NI
O H
BIO RAPPOR
OVERV HALDE
RT | NIBIO R
VÅKING ENVASS
EPORT
G AV V SDRAG
VANNK GET 20
KVALITE 015/16
ET I
V
VOL.: 2, NR.:: 93, 2016
TITTEL/TITLE
OVERVÅK
FORFATTER(E)/A
INGA GR
DATO/DATE:
27.10.2016
ISBN‐NR./ISBN‐N
978-82-17
OPPDRAGSGIVE
Vannområ
STIKKORD/KEYW
Vannkvali Water qua
SAMMENDRAG/
The repor the period analysed f were also May 1th 20
LAND/COUNTRY FYLKE/COUNTY:
KOMMUNE/MU STED/LOKALITET
KING AV V
AUTHOR(S)
REIPSLAND
RAPPORT NR REPORT NO.
6 2(93) 20
NO:
7-01678-6
R/EMPLOYER:
ådet Halden
WORDS:
itet ality
/SUMMARY:
rt presents r d May 1th, 20
for total pho analysed fo 012 to May
Y:
UNICIPALITY:
T:
GODKJE
VANNKVAL
D
R./
:
TILGJEN
016 Åpen
ISBN D ISBN D
nvassdraget
results from 015 to May osphorous ( or dissolved
1th 2015 are
Norge Akershu Haldenv
NT /APPROVED
ITET I HAL
NGELIGHET/AVAILA
n
IGITAL VERSJON/
IGITAL VERSION:
t
m monitorin 1th , 2016. W (TP) and su d phosphate e found in G
us / Østfold vassdraget
LDENVASS
ABILITY:
ISSN‐NR./ISS
2464-11
KONTAKTPE
Finn Gr
FAGOMRÅD
Vannkv Water q
ng of 9 river Water samp uspended se e. Results fro Greipsland (
SDRAGET 2
PROSJ
882
SN‐NO:
162
ERSON/CONTACT P
rimsrud
DE/FIELD OF WORK:
valitet quality
s and creek ples were co ediments (S om previou (2015).
PROSJE
2015/16
EKT NR./PROJECT N
2
ANTALL SI NO. OF PA
25
ERSON:
:
ks in The Ha llected ever S). Every 28 s monitorin
EKTLEDER /PROJECT
NO.: SAKSNR./AR
16/1569
IDER/
AGES:
ANTAL NO. OF
1
alden Water ry 14th day a 8th day the s ng in the pe
T LEADER
RCHIVE NO.:
9
LL VEDLEGG/
F APPENDICES:
rshed in and
samples riod
FORO
Denne ra Haldenva en beskri elver og b (2015).
Inga Grei tatt ut av Moss. Kv naturress
Prosjekte for godt s
Ås 17. aug Inga Grei Prosjektle
ORD
apporten pre assdraget i p ivelse av ned bekker i Hal
ipsland og E lokale prøv valitetssikrin
surser.
ets oppdrag samarbeid m
gust.
ipsland eder
esenterer re perioden 1.
dbørfelt til h ldenvassdra
Eva Skarbøv vetakere, Sig ng av denne
sgiver har v med oppdra
esultatene f mai 2015 ti hvert prøve aget i period
vik har hatt gfred og Re e rapporten
vært Finn G agsgiver.
fra overvåki il 1.mai 201 epunkt, resu
den 1.mai 2
t ansvar for eidun Heyer n er utført av
Grimsrud ve
ingen av 9 e 6. Rapporte ultater og di
012 – 1. ma
overvåking rdahl, og an v Per Stålna
d Vannomr
elver og bekk en inkludere iskusjon. Ti ai 2015 finn
gen i 2015 -2 nalysene er u acke, ved NI
rådet Halden kker i
rer et metod idligere ove nes i Greipsl
2016. Vannp utført ved E IBIO Miljø
envassdrage
dekapittel, rvåking av land
prøvene er Eurofins i
og
et. Vi takkerr
INNH
1 INNLE
2 METO
2.1 Pr 2.2 Ne 2.3 Pr 2.4 Til 2.5 Ov 2.6 Ar
3 METEO
4 RESUL
4.1 Su 4.2 To 4.
4.
4.
4.3 Lø 4.
4.
4.4 Va 4.5 Fo
5 OPPSU
REFERAN VEDLEGG
HOLD
DNING ...
DIKK ...
øvetaking og edbørfelt. ....
øvepunkter . førselsbereg versikt over P realfordeling
OROLOGI O LTATER OG
uspendert sto otal fosfor ....2.1 Total fo 2.2 Total fo 2.3 Forhold øst fosfat ...
3.1 Løst fos 3.2 Løst fos annføringsjus osforbudsjett
UMMERING NSER ...
G 1 ...
...
...
g analyser ...
...
...
gninger ...
Prøvepunkte ...
OG HYDROLO DISKUSJON
off ......
osfor i 2015/
osfor i hele o det mellom S ...
sfat i 2015/2 sfat i overvåk sterte tap av t ...
G ...
...
...
...
...
...
...
...
...
er ...
...
OGI ...
...
...
...
2016 ...
vervåkingsp SS og TP ...
...
016 ...
kingsperiode v SS og TP ...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
erioden ...
...
...
...
en ...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
... 5
... 6
... 6
... 6
... 6
... 7
... 9
... 10
... 11
... 15
... 15
... 16
... 16
... 17
... 19
... 19
... 19
... 21
... 22
... 23
... 24
... 25
... 26
1 IN
Denne ra Haldenva metode-k Tidligere finnes i G
Figure 1.
NNLEDN
apporten pre assdraget (F kapittel, en
overvåking Greipsland (
Prøvetakin
NING
esenterer re Figur 1) i pe
beskrivelse g av elver og (2015).
g i Haldenva
esultatene f erioden 1. m av nedbørf g bekker i H
ssdraget. Fo
fra overvåki mai 2015 til 1
felt til hvert Haldenvassd
oto: Inga Gre
ingen av 9 e 1.mai 2016.
t prøvepunk draget i peri
ipsland
elver og bekk Rapporten kt, samt resu
ioden 1.mai kker i n inneholder
ultater med 2012 – 1. m
r et
d diskusjon.
mai 2015
2 M
2.1 Prø
I periode som inng eventuell bekken/e Alle vann prøvene o
2.2 Ne
Nedbørfe meters op Informas beregnet
2.3 Prø
Lokaliser I periode som vist i
METODI
øvetakin
n 1. mai 20 gikk i overvå
le uvanlige o elven ved hj nprøvene ble
også analys
edbørfelt
eltene til prø ppløsning, h sjon om area for nedbørf
øvepunk
ring av prøv n 2015-201 i tabell 1.
KK
ng og ana
15 til 1. mai åkingen. Ve observasjon
elp av en pr e analysert ert for løst f
t.
øvepunkten hentet fra w alfordeling feltene i QG
kter
vepunkt og a 16 ble 9 prøv
alyser
i 2016 ble d ed prøvetaki ner. Vannpr røveflaske s for total fos fosfat. Anal
ne ble bestem www.norged
er innhente GIS.
antall prøve vepunkter p
et hentet va ing ble det r røvene ble, d som ble gru
sfor (TP) og lysene ble gj
mt ved hjelp digitalt.no. B et på komm
epunkt har v prøvetatt, di
annprøver h registrert va der det var
ndig skylt i g suspender
jort av Euro
p av en digi Beregningen munenivå fra
variert mell isse har blit
hver 14. dag annhøyde, v mulig, hent bekkevann rt stoff (SS).
ofins i Moss
ital høydem ne ble gjort a www.norg
lom år i ove tt prøvetatt
g fra prøvep værforhold tet fra midt net før prøve
. Hver 28. d s.
modell (DEM t i QGIS og G gedigitalt.no
ervåkingspe i varierend
unktene og
en av etaking.
dag ble
M) med 10 Grass GIS.
o og
erioden.
de antall år
Tabell 1.
Samlet Nord for B
Finstadbe Lierelva, B Skreppest Mellom Bj
Hafsteinse Ydernes Fra Fylkes
Fylkesgren Rødenessj Fra Ørje ti
Remmenb Unneberg
*ikke prøv
2.4 Til
Vannførin i Haldenv spesielt v næringss er en rela bekkene.
nedbørfel Andre for også bety Haldenva nedbørfel forhold m
Oversikt ov
Bjørkelangen
kken Berger
tad
jørkelangen elva
sgrensen til Ø
nsen jøen, Ørje il Halden
bekken**
gbekken**
vetatt hele å
førselsbe
ng er blitt r vassdraget.
ved flom og toff- og par ativ stor elv Vannføring ltet har bety rhold som f ydning for h assdraget va
lt. Disse for mellom tilfø
ver alle prøve
2012‐201 n
x
n og Skulerud
Ørje
x
ret.
eregning
registrert i e Dataene er liten vannfø rtikkeltap fr
og vannføri g har stor be
ydning for i for eksempe hydrologien
arierer mye rholdene før
rsler fra bek
epunkt og hv 13
20
x x* dsjøen
x
x x*
x*
x*
ger
en hydrologi r kontrollert øring. Den a ra areal i alle ingen her ik etydning fo intensiteten el jordsmon . Andelen jo , med både rer til usikk kkene.
vilke år de bl 013‐2014
isk stasjon v t av NVE m
arealveide v e delnedbør kke nødven or de beregn n i avrennin nn, bart fjell ordbruksare
høyere og l kerhet i tilfø
le prøvetatt
2014‐20
x x x x x x x x
ved Lierfos en det er kn vannføringe rfelt. Dette
digvis gjens nede tilførsl ngen og men
l og andelen eal i nedbør lavere andel ørselsberegn
015
2
x x x x x x x x x
sen (Stasjon nyttet usikk en er brukt i
gir en usikk speiler vann ene. Andele ngden avren n tette flater rfeltene som
l jordbruksa ningene, ink
2015‐2016
x x x
x x
x x
x x
n 1.200 Lier kerhet til kva i beregning kerhet siden nføringen i en skog og j nning om so r og fyllplas m er overvåk
areal enn L kludert det
Antall år
4 1 3 3 2 4 3 3 3
relv), nord aliteten, gen av
n Lierelva de mindre ordbruk i ommeren.
ser har ket i Lierelvas
relative
Arealspes i hvert av jordbruks årsaken t sammenl
«normal er viktig å vannførin kildemate vannførin vil gjøre d vannførin Tap av TP enkelte v per jordb avrenning ligning 1
Ligning 1 Tap 2014
sifikk transp v nedbørfelt
sareal opps til variasjon ligne tilførsl vannføring å huske at t ng, men kan
erialet lett e ng. Dette vil det enklere ng.
P og SS ble annprøvene bruksareal e
g og 0 g SS/
(eksempel f
1:
4-15 = Tap 2
port viser h tene. Denne trøms prøv ner i tilførsle
ler fra år til g». For enke transporten n like gjerne eroderes ved
l likevel gi e å vurdere v beregnet ve e. Ekstra flo er det estime /dekar/mm fra 2014/20
2014-2015 *
hvor mye næ e beregnes s
etakingsste er av både T år som om elt-hetens sk
av de ulike e øke ekspo d høye vann et med «utje varia-sjoner
ed lineær in omprøver er
ert et tap fr m avrenning
015).
* Gjennoms
æringsstoffe som transpo edet. Variasj TP og SS. De m vannføring kyld er det a e stoffene ik
nentielt, sæ nføringer. V evnet» resu r i tilførsler nterpolasjon
r ikke inklu a skog og an g. Tapene pe
snittlig avren
er og partikl ort dividert jon i vannfø et er derfor gen ikke had antatt at tra kke nødvend ærlig i vassd
Verdiene er ultat enn de som kan sk n av konsent
dert i tapsb nnet areal p er år er vann
nning 2012
ler som gen på totalt ar øring er ofte av interesse dde endret s ansporten øk digvis øker l
rag med rav altså kun ju målte verdi kyldes andre trasjonen av beregninger
på 0,025g T nføringsjust
-2015 /Avre
nereres per a real eller est den vikti
e å kunne seg, dvs. i e øker lineært lineært med vinering og ustert lineæ iene, noe so e faktorer en v TP og SS r. Ved bereg TP/dekar/m tert i henho
enning 201
arealenhet igste et år med
, men det d økende
hvor ært for
om dermed nn
i de
gning av tap mm
old til
4-2015.
2.5 Ov
Figur 2. g vist, med
Figur 2.
versikt ov
gir en oversi d arealfordel
Oversikt ov
ver Prøve
ikt over alle ling og foto
ver prøvepun
epunkter
e prøvepunk (der dette f
nkter i Halde
r
kter. I Vedle finnes).
envassdraget
egg 1. er del
t i perioden 1
lnedbørfelte
1.mai 2015 t
et til hver p
til 1.mai 2016
røvepunkt
6
2.6 Ar
I tabell 2 Haldenva
Tabell 2.
Nord for Finstadbek Lierelva Lierelva, B Skreppest Mellom B Hafsteinse Ydernes Fra Fylk Fylkesgren Rødenessj Fra Ørje Remmenb Unnebergb
ealforde
vises arealf assdraget i p
Arealforde
r Bjørkelan kken
Berger ad
Bjørkelang elva
kesgrensen nsen jøen, Ørje
til Halden bekken
bekken
eling
fordeling i n perioden 1.m
ling i nedbør Areal (km2) ngen
32 132 120 228 gen og Skul
68 365 til Ørje
829 1008 n
19 18
nedbørfelten mai 2015 til
rfeltene over Dyrka jord (%)
30 15 13 13 lerudsjøen
11 16
11 12
33 33
ne for prøve l 1. mai 201
rvåket i Hald a Innm ) beit
0 5 3 3 n
1 6
1 2
3 3
epunktene s 6.
denvassdrage marks- B
te (%)
0,3 0,3 0,3 0,2
0,6 0,4
0,4 0,5
1 0,5
som har væ
et
Bebygd Sa (%)
2,9 1,5 1,4 1,5
0,2 1,5
0,8 0,7
8,1 2,1
ært overvåke
amferdsel (%)
1 0,7 0,6 0,7
0,5 0,8
0,6 0,6
1,7 1,2
et i
Utmark (%)
66 83 85 84
88 81
87 87
56 64
3 M
Haldenva hensyn ti C og i Aur (www.ekl referanse Aurskog- Avrennin tre år (46 2012/201 normalpe nedbør i s mens åre spesielt li
Figur 3. A t
0 5 10 15 20 25
16.04.2015
m3/s
METEOR
assdraget st il temperatu
rskog-Høla lima.no). M eårene 1990 - Høland (w ng ved Lierfo 68 – 592 mm
13 og i norm erioden. Fo
september et i helhet va
ite avrennin
Avrenning (m total fosfor (
05.06.2015
ROLOG
trekker seg ur og nedbø and (i nord) Meteorologis 0-1961, er he www.met.no
ossen i 2015 m). De tre s malperioden
ordeling gjen enn tidliger ar varmere e ng i juli og a
m3/s) ved Lie (TP) i de enke
25.07.2015
I OG H
over 90 km ør. Gjennom er 3,3o C. Å ske data (tem
entet fra de ) og vist i T 5/16 er vist iste årene h n; dvs over 8
nnom året v re år. I 2015
enn normal august.
erfossen i per elte prøver v
13.09.2015
Avren
HYDROL
m med elvelø msnittlig årli Årlig nedbør mperatur o n meteorolo Tabell 4 og 5
i Figur 3 og har det derim
850 mm all varierer ogs 5-2016 var m
lperioden m
rioden 1.mai ved Lierelva,
02.11.2015 22.12.2015
nning T
LOGI
øp og 60 km ig normal te r ca. 820 mm
g nedbør) fo ogiske stasj 5; stasjonen g i Tabell 3,
mot vært en e år mot 712 så, i året 20 mai og janu men noe kal
i 2015 – 1.m Berger.
10.02.2016
TP
m med innsjø emperatur i m i sør og ca or 2012-201 onen Aursk ligger nord total avren n del mer ne
2 i 2012/20 15/2016 var ar noe kald dere enn de
ai 2016, sam
31.03.2016
øer og varie i Halden (i s ca. 702 mm
16, samt kog II i kom d for Bjørke nning er rela
edbør enn i 013 og 702 m ar det relativ dere enn tidl e to siste år.
mt konsentra
0 20 40 60 80 100 120 140
TP (µg/L)
erer med sør) er 6,4o i nord mmunen
langen.
ativ lik alle mm i vt mer
ligere, . Det var
sjonen av
Tabell 3.
Periode mai jun.
jul.
aug.
sep.
okt.
nov.
des.
jan.
feb.
mar.
Apr.
Hele åre
Avrenning Avr
et
ved Lierfoss enning (mm
2012-20 38 9 34 48 45 103 96 2 29
6 4 79 512
en i perioden m)
013 8 9 4 8 5 3 6 1 9 6 4 9 2
n 1.mai 2012
2013-2014 73 33 17 7 4 19 49 99 72 108 74 39 592
2‐1.mai 2016
20
6. Kilde: NVE
014-2015 33 10 3 14 7 128 116 53 47 53 100 29 595
E
2015- 3 2
8 1 3 5 2 6 4 7 46
-2016 4 5 4 8 7 1 6 6 2 5 0 9 8
Tabell 4.
Periode mai jun.
jul.
aug.
sep.
okt.
nov.
des.
jan.
feb.
mar.
Apr.
Hele åre Kilde: ekli
Lufttemper referansep
Temp.
196
et ima.no
ratur ved sta perioden 196
(o C) 61-1990
9,1 13,3 15,2 13,7 8,7 4,9 -1,6 -6,7 -7,9 -7,6 -3,6 2,3 3,3
asjonen “Aur 61‐1990.
2012-2013 10,8 12,2 14,9 14,5 9,4 3,8 2,6 -7,5 -6,9 -5,9 -5,7 3,0 3,8
rskog II” i per
3 2013- 12 13 16 14 9 6 0 1 -3 1 3 5 6
rioden 1.mai
2014 2
2,0 3,9 6,5 4,6 9,6 6,0 0,6 1,4 3,2 1,3 3,1 5,7 6,8
i 2012‐1.mai
2014-2015 10,3 13,9 19,0 14,2 10,8 8,3 3,4 -4,2 -1,6 -1,4 2,0 5,1 6,6
i 2016 og i
2015-2 7, 12, 14, 14, 10, 5, 2, 0, -9, -3, 1, 4, 5,
016 8 5 7 6 7 3 2 6 3 2 3 3 ,1
Tabell 5.
Periode mai jun.
jul.
aug.
sep.
okt.
nov.
des.
jan.
feb.
mar.
Apr.
Hele åre Kilde: ekli
Nedbør ved 1961‐1990
Ned
et ima.no
d stasjonen “
dbør (mm) 1961-1990
47 56 70 80 75 77 71 52 43 44 39 48 702
“Aurskog II”
)
2012- 5 8 9 9 9 10 9 4 3 1
5 71
i perioden 1
-2013 20 53
80 98 95 90 01 99 47 36 17 3 55 17
1.mai 2012‐1
013-2014 78 88 19 86 27 95 66 122 61 100 40 61 842
.mai 2016 og
2014-2015 92 35 70 138 35 158 87 58 102 20 44 11 847
g i referanse
5 2015 1
1
8
eperioden
5-2016 117
77 81 58 148 18 77 59 50 55 47 96 881
4 RE
4.1 Su
Gjennom mg/L ved viser stor ved Rødn variasjon kunne ha overvåkin muligens
Figur 4.
0 20 40 60 80 100 120 140
Suspedert stoff (mg/L)
ESULTA
spender
msnittlig SS k d Rødnessjø r variasjon m nessjøen, Ør n var det i R
a mye å si fo ngs-periode s Finstadbek
Gjennomsn Haldenvass
ATER O
t stoff
konsentrasj øen i Ørje til mellom mak rje. Dette er
emmenbekk or gjennoms en. Konsent
kken som h
nitt‐, minimu sdraget i per
OG DISK
jon ved prøv l 29 mg/L i ksimum og r en stor van
ken og Hafs snittet. Tabe trasjonene e
ar høy SS k
um og maksim rioden 1. ma
*Remm
KUSJON
vepunktene Remmenbe minimum k nnforekoms steinsbekke
ell 6. viser g er relativt st konsentrasjo
mums‐verdie i 2015 til 1. m menbekken m
N
e i Haldenva ekken (Figu konsentrasj st der flomt en. I disse b gjennomsni tabile i alle b on i år 2012
er av suspen mai 2016
max: 260 m
assdraget va ur 4). Flere a jon av SS. D toppene blir ekkene vil d ittlig konsen bekkene ov
/2013 (70 m
dert stoff (m Gjennoms max min mg/L
arierte mell av prøvepu Det var mins
r utjevnet. S derfor enke ntrasjon av ver år, unnta
mg/L).
mg/L) i vannp snitt
lom 4 nktene st variasjon Størst
ltprøver SS i aket er
prøvene fra
Tabell 6.
Elv/Bekk
Nord for Finstadbek Lierelva, B Skreppest Mellom B Hafsteinse Ydernes Fra Fylk Fylkesgren Rødenessj Fra Ørje Remmenb Unnebergb .
4.2 To
I Haldenv Veileder 1 stipulert I Morsa d grense m prøvepun høyere gr grensen e Miljøtilst dårlig.
4.2.1 To
Gjennom til 145 µg Finstadbe forskjell m enkeltprø
Gjennomsn
k 2
S r Bjørkelan
kken
Berger ad
Bjørkelang elva
kesgrensen nsen jøen, Ørje
til Halden bekken
bekken
otal fosfo
vassdraget e 1:2009 og V at klassegre det anslått k mellom mode nkt uavheng rense ved 10 er ikke defin tand til prøv
otal fosfo
msnittlig TP g/L i Remme
ekken også mellom min øver ha mye
nittlig konsen 2012/2013 SS mg/L ngen
70
gen og Skul
til Ørje 8
n
or
er det ikke u Veileder 2:2
ensen for et klassegrense
erat og god gig av leirde 00 µg/L, som nert i vannf vepunkt me
r i 2015/2
konsentrasj enbekken (F høye snittk nimum og m e å si for ber
ntrasjon av S 2013/
SS mg
3
1 lerudsjøen
2 1
2 2
utført klass 2013 og erfa t nedbørfelt er for TP i b vannkvalite ekningsgrad m et tentati forskriften o ed en TP kon
016
jon i prøvep Figur 5). I t konsentrasjo maksimum k regning av g
SS (mg/L) i 20 /2014 20
g/L SS
31
14 n
22 19
11 7
25 20
ifisering av aringer fra M t med om la bekker til m et på 50 µg/
d og størrels ivt skille me og er kun m nsentrasjon
punktene va tillegg til Re
oner av TP konsentrasj gjennomsni
012/2013, 20 014/2015 S mg/L
22
19
22 24
10 4
39 33
v bekkene, v Morsa vann ag 30% leird mellom 50 og
/l er i denne se. I denne r ellom mode ment som en n over 100 µ
arierte mell emmenbekk (>80 µg/L) jon av TP; i ittet.
013/2014, 20 2015/2016 SS mg/L
24 10 16
26 21
10 4
29 17
vi har derfor området. I V dekningsgra
g 60 µg/l (H e rapporten
rapporten h erat og dårli
illustrasjon µg/L er derf
lom 29 µg/L ken hadde U . I Remmen denne bekk
014/2015 og 6 Gjenn
2012-2
3
2
2
r tatt utgang Veileder 1:2 ad er 50 µg/
Haande m.fl n brukt i alle har vi også s ig vannkvali n på høyere for betegnet
L i Rødenes Unnebergbe nbekken var
ken vil derf
g 2015/2016 omsnitt 2016
37 10 16
23 21
10 5
31 23
gspunkt i 2009 er /L TP.
l. 2011). En e
satt en itet. Denne e verdier.
t som
ssjøen, Ørje ekken og
r det stor for
Figur 5.
4.2.2 To
Hovedten tilsvarend konsentra har relati også relat Fylkesgre konsentra Forskjelle Fylkesgre fortynnin indiksjon andel jord jord i ned av økt ero plantetilg skog kan 0 20 40 60 80 100 120 140 160 180 200
Total fosfor (µg/L)
Gjennomsn Haldenvass
otal fosfo
ndensen i fo de som i 20 asjoner alle ivt lave (<40
tivt lave gje ensen og Rø
asjon mello en mellom p ensen og Rø ng og sedim ner på påvir dbruks-area dbørsfeltet o osjonsrisiko gjengelig fos også ha bet 0
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
nitt‐, minimu sdraget i per
r i hele ov
ordelingen a 016 (Tabell 7 e år (> 100 µ 0 µg/L) kon ennomsnittl
ødenessjøen om 50 og 10
prøvepunkt ødenessjøen
entering av kning fra kl al (30 %) og og gjennom o på jordbru sfor. Økt m tydning.
um og maksim rioden 1. ma
vervåkings
av høy og la 7). Remmen µg/L i gjeno nsentrasjon
lige konsent n, Ørje. Fins 00 µg/L.
tene kan del n, Ørje ofte h v partikler, s
loakk (se Gr g det er gen msnittlig kon
uksarealer o enneskelig
*Remm
mums‐verdie i 2015 til 1. m
sperioden
av gjennoms nbekken og omsnitt), m
er av TP all trasjoner av stadbekken lvis forklare har lavere k samt at Rem
reipsland, 2 nerelt funnet nsentrasjon og fordi jord påvirkning menbekken
er av total fo mai 201
snittlig kon Unnebergb
ens Fylkesg le år. Skrepp v TP (< 50 µ
og Ydernes es med at st konsentrasj mmenbekke 2015). Finst t en god sam av TP (Gre dbruksjord g
i områder m n max: 510 µ
osfor (µg/L) i
sentrasjon a bekken skill grensen og R
pestad og Fi µg/L), men s har begge tore vannfor
oner av TP en og Unneb tadbekken h mmenheng
ipsland, 20 generelt inn med mye jo
Gjennom Min Maksa µg/L
bekkeprøve
av TP i alle ler seg ut m Rødenessjø Finstadbekk noe høyere en gjennom
rekomster s på grunn av bergbekken har en relati mellom an 015). Dette e
neholder m ordbruk i for msnitt
ene fra
år er ed høye en, Ørje en har enn i msnittlig
som v
n har sterke iv høy del dyrka er på grunn
er rhold til
Tabell 7.
Prøvepun
Nord for Finstadbek Lierelva, B Skreppesta Mellom B Hafsteinse Ydernes Fra Fylk Fylkesgren Rødenessj Fra Ørje Remmen Unneber
Gjennom prøvepun f.eks Rød svingning enn gjenn vann som median b
Gjennomsn og 2015/20
nkt 2
2 T r Bjørkelan kken 16 Berger
ad
Bjørkelang elva
kesgrensen
nsen 3
jøen, Ørje til Halden nbekken rgbekken
Refe God Mod µg/L Dårli
msnittlig kon nkt, f.eks Re denessjøen,
ger i vannfø nomsnittlig m strømmer basert på sti
nitt av TP (µg 016 (1. mai t 2012/
2013 TP µg/L ngen
60
gen og Skul
til Ørje 0
n
ransestasjon tilstand < 50 derat tilstand L
ig tilstand >
nsentrasjon emmenbekk Ørje, Fylke øring vil vær g konsentras r forbi et gitt ikkprøver. I
g/L) i Halden il 1. mai). Kv
2013/
2014 TP µg/L
76
35 lerudsjøen
39 52
36 35
100 70 n
0 µg/L d 50 -100
100 µg/L
av TP kan v ken, er varia sgrensen og re mindre. M sjon (Tabell
t punkt avv I vannforskr
vassdraget i valitativ vurd
2014/
2015 TP µg/L
71
47 n
40 68
33 25
246 143
være svært asjonen stor g Mjerma. D Median av T l 7) Den ree viker derfor riften skal li
periodene 2 ering av milj
2015/
2016 TP µg/L
83 39 48
45 63
38 29
145 90
påvirket av r. I andre p Dette er stor
TP konsentr elle gjennom sannsynligv ikevel vanli
2012/2013, 2 øtilstand er Gjennom 2012/201 TP µg/L
98 39 43
41 61
34 30
164 101
v ekstremver unkt er vari re vannfore rasjon er i d msnittlige ko vis fra både g gjennoms
2013/2014, 2 gitt
msnitt 16
TP med
L µg/L
77 39 47
40 63
34 29
145 90
rdier og i m iasjonen sv ekomster de de fleste tilf onsentrasjo e gjennomsn
snitt brukes
2014/2015
dian L
mange ært liten, er
feller lavere onen av alt
nittet og s.
4.2.3 Fo
I Finstadb Remmen Fylkesgre kan binde konsentra
Tabell 8.
Elv/Bekk
Nord for Finstadbek Lierelva, B Skreppest Mellom B Hafsteinse Ydernes Fra Fylk Fylkesgren Rødenessj Fra Ørje Remmenb Unnebergb
4.3 Lø
4.3.1 Lø
Gjennom 5 µg/L i H gjennoms trasjon av kloakkavl
orholdet m
bekken, Lie nbekken og U
ensen og Rø e større me asjon av løs
Forholdet m perioden 1
k 2
T r Bjørkelan
kken
Berger ad
Bjørkelang elva
kesgrensen nsen jøen, Ørje
til Halden bekken
bekken
st fosfat
øst fosfat
msnittlig kon Hafsteinselv snittlig kon v løst fosfat løp i denne
mellom SS
erelva, Berg Unnerbergb ødenessjøen ngder TP pe st fosfat (se
mellom Tota . mai 2012 t 2012/2013 TP/SS ngen
3,9
gen og Skul
til Ørje 5,0
n
i 2015/20
nsentrasjon va til 71 µg/
sentrasjon t var størst i bekken.
S og TP
ger, ved Fylk bekken var f n, Ørje er år
er SS. I Rem under).
al fosfor (TP) il 1. mai 201 2013/
TP/SS
4
2 lerudsjøen
2 2
4 5
10 6
016
av løst fosf L i Remmen (> 20 µg/L) i Remmenb
kesgrensen, forholdet m rsaken sann mmenbekke
og suspende 6
/2014 20
S TP
4,2
2,6 n
2,9 2,9
4,0 5,5
0,3 6,8
fat i prøvepu nbekken (F ). Forskjelle bekken, dett
, ved Røden mellom TP o nsynligvis en
en og Unneb
ert stoff (SS)
014/2015 P/SS
4,7
3,1
2,8 3,1
3,5 6,8
17,0 9,4
unktene i H Figur 6). Un en mellom m te er en sterk
nessjøen Ørj og SS over 4 n overvekt a bergbekken
i vannprøve
2015/2016 TP/SS
5,1 4,3 3,9
2,9 3,3
4,8 7,7
17,3 8,8
Haldenvassd nebergbekk maksimum k indikasjon
je og i 4 (Tabell 8).
av små part n er årsaken
ene i Haldenv
6 Gjenn 2012-2
4 4 3
2 3
4 6
1 1
draget varier ken hadde o og minimu n på punktu
I
ikler som n høy
vassdraget i
omsnitt 2016
4,5 4,3 3,2
2,9 3,1
4,3 6,7
4,9 9,1
rte mellom også høy um konsen-
utslipp fra
Figur 6.
Andelen l Remmen over 20 %
Figur 7.
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
Løst fosfat (ug/L)
0 20 40 60 80 100 120 140 160
TP, Løst fosfat (µg/L)
Gjennomsn Haldenvass
løst fosfat i nbekken (Fig
%.
Gjennomsn perioden 1 0
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
nitt‐, minimu sdraget i per
forhold til t gur 7). Ved
nitt av partik . mai 2015 t
um og maksim rioden 1. ma
totalfosfor v Rødenessjø
kulært fosfor il 1. mai 201
*Remm
mum‐verdie i 2015 til 1. m
varierte fra øen, Ørje og
r og løst fosfa 6
menbekken
r av løst fosf mai 2016
12 % i Hafs g Unnebergb
at (µg/L) fra G m m n max 360
fat (µg/L) i be
steinselva ti bekken var
prøvepunkte Gjennomsnitt max
min
Løst fosfa Partikulæ
ekkeprøvene
il 49 % i andelen løs
ene i Halden tt
at ært fosfor
e fra
st fosfat
vassdraget i
4.3.2 Lø
Gjennom µg/L i Re fosfat og prosent lø tyder en h avløp, det fosfat kan Rødeness store van TP.
Tabell 9.
Elv/Bekk
Nord for Finstadbek Lierelva, B Skreppest Mellom B Hafsteinse Ydernes Fra Fylk Fylkesgren Rødenessj Fra Ørje Remmenb Unnebergb
*Gjennom
øst fosfat
msnittlig kon emmenbekk TP har vært øst fosfat er høy konsen
tte er sanns n også være ssjøen Ørje nnforekomst
Forholdet m 1. mai 2012
k 2
r Bjørkelan kken Berger
ad
Bjørkelang elva
kesgrensen nsen jøen, Ørje
til Halden bekken
bekken msnitt basert
i overvåki
nsentrasjon ken og 6 µg/
t relativt sta r funnet i Re ntrasjon av l
synligvis års e husdyrhold
er det også ten skjer de
mellom Løst 2 til 1. mai 2 2012/2013
ngen 10
gen og Skul
til Ørje 18
n
på årsgjenno
ingsperiod
av løst fosf /L i Rødene abilt i de en emmenbekk øst fosfat og saken i Rem d eller jord
en høy kon et sannsynli
fosfat og To 016
2013/
Løs
1
1 lerudsjøen
1 1
1 2
4 3 omsnitt
den
fat gjennom essjøen, Ørj nkelte bekke
ken, Unneb g mye løst f mmenbekke med mye ti nsentrasjon igvis en sedi
otal fosfor (TP
/2014 20 st Fosfat/T
19
19 n
14 12
14 20
41 32
m overvåking e og Fylkesg ene gjennom berbekken o
fosfat i forh en og Unneb
ilgjengelig f av løst fosf imentering
P) i vannprøv
014/2015 TP (%)
22
18
16 16
16 23
47 38
gsperioden grensen. Fo m overvåkin og Rødeness old til TP på bergbekken, fosfor (høy P fat i forhold
av store pa
vene i Halde 2015/2016
16 18 16
12 15
15 22
49 32
varierte me orholdet me ngsperioden sjøen Ørje. G
å påvirknin , men kilden P-AL tall). V til TP, men artikler med
nvassdraget
6 Gjenn 2012-2
4 3
ellom 71 ellom løst n, og høyest
Generelt ng fra
ne til løst Ved n i denne d bundet
i perioden
omsnitt 2016*
17 18 18
14 14
16 21
46 34
t
4.4 Va
Arealspes er relativt ved siden bekkeero
Figur 8.
Figur 9.
0 50 100 150 200 250 300 350
SS (kg/daa jordbruksarel)
0 50 100 150 200 250 300
TP (g /daa jordbruksareal)
annføring
sifikk transp t stabil fra å n av værsitu osjon eller an
Tap av susp 2015/2016
Tap av tota 2015/2016
gsjusterte
port av SS o år til år i no uasjonen ogs
nleggsvirks
pendert stof 6 i prøvepunk
al fosfor (g/d 6 i prøvepunk
2012/2013
2012/2013
e tap av
og TP per jo oen prøvepu så være kny omhet med
f (kg/daa jor ktene nord fo
aa jordbruks ktene nord fo
2013/201
2013/201
SS og TP
ordbruksare unkt, mens d
yttet til tilta d påfølgende
rdbruksareal or Bjørkelan
sareal) i åren or Bjørkelan
14 2014/2
14 2014/2
eal i alle år e den varierer ksgjennomf e økt erosjo
) i årene 201 gen
ne 2012/201 gen
015 2015/
015 2015/
er vist i Figu r mer i andr føring i deln on.
12/2013, 201
3, 2013/201
/2016
/2016
ur 8 og 9. Tr re. Variasjo nedbørfelte
13/2014, 201
14, 2014/201
ransporten oner kan er,
14/2015 og
15 og
4.5 Fo
I figur 10 Haldenva gjennom usikkerhe oversikte Overvåki fylkesgre
Figur 10.
osforbuds
0 vises fosfor assdraget. A stasjonene eter med ta en kun gi et ngen viser a nsen mellom
Fosforbuds
sjett
rbudsjett fo Alle tall er o
i gjennoms nke på vann grovt bilde at ca. 5,6 to m Akershus
sjett (tonn TP
or prøvepun ppgitt i ton snitt over år
nføring og s av transpor nn fosfor bl s og Østfold
P) i øvre del
nktene overv n TP og tils ret. På grun siden prøve
rten.
le tilført Bjø d ble det i tr
av Haldenva
våket i 2015 svarer meng nn av lav tid
punktene e ørkelangen ransportert
assdraget i år
5/2016 øver gde TP som soppløsning r prøvetatt fra hovedlø ca. 17 tonn.
ret 2015/201 rst i
ble transpo g i prøvetak forskjellig, øpet i 2015/
.
16
ortert kingen,
vil denne /2016.På
5 O
Det har v Haldenva (definert hovedløp Unneberg Overvåki kontinuit etablering fordel om overvåkin vurdere e
PPSUM
vært gjennom assdraget. I
som over 5 pet. Høyest p
gbekken, de ngen i Hald tet i målinge
g av en ny v m de to stasj ng av de 30 endringer.
MMERI
mført overv 4 av prøvep 50 µg/L). De
prosent løst et er klare in denvassdrag
ene samt fo vannførings jonene kan prøvepunk
NG
våking av va punktene va et ble transp t fosfat i for ndikasjoner get bør forts or å identifis sstasjon i va gå parallelt ktene (eller e
annkvalitet ar det en hø portert ca. 5 rhold til tota r på kloakkp sette med sa sere eventue assdraget, et t i minst ett et utvalg), e
ved 9 prøve øy gjennom 5,6 tonn fos al fosfor ble påvirkning amme prøv elle trender ttersom Lie år. Det anb etter noe år
epunkt i åre snittlig kon sfor til Bjørk e funnet i Re i disse bekk epunkt. Det r. Det anbef erfossen blir befales vider med tiltaks
et 2015/201 nsentrasjon kelangen gje emmenbekk kene.
tte er viktig fales å prior r nedlagt. D re en ny run sgjennomfø
16 i av TP
ennom ken og g for å få ritere Det er en
nde med ring for å
REFER
Eklima. S Greipslan NIBI Haande, elver Norsk ins http:
Norsk ins http:
Norge Di Veileder 0
klass Direk Veileder 0 klass Direk
RANSE
Stasjon Aurs nd, I. 2015.
IO rapport V S., Lyche So r og innsjøe stitutt for Sk ://www.sko stitutt for Sk ://www.sko
gitalt. Digit 01:2009 Kl sifiseringssy
ktoratsgrup 02:2013 Kla sifiseringssy ktoratsgrup
ER
skog II. Hen Sammendr Vol 1. Nr. 1 olheim, A., r Vannområ kog og land ogoglandska kog og land ogoglandska tal Høydem
assifisering ystem for k ppen for gje assifisering ystem for k ppen for gje
ntet 26.05.2 rag av tre år
2015
Moe, J., Bræ åde Morsa i dskap. Areal ap.no/kart/
dskap. Jords ap.no/kart/j odell (DEM g av miljøtils kystvann, in nnomføring av miljøtils kystvann, in nnomføring
2016. www.
r med overv ænden, R., iht. Vanndi lressurskart /arealressur smonnskart /jordsmonn M). Hentet 1 stand i vann nnsjøer og e
g av vannfo stand i vann nnsjøer og e
g av vannfo
.eklima.no våking av va
2011. Klass rektivet. NI t (AR5) Hen rskart
t. Hentet 1.2 nkart_og_st
.5.2013 ww n. Økologis elver i henh rskriften.
n. Økologisk elver i henh
rskriften.
nnkvalitet i ifisering av IVA Rapp 6 ntet 1.2.201 2.2014.
atistikk ww.norgedig
k og kjemis old til vannf
k og kjemis old til vannf
i Haldenvas v økologisk t 166-2011. 3 14.
gitalt.no sk
nforskriften
sk
nforskriften
ssdraget.
tilstand i 39 s.
n. 2009.
n. 2013.
VEDL
Finstad
Foto: Inga
LEGG 1
dbekken
a Greipsland
Lierelva
Foto: Inga
a
a Greipsland
Skrepp
pestad
Hafstei
inselva
Yderne
es
Fylkesg
Foto: Inga
grensen
a Greipsland
Remme
enbekke n
Unneb ergbekke en
NOTATERR
NOTATERR
Norsk institutt f Norsk institutt f Bioøkonomi bas fremfor en fossi for utvikling av k Gjennom forskn ressursforvaltni biobaserte næri anvendelse i nas NIBIO er eid av fullmakter og eg og et avdelingsk
for bioøkonomi (N for landbruksøkon serer seg på utny il økonomi som e kunnskap om bio ning og kunnskap ng, innovasjon og inger. Instituttet sjonal beredskap Landbruks‐ og m get styre. Hovedk kontor i Oslo.
NIBIO) ble oppret nomisk forskning ttelse og forvaltn er basert på kull, o oøkonomi.
sproduksjon skal g verdiskaping in skal levere forskn p, forvaltning, næ
atdepartementet kontoret er på Ås
ttet 1. juli 2015 so g (NILF) og Norsk ning av biologiske olje og gass. NIBI
instituttet bidra nenfor verdikjed ning, forvaltnings
ringsliv og samfu t som et forvaltn
. Instituttet har f
om en fusjon av institutt for skog e ressurser fra jor O skal være nasjo
til matsikkerhet, ene for mat, skog sstøtte og kunnsk unnet for øvrig.
ingsorgan med sæ flere regionale en
Bioforsk, g og landskap.
rd og hav, onalt ledende
, bærekraftig g og andre kap til
ærskilte nheter
