D A
Økon
Driftsgra Aktuelle
ØYVIND HANSEN
N O T
nomie Nor
anskinge artikler o
A T 2 0 1
en i jo rd-No
ne i jord og tabell
1 1 – 1
ordbru orge
- og skog lsamling
O
ST
uket i
gbruk 20 2005–20
LE KRISTIAN TORNES
i
009 009
N
NILF utgir en rekke publikasjoner
Årlig utkommer:
«Driftsgranskingar i jord- og skogbruk»
«Handbok for driftsplanlegging»
«Utsyn over norsk landbruk. Tilstand og utviklingstrekk».
«Mat og industri. Status og utvikling i norsk matindustri».
Resultater fra forskning og utredninger utgis i tre serier:
«NILF-rapport» – en serie for publisering av forskningsrapporter og resultater fra større utredninger
«Notat» – en serie for publisering av arbeidsnotater, delrapporter, foredrag m.m. samt sluttrapporter
fra mindre prosjekter.
«Discussion paper» – en serie for publisering av foreløpige resultater (bare internettpublisering).
NILF gir også ut:
«Merverdiavgiftsnøkkel for landbruket»
«Kontoplan for landbruksregnskap tilpasset NS 4102»
Regionale dekningsbidragskalkylar.
NILF er sekretariat for Budsjettnemnda for jordbruket som årlig gir ut:
«Totalkalkylen for jordbruket» (Jordbrukets totalregnskap og budsjett)
«Referansebruksberegninger»
«Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken»
«Volum- og prisindeksar for jordbruket» som ligger på:
http://www.nilf.no/PolitikkOkonomi/Nn/VolumPrisIndeksar.shtml
Økon
A
nomien
Driftsgra Aktuelle a
N O T A
n i jor
anskingen artikler og
Ø Ole
A T 2 0
rdbruk
ne i jord- og tabellsa
Øyvind Hans Kristian Sto
1 1 – 1
ket i N
- og skogb amling 20
sen ornes
Nord-N
bruk 2009 005-2009
Norge
9 9
e
Serie Notat
Redaktør Agnar Hegrenes
Tittel Økonomien i jordbruket i Nord-Norge Driftsgranskingene i jord- og skogbruk 2009. Aktuelle artikler og tabellsamling 2005–2009
Forfattere Øyvind Hansen, Ole Kristian Stornes Prosjekt Publisering av distriktstall (D223)
Utgiver Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Utgiversted Oslo
Utgivelsesår 2011 Antall sider 81
ISBN 978-82-7077-789-1 ISSN 0805-9691
Litt om NILF
Forskning og utredning angående landbrukspolitikk, matvaresektor og -marked, foretaksøkonomi, nærings- og bygdeutvikling.
Utarbeider nærings- og foretaksøkonomisk dokumentasjon innen landbruket; dette omfatter bl.a. sekretariatsarbeidet for Budsjettnemnda for jordbruket og de årlige driftsgranskingene i jord- og skogbruk.
Utvikler hjelpemidler for driftsplanlegging og regnskapsføring.
Finansieres av Landbruks- og matdepartementet, Norges forskningsråd og gjennom oppdrag for offentlig og privat sektor.
Hovedkontor i Oslo og distriktskontor i Bergen, Trondheim og Bodø.
Forord
NILFs årlige regnskapsundersøkelse, driftsgranskingene for jord- og skogbruk, er basert på driftsregnskap fra jordbruksbedrifter fra hele landet. For regnskapsåret 2009 omfattet granskingen 848 bedrifter. Resultatene er presentert i en landsdekkende publikasjon, ved pressemeldinger, seminar, samt tabeller og omtale på NILFs hjemmeside. Det er en omfattende datamengde i granskingen. Landsmeldingen har ikke plass til detaljert omtale av data på distriktsnivå. Derfor utarbeider NILFs distriktskontor regionale notat med artikler og tabeller basert på driftsregnskapene fra deltakerbrukene i sitt område.
I 2009 deltok 107 vanlige gårdsbruk fra Nord-Norge. Det er i hovedsak de samme brukene som deltar hvert år, og med kun små endringer i regnskapsprinsippene er resultatene godt egnet til å belyse den aktuelle økonomiske situasjonen og økonomisk utvikling over tid.
Først omtales de viktigste økonomiske resultatene for 2009 for landsdel, fylker, driftsformer og størrelsesgrupper. Viktige økonomiske endringer i jordbruksnæringen belyses både på kort og lang sikt. I tillegg omtales også den totale økonomiske situasjonen for gårdbrukerfamilien. Den kraftige økningen i investeringsnivået for de nordnorske gårdsbrukene belyses. Videre er det en analyse av årsakene til at melkebruk med tilnærmet like forutsetninger, har svært ulik lønnsomhet.
Økologisk landbruk omtales i et eget kapittel. Driftsmessige og økonomiske nøkkeltall for økologisk melkeproduksjon og økologisk sauehold sammenlignes med tidligere år, og med tilsvarende tall for konvensjonelle bruk. Analysene bygger i stor grad på opplysninger fra bruk fra andre deler av landet, men er interessante også for nordnorske forhold.
Den omfattende tabelldelen til slutt viser tall for de fem siste årene. Det er tabeller for landsdel, fylker, driftsformer og størrelsesgrupper.
NILFs distriktskontor i Bodø har ansvaret for driftsgranskingsarbeidet i Nord- Norge. Ole Kristian Stornes har skrevet kapitlet om økologisk landbruk, mens Øyvind Hansen har skrevet den øvrige teksten, laget tabelldelen og redigert notatet. Anne Bente Ellevold har ferdigstilt notatet for trykking.
Oslo, januar 2011
Ivar Pettersen
Innhold
1 INNLEDNING ... 1
2 ØKONOMISKE UTVIKLINGSTREKK I NORD-NORSK LANDBRUK I 2009 ... 2
2.1 Viktige resultat for landsdelen ... 2
2.2 Resultat for driftsform, størrelse og fylker ... 4
2.3 Bruksstørrelse ... 9
2.4 Investeringer ... 10
2.5 Sammenligning av melkeproduksjonsbruk med godt og dårlig resultat ... 13
3 ØKOLOGISK LANDBRUK ... 16
3.1 Økonomien i økologisk landbruk ... 16
3.1.1 Økologisk melkeproduksjon ... 16
3.1.2 Økologisk sauehold ... 18
4 TABELLSAMLING 2005–2009 ... 20
5 FORKLARING PÅ FAGUTTRYKK ... 78
Figurer Figur 2.1 Inflasjonsjusterte resultatmål 2000–2009, 2009-kroner ... 3
Figur 2.2 Antall driftsgranskingsbruk i Nord-Norge fordelt på driftsformer ... 4
Figur 2.3 Driftsoverskudd for driftsformer i Nord-Norge 2005–2009. 2009-kr ... 5
Figur 2.4 Familiens arbeidsfortjeneste per årsverk, driftsformer Nord-Norge 2005– 2009, 2009-kr ... 5
Figur 2.5 Familiens arbeidsfortjeneste per årsverk i melkeproduksjon 2005–2009, 2009- kr ... 7
Figur 2.6 Sum nettoinvestering i jordbruk, gjennomsnitt per bruk Nord-Norge alle bruk, kr 11 Figur 2.7 Nettoinvestering i jordbruk, gjennomsnitt per bruk 2005–2009 Nord-Norge alle bruk, kr ... 11
Figur 2.8 Nettoinvestering i alt per bruk 2000–2009 regioner, kr ... 12
Figur 2.9 Produksjonsinntekter kr per kuenhet ... 14
Figur 2.10 Kostnader per kuenhet, kr ... 14
Figur 2.11 Noen faste kostnader per kuenhet, kr ... 15
Tabeller Tabell 2.1 Brukenes totale økonomi – ku og geit, kr ... 8
Tabell 2.2 Brukenes totale økonomi – sau og storfekjøtt, kr ... 9
Tabell 2.3 Størrelsesgrupper, melkeproduksjon Nord-Norge ... 10
Tabell 2.4 Nøkkeltall 3 grupper melkeproduksjonsbruk Nord-Norge. Kr per kuenhet ... 13
Tabell 2.5 Driftsmessige forskjeller mellom høg- og låggruppa ... 13
Tabell 3.1 Sammenligning av økologisk og konvensjonell melkeproduksjon ... 17
Tabellsamling
Tabell 1 Nord-Norge. Alle produksjoner. Alle størrelsesgrupper ... 22
Tabell 2 Nord-Norge. Alle produksjoner. Størrelsesgruppe 50–99 daa ... 25
Tabell 3 Nord-Norge. Alle produksjoner. Størrelsesgruppe 100–199 daa ... 28
Tabell 4 Nord-Norge. Alle produksjoner. Størrelesegruppe 200–299 daa ... 31
Tabell 5 Nord-Norge. Alle produksjooner. Størrelesegruppe 300–499 daa ... 34
Tabell 6 Nord-Norge. Alle produksjooner. Størrelesegruppe over 500 daa ... 37
Tabell 7 Nord-Norge. Driftsform melk. Alle størrelsesgrupper ... 40
Tabell 8 Nord-Norge. Driftsform melk. Størrelsesgruppe 100–199 daa ... 43
Tabell 9 Nord-Norge. Driftsform melk. Størrelsesgruppe 200–299 daa ... 46
Tabell 10 Nord-Norge. Driftsform melk. Størrelsesgruppe 300–499 daa ... 49
Tabell 11 Nord-Norge. Driftsform melk. Størrelsesgruppe over 500 daa ... 52
Tabell 12 Nord-Norge. Driftsform sau. Alle størrelsesgrupper ... 55
Tabell 13 Nord-Norge. Driftsform geit. Alle størrelsesgrupper ... 58
Tabell 14 Nordland. Alle driftsformer. Alle størrelsesgrupper ... 61
Tabell 15 Troms. Alle driftsformer. Alle størrelsesgrupper ... 64
Tabell 16 Finnmark. Alle driftsformer. Alle størrelsesgrupper ... 67
Tabell 17 Nordland. Driftsform melk. Alle størrelsesgrupper ... 70
Tabell 18 Troms. Driftsform melk. All størrelsesgrupper ... 73
Tabell 19 Finnmark. Driftsform melk. Alle størrelsesgrupper ... 76
1 Innledning
Driftsgranskingene i jord- og skogbruk er en årlig, landsomfattende regnskapsunder- søkelse med hovedformål å vise årlig økonomisk resultat og langsiktig utvikling på gårdsbruk der inntekter fra jordbruket har et vesentlig omfang.
Vesentlig omfang er i denne sammenheng at brukene må ha standard dekningsbidrag over 8 ESU (European Size Unit). Det tilsvarer ca. kr 80 000. Driftsgranskingene skal dermed være representativ for 32 100 av de 45 500 foretak som fikk produksjonstilskudd i 2009. Aktuelle deltakerbruk er tilfeldig trukket fra produksjonstilskuddregisteret, og deltar frivillig i granskingen. For regnskapsåret 2009 var det med 848 bruk, herav 107 fra Nord-Norge.
Driftsgranskingene konsentrerer seg særlig om data for virksomhet i jordbruk, skogbruk og tilleggsnæring på gården. Men også brukerfamiliens økonomiske aktivitet utenom gårdsbruket er registrert, med for eksempel annen næringsvirksomhet, lønnsinntekt, sykepenger og pensjoner, kapitalinntekter/utgifter og verdiregulering.
Også verdi av private eiendeler og gjeld er med, slik at brukerfamiliens samlede nettoinntekt, gjeld og egenkapital, og privat forbruk kommer fram. På grunn av at næringsøkonomi og privatøkonomi er tett sammenvevd på de fleste gårdsbruk er dette viktig.
Dette notatet belyser resultat for driftsgranskingsbrukene fra Nord-Norge i tekst og en omfattende tabellsamling. I kapittel 2 presenteres økonomiske resultat og utvikling for landsdelen, driftsformer, bruksstørrelse og fylker. I tillegg analyseres investeringsvirksomheten på gårdsbrukene. Til slutt i kapitlet analyseres årsakene til at melkebruk med tilnærmet samme driftsgrunnlag har svært ulik lønnsomhet. Økonomien i økologisk produksjon omtales i kapittel 3. Dette er i hovedsak basert på data fra bruk fra hele landet, men hovedtrekkene og konklusjonene er aktuelle også for Nord-Norge.
En tabellsamling med 5-årstabeller med detaljerte tall for landsdel, størrelsesgrupper,
driftsformer og fylker er samlet i kapittel 4. Til slutt er det et kapittel hvor sentrale
faguttrykk brukt i notatet er forklart.
2 Økonomiske utviklingstrekk i nord-norsk landbruk i 2009
2.1 Viktige resultat for landsdelen
Driftsgranskingene har flere alternative måter å måle økonomisk resultat på.
Utviklingen fra år til år vil variere litt for ulike resultatmål på grunn av utregningsmåten. Driftsoverskudd viser resultat for gårdsdrifta, mens Nettoinntekt viser resultat for brukerfamilien. Resultatmålene Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk og familiens arbeidsfortjeneste per årsverk er egnet til å vurdere effektivitet og lønnsomhet, både mellom driftsgreiner og områder og også mellom år. Vederlaget til arbeid og egenkapital er et sentralt resultatmål i forbindelse med jordbruksforhandlingene, mens familiens arbeidsfortjeneste er bedre egnet til å belyse effektivitet og lønnsomhetsnivå i jordbruket. Det kan også brukes til sammenligning med grupper utenom landbruket, for eksempel lønnsmottakere.
Driftsoverskuddet forteller hva gårdbrukeren har igjen til betaling til eget arbeid, og til egen og lånt kapital i næringen. I 2009 økte driftsoverskuddet på gjennomsnittsbruket fra Nord-Norge med kr 6 700 til kr 334 800. Økningen tilsvarer 2,1 prosent. Den kraftige økningen som ble registrert i 2007 og 2008 fortsatte dermed ikke i 2009.
I driftsregnskapene regnes skogbruk og tilleggsnæring basert på gårdens ressurser som egne næringer. De vanligste tilleggsnæringene er godtgjøring for den manuelle delen av maskinarbeid, verdi av videreforedling og inntekter fra utleie av hus. Skogbruk og tilleggsnæring er vanlig på mange gårdsbruk. Men i gjennomsnitt betyr de lite for brukerfamiliens økonomi. I 2009 ble driftsoverskuddet fra tilleggsnæring på kr 28 300, som er kr 200 mer enn året før. Driftsoverskuddet i skogbruk var i gjennomsnitt kr 4 000.
Dette er bare halvparten av overskuddet i 2008. Nedgangen kan forklares med generell lav aktivitet i tømmerhogsten på grunn av lave priser. Samlet driftsoverskudd fra gården (jordbruk, skogbruk og tilleggsnæring) ble da kr 367 100, som er kr 2 900 mer enn i 2008.
På de fleste gårdsbruk har familien også inntekt fra virksomhet utenom gården. Den viktigste og vanligste inntektskilden er lønnet arbeid. Men også næringsvirksomhet utenom bruket spiller en stor rolle på noen bruk. I tillegg kommer inntekter fra pensjoner, sykepenger, renter og andre kapitalinntekter, mens renteutgifter og kår trekkes fra ved beregningen av nettoinntekten. For brukerfamilien viser nettoinntekten, pluss/minus verdiregulering, hva som er disponibelt til privat forbruk og skatt. Nettoinntekten for brukerfamilien var i middel kr 610 900 i 2009. Dette er en økning på kr 26 900 (4,6 %).
Bak nettoinntekten ligger det et arbeidsforbruk på 2,0 årsverk. Kr 18 400 (9 %) mer i lønnsinntekter er hovedårsaken til økt nettoinntekt for brukerfamilien. Lønnsinntektenes andel av brukerfamiliens samlede inntekter (før fradrag av renteutgifter og kår) har vært stabil på rundt 1/3 i siste 10-årsperiode. Samlet driftsoverskudd fra gården har gjennom perioden også vært stabil på ca. 53 prosent av samlet inntekt.
I løpet av 2009 falt rentenivået betydelig i Norge. Dette påvirket også
brukerfamiliens nettoinntekt ved at det ble betalt mindre i renteutgifter og mottatt
mindre renteinntekter i 2009 enn året før. Gjennomsnittsbruket fra Nord-Norge i
driftsgranskingene hadde per 31.12. 2009 kr 1 845 000 i lån, og kr 279 000 i
bankinnskudd. Nedgangen i lånerenta betydde dermed mest. Statistisk sentralbyrå
oppgir gjennomsnittlig utlånsrente i 2009 til 4,9 prosent mot 7,3 prosent i 2008. Denne
nedgangen var viktig i et år hvor driftsgranskingsbrukene økte gjelda med kr 210 000.
Netto rentenedgang (lånerente – innskuddsrente) var kr 5 800 for gjennomsnittsbruket.
Familiens arbeidsfortjeneste per årsverk regnes ut ved at det fra driftsoverskuddet trekkes en kalkulert rente på verdien av eiendelene i næringen. En står da tilbake med arbeidsfortjenesten, og beregnet per årsverk gir den et uttrykk for lønnsomhet og effektivitet som kan sammenlignes mellom f. eks. produksjoner, områder, tidligere år og mot lønnsnivået i andre grupper i samfunnet. Den kalkulerte renta som her nyttes, er beregnet ut fra data fra Norges bank, ligger mellom rentenivået for langsiktige innskudd og langsiktig gjeld. Rentefoten brukt i driftsgranskingene ble halvert fra 6 prosent i 2008 til 3 prosent i 2009. Dette medførte at rentekravet i 2009 ble kr 40 900 lavere enn i 2008.
Familiens arbeidsfortjeneste per årsverk økte med kr 37 100 (21,4 %) til kr 210 300. Til sammenligning hadde industriarbeidere i NHO-bedrifter en økning i årslønn på kr 13 000 til kr 367 400 (Arbeidsdepartementet). Et årsverk i nord-norsk landbruk «lønnes» dermed med ca. 57 prosent av årslønna for industriarbeidere.
Under jordbruksoppgjøret brukes resultatmålet vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk som mål på hvordan inntektssituasjonen i landbruket er. Det beregnes ved at kostnadene til leid hjelp legges til driftsoverskuddet og deretter trekkes jordbrukets andel av betalte renter fra. Dette regnes videre om til vederlag per årsverk. Det er viktig å være klar at resultatmålet ikke forteller hva bonden eller brukerfamilien har i godtgjøring, men hva godtgjøringen er for alt arbeid (inkludert leid hjelp) og egenkapitalen i næringen. Vederlaget ble kr 231 300 per årsverk, som er en økning på kr 12 800 eller 6 prosent fra 2008. Reduksjonen i rentenivået medvirker også her til at den prosentvise økningen er større enn for driftsoverskudd hvor rentene ikke er med i beregningen.
Figur 2.1 viser hvordan familiens arbeidsfortjeneste per årsverk, driftsoverskudd jordbruk og nettoinntekt har utviklet seg de siste 10 år. Konsumprisindeksen er brukt for å regne alle verdiene om til 2009-kroner.
Figur 2.1 Inflasjonsjusterte resultatmål 2000–2009, 2009-kroner
0 100000 200000 300000 400000 500000 600000 700000
2000 2001 2002 2003 2 004 2 005 2 006 2 007 2 008 2 009
Nettoinntekt Dr.overskudd J Fam arb.fortjen årsverk
Siden år 2000 har jordbruksfradrag direkte i selvangivelsen vært en del av de inntektspolitiske virkemidlene. Fra en beskjeden start de første årene økte jordbruksfradragets betydning kraftig fra 2006 til 2007. Etter det har det vært små endringer i reglene, og også små endringer i fradragets virkning. Inntektsvirkningen av jordbruksfradraget på Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk er beregnet til kr 29 000 i 2009. Dette er det samme som i 2008. Tilsvarende virkning på familiens arbeidsfortjeneste per årsverk er kr 36 200, som er kr 200 mer enn i 2008. Beregningen av inntektsvirkningene bygger på forutsetninger om bl.a. 33 prosent skatt og full utnytting av beregnet jordbruksfradrag. Inntektsvirkningen av jordbruksfradraget er ikke medregnet i resultatmålene i figur 2.1.
2.2 Resultat for driftsform, størrelse og fylker
Figur 2.2 viser driftsgranskingsbrukene fra Nord-Norge fordelt på driftsformer.
Figur 2.2 Antall driftsgranskingsbruk i Nord-Norge fordelt på driftsformer
Det er to færre deltakerbruk enn året før. Gruppen Andre omfatter bruk som har inntekt fra melkekvotesalg, bruk med kombinerte driftsformer, for eksempel ku og sau, og bruk med driftsformer hvor det ikke er nok antall deltakere til å regne gjennomsnittstall for.
Særlig gruppen med storfekjøtt, men også gruppene med sau og geit, består av få bruk.
Resultatene er dermed mer usikre på grunn av tilfeldige utslag på enkeltbruk. Og eventuell utskifting av deltakerbruk kan få stor betydning for gjennomsnittet. Brukene med ku er dominerende i deltakermassen.
Figurene 2.3 og 2.4 viser nivå og utvikling i driftsoverskudd og familiens arbeidsfortjeneste per årsverk de siste fem årene for de tre største driftsformene. Årene 2005–2008 er regnet om til 2009 kroner i samsvar med konsumprisindeksen.
62 18
13 5
9
Ku Sau Geit Storfekjøtt Andre
Figur 2.3 Driftsoverskudd for driftsformer i Nord-Norge 2005–2009. 2009-kr
Figur 2.4 Familiens arbeidsfortjeneste per årsverk, driftsformer Nord-Norge 2005–
2009, 2009-kr
Figur 2.3 viser redusert driftsoverskudd for ku, og økt driftsoverskudd for geit. Sau og storfekjøtt har betydelig lavere driftsoverskudd enn ku og geit. Sau har en liten reduksjon i driftsoverskuddet, mens storfekjøtt har en forholdsvis stor økning fra året før. På grunn av at det er få bruk bak gjennomsnittet er tallene noe usikre for denne driftsformen, men utviklingen fra året før på disse brukene er godt dokumentert. På inntektssiden førte en prisøkning på kjøtt på kr 4,09 til kr 18 200 i økt slakteinntekt. I tillegg hadde brukene lavere kostnader enn året før. Driftsoverskuddet ble kr 51 500 større enn i 2008. I tillegg ble rentekravet i jordbruket sterkt redusert på grunn av
0 50 000 100 000 150 000 200 000 250 000 300 000 350 000 400 000
2005 2006 2007 2008 2009
Ku Geit Sau Storfekjøtt
0 50 000 100 000 150 000 200 000 250 000 300 000
2005 2006 2007 2008 2009
Ku Geit Sau Storfekjøtt
rentenedgangen slik at arbeidsfortjenesten per årsverk ble mer enn fordoblet fra et lavt nivå i 2008.
Det er også verdt å merke seg den forholdsvis store økningen i driftsoverskudd og familiens arbeidsfortjeneste per årsverk for geit. Det har vært økt lønnsomhet for geit fra 2006. Økt størrelse på buskap og produksjon er en hovedårsak til den økonomiske framgangen. Gjennomsnittsbruket med geit har økt fra 76,2 årsgeiter og 48 700 liter melk omsatt i 2005 til 91,5 årsgeiter og 63 500 liter i 2009. Denne økningen har skjedd uten at timeforbruket har endret seg, med andre ord en kraftig effektivisering. I tillegg ble det i 2009 registrert lavere kostnader enn året før. Mange bruk med geit har gjennom prosjektet «Friskere geiter» også fått bukt med sykdommer som tidligere hemmet produksjonen.
Brukene med sau hadde lavere driftsoverskudd i 2009 enn året før. Hovedårsaken er noe færre dyr og kr 1,15 lavere kjøttpris enn året før. Nedgangen i kjøttpris står i kontrast til prisøkningen på storfekjøtt. Det er lite som tyder på at prisnedgangen skyldes dårligere kvalitet på slaktene. Også brukene med sau hadde svært god kostnadskontroll ved at samlende kostnader ble redusert med kr 6 800.
For den viktigste produksjonen i landsdelen, melkeproduksjon på ku, var resultatet i 2009 lite endret fra året før. Driftsoverskuddet ble kr 4 800 lavere enn i 2008. Dette til tross for en kraftig vekst på inntektssiden (kr 93 900 eller 8 %). Inntektene økte på grunn av større driftsomfang, større produksjon per dyr og økte priser på melk og kjøtt.
Dette føyer seg inn i en utvikling som har skjedd over flere år. Men problemet er at kostnadene økte mer enn inntektene i 2009. Variable kostnader økte med kr 58 100 (15 %), særlig på grunn av prisstigning på kunstgjødsel og kraftfôr. Faste kostnader økte også mye, kr 40 700 (8 %). Både nominelt og prosentvis var det her størst økning på kostnadene til leid hjelp. Kumelkproduksjon er forholdsvis kapitalkrevende. Verdien av eiendeler i jordbruket var i gjennomsnitt 2,1 mill. kr per bruk. Dermed fikk en halvering av rentefoten fra 6 til 3 prosent ved beregning av familiens arbeidsfortjeneste stor betydning. Per årsverk økte familiens arbeidsfortjeneste med kr 31 500 til kr 192 300.
Antall deltakerbruk med ku er såpass stort at det kan beregnes fylkestall. Figur 2.5
viser familiens arbeidsfortjeneste per årsverk i de tre fylkene i landsdelen og
sammenlignet med landsgjennomsnittet. Tall for årene 2005–2008 er regnet om til
2009-kroner med konsumprisindeksen.
Figur 2.5 Familiens arbeidsfortjeneste per årsverk i melkeproduksjon 2005–2009, 2009- kr
Både fylkene i landsdelen og landsgjennomsnittet viser økning i lønnsomheten i 2009 sammenlignet med året før. Finnmark har størst økning med kr 55 900. Kumelkbrukene i Troms og Finnmark hadde bedre resultat enn landsgjennomsnittet, mens Nordland ligger under landsgjennomsnittet. Generelt skyldes forskjellen mellom fylkene i Nord-Norge i hovedsak distriktstilskudd på melk og ulik størrelse på brukene. Men også kostnadsnivået spiller en viktig rolle. For eksempel hadde brukene i Nordland kr 52 800 i sum kostnad per årsku, mot kr 42 700 i Finnmark, det vil si en differanse på kr 10 100. Nå er disse tallene ikke helt sammenlignbare, ettersom brukene i Nordland produserte 212 liter mer melk og 138 kg mer kjøtt per årsku enn brukene i Finnmark. Men selv etter korrigering for denne merproduksjonen, har brukene i Nordland betydelig større kostnader per årsku.
Totaløkonomien for driftsformene er vist som nøkkeltall i tabell 2.1 og 2.2. Jordbruket og annen næringsvirksomhet på gården bidrar henholdsvis med 58 og 55 prosent av brukerfamiliens samlede inntekt på brukene med ku og geit. Tilsvarende tall for sau og storfekjøtt er 36 og 33 prosent. Brukerfamilien på bruk med storfekjøttproduksjon har mest lønnsinntekt. Dette bidrar til at de også har størst nettoinntekt blant disse fire gruppene. Brukene med sau og storfekjøtt har betydelig mindre gjeld enn brukene i de to gruppene med melkeproduksjon. Dermed hadde de også lavere renteutgifter og forholdsvis stor egenkapital. For alle gruppene er det betydelig sparing i 2009. Det vil si at privat forbruk og skatt var mindre enn samlet inntekt. Egenkapitalprosenten var 2 prosentpoeng lavere for brukene med ku 31.12 2009 sammenlignet med 31.12 2008. For sau var den uendret, mens den økte med henholdsvis 4 og 3 prosentpoeng for geit og storfekjøtt.
0 50000 100000 150000 200000 250000 300000
2005 2006 2007 2008 2009
Nordland Troms Finnmark Landet
Tabell 2.1 Brukenes totale økonomi – ku og geit, kr
Ku Geit Kr % Kr %
Produksjonsinntekter 1 311 600 955 500
- Variable kostnader 435 700 213 400
- Faste kostnader 522 100 378 500
= Driftsoverskudd jordbruk 353 800 53 363 600 52
Driftsoverskudd skogbruk 3 800 1 15 100 2
Driftsoverskudd tilleggsnæring 31 100 5 2 000
= Driftsoverskudd gården 388 700 58 380 700 55 Driftsoverskudd annen næring 6 100 1 2 000
Lønnsinntekt 185 600 28 236 700 34
Pensjoner og sykepenger 65 400 10 60 000 9
Andre inntekter 14 700 2 10 900 2
Renteinntekt 6 800 1 5 200 1
=Samlet inntekt 667 300 100 695 500 100
- Renteutgifter 82 100 76 300
- Kårutgifter 1 900 1 000
= Nettoinntekt 583 300 618 200
+ Netto verdiregulering 13 200 39 100
- Privat forbruk 373 200 399 600
- Betalte skatter 137 900 129 700
= Sparing 85 400 128 000
Eiendeler i jordbruket 2 259 100 1 208 000 Eiendeler i alt 3 490 500 2 370 200 - Gjeld 2 055 200 1 583 500
= Egenkapital 1 435 300 41 786 700 33
Tabell 2.2 Brukenes totale økonomi – sau og storfekjøtt, kr
Sau Storfekjøtt Kr % Kr %
Produksjonsinntekter 633 900 491 300
- Variable kostnader 137 400 72 900
- Faste kostnader 288 200 229 700
= Driftsoverskudd jordbruk 208 300 33 188 700 23
Driftsoverskudd skogbruk 200 1 600
Driftsoverskudd tilleggsnæring 15 200 2 79 800 10
= Driftsoverskudd gården 223 700 36 270 200 33 Driftsoverskudd annen næring 79 300 13 2 400
Lønnsinntekt 256 600 41 519 100 63
Pensjoner og sykepenger 56 600 9 14 400 2
Andre inntekter 1 800 400
Renteinntekt 7 200 1 17 000 2
=Samlet inntekt 625 300 100 823 500 100
- Renteutgifter 42 100 37 900
- Kårutgifter 1 300 0
= Nettoinntekt 581 900 785 600
+ Netto verdiregulering -3 300 2 300
- Privat forbruk 390 700 421 400
- Betalte skatter 114 300 201 200
= Sparing 73 600 165 300
Eiendeler i jordbruket 890 900 988 000 Eiendeler i alt 1 984 400 2 654 400
- Gjeld 809 100 725 600
= Egenkapital 1 175 300 59 1 928 800 73
2.3 Bruksstørrelse
Deltakerbrukene i driftsgranskingene er av varierende størrelse. De minste brukene med
standard dekningsbidrag under ca. kr 80 000 er, som nevnt i innledningen, ikke
representert. Bruksstørrelsen er også nært knyttet til driftsformen. For Nord-Norge er
det bare innen melkeproduksjon vi har nok deltakerbruk til å analysere forskjeller
relatert til bruksstørrelse. I driftsgranskingene brukes jordbruksareal som grunnlag for
inndeling etter størrelse. Tabell 2.3 viser noen nøkkeltall for de nordnorske
deltakerbrukene med melkeproduksjonsbrukene, sortert på fire størrelsesgrupper.
Tabell 2.3 Størrelsesgrupper, melkeproduksjon Nord-Norge 100–199
dekar 200–299
Dekar 300–499
dekar Over 500 dekar
Antall bruk 5 22 26 8
Brukers alder, år 56 50 48 42
Jordbruksareal, dekar 185 260 377 713
Årskyr 13,7 15,2 20,4 29,5
Arbeidsforbruk i jordbruket, timer 3 526 3 290 3 480 4 348 Produksjonsinntekter jordbruk, 1 000 kr 895,2 1 111,5 1 341,2 2 110,9 Variable kostnader, 1 000 kr 259,8 358,8 445,4 764,8
Faste kostnader, 1 000 kr 371,1 436,8 525,5 864,2
Driftsoverskudd jordbruket, 1 000 kr 264,2 315,9 370,2 482,0 Fam.arb.fortjeneste per årsverk, 1 000 kr 152,0 189,2 198,0 199,3 Brukerfamiliens nettoinntekt, 1 000 kr 447,3 617,3 617,2 510,9
Egenkapitalprosent 81 52 47 8
Tabellen viser at det er få deltakerbruk bak tallene i den minste og største gruppa.
Dermed er det større usikkerhet angående representativitet og tilfeldige utslag fra enkeltbruk. Men en tydelig forskjell mellom gruppene er alderen på brukeren. I gjennomsnitt er brukeren på de største brukene 14 år yngre enn brukeren på de minste.
Forskjellen i størrelse for antall årskyr er mindre enn forskjellen i antall dekar.
Driftsoverskuddet øker med økt bruksstørrelse. Men familiens arbeidsfortjeneste per årsverk øker betydelig mindre. Dette skyldes blant annet at det er investert mer de senere år jo større brukene er. Balanseverdiene som nyttes ved beregning av kalkulert rentegodtgjøring ved utregning av familiens arbeidsfortjeneste, er dermed høye. En forholdsvis større del av driftsoverskuddet blir derfor regnet som kapitalgodtgjøring.
Store investeringer har også medført betydelig mer gjeld på de større brukene. Dermed er det også større renteutgifter. Dette er en årsak til at brukerfamiliens nettoinntekt er lavere i gruppa med størst bruk sammenlignet med de to midterste gruppene. I tillegg reduseres inntekter utenom bruket, særlig lønnsinntekter, med økende bruksstørrelse.
Det høye gjeldsnivået vises også ved fallende egenkapitalprosent med økt bruksstørrelse. De største brukene har bare 8 prosent egenkapital.
2.4 Investeringer
I hvor stor grad det investeres i næringen, sier noe om framtidstro og vilje til modernisering hos brukerne. For å tallfeste dette brukes her begrepet nettoinvestering.
Det vil si brutto investering, inkludert verdi av eget arbeid, minus avskrivning,
investeringstilskudd og salg av driftsmidler. For en gruppe bør nettoinvesteringen være
positiv over en tidsperiode for å holde driftsapparatet vedlike. Dette på grunn av at
avskrivningene, som trekkes fra, er basert på historisk kostpris for driftsmidlet. Figur
2.6 viser samlet nettoinvestering per år for gjennomsnittsbruket fra Nord-Norge i siste
ti-årsperiode.
Figur 2.6 Sum nettoinvestering i jordbruk, gjennomsnitt per bruk Nord-Norge alle bruk, kr
Figuren viser en markert økning i investeringene de siste årene, kr 130 000 i 2008 og kr 215 000 i 2009. Gjennomsnittlig årlig nettoinvestering for de 8 årene før var til sammenligning kr 21 500.
Figur 2.7 vier sum nettoinvestering per bruk i perioden 2005–2009 fordelt på fire grupper av eiendeler.
Figur 2.7 Nettoinvestering i jordbruk, gjennomsnitt per bruk 2005–2009 Nord-Norge alle bruk, kr
-50000 0 50000 100000 150000 200000 250000
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Nord Norge
0 50000 100000 150000 200000 250000 300000
Jord, grøfter og vannanlegg
Driftsbygninger Maskiner og redskap Melkekvote
Figuren viser at det har vært mest investeringer i driftsbygninger de siste årene. Når en ser nærmere på hvilke bruk som har investert, er det særlig større melkebruk i Nordland som peker seg ut. Det er nærliggende å tro at den økte investeringslysten de senere år har sammenheng med åpningen for privat omsetning og, etter hvert også, leie av melkekvote. Prisen per liter ved kjøp av kvote i Nordland har også vært betydelig høyere enn i Finnmark og særlig Troms. Men med såpass få deltakerbruk, og når en ny driftsbygning i melkeproduksjon ofte kommer opp i 8–10 mill. kr i investering, vil enkeltbruk påvirke nettoinvesteringene i en gruppe sterkt.
I mange år har Nord-Norge vært blant landsdelene med lavest nettoinvestering. Dette framgår av figur 2.8. Men de to siste årene har nettoinvesteringene på bruk i Nord- Norge vært større enn landsgjennomsnittet. Det er særlig investert mye på Jæren, og minst på flatbygdene i Trøndelag.
Figur 2.8 Nettoinvestering i alt per bruk 2000–2009 regioner, kr
Mange av de store investeringene er, i tillegg til investeringstilskudd til driftsbygninger, finansiert med lån. Samlet gjeld på de nordnorske driftsgranskingsbrukene var kr 1 844 900 ved slutten av året. Dette er en økning på kr 209 800 fra inngående balanse på de samme brukene. Gjelda utgjør 58 prosent av verdien av sum eiendeler per 31.12. Dette er 2 prosentpoeng mer enn deltakerbrukene i 2008 hadde. Bøndene i Nord-Norge har størst gjeldsprosent blant landsdelene i driftsgranskingene. Gjeldsprosenten for landsgjennomsnittet var 45 prosent, og for landet utenom Nord-Norge 44 prosent.
-500000 0 500000 1000000 1500000
Nord Norge Trøndelag andre bygder Trøndelag flatbygder Vestlandet Agder og Rogaland, a b Jæren Østlandet, andre bygder Østlandet, flatbygder Hele landet
2000-2007 2008 2009
2.5 Sammenligning av melkeproduksjonsbruk med godt og dårlig resultat
Bak gjennomsnittstallene i driftsgranskingene er det stor variasjon mellom brukene.
Dette gjelder også for bruk med tilnærmet like forutsetninger. En del av variasjonen skyldes hvor brukene er i et tidsperspektiv i forhold til investeringsår for de tunge investeringene på gården. Når historisk kostpris nyttes som grunnlag for avskrivningene, vil bruk som nylig har investert, i for eksempel bygning og maskiner, få større kostnader og dermed dårligere resultat enn bruk med samme driftsomfang hvor de tunge investeringene ble foretatt for eksempel for 20 år siden. Men også når en ser bort fra avskrivningene, er det store variasjoner mellom brukene. For å belyse dette er melkeproduksjonsbrukene sortert i tre grupper etter størrelsen på driftsoverskudd per kuenhet før avskrivning. En kuenhet er lik en årsku eller 4 slaktedyr à 300 kg. Denne enheten nyttes for bedre å kunne sammenligne bruk med ulik størrelse på kjøttproduksjon.
Tabell 2.4 viser noen nøkkeltall for de tre gruppene. Hver gruppe består av 20 eller 21 bruk. Høggruppa har størst driftsoverskudd og låggruppa minst per kuenhet.
Tabell 2.4 Nøkkeltall 3 grupper melkeproduksjonsbruk Nord-Norge. Kr per kuenhet
Høg Middels Låg
Produksjonsinntekter 62 100 60 600 57 600
- Kostnader (uten avskrivning) 33 400 38 100 44 300
= Resultat før avskrivning 28 700 22 500 13 300
Med 116 prosent høgere resultat i høggruppa enn i låggruppa er det nødvendig med nærmere sammenligning av disse gruppene. Tabell 2.5 viser noen viktige driftsmessige forskjeller mellom de to gruppene
Tabell 2.5 Driftsmessige forskjeller mellom høg- og låggruppa
Høg (18,9 kuenhet) Låg (22,7 kuenhet) I alt Per kuenhet I alt Per kuenhet
Brukers alder 49 48
Areal dekar 292 15 405 18
Avling per dekar, FEm 316 265
Melkekvote, liter 113 500 6000 147 600 6500
Kvotefylling, % 97 90
Arbeidsforbruk i J, timer 3 333 176 3 824 168
Herav leid, timer 548 29 1 278 56
Som tabellen viser, er det betydelig forskjell på areal, avling per dekar, kvotefylling og timer leid arbeid. Gjennomsnittsbrukeren i de to gruppene er omtrent like gammel.
Forskjellen i produksjonsinntekter mellom høg og låg var kr 4 500 per kuenhet. De
viktigste inntektspostene er sammen med sum inntekter vist i figur 2.9
Figur 2.9 Produksjonsinntekter kr per kuenhet
Låggruppa har mindre husdyrinntekter, produksjonstilskudd og distriktstilskudd enn de beste brukene. Forskjellen i distriktstilskudd har delvis sammenheng med at gjennomsnittsbruket i høggruppa ligger lengre nord enn gjennomsnittsbruket i låggruppa. Dette slår særlig ut på distriktstilskudd på melk, som er svært differensiert fra sør til nordøst i landsdelen.
Kostnadene deles ofte i variable og faste kostnader. Forskjellen mellom høg- og låggruppa er vist i figur 2.10.
Figur 2.10 Kostnader per kuenhet, kr
0 10 000 20 000 30 000 40 000 50 000 60 000 70 000
Husdyrprodukter Produksjonstilskudd Distriktstilskudd Sum Høg Låg
0 5 000 10 000 15 000 20 000 25 000 30 000 35 000 40 000 45 000 50 000
Variable kostnader Faste kostnader Sum
Høg Låg
Låggruppa har kr 3 000 mer i variable kostnader enn brukene i høggruppa. Det er brukt mer penger per kuenhet på de fleste variable kostnadene. Dette er for eksempel kraftfôr, forbruksartikler og medisin/veterinær. Det er særlig verdt å merke seg at det i låggruppa er brukt kr 204 til gjødsel og kalk per dekar. I høggruppa er det til sammenligning brukt kr 144. Som vist i tabell 2.5 hadde låggruppa lavere avling per dekar enn høggruppa, tross betydelig større kostnader til gjødsel.
For faste kostnader har låggruppa brukt kr 7 800 mer per kuenhet enn høggruppa.
Det er særlig tre typer faste kostnader som slår sterkt ut. De er vist i figur 2.11.
Figur 2.11 Noen faste kostnader per kuenhet, kr
Større kostnader til leid arbeid i låggruppa samsvarer med større timeforbruk vist i tabell 2.5. For brukerfamiliens totale økonomi kompenseres dette med at låggruppa har omtrent like mye mer i lønnsinntekt enn høggruppa. Vedlikehold av maskiner er kr 1 600 større per kuenhet for brukene i låggruppa. Balansetallene tyder på en noe større/dyrere egen maskinpark i låggruppa. Men de har i tillegg en del maskiner som er leaset. Kostnadene til leasing er kr 3 100 per kuenhet i låggruppa og kr 800 i høggruppa. Dette er en vesentlig forskjell, og utgjør en total differanse mellom gruppene på kr 55 400. Med stor andel leasede maskiner skulle det teoretisk være færre maskiner i balansen, mindre gjeld og dermed mindre renteutgifter. Men balanseverdiene er større i låggruppa, gjelda er 1,6 mill. kr større og renteutgiftene kr 46 000 større i låggruppa
0 1 000 2 000 3 000 4 000 5 000 6 000 7 000 8 000
Leid arbeid Vedlikehold maskiner Leasing
Høg Låg
3 Økologisk landbruk
Regjeringen Stoltenberg II la i Soria Moria-erklæringen nye mål for økologisk landbruk. I 2020 skal 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket være økologisk.
Debio utgir hvert år statistikk over økologisk landbruksproduksjon i Norge. I 2009 var 4,3 prosent av landbruksarealet i Norge økologisk. Tar vi med karensareal, er 5,6 prosent av arealet økologisk drevet. I Nord-Norge er det relativt mer økologisk landbruk i Nordland enn i Troms og Finnmark. I Nordland var 5,1 prosent av samlet jordbruksareal økologisk drevet i 2009 mens tilsvarende tall for Troms og Finnmark var henholdsvis 2,2 og 1,5 prosent. Det var 158 økologiske driftsenheter i Nordland i 2009.
I Troms og Finnmark var det henholdsvis 55 og 7 økologiske bruk dette året.
Det har gradvis blitt mer økologisk areal de siste årene. I 2007 var 4,5 prosent av jordbruksarealene i Nordland økologiske, og i Troms og Finnmark utgjorde de økologiske arealene dette året 2,3 og 0,9 prosent av sum jordbruksareal. Men det er langt igjen for at regjeringens ambisiøse målsetting for økologisk landbruk skal bli oppfylt.
I Nordland var det 141 økologiske melkekyr i 2009. Disse utgjør 0,8 prosent av alle melkekyr i fylket. Av andre økologiske husdyr var det i 2009 4 400 (4,8 %) sauer og lam og 141 ammekyr (3,4 %) i Nordland. I Troms var det i 2009 44 økologiske melkekyr (0,8 %) og 1 154 (2,2 %) økologiske sauer og lam. De eneste økologiske husdyr i Finnmark i 2009 finner vi innenfor saueholdet. Her var 383 sauer og lam økologiske, og dette utgjorde 3,4 prosent av alle sauer og lam i fylket.
3.1 Økonomien i økologisk landbruk
Mange driver økologisk landbruk av ideologiske grunner. Andre velger en slik driftsform fordi de tror økonomien er bedre i økologisk enn i konvensjonell produksjon.
Spørreundersøkelse i NILF-Notat 2008-2 viser at det økonomiske aspektet betyr stadig mer når gårdbrukere velger å drive økologisk. Et viktig spørsmål blir da hvordan økonomien er i økologisk landbruk sammenlignet med konvensjonell produksjon.
I driftsgranskingene i jordbruket var det for 2009 med 46 økologiske bruk. Av disse er bare to bruk fra Nord-Norge. Det må være minst fem bruk i en gruppe for at vi kan publisere tall for denne gruppen. Derfor kan vi ikke si noe om økonomien i økologisk landbruk i Nord-Norge. Isteden vil vi vise tall for økologisk sauehold og økologisk melkeproduksjon i hele landet og sammenligne disse tallene med resultater fra tilsvarende konvensjonelle bruk.
3.1.1 Økologisk melkeproduksjon
Produksjonen er til en viss grad noe ulik i økologisk melkeproduksjon sammenlignet
med tilsvarende konvensjonell drift. De økologiske melkeproduksjonsbrukene er noe
større i areal enn gjennomsnittet for de konvensjonelle melkebrukene i
driftsgranskingene. Dessuten er kjøttproduksjon relativt mye større på de
konvensjonelle melkebrukene enn på de økologiske brukene. Dette må en ta hensyn til
når en sammenligner de økonomiske resultatene for økologisk og konvensjonell
melkeproduksjon.
Ved å sortere de konvensjonelle melkebrukene, kan vi lage grupper med konvensjonelle bruk som ligner de økologiske brukene i forhold til antall årskyr eller størrelse på jordbruksarealet.
For 2009 har NILF hatt tilgang til regnskapsmateriale for 30 økologiske melkeproduksjonsbruk. 28 av disse brukene var også med i statistikken for 2008. I tabell 3.1 er det vist gjennomsnittstall for disse brukene. Tabellen viser også tall for 185 konvensjonelle melkeproduksjonsbruk som i gjennomsnitt for 2009 var like store som de økologiske brukene med hensyn til antall årskyr. Disse brukene kommer omtrent fra det samme geografiske området som de økologiske brukene, og de var også med i driftsgranskingene for 2008.
Tabell 3.1 Sammenligning av økologisk og konvensjonell melkeproduksjon
Økologiske melkebruk Konvensjonelle melkebruk
2008 2009 2008 2009
Antall bruk 28 28 185 185
Areal i alt, daa 414 422 334 344
Herav grovfôr og beite 364 375 312 322
Grovfôr og beite, FEm per daa 291 290 399 405
Antall årskyr 23,4 23,9 23,1 23,9
Antall kviger > 1 år 11,9 12,2 12,9 13,4
Antall okser > 1 år 1,1 1,2 6,3 6,7
Ytelse per årsku, kg 6 419 6 627 7 233 7 300
Omsatt melk, liter 132 005 141 045 149 458 157 152
Melkekvote, liter 146 352 150 539 150 089 161 148
Melkepris, kr per liter 4,62 4,73 3,93 4,01
Arbeidsforbruk i jordbruket, timer 3 488 3 537 3 715 3 699
Arbeidsforbruk per årsku, timer 149 148 161 155
Inntekter fra husdyrholdet, kr 811 000 862 000 879 000 943 000
Tilskudd, kr 469 000 491 000 411 000 437 000
Andre inntekter, kr 50 000 51 000 61 000 63 000
Produksjonsinntekter i alt, kr 1 330 000 1 404 000 1 351 000 1 443 000 Variable kostnader i alt, kr 336 000 360 000 437 000 498 000
Herav kraftfôr 191 000 205 000 244 000 268 000
Herav gjødsel og kalk 6 000 9 000 51 000 65 000
Faste kostnader i alt, ekskl. avskr. , kr 486 000 485 000 426 000 429 000
Avskrivninger, kr 131 000 142 000 117 000 124 000
Driftsoverskudd jordbruket, kr 377 000 417 000 371 000 392 000 Fam. arbeidsfortj. i jordbruket, kr 220 000 332 000 225 000 313 000 Fam. arbeidsfortj. per årsverk, kr 151 000 226 000 134 000 187 000
Det er mange forskjeller mellom de økologiske og de konvensjonelle melkebrukene. De
økologiske brukene oppnår lavere avlinger enn de konvensjonelle. Dette kompenseres
med at de økologiske brukene må bruke større arealer enn de konvensjonelle brukene
for å kunne skaffe nok grovfôr til buskapen. Melkeavdråtten er høyere på de
konvensjonelle brukene enn på de økologiske driftsenhetene. Dessuten produseres det
mye mer kjøtt på de konvensjonelle brukene enn på de økologiske. De økologiske
brukene har nesten ingen oksekjøttproduksjon.
Det er en utfordring for de som driver økologisk, å skaffe nok grovfôr. Dette er nok en av årsakene til at mange av de økologiske brukene ikke greier å fylle melkekvoten. I 2008 var det en forskjell mellom melkekvote og omsatt melkemengde på omtrent 14 000 liter.
Denne forskjellen var i 2009 redusert til vel 9 000 liter. De konvensjonelle brukene greide nesten helt å fylle melkekvoten i 2008, mens de i 2009 hadde en underdekning på 4 000 liter.
På tross av at de økologiske melkebrukene har produsert mindre melk og kjøtt enn tilsvarende konvensjonelle bruk, er det de økologiske brukene som har oppnådd høyest driftsoverskudd i jordbruket. Prisen som gårdbrukeren får utbetalt for økologisk kjøtt og melk, er bedre enn for de samme konvensjonelle produktene. Dessuten gir økologisk landbruk mer i tilskudd enn tilsvarende konvensjonell produksjon. De variable kostnadene er en god del lavere på de økologiske brukene enn på de konvensjonelle.
Kostnadene til gjødsel og kalk er naturligvis betydelig lavere på økologiske bruk enn på de bruk som bruker kunstgjødsel.
Derimot er de faste kostnadene større på de økologiske melkebrukene enn på de konvensjonelle. Den viktigste årsaken til dette er at de økologiske brukene bruker mer leid hjelp enn de konvensjonelle. Dessuten er avskrivningene størst på de økologiske brukene.
3.1.2 Økologisk sauehold
Det er bare med fem økologiske sauebruk i driftsgranskingene for 2009. Disse brukene kommer fra Østlandet og Vestlandet, og har vært med i statistikken også i 2007 og 2008. I tabell 3.2 er det presentert tall fra disse brukene. En må være forsiktig med å trekke for sikre konklusjoner med hensyn til økonomien i økologisk sauehold på grunnlag av så få bruk.
De økologiske brukene er forholdsvis små med et gjennomsnitt på 89 vinterfôra sau i 2009. Vi har laget en sammenligningsgruppe med konvensjonelle bruk av samme størrelse fra det samme geografiske området. Alle disse brukene har også vært med i driftsgranskingene for 2007 og 2008.
Det er mange likhetspunkter mellom de økologiske og de konvensjonelle sauebrukene, men også en del forskjeller. Avlingsnivået er lavere for de økologiske brukene, og dette gjør at de trenger et større jordbruksareal enn de konvensjonelle brukene. Avdråtten er derimot omtrent like høy for begge grupper av bruk, og det er ikke store forskjeller når det gjelder sum variable kostnader.
På samme måte som for de økologiske melkebrukene, så har de økologiske
sauebrukene høyere faste kostnader enn tilsvarende konvensjonelle bruk. Den største
forskjellen mellom de to gruppene av bruk finner vi når de gjelder utbetalt tilskudd. De
økologiske sauebrukene har en god del mer tilskudd enn det som er tilfelle for de
konvensjonelle brukene. Dette forholdet er en viktig årsak til at de økologiske
sauebrukene har oppnådd bedre driftsoverskudd i jordbruket enn de konvensjonelle
brukene.
Tabell 3.2 Sammenligning av økologisk og konvensjonelt sauehold
Økologisk sauehold Konvensjonelt sauehold 2007 2008 2009 2007 2008 2009
Antall bruk 5 5 5 31 31 31
Areal i alt, daa 192 201 205 145 157 159
Herav grovfôr og beite 191 201 205 144 157 158
Grovfôr og beite, FEm per daa 211 200 177 256 241 230
Antall vinterfôra sauer 84 90 89 92 91 88
Antall gagnslam per vinterfôra sau 1,4 1,4 1,4 1,4 1,3 1,4
Kg kjøtt per vinterfôra sau 28 28 28 28 26 28
Pris sau- og lammekjøtt, kr per kg 39,32 43,32 39,29 33,20 38,39 36,90 Arbeidsforbruk i jordbruket, timer 1 551 1 580 1 527 2 006 1 937 1 911
Arbeidsforbruk per vfs., timer 18 18 17 22 21 22
Inntekter fra husdyrholdet, kr 116 000 138 000 117 000 117 000 129 000 114 900 Tilskudd, kr 207 000 231 000 272 000 189 000 200 000 214 000 Andre inntekter, kr 9 000 50 000 26 000 22 000 18 000 25 000 Produksjonsinntekter i alt, kr 332 000 419 000 415 000 328 000 347 000 353 000 Variable kostnader i alt, kr 74 000 65 000 74 000 72 000 76 000 84 000 Herav kraftfôr 29 000 28 000 26 000 25 000 27 000 29 000 Herav gjødsel og kalk 4 000 4 000 6 000 17 000 19 000 24 000 Faste kostnader i alt, ekskl.
avskr. , kr 140 000 161 000 159 000 146 000 155 000 147 000
Avskrivninger, kr 66 000 62 000 64 000 43 000 45 000 48 000
Driftsoverskudd jordbruket, kr 52 000 131 000 118 000 67 000 71 000 74 000
Fam. arbeidsfortj. i jordbruket, kr 10 465 81 125 92 108 31 461 25 759 51 201
Fam. arbeidsfortj. per årsverk, kr 14 226 107 371 128 353 32 937 27 398 55 054
4 Tabellsamling 2005–2009
Tabellsamlingen inneholder tabeller med tall fra driftsgranskingene for de siste 5 årene:
Tabell 1 Nord Norge. Alle driftsformer. Alle størrelsesgrupper Tabell 2 Nord Norge. Alle driftsformer. Størrelsesgruppe 50–99 daa.
Tabell 3 Nord Norge. Alle driftsformer. Størrelsesgruppe 100–199 daa.
Tabell 4 Nord Norge. Alle driftsformer. Størrelsesgruppe 200–299 daa.
Tabell 5 Nord Norge. Alle driftsformer. Størrelsesgruppe 300-499 daa.
Tabell 6 Nord Norge. Alle driftsformer. Størrelsesgruppe over 500 daa.
Tabell 7 Nord Norge. Driftsform melk. Alle størrelsesgrupper
Tabell 8 Nord Norge. Driftsform melk. Størrelsesgruppe 100–199 daa.
Tabell 9 Nord Norge. Driftsform melk. Størrelsesgruppe 200–299 daa.
Tabell 10 Nord Norge. Driftsform melk. Størrelsesgruppe 300-499 daa.
Tabell 11 Nord Norge. Driftsform melk. Størrelsesgruppe over 500 daa Tabell 12 Nord Norge. Driftsform sau. Alle størrelsesgrupper.
Tabell 13 Nord Norge. Driftsform geit. Alle størrelsesgrupper.
Tabell 14 Nordland. Alle driftsformer. Alle størrelsesgrupper.
Tabell 15 Troms. Alle driftsformer. Alle størrelsesgrupper.
Tabell 16 Finnmark. Alle driftsformer. Alle størrelsesgrupper.
Tabell 17 Nordland. Driftsform melk. Alle størrelsesgrupper.
Tabell 18 Troms. Driftsform melk. Alle størrelsesgrupper.
Tabell 19 Finnmark. Driftsform melk. Alle størrelsesgrupper
Hver tabell er på 3 sider og er delt i 6 deler:
A. Produksjonstekniske data og oppnådde priser B. Nettoinvesteringer
C. Produksjonsinntekter per bruk D. Kostnader per bruk
E. Resultatregning
F. Balanse og egenkapital per 31.12
Alle driftsformer - Nord-Norge alle bruk
Tabell 1a. Produksjonstekniske data og oppnådde priser
År 2005 2006 2007 2008 2009
Antall bruk 113 114 115 109 107
Brukers alder 49 49 50 49 49
Arealfordeling og avling
Korn, daa 1,2 0,8 0,7 0,8 1,9
Grovfôr, daa 245,0 256,4 258,5 286,2 304,9
Annet areal, daa 2,4 2,1 2,3 2,8 1,9
Jordbruksareal, daa 248,7 259,2 261,5 289,9 308,7
- herav leid areal, daa 95,8 97,1 104,1 125,5 137,6
Korn, FEm pr daa 1) 248 288 19 291 210
Grovfôr, FEm pr daa 265 265 279 268 260
Jordbruksareal, FEm pr daa 264 264 278 266 259
Husdyrproduksjon
Antall årskyr 10,3 10,5 11,0 11,9 12,2
Kumelk, liter omsatt 63 566 65 452 71 023 78 015 82 252
Produsert melk pr årsku, kg 6 736 6 785 6 981 7 080 7 323
Storfekjøtt, kg omsatt 2 588 3 140 2 745 3 425 3 795
Antall vinterfôra sauer (vfs) 24 23 29 32 30
Kg kjøtt pr vfs 26 28 28 27 27
Ull, kg omsatt pr vfs 5,3 4,6 4,7 4,3 4,6
Årsgeiter 11,4 11,2 10,3 9,4 11,1
Geitemelk, liter omsatt 7043 6798 6958 6538 7717
Produsert melk pr årsgeit, kg 672 668 733 759 756
Arbeidsforbruk, timer
Bruker 1 966 1 919 1 897 1 864 1 885
Ektefelle 505 493 488 450 446
Barn under 17 år 30 16 8 15 13
Sum familie 2 502 2 428 2 394 2 329 2 344
Leid arbeid 622 587 638 742 716
Sum timer i jordbruket 3 124 3 016 3 032 3 071 3 060
Sum timer familie i skogbruket 30 31 28 31 24
Sum timer i tilleggsnæring 83 79 102 113 113
Familiens arbeid på nyanlegg 49 53 28 61 73
Familiens arb. i annen virksomhet i alt 928 972 1 007 1 093 1 181
Oppnådde priser
Kumelk, kr pr l 3,46 3,46 3,74 3,90 3,98
Kukjøtt, kr pr kg 27,54 28,17 29,31 31,41 33,41
Annet storfekjøtt, kr pr kg 31,79 32,54 34,43 36,66 38,58
Sau- og lammekjøtt, kr pr kg 25,55 28,41 32,23 36,86 35,85
Ull, kr pr kg 32,29 33,57 31,27 32,03 29,14
Geitemelk, kr pr l 4,34 4,14 4,44 4,93 4,99
Tabell 1b. Nettoinvesteringer
År 2005 2006 2007 2008 2009
Jord, grøfter og vannanlegg 6 318 11 104 5 470 6 911 7 252
Driftsbygninger 1 987 52 271 5 309 66 533 154 521
Maskiner og redskap -6 223 8 277 1 888 44 631 35 694
Melkekvote (ku og geit) 19 413 20 523 6 185 11 983 18 008
Sum nettoinvesteringer 21 495 92 175 18 851 130 058 215 475
1) Inkl. nyttet halmavling
Alle driftsformer - Nord-Norge alle bruk
Tabell 1c. Produksjonsinntekter pr bruk
År 2005 2006 2007 2008 2009
Korn 303 280 348 587
Andre planteprodukter 10 601 12 506 14 362 15 560 20 827
Planteprodukter i alt 10 904 12 786 14 362 15 908 21 413
Storfe, melk 220 117 226 220 265 406 304 403 327 454
Storfe, livdyr 5 617 7 678 9 070 11 118 7 934
Kuslakt 35 440 36 728 36 836 52 660 52 878
Annet storfeslakt 51 471 57 794 63 442 77 958 95 536
Sauer, livdyr og slakt 22 786 23 650 32 754 43 412 34 959
Ull 3 547 3 505 4 365 4 267 4 026
Geiter, melk 30 557 28 160 30 914 32 254 38 471
Geiter, livdyr og slakt 654 2 131 2 530 802 1 820
Andre inntekter, husdyrholdet 1 586 1 978 19 999 29 563 54 723
Husdyrprodukt i alt 371 775 387 844 465 318 556 437 617 802
Kulturlandskapstilskudd 1) 47 513 46 575 53 249 56 566 54 951
Arealtilskudd, grovfôr 44 942 45 246 46 570 48 162 48 995
Arealtilskudd, annet 1 528 1 138 1 088 1 110 1 046
Tilsk. til husdyr (inkl. driftstilsk. sau i 2008) 70 465 68 502 72 787 80 706 91 781
Bunnfradrag -5 597 -5 088 -5 087 -4 202 -3 159
Driftstilskudd melk geit 8 816 8 225 7 870 7 222 8 699
Distriktstilskudd geit 7 895 7 353 7 670 7 434 8 377
Grunntilskudd geit 14 881 16 305 17 462 17 918 22 094
Driftstilskudd melk/Driftstilsk. kjøttfeprod. 39 979 39 741 38 777 44 150 47 554
Distriktstilskudd storfe 84 578 89 675 93 324 108 504 116 999
Distriktstilskudd sau 6 997 7 677 9 321 10 793 10 378
Grunntilskudd sau 2 179 2 289 3 199 3 112 2 898
Beitetilskudd 8 396 8 956 13 373 17 324 20 152
Regionale miljøtilskudd 5 798 7 115 8 767 8 546
Refunderte avløserutgifter 45 338 47 318 51 269 52 331 60 637
Andre tilskudd 3 763 8 092 11 053 14 259 24 768
Tilskudd i alt 381 674 397 803 429 039 474 157 524 716
Leieinntekter, traktor og redskap 8 835 7 736 10 700 12 408 12 031
Andre inntekter 5 103 8 099 996 17 113 5 085
Produksjonsinntekter i alt 778 292 814 267 920 415 1 076 023 1 181 047 Tabell 1d. Kostnader pr bruk
År 2005 2006 2007 2008 2009
Kraftfôr 122 417 129 416 148 726 183 861 209 972
Andre fôrkostnader inkl. beiteleie 8 724 10 794 9 894 13 858 13 667
Såvarer 3 003 5 232 3 910 4 001 4 648
Handelsgjødsel og kalk 24 284 26 261 28 196 34 352 47 755
Plantevernmidler 607 684 656 798 1 043
Konserveringsmidler 5 920 5 172 5 144 6 296 5 801
Andre forbruksartikler m.v. 40 590 41 907 48 337 60 115 62 007
Kjøp av dyr 8 492 13 268 15 953 22 372 45 182
Sum variable kostnader 214 037 232 736 260 818 325 653 390 075
Leid arbeid 73 136 71 975 80 399 90 554 98 205
Drivstoff 15 324 17 854 18 540 25 462 23 558
Vedl.h. jord, veger, grøfter og vannanl. 2 234 2 097 2 177 3 319 3 357
Vedl.h. driftsbygninger 25 706 23 772 23 184 28 583 30 683
Vedl.h. traktor og maskiner 36 618 37 093 41 273 47 475 54 278
Avskr. jord, veger, grøfter og vannanl. 1 054 985 918 946 794
Avskr. driftsbygninger 32 683 36 093 36 998 45 150 49 229
Avskr. traktor og maskiner 35 564 36 958 34 916 39 812 43 848
Maskinleie 20 125 28 158 40 450 42 463 47 287
Leie av bygninger 2) 564 366 476
Leie av kvote 2) 941 1 659 2 950
Andre faste kostnader 74 420 81 239 82 142 96 531 101 510
Sum faste kostnader 316 862 336 225 362 502 422 318 456 175
Kostnader i alt 530 900 568 961 623 320 747 971 846 250
Netto mek.kostnader pr FEm totalavl. 1,61 1,79 1,89 2,09 2,10
Netto mekaniseringskostnader pr daa 425 473 526 558 545
Alle driftsformer - Nord-Norge alle bruk Tabell 1e. Resultatregning
År 2005 2006 2007 2008 2009
Resultatregning i jordbruket
Driftsoverskudd 247 392 245 307 297 096 328 052 334 797
- Renter av jordbruksaktiva 1) 34 522 51 152 66 915 95 787 55 248 Familiens arbeidsfortjeneste 212 870 194 155 230 181 232 265 279 549 Familiens arbeidsfortjeneste pr årsverk 150 903 143 639 171 607 173 175 210 332
Lønnsevne 286 007 266 130 310 580 322 820 377 754
Lønnsevne pr. time 91,55 88,25 102,45 105,11 123,43
Vederlag til arbeid og egenkap. pr årsv. 176 808 178 010 207 052 218 431 231 289 Regnskapssammendrag
Driftsoverskudd, jordbruk 247 392 245 307 297 096 328 052 334 797
Driftsoverskudd, skogbruk 3 639 2 764 2 676 8 041 3 969
Driftsoverskudd, tilleggsnæringer 13 631 19 125 26 974 28 090 28 285 Driftsoverskudd, andre næringer 11 228 12 713 14 170 18 822 20 602
Lønnsinntekt 155 396 168 804 175 210 204 659 223 095
Pensjoner og sykepenger 44 280 52 348 60 246 65 346 62 364
Gevinst/utbytte verdipapir 5 089 3 286 - 3 289 1 093 53
Familiens arbeid på nyanlegg 6 580 7 122 3 891 8 872 11 056
Renteinntekter 3 205 4 053 7 184 13 281 7 700
- Renteutgifter 36 905 45 138 63 471 90 980 79 581
- Kårutgifter 1 260 1 087 750 1 279 1 471
Nettoinntekt 452 275 469 297 519 935 583 997 610 871
Privatforbruk ekskl. skatt 310 522 330 083 360 872 355 795 387 914
Betalte skatter 112 258 111 689 104 425 124 441 139 047
Tabell 1f. Balanse og arbeidskapital pr 31.12.
År 2005 2006 2007 2008 2009
Kontanter og bankinnskudd 218 663 222 099 245 019 272 646 279 176
Andre krav 102 204 110 125 114 844 141 889 165 245
Omløpsmidler, jordbruk 104 102 105 471 115 808 137 310 153 527
Omløpsmidler, skogbruk 1 123 1 021 756 629 626
Omløpsmidler, tilleggsnæringer 2 832 2 671 2 418 2 188 1 675
Omløpsmidler, andre næringer 31 547 37 380 26 773 49 241 39 813
Omløpsmidler i alt 460 472 478 767 505 618 603 904 640 061
Anleggsmidler, jordbruk 1 062 972 1 218 416 1 242 347 1 534 041 1 804 606
Anleggsmidler, skogbruk 35 833 34 182 27 040 38 524 46 067
Anleggsmidler, tilleggsnæringer 50 223 52 126 38 754 47 249 56 603 Anleggsmidler, andre næringer 49 291 38 727 40 301 34 767 36 302
Privat hovedbygninger 321 491 342 396 337 512 384 590 428 539
Privat, annet 157 319 156 168 167 208 163 936 172 170
Anleggsmidler i alt 1 677 128 1 842 014 1 853 161 2 203 107 2 544 287
Eiendeler i alt 2 137 600 2 320 781 2 358 780 2 807 011 3 184 348
Eiendeler i jordbruket 1 167 074 1 323 887 1 358 155 1 671 351 1 958 133
Kortsiktig gjeld 224 861 253 203 243 017 366 117 322 214
Langsiktig gjeld 837 977 970 227 1 027 849 1 207 940 1 522 693
Gjeld i alt 1 062 838 1 223 430 1 270 866 1 574 057 1 844 908
Endring i året, kroner 77 449 99 643 20 995 136 843 209 783
Egenkapital 1 074 762 1 097 351 1 087 913 1 232 954 1 339 440
Egenkapitalprosent 50 47 46 44 42
Endring i året (sparing) 46 155 51 804 85 099 122 431 110 066
Arbeidskapital 235 610 225 564 262 601 237 786 317 846
Endring i året 47 000 9 253 51 893 -12 970 115 042
1) Kalkulasjonsrente 3,0 % 4,0 % 5,0 % 6,0 % 3,0 %
Alle driftsformer - Nord-Norge 50 - 99 daa Tabell 2a. Produksjonstekniske data og oppnådde priser
År 2005 2006 2007 2008 2009
Antall bruk 7 8 7 5 7
Brukers alder 54 56 55 55 47
Arealfordeling og avling Korn, daa
Grovfôr, daa 79,9 81,2 70,9 59,1 83,6
Annet areal, daa 0,2 0,3 8,1 17,5 0,9
Jordbruksareal, daa 80,1 81,5 79,0 76,6 84,5
- herav leid areal, daa 25,1 30,4 28,4 20,8 35,9
Korn, FEm pr daa 1)
Grovfôr, FEm pr daa 237 211 224 227 257
Jordbruksareal, FEm pr daa 237 212 203 177 256
Husdyrproduksjon
Antall årskyr 1,6 1,0
Kumelk, liter omsatt 6 427 7 110
Produsert melk pr årsku, kg 4 274 7 897
Storfekjøtt, kg omsatt 1 056 174
Antall vinterfôra sauer (vfs) 10 9 10 14 12
Kg kjøtt pr vfs 37 37 33 36 21
Ull, kg omsatt pr vfs 6,8 6,3 5,6 5,8 0,6
Årsgeiter 53,2 51,4 44,2 23,5 38,7
Geitemelk, liter omsatt 33115 28747 27318 12557 23867
Produsert melk pr årsgeit, kg 674 606 668 567 667
Arbeidsforbruk, timer
Bruker 1 479 1 488 1 357 1 118 1 374
Ektefelle 561 275 317 406 328
Barn under 17 år 16
Sum familie 2 041 1 762 1 674 1 539 1 703
Leid arbeid 478 418 560 636 424
Sum timer i jordbruket 2 519 2 180 2 234 2 175 2 127
Sum timer familie i skogbruket 15 11 6 4 2
Sum timer i tilleggsnæring 13 17 113 70 47
Familiens arbeid på nyanlegg 129 112 29 10
Familiens arb. i annen virksomhet i alt 1 453 1 377 1 488 1 475 1 050 Oppnådde priser
Kumelk, kr pr l 3,69 4,24
Kukjøtt, kr pr kg 30,57 31,92
Annet storfekjøtt, kr pr kg 34,23 37,55
Sau- og lammekjøtt, kr pr kg 24,69 27,69 30,20 34,29 40,59
Ull, kr pr kg 36,08 35,54 35,99 30,74 2,55
Geitemelk, kr pr l 4,20 3,99 4,28 4,78 4,73
Tabell 2b. Nettoinvesteringer
År 2005 2006 2007 2008 2009
Jord, grøfter og vannanlegg -1 156 -595 -146 1 879 2 647
Driftsbygninger 35 663 -9 637 -27 207 -27 544 -14 961
Maskiner og redskap -10 427 -10 740 11 686 -7 093 -5 708
Melkekvote (ku og geit) 2 484 2 777 -16 719 -23 063 -878
Sum nettoinvesteringer 26 564 -18 195 -32 386 -55 820 -18 901
1) Inkl. nyttet halmavling
Alle driftsformer - Nord-Norge 50 - 99 daa
Tabell 2c. Produksjonsinntekter pr bruk
År 2005 2006 2007 2008 2009
Korn
Andre planteprodukter 1 338 1 817 2 345 4 043 5 578
Planteprodukter i alt 1 338 1 817 2 345 4 043 5 578
Storfe, melk 23 732 30 166
Storfe, livdyr 6 811 1 327
Kuslakt 3 903 6 051
Annet storfeslakt 863 -300
Sauer, livdyr og slakt 9 109 9 328 10 638 19 145 7 907
Ull 2 603 1 908 2 015 2 453 17
Geiter, melk 139 075 114 651 117 020 60 068 112 937
Geiter, livdyr og slakt 1 337 4 367 12 699 -599 14 924
Andre inntekter, husdyrholdet 214 729 346 475 158 748
Husdyrprodukt i alt 152 125 130 254 357 100 462 851 331 777
Kulturlandskapstilskudd 1) 17 001 16 877 19 843 26 669 14 179
Arealtilskudd, grovfôr 19 597 20 779 22 052 28 177 16 924
Arealtilskudd, annet 308 225 257 180 771
Tilsk. til husdyr (inkl. driftstilsk. sau i 2008) 66 288 54 398 59 259 53 385 66 903
Bunnfradrag -5 500 -5 000 -5 000 -4 000 -3 000
Driftstilskudd melk geit 50 229 47 613 42 571 26 240 40 914
Distriktstilskudd geit 37 056 27 191 25 355 15 255 20 614
Grunntilskudd geit 67 981 68 308 68 231 35 238 70 157
Driftstilskudd melk/Driftstilsk. kjøttfeprod. 13 120 10 229
Distriktstilskudd storfe 15 137 5 241
Distriktstilskudd sau 4 554 3 754 4 311 7 032 1 697
Grunntilskudd sau 1 377 1 169 1 359 2 048 514
Beitetilskudd 7 668 7 625 9 157 9 972 7 502
Regionale miljøtilskudd 3 964 3 943 2 605 3 525
Refunderte avløserutgifter 41 041 39 818 50 991 50 820 60 223
Andre tilskudd 1 304 61 270 89 322 88 065
Tilskudd i alt 308 905 286 721 363 599 371 201 404 457
Leieinntekter, traktor og redskap 7 996 1 807 1 571 811 5 330
Andre inntekter 15 321 64 920
Produksjonsinntekter i alt 470 364 420 599 739 935 903 826 747 142 Tabell 2d. Kostnader pr bruk
År 2005 2006 2007 2008 2009
Kraftfôr 68 624 60 729 166 421 239 489 154 191
Andre fôrkostnader inkl. beiteleie 2 862 5 057 3 425 12 552 3 217
Såvarer 671 736 1 101 66 686
Handelsgjødsel og kalk 10 418 8 698 7 661 3 115 13 013
Plantevernmidler 142 202 125 30 283
Konserveringsmidler 3 943 2 527 2 731 - 656 1 876
Andre forbruksartikler m.v. 19 376 14 614 51 542 81 645 33 626
Kjøp av dyr 2 373 1 063 23 411 40 552 3 871
Sum variable kostnader 108 408 93 626 256 418 376 793 210 763
Leid arbeid 51 627 56 845 79 455 118 846 66 121
Drivstoff 8 897 7 674 5 663 5 820 10 548
Vedl.h. jord, veger, grøfter og vannanl. 5 546 2 603 2 286 288 728
Vedl.h. driftsbygninger 7 657 7 941 12 432 3 747 9 912
Vedl.h. traktor og maskiner 14 160 9 960 14 687 15 032 22 153
Avskr. jord, veger, grøfter og vannanl. 1 156 595 146 314 224
Avskr. driftsbygninger 19 470 17 669 29 386 27 544 31 588
Avskr. traktor og maskiner 16 394 11 990 13 286 14 693 14 679
Maskinleie 10 298 12 377 30 309 11 930 2 951
Leie av bygninger 2) 50
Leie av kvote 2)
Andre faste kostnader 57 190 51 705 64 536 67 366 66 144
Sum faste kostnader 192 395 179 360 252 186 265 630 225 047
Kostnader i alt 300 803 272 986 508 603 642 423 435 811
Netto mek.kostnader pr FEm totalavl. 2,36 2,51 4,21 3,89 2,29
Netto mekaniseringskostnader pr daa 559 533 853 689 588
