• No results found

45. årg. Bergen, Torsdag 9. april 1959 Nr. 15

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "45. årg. Bergen, Torsdag 9. april 1959 Nr. 15 "

Copied!
12
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

FISKETS ·GANG

Utgitt av fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang» tillatt.

45. årg. Bergen, Torsdag 9. april 1959 Nr. 15

Abonnement: kr. 20.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 20.00, ellers kr. 26.00 pr. år.

Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. «Fiskets Gang»s telefon 30 300.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: «Fiske nytt».

Fiskerioversikt for uken som endte 4. april 1959

Det var jevnt over gode værforhold. l Finnmark ble det under vårtorskefisket tatt bra fangster med snøre og garn for hele fylket. Det 'var også gode driftsfor- hold i Lofoten med en deltakelse og ukefangst som lå langt over fjorårets. l Møre og Romsdal tok skrei-fisket seg ytterligere opp, mens de fleste båtene nå har avslut- tet seifisket. Av pigghå ble det bare brakt i land små kvanta. De første båtene er gått til Shetland. Håbrann- båtene er ute på feltet. Loddefisket var stort i uken, og det meldes om store forekomster. Av sild ble det

bare tatt ubetydelige fangster.

Fisk m.v. utenom sild og brisling.

Skreifisl~e

og a·nnet fisl<e.

Fin:runark: Den fø,rste uken under vårtorskefisket ga et ukekvantu1n på 4325 tonn loddetorsk 1not 4463 tonn i tilsvarende uke i fjor. Av fangs1ten ble 3081 tonn hengt, 560 tonn saltet og 684 tonn an- vendt fersk. Datnptranpartiet var 1481 hl. Det del- tok 850 båter med 3746 1nann. Av disse var 8 trål- fartøyer og trålfangsten ,i uken var på 361 1tonn.

Ellers ble det bare drevet fiske 1ned snøre og garn, og fisket var godt for hele fylket. Gjennmnsnittsvek- ten pr. stykk var 3,0 kg og leverholdigheten l hl pr.

960 kg fisle Tran prosenten var 45 prosent. Av annen fisk ble det i uken brakt i land 129 tonn hyse, 10 tonn sei, lO tonn kveite, 13 tonn steinbit, 6 tonn uer, og 5 tonn blåkveite. Det satnlede kvantum fisk i uken var 4498 ,tonn.

Fisk brakt i land i Finnmark i tiden l. januar-4. april 1959

Fiskesort Mengde

l

tonn

Skrei . . . 13 474 Loddetorsk. . 4 325 Annen torsk

Hyse . . . 1107 Sei . . . 70 Brosme . . . . 51 Kveite... 78 Blåkveite . . 12 Flyndre . . . . 28 Uer... 100 Steinbit .... , 32

Reker;.; ·~~~~J:93; 5 s

I alt pr.

l

5/4-58 20 730

Isingog

l

frysing tonn

l

3 680 684 946 31 78 12 28

Anvendt til Salting

tonn 2 646

560

l

Henging

l

He;me- trkk

l

tonn

l

tonn 7 148

l

3 081 6 l 155 34 5

51

100

i

--~-~-

- - - - _ _ _ _ \ 21 5 618 3 217 10 469

l

21 4 584 6115 10 031

l

1 Lever 16 375 hl. Tran 5 500 hl. Rogn 2 382 hl, hvorav l 176 hl saltet, l 206 hl fersk.

T-r01ns: ·Skreifangsten i uken utgjorde 511 tonn

og det satnlede sk.reikvant:utn er komtnet opp i 6441

tonn 1not 6193 tonn til sa1nn1e tid i fjor. Bjarkøy

hadde en ukefangst på 13 tonn, Berg og Torsken

313 tonn, Hillesøy 70 tonn, Tromsøysuncl 116

tonn, mens det i de øvrige di·strikter ikke ble tatt

skreifangster. Av det satnlede pa,11ti er 2297 tonn

hengt, 2795 tonn saltet og 1349 tonn anvendt fersk.

(2)

Nr. 15, 9. april 1959

Fisk brakt iland i Troms i tiden l. januar-4. april 1959 Anvendt til

Meng-

Fiskesort de Ising og frysing

l

ting Sal- \H engmg metikk .

l

Her-

l

tonn tonn

l

tonn tonn tonn

Skrei 12

. . . . 6441 1349 2 795 2 297

Annen torsk 1209 529 379 301

Sei ... 19 6 13

Brosme .... 116 116

Hyse ... 451 420 31

Kveite

....

30 30 Blåkveite ..

Flyndre .... 3 3

Uer ... 202 202 Steinbit .... 5 5 Størje ...

Annen

....

5 5

Reker 280

l

129

l

151

I alP/ 8 761

l

2 678 3174 2 758

l

151

1 Inkluderer Tromsø by.

2 Tran 2 498 hl. Rogn 3 318 hl, herav saltet 853 hl, fersk 2 465 hl.

VesteTålen-Yttersiden: Det var bra fiske ,1ned en samlet ukefangst på 438 tonn. I alt er det brakt i land 5958 tonn skrei, hvorav 3077 tonn er hengt, 1141 tonn er saltet og 1740 tonn anvendt fersk.

'ril sam1ne tid i fjor var totalfangsten 8828

~tonn.

Lofoten: Det var godt vær og gode driftsforhold i uken. Fisket på liner var godt for Øst- og Nlidt- Lofoten og til dels også for Balstad-Nusfjord. For Vest-Lofoten ellers og for Værøy og Røst var line- fisket nærmeS't smått. Det ble tatt jevnt over bra fangster på juksa. Garnfisket var sterkt avtakende.

På Østnesfjorden ble det tatt enkelte små fangster på dagliner og snik. Det blir fortsatt registrellt bra fiske:tyngde på Østnesfjo11den og Hølla-området og på strekningen Skrova-Risvær. Det sam1ne gjelder til dels også Hennings,vævstraumen. Ellers står fisken tynt og spredt, men lLDt mer samlet oppe ved land. Fiskedjupet er 20-40 favner.

Ukefangsten ble 6153 tonn ,mot 1651 t,onn i til- svarende uke i fjor. Det samlede pa11ti utgjØr 35 024 tonn .. hvorav hengt 26 755 tonn, saltet 3541 tonn, anvendt fersk m. v. 4728 tonn. Det er produsert 17 217 hl damptran. Av rogn er det i alt anvendt 4228 hl til sukkersalting, 11 191 hl til skarpsalting,

5770 hl til hermetikk og 4466 hl fersk. Til sa1nme tid i fjor var lofotpar.tiet 30 938 tonn, mot i 1957 20 547 tonn i 1956 59 .S57 tonn.

I siste uke deltok 4712 fartøyer med 8247 1nann.

I tilsvarende uke i fjor var deltakelsen bare 1158 båter med 4102 mann.

Fisk brakt i land i Møre og Romsdal fylke tiden 1. januar- 28. mars 1959.1

Anvendt til

Fiskesort Mengde ogfry-Ising

l Sal-l

.

Hen-~ Her-~Fblrem•

. me og

sing tmg gmg tikk dyrefor

tonn tonn tonn tonn

l

tonn tonn Skrei ... 55 035 3 232 1 361 183 259

-

Annen torsk .... 1141 402 569 15 155

-

Sei ... 3 781 2 063 972 521 225

-

Lyr

..

'

...

132 131

-

l -

-

Lange

...

92 13 79

- - -

Blålange

...

2 - 2

- - -

Brosme ... 90 14 12 64

- -

Hyse ... 393 378

-

- 15

-

Kveite

... ,

22 22

- - - -

Rødspette ...

·l

9 9

- - - -

Mareflyndre .... - -

- - - -

Ål ... - - -

- - -

Uer

...

47 44 3

- - -

Steinbit. ... -

- - - - -

Skate og rokke 18 18 -

-

-

-

Håbrann ...

- -

-

- - -

Pigghå ... 314 314

- - - -

Makrellstørje ..

-

- -

- - -

Annen fisk

....

43 43

- - - -

Hummer ... l l

- - - -

Reker

...

28 28

-

-

- -

Krabbe ... - - -

- - -

- -- -- -

- -

2 I alt 11148 6 712 2 998 784 654

-

Herav:

Nordmøre ... l 733

l

0451'

326 362 -

-

Sunnmøre og

Romsdal ... 9 415 5 667 32 672 422 654 -

1 Etter oppgaver fra Norges Råfisklag og Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann Saltfisk er omregnet til sløyd hodekappet vekt ved å øke saltfiskvekten med 72 prosent. 2 Lever 627 hl. 3 Av dette brakt iland i form av saltfisk 250 tonn J: 430 tonn råfisk.

4Av dette brakt i land i form av saltfisk 93 tonn J: 160 tonn råfisk. 6 Tran 2602 hl, rogn 3001 hl, hvorav iset 1771 hl, saltet 937 hl, til hermetikk 293 hl.

Garnfisken hadde en gjennomsnittsvekt på 3,9 kg og line- og j uksafisken 3,5 kg.

Helgeland: Ukefangsten var bare 61 tonn. Det samlede parti utgjør 1364 tonn, hvorav hengt 1200 tonn, saltet 11 tonn og brukt fersk 153 tonn.

T~il

samme tid i fjor utgjorde skreifangsten 995 tonn og i 1957 2660 tonn.

Nord-TTØndelag: Fisket var bra, og ga en fangst

i uken på 489 tonn.

c

Totalfangsten er kommet opp

i 1595 tonn, hvorav hengt 1446 tonn, saltet 41 tonn

og anvendt fersk l 08 tonn. Til samme tid i fjor var

utbyttet 1985 tonn og i 1957 2645 tonn.

(3)

Fisk brakt i land i Sogn og Fjordane i tiden l. januar 28. mars 19591

Anvendt til Fiskesorter I alt

ising og

l . l

heng-,hermeiFiskemel f rysmg . saltmg mg · ti 'kk dyrefor og

l

tonn tonn

l

tonn

l

tonn tonn tonn

Torsk ... 293 293 - - -

Sei ... 780 537 21 222 -

-

Lange.

....

62

-

62

-

- -

Brosme

....

179 2 157 20 - -

Hyse

...

29 29

- -

- -

Kveite

....

l 1

-

-

- -

Rødspette

..

1 l

-

- - -

:rvfarefiyndre

- -

-

- - -

Pigghå

....

3 451 3 451

- -

-

--

Makrell-

størje ...

- -

-

- - -

Hummer

.. -

- -

- - -

Reker ...

- - - - - -

Krabbe ...

- l

- =l

-

- -

Annen fisk

- -

-

- -

I alt 4 796

l

4 314

l

240

l

2421 -

l -

1) Etter oppgaver fra Sogn og Fjordane Fiskesalslag

Sør- Trøndelag: Ukefangsten var 57 tonn og total- fangsten 516 tonn mot 269 tonn i 1958 og 371 tonn i 1957.

1\II v;re og Romsdal: Fisket var In eget godt 1ned en ukefang•s1t på 2279 tonn. I tilsvarende uke i fjor var fangsten 833 tonn. Det san1lede skreipa1rti ut- gjØr nå 7314 tonn, hvorav er hengt 387 tonn, sal- tet 2009 tonn og brukt fersk 4918 tonn. Deltakelsen var 1008 båter 1ned 2622 1nann 1not 700 båter og 2020 1nann til san1:e tid i fjor.

Av annen fisk ble det i uken brakt i land i alt 303,7 tonn, hvorav 268,4 tonn sei, 10,6 tonn lyr, 24,0 tonn hyse og 0,7 tonn kveite. De fleste båtene har nå avsluttet seifisket.

Landets samlede skTei- og loddetoTskefiske har git,t et ut,bytte på 76 011 tonn Jn,ot 73 199 tonn i fjor, 58 318 tonn i 1957 og l 04 118 tonn i 1956.

Det er hengt 45 500 tonn, saltet 12 766 tonn, iset etc 17 745 tonn, produse11t 33 145 hl dmnptran, saltet av rogn 21 395 hl, (herav sukkersaltet 4679 hl), iset etc. 19 608 hl1not i fjor henholdsvis 35 459 - 24 935 - 12 805 - 33 076 - 23 289 (8699) - 13 643.

Sogn og Fjordane: Det ble i uken brakt i land i alt 288 tonn fisk, hvorav f07 tonn tm,sk, 171 tonn

sei, 4 tonn lange, l tonn brosn1e, 4 tonn hyse og 0,5 tonn pigghå.

I-lordaland: Ukefangsten var i alt 56 tonn, hvorav 4 tonn levende fisk, 30 tonn sei og lyr, 9 tonn tursk, 4 tonn lange og bros1ne, 4 tonn hyse og 5 tonn pigghå.

Rogaland: Ukefangsten var ca. 125 tonn fisk, hvorav det 1neste torsk.

Shagerahhysten: I uken ble det brakt land 52 tonn fisle

Oslofjorden (Fjordfish SIL): Ukefangsten var

6

tonn fisle

Le·oendefish: Trondheim hadde en tilførsel på 20 tonn levende torsk. Til Bergen ble det fy.>rt 18 tonn levende ,fisk, Æra Sogn og Fjordane og

4

:tonn fra HolDdaland.

Håbrann: Det ble ikke levert fangster i uken.

Båtene befiner seg på feltet.

Skalldyr: Oslofjorden hadde 10 tonn kokte reker og 6 tonn rå reker, Skagerakkysten 20 tonn kok:te reker og 30 tonn rå reker, Rogaland 5 tonn kokte reker og Troms 61 tonn, hvorav 37 tonn frosset og 2L1 tonn til hern1etikk. Kvanttnnet for T'rmns in- kluderer en ettennelding på reker til frysing på 20 tonn. Videre hadde Finn1nark 22,8 ton111 reker ,i uken, :hvorav alt ble levert til hennetikk.

Loddefisket: Det var store forekomster :av lodde.

I Finnmark ble det på Varangerfjorden tatt 8130 hl, på Kjølnes og Båtsfjord Il 000 hl, i 'Tana-området 71 750 hl, i Iviehamn-området 49 000 hl, \i Hon- ningsvågområdet 50 000 hl, Engøy og Hjelmsøy 43 800 hl, Sørøy-on1rådet 137 350 hl, i al:t i Finn- Inark 3 71 030 hl. I Trmns ble det ved Arnøy tatt 15 000 hl. Den sa1nlede ukefangst av lodde var 386 030 hl.

Sild og brisling.

Vintersildfisket: Det er ikke n1eklt mn nye fang- ster.

Feit- og s?nåsilclfishet: Det ble i Sunn1nøre og

Rornsdal tatt L10 hl forfangstsild, hvorav til salting

23 h 1 og til agn 17 hl. Videre ble det tatt 260 hl

(4)

Nr. 15, 9. april 1959

Mengdeutbyttet av det norske fisket i alt pr. 21. mars 1959, og i uken som endte 21. mars 1959.

1

Tonn.

Anvendelse

l

Skrei

l

Lodde og lodde- torsk

Sild I alt Av dette i lJan. - mars

uken 1958

l

Brisling

l

Krepsdyr l

~~~:

l Annet l

-

1 311

l

Fersk ...•..

-

13 228 43 311 - 446 11 532 69 828 3 730 102 070

Frysing ... -

-

54112

-

92

-

3 978 58182 669 7 187

Henging ...

-

29 509

- - - -

32 925 3 32 434 8 664 39 458

Salting ...

-

9 738 80 829

-

- 1172 21985 2 93 724 2 238 109 955

Hermetikk ...

-

211 15 601

-

l

409 534 345 17100 601 11 830

Oppmaling .... 21179 - 215 310

- -

4 525 107 241121 7 713 239 759

Agn ...

- -

6 800

- -

-

-

6 800

l

214 4 751 I alt ...

l

21179

l

52 686 1415 963

l - l

947

l

7 5421 20 872

l

519 189

Av dette i uken .

l

6 271

l

12 458

l

1 545

l - l

199

l

18111 1545

l l

23 829

Jan. - mars 1958

l

49 072

l

65 632

l

346 492

l

4

l

1 587 1111201 41103

l l

515 010

1 Bygger hovedsakelig på foreløpige ukeoppgaver fra fiskesalgslagene. Ettermeldinger og korreksjoner blir ikke tatt med i uketallene men kommer bare med i tallene for «l alt». 2 Herav er 514 tonn (råfiskvekt) brakt direkte i land som saltfisk. Dette tilsvarer 299 tonn saltfisk. 3 Av dette 792 tonn sjøltilvirket fisk svarende til 182 tonn tørrfisk.

stnåsild, hvorav 23 hl til salting, 185 hl til fabrikk og 52 hl til ag111.

Av fjordsild ble det tatt 25 tonn på Skagerak- kysten og 23 tonn i Oslofjorden.

Summary.

Substantial catches of cod were landed in Fi·n- mark} Lofoten and JVIøre og Romsdal. Total land- ings this week 1.uere 1-1 313 tons and the landirzgs so far amo11nt to 76 011 tons comjHned

w~'th

73199 fans last year and 58 318 tons in 1957 at the same date. A total of 4

5

500 tons have ben disjJosed of for drying) 12 766 tons for salting and 17 745 tons for fresh jntrposes etc. S01ne 21 395 hectolitres of cod roe have been sold for curing and 19 608 hecto- lit-res for fresh jntrjJoses including canning. The jJro- duction av cod liver oil is 33 145 hectolitres. The landings in Lofoten now amount to 35 024 tons and the jJarticipation is much large r than at the same tim.e last year.

The winter herring fishing seem, to have come to and end. Only negligible catches were made con- sisting of fat and snwll herring.

The cajJelin fishing was very remunerative this weeh, the lanclings

d11ri1~g

the wet k toLtlli·ng 386 030

hectolitres.

SIMRAD

Radiotelefon Ekkolodd

Asdic

Fetsild- og småsildfisket 1/1-4/4 1959

Finnmark-Buholmråsa1 Buholmråsa-Stad Stad-Rogaland Samlet fangst Fetsild

l

Småsild Fetsild

l

Småsild Fetsild

l

Småsild Fetsild

l

Småsild

hl hl hl hl hl hl hl hl

Fersk eksport. ...

- - - -

-

- - -

Saltet

...

'

..

'.

-

60 23 23

- -

23 83

Hermetikk ...

- - -

2 405 - - - 2 405

Fabrikksild ... 70 221 295 24 915 -

-

365 25 136

Agn ... 112 187 17 52 - - 129 239

Fersk innenlands ... 23 - 26 - - - 49

-

I alt 205 468 361 27 395 - - 566 27 863

I alt pr. 5/4 1958

1 Lodde til fabrikk 196 282 hl.

(5)

Rapport nr. 10 om skrei- og loddetorskefisket pr. 4/4 1959.

Kg fisk pr. An- Anvendelse Lever Rogn

Uke- Total- Damp- til

fangst 100 stk. Tran- tall Antall fangst Heng- Salting Fersk, tran annen Salt- Fersk Distrikt

fisk Hl lever pro- fiske· mann ing frysing tran ing mm.

tonn sløyd sent fark. tonn tonn tonn tonn hl hl hl hl

Finnmark

l l _l l

vinterfiske ...

- -

- -

-

13 474 7 148 2 646 3 680 4 019 - 1 024 1173

Finnmark vårfiske 4 325 300 960 45 850 3 746 4 325 3 081 560 684 1481

-

152 33 Troms ... 511 3 001 800/1200 40/50 147 475 6 441 2 297 2 795 1 349 2498 - 853 2 465 Lofotens opps.d . 6153 350/390 1040/1180 50 112 302 8 247 35 024

l

26 755 3 541

l

4 728 117 217

l

- 215 419 310236

Lofoten fGrøvrig ) 438

l

- - - 5 958 3 0771 1141 1 740 3 462 7 278 4 1 004

l

52126

Vesterålen

.... J

Helgeland, Salten 61

- - -

- - 1 364 1 200 11 153 322 7 368

3521 592

Nord-Trøndelag .. 489

-

-

227 694 1595 1446 41 108 439 - 446 438

Sør-Trøndelag

..

57

- -

- 178 390 516 109 22 10 385 - 11484 34 12 344

Møre og Romsdal 2 279 375/400 1 000 50 1 008 2 622 7 314 387 2 009 8 4918 3 707

-

2111 92 201

Tils. 14 313 l

- l _l_

/ 4 712 116 174 176 011 145 5oo l12 766 117 745 133 145 l 1 Bo l21 395 l 19 6os

År

l 959 til 4/4

1958 - 1 1 1 1 1 l 1 1

957 - 956 - 955 - 954 - 953 - 952 - 951 - 950 - 1959 1958

5j4 s;4 7/ /4 2/4 3/4 4/41 5/4 7/4 1/4

Finnmark Vinterf. / V årf.

Troms Lofotens opps.d.

13 474 14 325 16 441 35 024 9 793 9 082 6193 30 938 8 858 3 629 7 049 20 547 15 695 3 692 8 333 59 857 12 976 2 704 9 635 39141 2 828 1234 4 996 39 777 7 087 1514 3 198 36 361 13 625 945 5137 78 589 10 819 12 853

11968 2 290 5 302 1106 529 7 807 62 654 4 02611 44211 5871 8 889 2 579 2 935 1 588 7 548

l

Anvendelse biprodukter

·-

~>=l~ ~ ... 0.0

År P..

.a

>=lt>.o !:l

.a .s

!=l

s

Q .... 11) Q) >=l >=l b.O!:l b.Oo.o b.Oq cd cd

>

>=l cd o ... o >=l >=l o

A~-< jcd.!:J ~;t:: ~ ... 11)+>

cd .;Q ~

+> rn

1959 - 4/4 33 14511130 121 395! 19 608126 7551 1958 - 5/4 33 076 610 23 289 13 643 19 952 1957 - 6/4 23 8521

1 748 24 5341 10 702 10 690:

1956 - 7/4 49 3191 39 32 141 13 454 27 1451 1955 - 2/4 31 9401 6 26 032 18 901 21 182 1954 - a;4 34 667 32 23 8831 10 978 16 8361 L953 - 4/4 29 9361 170 15 028: 10 854 11 3151 1952 - 5/4 69 298 482 27 213, 21 408 20 294, 1951 - 7/4 10098511 070 45 402,25 356 39 1921 1950 - 1/4 59 174 160 35 679 17 452, 21 657 1959

....

l l l

16 8111

1958

....

4 897

Sammenlikning med tidligere år.

Tonn sløyd torsk

Lofoten Helge- Møre

forøvrig land- Nord- Sør-

Trøndel. Trøndel. og

og Vester- Salten Romsdal

l

ålen 5 958 8 828 8 464 10 766 6 098 4 279 3 910 8 259 9 559 10 383 l 447 2 029

... >=l gfq

l

l 364

995 2 660 169 43 63 43 101 85 178 349 246

~

gp

>=l

~·fii >=l

l

1 595 516

1 985 269

2 645 371

866 347

- 139

- 269

- 57

- 142

423 205

-

288

1000 stk.

519 70

421

l

136

l

7 31·1

5 116 4095 4 393 2 403 1615 2 307 1932 3 228 2 226 1 880 1 350

Lofoten el.~

:a

~~

g,gp

100 stk.

s

O•o-~ ~>=l sløyd

l

;!:o cd+> ~ 11) :>. .... +> o A~ cd

=

~;t:: ~o Vo.o fisk veier

(J) '+-1 +> cd rn ....

3 541 4 728 17 217115 419,10 2361 350/390 8 985 2 001 14 854,15 291 5 506 360/400 8 693 1164 9 472 13 601 3 347 360/420 27 871 4 841 30 426 24 556 5 640 330/380 13 757 4 202 17 125120 0251

10 057 360/390 18 260 4 681 25 645 20 7141 6 419 360/430 21134 3 912 21 7391 12 319, 5 598 350/410 49 030 9 265 54 0661 22 326 12 206 320/430 60186 7 151 82 316, 40 779,14 766 350/450 35 269 5 728 40 936, 28 089 7 710 360/440

1000 stk.

892

l

1186

l l l l

2168 483

l l

Anvendelse torsk --

Heng- Fersk

Tils. ing Salting og tonn frysing tonn

tonn 76 011 11 45 500 12 766

l

17 745

73 199 35 459 24 935 12 805 58 318 21 276 27 970 9 072 104118 33 085 54 964 16 069 73139 28 223 31 541 13 375 59 061 19 865 27 085 12107 54477 14 326 30 876 9 275 108 730 24014 65 968 18 748 139 003 45 0461 78 794· 15 163 97 794 25 742 58 683 13 369 20 17711121121 3 346

18 864 9 191 6 394

4 719 3 279

l

Deltakelse Kg fisk

pr. hl

l Kjop•·l Fi•k•·l . l ~ ~

lever fart. fark. Fiskere ~ ~ 1040/1180

l

- l2 302 J s 2471 50 1000/1100

-

1158 4102 49 1040/1180 5 1153 4 503 48 1020/1140 7 1631 6129 49 950/1060 12 2 808 12 850 50 830/990 29 3 261 15 852 52 910/1080 23 2 982 13 351 50 830/990 69 2 905 12150 50 780/1000 64 14 085 17 4961 52 750/1000 53 3 542 14 591 51

li l l l

1 Herav 872 garnbåter, 517 linebåter, 907 juksabåter, snurrevad båter 6, 2 Herav sukkersaltet 4 228 hl. 3 Herav til her- metikk 5 770 hl. 4 Herav sukkersaltet 451 hl. 5 Herav til hermetikk 533 hl. 7 Anvendelsen er ikke oppgitt. 8 Herav til hermetikk 617 tonn. 9 Herav til hermetikk 295 hl. 10 Til hermetikk 28 tonn. 11 Leveren er dampet. 12 Herav til hermetikk 160 hl.

(6)

Nr. 15, 9. april 1959

Ut-

landet.

Laksefiskeriene i Stillehavet.

USSR versus Japan.

I fØlgende artikkels punkter gir Pacific Fisherman sin februarutgave et bilde av forholdene omkring de viktige !akse- fiskerier i Stillehavet foran kommende sesong.

«Med Japan som ansøker til en fangstkvota for 1959 innenfor traktatområdet på 165 000 tonn laks, og Sovjetsamveldet sont uoffisielt beskyldte japanerne for utstrakt illegal drift i 1958, ble de tredje årlige forhandlinger mellom disse land satt i gear i januar måned, men med en sådan knirking at langsom frem- gang var like Øyensynlig, som at det var behov for smøring.

Mens de nærmere detaljer på konferansen ikke ble offentlig- gjort kjenner man til at den japanske næring har gitt stØtte til forhandlinger om et program innenfor disse punkter:

En fangstkvota på 16:) 000 metriske tonn laks fra traktat- farvann .... Det ble gitt uttrykk for, at denne fangst ikke ville ha noen skadelig innvirkning på bestandene.

Skadedyr skulle bli gjenstand for kontroll, især pelssel, sjøløver og laksehai (Lamna ditropis), da disse gjØr stor skade på be- standen.

Det er gode utsikter for 1959, særlig· når det gjelder pink laks og silvers. Det er tydelig at det er store forekomster av sistnevnte sort, som det ikke har vært gjort bruk av.

Avskaffelse av lukkede kystområder. Hvor nødvendig, til be- skyttelse av Red Salmon, bØr områder forbudt for fangst begren- ses til et halvsirkelområde med radius på 20 miles foran mun- ningene av hver elv for hvilke beskyttelse anses som påkrevd.

Det lukkede Red Salmon-område nord for 52° bør begrenses til kun å omfatte området fra 52 til 56 o.

Dødlinjen for fisket i traktatfarvann bør utvides fra 10. til 20. aug·usL

Registreringen av fangsten av de enkelte sorter, spesielt for Red Salmons vedkommende bØr ligge hos fangstlederne, som vil kunne anvende frivillige midler. Årsaken til denne form er å finne i vanskene med å gjennomføre sådanne restriksjoner fra offisielt hold under fangsten.

En King Crab kvota stor nok til pakking av 320 000 kasser fra farvann utenom Beringssjøen bør opprettes, og alle andre restriksjoner på krabbefisket bØr bli opphevet. Det lukkede område sØr av 53° bØr utelates.»

Radio il1oslwa forteller fØlgende om russernes syn fJå saken:

Samveldets stilling antas å være på linje med en kringkastings- utsendelse fra Radio Moskva i begynnelsen av januar. Ansvars- havende for Sovjetsanweldets fiskeresurser erklærte (i overset- telse):

I Sovjetsamveidet var det i fjor en rekke elver, hvor ingen laks kom opp. Denne avgjorte uttØmming av laksen ble forvoldt av japanerne, som har drevet storstilet fiske på havet siden

N. ANTHONISEN & CO ..

ETABL. 1868

BERGEN

TLF.13 307

Kjøper av tørrfisk, saltfisk, saltrogn.

Bortleier kjølelager for lettsaltet sild.

Store fryserom. Dypfrysing.

19!:12, uten noen hensyntagen til det i den Russisk-Japanske Fiskeritraktat stipulerte.

Japan forplikter seg til at linebruk ikke skulle bli nyttet til laksefangst innenfor en i traktaten angitt sone, men dette red- skap ble brukt i stor utstrekning. Dessuten ble bruken av dette redskap gjort ll'led myndighetenes tillatelse. (Oversetterens be- merkning: De japanske statsmyndig·heter tillot linefiske i farvann sør for traktatsonen, men i virkeligheten invaderte ikke så ganske få linefartøyer traktatfarvannet).

Det er også et faktum, at i de tilfeller hvor japanske fiske- fartøyer har fanget laks utover bestemmelsene har statsmyndig- hetene «skjult>> denne overskytende fangst.

Stadig japansk fangst av større mengder umoden laks vir- ker sterkt uttØmmende for fiskebestanden.

Sovjetsamveldets King Crab-forekomster hadde vært temmelig stabile inntil de japanske fangstoperasjoner ble gjenopptatt for noen år siden. Siden er King Crab-forekomstene blitt alvorlig forminsket ved økende og eksessivt japansk fiske.

Erkjenner illegalt fiske.

Det later til i Japan å finnes erkjennelse for at et økende antall illegale driftstilfeller var faktum i Nord-Stillehavet i 1958.

Disse overtredelser ble sagt generelt å falle innenfor fØlgende fire grupper:

l. Fiske uten lisenser.

2. Linefartøyers drift traktatfarvann, hvor kun fartøyer tilknyttet moderskip eller garnfartøyer fra landbaser hadde autorisasjon.

3. Drift i onn-ådet nord av 48° N av garnfartØyer fra land- baser, hvor kun fiskefartøyer tilknyttet moderskip hadde autori- sasjon.

4. Overføring av små garnfartøyer for pink-laksefiske med autorisasjon kun for Japan-havet til fangstområdene på «high seas>> i Stillehavet.

I erkjennelse av elet denne situasjon innebærer holdt Det Japanske Fiskeriselskap og andre fiskeriforbund en konferanse i slutten av desember 1958 for å planlegge korrektive forholds- regler både av internasjonale hensyn og av hensyn til bestande- nes bevaring. Gjennom en resolusjon ba konferansen den japanske regjering om bedret overvåking.

I tilsvar hertil overveier de overvåkende myndigheter innen- for de nasjonale og prefekturale statskontorer en plan som innebærer at både skrog og hus på alle laksefiskefart;lyer blir malt med farvesammensetninger, som ~ammen med lisensnum ..

meret vil vise for hvilken driftstype fartøyet er blitt lisensiert, for eksempel som: moderskipstilknyttet garnfartØy, garn- eller linefartØy fra landbase eller Japan-hav garnfartøy.

EKTE BORNEO CATECHUE

impregnerer yppetlig og setter den rette farge på noter og garn VESTLANDSKE 0ESTILLATIONSVERK A/S

BER GEN

(7)

Tekniske punkter til behandling som er tatt med på dags- ordenen for den russisk-japanske fiskerikonferanse innbefatter:

laksebe~tandens forhold, fiskerisesongen, lukkede omr.1der, ska- eler forvoldt av linebruk, twinedimensjoner i garn, restriksJ<mer for fangst av de enkelte sorter, problemene som oppstår ved at umoden -Red Salmon blander seg med moden fisk av andre sor- ter, forholdsregler for bevaring og oppbygging av R~cl Salmon·

bestanden.>>

Italias innførsel av fiskevarer januar-november 1958.

Med den offisielle statistikk som kilde gis nedenfor en opp·

gave over Italias innførsel av de viktigste fiskevarer i tiden januar-november 1958. Til sammenligning anføres også inn- førselen i mengde i elet samme tidsrom 1957. Oppgaven omfatter bare innfØrselen fra de viktigste land:

Saltvannsfisk, fersk, frossen.

Total ..

Herav:

Danmark Hellas ..

Norge ..

N ederlancl . . . . Portugal . . . . . . . . Tyrkia . . . . . . . . Japan . . . . Eg·et fiske ..

Sild, saltet, røket, tØrket.

Total ..

Nederland Storbritannia. . . .

Saltfisk (baccala o. lign.).

Total ..

Herav:

Belgia;'Luxembourg Danmark . . . . rrankrike . . . . Vest-Tyskland Island ..

Norge ..

Can~da ..

Eget fiske ..

TØrrfisk.

Total ..

Herav:

Island Norge ..

100 kg

362 729 64 808 622 39 910 13 639 44 094 127 457 28 579

22 652

7 512 14 016

'112 715 20 296 128 316 40 666 54 628 66 826 77 354 10 675

71173 4162 66 844

1958 1000 L.

7 153 719 l 401 832 15 486 989 139 675 955 589 293 2 099 655 312 487

370 698 116 068 235 733

7 083 941 385 973 2 060 660 851 527 998 317 l 048 640 l 322 991 313 608

3 565 726 198 363 3362414

g:Jqlo · Haugesund

Til tjeneste 1957 100 kg

358 184 70 034 l 033 45 546 12 693 7 814 65 495 86 242 25 077

19 729

6 097 Il 507

392 376

46 832 60 669 43 857 136 583 51 872 10 813 22 089

69 870 7 288 61 565

15,

Nederlands fiskerier i 1958.

I en tale i det nederlandske fiskeriråd, 29. januar 1959, frem- holdt Rådets formann, :Mr. van Dijk, at de nederlandske fiske- rier hadde g'itt et godt utbytte i 1958. Prisene for atskillige fiskesorter hadde vært bedre enn i tidligere år, og skjønt silde- fangsten hadde v<r>rt mindre enn før, hadde det totale utbytte 9.lkt. De nederlandske fiskerier hadde vært i stand til å opprett- holde sin sterke posisjon på eksportmarkedet .

. Mr. van Dijk ventet at Fellesmarkedet ville skape gode frem- tidsutsikter for den nederlandske fiskeeksport.

Nesten 20 millioner nederlandske !-.lsters, med en totalverdi av nesten 4 millioner floriner, ble eksportert i fjor, dette var noe mer enn i 1957. Belgia var den stØrste avtaker av østers, deretter kom Storbritannia og Tyskland.

Saltsildproduksjonen var langt under forventningene i 1958 med 661 426 tØnner, eller nesten 100 000 tønner mindre enn i 1957. Det totale kvantum av fersksild økte dog i 1958 med 5 millioner kilo til nesten 46 millioner. På grunn av de dårlige fangster i VestEuropa lå prisene på et meget hØyt nivå, og steg fra ca. 30 nederlandske cent pr. kilo for fersksild i 1957 til ca.

36 cent i 1958. Prisen på saltsild steg fra 40 cent pr. kilo i 1957 til 50 cent i 1958.

I alt 39 millioner kilo saltsild ble eksportert i 1958, mot 48 millioner kilo i 1957. De tilsvarende tall for fersk sild var over 18 millioner kilo i 1957 og over 28 millioner kilo i 1958.

Den gjennomsnittlige eksportprisen var i 1958 72 cent pr.

kilo for saltsild og 46 cent pr. kilo for fersk sild.

Den nederlandske eksport av fersk saltvannsfisk gikk opp til 19 112 tonn i 1958 med en totalverdi på nesten 32 millioner floriner, en stigning på 7,5 millioner floriner sammenliknet med 1957.

Det britiske fiske i januar 1959.

Ifølge offisielle oppgaver ble det i januar 1959 brakt i land i England og \1\Tales av britiske fiskere i alt 36 449 tonn fisk utenom skalldyr. Av dette var 399,1 tonn tatt i Barentshavet, Il 766 tonn ved Bjørnøya og Spitsbergen og 4385 tonn ved Norskekysten. Til samme tid i fjor var det tatt 10 405 tonn i Barentshavet, 3124 tonn ved Bjørnøya og Spitsbergen og 2733 ton ved Norskekysten. Av fangstene på de nevnte felt i 1959 besto 15 885 tonn av torsk mot Il 437 tonn til samme tid i 1958.

Unngå ergrelser - Reduser kostnadene

Bruk TETTE - KONTROLLERTE

SILDETØNNER

• •

...

O. C. AXELSENS FABRIKKER Afs

Etablert 1909

FLEKKEFJORD

A/s Halfdan Nagelgaard ~:~e~~·:::J

B E R G E N

Kjøper Tørrf'isk .. Saltt'isk .. Sild .. Rogn

(8)

Nr. 15, 9. april 1959

Forsøk med flytetrål (partrål) på Egersundfeltet høsten 1958

Av fiskerikonsulent Georg Rokstad.

Gjennon1 Rogaland Fiskarlag Eikk Fiskeridirek- tf6ren en henvendelse fra Helvik Fiskadag

0111

å yte stØtte til forsøk Ined flytetrål på Egersundfeltet.

FiskeridirektØren utarbeidet i den anledning en plan smn tok sikte på ·forsøksdrift n1ed 3 bå!tlag.

l båtlag i størrelsen 50 rot.

I båtlag i størrelsen 60-70 fot og l båtlag i størrelsen 90-100 fot.

Av budsjettmessige hensyn ble en imidlert<id nødt til å innskrenke forsøket til å on1fatte bare 2 båtlag, i størrelsen 50-70 ,fot. Det ble tattt ut føl- gende båtlag:

TVI/S «Skjerping», kaptein Karl Johnsen, Hel vik og iVl/S «Vinga», kaptein John Johnsen, Helv·ik.

TVI/S «Kloholm», kaptein Johan S. Sund, Koper- vik og

~1I/S

«Lindy», kaptein Kåre Vedø, Kopervik.

Fartøyene hadde 6 manns besetning.

Etter avtale Ined torsøksdriverne holdt Fiskeri- direktøren redskapene og dekket brenselsutgiftene.

Dessuten ble mannskapene ·ombord i forsøksdri- verne garantert en Inins.telott, stor kr. 7 5 pr. uke.

Garantien ble gitt av Norges Sildesalslag og •inter- esserte i sildeindustrien fra Egersund.

'l~il

forsøket ble anskaffet 3 stk. flytetråler av nylon og l stk. av terylene. Sa.mtlige tråler var av størrelsen ca. l O favner. Da det var av interesse å prøve tråler av forskjellig fabrikat for om mulig å finne fram til den tråltype som passet best for norske forhold ble det anskaffet 2 stk. Kristian- saJHdstråler (norsk), l stk. Robert Larsen trål (dansk) og l ·stk. Yngve Bernhardsons trål (svensk). I smn- råd Ined skipperne ·mnbord i forsøksfart9Jyene ble en enig mn at fartøyene «Skjerping» og «V inga»

ca. 50 fot skulle bruke X<..ri·stiansandstrålen og far- tØyene «Kloholm» og «Lindy» ca. 70 fot sknlle bruke den danske og den svenske !trålen.

«Skjerping» og «Vinga» begynte forsøkene den 18. oktober. I det følgende gjengir en noen n tclrag av fangstjournalen til disse fart9Jyer.

LØrdag 18. oktober. N. frisk bris N.br. 58°05' O. l. 05°

JO'

Trål satt kl. 08.00 dybde 110 favner, 450 favner slepewir·e.

Trål inne kl. 10.00 fangst ca. 15 hl, ingen nevne- verdig registrering.

Trål saJtt kl. 11.00 dybde 115 favner, 4-75 Favner slepewire.

Trål inne kl. 13.00 fangst ca. 5 hJ, ingen regi- strering.

Trål satt kl. 14.00, dybde 115 favner.

Trål inne kl. 15.30, fangst ca. G hl, ingen regi- strering.

Trål satt kl. 16.00, dybde 110 favner, 520 fav- ner slepewire.

Trål inne kl. 18.00, ingen fangst, ·ingen regi- strering.

Tindag 21. oktober 1\T.O. Lett bris.

Trål satt kl. 23.00, 75 favner slepewire.

Onsdag 22. okto{Jer 1V.O. Lett bris.

'rrål inne kl. O 1.00, fangst ca. 2 hl.

Trål IS•att kl. 03.00, 100 favner ·slepewire.

Trål inne kl. 05.00, fangst ca. 15 hl, svak strering.

Trål .saltt kl. 11.00, 520 favner slepe·w·ire.

Trål inne kl. 13.00, fangst ca. 15 hl, svak regi- strering.

Trål satt kl. 16.00, 500 favner slepewire.

Trål inne kl. 18.00, fangst ca. 10 hl, dårlig vær, svak registrering.

Trål satt kl. 20.00, 75 favner slepev.r.ire.

Trål inne kl. 22.00, fangst ca. 15 hl, ·svak regi- strering, hØy sjø.

Torsdag 23. oktober N.O. Frisk bris) hØy sjø.

Trål sant kl. 07.00, 475 favner slepewire.

Trål inne kl. 09.00, fangst ca. 10 hl, ingen nevne- verdig vegistrering.

Trål satt kl. 10.00, 475 favner slepewire.

Trål inne kl. 12.00, fangst ca. l hl, ingen regi- strering, dårlig vær.

1\!Ianclag 17. november S. V. Lett bris. N.br.

57

o

54' O.L. 05°40'.

Trål satt kl. 06.00, 100 favner slepewire.

Trål inne kl. 07.30, fangst ca. 15 hl, svak regi- Sitrering.

Trål satt kl. 09.00, 450 favner .slepe·wire.

Trål inne kl. 11.00, fangst ca. 10 hl, svak regi- strering.

Trål satt kl. 12.00, 450 favner slepewire.

Trål inne kl. 13.00, fangst ca. 75 hl, noe regi- strering.

Trål satt kl. 14.00, 450 favner slepewire.

(9)

Trål inne kl. 16.00, fangst ca. 45 hl. Svak regi-·

strering.

Trål ·satt kl. 18.00, 100 favner slepe--wire.

Trål inne kl. 19.00, fangst ca. 25 hl, svak regi- strering.

Trål .satt kl. 20.00, 100 favner slepe·wire.

Trål inne kl. 21.00, fangst ca. 8 hl, svak regi- strering.

Trål satt kl. 23.00, 75 favner slepewire.

Tirsdag 18. november. Stille. 1V.br. 57° 55' O.l.

05°40'.

Trål inne kl. 00.30, fangst ca. 50 hl, svak regi··

strering.

Trål satt kL 02.00, 75 favner slepe·wire.

Trål inne kl. 03.00, fangst ca. 20 hl.

Trål satt kl. 04.00, 7 5 favner slepewire.

TTål inne kl. 04.30, fangst ca. GO hl, god strering.

Trål .satt kl. 05.00, 75 favner slepewire.

reo·i--

a

rrrål inne kl. 05.30, god registrering. Trålen sprakk på grunn av sildetyngden. Berget ca. 10 hl.

'Trål satt kl. 06.00.

Trål inne kl. 07 .00, fangst ca. 35 hl.

Trål ·satt kl. 08.00, 75 favner slepewire.

Trål inne kl. 09.00, fangst ca. 75 hl.

Trål satt kl. l 0.00, 450 favner slepe'wire.

Trål inne kl. 11.00, fangst ca. 25 hl.

Trål satt kl. 12.00, 450 ,favner slepe·wire.

Trål inne kL 14.00, ingen fangst, ingen regi- strering.

Trål sætt kl. 17 .00, l 00 favner slepewire.

'Trål inne kl. 19.00, fangst ca. 5 hl, registrerte noen s1nå dotter.

lVI/S «Klohohn» og lVI/S «Lindy» ble på grunn av forskjellige .forberedende arbeid noe forsinket og kon1 først på feltet tirsdag 4. november. En gjengir noen utdrag av fangstjournalen for disse fartøyer.

Tirsdag 4. november S.O. bTis. N.br. 57°54' O.l.

05°40'.

Trål .satt kl. 14.30, 500 favner slepewire.

Trål inne kl. 16.30, ingen fangst, ingen regi- strering.

Foretok undersøkelser langs revkanten.

Onsdag 5. november S.O. frish bris.

Trål satt kl. 05.00, 100 favner slepewire.

Trål inne kl. 07.30, fangst ca. 2 hl, ingen regi- . ')trering.

Trål .satt kl. 09.50, 500 favner slepe·wire.

Trål inne kl. 11.30, fangst ca. 60 hl, registrerte et tynt slør på 80-100 favner.

Trål satt kl. 13.00, 475 favner slepe·wire.

Trål inne kl. 15.00, fangst ca. 15 hl.

Trål sætt kl. 16.20, 500 favner slepewire.

Trål inne k1. 18.00, ingen fangst, ingen regi- strering.

Trål satt kl. 19.00, 150 favner slepe1vire.

Trål inne kl. 20.45, fangst ca. 25 hl, svak regi- strering på 25 fa·vner.

Trål satt kl. 21.30, 150 favner slepewire.

Trål inne kl. 23.00, fangst ca. 10 hl. Ingen nevne- verdig registrering.

Fredag 21. noventber) stille) san1.me felt.

Trål satt kl. 12.00, 500 favner slepewire.

Trål inne kl. 13.30, fangst ca. 60 hl, registrerte et tynt slør på 80-100 favner.

Trål satt kl. 14.30, 500 favner slepewire.

Trål inne kl. 15.45, fangst ca. 40 hl, smn1ne regi- s,trering.

Trål satt kl. 16.25, 475 favner slepewire.

Trål inne kl. 18.30, ingen fangst, ingen

regi~

strering.

Trål satt kl. 19.15, 150 favner slepewire.

Trål inne kl. 20.30, fangst ca. 10 hl, ingen nevne- verdig

regi~Strering.

Trål satt kl. 21.30, l 00 favner slepev1ire.

Trål inne kl. 23.30, fangs1t ca. 40 hl. Registrerte et tynt slør på 20-25 favner.

LØrdag 22. no·uem.ber) lett bris.

'Trål satt kl. 02.10, 125 favner slepewire.

Trål inne kl. 04.00, fangst ca. 15 hl, svak regi- strering på 15-25 favner.

Trål sant kl. 04.40, 100 .favner slepewire.

Trål inne kl. 06.00, fangst ca. 30 hl.

Trål satt kl. 11.30, 500 favner slepe1vire.

Trål inne kl. 13.00, fangst ca. 30 hl. Registrerte spredte foreko1nster på l 00 favner.

Forsøkene holdt fran1 1til 15. desember. Værfor- holdene ble da så tmimelige at en ikke fant det formålstjenlig å drive lengre. Fangstresultatene ble følgende: M/S «Skjerping» 'Og NI/S «Vinga» hadde ca. 1800 hl. M/S «Klohohn» og IVI/S «Lindy» ca.

1100 hl.

Smn tidligere nevnt i rapporten ble det .brukt l O ,favners tråler av ulike fabrikat. Utstyret for øvrig var noenlunde likt for alle fartøyer. Således kan nevnes: SlepevTiTen vaT 1

1

-4" tykkdse og ca. 600 favner lang, n1ellmnlinene henholdsvis 22 og 25 favner og loddene var ca. 140-150 kg .

Forsøkene ga mange verdifulle opplysninger med

(10)

Nr. 15, 9. april 1959

hensyn otd driftsm.åte, slepekraft og fangstevnen i forhold til fartØy ug n"1askrinkraft 1n. m. Det er således verdt å legge tnerke til at de tninste fartØy- ene ikke kunne bruke så lang slepe·wire son1 de andre. Dette gjorde seg 'Særlig gjeldende om nat- 'ten når

s~lden

sto grunt. Brukte f. eks. de største fartøyene 100-125 favner, kunne de n1inste ikke bruke n1er enn 7 5 favner for å holde trålen i smnme dybde, når en brukte like tunge lodder. Om dagen da silden som oftest sto nede på 80-100 favner var forskjellen ikke så tnerkbar.

Det ble dessuten forsøkt å slakke ut forskjellig lengde på de øverste og nederste slepe·wirene.

Fisket en på 10 favners djup med ca. 500 favner slepe1vire sLakket en ut 2-3 favner mer på de underste

slepe1<~.rirene.

Fisket en de11i1not på 15-20 favner djup med ca. 75-125 favners slepew·ire ble der slakket l eller 2 favner på den øverste slepe- wiren. Eksperin1entene ga i flere høve et så vidt opptnuntrende resultat at en tned sikkerhet kan si det har noe for seg. Ved fortsatt fiske tned flytetrå,l vil formentlig erfaringene gi et sikrere bilde av det som her er nevnt.

Forøvrig kan nevnes at fiske med flyterål kre- ver ekkolodd av hØyeste klasse. Det er nemlig

Nye jnlblilwsjoner i Fisheridirektoratets bibliotek.

Liu, Fah-Hsuen: The lunar diel periodicity and the population structure of some demersal fishes. (Report l (1957), no, 2,

s. l-13. Inst.fish.biol. National Taiwan univ.).

Martin, 1N. R. & Y. Jean: First-year effects of mesh regulation on northern New Brunswick dragger fishery. (Prog.report no.

69, 33--39. Atlantic coast &ta.).

Nachenius, R.

J.:

Storage of frozen fish in jelly. (Annual report 11 (1957), 17-18. Fish.ind.res.inst. Cape Town).

Nakai, Z.: Do fishing lights affect the fish population? (Indo- Pacific fish.council. Proc. 6 (195!5), 273-274).

Neubeck, Stig: «Terylene» i fiskeindustrien. (Sv. vastkustfisk.

1958, 384-385).

Nichol, D. L.: Icing a box of fillets. (Fish trades gazette no. 3915, 11-14).

Nærland, Gustav: Toleranseforsøk med tangmel til sau.

(Tidsskr. norske landbruk 1958, 224-229).

Fiskets Gang

Ukentlig tidsskrift fra Fiskeridirektøren

tneget viktig at en kan registrere selv de minste forekmnster. Erfaringen viser nemlig at selv om ekkoloddet ,..,iste lilten registrering kunne fang- stene likevel bli lønnsmntne.

Til slutt noen ord mn trålens størrdse og Ina- skinkraften.

Erfaringene vi•ser at flytetrålen må ha en viss stør- relse for a1t den skal ha den nødvendige effektivitet.

Blir trålen for liten v,irker fonnodentlig hele red- skapet smn en .skremmende tnasse.

En er kmntnet til at en flytetrål bør være av størrelsen lO favner. Det er imidlertid ingen ting i veien for at en kan lage trålen større. Det vil sik- kert være en fordel men hensyn til fangstevnen, men elet forutsettes ela at maskinkraften står i for- hold.

ForsøksfartØyene sotn hadde ca. 150 og 200 hk.

var erfaringstnessig sett utstyrt med for stnå tnaski- ner i forhold til redskapene. Svenske fiskere smn drifter tned satnme l'edskaper bruker opptil 400 hk. i fartøyer på 7 0-80 fot.

Resultatene av forsøkene ble imidlertid så vidt opptnuntrende at såvel utøver smn andre har grunn til å være tilfredse.

Ringdal, Johan R.: Betyr slukens farve mest? Torskefiske med kastesluk er god sport. ((Fiskesport 1958, 383-389).

Ritzhaupt, H.: Die fischereiliche Situation im Friihsommer l95G und 1957 im Fanggebiee Bareninsel in Abhangigkeit von den ""'~Nassertemperaturen. (Fischereiforsch. 1958, 5-7).

Sahut-Morel, A.: Le marche du thon tropical d'origine fran~aise.

(Peche mat. 1958, 473-479).

Saito, S. & T. Fujii: On measured appearing distances of the sea dutter echoes that interfere with rader watching by means of corner reflectors. [Jap. text, Engl. summ.]. (Bull.

Fac.fish. Hokkaido univ. vol. 9, 48-52).

Saito, I.: Studies on fishing ground, fishing gears and fishing technique in one-boat medium trawl fishery. (Memoirs vol.

5, no. l, 1-90. Fac. fish. Hokkaido univ.).

Schafer, K. H. & R. Griittner: Die Bedeutung des Fischen- weises in der Ernahrung des jungen Kindes. (Archiv Fische-

reiwiss. Band 8, Beiheft 1_. s. 39-42).

STATISTIKK FISKENYTT

AKTUELLE ARTIKLER

fra inn og utland

(11)

~ w

TOLLSTEDER

- - - - ob--

--=-•

_._1'1 ~!.A~oW ~~Vtpll VUUIJ'\.IL.CD' .a • Januar t:l Fersk

storsild 1101

~e~k l F:r~k ~:~~; sK~~.\

Fersk Fer?k

~:-~~-

varsi!d 1 , smaslld si 'Id O• • 1 . alt 1 laks kveite spe c tt

1102 : U03 1104 ll 1201 1202 l 203

- - - , - -·-- - - -- - -- - -- - - -

l l

Stat.nr. l

Stat.nr.l Stat.nr. Stat.nr. 0301.

l

Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr. Stat.nr.

0301. 0301. 0301. 153 155- 0301. 0301. 0301. 0301.

151 152 154

i

59 151-159 010 051 052

"i. marrs 1 'I'::J'I og uken marrs 959. Tonn.

l

l

l

~ l~ ~

Fersk hyse Fersk torsk Fersk lyr Fer?k se1 makrell Fersk makrell-størje p1ggba babrann r:ersk. ~ersk 1 skateog rokke F:rsk al fersk fisk 1204 120S 1 1206 120'7 1208 l209 1210 1211 1212 1213 1214 Stat.nr.

Stat.nr.~~t:.::

Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.:.

0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301.

102 103 104 105 181 182 185 186 187 191

Fersk fisk l Frossen i alt

l

storsild 12 1301 Stat.nr. : - -

0301. Stat.nr.

010-109, 0301.

181-199 351

03 Fredrikstad . . . . - - - 6 6 -

06,07 Oslo . . . . . . . 31Egersund ... 27 Kristiansand . . . 33 Stavan~er . . . ---- ---- ---- ---25 ---25 ---- ---- -1 2 1 40 -46 24 19 -76 3 f --30 2 --6 --8 -- --- -- 2 7 -- -25 1 48 87 - ---

1

- 11 - 10 - 20 200 262

35 Kopervik . . . - - - 146

36 Haugesund . . . - 4 778 - - 4 778 - - - 16 18 lO - - - 8 - - - 52 142

3S Bergen . . . 851 707 - - l 558 - 1 6 1 3 200 872 55 721 - - 551 16 8 - 30 2 462 2 969

39 Florø . . . .. . 862 - - - 862 - - 1 - - - - - - - - - - 111

61 Måløy . . . . . 10 289 359 - - 10 648 - 21 l 5 17 - l - - 516 6 - 2 551 2 865

40 Ålesund ... 16235 2872 - - 19107 - 2 - 751 158 2 19 - 64 108 3 - 4 435 6556

41 Molde . . . . . . 10 - - - 10 - - - 672

42 Kristiansund . . . l 777 348 - - 2 125 - 1

l -

13 5 - - - - 19 - . 2 - 1 41 l 825

43 Trondheim . . . 3 - - - 3 - 731 5 36 95 2 15 - - -

l -

12 238 . l 797

51 Bodø . . . 53 Svolvær . . . . . . . -- -- -- -- -- -- 3 9 11 1 1 1 -26

l -

- -

-

-

-

-

-

-

-

-

- -

-~ -

- -

1 47 5

l -

-

55 Tromsø . . . - - l - 1 - 44

l -

35 45 - - - 14 139 -

56 Hq,mmerfest ... - - - 15 l 18 821 - - - l 117 -

58 Vardø . . . - - - 1 - 4 2

1 - 1 - - -~ - - - - - 6 -

64 Andre . . . - - - 6 8 8 35 - 2 - - - 5 64 100

I alt I uken*) . . 30 028 9 065 18 3 271 -l

l

25 25 139 1181 3 314 - 161 10

l l

36-2 52211 4531101 18 1 218 23

l

764 110 -8 - / 163 1169 124 - 39 2

==

- 120 _ 4 497 17 445 8 554

l

2 514 TOLLSTEDER

*) På grunn av korreksjoner og avrunding av tallene til nærmeste hele tonn vil snmmen av poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukeoppgjørets slutt. Utførselen uketallene ikke alltid stemme med tallene for ei alb. Dessuten vil oppgavene fra noen av de nordligste blir i slike tilfelle ikke tatt med i uken men kommer bare med i tallene hittil i år.

Frossen l Frossen

l

Frossen Frossen Rund- vårsild småsild annen sild o.l. frossen

sild i alt laks 1302 1303 1304 _1_3_ 1401

Rund- frossen kveite 1402

Rund-~ rund-~ Rund-~

Rund- frossen ~~: fr?sse~ :f;ossen makrell størje p1ggha habrann 1403 1404

l

1405 1406

Annen rund- frossen

fisk 1407

Rund- frossen fisk i alt

14 Fersk

filet i alt 15xl

Frossen hyse-

filet 1601

Frossen torske-

filet 1602

Frossen sei- filet 1603

Frossen : Frossen steinbit- uer

filet filet 1604 1605

Annen frossen filet 1606

Frossen filet i alt 16

Saltet torske- fisk i alt

17x1 Stat.nr.l Stat.nr.l 0301. 352 0301. 354 355•3

S~~~f.·l

353

5

9 351-359 Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l 0301. 0301. 210 0301. 251 0301. 381 0301. 382 0301. 385 0301. 386 210-309

S~~~f.·l

381_399' 451-599 Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr., Stat.nr. 0301. 0301. 101 0301. 102 0301. 1o3 0301. 792 0301. 793 651-799 101-1o9 0301. 0302

03 Fredrikstad . . . . - - -

-j - - -~

14 - - - -

l - - - -

06,07 Oslo 42 Kristiansund . . . 56 Hammerfest . . . 58 Vardø . . . 64 Andre . . . 31 Egersund . . . 33 Stavanger . . . 35 Kopervik . . . 36 Haugesund 38 Bergen . . . 39 Florø . . . . . 61 Måløy . . . 40 Ålesund . . . 41 Molde . . . 43 Trondheim 51 Bodø . . . 53 Svolvær . . . 55 Tromsø . . . 27 Kristiansand . . . . 240 626 117 259 500 ---82 65 96 4 ---20 ---18 -2 3 3 074 ! 2 930 6 815 1172 1921 l 797 100 163 768 228 502 ---2 4 ---13 ---2 4 612 ---12 -52 -37 --39 2 5 4 ---12 --13 16 --- 168 291 ---10 ---29 -20 -l

l

----11 ---25 --12 ---54 18 46 3 ---24 -90 -92 43 -76 l l 3 3 l 114 353 321 711 ----16 18 13 --93 92 82 25 3 5 -47 ----24 -14 18 ---21 4 2 103 254 186 386 1104 ---41 ---35 4 l l 565 488 208 118 335 ---93 16 ---

l -

-----15 --- 127 ---

-

---2 6 J ---17 --------15 ---27 13 4 119 139 168 271 152 26 ----37 -----25 2 7 l 560 143 854166 561 119 139 168 993 361 -46 ----l

l

488 255 ---66 60 14 ---13 -10 -23 9

I alt . . l 988_ 20 r 22 19 475 19 764 41

i ~~ l

z

:"'

...

:n

:-o

l'>

-o :::!.

_,.

-.o VI

-.o

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

(b) High sooting condition. i) KL plot with the optical flow method, ii) KL plot with the two-camera method, iii) KL plot through central spray axis (black line), iv) KL uncertainty

Kl. 07 – 09  Kl. 11 ‐ 13  Kl. 15 ‐ 17  Kl. 07 – 09  Kl. 11 ‐ 13  Kl. 15 ‐ 17  Ullevål 

juli er det gudstjeneste kl.11.00 i Saltstraumen kirke ja 7.. august er det gudstjeneste kl.18.00 i Saltstraumen kirke ja

Det er forbudt å feste seilduk, nett eller annet materiale (slitematter) til undersiden av fiskeposen. Det er forbudt å bruke rundstropper i trål og snurrevad.

Daglig leder er bortreist 28. Styremedlem og kulturleder Sigrun Ekerhovd blir å finne som vikar på kontoret mellom kl 09 og 14, samt torsdag fra kl 14 og utover... Jeg hadde

Det blir salg av kaffe og kaker fra kl 17, smørbrød fra kl Det blir salg av kaffe og kaker fra kl 17, smørbrød fra kl Det blir salg av kaffe og kaker fra kl 17, smørbrød fra kl

Krav til heilskapleg og systematisk arbeid med samfunnstryggleik og beredskap Korleis skaffe kunnskap? Heilskapleg ROS-analyse og plan for oppfølging.. Frå ROS-analyse

feb kl 15.00 – 18.00 og Torsdag kl 09.00 – 16.00 Kristiansund videregående skole Målgruppe: passer både for deg som vil starte eget ysteri og for deg som ønsker å produsere