g b o d c k g o d t I ~

Annuai meeiing oi the Associaaon of ~omegian fishing-vessel omiers

17

sf8wmer

~~atisucs

30

ReQksjonen avdutta 16. januar 1984

F o n i c k : P e r ~ W a n g e v h c i d d t t r c u n e n l m g e p I 4 8 k g t a t t p l ~ ~ sommem 1981. (Fao: Joh.. Bjekemy)

siskets Gang

NORGES FISKERIER 1983

Av Sigmund Engesæter

Forelepige oppgaver viser at totalfangsten i 1983 kommer til å overstige 2,9 millioner tonn. Det er en ekning på l l % fra 1982, og stsrste fangstkvantum si- den 1 9 7 S i i . Sammenset- ningen av totalfangsten en- dret seg betydelig det siste Aret. Loddefangsten som utgjer den desidert starste andelen av totalfangsten, ekte med 29%, og denne ekningen sammen med 0k- te fangster av kolmule, ayepBI og reke mer enn oppveide en nedgang i torskekvantumet på 20%

og en halvering av hyse- kvantumet.

FmtehBndsverdien av samlet fangst ser ut til B bli 4.1 milliarder kroner.

Dette er litt hqere fangstverdi enn i de to foreghende Ar, mhlt i nominelle kroner. Tar en hensyn til prisstigningen representerer 1983 en reell nedgang i førctehAndsverdien i forhold til 1982.

Den verdimessige sammensetningen av totalfangsten har og& endret seg betydelig i 1983. Sildefiskeriene (fiske etter lodde. sild, kolmule etc.) står i 1983 for en tredjedel av samlet første- hhdsverdi. mot 27% i 1982, torskefis- keriene representerer 48% i 1983, mot 59% i 1982 og skalldyr 16% av total- verdien i 1983 mot 1 1 % i 1982.

Tabellen nedenfor viser prosentvis fordeling av totalverdien på sildefisk, torskefisk. skalldyr og annet i Brene 1980-83:

Sildefisk 29,l 269 27,O 32,5 Torskefisk 56,3 60.7 58.5 48,3 Skalldyr 11,2 9,6 1 1 ,O 16,l Annet 3.4 2.8 3,5 3,l

i Fiskets Gang nr. 25-26/83 sto tabellen som viser forelepige fangsttall for 1983 sammenlig- net med fangsten de tre for€@- ende hr.

I denne artikkelen vil en

98

bak tallene for gi et mer fullsten- dig bilde av de fangstmessige forhold i 1983, og vi trykker og& tabelien sammen med denne artikkelen.

b

Lodde

Kvantomsmessig er loddefisket Nor- ges st0rsie fiskeri. 1 1983 utgjorde loddefangsten

ca.

1.5 millioner tonn, eiler mer enn 50% av den tatale

m ~ e -

Den totaie loddekvote i Barentshavet var 2,3 millioner tonn. Av denne kvoten d i eNorge 648% som tikvarer 1.490.000 tonn. Den norske kvoten bie fordelt med f ~ . O O O tonn til vinteriod- defisket og 760.000 tonn til sommer- loddefisket. Av den norske kvoten bie Fæmyane Oldelt 5XNlO tonn vinterlodde og 10.000 tonn sommerlodde. Av den norske VinterWdekWen kunne snur- perne fiske 583.000 tonn og t&me 142.000 tonn. Bgde vinter- og sommer- loddekvotene ble fullt utnyttet.

Deitakeisen Mant snurpere med kon- sesjon har vært avtakende & siste ar gmnnet avgang

som

fdge av kondem- neringsordninger og y n e t frafall. I antall f m har avgangen imidlertid vært mer enn oppveid av M deitakelse av fari0y under konsesjonsgrensen. I ah 197 snurpere deltok i vinterfisket i 1983 mot 193 i 1982.

Mest maikeii var 8kningen i tder-

nes

deltakelse i loddefisket. I

ah

172 farby deltok vinteren 1983 en 8kning fra 126 aret far. I sommerloddefiket deltok 146 snurpere i 1983, mot 152 i 1982.

Makrell

Den norske kvoten av vestlig makrell i EF-sonen som ogsB omfatter den de- len av EF-sonen som ligger nord for 62" n.br., var 22.000 tonn i 1983,6.000 tonn hoyere enn i 1982. Fisket ble stoppet da kvoten var oppfisket 12.

november.

I Nordsjeen kunne Norge ifølge avta- len med EF disponere 22.800 tonn makrell. Av denne kvoten ble 275 tonn reservert svenske fiskere. Norske ring- notfarby over konsesjonsgrensen kun- ne fiske til sammen 7.300 tonn i Nord- sjeen. Det resterende var reservert for kysffiske etter makrell.

F. G. nr. 1 , uke 2.1984

3

Ringnoffisket etter makrell i Nordsje- en bie @et 15. august. For at et starst mulig kvantum skulle til konsum ble det fastsatt turkvote p& 100 tonn. 12 fa&y med konsesjon deitok i fisket, og

m

et ledd i den silkalte RBtedeling- spakken kunne disse fart0yene ikke delta i mmerloddefisket.

OgsA i Nordsjaen ble makrellkvoten fult utnyttet.

Til sammen tok ringnotflAten 38.500 tonn makrell nord for 62" n.br. i 1983.

herav knapt 10.000 tonn i fæmysk sone og ca. 9.500 tonn i EF-sonen (det sistnevnte kvantum inngikk i kvoten av vestlig makrell i EF-sonen pA 22.000 tonn).

Samlet norsk makrellkvantum var pA 75.000 tonn, omtrent det samme som i 1982.

0yepål og tobis

Oppfisket kvantum av 8yep&l og tobis har variert sterkt de siste Brene. Com det iremgAr av tabellen har qew- vanturnet svinget fra 130.000 tonn i 1980 til 86.000 tonn i 1981, og til 189.000 tonn i 1983. Tabiskvantumet har i samme perioden sterkt tilba- ke fra 148.000 tonn i 1980 til omkring 50.000 tonn i 1981 og 1982 og til 12.000 tonn i 1983.

Den dramatiske nedgangen i tobis- kvantumet har sammenheng med den svake bestandsituasjonen og det for- hold at den norske tobisflBten i den beste perioden i makjuni fisket kolmu- le i Norskerenna.

Kvoteavtalen med EF har heller ikke i 1983 medfrad en reell begrensning av

industrWfMet i EF-sonen, og i norsk

sone

var det ingen kvotebegrensning.

Kolmule

Avtalen med EF ga Norge en kdmulek- vote p& 180.000 tonn vest av 4" v.1.. og i EF-sonen nord for

W

N. I tillegg kunne Norge fiske kdmule i EF-sonen i Nodsjmn, og overitare et begrenset kvantum fra Noxiqaen til fiske vest for 4" v.1. Ved Fæmyarte hadde Norge en kolmulekvote p& 30.000 tonn.

De f m e fangstene ble innmeldt i slutten

av mars,

^og fisket strakte seg i tid fram til begynnelsen

av

mai. Totalt ble det fisket 191.000 tonn, en opp gang pA 21.000 tonn fra 1982. Av dette bie 161.000 tonn tatt i EF-sonen vest for 4" v.1. og 4.000 tonn i faereysk

sone.

Det resterende ble tatt i EF-sonen i Nordsjoen og Nord for 62" N.

Brisling

Ifwge kvoteavtalen med EF kunne Nor- ge fiske 40.000 tomi brisling i EF- conen i 1983. 1 januar 1983 ble det fisket vel 12.000 tonn. Dette kvantum skulle belastes M e n for 1982. Res- ten av Atet bie det ikke iisket brisling i EF-sonen, slk ai brislingkvoten p&

40.000 tonn faktisk var ubenyttet.

Fjordfisket etter brisling ble &net 21.

juli. I

ati

ble det fisket 6.000 tonn brisling i Skagerrak og i fjordene p&

Vestlandet. I tillegg ble det tatt et kvantum pA Trendelagskysten. Som det frerngb av statistikken ble total- fangsten av b r i s l i i 1983 24.000 tonn mot 30.000 tonn i 1982.

For f m e gang siden 1977 ble det -t for et siklefiske i n o r d l i og sentrale deler av Nordsjeen (ICES IVa og In). Av den norske kvoten p&

31.000 tonn inngikk 5.000 tonn i Rate- delingspakken (dvs. reservert for de 12 batene

som

avsto fra B deita i sommer- loddefisket) og 2.500 tonn bie avsatt til kystiska. Det bie videre avsatt 5.000 tonn ti l en hastkvote som kunne fiskes etter 14. oktober. Det resterende kvan- tum. 18.500 tonn, kunne fiskes vest av 3" 0.1. fra 17. juni. Kvoten bie fullt utnyttet.

Sildefisket vesi for 4" v.1. var begren- set av en kyote pA 7.000 tonn. Denne

~e fuia utnyttet.

I Skagerrak kunne Norge iiske 7.520 tonn sild ifelge avtale med Svenge og EF. Og& denne kvoten bie fullt ut nyttet.

Norsk vbrgytende sild

1 1983 ble det i

ah

gitt 625 tillatetser til noifiske etter sild, pA en kvote p&

125.000 hl. Hvert f mbie tildeit M e etter farbyets lengde, ikke etter antall mann om bord

som

t i d l i Ar. PA grunn av avsetningsvansker bie det stopp i fisket en uke fra 8. til 14.

november. Til

sammen

bie det W e t ca. 85.000 hl med not.

Etter 3

Ar

med individuelle gamkvo- ter gikk

en

i 1983 tilbake til sakalt friit garnfiske. Det ble ikke fastsatt totalkvo- te. men fisker og fartery d t t e tilfreds- stille visse krav for B kunne delta, og hvert enkelt fartnry var underlagt rnaksi- malkvote avhengig av fartnryets starr- else. Gamfisket ble & e t 17. oktober,

I

^og ved Brets utgang var kvantumet kommet opp i 53.000 hl.

I

For ferste gang ble det i 1983 innfert en totalkvote for vassild nord for 62" ^N.

Det ble tillatt fritt fiske innenfor denne totalkvoten pA 10.000 tonn fram til sesongens slutt 10. juni. Dessuten ble det fastsatt en tilleggskvote pa 1 .O00 tonn for hastfisket. Totalfangsten nord

for 62" N holdt seg innenfor disse

kvotene.

SBT

for 62" N var det ingen regulering av vassildfisket. Totalt pi3

I

Det bie l aii fkkst 6.000 tonn Whigi

1

-0gifiordeneIdiv-i I

19%3.

1

giskets Gang

torsk med konvensjonelle redskaper med rundt 50.000 tonn.

De siste &rs fiske etter norsk-Msk torsk dvs. torsk fanget nord for 62" N har vært som -r (kvantum i 1.000 tonn levende vekt):

landbasis kom kvantumet opp i 14.000 tonn,

som

innebar nesten

en

fordobling av kvanhimet fra 1982.

. -

15.800 tonn torsk i Nordcjm i 1983.

Av denne kvoten bie bare omkring en tredjepart utnytter.

Torsk

O@ i 1983 ble det gjennomfart stren- ge reguleringer i fisket etter norsk- arktisk torsk. Taerne hadde som for individuelle farteykvoter og fisket med konvensjonelle redskaper ble regulert i ctiarre omfang enn tidligere. Regule- ringene av konvensjonelle redskaper har omfattet fiskestopp i forbindelse med Msken, 4 ukers stopp i juli må- ned, og 2 ukers stopp i desember. Det var utvidet helgefredning (fra fredag kl.

2400 til sfandag kl. 2400) i perioden 15.

april til 28. oktober. Dessuten ble det innfad begrensning i bruksmengden i form av maksimum antall gam pr.

farby. Nytt av året var farbykvoter for fartny som kombinerer fisket etter norsk-arktisk torsk mqd rekefiske og banklinefiske i andre lands soner, og en generell maksimalkvote for alle far- by som fisker torsk med konvensjonel- le redskaper. Til sammen regner en med at de reguleringcordninger som var satt i verk reduserte fangsten av

Totalfangst 272 326 330 270

Trålere 86 72 65 65

Konvensjonelle

redskaper l86 254 265 205

De siste årene har det vært en markert nedgang i oppfisket kvantum hyse, fra 66.000 tonn i 1981. til 47.000 tonn i 1982 og til 24.000 tonn i 1983. Hyse- fangstene i Nordsjøen har vært stabile rundt 5.000 tonn hvert av årene, slik at kvantumssvikten alene må tilskrives lavere fangster av norsk-arktisk hyse.

Fangstnedgangen har sammenheng med bestandsituasjonen for hyse.

Storrelsen på de aktuelle årsklassene har gjort at fisken har vært lite til- gjengelg for fangst.

Totalfangsten i 1983 er omtrent på samme nivd som i 1980. Imidlertid er trålemes andel gått ned med 21 -000 og fangsten med konvensjonelle redska- pet BM tilsvarende. Sammenlignet med 1982 faller kvantumsnedgangen i 1983 på de konvensjonelle redskaper alene.

I det nordvestlige Atlanterhav ble det til sammen fisket 1 . m tonn torsk, ved Island 100 og ved Fæmyane 50 tonn.

Den norske andelen av torsk i Nord- s j m var i henhold til kvoteavtalen med EF 40.800 tonn. Etter B ha over- fert 2 5 . 0 tonn av denne kvoteande- len til EF kunne Norge fortsatt fiske

Sei

Totalfangsten av sei har vært stabil et h8yt nivå de siste Arene. I Nordsjeen ble seikvantumet i 1983 ca. 5.000 tonn m e r e enn i 1982, mens fangstkvantu- met nord for 62" N ble 15.000 tonn

F. G. nr. 1. uke 2,1984

5

gishets Gang

NORGES FISKERIER 1983

Mengde og verdi av

de

viktigste

fiskesorter .

Quaniities and vaiues ofmain

tish

s p d e s

.

l ) Rund vekt: nominal catch .

') Forelapige tall Preliminary figures .

Venli vakre

1980 1981 19822) 19832) 1000kr

.

^1000kr

.

^1000kr

.

^1000kr

.

1 021 228 1 078 749 1 051 033 1 332 160 2979 2058 1 535 4800 30643 24835 31589 37300 6827 2 599 2 926 1500 3670 18598 38965 88000

9913 3194 4230 7300

10332 16538 9062 21000 126419 129562 121602 122000 578534 699555 628606 849000 60270 48950 79940 89000 72314 33522 25715 6000 66322 29797 42786 33800

19 31 46

-

52447 68516 64015 72300

- - - .

539 2 994 16 160

1979206 2432078 22T7073 1981000 989 942 1 327 282 1 283309 1 052 000 202946 206587 146201 84000 415486 559146 527367 515000 10100 9 812 7 269 7000 123284 113637 139967 135000 18829 20731 8682 11MO 132507 122789 98221 82800 10177 13457 10873 19200 7303 5 865 5063 6800 18796 12304 10829 13000 17651 19923 21225 29000

3 310 1 946 637

.

829 972 307 300

18646 8706 8568 13400 3 333 3 236 3068 4400 3042 2 457 2 270 4000 3 M 5 3 228 3 217 3400 91 738 73 707 70 982 56840 394 059 386 301 428 251 659 000 378 372 369 61 3 41 6 126 645 000

484 236 253 1300

4 774 3 812 4 328 2700 10429 12640 7544 10000 11646 14606 17903 18000 15027 24138 49784 52900 3512907 4009578 3895043 4099900 Fiskesorter

sP=+s

w.

lnabdl' m. etc

.

. . . .

madrrel. cepelin etc Vitetsild Wmter hening

...

Feitsild Fat hemiig

...

SmBcildSrnallhrmir~g ...

Nordsj&ldNorlf, Seaherring ...

F j j l d Fprd hemng

...

StrunogvassildSiIversnmif

...

Makreil og pir Makrdl and

youngmadrrel ...

LoddeCapdin ...

0yepAiNomaypwt

...

TobisSandeel ...

BnsiiSprat ...

P o h t ~ f ~ k P& aod

...

...

KdrnuieBluewhiting

Sardin n'hd ...

Hesbnakrell Horsemadvel ...

...

Torskeii&o.l.Gadoidsetc.

Torsk C d ...

Hyse-

...

!%isaithe

...

Lyrpaladr ...

Langeiing ...

WAhgeBlveling ...

BrosmeTorsf< ...

m e i t e G m l a n d haiibut ...

Steinbit Cafiish ...

PiggM Picked doglich ...

UerRedfish ...

Makrellsterje Tuna ...

H h n Porbeagle ...

Kveite HalkR ...

Fiyndre Plaice ...

Skate Skate . . .

BreiliabbMonk ...

Andre fiskesorter Various fishes ...

Skalldyr Crustaceans . . . Reke Deep waterprawn . . . Swreps Norway lobster . . . Hummer Lobcter . . . Krabbe Crab . . . Tangogtare, rASewe&raw . . .

Annetvahous . . . IaitTotal . . .

Kvantum')

-ritv

1980 1981 19822) 19832)

Tonn Tonn Tonn Tonn

Tons T m Tons Tons

1 708 81 9 1 759 513 1 698 127 2 063 080

884 833 743 1 500

9 196 9516 12282 14000 3033 1152 1 523 1000 1361 10095 23449 43800

2 787 996 1733 3000

5536 8 828 7455 14000 76921 62098 74062 75000 1118069 1347258 1159646 1494000 129525 85736 169103 189000 148444 54319 47738 12300 77414 9516 30262 24000

58 105 73

-

134973 166702 170047 191000

- - - -

61 8 2 359 11 480

624662 714053 705391 608640 281 201 338882 343 483 276 000

68101 66071 46840 24100 176962 222183 231297 220000 3121 2908 2417 2 100 27189 23459 28403 29000

.

5002 5847 2558 3600

36968 30593 27368 26200 3 1 69 4 214 3256 5000 3 491 2 966 2554 3000 5 925 3940 3994 4300 8614 9461 10220 11500

282 161 53

.

84 93 32 40

1 287 593 505 750

888 824

m

¹¹⁰⁰

1 535 1033 908 1300

843 825 726 650

5 902 4440 5 470 3 700 47 093 43 218 53 656 77 080

4 4 81 0 40 970 51 499 75 000

21 10 9 40

84 63 74 40

2 178 2 175 2 074 2000 126813 148365 149730 150000 13700 17367 25753 26100 2526985 2686958 2638136 2928600

gishets Gang

lavere enn i 1982. Kvanturnsmessig er seifisket Norges tredje viktigste fiskeri.

Det har

ienge

vært klart at beskatnin- gen av seibestanden spesielt notfiske

eiter

sei, er urasjonell og at beskatnin- gen av seibestaden, spesielt noifiske iverksatt begrensning i not-dybden for seimater, videre var det innfert mer differensierte minstem81 for sei.

Det har ikke vært kvotebegrensnin- ger i seifisket. men avtaksvansker i bpet av Aret farte til problemer med avviklingen av fisket.

Banklinefisket

Totait er det sm8 endringer i bankline- Mtens fiske av large, blAlange

og

brosme fra 1982 til 1983. Det har imidlertid vært

en

forskyvning av fis- keinnsats mot EF-sonen slik at vi i Ar for farste gang erfare at banklinefisket d t t e stoppes i EF-sonen p.g.a. opp- fisket kvote. Ved Fæmyane bie det tatt 5.000 tonn av kvoten p& 7.000 tonn.

Reke

PA grunn av utviklingen i havfisket etter reke har det vært en eksplosjonsartet vekst i rekefisket. Sa sent som i 1976 var ikke kvantumet m r enn 25.000 tonn. 1 1982 var det vei 5 0 . 0 tonn og i 1983 vil kvantumet ventelig kunne overstige 75.000 tonn. I verdi har reke- fisket ni3 inntatt tredjeplass etter torsk og lodde-

Ekspansjonen i rekefisket har ^øM behovet for A verne ungfisk av torsk og hyse. I Fiskeridirekterens regi har det i 1983 vært drevet et til dels omfattende overvakningsprogram av rekefeltene og Fiskeridirektøren har i lepet av Aret flere ganger mAttet stenge omrader for rekefiske p.g.a. store biangster av undermclls torsk og hyse.

Det var ingen kvotebegrensning i rekefisket i Barentshavet, men delta- kelsen er underlagt konsesjon.

I Granlandske farvann ble de norske kvotene i 1983 redusert til 2.500 tonn hvorav 500 ved Vest- og 2.000 ved Øst-Gmnland. Ved Øst-Grenland stdr det igjen ca. 400 tonn av kvoten.

Wde ved Øst- og Vest-Grenland var det fa-oter fra sesongens begynn- else. Farteykvoteordningen ved 0st- Gmland ble opphevet 16. mai 1983.

Norske fiskere kunne fiske inntil 2.000 tonn reker i sovjetisk fiskerisone.

Her ble det fisket under 100 tonn.

I FISKERIDIREKTORATET I

I Laboratorieassistent - ^vikariat

Ved Fiskeridirektoratets havforskningsinstitutt, Akvakulturstasjonen Matre er det ledig vikariat som laboratorieassistent fra 1.5.1984 til 30.4.1 985.

Arbeidet mfatter M n g av fisk og elleis forefallende laboratoriear- beid.

Were

bar ha farerkott.

Stillingen h n e s etter statens regulativ h. 7-14, kr. 76.3014~.

96.555 brutto pr. Ar. Fra h n e n trekkes 2% innskudd i Statens pensjonskasse.

Nærmere opplysni~er om stillingen kan f& ved henvendelse til Ole Torrissen, Akvakuiturstasjonen Matre, 5198 Matredal, telefon (05) 36 60 40.

Saknad mrk. ~ 2 1 8 4 ~ sendes Fiskeridiremren, posiboks 185, 5001 Bergen, innen 1.2.1984.

Inspektar - ^dlesund - ny utlysning

Ved Fiskeridirektoratets kontrollverks distriktskontor i hesund er det ledig stilling som inspekim.

W e r e til stillingen m4 ha egnet fagutdanning og nedvendig innsikt og erfaring i kvalietsbedanrneise av fisk og fiskevarer. Innkomne sakere ved lste gangs utlysning betraktes

som

wkere.

Inspektnirer h n e s i I.tr. 11-1 8 i statens regulativ, kr. 85.342-1 12.940 bnitto pr. gr. Were med 2-3 Arig utdanning utover videregaende skde gis avlpmning fra I.tr. 13-19, kr. 92.727-1 17.841 brutto pr. gr. Innplas- sering etter utdanning og tidligere praksis.

All offentlig tjeneste samt privat praksis som har betydning for arbeidet godskrives, I tillegg kommer pAlagt overtid. Det trekkes 2% av brutto lmn som medlemsinnskudd i Statens pensjonskasse.

Nærmere opplysninger

om

stillingen kan fAs ved henvendelse til distriktsinspektør Sverre Ola Roald, Fiskeridirektoratets kontrollverk.

Alesund, telefon (071) 27 6 36.

W n a d mrk -7Y83m med bekreftet kopi av vitnemål og attester sendes Fiskeridirektmen, poctboks 185, 5001 Bergen. innen 24.1.84.

Frionor ble glemt

I FG nr. 25-26 hadde vi et intervju med dessuten samarbeidet mellom Hallvard Olav Berg i Opplysningsuhralget for Leray og Ingers p& fersk fisk omrAdet.

Fisk. Han nevnte blant annet arbeidet Frionor har ogs4 gjort en stor innsats med cl fA fram mrre variasjon i ferske her, men var dessverre blitt uteglemt i fiskeprodukter i dagligvarehandelens omtalen. Vi beklager det, og h w r kjdedisker. I den forbindelse nevnte herved at uteglemmelsen er tilgitt.

han s a m a r k i i t mdlorn Banan- -red-

Mathiesen og Bradrene Aarsæther,

Sett fra Brussel

Fisketidd Svein Munkeiord i Bnjssel har gjort seg noen tanker om forhol- det mellom Norge og EF pA fiskeri- honten ved dmskiftet:

-Ethvert årsskifte foranlediger refiek- sjon og ettertanke. Man ser tilbake p&

det

som

er passert og skuer fram mot det som skal komme. Det kunne være fristende å forsake å lage en fiskerimessig paralell til de mange kommentarene som tar utgangspunkt i George Orwells roman ^a 1984=, den bertammeli framtiisvisjonen fra 1949 om ensretting, kontroll og ufri- het (Storebror ser deg

. .

.), men det far l i . I stedet vil jeg peke p6 den g l e d e l i begwenhet at vi for ferste gang pA lenge er gatt inn i et nytt

L

med en formelt godkjent kvoteavtale mellom Norge og EF. Det gjensidige fisket i hverandres soner har kunnet fortsette uten avbrudd, og fiskerne vet hva de har å hoide seg til for de fiskeslagene avtalen omfatter. For enkelte fiskerier, f.eks. ringnotfiske etter havbrisling, er det helt avgjer- ende at fisket kan starte umiddelbart pA n y w . Noen få ukers avbrudd i fiskeriadgangen her farer til at Nor- ges kvote i praksis ghr tapt.

Indre uenighet

Det er sterk indre uenighet om fiskeri- politikken som i tidligere år har vært årsaken til EF's vansker med å iverk- sette kvoteavtalene med Norge. Her er det særlig spørsmålet om å fordele sildekvoten i Nordsjmn mellom med- lemslandene som lenge har vært dominerende. På fiskeriradsmøtet 14. desember lykkes det imidlertid å lese også dette problemet. Men les- ningen har den haken at fordelings- nekkelen forutsetter en kvoteandel på minimum 155.000 tonn sild for å 98 OPP-

Silda er ikke med

Kvoteavtalen mellom Norge og EF for 1984 inneholder forelepig ingen bes- temmelser om sild. Arsaken til det er at Norge ikke ønsker å diskutere sildefordelingen for de vitenskapelige anbefalinger foreligger, antakelig i mai. Etter anmodning fra EF har

Fiskerirad S I Yunkejord

Norge likevel forhandlet med EF- kommisjonen

om

en midlernidq ord- ning for sildefisket i Nordsjm inntil havforskerne legger fram sine tall.

Det bie oppniidd enighet om en forelPiIWg kvote p& 50.000 tonn. for- delt med 15.000 tonn til Norge og 35.000 tonn til EF. Denne ordningen bie ikke godkjent fordi et par av medlemslandene mente at Norge kom for heWg ut. Kommisjonen ble da instruert om å ta ny kontakt med Norge for

A

reforhandle sildeavtalene SA snart som mulig.

Hva skjer?

Hva vil så EF gjere dersom det viser seg umulig å endre den inngåtte interimsavtalen i Norges disfavør? Vil EF i likhet med Norge foretrekke

A

vente med å Apne sildefisket i Nord- sjeen til etter

-

hovedforhandlingenem i mai? Vil EF til syvende og sist akseptere den avtalen som ligger pi bordet? Eller vil EF fele seg presset av sine fiskere til å gjennomfere tiltak p i ensidig grunnlag?

Hva som kommer til å skje med sildefisket i Nordqeen i tiden fram- over er i skrivende stund i h0y grad b&& uklart og spennende

. .

^.a

Etterspurnaden etter

reker stadig aukande ,-

Etterspumaden etter reker pi3 verds- ⁼ marknaden aukar stadig. Dei tre &m- te marknadane, Japan. USA og Vest- ^l Europa, krev st0rre forsyningar. vart det opplyst pA ein konferanse i Wien nyleg. melder Fishing News Intemati- I

onal. ^w

Ein ventar at meir reker fr& Stille-

'

i

havs-regionen vert A finna pi3 markna- den i åra framover. Truleg vil og& L amerikanske rekeeksporterar auka

sa-

I let i Japan og Europa. Den storrste

auken i forbruket av reker er venta i ^a Europa.

Katolikkane skal eta meir fisk

Ei ny lov i den romersk-katolske kyrkja forbyr katolikkane å eta kjd pA fiedagar. I land der denne lova verl seit ^j ut i iive vil dette medfera ein kram

auke i fiskeforbruket, særleg av fersk

L

fisk.

Dette vert godt motteke mellom fi- skarar, og fiskerinæringa i det heile,

7

særleg i land der katdikkane domine- rar befdkninga. I mange land i Europa har ometnaden av fersk fisk stad'g w

@tt nedover dei siste tiara. %

Sovjet inviterer Irland til felles forskningsprosjekt

Sovjetrussiske havforskarar seier at den einaste måten ein kan vema om fiskeressursane i havet er gjennom

eit

grundig internasjonalt samarbeid. Med bakgrunn i dette ynskjer instituttet for manne fisken og det oseanografiske instituttet ⁱ Murmansk ⁱ Sovjetunionen å ta opp att dei felles kolmule-prosjekta med Irland som vart avslutta i april i ijor.

Leiaren for instituttet ⁱ Murmansk, Georgi Luka, seier at det er felles mål i desse forskningsprogramma, der r e sultata av granskingane er av interesse for begge nasjonane. Dei felles forsk- ningsprosjekta inneheld granskin- gar av gytestadane til kolmula vest for Irland, og det var det sovjetiske forskingsfatWyet Perseus 3 som vart nytta. N& ynskjer a M dei sovjetiske forskarane at dette studieprosjektet skal takast opp att og vidareutviklast, heiter det i ein ariikkel i The Irish Skipper.

TOKTOVERSIKT 1984

Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt

Ved planlegging av toktprogrammet for 1983 ble det

- spesielt lagt vekt på å prioritere undersakelser av norsk arktisk torsk og lodde i Barentshavet slik at en kunne få best mulig grunnlag til å gi prognoser for bestandssitua- sjonen. I tillegg til gjennomfaring av tokt med instituttets egne farbyer, ble et omfattende materiale også samlet inn ved leie av fartmryer, b1.a. 3 ferskfisktrålere for torskeundersskelser. Det er ndvendig og& i 1984 h gi hay prioritet til hovedbestandene. Samtidig er det sterk akning i rekrutteringen b1.a. til norsk vårgytende sild.

Disse forhold sammen med den tilstrammede budsjettsi- tuasjon for 1984 har fart til at instituttet ved planlegging av toktprogrammet har gitt endret prioritering til flere programmer.

Vi tar forbehold 0.m at .Michael Sars'n tokt nr. 9 og 12 kan bli utfart av leiet farm. .Michael Sars. vil da eventueit drive veiledningstjeneste for loddefisket i Barentshavet.

Norsk arktisk torsk og hyse

Undersekelser F q Tokt nr. T i

G y t w torsk Leiet fartray 7 1.3-10.5 Og

~~~~~~

Leiet fartgr 8 makapril ca.

Leiet fartay 9 25.4-12.5

Johan R d * 1 19.3-10.4

.Eldjam* 5 2.4-9.4

-Johan Ruud. 2 18.4-14.5

uG.0 San. 4 24.4-2.5

-

^{Eldjam 6 10.418.4}

.Johan Ruud- 2 18.4-14.5

-Eldjam- 8 5.519.5

=Johan Ruud- 3 24.6-20.7 dohan Ruud- 3 24.6-20.7 -Michael Sars* 9 19.8-7.9

.Eldjam- 12 19.8-7.9

uG.0 Sars- 9 19.8-7.9

.Michael Sars- 5 24.4-23.5

aG.0 Sam- 5 2.5-26.5

-Michael Sars- 8 15.7-19.8 -Eldjam- 14 10.1&15.11

aG.0 Sats* 2 27.1-5.3

Leiet

-

2 ferskfisktrAlere Leiet

-

1 ferskfisktriller 4

+

5 109-20.10

-Eldjam- 13 7.S10.10

-G.O Sars- 2 5.3-26.3

. ~ M i i e i Sam- 2 30.1-2.3 Leiet d a t i a y 2 19.3-7.4 - M i e l S a r s æ 4 1.4-18.4

Gyteforlarp (torsk)

Gyteforkapet hos norsk-arktisk torsk er undersakt hvert

L

siden 1975, hoved- sakelig i Lofoten. Gytekurver fra andre lokalieter; Moskenesgrunnen, Senja, Breivikbotn og Borgundfjorden, forelig- ger fra enkelte Ar. Enkeite lokalieter utenom Lofoten vil bli forsekt dekket i 1984.1 1983 ble det foretatt en intensiv egginnsamling i Lofoten i marslapril for A beregne total mengde gytte egg, for deifra A beregne gytebestanden. Dette vil bli gjentatt i 1984. Gyteforitapsunder-

&eisene vil bli utvidet med et

sta-

sjonsnett i vestre del av Vestfjorden, nær Savagen. Underwkelsene vil bli foretatt med dohan Ruud- supplert med leiefartayer.

Larver (torsk)

Arets unders0kelser vil bli konsentrert om Austnesfjorden. Vestfjorden og Vester&sfjorderVHadsetfjorden. I disse omddene vil utviklingen i fordelingen av torskelmer og rauatenauplier Mi fulgt. Den vertikale fordeling av torske- larver blir unders0ki med 4 O C - NESSm tdl og med en stor pumpe (.Hufsa-), rauAtenauplier Mir under-

scaM

med in situ partikkeiteller og en mindre pumpe. Utviklingen i de hydro- grafiske forhold vil bli studert med CTD-sonde, dynarnikken i stmfor- holdene eventuelt med ARGOS-byer.

Detaljstudier og degnstasjoner vil bli gjort i AustnesfjordenlHenningsværs- tømmen.

På tokt nr. 1 dohan Ruudn vil hovedvekten bli lagt på A kartlegge utbredelsen og mengden av egg i Lofoten, dvs. Vesifjorden, utsiden av Lofoten til Vesteralsfjorden, flere gan- ger i lepet av toktperioden. Det vil også bli tatt prever av rauåtenauplier.

På tokt nr. 2 -Johan Ruud. vil det særlig bli lagt vekt utprraving av instrumenter. Dessuten detaljstudier av fordelingen av torskelarver og rauå- tenauplier i Austnesfjorden/Henning- sværstrmmen. Det vil også bli foretatt kartiegginger av torskelanrer og naupli- er i Vestfjorden t.0.m. VesterAlsfjordenl Hadseifjorden, dessuten blir det lagt vekt p& predasjonsundercBkelser.

F. G. nr. 1. uke 2,1984

9

sis&& Gang

PA tokt nr. 8 -Eldjarnu vil hovedvek- ten bli lagt A kartlegge fordelingen av torskelmer, rauAtenauplier og re- datorer p i torskdarvene i Austnesfjor- den, Vestijorden og nord til Langaya.

Det blir lagt vekt pA A underseke torskelarvenes ernæringssituasjon og vekt i relasjon til næringstilbudet.

Undersekelsene suppleres med hydro- grafiske observasjoner.

Utbredelsen av postlarver vil bli kart- iagt pA -Johan Ruudæs tokt nr. 3 i juni-juli. Undersrkelsene i aug- september med aG.0 Sarsm, =Michael Sarsæ og aEldjarnæ, som foregdr i samarbeid med sovjetiske fmknings- fartny, vil bli rapportert til Arsmatet i Det internasjonale Ad for havforskning (ICES) i 1984. Resultatene blir brukt ved vurderingen av fangstgrunnlaget for de kommende Ar.

Hensikten med undersekelsene av O-gruppen er A skaffe relative mY for tallrikheten av 1984-ilsklassene av torsk og hyse samt uer, M W i e , gapefiyndre. polartorsk, sild og lodde i orniadene fra Lofoten til nord av Sval- bard og &over til Novaja Zemlja.

Mengden av O-gruppe fisk milies ved antall fanget i pelagiske trhihal. Disse foretas for hver trettiende utseilt n-mil, eller ved kortere avstand ved tettere forekomster.

O-gruppe-undecsekelsene tyder pi at 1982- og 1983-hklassene av torsk og hyse er gode. Wde utbredelse og mengde av disse Arsklassene vil bli fulgt utover i 1984. Fsrste kontakt med Clrsklassen vil oppnås i Barentshavet i januar og i februar. Undersekelsene vil bli fulgt opp i april-juni og i oktober- november i Barentshavet. I fiskevem- sonen for Svalbard vil en fCl føling med disse Arsklassene i juli-august og i september-oktober.

MCllsettingen er å fremskaffe anslag for rekrutteringen til de fiskbare delene av bestandene. Undersøkelsene fore- gAr i januar-mars i Barentshavet og i september-oktober ved Bjmraya- Sval bad.

PA grunn av svikt i det internasjonale fiskeriavhengige datagrunnlaget har en fra og med 1981 utvidet d iunderce- lielsene. Ferskfisktdlere (i alt 3) vil ogsA i 1984 bli leiet for A assistere havforskningsfartøyene slik at en fAr best mulig representativt bilde av be- standene.

Undersakelser

av kjmnsmoden fisk

Toktet i Lofoten og Vesteidlen med - M i a e l Sarsæ (toki nr. 2) gjennomfe res av Fiskeridirektoratets Mtkontor i samarbeid med Havforskningsinsti-

tuttet.

Undersakelsene pA kjfannsmoden torsk og hyse vil i ferste hatvdel av mars bli iorisatt av aG.0. Sarsm. Nytt av Aret vil være at underspikelsene utvides til A omfatte Trænadjupet og

kystomrAdene sydover til Vikna. 1 1984 vil omrMet Trendelag-Bremnanger bli dekket av -Michael Sarsæ (se Kystbe stander av torsk og hyse).

Et notfamy vil drive unders0kelser av skrei og kysitorsk seive gytefelte- ne i Lofoten. Fra notfangstene vil det bli foretatt merking av torsk for A kartlegge eventuelle vafiasjoner i skreiens vand- ringmster. Omfattende undersekel- ser av skreiens gyteforlap vil og!& bli gjennomfert.

~ . D e t t a s s i l d s ~ a ; -redekapstyper,-omrader~

K y

- av torskog hyse

Leiet-WhWy 3 24-18.4

Wvidedeundersekelseravky- ogmppbrtor atmssmw

m

^{Iongtlt Pi}i e-%.-

Mere

siden 1979 og i Fimmark siden1980.vublitmppetnedi

!hi

Loddas næringsforhold ved iskanten

PmjdcM, som

er stettet av

NFFR.

bygger

.

p8 resultater og -"N"$ras@4maLodda

pB

somneibeite*

(1979-82).

mm-

tingmerBfBforst8elseavsammen-

hengen mellom

de

fysiske _fomdd.

*

⁰⁹

-

^{og kdde}

^"b

iskanml i Barentshavet trekJ(er seg nwdaver

om sommeren.

Det endel$e siktedi er

B

beskhm vddvirkriingen s&godtatmanallerede~surorieren vilkunnegienpcognoseforloddas vekst

utover Men.

i 1984 vil

foreg8

i

~ f r a ~ k e n t i l c a

40" 0. Under toktet i juni (aG.0. Safw.

tokt nr. 6) vil fore#

nær

isgrensen,

mens toktet i august (aG.0.

Sarsm,

iokt

nr.

8) vil fm@ i den n o r a i g e ~ a v k d d a s u t k e d e l s e - somi.gade. Det vil i 1984 bli lagt storveld

@i samnenhengen melkm mrkgstil- M o g ~ h o s b d d e -

Lodde ved Jan Mayen

Ufldmdceiser F m Tokt nr. T I

-else og Sammensetning aG.0. Sam= 11 3.1&28.10

U ~ e k e n e blir gjennomfml i Resultatene vil danne grunnlaget for samarbeid med islandske forsknings- tilrddninger om kvoter for loddefiske i

farbyer p3 samme M t e som tibar- 1984-85.

ende urtdeaikeiser i Barentshavet.

Norsk vargytende sild

Undersekelser Laiver Larver O-g~ppe 1 -gwppe Vaksen bestand:

Gjenfangst merket sild Merking

Akustisk survey

Prevetaking (Trøndelag

-

Trondheimsfjorden)

Farm' -Eldjam- wG.0. Sart*

-Johan Ruud- -Eldjamm Leiet f m Leiet f- -Eidjam=

Leiet

Told nr. Tidsrom 10.4-18.4 24.4-2.5 7.11-10.12 19.5-25.6

Undersøkelsen tar sikte pa Maliser- ing av gytefelt og beregning av d d l i g - het hos lawer i den ferste tida etter klekking. Samtidig vil en undersde forekomster av planktoniske dyr som beiier pa fiskelawer.

Undersakelsen vil dekke fiorder og nære kystfarvann fra Stad til Finmark i november4esember. Disse underse- kelser har til hensikt

a

framskaffe m&

for siyrken av 1984-Wassen av sild, og det blir nyttet akustisk metodikk i kombinasjon med pelagisk tdling.

Undersekelsen tar sikte p& kartleg-

ge utbredelse og mengde l -gruppe sild (1 983-irsklasen) i Barentshavet og eventuell beiing p i loddelaiver. V i r e vil en og& kartlegge utbredelse og mengde av sene gytere av lodde.

Merforsakene gir datagrunnlag for

a

beregne sbmelsen av gytebestanden.

Ariig Mir det merket

M

000 sild (leiet farksy, tokt nr. 2) og fisket ca.

1000 tonn sild for gjenfangst av merker (leiet farm, tokt nr. 1). V i r e vil

en

m& bestandsctmnrelsen ved akustisk mhmtodikk (=Eldjam., tokt nr. 2).

Fbgalend (tokt nr. 18

og

19). Av

-gnimerdi-

gemnetforimaamlingavpneuer og-avkystselavkytes.

Lkidet8Bkelser

av

vAg&val med prwetakingskalgjennomferesav obsenratarerombordifangstskuter i c y o r c b j i . n , v e d 0 s t ~ o g i Bamnbhavd Programmet in-

sum

iedd i ovedkingen

av

be5bdme.

TddOormerlwigavdgehvaIi BæmWmw ble

sist

' i 1978. GjdægsW ha=r

nn-

hg for beregning av bestendens

skrdbe

i det ncWH@e Ahnter- hav. P& g m av ekende intema- rij#iale krav

om

bedre datqenim- ieefw-,mB

e t n y t t ~ g e m o m k e r e s i 1984. Plamwie omfater deme 9aRg

o(ls8 -

^telm

b8vel

v8gehval can andre

trutlla-

ler. Toldef

skal

'

med

b leide -,m.

22)-

12

^{F. G.} nr. 1, _uke 2.1984

Kolmule

Undersekelser F- Tokt ni. T i i

G ~ ; s t a r e l s e , u t b r e d e l s e

Og s a m m h l ~ 0 . 0 . Cais* 3 26.3-18.4

T ~ ; c t e n e l s e , u t b e d e l s e

og mengde -Eldjam* 11 1.8-19.8

I april vil kdmulas hovedgytefelt vest av De britiske qer bli kartlagt med aG.0. Sars= (tokt nr. 3). D et vil Mi gjennomfwt akustiske målinger for B f4 et anslag over den del av gytebestan- den

som

er iilstede i denne pefiodetr.

Dessuten f&r en undersiald

bestandens

sammensetning med hensyn

Pa

W , lengde, vekt og kjmnsmodning.

I somrnerhaiv~

er

kolmula p4 bitevandting i Norskehavet. I august tar en derfor sikte

B

dekke stwste- delen av total bestand er^ fra Nordsjm til Svabad mellom Norskekysten og

f a l w k i r Q p i B n o e n a v d e ~ s 0 r s o m ~ - v o n d r i n g

mdbe#eom8dene.- dblCuiiarii-*

@oden, Rogabnd. 15 dager i

M -

&m av

mai.

DyWesensiove

akustiske

sendb m k a b t p B ~ , s i g n a l e n s ~

~ ~ W g e W t p 8 m o r r t e r t h y d i i o - k#i.-regisberss-

hfrrstestasjmragdels~nder- nia

IslandIJan Mayen. Detie Mir et interna- sjonalt -okt hvor, utenom Norge med aEldjam* (tokt nr. Il), sannsynligvis o g d Fær0yene. Island, USSR og GDR vil delta. Dette blir akustisk mengdendling

og

unde- kelser pil bestandenssammensetning, spesielt rekrutteringsfomoldet.

Infomiasjonen

om

kdmuleforekoms- ter, bade akustiske observasjoner og biologiske prmer, vil og& Mi samlet inn p& en rekke av Haforskningsinsti- Mtets 0vlige tokt.

Industrifisk (myepål, tobis og kolmule) i Nordsjaen

UndercBkelser FarW Tokt Tidsrom

Ungfisk

-

^{Eldjam* 1 24.1 .-l 9.2.}

O-g~pPe ~~Eldjarn- 1 O 27.6.-1.8.

OgNPPe aG.0. Cais* ⁷ 10.7.-1.8.

aG.0. S m - 12 30.10.-23.11

Undersøkelsene er en del av et stme Undersekelsene tar sikte pA akustisk forskningsprogram som er koordinert kartlegging av utbredelse og mengde gjennom ICES. Utbredelse og mengde av O-gruppe fisk i den nordlige og av I- og Il-gruppe fisk blir kartlagt for B sentrale del av Nordcjeen, som et gi anslag for &sklassenes tallrikhet. ferste anslag for

hklascens

tallrikhet.

Resultatene blir brukt i bestandc- prognoser.

Wskets Gang

Torsk, hyse og hvitting i Nordsjm

Undemkelser F a W Tokt nr. Tidsrom

Undersekelsene er en del av et stene forskiningsprograrn

som

er koor- dinert gjennom ICES. Utbredelse og mengde av I- og Il-gruppe fisk blir kartlagt for t3 gi anslag for årsklassenes tallrikhet. Resultatene Mir brukt i be- standsprognoser.

Undersakelsene tar sikte p& t3 male

utbredelse og mengde av hver enkelt hklasse av konsumfisk. Dette er tenkt gjort med en omfattende stratiiisert M i n g i kombinasjon med akustiske malinger. Resultatene vil Mi brukt i bestandsprognoser, og i tillegg vil undersekelsene gi verdiiullt materiale til bruk i t i e ~ m o d e l i e r .

Nordsjmrsild

Undersekelser F w Tokt Tidsrom

O-gruppe i fjordene *Michael Sars* 11 5.10.20.1.

Ungsild -Eldjam- 1 24.1 .-19.2.

Ungsikl ^aG.0. Sars- 12 30.10.-23.11.

Kjmnsmoden sikl uG.0. !Sats= 7 10.7.-1.8.

Leiet faltq 10 3 uker i junkjuli I fjordene på Vestlandet har det i de

senere &r vært en &ende mengde O-gruppe sild. Undersekelsen tar sikte

a

kartlegge mengden av O-gruppe og fordelingen mellom Nordsjesild og norsk vargytende sild.

P& tokt nr. 1 med =Eldjamm skal en kartlegge utbredelse og mengde av ungsild i Nordytaen. Dette er en M g undercekelse i samarbeid med flere land gjennom ICES. Mengdeindeksen en far for I-gruppe sikl fra disse under- delsene har vist seg å gi et godt anslag av tallrikheten av årsklassen.

og resultatene blir brukt i bestands- prognoser. I november (uG.0. Sars-.

tokt nr. 12) vil det bli foretatt en undercøkelse av ungsild i den sydlige del av Nordsjaen, spesielt skal en forsake

A

kartlegge fordelingen av ung- sild i den sydestlige del av Nordsjmn og innvandringen til Skagerrak.

Reker

Rekefeitene i Barentshavet og ved Svalbard vil bli dekket med -Michael Sarsm i henholdvis aprivmai og juli/

august. Toktene er ledd i arbeidet med å overvåke rekebestandene. Underce- kelsene tar sikte p& A fremskaffe mål for mengden av reker p& de ulike felt, starrelsessammensetningen av reke- ne, mengde og sammensetning av bifangster.

PA grunn av de rike 1982- og 1983- hklassene av torsk og hyse vil det bli

S i n 1980 har uG.0. Sarsm foretatt tokt ved Shetland i juli for

a

bestemme storreisen av gytebestanden med aku- stisk metodikk. Resultatene av under- d e i s e n i 1982 viser at akustiske undersekelser kan bli et verdifullt bi- drag i bestandsovetv&ingen av Nord- sjesild. Og& disse undersekeisene blir utfart i samarbeid med flere land gjen- nom ICES.

En annen metode for beregning av bestandens sterrelse er ved rnerkefor- d. 1 1983 utførte skoiske forskere et merkeforsrak p& kjenncmoden sild ved Shetland. Norge deltok med en assis- tent. 1 1984 er det nedvendig med forsaksfiske for gjenfangst av merket sild. Det er planlagt å drive forcøksfiske med leiet snurper i 3-4 uker i sarnar- beid med skotske og franske fartøy.

satt igang en omfattende kartlegging av torsk og hyse i reketrålfangstene.

Undersekelsene vil danne grunnlaget for å stenge rekefelter for fiske n&

bifangstene av torsk og hyse blir for haye, og for å &ne feiter

m

har vært stengt når mengden av bifangster blir akseptable. Overvakingen vil omfatte felter på kysten og i ijordene i de 3 nordligste fylkene og ute i havet. Fiske- ridirektøren vil ha ansvaret for denne aktiviteten.

ter og

fordeang av

primaerproaik- m-on,-ngsseWer,

dyreplanktori,fiskseggog*

lame.

Form&l med

s a b r 8 2 " N e r M a n t a m e t A

kar.gge

-19

sp8mrkiingerikystvannetfra0s- t e m m l o g ~ o g Y d u g t n langs kysten. Datainnsamlingen o m f ~ e f ~ o g f o r d e l i n g

~ k l o r o f y l l . p e r t a d e r . ~

og oxygem PA aG.0. Sersa' tokt

nr.

12tasdetsiktepBiAdekke~de fasbhydmgafiskesnittiNods@- en,-og-f&w-mn

billagl-ggauideradre-

mderilordigefa

Brisling

lh&md&w -W' TOM nr. Tidsrom

P - -

Wniepe

^{i fiordene * M i Sars- 12} 22.10.4.11.

Gyting i prdene Leiet 14 mai-juli

(Ryfyn<e. Nordfjordi

Bestanden av brisling i Nordsjeen har de senere &r vært i tilbakegang og er n& p& et iavt nivå. Siidebestanden har vokst. og innblandingen av sild i fangstene er &ende. Disse forhold vil Mi naermere kartlagt bilde p4 tokt nr. 1 med *Eldjamm og p& tokt nr. 12 med

&.O. Sarsm i november4esember.

Brislingen i fjordene i Vest-Norge vil Mi karliagt og mengdemålt med aku-

stisk

teknikk i oktober-november med mih ha el Sars* (toki nr. 12). Dette

Makrell

programmet felger samme oppsett som tidligere h, og det danner grunn- lag for prognoær for brislingfisket i fjordene i 1985.

1 1982 og 1983 ble brislingens gyting i to utvalgte fjordsystemer p& Vestian- det studert med sikte ph å få bedre kjennskap til rektuttetingen til fjordb standen. Arbeidet vil bli fortsatt i 1984 med undewkelser i RSylke og Nord- fjord i mai-juli med *G.M. Danneviga.

Undecsekeiser F w Tokt nr. T i

P

G*- -Michael Can- 7 15.6.-26.6.

G

- *Eidjam- 10 27.6.-1.8.

m.

^{Nord4-n Leiet farmy l6 jukaugust}

m.

Vest av Irland Leiet 15 mai-juni

Endringer i makrellbestandens størr- else kan beregnes fra observert meng- de nygyite egg i sjeen n6r dette sammenholdes med tellinger av egg i gytemoden makrell. Tidligere underse- kelser har vist at denne metoden er brukbar for Nordsjebestanden hvis gy- teomddet dekkes gjennom hele gyte- cesongen. I år vil Skottland, Nederland og Norge sammen foreta feltarbeidet for å kartlegge utbredelsen av nygytte makrellegg for beregning av årets egg- produksjon. Toktene med -Michael Sats. og -Eldjam. er en fortsettelse av undersakelsene som Nederland starter rundt 20. mai.

Starrelsen p4 makrellbestanden i Nordsjaen, beskatningen og vandrin- ger har gjennom mange &r vært klar- lagt ved hjelp av utsettinger og gjen- fangst av merket makrell. 1 1 984 må en

ut fra

-ionen

forvente en

begrenset fangst. Merkeprogrammet i 1984 vil omfatte utseitinger ved Irland og i Nordsjeen ved hjdp av leiete fiskefarbyer.

Det vil bli lagt spesiell vekt på utset- tinger og gjenfangst som kan klarlegge bestandstilherigheten for makrell som om sommeren opptrer i Norskehavet.

m w j u p e t

Sam=

skai

_{i Ar} fweta sBgimuligheterforbedrepcogno- -i-(Eold s a r i o r ~ n g e r i a v g n i v e a v g s r r

n.

13). geniframdidaDetviiogs8biitatt

-*silcte@dkart- krnrrprair#kr&shKlerevirlcnirigen -bw-wspredning-

m---@

arependertmaWa&iWWWse

-.-

sredc&mmMgw- d b i i d a t i ~ r n e d V a s s -

.

@TrariiaA!Si-Re-

aags-

-og i

,-lta-VailQ-

-

^{-.. 1-}

^-

F*-i--.z.

-.

ⁱ i - ^-

'.

^{i . - -- 1.- 5-}

-.

-

'Fysisk oseanografi

l.

Uidersekelsene omfalter wew&- ingavdefieisketilctsnderihaveti de norske fiskeriom*, og en del

iaste

snitt

skai observeres

til ulike

, l tillegg til dette vil snittet To-

Wjniomdringer kan fremlca#e -sesongmessigeoggrligefor-

~ i d e n s t e d l i g e f o r d e l i n g w ~ enkelte fskearier.

P& roer, tokter Mr det foretaU mikroakala observasjorw# av fysig.

keparametre,saerlgiforbindelse

m e d u m h m h k r a v ~

nssfprrstsnaerkrgsapptsk.-

k a e f a h d d i o n # b d e t m S r p ol),tW-twdearg~-~