Øyvind Hansen
NIBIO RAPPORT | VOL. 7 | NR. 17 | 2021
Økonomien i jordbruket i Nord‐Norge 2019
TITTEL/TITLE
Økonomien i jordbruket i Nord-Norge 2019
FORFATTER(E)/AUTHOR(S)
Øyvind Hansen
DATO/DATE: RAPPORT NR./
REPORT NO.:
TILGJENGELIGHET/AVAILABILITY: PROSJEKTNR./PROJECT NO.: SAKSNR./ARCHIVE NO.:
28.01.2021 7/17/2021 Åpen 14306 17/00214
ISBN: ISSN: ANTALL SIDER/
NO. OF PAGES:
ANTALL VEDLEGG/
NO. OF APPENDICES:
978-82-17-02752-2 2464-1162 81
OPPDRAGSGIVER/EMPLOYER:
Landbruks- og matdepartementet
KONTAKTPERSON/CONTACT PERSON:
Øyvind Hansen
STIKKORD/KEYWORDS: FAGOMRÅDE/FIELD OF WORK:
Driftsgranskingsresultat for Nord-Norge Økonomisk statistikk og ananlyse
Stikkord engelske Insert field of work
SAMMENDRAG/SUMMARY:
Rapporten tar for seg viktige økonomiske utviklingstrekk for gårdsbruk i Nord-Norge.
Tallgrunnlaget er basert på 110 driftsregnskap for 2019 fra gårdsbruk i landsdelen som var med i NIBIOs årlige «Driftsgranskinger i jord- og skogbruk». Gjennomsnittsbruket økte lønnsomheten med en prosent. Vederlag for alt arbeid og egenkapital per årsverk var i gjennomsnitt kr 318 200.
Men for viktige produksjoner, som melkeproduksjon og sauekjøttproduksjon, ble inntektene redusert
LAND/COUNTRY:
Land
FYLKE/COUNTY:
Fylke
KOMMUNE/MUNICIPALITY:
Kommune
STED/LOKALITET:
Sted
GODKJENT /APPROVED
Hildegunn Norheim
NAVN/NAME
PROSJEKTLEDER /PROJECT LEADER
Heidi Knutsen
NAVN/NAME
Forord
NIBIOs årlige regnskapsundersøkelse, driftsgranskingene for jord- og skogbruk, er basert på driftsregnskap fra jordbruksbedrifter fra hele landet. For regnskapsåret 2019 omfatter granskingen 930 enkeltbruk. Resultatene er presentert i en landsdekkende publikasjon, ved pressemeldinger, seminar, samt tabeller og omtale på NIBIOs hjemmeside. Det er en omfattende datamengde i granskingen. Landsmeldingen har ikke plass til detaljert omtale av data på distriktsnivå. Derfor utarbeider NIBIO regionale rapporter med artikler og tabeller basert på driftsregnskapene fra deltakerbrukene i de ulike landsdelene.
I 2019 deltok 110 vanlige gårdsbruk fra Nord-Norge. Det er i hovedsak de samme brukene som deltar hvert år. Fra 2018 til 2019 gikk 6 bruk ut, og 6 nye kom inn. Dette tilsvarer ca. 5 prosent utskifting av deltakerbrukene. Resultatene er godt egnet til å belyse den aktuelle økonomiske situasjonen for brukene, og økonomisk utvikling over tid.
Først omtales de viktigste økonomiske resultatene for 2019 for landsdel, fylker, driftsformer og størrelsesgrupper. Viktige økonomiske endringer i jordbruksnæringen belyses både på kort og lang sikt. I tillegg omtales også den totale økonomiske situasjonen for gårdbrukerfamilien.
NIBIOs kontor i Bodø har ansvaret for driftsgranskingsarbeidet i Nord-Norge.
Øyvind Hansen har skrevet tekst, laget tabelldel og redigert rapporten.
Geir Harald Strand, og Heidi Knutsen har kommet med verdifulle innspill til kvalitetssikring av rapporten.
Bodø, 28.01.21
Øyvind Hansen
Innhold
1 Innledning ... 5
2 Økonomiske utviklingstrekk i nordnorsk landbruk i 2019 ... 6
2.1 Viktige resultat for landsdelen ... 6
2.2 Resultat for driftsform, størrelse og fylker ... 13
2.2.1 Kumelkeproduksjon ... 15
2.2.2 Sauehold ... 19
2.2.3 Geitemelk ... 20
2.2.4 De tre driftsformene samlet... 21
3 Andre aktuelle NIBIO‐rapporter. ... 23
4 Tabellsamling 2015–2019 ... 27
5 Forklaring på faguttrykk ... 79
1 Innledning
Driftsgranskingene i jord- og skogbruk er en årlig, landsomfattende regnskapsundersøkelse med hovedformål å vise økonomisk resultat og langsiktig utvikling på gårdsbruk der inntekter fra jordbruket har et vesentlig omfang.
Vesentlig omfang er i denne sammenheng at brukene må ha standard omsetning større enn kr 150 000. Driftsgranskingene skal dermed være representativ for ca. 70 prosent av de foretak som fikk produksjonstilskudd i 2019. Aktuelle deltakerbruk er tilfeldig trukket fra
produksjonstilskuddsregisteret, og deltar frivillig i granskingen. For regnskapsåret 2019 var det med 930 bruk, herav 110 fra Nord-Norge.
Driftsgranskingene konsentrerer seg særlig om data for virksomhet i jordbruk, skogbruk og tilleggsnæring på gården. Også brukerfamiliens økonomiske aktivitet utenom gårdsbruket er registrert, med for eksempel annen næringsvirksomhet, lønnsinntekt, sykepenger og pensjoner, kapitalinntekter/utgifter og verdiregulering. Verdi av private eiendeler og gjeld er med, slik at
brukerfamiliens samlede nettoinntekt, gjeld, egenkapital og privat forbruk, kommer fram. På grunn av at næringsøkonomi og privatøkonomi er tett sammenvevd på de fleste gårdsbruk, er dette viktig.
Denne rapporten belyser resultatene for driftsgranskingsbrukene fra Nord-Norge i tekst og en omfattende tabellsamling. Kapittel 2 presenterer økonomiske resultat og utvikling for landsdelen, driftsformer, bruksstørrelse og fylker.
En tabellsamling med 5-årstabeller i nominelle kroner med detaljerte tall for landsdel,
størrelsesgrupper, driftsformer og fylker er samlet i kapittel 4. Til slutt er sentrale faguttrykk brukt i
notatet forklart i kapittel 5.
2 Økonomiske utviklingstrekk i nordnorsk landbruk i 2019
2.1 Viktige resultat for landsdelen
Gjennomsnittsbonden i Nord-Norge fikk økt jordbruksinntekta med en prosent fra 2018 til 2019. Det er kr 3 100 i økning. Gjennomsnittlig inntekt var på kr 318 200, målt som vederlag til alt arbeid og egenkapital per årsverk. Men økningen skyldes i stor grad at det i 2019 var mer inntekt fra salg av melkekvote enn året før.
Driftsgranskingene har flere alternative måter å måle økonomisk resultat på. Utviklingen fra år til år vil variere litt for ulike resultatmål på grunn av utregningsmåten. Driftsoverskudd viser resultat for gårdsdrifta, mens vederlag til alt arbeid og egenkapital per årsverk er egnet til å vurdere effektivitet og lønnsomhet, både mellom driftsformer, områder og mellom år. Vederlag til arbeid og egenkapital er et sentralt resultatmål for å vise næringens lønnsomhet i forbindelse med jordbruksforhandlingene.
I tillegg presenterer denne rapporten tall for gårdbrukerfamiliens nettoinntekt. Figur 2.1 viser skjematisk hvordan nettoinntekten er beregnet, og hvordan familiens inntekter er gruppert i driftsgranskingene.
Figur 2.1 Skjematisk oversikt over brukerfamiliens nettoinntekt
1) Netto kapitalinntekter består av renteinntekt + aksjeinntekt + familiens arbeid på nyanlegg – rentekostnad – kår
Familien er, i denne sammenheng, gårdbruker, ektefelle/samboer og barn under 17 år. For å belyse
brukerfamiliens økonomiske soliditet, presenteres også egenkapitalandelen. Den viser hvor stor
prosentandel av brukerfamiliens samlede eiendeler som er finansiert med egen kapital. Effekten av
jordbruksfradraget kommer i tillegg til de tradisjonelle lønnsomhetsmålene, og omtales særskilt til
slutt.
Tabell 2.1 Gjennomsnitt for alle driftsgranskingsbruk i Nord‐Norge
2019 Endring fra 2018
Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk jordbruk, kr 318 200 3 100
Driftsoverskudd jordbruket, snitt per bruk, kr 488 000 ‐1 200
Nettoinntekt, snitt per bruk, kr 831 700 17 700
Egenkapital, % 41 ‐2
Tabell 2.1 viser marginal endring av vederlag og driftsoverskudd, og økt nettoinntekt fra 2018 til 2019.
Egenkapitalen har blitt svekket med to prosentpoeng, noe som betyr svekket soliditet.
Driftsoverskuddet i jordbruket, som er produksjonsinntekter minus kostnader, forteller hva gårdbrukeren har igjen til betaling for eget arbeid, og for egen og lånt kapital i næringen. I 2019 ble driftsoverskuddet på gjennomsnittsbruket fra Nord-Norge 488 000. Produksjonsinntektene økte med kr 79 400. Men faste kostnader økte med kr 80 900, slik at driftsoverskuddet ble redusert. Variable kostnader endret seg lite. Blant faste kostnader var det størst økning, både i kroner og prosent, på kostnader til avskrivning, leid arbeid og administrasjon. Blant variable kostnader var det størst økning for handelsgjødsel og kalk,med kr 10 800. Fôrkostnader, som er største kostnadspost, var omtrent uendret fra 2018 til 2019.
Under jordbruksoppgjøret brukes resultatmålet «vederlag til alt arbeid og egenkapital per årsverk» for å måle inntekt i jordbruket. Det beregnes ved at kostnadene til leid hjelp legges til driftsoverskuddet og deretter trekkes jordbrukets andel av betalte renter og kår fra. Dette regnes videre om til vederlag per årsverk. Det er viktig å være klar at resultatmålet ikke forteller hva bonden eller brukerfamilien har i godtgjøring, men hva godtgjøringen er for alt arbeid (inkludert leid hjelp) og egenkapitalen i næringen.
I figur 2.2 er driftsoverskudd og vederlag til alt arbeid og egenkapital per årsverk for driftsgranskingsbrukene i Nord-Norge sammenlignet med landsgjennomsnittet.
Figur 2.2. Driftsoverskudd og vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk for Nord‐Norge (NN) og Norge, nominelle kroner
0 100 000 200 000 300 000 400 000 500 000 600 000
2015 2016 2017 2018 2019
Kr
Drifsoverskudd NN Driftsoverskudd Norge Vederlag NN
Figuren viser at driftsgranskingsbrukene i Nord-Norge har hatt større driftsoverskudd enn
landsgjennomsnittet i perioden. Også vederlagt har stort sett vært litt større i Nord-Norge i perioden, selv om forskjellen er mindre. Begge resultatmålene, i nominelle kroner, er redusert fra 2015 til 2019, både for Nord-Norge og for hele landet.
En del av inntektene i jordbruksoppgjøret blir gitt som direkte fradrag på skattemeldingen i form av et særskilt jordbruksfradrag. Maksimalt jordbruksfradrag var i 2019, som årene før, kr 166 400.
Gjennomsnittlig fradrag for driftsgranskingsbrukene fra Nord-Norge var kr 151 800. Under forutsetning av full skattemessig uttelling av jordbruksfradraget, utgjør dette kr 32 500 i spart skatt. Dette er kr 2 200 mindre enn året før. Omregnet til inntekt utgjør skattereduksjonen kr 54 100 per bruk, forutsatt 40,0 prosent marginalskatt. Jordbruksfradraget øker vederlag til alt arbeid og egenkapital per årsverk med kr 29 900, kr 2 200 mindre enn i 2018. Inntektsvirkningen av jordbruksfradraget er ikke medregnet i resultatmålene som er omtalt her.
Figur 2.3 viser nettointekt for de samme brukene i samme periode
Figur 2.3 Nettoinntekt Nord‐Norge (NN) og Norge, nominelle kr
I motsetning til forrige figur, viser figur 2.3 større nettoinntekt for landet enn for Nord-Norge.
Forskjellen økte i 2019. Nettoinntekten i Nord-Norge har vært omtrent på samme nivå i perioden.
Nettoinntekten i Nord-Norge var i gjennomsnitt kr 831 700. Dette er kr 17 700 mer enn i 2018, men 192 600 lavere enn landsgjennomsnittet.
Den viktigste årsaken til lavere nettoinntekt blant bønder i Nord-Norge sammenlignet med lands- gjennomsnittet er at de har mindre lønnsinntekt. I 2019 var forskjellen kr 233 400. Lønnsinntektene økte med kr 25 800 for landsgjennomsnittet, mens de ble redusert med kr 500 for bønder i Nord- Norge. Bønder i Nord-Norge har lenge hatt mindre lønnsinntekt enn landsgjennomsnittet og figur 2.4 viser at forskjellen har økt de siste 10 år.
0 200 000 400 000 600 000 800 000 1 000 000 1 200 000
2015 2016 2017 2018 2019
Kr
Nettoinntekt NN Nettoinntekt Norge
Figur 2.4 Lønnsinntekt 2010‐2019, nominelle kroner
Mulige forklaringer til lavere lønnsinntekt i Nord-Norge kan være at det er lettere å kombinere
gårdsdrift med lønnet arbeid utenfor bruket når en ikke driver med husdyrhold. Kornproduksjon er en driftsform som egner seg for kombinasjon med lønnet arbeid, men finnes nesten ikke i Nord-Norge.
En annen årsak kan være at tilgangen til arbeidsplasser utenom landbruket er mindre i mange distrikt i Nord-Norge sammenlignet med andre deler av landet.
Pensjoner og sykepenger som også inngår i nettoinntekten, økte med kr 11 100 til i alt kr 77 400 for gårdbrukerfamilien. Renteutgiftene trekkes fra ved beregning av nettoinntekten. Renteutgiftene økte med kr 16 900 til kr 137 900. Økningen skyldes i hovedsak at gjelda økte med kr 328 000.
Bak nettoinntekten i Nord-Norge i 2018 er det et arbeidsforbruk på 2,0 årsverk.
I driftsregnskapene regnes skogbruk og tilleggsnæring basert på gårdens ressurser som egne næringer.
De vanligste tilleggsnæringene er godtgjøring for den manuelle delen av maskinarbeid for andre, verdi av videreforedling av egne landbruksprodukter, og inntekter fra utleie av hus. Skogbruk og
tilleggsnæring er vanlig på mange gårdsbruk, men i gjennomsnitt betyr de lite for brukerfamiliens totaløkonomi. I 2019 ble driftsoverskuddet fra tilleggsnæring i Nord-Norge på kr 58 700, kr 4 600 mer enn året før. Driftsoverskuddet i skogbruk var, kr 1 400, kr 1 100 mindre året før. Samlet driftsover- skudd fra gården (jordbruk, skogbruk og tilleggsnæring) ble da kr 547 800, som er en nedgang på kr 2 300 fra 2018.
På en del gårdsbruk har familien også inntekt fra næringsvirksomhet utenom gården. I gjennomsnitt utgjorde den kr 71 300. Dette er en kraftig økning på kr 32 300 fra 2018. Ettersom det er få bruk som har stor virksomhet i annen næring, er gjennomsnittsmaterialet sårbart for tilfeldige hendelser på enkeltbruk og for utslag på grunn av utskifting av deltakerbruk.
Figur 2.5 viser prosentvis fordeling av samlet inntekt for brukerfamilien de siste ti år, mens figur 2.6 viser prosentvis fordeling av samlet inntekt i 2019.
0 100 000 200 000 300 000 400 000 500 000 600 000
2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019
Kr Landet
Nord-Norge
Figur 2.5 Sammensetning av brukerfamiliens samlede inntekt 2010 – 2019
Figur 2.6 Sammensetning av brukerfamiliens nettoinntekt 2019, prosent
0 %
10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %
2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019
Andre
Pensjoner/sykepenger Lønnsinntekt
Annen næring Tilleggsnæring Skogbruk Jordbruk
Jordbruk; 50,3
Skogbruk; 0,1 Tilleggsnæring;
6,0 Annen næring;
7,4 Lønnsinntekt;
25,4
Pensjoner/sykepenger; 8,0
Andre ; 2,8
Figur 2.7 viser utviklingen i verdi av eiendeler, gjeld og egenkapital sisite tiårsperiode for driftsgranskingsbrukene fra Nord-Norge.
Figur 2.7 Sammensetning av familiens eiendeler fordelt på egenkapital, langsiktig og kortsiktig gjeld, faste 2019 kr.
Figuren viser stor økning i verdien på eiendeler (toppen av søylene) fra ca. 4,3 mill.kr i 2010 til 6,6 mill.
kr i 2019, målt i 2019 kroner. Verdien av eiendeler har økt betydelig de tre siste årene. Dette har i stor grad blitt finansiert med lån. Samlet gjeld i 2019 er 3,9 mill. kr. Egenkapitalprosenten var i 2019 41 prosent, to prosentpoeng lavere enn i 2018 og i 2010. Til sammenligning viser landsgjennomsnittet 52 prosent egenkapital. Det vil si at bønder i Nord-Norge har finansiert betydelig større andel av eiendelene på gården med lån.
Økningen i verdi av eiendeler vises også når en ser på nettoinvestering. Nettoinvestering er brutto investering minus investeringstilskudd, frasalg og avskrivninger. Investeringsnivået på de nordnorske driftsgranskingsbrukene ble redusert til kr 72 300 i 2019 fra forholdsvis høyt investeringsnivå i 2017 og 2018 på henholdsvis kr 128 000 og kr 172 100. Gjennomsnittstallene det enkelte år er sårbare for tilfeldige variasjoner i investeringsnivå på deltakerbrukene. Særlig kan det være stor variasjon i tallene for investering i driftsbygninger, hvor det ofte er snakk om mange millioner for en ny bygning.
Investeringsnivået ble redusert også i andre deler av landet i 2019. Landsgjennomsnittet viser kr 113 800 i nettoinvestering, kr 89 300 mindre enn året før. Samlet nettoinvestering, korrigert for inflasjon,de siste 10 årene er kr 1 524 200 for de nordnorske driftsgranskingsbrukene. Figur 2.8. viser nettoinvestering de siste 10 årene for alle driftsgranskingsbrukene og fordelt etter landsdeler.
0 1 000 000 2 000 000 3 000 000 4 000 000 5 000 000 6 000 000 7 000 000
2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019
Kr Kortsiktig gjeld
Langsiktig gjeld
Egenkapital
Figur 2.8 Nettoinvestering 2010 – 2016, 2017, 2018 og 2019, landsdeler. Inflasjonsjusterte kr
Figur 2.8 viser at Nord-Norge har hatt noe mindre nettoinvestering enn landsgjennomsnittet i tiårsperioden. Figur 2.9 viser fordelingen av nettoinvesteringen i tiårsperioden på ulike eiendeler.
Figur 2.9 Nettoinvestering 2010 – 2019 Nord‐Norge, inflasjonsjusterte kr
Figuren viser at det særlig er investert i driftsbygninger i tiårsperioden. Dette gjelder også for 2019 da 58 prosent av nettoinvesteringen var på driftsbygning. De årlige tallene for nettoinvestering er sårbare ettersom de kan påvirkes av store investeringer på enkeltbruk. Tall for nettoinvestering over flere år gir derfor en bedre indikasjon på investeringsnivået i et område. Den kraftige investeringen i
driftsbygning i 10-årsperioden kan sees i sammenheng med strukturendringen som har skjedd på bruk med melkeproduksjon.
Nettoinvestering viser ikke «investeringer» som gjøres via leasing. Leasing i landbruket har økt kraftig de senere årene. Det er særlig vanlig å lease maskiner og redskap. I regnskapet kommer leasing som
0 500 000 1 000 000 1 500 000 2 000 000 Nord Norge
Trøndelag andre bygder Trøndelag flatbygder Vestlandet Agder og Rogaland, andre bygder Jæren Østlandet, andre bygder Østlandet, flatbygder Hele landet
Kr
2010-2017 2018 2019
0 100 000 200 000 300 000 400 000 500 000 600 000 700 000 800 000
Jord, grøfter og
vannanlegg Driftsbygninger Maskiner og
redskap Melkekvote
Kr
kostnad på næringen direkte. Verdien av leaset driftsmiddel vises ikke i balansen. Ved tradisjonelt kjøp av driftsmiddel kommer verdien i balansen, og den årlige verdireduksjonen (avskrivning) kommer som kostnad. Hvis investeringen er finansiert med lån, kommer dette med som gjeld, mens renteutgiftene kommer med i beregningen av vederlag til arbeid og egenkapital og beregningen av nettoinntekt.
Bønder i Nord Norge har flere år hatt større kostnader til leasing enn bønder i andre deler av landet.
I 2019 var gjennomsnittskostnaden for leasing av maskiner i Nord Norge kr 108 300. Dette er 74 prosent mer enn landsgjennomsnittet som hadde kr 62 300.
2.2 Resultat for driftsform, størrelse og fylker
Til sammen 110 bruk fra landsdelen deltok i driftsgranskingene for 2019, samme antall som året før.
Figur 2.10 viser fordeling på driftsformer.
Figur 2.10 Antall driftsgranskingsbruk i Nord‐Norge i 2019 fordelt på driftsformer
Fordelingen mellom produksjoner er omtrent som før, men det er skiftet ut bruk i flere grupper.
Gruppen «Andre» omfatter bruk med kombinerte driftsformer og bruk med driftsformer hvor det ikke er nok deltakere til å presentere gjennomsnittstall. Også bruk som har inntekter fra salg av melkekvote er med i gruppen «Andre». Særlig gruppen med storfekjøtt, men også gruppene med sau og geit, består av få bruk. Resultatene for disse gruppene er dermed mer usikre på grunn av tilfeldige utslag på enkeltbruk. Også utskifting av deltakerbruk kan påvirke gjennomsnittet. Brukene med ku er
dominerende i deltakermassen.
Figurene 2.11 og 2.12 viser nivå og utvikling i driftsoverskudd og vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk de siste fem årene for de tre dominerende driftsformene.
20 64 12
5 9
Ku
Sau
Geit
Storfekjøtt
Andre
Figur 2.11 Driftsoverskudd i gjennomsnitt per bruk for driftsformer i Nord‐Norge, nominelle kr
Figur 2.12 Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk, i gjennomsnitt per bruk for driftsformer i Nord‐Norge, nominelle kr
Figurene viser at både driftsoverskudd og vederlag til alt arbeid og egenkapital per årsverk ble redusert for ku i 2019. Dette er det tredje året på rad med redusert lønnsomhet for ku. Dette er verdt å merke seg i en periode med store investeringer og strukturendringer i melkeproduksjonen. Geit hadde også nedgang i driftsoverskudd, men en liten økning i vederlag på grunn av færre timer. For sau var det en beskjeden økning av driftsoverskuddet, men nedgang i vederlag. Nedgangen skyldes økt
arbeidsforbruk.
0 100 000 200 000 300 000 400 000 500 000 600 000 700 000
2015 2016 2017 2018 2019
Kr
Ku Geit Sau
0 50 000 100 000 150 000 200 000 250 000 300 000 350 000 400 000 450 000 500 000
2015 2016 2017 2018 2019
Kr
Ku Geit Sau
Vederlaget per årsverk for brukene med ku var kr 305 400 og for geitbrukene kr 423 900. Saueholdet har de siste årene vært preget av overproduksjon, som har medført lave priser på slakt. Per årsverk oppnådde sauebrukene i 2019 et vederlag på kr 231 400.
2.2.1 Kumelkeproduksjon
Foto: Kari Stengaard, NIBIO
Kumelkproduksjon er den største og viktigste landbruksproduksjonen i Nord-Norge. For disse brukene viser Driftsgranskingene reduksjon i lønnsomheten i 2019. Målt som vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk var reduksjonen på kr 11 900 til kr 305 400. Dette er en nedgang på 4 prosent, men kr 10 900 mer enn landsgjennomsnittet. Driftsoverskuddet for nordnorske deltakere minket mer, med kr 38 600 (7 prosent) til kr 553 100. Men også driftsoverskuddet er større enn landsgjennomsnittet, med kr 31 500.
Også gårdbrukerfamiliens nettoinntekt på kubrukene fra Nord-Norge ble redusert i 2019. Her var nedgangen på kr 36 400 til kr 814 300. Dette skjedde tross økte lønnsinntekter, og skyldes særlig redusert inntekt fra jordbruk, samt økte renteutgifter.
Antall årskyr på gjennomsnittsbruket var 27,6. Dette er 1,7 årsku mer enn i 2018, og 7,8 mer enn for 10 år siden. Hver ku produserte omtrent like mye melk som året før, slik at det ble omsatt 196 500 liter melk i 2019, 11 500 liter mer enn året før. Med samme melkepris som i 2018 ville det ført til kr 63 900 i økte inntekter. Men oppnådd pris ble redusert med 13 øre per liter, som utgjør kr 25 500. Samlet inntektsøkning for melk ble da kr 38 400 for gjennosnittsbruket. Slakteprisene for ku- og annet storfekjøtt gikk ned i 2019, som i 2018. Gjennomsnittsprisen gikk ned med kr 1,62 per kg. Men buskapen økte, slik at inntektene fra ku- og annet storfe inkludert verdiøkning i balansen, ble omtrent uendret. Salg av livdyr av storfe ble redusert med kr 8 500. Til sammen førte dette til at inntektene fra husdyrholdet (uten distriktstilskudd) økte med kr 30 000. Distriktstilskudd på melk og kjøtt utgjorde i gjennomsnitt kr 283 300 for brukene med ku. Dette er kr 17 000 mer enn i 2018, og økningen skyldes dels større omsetning og dels økte satser per liter melk og per kg kjøtt. Distriktstilskuddet er forholds- vis mye differensiert mellom ulike deler av landet, også internt i Nord-Norge. Distriktstilskudd for melk varierte for eksempel fra 60 øre per liter lengst i sør i landsdelen til 185 øre lengst i nordøst.
Gjennomsnittlig distriktstilskudd for melk og kjøtt for resten av landet var kr 132 600.
I tillegg fikk brukene med melkeproduksjon kr 193 700 i driftstilskudd og grunntilskudd, og ikke minst kr 482 400 i direkte tilskudd, som arealtilskudd, kulturlandskapstilskudd, husdyrtilskudd,
avløsertilskudd med flere.
Samlet produksjonsinntekt økte med kr 133 000 til kr 2,451 mill. kr per bruk i gjennomsnitt. Økningen tilsvarer 6 prosent. Figur 2.13 viser utviklingen i produksjonsinntekter i perioden 2010 – 2019.
Figur 2.13 Produksjonsinntekter for kumelkbruk i Nord‐Norge 2010 – 2019, nominelle kr
Figuren viser økning av produksjonsinntekt på nærmere en mill. kr i tiårsperioden. Av samlet
produksjonsinntekt utgjør sum tilskudd 39 prosent i 2019. Tilsvarende i 2018 var 37 prosent og i 2010 42 prosent.
De variable kostnadene økte med kr 37 400 (5 prosent), først og fremst som en følge av økt produksjon og prisstigning. Med kr 447 300 er kraftfôr den største kostnadsposten for brukene med melk– og storfekjøttproduksjon. Det utgjør 57 prosent av variable kostnader og 24 prosent av samlet kostnad.
Kraftfôrkostnadene økte med kr 31 600. Kostnader til handelsgjødsel og kalk økte med kr 19 500.
Dette er en økning på 27 prosent. Denne økningen skyldes dels at prisen på handelsgjødsel økte med ca 5 posent (Totalkalkylen BFJ/NIBIO), og at jordbruksarealet også økte med 5 prosent. Resten av kostnadsøkningen kan skyldes økt bruk av handelsgjødsel per dekar og/eller mer bruk av kalk. Andre variable kostnader ble redusert med til sammen kr 13 700.
Dekningsbidraget, som er produksjonsinntekter – variable kostnader, økte med kr 95 600.
Men faste kostnader økte med kr 134 200 (14 prosent) til 1,110 mil. kr. Faste kostnader økte dermed mer enn produksjonsinntektene økte. Det var økning på de aller fleste typer faste kostnader. Den største faste kostnaden er avskrivning av bygninger, maskiner og grøfter med kr 270 000. Her var det en økning på kr 26 600 (11 prosent). Vedlikeholdskostnader økte med kr 14 900 (8 prosent) fra året før til kr 201 700. Kostnadene til leid arbeid på kr 191 600 er kr 34 400 større enn året før, på grunn av flere leide timer. Leasing av traktor og maskiner er en kostnadspost som har økt mye de senere år. I 2019 økte den
0 500 000 1 000 000 1 500 000 2 000 000 2 500 000 3 000 000
2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Kr
Planteprodukter Husdyrprodukter
Drifts-, grunn- og distriktstilskudd Direkte tilskudd Andre inntekter
med kr 17 900 (18 prosent) til kr 119 700. Også kostnader til kvoteleie økte mye, med kr 10 000 (33 prosent) til kr 30 300. Kostnader til diverse administrasjon økte med kr 16 800 (24 prosent).
Til sammen økte kostnadene med kr 171 600. Dette gir en negativ differanse mellom produksjonsinntekter og kostnader på kr 38 600 i redusert driftsoverskudd.
Jordbrukets andel av rentekostnadene, som trekkes fra ved beregning av vederlag til arbeid og egenkapital, økte med kr 14 900. De andre faktorene som inngår i beregningen av vederlaget per årsverk, endret seg lite. Dette førte til at vederlag til alt arbeid og egenkapital per årsverk ble redusert med kr 11 900 til kr 305 400.
Brukene med melk- og kjøttproduksjon hadde kr 17 500 mer i lønnsinntekt enn året før. Men renteutgiftene økte med kr 20 100, til kr 156 900 på grunn av økt gjeld. Samlet nettoinntekt for gårdbrukerfamilien ble kr 814 300, kr 36 400 mindre enn i 2018. Jordbrukets andel av familiens samlede inntekt ble redusert med tre prosentpoeng til 57 prosent i 2019.
Kumelkbrukene har over lang tid stadig blitt større. Flere år med mulighet til kjøp og leie av melkekvote har ført til forsterket utvikling mot større bruk. Tabell 2.2. viser gjennomsnittstall for bruk med melk- og kjøttproduksjon fordelt på tre størrelsesgrupper.
Tabell 2.2 Størrelsesgrupper, melkeproduksjon Nord‐Norge, 2019
200–299 300–499 dekar Over 500 dekar
Antall bruk 11 22 27
Brukers alder, år 53 49 46
Jordbruksareal, dekar 255 402 766
Årskyr 14,2 23,8 38,4
Arbeidsforbruk i jordbruket, timer 3 118 3 797 4 248
Produksjonsinntekter jordbruk, 1 000 kr 1 425,8 2 071,0 3 354,4
Variable kostnader, 1 000 kr 434,7 644,2 1 097,1
Faste kostnader, 1 000 kr 609,9 871,2 1 582,7
Driftsoverskudd jordbruket, 1 000 kr 381,1 555,6 674,7
Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk, 1 000 275,1 323,8 315,3
Nettoinntekt, 1 000 kr 678,9 837,2 902,7
Egenkapital, % 57 45 36
Tabellen viser at gjennomsnittlig driftsoverskudd og nettoinntekt er størst i gruppen med de største brukene, og minst i gruppen med de minste brukene. Men vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk er størst i gruppen med 300-499 dekar. En årsak er at gruppen med de største brukene har betydelig større renteutgifter som trekkes fra ved beregningen.
Gjennomsnittsbruket i alle tre gruppene hadde lavere lønnsomhet i jordbruket, målt som vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk, i 2019 enn året før. Reduksjonen var på kr 19 800 for gruppen med de minste brukene, kr 20 400 for de mellomstore brukene og kr 4 600 for gruppen med de største brukene. Også driftsoverskudd og nettoinntekt var betydelig lavere enn året før for alle tre gruppene.
Størst nedgang var det for gruppen med mellomstore brukene, med kr 58 300 lavere driftsoverskudd og kr 69 700 lavere nettoinntekt enn i 2018.
Egenkapitalprosenten gikk opp både for gruppen med de minste og de mellomstore brukene,
henholdsvis med 1 og 2 prosentpoeng. Gruppen med de største brukene hadde dereimot 4 prosentpoeng
lavere egenkapitalprosent enn året før. Egenkapitalprosenten er størst for gruppen med de minste
brukene. De er dermed mer øknomisk solide enn gjennomsnittsbruket i de to andre gruppene.
Tallene ovenfor er basert på forholdsvis få bruk i hver gruppe, noe som gjør gjennomsnittstall for det enkelte år, og for utvikling fra år til år, sårbare for tilfeldige hendelser på enkeltbruk og ved utskifting av bruk.
For ku er det et tilstrekkelig antall deltakerbruk til å regne fylkesgjennomsnitt. Men tallene blir mer usikre med få bruk bak gjennomsnittet. Særlig gjelder dette for Finnmark med bare 11 deltakerbruk med ku.
Figur 2.14 Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk i melkeproduksjon 2010–2019, faste 2019 kr
Figur 2.14 viser for 2019 nedgang i vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk for Nordland og for hele landet. Derimot har både Troms og Finnmark noe økt vederlag. Figuren viser også at forskjellen i vederlag i tiårsperioden er blitt mindre mellom fylkene, og etter hvert kommet nær
landsgjennomsnittet. De siste årene er det en tendes til redusert lønnsomhet for alle grupper. Det er til dels få bruk bak fylkestallene og dermed noe usikkerhet på grunn av mulige tilfeldige hendelser og utskifting av deltakerbruk
Forskjellen mellom fylkene i Nord-Norge skyldes blant annet stor forskjell i distriktstilskudd på melk fra sør i Nordland til nordøst i Finnmark. Også arealtilskuddet er høyere i sone 7 (Finnmark og Nord- Troms) enn i sone 6 (resten av landsdelen). Fram til og med 2014 var det lik sats per dekar for alt areal i sone 7, mens det var betydelig redusert sats for areal over 250 dekar i resten av landet. Fra og med 2015 har det vært lik sats per dekar for alt areal innenfor hver enkelt sone. Både sone 6 og 7 har betydelig større arealtilskudd per dekar enn bruk i soner lengre sør.
Produksjonsomfanget i melkeproduksjonen på den enkelte gård bestemmes blant annet av melke- kvoten gården disponerer. De senere årene har de fleste bruk kjøpt eller leid kvote. Kvotefyllingen for driftsgranskingsbrukene med melkeproduksjon i Nord-Norge har i tiårsperioden variert mye og omtrent på samme måte som landsgjennomsnittet. Men kvotefyllingen har i hele perioden vært lavere i Nord-Norge. I 2019 var det 92 prosent kvotefylling i Nord-Norge og 94 prosent for landet.
Forskjellen i kvotefylling fra år til år skyldes blant annet endring i forholdstallet som TINE bruker for å regulere melkeproduksjonen.
0 50 000 100 000 150 000 200 000 250 000 300 000 350 000 400 000 450 000 500 000
2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Kr
Finnmark Troms Nordland Hele landet
Figur 2.15 Kvotefylling i prosent 2010 – 2019
Nordland hadde 96 prosent fylling, Troms 86 prosent og Finnmark 89 prosent i 2019. Generelt tyder lav kvotefylling på at investeringene i kvote ikke samsvarer med grovfôrtilgang og størrelsen på husdyrrom på den enkelte gård.
2.2.2 Sauehold
Foto: Geir Harald Strand, NIBIO
94 92
80 82 84 86 88 90 92 94 96 98
2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019
%
Landet
Nord-Norge
Både driftsoverskudd og vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk for brukene med sauehold, vist i figur 2.11 og 2.12, er omtrent på samme nivå i 2019 som de siste årene, unntatt 2017. Da ble det foretatt en verdireduksjon på dyrene i balansen med bakgrunn i kraftig prisnedgang på grunn av overproduksjon. Det er derfor vanskelig å sammenligne med resultatene i 2017.
Gjennomsnittlig pris for sau- og lammekjøtt økte med kr 1,29 per kg i 2019. Dette, sammen med større produksjon per sau, førte til at inntektene fra slakt og livdyr økte med kr 18 600 fra 2018. Samlet produksjonsinntekt økte med kr 36 800 i 2019. Men også kostnadene økte i 2019, til sammen med kr 29 000. Av dette var det kr 21 900 i økte faste kostnader. Driftsoverskuddet på kr 242 700 ble da kr 7 800 større enn i 2018. Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk kr 231 400 er imidlertid kr 2 100 lavere enn i 2018, på grunn av økt arbeidsforbruk. Gårdbrukerfamiliens nettoinntekt økte med kr 62 700 til kr 727 100. Økte inntekter fra tilleggsnæring og annen næringsvirksomhet er viktige årsaker til økt nettoinntekt. Med en forholdsvis lav gjeldsandel på 39 prosent, og et privat forbruk som er bra tilpasset inntekten, er sauebrukene fortsatt økonomisk solide.
Med bare 20 driftsgranskingsbruk med sau fra Nord-Norge er gjennomsnittsresultatene sårbare for spesielle forhold på enkeltbruk og utskifting av deltakerbruk. Tallene for sauebruk fra hele landet, til sammen 125 bruk, hadde betydelig dårligere resultat og utvikling enn brukene fra Nord-Norge.
Driftsoverskuddet ble kr 154 800 (- 39 500) og vederlag for arbeid og egenkapital per årsverk kr 164 200 (- 31 500) for landsgjennomsnittet. Nettoinntekten, som er gårdbrukerfamiliens samlede inntekt inkludert inntekter fra virksomhet utenom gårdsbruket, for landsgjennomsnittet for sau var kr 832 800 (-26 900). Tilsvarende for sauebrukene fra Nord-Norge var kr 727 100 (+62 700).
For de nordnorske sauebrukene var jordbrukets andel av familiens samlede inntekt 31 prosent, to prosentpoeng lavere enn året før. Saueholdet i landsdelen drives med ganske forskjellig intensitet fra gård til gård. På en del mindre bruk har saueholdet mer karakter av livsstil, og som tilleggsnæring til lønnet arbeid. På andre bruk er saueholdet hovedinntektskilde for familien. Dette vises ved at det er stor spredning i økonomisk resultat fra bruk til bruk. Rovdyrbelastningen, som varierer fra område til område, medvirker også til spredning i resultatet.
2.2.3 Geitemelk
Foto: Svein Skøien, NIBIO
Figur 2.11 viser at driftsoverskuddet på bruk med geitemelkproduksjon var kr 480 300. Dette er en
nedgang på kr 44 600 (8 prosent) fra året før. Men på grunn av færre timer ble vederlag til arbeid og
egenkapital per årsverk, vist i figur 2.12, kr 2 500 større enn i 2018. Trenden er at inntektsveksten
geitebrukene hadde i 2014–2017 har stoppet opp i 2018 og 2019. Men fremdeles har bruk med geit klart størst vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk av de produksjonene driftsgranskingene presenterer gjennomsnittstall for i Nord-Norge (figur 2.12).
Færre årsgeiter og lavere pris på geitemelk er viktige årsaker til at sum produksjonsinntekter ble redusert med kr 48 500 fra 2018. I tillegg var det inntektsnedgang på flere andre inntektsposter.
Kostnadene ble litt redusert (kr 4 000), slik at driftsoverskuddet ble kr 44 600 mindre enn året før.
Økt inntekt fra annen næring, pensjoner og sykepenger førte til at gårdbrukerfamiliens nettoinntekt bare ble redusert med kr 6 200 til kr 738 300.
Brukene med geit økte gjelda med kr 61 500 (2 prosent) i 2019. Men verdien av eiendeler økte i samme takt, slik at gjeldsandelen er uendret på 74 prosent.
Det er viktig å ta hensyn til at tallene for geit er basert på gjennomsnitt av relativt få bruk, og er sårbare for tilfeldige utslag på enkeltbruk. Tallene for geitebruk fra hele landet har samme utvikling som de nordnorske, men det er også få bruk bak dette gjennomsnittet.
2.2.4 De tre driftsformene samlet
Tabell 2.3 Brukenes totale økonomi 2019 – ku, sau og geit, 1 000 kr og prosent
Ku Sau Geit
Kr % Kr % Kr %
Produksjonsinntekter 2 451,1 1 030,7 1 570,1
‐ Variable kostnader 787,9 243,2 363,6
‐ Faste kostnader 1 110,1 544,8 726,3
=Driftsoverskudd jordbruk 553,1 57 242,7 31 480,3 57
Driftsoverskudd skogbruk 1,8 0,7 ‐1,6
Driftsoverskudd tilleggsnæring 32,4 3 102,3 13 61,0 7
= Driftsoverskudd gården 587,3 60 345,7 44 539,6 64
Driftsoverskudd annen næring 31,2 3 169,9 22 47,7 6
Lønnsinntekt 254,0 26 218,5 28 136,8 16
Pensjoner og sykepenger 70,3 7 36,4 5 100,8 12
Andre inntekter 26,5 3 9,1 1 16,2 2
Renteinntekt 4,1 10,3 1 5,7 1
=Samlet inntekt 973,4 100 789,9 100 846,9 100
‐ Renteutgifter 156,9 61,5 108,5
‐ Kårutgifter 2,2 1,3 0
= Nettoinntekt 814,3 727,1 738,3
Privat forbruk 563,7 393,0 537,2
Betalte skatter 256,1 145,6 169,4
Eiendeler i jordbruket 5 146,9 1 733,0 1 828,7
Eiendeler i alt 7 507,9 4 410,6 4 492,9
‐ Gjeld 4 482,9 1 698,4 3 310,7
= Egenkapital 3 025,0 2 712,2 1 182,2
Egenkaptitalprosent 40,3 61,5 26,3
Totaløkonomien for de tre omtalte driftsformene er vist som nøkkeltall i Tabell 2.3. Jordbruket og annen næringsvirksomhet på gården bidrar med 60 prosent av brukerfamiliens samlede inntekt på brukene med ku. Tilsvarende tall for sau og geit er 44 og 64 prosent. Brukene med geit har forholdsvis mye gjeld, og dermed store renteutgifter og liten egenkapital. Bruk med sau har mer inntekter fra blant annet tilleggsnæring, annen næring og også forholdsvis mye lønnsinntekt. De har også betydelig mindre gjeld enn brukene i de to andre gruppene. Dermed hadde de også lavere renteutgifter og forholdsvis stor egenkapital. Nettoinntekten er størst på brukene med ku, og minst på brukene med sau. Egenkapitalen i kroner er størst på brukene med ku, men i prosent er den størst på brukene med sau. Brukene med geit har laveste egenkapital både i kroner og prosent.
Driftsgranskingene presenters med blant annet en landsdekkende publikasjon og NIBIO-rapporter for de ulike regionene. Disse finnes på:
https://www.nibio.no/tema/landbruksokonomi/driftsgranskingar-i-jordbruket?locationfilter=true
3 Andre aktuelle NIBIO‐rapporter.
I det siste er det også laget to NIBIO-Rapporter med utgangspunkt i nordnorsk landbruk
NIBIO Rapport 5 Nr 140 2019 Økonomien i grasbasert melk- og kjøttproduksjon i Nord-Norge ,
finnes på:
https://www.nibio.no/publikasjoner/nibio-rapport?filters=1&q=&page=2&department[]=a598f580- 0ef4-4451-b119-0a4109218eec&locationfilter=true
Her er sammendraget:
Sammendrag
Interessen for melk og kjøtt produsert på grovfôr, uten bruk av kraftfôr, er økende både nasjonalt og internasjonalt. Denne rapporten undersøker mulighetene for grasbasert melk- og kjøttproduksjon i Nord-Norge, og tar hovedsakelig for seg de økonomiske konsekvensene for bønder i Nord-Norge som legger om fra tradisjonell til grasbasert drift. Rapporten omfatter de viktigste produksjonene i det nordnorske landbruket, altså produksjon av melk og kjøtt på storfe og småfe (i hovedsak sau og lam, noe geit og kje). De økonomiske beregningene er i hovedsak basert på data fra driftsgranskingene i jordbruket, samt tidligere forskning og analyser gjennomført av NIBIO.
Nord-Norge er en landsdel med gode utmarksbeiteressurser som kan utnyttes i større grad enn det gjøres i dag. Samtidig preges landsdelen av forholdsvis korte somre og tilsvarende lang
innefôringsperiode, og store variasjoner i beitekvalitet. Økt tilgang til vinterfôr vil derfor være en begrensende faktor ved omlegging til grasbasert produksjon.
Analysene i rapporten viser at en omlegging til grasbasert produksjon uten bruk av kraftfôr vil ha merkbare økonomiske konsekvenser, men at effektene varierer mye mellom de ulike produksjonene.
Produksjoner hvor det i utgangspunktet benyttes forholdsvis lite kraftfôr vil være enklest å endre til grasbaserte produksjoner. Dette gjelder i hovedsak produksjon av storfe- og sauekjøtt. Disse
produksjonene vil også i størst grad kunne kompensere for inntektstapet ved omlegging til grasbasert produksjon, ved å benytte seg av de ledige arealressursene som finnes i de tre fylkene. Her kan man også anta at enkelte produsenter allerede benytter mindre enn 10 prosent kraftfôrandel i sin produksjon.
Grasbasert melkeproduksjon på både storfe og geit viser seg derimot å være utfordrende både økonomisk, men også helsemessig for dyrene. En omlegging til grasbasert produksjon reduserer avdråtten per årsku med henholdsvis 53 og 45 prosent for alternativene med 0 og 10 prosent kraftfôrandel. Dette reduserer det totale dekningsbidraget med mellom 28 og 40 prosent på
gjennomsnittsbruket i Nord-Norge. For geit er tilsvarende reduksjon på hele 71 prosent, selv med bruk av 10 prosent kraftfôr.
Kalkylene viser altså at både priser og tilskudd må øke for at produksjonene skal opprettholde samme økonomiske tilstand som før omleggingen. Dette krever at det er mulig å hente ut en merpris på produkter som klassifiseres som grasbaserte. Til tross for økende preferanser for denne typen
produkter, vil likevel prisnivået være avgjørende. For kumelkproduksjon vil det kreve prisøkninger for å drive økonomisk lønnsomt med grasbasert produksjon. Dette vil vanskelig la seg gjøre i stor skala.
Kjøttproduksjon på storfe og sau krever derimot mindre pris- eller tilskuddsøkning, og er de
produksjonene som lettest vil kunne legge om til grasbasert produksjon. For storfekjøtt er det også
allerede etablert produktlinjer for grasbaserte produkter, noe som også bør kunne la seg gjøre for sau
innenfor dagens verdikjeder.
NIBIO Rapport 6 Nr 108 2020 Verdiskaping og sysselsetting i landbruk og landbruksbasert industri i Nord-Norge,
finnes på:
https://www.nibio.no/publikasjoner/nibio-rapport?filters=1&q=&department%5B%5D=a598f580- 0ef4-4451-b119-0a4109218eec&locationfilter=true
og sammendraget følger her;
Sammendrag
I 2018 var det 1 949 jordbruks- foretak i Nordland som søkte om produksjonstilskudd. I Troms var tilsvarende tall 853 og i Finnmark 286. Fra 2009 er antall foretak redusert med 24, 27 og 21 prosent for henholdsvis Nordland, Troms og Finnmark. I gjennomsnitt for landet er antall jordbruksforetak redusert med 18 prosent i den samme perioden. Arealet i drift er betydelig mindre redusert enn antall foretak.
Dette gjør at antall dekar per foretak har økt. I 2018 hadde et jordbruksforetak i Nordland 284 dekar, i Troms 280 dekar og i Finnmark 320 dekar
Melkeproduksjon på ku er dominerende i alle tre fylker. Det har vært en jevn nedgang i antall foretak og jevn økning i antall kyr per foretak. Antall foretak med melkeproduksjon i Nordland er redusert med 39 prosent på ti år. I Troms har nedgangen vært på 36 prosent og i Finnmark på 31 prosent.
Samtidig er antall kyr per bruk økt. Mye av denne strukturendringen i melkeproduksjon henger sammen med investering i fjøs og utstyr tilpasset drift med melkerobot.
Antall kyr i landsdelen har gått ned fra til sammen 25 107 i 2009 til 22 534 i 2018.
Antall sau har økt i alle tre fylker i perioden 2009–2018. Geitemelkproduksjonen er størst i Troms, mindre i Nordland og ikke representert i Finnmark. Antall foretak som har ammekyr har vært ganske konstant, mens antall ammekyr har økt i alle tre fylkene. Produksjon av svinekjøtt står sterkt i Nordland, mens det er liten produksjon både i Troms og Finnmark. Det produseres også noe egg i landsdelen. Sør på Helgeland er det kornproduksjon på noen bruk, og det produseres poteter, grønnsaker og bær i alle tre fylkene, men det er relativt få som produserer i stor skala.
Lønnsomheten i landbruket i Nord-Norge ligger stort sett litt i over landsgjennomsnittet. Lønn- somheten viste en stigende tendens fram til 2015, men deretter lavere lønnsomhet. I 2018 viste landsgjennomsnittet en kraftig reduksjon av lønnsomheten. Den viktigste årsaken var den tørre og varme sommeren som førte til avlingssvikt i store deler av Sør-Norge. Vederlaget til alt arbeid og egenkapital per årsverk i jordbruket i Nord-Norge var i 2018 kr 315 100. Tilsvarende for lands- gjennomsnittet var kr 287 500.
Gårdbrukerfamilier i Nord-Norge har hele perioden hatt lavere nettoinntekt enn landsgjennomsnittet.
Den viktigste årsaken er mindre lønnsinntekt enn landsgjennomsnittet. Nettoinntekten for Nord-
Foto: Oskar Puchmann, Vinjen på Engeløya, Steigen i NordlandNorge var kr 814 000 i 2018. Inntekt fra jordbruket utgjorde ca. 52 prosent av familiens samlede inntekt i 2018.
Det har vært positiv nettoinvestering på driftsgranskingsbrukene i Nord-Norge i siste tiårsperiode. Det vil si at det er investert mer enn hva det har vært av avskrivning, investeringstilskudd og salg av driftsmidler.
Å ha en eller flere tilleggsnæringer er relativt vanlig for jordbruksforetakene, men er mindre vanlig i Nord-Norge enn i resten av landet. Nordland og Finnmark har lavest andel tilleggsnæring i landet.
Leiekjøring er den vanligste tilleggsnæringa i Nord-Norge.
Verdiskaping fra jordbruket målt som bruttoprodukt, er beregnet til kr 1,025 mrd. kroner for Nordland for 2018. Sysselsettinga er berekna til 2 457 årsverk à 1 845 timer. Sømna og Brønnøy er de to
kommunene med størst verdiskaping i Nordland med henholdsvis 78 og 62 mill. kr. Det er ikke jordbruk i kommunene Moskenes og Værøy.
For Troms er verdiskaping fra jordbruket er beregnet til kr 410 mill. kroner for 2018. Sysselsettinga er berekna til 1 066 årsverk à 1 845 timer. Balsfjord er kommunen med klart høyest verdiskaping fra jordbruket med 70 mill. kr. Deretter følger Målselv med 45 mill. kr og Harstad med 41 mill. kr.
Det er mindre jordbruk i Finnmark enn i de to andre fylkene. Verdiskaping fra jordbruket i Finnmark er beregnet til kr 147 mill. kroner for 2018. Sysselsettinga er berekna til 330 årsverk à 1 845 timer. Alta og Tana er de to kommunene med størst verdiskaping i Finnmark, med henholdsvis 54 og 35 mill. kr.
Det er ikke jordbruk i kommunene Båtsfjord, Nordkapp og Hasvik.
Melkeproduksjon (ku og geit) er den største produksjonen i alle tre fylkene, og utgjorde henholdsvis 58, 59 og 78 prosent av bruttoproduktet i Nordland, Troms og Finnmark. Sauehold er også viktig i alle tre fylkene, og utgjorde 19 prosent av bruttoproduktet i Nordland og Finnmark og 28 prosent i Troms i 2018. I Nordland utgjør kraftfôrbaserte produksjoner og storfekjøttproduksjon 11 prosent hver, mens disse produksjonene bare utgjør en liten del av det totale bruttoproduktet. Planteproduksjoner har liten betydning i alle tre fylkene.
I Nordland er bruttoprodukt per årsverk beregnet til kr 417 062. Tilsvarende tall for Troms og Finnmark er henholdsvis kr 384 465 og kr 444 475. Variasjonen mellom fylkene og mellom de ulike kommunene, skyldes ulik sammensetning av produksjonen.
Per innbygger utgjorde verdiskaping (bruttoproduktet) fra jordbruket i gjennomsnitt kr 4 247 for Nordland, kr 2 443 for Troms og kr 1 944 for Finnmark. Det er stor variasjon mellom kommunene i alle fylkene.
Det er foretatt verdiskapingsberegninger for Nord-Norge flere ganger tidligere, både i 2004, 2009 og 2013/2014/2015
1. Ved disse beregningene er verdiskaping vist som nettoprodukt
2. Ved
sammenligning med tidligere år er det derfor nettoproduktet som er brukt. Samlet sett har nettoproduktet gått ned fra 835 mill. kroner i 2004 (2018-kroner) til 744 mill. kroner i 2018 for Nordland. For Troms har nettoproduktet gått ned fra 383 mill. kr i 2004 (2018-kr) til 311 mill. kr i 2018. Beregningene for Finnmark viser en nedgang i nettoprodukt fra 134 mill. kr i 2004 (2018-kr) til 110 mill. kr i 2018.
I 2018 er det beregnet at arbeidsinnsatsen i jordbruket utgjorde 2 457 årsverk à 1 845 timer i Nordland, en nedgang på 1 355 årsverk fra 2004. Tilsvarende er arbeidsinnsatsen redusert fra 1 744 årsverk til 1 066 årsverk i Troms og fra 535 årsverk til 330 årsverk i Finnmark i samme perioden.
1 2013 Troms, 2014 Finnmark og 2015 Nordland
2 Nettoprodukt=bruttoprodukt – avskrivinger, se Feil! Fant ikke referansekilden.
Skogbruket i Nord-Norge sysselsatte 245 personer i 2018. Disse var fordelt med 179 sysselsatte i Nordland, 60 i Troms og seks i Finnmark. Med lokaliseringskvotientene 0,7 i Nordland, 0,3 i Troms og 0,1 i Finnmark er skogbruket sterkt underrepresentert i fylkene sammenliknet med landsnivået.
I 2018 ble det avvirket 10,8 millioner m3 industrivirke nasjonalt. De nordnorske fylkene samlet hadde kun 1,9 prosent av dette, fordelt med 181 500 m3 i Nordland, 15 000 m3 i Troms og 4 900 m3 i Finnmark. Det avvirkes imidlertid mer enn kun industrivirke, blant annet avvirkes virke til ved og flis.
Bruttoproduktet/verdiskapingen for skogbruket i Nordland for 2018 er beregna til 149 millioner kroner, mens den i Troms og Finnmark er beregnet til henholdsvis 66,7 og 21,5 millioner kroner.
Ca. 300 skogskogeiere hadde positiv næringsinntekt fra skogbruket i Nord-Norge i 2018. Disse var fordelt med 270 skogeiere i Nordland, 29 i Troms og ingen i Finnmark. Den gjennomsnittlige
næringsinntekta fra Nordlandsskogbruket var 40 000 kroner dette året, mens den i Troms var 30 000 kroner. Skogbruksinntekt som del av brutto inntekt i Nordland var på nivå med landet (sju prosent), mens den i Troms (fire prosent) var 64 prosent av nivået på landsbasis.
For Nordland er bruttoproduktet fra de landbruksbaserte tilleggsnæringene beregnet til 108,3 mill. kr.
Leiekjøring er den største tilleggsnæringa med et bruttoprodukt på 36,3 mill. kr og 46,3 årsverk à 1 845 timer i 2018. For Troms er bruttoproduktet beregnet fra tilleggsnæringene beregnet til 48 mill.
kr og for Finnmark til 11 mill. kr. Også i disse fylkene er leiekjøring den største tilleggsnæringa med henholdsvis 17 og 5 mill. kr og 22 og 6 årsverk.
I analysene legger vi til grunn at det er en gjensidig avhengighet mellom jordbruksnæringen og
tilhørende foredlingsindustri. Basert på offentlig tilgjengelig statistikk og opplysninger om den enkelte virksomhet, er det gjort anslag på sysselsetting i landbruksbasert industri som kan sies å være
avhengig av leveranser fra landbruket. Innenfor jordbruksbasert industri (næringsmiddelindustri) anslår vi at 373 sysselsatte i Nordland, 653 i Troms og 73 i Finnmark kan sies å være avhengig av lokalt jordbruk. Sysselsettingen som kan siers å være avhengig av lokalt skogsvirke er mindre, hhv. 62 i Nordland, 6 i Troms og 16 i Finnmark. Når det gjelder skogråstoff er nok sysselsettingen vi legger til grunn noe lav. Det skyldes at innenfor rammene av prosjektet har det ikke vært mulig å identifisere sysselsettingsmessige effekter av aktivitet knyttet til skogsvirke som benyttes inn i flisfyrte
varmesentraler og et fjernvarmeanlegg. Verdiskapingen i den landbruksbaserte industrien som vi kan anta er avhengig av landbruksnæringen lokalt, er beregnet til å utgjøre totalt 1,2 mrd. kr i Nord-Norge, hvor hhv. 419 mill.kr er verdiskaping i industri i Nordland, 676 mill.kr i Troms og 85 mill.kr
Finnmark.
Samlet verdiskaping (bruttoprodukt) fra landbruksbasert primærnæring utgjør 1,3 mrd. kr for Nordland, 525 mill. kr for Troms og 178 mill. kr for Finnmark. I alt utgjør bruttoproduktet fra landbruksbasert primærnæring og landbruksbasert industri 1,7 mrd. kr for Nordland, 1,2 mrd. kr for Troms og 263 mill. kr for Finnmark.
Primærleddet i landbruket i Nordland sysselsetter 2 228, og oppsummert gir dette grunnlag for til sammen 3 431 sysselsatte i Nordland når vi inkluderer de som jobber i primærleddet, og en syssel- settingsmultiplikator på 1,54.
Det er 1 013 sysselsatte i primærleddet i landbruket i Troms. Disse gir oppsummert grunnlag for til sammen 2 340 sysselsatte i fylket når vi inkluderer også de som jobber i primærleddet. Landbruket gir her en sysselsettingsmultiplikator på 2,31, som er betydelig høyere enn i Nordland og Finnmark.
Primærleddet i landbruket i Finnmark sysselsetter 669 personer. Dette gir grunnlag for til sammen
923 sysselsatte i Finnmark når vi inkluderer dem som jobber i primærleddet, og en sysselsettings-
multiplikator på 1,38.
4 Tabellsamling 2015–2019
Tabellsamlingen inneholder tabeller med tall fra driftsgranskingene for de siste 5 årene:
Tabell 1. Nord Norge. Alle driftsformer. Alle størrelsesgrupper.
Tabell 2. Nord Norge. Alle driftsformer. Størrelsesgruppe 100–199 daa.
Tabell 3. Nord Norge. Alle driftsformer. Størrelsesgruppe 200–299 daa.
Tabell 4 Nord Norge. Alle driftsformer. Størrelsesgruppe 300-499 daa.
Tabell 5. Nord Norge. Alle driftsformer. Størrelsesgruppe over 500 daa.
Tabell 6. Nord Norge. Driftsform melk. Alle størrelsesgrupper.
Tabell 7. Nord Norge. Driftsform melk. Størrelsesgruppe 200–299 daa.
Tabell 8. Nord Norge. Driftsform melk. Størrelsesgruppe 300-499 daa.
Tabell 9. Nord Norge. Driftsform melk. Størrelsesgruppe over 500 daa.
Tabell 10. Nord Norge. Driftsform sau. Alle størrelsesgrupper.
Tabell 11. Nord Norge. Driftsform geit. Alle størrelsesgrupper.
Tabell 12. (1) Nordland. Alle driftsformer. Alle størrelsesgrupper.
Tabell 13. (1) Troms. Alle driftsformer. Alle størrelsesgrupper.
Tabell 14. (1) Finnmark. Alle driftsformer. Alle størrelsesgrupper.
Tabell 15. (1) Nordland. Driftsform melk. Alle størrelsesgrupper.
Tabell 16. (1) Troms. Driftsform melk. Alle størrelsesgrupper.
Tabell 17. (1) Finnmark. Driftsform melk. Alle størrelsesgrupper.
(1) Grunnet få bruk bak gjennomsnittstall for fylker er ikke tallene statistisk sikre.
Driftsgranskingene skal være representative på landsdelsnivå.
Hver tabell er på 3 sider og er delt i 6 deler:
A. Produksjonstekniske data og oppnådde priser B. Nettoinvesteringer
C. Produksjonsinntekter pr bruk D. Kostnader per bruk
E. Resultatregning
F. Balanse og egenkapital per 31.12
Nord-Norge, alle bruk, alle driftsformer
Tabell 1a. Produksjonstekniske data og oppnådde priser
År 2015 2016 2017 2018 2019
Antall bruk 111 111 108 110 110
Brukers alder 49 49 50 50 49
Arealfordeling og avling
Korn, daa 2,6 2,8 4,1 4,0 3,5
Grovfôr, daa 357,7 371,9 390,0 414,0 431,5
Annet areal, daa 1,3 3,0 1,1 1,7 2,2
Jordbruksareal, daa 361,6 377,7 395,1 419,7 437,3
- herav leid areal, daa 191,9 206,6 217,7 229,1 244,5
Korn, FEm pr daa 1) 212 474 338 158 220
Grovfôr, FEm pr daa 270 277 253 254 269
Jordbruksareal, FEm pr daa 269 277 253 253 267
Husdyrproduksjon
Antall årskyr 14,9 15,2 16,1 16,2 17,3
Kumelk, liter omsatt 105 362 105 667 111 877 115 386 123 228
Produsert melk pr årsku, kg 7 580 7 456 7 421 7 660 7 675
Storfekjøtt, kg omsatt 3 788 3 898 4 039 4 204 4 385
Antall vinterfôra sauer (vfs) 39 39 38 42 39
Kg kjøtt pr vfs 30 30 28 29 29
Ull, kg omsatt pr vfs 3,9 4,1 4,4 4,2 3,4
Årsgeiter 15,6 16,5 17,2 16,7 14,9
Geitemelk, liter omsatt 10973 11105 11286 10455 9576
Produsert melk pr årsgeit, kg 742 708 690 656 674
Arbeidsforbruk, timer
Bruker 1 944 1 928 1 998 2 047 1 971
Ektefelle 372 366 380 377 349
Barn under 17 år 14 22 28 39 33
Sum familie 2 330 2 316 2 406 2 464 2 353
Leid arbeid 850 879 872 872 989
Sum timer i jordbruket 3 180 3 195 3 278 3 336 3 342
Sum timer familie i skogbruket 16 19 19 20 17
Sum timer i tilleggsnæring 147 162 188 174 183
Familiens arbeid på nyanlegg 47 26 62 72 62
Familiens arb. i annen virksomhet i alt 977 963 881 912 918
Oppnådde priser
Kumelk, kr pr l 5,27 5,41 5,53 5,55 5,42
Kukjøtt, kr pr kg 44,92 46,58 47,07 44,51 42,91
Annet storfekjøtt, kr pr kg 49,48 50,37 51,82 49,84 48,78
Sau- og lammekjøtt, kr pr kg 48,67 42,25 36,44 36,41 37,98
Ull, kr pr kg 35,36 36,48 35,33 36,94 36,66
Geitemelk, kr pr l 6,37 6,58 6,42 6,49 6,23
Tabell 1b. Nettoinvesteringer
År 2015 2016 2017 2018 2019
Jord, grøfter og vannanlegg 11 867 3 058 4 660 14 356 14 620
Driftsbygninger 6 872 -8 760 114 677 94 789 35 153
Maskiner og redskap 43 764 29 804 1 180 43 480 3 449
Melkekvote (ku og geit) 5 007 10 318 7 508 19 489 19 075
Sum nettoinvesteringer 67 511 34 421 128 025 172 115 72 297
1) Inkl. ny ttet halmav ling
Nord-Norge, alle bruk, alle driftsformer
Tabell 1c. Produksjonsinntekter pr bruk
År 2015 2016 2017 2018 2019
Korn 1 224 2 687 2 379 1 274 2 066
Andre planteprodukter 17 587 24 500 22 249 34 015 36 336
Planteprodukter i alt 18 811 27 187 24 629 35 289 38 402
Storfe, melk 554 770 571 979 618 877 640 723 668 291
Storfe, livdyr 28 920 21 092 30 121 38 008 38 536
Kuslakt 89 324 94 789 112 172 90 638 96 515
Annet storfeslakt 108 405 119 809 114 791 113 814 114 423
Sauer, livdyr og slakt 64 165 52 668 31 877 51 222 53 231
Ull 5 688 5 787 5 877 6 455 4 799
Geiter, melk 69 886 73 104 72 498 67 819 59 616
Geiter, livdyr og slakt 621 1 135 809 297 934
Andre inntekter, husdyrholdet 88 959 96 894 92 799 82 062 57 198 Husdyrprodukt i alt 1 010 739 1 037 256 1 079 821 1 091 039 1 093 544
Kulturlandskapstilskudd 1) 63 089 64 230 61 639 57 854 65 633
Arealtilskudd, grovfôr 82 459 85 534 88 865 102 479 125 107
Arealtilskudd, annet 363 845 724 758 724
Tilsk. til husdyr (inkl. driftstilsk. sau i 2008) 138 618 129 149 121 566 127 382 130 634
Bunnfradrag -6 108 -6 054 -6 439 -6 196 -6 136
Driftstilskudd melk geit 15 577 15 550 16 858 19 388 19 533
Distriktstilskudd geit 11 367 12 297 10 352 12 554 10 853
Grunntilskudd geit 34 827 37 098 37 937 35 682 30 739
Driftstilskudd melk/Driftstilsk. kjøttfeprod. 84 336 83 774 91 707 109 772 127 560 Distriktstilskudd storfe 150 792 154 274 161 464 170 126 183 460
Distriktstilskudd sau 15 554 15 369 14 118 16 822 15 826
Grunntilskudd sau 4 323 14 882 24 962 27 824 23 607
Beitetilskudd 42 393 43 934 44 631 43 892 48 488
Regionale miljøtilskudd 9 881 9 121 9 643 11 530 15 271
Refunderte avløserutgifter 79 971 75 931 73 588 74 058 81 656
Andre tilskudd 16 047 15 035 23 978 24 780 10 749
Tilskudd i alt 743 487 750 970 775 593 828 705 883 703
Leieinntekter, traktor og redskap 24 669 26 320 30 892 37 707 39 234
Andre inntekter 3 499 8 734 2 058 6 645 23 866
Produksjonsinntekter i alt 1 801 205 1 850 467 1 912 991 1 999 385 2 078 749 Tabell 1d. Kostnader pr bruk
År 2015 2016 2017 2018 2019
Kraftfôr 318 371 315 400 338 362 352 418 360 075
Andre fôrkostnader inkl. beiteleie 23 371 18 276 24 635 30 159 22 925
Såvarer 7 761 10 865 7 573 8 411 8 450
Handelsgjødsel og kalk 63 950 68 985 61 420 64 817 75 602
Plantevernmidler 1 024 951 970 956 1 264
Konserveringsmidler 5 740 6 939 7 124 7 796 8 492
Andre forbruksartikler m.v. 100 402 116 484 124 082 131 994 139 542
Kjøp av dyr 50 338 41 844 52 887 46 452 26 124
Sum variable kostnader 570 958 579 745 617 054 643 003 642 474
Leid arbeid 142 906 150 426 151 834 153 478 173 382
Drivstoff 40 550 36 605 40 788 47 148 50 170
Vedl.h. jord, veger, grøfter og vannanl. 6 035 4 603 9 430 7 187 6 139
Vedl.h. driftsbygninger 45 426 57 900 57 323 63 924 64 941
Vedl.h. traktor og maskiner 75 348 75 737 84 213 81 691 95 492 Avskr. jord, veger, grøfter og vannanl. 898 1 028 1 022 936 862 Avskr. driftsbygninger 85 759 92 554 98 607 107 573 122 637 Avskr. traktor og maskiner 76 393 79 151 83 359 93 730 98 940
Maskinleie 92 456 103 821 113 597 125 903 123 448
Leie av bygninger 2) 154 141 233 486 1 743
Leie av kvote 2) 10 747 12 446 12 262 15 189 20 333
Andre faste kostnader 139 152 145 773 153 880 170 113 190 210
Sum faste kostnader 715 822 760 186 806 548 867 358 948 296
Kostnader i alt 1 286 780 1 339 931 1 423 602 1 510 361 1 590 770
Netto mek.kostnader pr FEm totalavl. 2,80 2,70 3,04 3,07 2,94
Netto mekaniseringskostnader pr daa 754 747 771 775 787
Nord-Norge, alle bruk, alle driftsformer
Tabell 1e. Resultatregning
År 2015 2016 2017 2018 2019
Resultatregning i jordbruket
Driftsoverskudd 514 425 510 536 489 390 489 024 487 979
- Renter av jordbruksaktiva 1) 61 518 63 294 66 180 71 913 79 051 Familiens arbeidsfortjeneste 452 907 447 242 423 210 417 111 408 928 Familiens arbeidsfortjeneste pr årsverk 342 469 336 603 307 754 294 537 299 833
Lønnsevne 595 812 597 669 575 044 570 589 582 310
Lønnsevne pr. time 187,35 187,08 175,41 171,06 174,24
Vederlag til arbeid og egenkap. pr årsv. 336 971 341 079 323 446 314 636 317 759 Regnskapssammendrag
Driftsoverskudd, jordbruk 514 425 510 536 489 390 489 024 487 979
Driftsoverskudd, skogbruk 2 386 3 302 2 822 2 535 1 353
Driftsoverskudd, tilleggsnæringer 33 100 56 390 45 901 53 794 58 407 Driftsoverskudd, andre næringer 30 913 62 405 51 029 39 003 71 255
Lønnsinntekt 233 789 235 869 223 658 247 191 246 670
Pensjoner og sykepenger 64 173 54 609 73 526 66 292 77 353 Gevinst/utbytte verdipapir 2 474 6 164 7 640 19 132 8 486 Familiens arbeid på nyanlegg 8 249 4 630 11 291 13 465 12 957
Renteinntekter 7 852 5 031 5 736 5 256 5 489
- Renteutgifter 122 940 114 435 108 970 121 054 137 912
- Kårutgifter 1 600 1 427 1 724 1 361 1 515
Nettoinntekt 772 821 823 073 800 299 813 278 830 523
Privatforbruk ekskl. skatt 457 581 467 738 506 578 537 987 531 051
Betalte skatter 191 674 210 429 221 001 216 143 232 803
Tabell 1f. Balanse og arbeidskapital pr 31.12.
År 2015 2016 2017 2018 2019
Kontanter og bankinnskudd 446 248 476 174 530 155 561 067 505 744
Andre krav 278 189 289 458 299 613 320 608 315 197
Omløpsmidler, jordbruk 215 101 240 613 241 811 244 136 270 603
Omløpsmidler, skogbruk 1 256 2 135 1 382 1 446 1 553
Omløpsmidler, tilleggsnæringer 1 200 1 769 3 753 3 518 4 202 Omløpsmidler, andre næringer 209 969 232 746 266 329 315 006 290 574 Omløpsmidler i alt 1 151 963 1 242 896 1 343 044 1 445 782 1 387 873 Anleggsmidler, jordbruk 2 900 841 2 957 246 3 136 831 3 441 284 3 729 386 Anleggsmidler, skogbruk 67 705 68 951 71 491 87 608 86 243 Anleggsmidler, tilleggsnæringer 156 181 148 287 143 922 141 170 162 982 Anleggsmidler, andre næringer 71 009 116 844 128 993 135 061 150 560 Privat hovedbygninger 490 984 511 349 542 461 615 030 647 696
Privat, annet 249 896 252 994 249 214 323 435 389 771
Anleggsmidler i alt 3 936 617 4 055 671 4 272 912 4 743 588 5 166 639 Eiendeler i alt 5 088 579 5 298 567 5 615 956 6 189 370 6 554 512 Eiendeler i jordbruket 3 115 942 3 197 859 3 378 642 3 685 420 3 999 989
Kortsiktig gjeld 485 090 517 878 504 840 653 139 596 846
Langsiktig gjeld 2 556 653 2 494 868 2 624 620 2 891 114 3 275 453
Gjeld i alt 3 041 743 3 012 746 3 129 460 3 544 252 3 872 298
Endring i året, kroner 16 347 -33 540 115 739 334 392 119 334
Egenkapital 2 046 836 2 285 821 2 486 496 2 645 118 2 682 213
Egenkapitalprosent 40 43 44 43 41
Endring i året (sparing) 144 643 208 938 100 542 91 441 139 018
Arbeidskapital 666 872 725 018 838 204 792 643 791 028
Endring i året 266 544 49 256 102 501 -52 989 29 944
1) Kalkulasjonsrente 2,0 % 2,0 % 2,0 % 2,0 % 2,0 %
Nord-Norge, 100 - 199 daa, alle driftsformer
Tabell 2a. Produksjonstekniske data og oppnådde priser
År 2015 2016 2017 2018 2019
Antall bruk 19 16 16 14 13
Brukers alder 49 49 51 48 48
Arealfordeling og avling Korn, daa
Grovfôr, daa 149,5 150,4 152,8 151,9 156,0
Annet areal, daa 0,7 1,0 1,9 1,1 0,4
Jordbruksareal, daa 150,2 151,4 154,7 153,1 156,4
- herav leid areal, daa 59,7 58,9 66,3 55,1 56,8
Korn, FEm pr daa 1)
Grovfôr, FEm pr daa 256 270 233 252 265
Jordbruksareal, FEm pr daa 255 269 232 251 264
Husdyrproduksjon
Antall årskyr 3,4 3,5 2,5 3,8 3,8
Kumelk, liter omsatt 22 066 21 890 14 735 25 013 25 932
Produsert melk pr årsku, kg 7 009 6 870 6 552 7 325 7 468
Storfekjøtt, kg omsatt 1 404 863 1 405 1 621 1 960
Antall vinterfôra sauer (vfs) 22 25 26 31 22
Kg kjøtt pr vfs 30 36 34 33 31
Ull, kg omsatt pr vfs 4,1 3,7 5,2 4,0 2,7
Årsgeiter 36,6 34,0 36,0 32,1 36,4
Geitemelk, liter omsatt 22861 22439 23571 19374 21594
Produsert melk pr årsgeit, kg 656 694 688 634 624
Arbeidsforbruk, timer
Bruker 1 604 1 727 1 766 1 832 1 751
Ektefelle 364 330 327 268 305
Barn under 17 år 23 25
Sum familie 1 969 2 056 2 092 2 123 2 081
Leid arbeid 491 392 417 490 650
Sum timer i jordbruket 2 459 2 449 2 509 2 613 2 731
Sum timer familie i skogbruket 13 8 17 19 15
Sum timer i tilleggsnæring 70 112 116 108 136
Familiens arbeid på nyanlegg 5
Familiens arb. i annen virksomhet i alt 1 205 1 050 801 741 679 Oppnådde priser
Kumelk, kr pr l 5,42 5,45 5,99 5,94 5,79
Kukjøtt, kr pr kg 43,64 44,74 43,51 43,58 39,55
Annet storfekjøtt, kr pr kg 48,73 51,19 51,63 49,57 50,08
Sau- og lammekjøtt, kr pr kg 46,03 43,73 33,56 41,38 40,43
Ull, kr pr kg 31,68 37,26 33,34 36,31 37,84
Geitemelk, kr pr l 6,94 6,86 6,70 6,80 6,45
Tabell 2b. Nettoinvesteringer
År 2015 2016 2017 2018 2019
Jord, grøfter og vannanlegg 3 667 -1 984 -4 534 964 -301
Driftsbygninger -33 684 -14 478 10 190 -29 449 -30 725
Maskiner og redskap 27 199 -7 600 22 856 -27 013 -5 473
Melkekvote (ku og geit) 192 524
Sum nettoinvesteringer -2 626 -23 538 28 512 -55 499 -36 498
1) Inkl. ny ttet halmav ling
