Terje Magnussen ny statssekretær

%b sua kr. 1P.lll.-

-

^{L ,}

m

^{h U. 7 H .} _{- 1}

AKTUELT

I

Terje Magnussen ny statssekretær

Regiondirektør Terje Mag- nussen i Fiskeridirektoratet er utpekt til ny statssekretær i Fiskeridepartementet etter

.

Johannes Nakken, som ven- r der tilbake til Norges Silde- salgslags hovedkontor i Ber-

-

^:

2;:

gen

-

denne gang som

m

administrerende diremr.

-

^I

Magnussen er den første

-

til d innr~mme at utnevnel-

I sen kom overraskende.

-

Jeg har jo ikke akkurat stAtt i fremste rekke i parti- sammenheng] sier den nysIAtte statssekretæren, m - i - d i s s e dag@rogså-kan-

skiite

med

et flunkende nytt medlemsskap i Senterpartiet.

-

Tilsettingspnisessen skjedde med h~~gtogsfart. Jeg kastet meg ut _i det og SA får vi se hvordan det g&, sier Magnussen som var pd plass i departementet bare fd dager etter utnevnelsen i Statsdd.

Bergenseren Terje Magnussen er utdannet cand. polit fra Universitetet i Bergen, og har bred erfaring fra fiskeriforvaltningen. Magnussen ble tilsatt i Fiskeridirektoratet i 1977, og ble Fiskerisjef i Hordaland fra 1986. Etter omorganiseringen av Fiskeridirektoratets ytre etat i desember 1998 har Magnussen kunnet smykke seg med tittelen Regiondirektør for Fiskeridi- rektoratets Region Hordaland

-

selv om han presiserer at han personlig syns den gamle tiitelen var en langt mer dekkende stillingsbenevnelse.

Når Magnussen nd melder overgang fra forvaltningen skjer det like fullt i trygghet om at han har noe A t i h r e departementets øverste politiske ledel- se.

- Årene i direktoratet har gitt meg en allround-bakgrunn som jeg tror vil være nyttig. Samtidig har jeg opparbeidet et faglig og personlig nettverk i næring og forvaltning som jeg nok skal vite d dra nytte av. Og ikke minst vil jeg være lydhor for rdd fra dyktige medarbeidere i departementet, sier han.

Som statssekretær ser Terje Magnussen særlig fram til A fA jobbe mer med markedssida i fiskeri- og havbruksnæringen, men er ellers forsiktig med d komme med programerklæringer. Basert på egne erfaringer har Magnussen naturligvis i d h r og tanker om forhold i næringen som kunne vært anderledes] men disse vil han gjerne først få diskutere med stats&

den som har vist ham tillit. ^I

Et annet sp0rsmAI som imidlertid opptar den nyutnevnte statssekretæren sterkt i hans første arbeidsuke i Oslo, er spørsmålet om egen leilighet. ^l Fortsatt hotelltihrærelse i hovedstaden virker lite forlokkende på Teje Mag- nussen, som ellers vi satse på helgependling til familien i Bergen. Den bestdr av kone, en voksen datter og hund.

I

Dag Paulsen

INNHOLD

Terje Magnussen ny statssekretaer

2

Hvalkjett M r selges som aViRkjettn

4

Minneord

7

Internett rettet mot fiskeri selger for millioner

8

Lukrativt kdkebolleoppdrett med nytt f8r

ACFM anbefaler lave torskekvoter for neste år

13

Forsaksfiske pB Hatton Bank

15

i S&&buds]eltet

-

Millionbelup til sjmannskdning i Austeoll

17

Artikkel 3 om

norsk

tranindustri:

Medisintran

-

pengar utan lukt

Oppdrettstatistikk for farste halvår 1999

23

Slaktestatistikk for laks og arret for farste halvår 1999

30

J-meldinger

36

L8yve

39

Mate mellom forindustrien og Fiskeridirektoratet

45

NR. 10 1999

Forsidefoto:

Aud Bente Forbord

Hvalkjøtt b ~ r selges som

NR. 10 1999

«Viltkj~tt» fra havet!

Kort hukaumek

O@ irsr det gjelder hvawl har man fått make

f @ l g e n e a v d e h d e t v a r f r a ~ ~ ~ det. Konawnentens hukominelseer kort Detfurer

@s&ogRienEaltilgjengel$(ietnedvendigfwatet produkt Mir eitemprt. Men .M nevnte fravamt

av

hvallcjsttinnebæreto@hstoruffardrkigfardi pduktet n& synes

H

ha andret status fra biai hverdagsmattilennoemeteksklrJshrIdasser.

St@rst salg i nord

Det er dessuten store regionale forskjeller her til en av

-

hvallgie#.

-

^Heft klart er det at ettersp0r-

selari

er strarst i nord. De registrerte vdurnene som er omsati gjennom noen av de stfirste ferskfiskgromistene i Østian-ddet. Bergen

og

Trondheim, er heller beskjedne og ikke mer enn ca. tredjedelen av det som Mir pro- dusert, sier Jens Østli.

R a p p o r t e n e r ~ a v f w s k e r J e n s Ø s t a p A o p p d a s i g f ~ ~ ~ i N o r g e s R a f i s M a g . Bakgrunnen er kombimsjoim av lav ettempnd, akende kvoter

og

begrensninger ma&e&Mm som gjer sihiasjonen bekymringsfull. I den bhin-

delse

_er det hentet inn infomiaspn fra

kj0pere, grotisister, Mnllkem og andm kilder*

. 'i. i .

I

Bkende kvoter og begrensninger p i markedsiden, gjer situasjonen bekymringsfull.

HVAL

Avsetninasoroblemene er sterst innen daa- ligvarehandelen, ifelge rapporten. Man mener imidlertid at disse problemene kan leses ved A spandere mer penger pA oppmerksomhets- skapende tiltak. Men man opplever her en tendens til at dagligvarehandelen i stadig stnrre grad krever at leverandørene skal finansiere en slik innsats. Økes kvotene i samme tempo som vi har sett de siste &rene er det likevel sannsynlig at daglivareomset- ningen mB bli mye viktigere. N&r det gjelder storhusholdning er hvalkjett blitt mindre aktu- elt pA grunn av tilgjengeligheten. Restauran- ter med internasjonalt klientell ønsker pa sin side ikke A stete sine gjester ved å ha hval- kjett p& menyen.

Vanskelig tilgjengelig

De som er avhengig av å handle i dagligvare- butikken opplever at hvalkjett er vanskelig til- gjengelig. Dessuten kan det se ut som om at hvalkjett i seg selv er beheftet med en del

negative assosiasjoner og det kan heller ikke legges skjul pa at mange t v i l e r p a - I o J l i g l ~ av denne fangsten, blir det slAtt fast i rappor- ten.

Prisen pii kjattet til konsument er ogcd viktig her. Den varierer i forhold til hvor mange ledd som er inne i distribusjonen. Det klart billigste kjrattet er vel det som mer eller mindre blir solgt direkte fra bat og mannskap. I Tromca selges kjprttet for rundt 90 kroner kiloen. I dagligvarehan- delen pA 0stiandet koster det 130 kroner. Rap- porten peker p& at det med lav nok pris ikke er vanskelig selge betydelige mengder hvalkjett.

Men

ah

tyder pA at fangsten vil være forholdsvis beskjeden i overskuelig fremtid og sp~rrsm&iet er om man ikke burde satse pA A skape starre verdi- er ut av kjsttet

-

ikke bare fokusere ensidig p4 pris. Dagligvarehandelen ser det heit sikkert ikke

som

sin oppgave A omsette hvalkjett p& bak- grunn av ideologi av et eller annet slag. Kjstlet rna kort og godt være kommersielt interessant for de som skal omsette det. Da mA det og& kon- kurrere med andre produkter om oppmerksomhet og lennsomhet.

NR. 10 1 999

- ,

. .

. - . < i ? . - - < L i r - ' i ^", .:', . -- ^- - .:.i:.:, -

. : j : & $ :

. ^{- -}

- , . - L. c-..

,,,;;{?')q

, , . . -- . . . .t..

< . ~ , - : :+->,:,b %?-ST..

-

^{. .} . _. .

----..

. - . -'-> ^{. --} - ^{, , L}

. .,_ ^{. : i .}

.

^., :i'?+&

.=ei

iXr ^{HR. 1999 10} r

Krever disiplin Bedre klassifisering

Alt dette krever disiplin. Konsumenten skal opp- leve kvaliteten som forespeiles som riktig. Det krever en felles forståelse for hvilken kvalitet som kan brukes. Ikke minst at næringen opp- fattes som seriøs og legal. O g s l det kjøttet som idag ikke kan brukes i ubearbeidet form må bidra til verdiskapningen og det er helt på det rene at større utvalg av produkter vil gjøre næringen mindre sårbar. Videre vil det være en fordel om fangste kunne organiseres slik at sesongen for fersk kjøtt kunne forlenges.

Leveransene vil bli mer forutsigbare og der- med vil dagligvarehandelen være i stand til &

tilby ferske produkter over lengre tid, heter det i rapporten.

Ø k avgiften

Fiskeriforskning foreslar flere tiltak for

A

bedre situasjonen pA det norske markedet. I tillegg til den nevnte mentale knaggen d henge hvalkjøtt på

-

=Viltkjøtt. fra havet

-

må kjøttet gjøres synlig i dagligvarebutikkens kjøttdisk. Men og& som lett tilgjengelige produkter i sehhetjeningsdisken.

Dette krever kontinuerlig produktutvikling og tiltak for d øke oppmerksomheten omkring hvalkjøtt.

Reklameutvalget for smahvalkjatt er et etablert instniment for finansiering av slike tiltak. Dagens

@lagte avgift stemmer imidlertid dMig med virke- ligheten i norsk dagligvarehandel og Fiskerilorsk- ning foreslår å øke denne avgiften fra 40 øre til 1 krone kiloen.

Videre må produktene standardiseres slik at kun- dene opplever en tilstrekkelig sammenheng mel- lom produkt og pris. Det krever bedre klassifise- ring, noe som igjen baner vei for at kjøttet kan profileres overfor kjøpere med ulik betalingsvilje.

Man viser blant annet til at sykehus har behov for kjøtt av vanlig god kvalitet, mens deler av restau- rantbransjen krever den aller beste kvaliteten.

Hvalkjattet må dessuten profileres som et fullt ut konkurransedyktigt alemativ til annen mat. Vi spi- ser fordi det er godt

-

ikke fordi det er politisk kor- rekt.

Advarer

Men rapporten lafter ogsl en advarende peke- finger midt oppe i dette

og

understreker at hval- kjnitt er et marginalt produkt som krever selektive oppmerksomhetsskapende tiltak som er riktig dimensjonert. Kun god markedsfaring kan i verste fall føre til for stor ettersprsel

og

pafralgende im- tasjon blant publikum og i distribusjonskanalene som ikke får det de forventer.

Avslutningsvis hevdes det at det fortsatt md satses pA tiltak for å legitimere norsk hva- blant dem

som

ennd tviler

pa

lovligheten av fang- sten. Det betyr blant annet at næringen m& frem- stA

som

seriøs og etterrefflig i norske media.

MINNEORD

Vi har med dor sorg mottatt meldingen om a i rådgiver Cato Isvik er dad. Cato gikk brått og uventei bort under et NORAD-oppdrag i Vietnam smdag 31. oktober, bare 47 gr gammel.

Cato var utdannet skonom fra Universitetet i Bergen. Han begynte som saksbehandler ved Utredningskontoret i Fiskeridirektoratet i 1981, og fikk her være med A bygge opp det vi i dag kan kalle den moderne res- sursforvaltningen av de norske fiskerier. PA slutten av 80-tallet hadde han b1.a. hoved- ansvaret på utredningssiden for regulering- ene av torskefisket, vart viktigste fiskeri.

Han var

og&

en sentral person i det sakal- te fisk-og-fusk-utvalget, som gjennomfsrte den brste kartleggingen av juks i fiskeri- næringen. Dette dvalgsarbeiiet ga sbtet til nye utredninger og en lang rekke lov- og forskriitsendringer, som alle har hatt som siktemAl A bekjempe skonomisk kriminali- tet i fiskerinæringen.

Sin brede erfaring fra norsk ressursfor- valtning tok Cato med seg da han i 1990 dm til Namibia som en av dem som skulle bidra til den unge statens oppbygging av en fiskeriforvaltning. I ettertid er det klart at den norske innsatsen i Namibia har vært et viktig bidrag for landets positive utvikling på fiskerisektoren.

Fra 1993 jobbet Cato pA heltid med biidssaker. Han var Fiskeridirektoratets mann ved den enheten som koordinerer Havforskningsinstituttets

og

Fiskeridirekto- ratets innsats pA dette omddet.Virksomhe tens hovedmll er A medvirke til en styrking av kompetanse

og

kapasiet ved forsk- nings- og forvaltningsinstitusjoner i samar- beidslandene. For A Isse denne oppgaven hentes det inn ressurser og kompetanse fra Havforskningsinstituttet

og

Fiskeridirektora- tet, men

og&

fra andre institusjoner nasjo- nalt

og

internasjonalt.

NORAD-engasjementet har brakt Cato p4 en lang rekke reiser til Norges hoved- samarbeidsland i det sørlige Afrika; som Namibia, Mosambik og Sar-Afrika. Cato hadde og& det formelle anvaret for Bei Douprosjektet i Kina, der Norge yter bistand innen fiskeiiforskning og -fotvattning.

Cato dierde mens han var i Vietnam for A sluttf0re avtaler om norsk bistand på fiske-

rilovgivningssiden; et prosjekt som etter planen skulle starte opp p4 nyaret.

I faglig sammenheng var Cato kjent som en medarbeider som satte hsye mAl for sin egen virksomhet Som venn og kollega vil vi savne Catos direkte stil, hans underfun- dige humor og hans evne til A spre glede i sosiale sammenhenger. Catos interesse for bistandsarbeide var ikke tilfeldig. Vi vil minne om Catos sterke samfunnsengasje- ment og utpregede rettferdighetssans. Det var en side ved Cato som blant annet kom til uttrykk gjennom en langvarig innsats for organisasjonen Amnesty International.

Arets TV-aksjon til inntekt for organisasjo- nen mA ha vært til stor inspirasjon og glede for Cato.

Vi i Fiskeridirektoratet og Havforsknings-

I

instituttet har mistet en heyt respektert medarbeider

og

en god og omtenksom venn. Vare tanker g& til Catos familie, og spesielt til hans livsledsager, Tove. Vi er mange som deler sorgen med deg.

Vi lyser fred mer Catos minne.

PA vegne av venner og kollegaer i Fis- keridirektoratet

og

ved Havforskningsinsti- tuttet.

Peter Gullestad

NR. 10

1999

DATA

Internett rettet mot

fiskeri selger for millioner

Tekst og foto: Ola Sleltem

P

- ira en lang mkke

8skemaiksder

p~verdenst;aaislegges&~etspmrrsom~

a n m a x f i i F i s k a r e n a n g r e t ~ a t ~ med RS opphmrrte, da

to av

avisens ulbrytera k i a r t e & W ~ t i l I g A m e d c n r e r s k u d d ~ overtaket et sen.

YJa I I I a I K G U J I Q I

ratis tilaienaeli

Salgssjef i FIS m n d Otterstad har en database som inneholder nynig informasjon om mer enn 40 000 selskap ha alle verdenshjemer. (Foto: Ola Sletlen).

BATA I

13 tonn lakseprodukter til Fillipinene. F i s k e b e - gler Manfred

Janson

i

Bergen

har sdgt flere Mter gjennom sine hjemmesider. Janson var den før-

ste

norske

megleren

til å benytte seg av FIS sine tjenester, og det siste salget var p4 62 millioner kraner.

-

Den vanlige problemstillingen for de som vil selge et parti laks, er gjerne at de får vite at det er mye fisk pi3 markedet i Tokyo. Ved en sjekk på internelt har selgerne muligheter til å finne ut om det virkelig er tilfelle at markedet er hilit av laks dler om det er bare kjeperen

som

pmver d ^pres- se prisene

ned.

Ikke minst på grunn av slike situa-

sjoner

er vi et viktig redskap for næringen, avsiut- ter

salgssjef

Øyvind Ottemtad

- ^PA

^en gjennomsnittlig ukedag besnrkes FIS av 8 000 personer, tall

som

bekreftes av ABC Interactice som foretar uavhengig revisjon av besekstall

og

opplag til amerikanske medier. Ing- en andre aharer i markedet er

desmerre

villige til

A iegge

fram uavhengig, revidert statistikk over sin trafikk. Det er mye f o ~ n i n g innen bransjen med hensyn til & a l t e besak som innebærer noe mer enn bare å ha sett f0istesida. En kan

sam-

menligne dette med offisielle opplag innen aviser

og

tidsskrift Konkurrentene har bare I S 1 5 pro- sent av trafikken til FIS. Det er ikke tvil

om

at Info- Fisk er markedsleder

med hensyn

til

att

som er relatert til fiskeri og oppdrett på internett, hevder OttersEad.

-

Spalten -hotnews# er mest populær blant kun- Forkortelsen FIS stAr for Fish Info Service og ble dene &e. Hakk i hæl ligger informasjon om mar- etablert i 1995 i Tokyo, hvor hovedkvarteret lig- kedsprisene på fiskeproduktene i en lang rekke ger. Den første informasjonen var pi3 nettet i land, noe som er viktig informasjon for eksporb- februar året etter. Hovedform&let med FIS var å rer og importerer. Uten joumalististisk innhold i

form av nyheter og markedsinfornasjon ville nep-

-

pe Fisk Info eksistert. Konkurrentene har ikke hatt ressurser til å knytte til seg journalister, og flere neitsteder har sluttet å fungere, hevder den gam- le medarbeideren i Fiskaren.

-

Det finnes mange bedrifter som har inves- tert en masse penger i B lage hjemmesider som ikke nBr fram til potensielle kunder. Ideen til FIS er

a

^{gringe kunder} til bedriftens hjemmesider.

En må hele tiden tenke strategi og bruke inter- nett effektivt. Det finnes flere eksempler pa fir- ma som vår, og er aktive på vår side, fortsetter Utterstad.

Fra agn til supertrålere

-

Intemett gir muligheter som det trykte medium ikke har. Det sier seg sehr at det vanlige mediet ikke har anledning til

a

presentere alt fra agn til supertrillere i en og samme avis eller fagtidsskrift.

Utviklingen er nå kommet langt at det finnes enkelte starre Mter som er knyttet til intemett, men dette koster enormt mye da takstene for

A

være knyttet til Inmarsat er skyhøye.

-

Et godt eksempel pA hvordan systemet fun- gerer, var da vestlandsbilten -Gold Ddl=

fra

Bulandet fikk makrellstPi je. Dagfinn Allisray var veldig usikker pi3 prisen da flere mente at mann- skapet hadde gjort et varp. Under markedsinfor- masjon fra Japan hus Fish-Info Service fant skip peren daglig oppdaterte priser på tunfisk.

og

ble overrasket over hvor lite fangsten hans egentlig var verd. Prisen på dette lukrative fiskeslaget er nemlig helt avhengig av rask nedkjøling, rett fet- tinnhold og h q kvalitet på kjøttet, forteller Otter- stad.

Mens vi sitter og prater kommer daglig leder for Nisja Trading AS, ROY-Age Nilsen innom for B for- telle at han

denne

dagen har sluttet en ordre på

Norsk iaks

al

salas vsd Beiiing China dlmailad.

(Foto: Terje Enpr).

DATA

W k l e en base på et sted hvor en kunne finne all viktig informasjon relatert til fiskeri og oppdrett.

Informasjonen skulle være gratis for brukerne.

NR. 10

Grunnleggerne .SA behovet for å øke og lette H##) kommunikasjonen mellom produsent, kjeper, samt leverander. Det japanske selskapet har investert nærmere 55 millioner kroner siden star- ten, noe som hittil har båret frukter i form av overskudd i avdelingene i Skandinavia og Sar- Amerika. Den avgjerende inntektskilden for Info

Service er bedrifter som legger til linker til sine hjemmesider.

FIS International har 51 medarbeidere, deri- blant journalister i 16 land. På Bontelabo i Bergen jobber Te j e Enge som er internasjonal redakter, og salgssjef Øyvind Otterstad sammen med en selger og en grafisk designer. Begge var tidligere tilknyttet Fiskaren. Avdelingen har ansvaret for Norden og Baltikum, samt etablering av frandiis- seselskap i Russland.

F r s k

bie

~qpettet i ~ 1900. Vi har i dag ca. 530 ansatte. 300 adrei& ved distrikts-

og

klkontorene langs kysten, mien ved hoved- kontoret i Besgen. FiskeMiddomtet har harrwaliningsamvaret for en m ' n g i miiende utvkiirig inneniof fiske, hrtgst, bredling og havbruk Frskeridirektoratet skai passe pil at ressursene i havet MK tatt godt vare p4

og

utnyitel fil beste for hele samfunnet

LIVET I HAVET-

VART

ANSVAR

F

MRK. «67/99. Vi kariat som avdelings- ingeniør ved Ernæringsinstituttet

Ved Fiskeridimktombb ernæringsinstitutt er det ledig et 1 års vikariat som 1084/1085 avdelingsingenbr, med tiltredelse i februar.

Stillingen er knyttet til emæringsinsthitets lab for fett, karbohydrater og feffle- s e l i i vitatminer. Avdelingen arbeider hovedsakelig med krornatografiske meto- der

som

HPLC, GC og GC/MS, der alle instrumenter er knyttet opp mot labdata- systemer. Vedkommende som

ansettes

vil gå inn i arbeidet med bestemmelse av fettbselige vitaminer, ved hjelp av HPLC. Avhengig av kvalifikasjoner kan vedkommende og& gA inn i arbeidet med bestemmelse av fettsyrer ved hjelp av GC. Til stillingen anskes en person med ingenierutdannelse innen kjemi eller til- svarende. Vedkommende som tilsettes m4 være allsidig og ha sans for neyakti- ge Ntiner. Kjennskap til kromatografiske metoder forhinnsvis HPLC og/eller GC,

samt

bruk av labdatasystemer vil være en fordel.

Fiskeridirektoratets ernæringsinstitutt tilbyr et trivelig arbeidsmilja Mant 50 M i e r e i sjrerboder pA Nordnes. Her er det varierende arbeidsoppgaver, avhengig av hvilke forskningsprosjelder som er aktuelt i eyeblikket. Du vil bli en del av et hyggelig fellesskap blan laboranter, ingeniører, forskere og studenter, og du vil f4 nedvendig oppiæring.

Stillingen er Iennet i Itr. 22-23 i Statens regulativ, brutto 205.000,- til 245.300,- pr. &r, avhengig av t i d l i r e praksis. Søkere med hayere utdanning.

(cand.mag. eller byere) Iprnnes

som

1085 avdelingsingenier i kr. 28-37. Fra Iennen trekkes 2% innskudd til Statens pensjonskasse.

Nærmere opplysninger om stillingen kan fåes ved henvendelse til laboratorie- leder Annbjarg Bskevdl, W. 55 23 82 84.

Sekiad merket a67i99~

sendas

sammen med kopier av vlbremsl og

attes-

ter til Fislueridimkbmtet personalkontoret, boks 185 - Sentrum, 5804 Bergen, innen 10 desember.

Lukrativ oppdrett

.t krå med

~ l e t q s ~ l l e f & e t f n ~ r i - famknhgerbtdaketforetlabPtM

~ s v r ikdkeboller l ~langs msWyskn. Ved Miijmpmms i Bkljerd rpmWsjmnavf8retaltIroinnieli

w.

bi dei * d r hidierlid pi tdoiolo-

~ W i f B d e t f u l l e ~ a v d ~

w -

Weboller betales meget godt, spesielt i Japan.

-

Prisen for kdkeboller rbnd vekt ligger p i vel 10 dollar kiloen, mens rognen betales med opp til 100 dollar.

Probiemet med dagens villfangede kråkeboller er at de ofte har for lavt rogninnhoid. Det er nok av krgkebdler langs kysten og tareskogen blir ofte nedbeitet. Men det er ikke nok mat til de store mengdene

som

finnes av arten, noe som gir seg utslag i lite rogn.

Rask vekst

Ford<er Sten Siikavuopio ved Fiskeriforskning kan fortelle at man startet utviklingen av eget for til Wkeboller i 1995. Dette har vist seg i være vokser meget raskt p& d r t spesialf6for. Pa to

svært vellykket.

-

^{Det viser seg at} kråkebollene _{bmbologi i}

mbeder akte det gjennomsnittlige rogninnholdet fra atte til 19 prosent. Man kan vise til en

sB

god avkastning

som

ett kilo ktdkebollerogn pr. tre kilo f6r. Produktet tilfredsstiller dessuten det kresne japanske markedet hva farge,srnak og konsistens ang&, sier Siikavuopio. Det omsettes i dag 110.000 tonn kråkeboller p l verdensbasis. Av dette tar Japan 90 prosent. Landet greier ikke A dekke sin egen etterspørsel og importen skjer fra Chile, USA og Canada. Den norske eksporten til Japan er forelepig liten, men den vil ventelig ake en god del i tiden fremover.

Sj~basert teknologi

Fiskeriforskning vil arbeide videre med utviklingen av fbret Spesiilt viktig for 4 tilfredsstille kravene i ulike markeder blir i kunne justere fargenyanse- _d R o p m baalas med opptil 180 dolbr. ne

pa

rogna, samt l tilsette appetittstimulerende 'b

-PL-

l-*-

T m . rp- R 3 8 tlrmtsLrwli,

b8-i

a. r-9

stoffer for å oppnå et surre opptak av foret. På samme tid arbeider man med utvikling av teknolo- g T f o r ~ j i 5 ~ o p p d r e t t av ~ d R i e T o l l e i - F o ~

har vist at krdkebollen vokser raskt i oppdrett på land. Men mye tyder på at det vil bli billigere å produsere den i sjeen. Derfor gjennomfarer man nå oppf6ringsforsnrk med burteknologi i sje, der maet er å utvikle

en

teknologi som gir rask vekst og rasjonell drift. Fdringsstrategier &r og& sen- tralt her

-

^å finne ut hvor ofie det er nødvendig il gi kråkebollen mat Til sist vil det bli laget en fdringstabell som skal fortelle hvor mye den treng- er ved ulike temperaturer.

Det er Miljøprosess AS i Båtsfjord som nå er i gang med produksjonen av kråkebollefdret.

Bartall Dulavik ved denne bedriften forteller at utgangspunktet er det aller beste for slik pro- duksjon i Båtsfjord. - Foret produseres av rest- produkter fra fiskeindustrien, blant annet fiskes- kinn. Dessuten en del andre ingredienser som er Fiskeriforsknings hemmelighet. sier han. -Vi produserer nil ca 2 tonn i uken. Dette blir levert langs hele kysten helt ned til Bergen. I dag

leverer vi foret i plater, men millet er å utvikle en teknologi som gjer at vi kan produsere det i terninger. Dulavik opplyser i bedriften pr. idag får ca 15 kroner kiloen, men pågangen er stor.

-

Vi må huske at det er en lang ke av dem som nå er i startgropen for

A

gå i gang med oppdrett av kråkeboller. Jeg kan ikke tro noe annet enn at fremtidsmulighetene er store, sier Bartall Dulavik.

Hvitfiskkonferanse i Troms~

22. november arrangerer Eksportutvalget for hvitfisk, hvilke endringer av betydning for fisk en hvitfiskkonferanse i Tromsø. Her som skjer i våre viktigste markeder, samt vil man belyse konkurransen i markedet gitt kvoter og fangstprognoser for år 2000.

RESSURSER

ACFM anbefaler lave torskekvoter for neste år

Norsk-arktisk torsk

Det er nødvendig å seite i verk en plan for gjenopp- bygging av bestanden av norsk-arktisk torsk. For å nA en gytebestand på 500 000 tonn allerede i 2001,

&

skal gi grunnlag for god nok duuite- ring, må fiskedødeligheten (beskatningsgraden) reduseres til 0.13. Dette tilsvarer en totalfangst på 11 0 000 tonn.

A

bygge opp igjen gytebestanden til at den først i 2003 blir på 500 000 tonn, krever at fisket neste Ar ikke overstiger 260 000 tonn. Fiske- dødeligheten har de siste årene væti undervurdert og bestandcctørrelsen har vært ovennirdert. Fiske- monsteret har og& endret seg mot fangst av min- dre fisk, heter det i kommentarene fra ICES

Lodde

Besiandan w norsk-arlrtri torsk er itenfor sikm biologiske Loddebestanden i Barentshavet er innenfor sikre

gin*r.

biologiske grenser. Bestanden anslås å være 1,2 mill. tonn ved gytetidspunkt neste år. For å ha høy

sikkerhet for ikke å komme under foreslått mini- mer under føre vargrensen de neste fem årene, mumsnivå på gytebestanden, anbefaler ICES at anbefaler ICES at fangsten ikke overstiger 37 000 totalfangsten ikke overstiger 435 000 tonn. Anbe- tonn. Dette betyr en haivering i forhold til årets falingen bygger på at fisket må fore@ i første kvar- avtalte kvote.

tal og at det er gytebestanden det skal fiskes på.

Sei Norsk-arktisk hyse

Seibestanden er

og&

kstet utover sikre biolo- Hysebestanden er høstet ut over sikre biologiske giske grenser ettersom fiskedtadeligheten er over grenser ettersom fiskedødeligheten er over føre føre vargrensen. Gytebestanden er fortsatt over var-grensen. For å unn@ at gytebestanden kom- føre var-nid. Det knytter seg likevel stor usikker-

r RESSURSER

NR. 10 1999

het til bestandsvurderingen fordi data fra fiskene- ne tyder @ en bestandsnedgang, mens toktdata viser det motsatte. ICES anbefaler at fangstene ikke overstiger 89 000

tonn,

som

er

pA samme niv& som anbefalingen for 1999. Ny informasjon om bestanden vil imidlertid foreligge i slutten av november

etter

at resultatene fra hnrstens seitokt og data fra fiskeriene i 1999 har Mitt analysert.

Biåkveite

ICES gjentar sitt d d

om

at det heller ikke i 2000 h r fiskes blakveite. Bestanden er m t t utenfor sikre biologiske grenser. De siste beregningene viser at gytebestanden siden 1992 har ligget p& et historisk lavmal, hahqmten av det man anser

som

minimum gytebestandssterrelse. Den for- ventede heye totaifangsten i 1999 vil resultere i en ytterligere reduksjon av gyWestanden. ICES

etterlyser

en plan for fonmiining av bestanden.

Uer

ICES tildr ikke at det blir limet for et direkie iiske etter snabeluer før toktresultat kan dokumentere en betydelig økning i gytebestanden. Det blir

og&

tilddd at bifangsten av snabeluer i andre fis- keri Mir redusert til et minimum. For den vanlige

ueren

tilidr ICES at det k r etableres en plan for fowaltning av bectanden. Arsaken er at det er usikkert hvilken tilstand bestanden befinner seg i.

Makrell

1 1997 ble Norge og EU enige

om

en plan for for- valtningen av den felles makreilbestanden. For

2000 ble partene enige om & sette en kvote

som

tilmarer en fiskednidelighet p& 0,17.

som

er b r e var-n-det @ fiskadeligheten. Bestanden er for tiden hrastet ut over sikre bidogikke grenser etter- som fiskadeligheten er wer fere vargrensen.

Sbrrelsen p& bestanden er justert noe opp i for- hold til i fjor i henhold til nye data for gytebestan- dens starrelse. Gytebestanden er n& godt over føre var-grensen. ICES mener det avtalte niv&et pA fiskedadelighet (0,17) er i tiad med fere var- forvaltning av bestanden, og tilidr en fangst p4 642 000 tonn. Dette omfatter og& fangst som blir tatt i intemasjomit farvann og i det srarlige omril- det. Anbefalingen tilsvarer 39 000 tonn i det srli- ge omddet (utenfor Porhigal og Spania)

og

603 000 tonn i resten av utbredelsesomddet.

Torsk og _hyse i Nordsjeen I

Torskebestanden i Nordsjeen er fortsatt utenfor sikre biologiske grenser, mens hysebestanden n&

ligger omtrent p5 denne grensen. Det fiskes fort- satt for mye torsk i Nordsjøen,

og

gytebestanden er forsatt

d

lav at muligheten for at det blir produ-

i

sert ariige &Masser er l ~ ~ r s l d a s s e n ^K var god, men 1997- og 1998Arsldassene ser ut til I

A

G r e de arligste &&n noen gang er registrert

For & hindre videre nedgang i gytebestanden,

foredb ICES at fisket pii torsk i Nordsjeen k r reduseres, og at fangsten k r ligge pA under 92 300 tonn i 2000. For hyse er b8ide gytebestan- den og fiskededeligheten omtrent p4 b r e var- nM. 1999-klassen antydes & være sterk, og kan fare til at snprrrelsen @ gytebestanden øker pA kort sikt. For

A beskatte denne

bestanden

etter

gjeldende føre var-prinsipper, foreslar ICES at konsumfisket i 2000 ber være mindre enn 53 500 tonn.

1 ^{Over 100} hvalkadavre skylt p i land I

l _{Forskere er bekymret eiter at over} gjennomføre sin årlige reise fra Bering-

100

døde gråhvaler er funnet på vest- havet til Californiabukta.

kysten av

USA

og Canada de siste Canadas miljøminister, David Ander- månedene. son, har forsøkt

å

komme fram

til

arsa-

Tilsynelatende har hvalene sultet

i

ken

til

tragedien.

hjel. Dette mener

i

alle fall talsmenn for - Det ser ut

til

at det som har skjedd fiskerimyndighetene

i

British Columbia har en naturlig forklaring, men dette er

1

som har innhentet analyser av de død allikevel noe vi må forske på, sier han. 1

dyrene. Forskerne mener at hvalene Canadiske Mrskere som har under-

_{1 I}

ikke har klart

å

innta nok mat til

å

produ-

søkt

kadavrene, er overrasket over hvor sere tilstrekkelig med spekk for

å

kunne underernærte hjvalene var.

(IPS).

I

I

Forsøksfiske på Hatton Bank

Tekst og bilder: Viggo Jan Olsen

Hva skjer d r en forbemrende iiskeri- direkbjr

-

^med begieilret erfaring ira iuksawm 5lndfefjorddna-fal~eiafB bli med pi foiwlandre i Notd-Atiambmn?

Jo, de som er ansvarlig@ for glarileg- gingen

w toldat

til hiton Bank i ilitem- sjemlt

iansna

vesi

w

de briarlrr

qer,

-er hsng og

tenker

i siIl siille sinn ai

ajammen tdt

dei ikke hage

tiden fm

gamlingen bie angrepei av AHzWmer,.

Da de etter hvert skjenner at han mener alvor og ikke lar seg skremme av sjerokkdrivende uværs- historier fra omradet der alavtrykkene står i kø., og han heller ikke undslår seg for å nevne at han har hatt noen fingre med i spillet når det gjaldt finansiering av toktet, må de innstille sin motstand og kapitulere.

Utstyrt med et helautomatisk (såkalt idiotsik- kert) kamera fra Fiskets Gang og en eske sjesy- ketabletter, reiser han til Alesund og går ombord i den splitter nye og topp moderne gam- og line- Mten aloranm fra Godey på Sunnmere.

Det er hurtigrute-standard ombord, og skipper SGle Dyb og hans mannskap legger ikke skjul på at de er stolte av båten. Den ble levert fra Sol- strand Verft i sommer og kostet ca. 70 millioner kroner. aloran= er 51 meter lang, har en hoved- motor på 2000 hk og to hjelpemotorer på 370 hk hver. Man regner med

A

hente ca. 60 prosent av årsinntekten utenfor norsk 200 mils sone.

Vi gikk fra Alesund kl. 0100, og jeg mistenkte noen for A hale ut tiden for A unn* utseing på en fredag. Værvarslingen for Vestlandet hadde like godt slatt til med et lite stormvarsel

- og

denne gangen tok de ikke feil! Sj~rsyketablettene gjorde nytie. I lepet av natten

og

formiddagen spaknet imidlertid vinden, og utover dagen var det bare gammeldenninger som gjorde det vanskelig for en landkrabbe å fote seg.

Fotuten aLoranms mannskap deltok toktleder Gjermund Langedal og undertegnede fra Fiskeri- direktoratet, forsker Nils Roar Hareide samt Mar- gareth Kjerstad

og

Ann Helen Hellevik fra Mere- forskning.

Etter ca. 2 112 degn var vi fremme på Hatton Bank, og fra nå av gikk det i ett kjer med setting av line, trekking av line og produksjon av fangst.

Jeg viste meg helt talentles når det gjaldt å myte (flå)

M,

men ble tiltrodd

A

notere art, lengde,

FORSBKSFISKE

arter vi fikk nevner jeg havmus, hvor leveren muligens kan være unytt- bar i medisinsk sammen- heng.

Men uavhengig av disse mer eller mindre sjeldne artene, var det den gode gamle blåkveita karene ombord var mest interes- sert i. Når vi dro kjempe- eksemplarer på opptil 108 cm, så formelig lyste det kroner og ører i mannska- pets sunnmørske øyne.

Bortsett fra sjøfugl sl vi ikke andre enn tre japan- ske båter som driftet med flraytline etter =gullfiskenn størje. Vi hørte og& noen spanjoler som antakelig drev med gam. aloranm var trolig den første norske båten som meldte fra til NEAFC (den nordøst- atlantiske fiskenkommi- sjon) i henhold til regelver- ket som trådte i kraft l. juli.

Vi hadde adskillig ruske- vær på turen. En av dage- ne begynte det å friskne pa etter frokost

-

og etter et par timer var det igjen meget full storm, for A si det mildt. Fra byssa hørte vi klirr, brak og banning om hverandre.

Plutselig fikk vi en virke- lig drefsing. En av fiskerne som hadde fnvakt, ble slengt rett ut av køya. Hel- Loran har fabrikk omboni og h n Y ~ e fileter ble landet i Skoitland og videretransporteri til di& hadde han under-

fiskeauksjoner i Frankrike. køye. En sofa. hvor det

satt to mann, ble røsket løs fra veggen og veltet kjrann etc. @ det vi fikk ombord. I perioder med over de to. Men den var godt polstret, så de ble storm var det i og for seg en god prestasjon. Alle ikke skadet.

relevante data, inklusive dybde, salinitet og sjra- Selv ble jeg slynget ut av stolen jeg satt i. I vann- temperatur, ble beherig registrert. rett stilling - som temmelig fort nærmet seg lodd- For en finnmarking,

som

aldri har sett en brun- rett

-

f0k jeg i voldsom fart over darken i hele sku- hå, paddeulke eller bla antimora for den saks tas bredde. Jeg kilte meg inn mellom stol- og bord- skyld, var det en opplevelse

a

overvære trekking- bein i messa. Lett fortumlet krøp jeg frem igjen for en av bruket pA helt nært hold. Og det var impo- egen maskin

-

med blodnese, diverse skrubbsår nerende å se fiskernes tempo og e f f e k t i i t enten og en forstuet ankel, men ellers ved godt mot.

det gjaldt

6

fA fisken av kroken eller klare opp en Skipperen hadde ikke lyst til å anslå bølgehøy- vase pil lina, eller klargjaring av neste magasin den pa dette tidspunktet

-

^men 20 meter er ingen for setting. En vestlig storm med balgehøyde opp stor overdrivelse.

til 1

W1

2 meter var intet hinder hverken for seiting Den isete fangsten ble levert i Lochinver i Skott- eller trekking av bruk. land for transport til fiskeauksjoner i Frankrike. Vi Vi fisket på dyp fra 500 til 2000 meter, og gjestefiskeren forlot ogsl aLorann i Lochinver noen av de artene vi fikk

- ^og

som skal praves etter et tokt som faglig sett var meget vellykket

-

pA markedet

-

var bunnhå og grAh8. Dyphavs- og som for meg var en stor opplevelse. JEG HAR hb og brunha omsettes i dag i Frankrike under VERT PÅ BANKLINEFISKE I NORD-ATLANTE- fellesbetegnelsen asikin. Av andre interessante REN!

Statsbudsjett:

Mf!!!onbelA7 ^{'- I-} til

sj ~vannsledning i Austevoll

I årets budsjettrorslag er 7 millioner kroner iilskrevei en ny sjevannsledning ved Hav- fonbiingsinstiiutMs havbruksstasjon i Amlevoll. Den eventueii nye ledningen skal sikre s j n v a ~ av h0y kvalitei inn til anlegget. For stasjonsleder Ole Tomsen ved Ausievoll Havbruisstasjon er dette en gladmelding.

-

Bevilgningen er ei være eller ikke være for viksomheten ved sta- sjonen. Sjnnsinntaket er selve hoved- pulsåren for produksjonen ved Austevoll Havbruksstasjon, sier Torrissen.

7

Dersom budsjettforslaget blir vedtatt, vil sjø- vannsledningen få en hovedfunksjon, fordi det meste av virksomheten ved stasjonen dreier seg om bruk av friskt sjøvann til oppdrett og forskning på fisk i kar på land. Kloakkutslipp i nærheten av anlegget har lenge vært et stort problem for Hav- bruksstasjonen, og en naturlig konsekvens av dette er dårlig vannkvalitet. I flere tilfeller har dår- lig vannkvalitet vært årsaken til høy dødelighet på fisk og yngel ved Havbruksstasjonen. Kvalitets- vann er avgjørende for sykdom. overlevelse og vekst hos blant annet kveite-, torsk-, iysing-, og kamskjellyngel, algedyrking og levende-for, og igjen av fundamental betydning for påliteligheten av de forskningsresultatene forskerne ved stasjo- nen leverer. Det er Austevoll kommune som har ansvar for kloakkutslippet.

Midlertidig 18sning

uten å få innfridd ønsket. Fiskeridepartementet forklarer den lange behandlingstiden med at dette er et nytt investeringstiltak, og det er begrenset hvor mange slike formail det bevilges penger til.

Det må eksistere et prekært behov. Ole Torrissen er derfor positiv og glad for forslaget til bevilgning, men understreker at det ikke er grunn til juble før man er sikker på at forslaget blir vedtatt. Dette vil være klart like før jul i år.

NR. 10 1999

Tap

Torrissen antar å ha mistet 4 til 5 forskningsse- songer p4 grunn av dårlig vannkvalitet.

-

^{Våren er} den viktigste sesongen for kveite.

Dersom vi hadde hatt mulighet til å arbeide effek- tivt hver eneste sesong, tror jeg at mange pro- blemstillinger rundt kveiteproduksjon hadde vært løst. Det er vanskelig å beregne hvor stort tap Havbruksstasjonen har lidd med tanke på den lange behandlingstiden, men jeg vil anta at man med bruk av en slik ledning tidligere, i dag hadde hatt en opreativ kveitenæring. Samfunnet har der- for hatt et tap i størrelse på minst 50 millioner kro- ner. I tillegg må vi leve med det forsmedelige i at Islendingene i dag har en kommersiell produksjon av kveiteyngel basert på vår teknologi, mens nor-

I vår ble det lagt ned en midlertidig sjøvannsleding.

-

Ledningen har fungert godt, men den ligger pA for gruntit vann. Ledningen har bare kapadet nok til kveit-, ca 15.000 Vminuttet. Den foredilt- te bevilgningen er ment å sikre at

de

landbaserte foiskningsfasilitene f& en tilstrekkelig og sikker forsyning av rent sipnrann fra stort dyp, og med liten

variasjon

^Lang behandlingstid

i temperatur og salolddiittet

t I

tidlig som i 986 søkte Havforskningsinstituttet Ny s/svannsiedning planlegges lagl under sinanlegget og ul for første gang om midler til ny sjøvannsledning i fjorden fobi holmene i brlrgmnnen. (Foto: P.A. Jentan)

AKTUELT

ske oppdrettere sliter med 4 fa det til. Vekst og ovetievel- se av kveitelarver i vann fra den midlertidige ledningen sammenlignet med produk- sjonen tidligere ar. viser dra- matiske forskjeller, forteller stasjonsiederen.

Dekker ikke kostnadene

Tomssen hadde _{m e r e} bevilgning. h&et

-

^{7 millio-}

N

en

P

ner dekker ikke kostnadene et slikt prosjekt krever. Vi vil totait trenge omring 12 milli- oner kroner, sier TwRssen.

Fekeridepartementet under- streker at man i statsbudsjet- tet aldri gir hundre prosent

finansiell a t t e for slike for- -ens landbaserte f o r s k n i a i i t e t e r p i &manesei.

d. Havforskningsinstituttet (Foto: Toninn Gm) mA derfor sake et samarbeid

med Austevoll kommune for B skaffe tilstrekkelig dette var et veiskille for hvorvidt man kunne med midler til prosjektet. fortsette virksomhet ved stasjonen eller ikke.

Tomssen h e W r imidtertld at 7 millioner koner

God

informasjon og kontakt med sentrale myn- er en god stati for utbygging av sjevannsforsy- digheter har gjort at man endelig har fBtt gehsr ningen, og forteller at man farst og fremst vil prio- og gjennomslag for denne helt nedvendige ritere det a r b e i t med ledningen som dekker de utbedringen.

mest akutte behovene.

En stor del av æren for gjennomslaget mA til-

Nordlands distriktslabora-

Fiskeridirektoratet region Nordlands diktsia- on Nordland

og

er dermed lasrevet fra det tidli- borabrium,

som

i i i i Smhmr, er akkmdi- gere Kontrdhrerket.

teft for et

uhralg

mikmbbbgiske

og

Iqemiske For tiden er

analysevirksomheten

ved labo- analyser p& fisk

og

flslueprodukter, fidcefbr og ratoriet i

stor

grad reUet mot fonrettningen og

b e d r i t t e n e s b e h w f o r v

vann. iforbsi-

AidwdMngen

er

et bevis p&

at

U u m t w b delsemedkantrdlogdokumentasjonav~

kvaatetssystem Whedss#ler

de

geldende krav kontrolisystemne i fiskerinæringa. I

de

senem

gitt i

den namke og

europeiske &a har det Mitt iverksatt

v

til laboramoner

standarden

NS

EN 45001

og

IS0 Guide 25. mer med hensyn til medisinrester

og

u k v l i i Latmra~amipeviiicsomheterihoved- s b f f e r i a k v a l a d h u p r o d u k i w s a m t ~ o g sakre#etmotkva6tetavfiskogfiskevarer, s k j e l l . E l l e t s t a r ~ ~ o p p d r a g f r a m d m 1 a n n e n ~ ~ ~ o g v e n n , o g h a r f i 8 k s r i - oppch9sgiveresomf.elrs.vanmrerk

1

fonra#nkigenog-

. . _som

_vik@te Laboratoriet har fem fast ansatte med ^I kompetanse innenfor kjemi, biokjemi og

b - .

' direkte inder- mikrobidogi og har lokaler i Mifisklagbygget

a,*=*",! *

ⁱ swl"ar. ,

I

f

I

I

Artikkel 3 om norsk tranindustk

Medisintran - pengar utan lukt

Av Arnold Farstad

II~IIIIIIGII-Y

Ivens Bedstr

Tsanahrerteng

vart

indusbi sit Mr

Peter

MBllei karn med sitt revokispnewn8e dam- i 1854. WMnga er innberelta av ambnannen i Finnmaric i 1865 (l), men kunne

nok

like gjerne w r c e d a S v r r n i s k r t E e n a v I g 4 0 - ~ . F 4 r i ~ m e ~ fest vaks tranbtenning p4 1840-lalet

tram

til $ bli e i n W 8 c n s b a n d e ~ , m d e t v a i a l $ g Rdyeluld-0ganwlbrSmediSrnbeneinprodwe~i Hammimt Det

var

^det heikr 8drje ved dei

~ ~ s ~ m f a n s t i A l t a s V ~ , Vadsa, Tromss

og

pB Sunnmere p4 18406(:

taletogennonoleeiirutowr.

S ~ o g b s i k a i i t r a n r i l s

Bakgninnm Tw

. .

i Hammerfest w

-utanforn-,mi

de9se

gra

fekk

eSt

valdsonit twpsVm. w f i n g a kan ha ei lever p& heile

sju hundre

likr (SjU

l-), og

av

denne f&r ein

ae

til fire Wnner tran Med

eh

tranpris pB 12 speciedak# (spd.1 per Wn

TRAN

ne, kunne ein for fangstverdien av ei velvaksa håkjerring f& ein heil liten alofotlott~. Klart det var Klodyke-stemning i Hammerfest, og Mde snikkar Guldjord og bakar Gjeldseth investere spare- pengane sine i håkjemngfaitey.

1 1865 er det i Hammerfest by seks tranbrenne- ri med tiisaman 37 gryter, og to brenneri med 13 gryter like utanfor bygrensa. Trankokinga foregar atte dnader i aret, og i 1865 produserer Harn- merfest heile 14 000 ttanner tran.

1 1866 er 27 håkjerringfarby heimehayrande i Hammerfest, og Aret etter driv heile 36 fartray med eit mannskap p& 223 mann hikjerringfiske frA ishavsbyen (2).

Moden for omlegging?

For Troms og Finnmark er fangstverdien fra&

hakjerringfisket i 1868 imponerande 54 000 spd.(216 000 kr). Imidlertid minkar det stygt pA hakjerring utanfor kysten her, og prisane pA

THE CEDEI DIVOtO OIL CQ

*ur$-

-

hAkjemnglever blir også så lav at verksemda mA trappast ned.

Men i 1850-60 Ara var tran framleis god butikk, sjah M ho var tilverka av stinkande, halvrota lever. Det lukta pengar, som dei sa i Hammerfest.

Det var ei slik næring, ikkje akkurat i noka krise- stemning. apotekar Peter Msller %rst pA 1850- talet bestemte seg for B modemisere og omdanne til ein hygienisk næringsmiddelindustri. Legar og apotekarar i England, Tyskland, Frankrike og andre europeiske land var overtydde om at tor- sketran var effektiv medisin mot mange ahrorlege sjukdomar, og dei var diior p3 jakt etter medisin- tran utan kvalmande smak og lukt. Fsrebels var det berre Charles Fox p& Newfoundland som pro- duserte slik tran ved A varme opp fersk torskele- ver. Men prisen for ei flaske Fox-tran oppmrte Peter Msller, og han bestemte seg for A gje norsk tranindustri

Mde

tranapparat og ein prosessme- tode

som

ville gjem norsk medisintran ettertrakta

p& verdsmarknaden.

Må s j ~ l v bli tranprodusent

Metoden for medisintrantilvirkning hadde Peter Meller kia~tfuleg i. 1852, men.han+tenktenok sjslv

a

bli tranprodusent. Tekndogien ville han vederiagsftitt overlate til alle interesserte, og han orienterte diior kolleger og handelsstanden om sin tranmetode. Men

&

opplevde han at apoteker

3

^{Krog i} Hammerfest i 1853 misbnikte denne infor- masjonen til A utgje metoden for sin eigen. (3).

Dette, og kanskje

og&

manglande tiltru til at tranprodusentane verkeieg ville Mare A produsere kvalitetstran etter hans strenge krav, fekk Peter Maller til A bestemme seg for sjah

a

bli tranpro- dusent 1 1854 kom

sB

Peter Maller til aya

Giske

utanfor Alesund, der han etablerte sin farste tran- fabrikk. Msller gav samtidig to komplette tranap parat til kjenningar i Kristiansund og i Storvagen i Lofoten

-

vedgod, set i gang og lag farsteklas- ses medisintran! (4).

Reinsemd og råstofhaiitet

Reinsemd og kvalitet p4 distoffet d t t e vere eit uMvikeleg prinsipp, meinte Peter Msller, elles vil- le det ikkje bli skikkeleg medisintran. Torskelevra rnAtte vern absolutt fersk og frisk. Slikt &toff kun- ne han fA på Sunnmrsayane, der fiskarane kvar dag kom inn med fangsten under at torskefisk et.

Blod, hinner og andre fonireiningar matte grundig ijernast, og levra skikkeleg vaskast i fleire vatn %r ho kom i smettekjelane. Galleblæra d t t e

og&

riem- (5).

I sitt fsrste trananlegg framstilte Msller tran i store, foftinna jamgryter plassert oppe i ein vass- behoidar

som

stod p& ein oppmura eldstad. Slik 1860- op 1870-talet. Her ei femlilos bleldr-kanne MI Peder vatn i den ytste

- Dewld Oil Co. Ltd, eiablerl i 1872. =Finest non-freadng opp levra i innergryta.

medicinal Norwegian cod liver oil*, siit det enna. Men dette var ikkje godt

nok,

meinte Msller.

20

(Foto: Arnold Famtad) Han fekk laga ein kjele med doble veggar, og frå

ein stimkjele sleppte han damp inn mellom veg- gane. Her kunne han også regulere temperaturen i levermassa.

S

laga Møller ein trebehohiar, forma som ei avkutta kjegle med spissen ned. Her sende han stim direkte inn i levemassa, og slike t t-

har b l i brukt ved svært mange medisintranan- legg til langt ut i vårt århundre.

Kan dette vere tran?

Den blanke, nesten farge- og luktfrie trana vart så sendt gjennom fleire filter før ho vart tappa på tønner og send til Peter Møllers anlegg i Christia- nia. Der venta ny filtrering, og han fekk ut dei siste restane av vatn, forureiningar og stearin. Så kun- ne trana tappast på Msllers eigne flasker. med etikett som garanterte kvaliteten. og sendast ut til apotek i inn- og utland.

Nei, fullt SA enkelt var det ikkje. Dei første tjue tnrnnene med glasklar, lukt- og smakfri tran produ- sert i 1854 var det nemleg ingen som ville kjøpe.

Kunne dette vere torskelevertran? Det likna jo ikkje på

tran?

Men Peter Møller fekk fort overtydd

-

alle tvilarar om at dette var prima medisintran, og norsk medisintran vart i løpet av få år eit ettertrak- ta produkt i Europa. Korleis Møller greidde dette, Mir ei hovedtema for neste artikkel. No vil vi sjå nærare på korleis det gjekk med omlegging til medisintranproduksjon på norskekysten. Peter Wller hadde informert om sin metode, og endåtil gitt bort to damptranapparat, så det var berre å set- je i gang for dei hadde kapital og interesse for det.

Ii år pil gjerdet

Sunnmøre burde ha dei beste føresetnader for raskt å bygge opp ein moderne tranindustri. Men omlegginga gjekk heller tregt dei ti første åra etter at Peter Møller i 1854 etablerte sitt darnpmedisin- anlegg på Giske. Fram til 1864 var det aberrem etablert fire nye trananlegg, alle av Alesundskjøp menn og plassert på øyane utanfor byen.

S i

fekk handelsstanden tydelegvis augene opp for den nye teknologien. Kanskje inndg dei at her var det pengar å tene. Dessutan var det også apotekarar blant tranprodusentane i Alesund. I 1864 vart det iallfall bygt tre nye fabrikkar, i 1865 heile ni, og året etter tre medisintrananlegg. Så blir det stille nokre år, med berre ein ny fabrikk fram til 1870, då vi får fem nye dampmedisinfab- rikkar, og året etter to.

1 1871 er det dermed heile 27 darnpmedisinfab- rikkar på Sunnmøre, med ein samla kostnad på nesten 50 000 speciedaler (200 000 kr). (6).

Tianfabrikkar utan råstoff

Dei 27 trandamperia produserte i 1871 3083 tøn- ner lever, og av denne fekk dei 1555 tønner medi- sintran (50,4 % utbytte) og 461 tønner brun tran

(15 %). Den samla kapasiteten til fabrikkane var imidlertid på heile 8300 tønner lever. Mange damptrananlegga gjekk &leis for langt under halv maskin. Nokre produserte berre åtte-ti prosent i forhold til kapasiteten, medan andre hadde heile 71 % kapasitetsutnytting. Gjennomsnittet for samtlege var 37 %.

Tranfabrikkane manglar a W levedstoff i for- hdd til oppbygd kapasitet, som vel også er eit uttrykk for eigaren sine forventningar då han eta- blerte fabrikken.

Det kan vere fleire årsaker til manglande lever- råstoff: dårleg fiske, oppbygd overkapasitet (fleire fabrikkar pA same staden)

-

eller at fiskarane hel- ler vil tilverke tran sjølve, i staden for å selje levra rå til fabrikken.

Bondetran til l879

- -

Vi har detaljerte opplysingar om torskefiske og leveransar til ein AttringsbAt frå Lnvstaya fra 1850-Ara og fram mot Aprhundreskiiet (7). Opp- gjembakene til denne baten viser at dei faktisk ikkje selde fersk lever, men tiiverka sjielve tran i heile 25 år etter at Peter Møller byrja dampe medisintran pA ei av naboayane. 1879 var f0r- ste året denne Attringen selde levra fersk, og kjniparen var Carl E. Rønneberg sitt trandampe- ri pa 0ya.

Framleis er prisen pa bondetran høg, rundt 12 spd. per Wnne. Dessutan blir den beste bondetrana eksportert som medisintran, i 1865 heile 1000 tønner, og for denne får fiska-

TRAN

m NR. 10 1-

22

ren eit par spd. ekstra. Av to tanner lever får ein minst ei tønne tran, og fiskaren må då få minst sju-åtte speciedaler for ei tanne lever, om han skal sjå seg tent med å selje ievera til trandamperiet.

Fiskaren vil neppe trekkje frå nok0 for arbeidet han og familien slepp å utfare i trantilverkinga.

vane som dei er med å arbeide full dag uansett.

Er ikkje tranfabrikkane villige til å betale for levra,

&an

dei berre ha det SA godtm.

=eiter det store Tran-Misaar i 1883 da Tranen steg til sin ⁵ A 6 dobbelfe Værdi, M v i &t fnlgen- de Aar Fabrikker anlagt i hvert eneste Vær i Lofo- ten og Finnmarken og mangesteds ellers paa Kysten, f o ~ d e n en Mengde Dampappamter ombord i Farnier. l I t t e Herrens Aar 1888 kan de derfor taslles i Hundrevis= (9).

Kvifor gjekk det så seint med å bygge opp ein

l

mediiintranindustri i Lofoten? Det er vel ikkje uri- meleg å tru at væreigarsystemet var hovedhinde- ret. Men det temaet skal ikkje takast opp her.

Ein liten snartur innom fiskeriutstillinga i Aie- sund sist i juni 1864 kan kanskje gje oss ein pei- kepinn om korleis medisintraninvestorane &g p& råstoffsiiuasjonen. Tran stod nemleg pli dagsorden farste *=seminardagen* (forhand- lingar, heitte det den gongen). Referenten, sak- farar J. Thuesen, oppsummerte tranproblema- tikken sAleis:

=H. Thiis Maller, Prokurator Sanne

med

Flere fremhævede, at Bonden maatte staa sig paa at sadge Leveren til Handelsmanden, og burde

r r n f s m a n -

den maatte kunne betale hvad Bonden selv vil kunne udvinde af Leveren ved dens tilbered- ning til Tran. Det er Handelsmandens Driftighed og Kapitaler, hans Dygtighed og Evne til at istandbdnge de fuldstasndigste og bedste Indretninger for Trantilvirkningen, til at dtive denne i det Store under lagitagelse af den star- ste Skjsnsomhed og Omhu, det skyldes, at Medicintranen har naaet stor Anseeise..

.

.Bon- den burde betænke alt dette og ikke arbeide paa at fortykke et Forhold. der er til alle Parters Gavn, i Fiskemens, Fabrikantens, Consumen- tens, ja i Landel vel fo~taaede Interesse. Man maa se til at beholde det vundne gode Renom- me= (8).

I Lofoten. der &stofftilgangen var avgjort ctrarst, med leverlandingar på i snitt 50 000 tønner, gjekk omlegginga til medisintranproduksjon svært seint.

Peter Maller flytta i 1860 trandamperiet sitt frii Giske til Kabelvåg, for å fA meir &stoff,

og

i 1867 bygde han ein st0rre tranfabrikk i Stamsund 1860. Men i 1870 var han framleis einaste medi- sintranprodusent i Lofoten, viser amtrnannsmel- dinga frå Nordland dette året. Men midt på 70- tallet kjem fleire til, og i 1878 er fem damtranan- legg i drift. Dese ligg på Skrova, i Svolvær, Vågene, Henningsvær, Stamsund og Dverberg.

Til saman produserte desse anlegga bene 1 150 td. medisintran dette året. 1883 var torsken skrinn

og

levra så mager og lita at tranproduk- sjonen gjekk kraftig ned

-

og prisen på tran vart mangedobla. Dermed skulle alle kaste seg inn i medisintraneventyret:

F i k tidleg

ute

1

P - -

På kysten av Finnmark vart det nye damptrantek- ndogien ganske raskt teken i bruk,

og

pA 1870- talet finn vi slike fabrikkar i BerlevAg, !3yltefjord, Hamningberg, Kiberg, Krarnvik, Varda og sjalv- sagt i Hammerfest. Varde var elles storprodusen- ten av dampmedisintran, og tilvirka i 1877 2100 Wnner. medan totalproduksjonen i fylket var 5100 tanner dette &et. Andre år, som i 1878, stod Var- dadamperia for 70-80 prosent av rnedisintran- produksjonen i Finnmark. SB fram til rnedisintran-

~ 8 8 3 = 8 4 ~ ~ a n n m s m w g - F i n n - markskysten

som

dominerte produksjonen av medisintran. Men så kom Lofoten sterkt, og uto- ver på 1880- og 1890-talet vart det i lofottorskens rike tilverka ti til femten tusen tønner medisintran.

meir enn på resten av kysten til sarnan.

NOTAR

OG

KJELDER 1

1) Skildringa finn (NOS), der arntmennene sine femhberet- vi i Norges offisielle statistikk

I

ningar vart trykte.

2) Som note 1.

3)

Odd

Thorson: =Tran

og

tranhandel i hundre år-, utgitt av Peter Msller ved hundreikjubile- et, Oslo 1955, kap 2. Den som vil vite rneir om Peter Mllers IN og virke, brar lese denne boka.

4) Som note 3.

5) Grundig omtale av metode, hygienekrav etc. i Thorson: *Tran og tranhandel i hundre

b,

kap. 2.

6) Oversikt over samtlege damptrananlegg pA Sunnmre, med etableringdr. kostnad, kapa- sitet, produksjon etc. finn vi Beretninger om Norges Fiskerier C. No. 9, under omtalen av vårtorskefiskeriet i Romsdals Amt 1871. Den- ne oversikta er og& grunnlaget for utrekninga av prosentvis kapasietsuaiytting i teksten

nedanfor. l

7) l+usund-arkivet, i privat eige v/ K& Haram, Kjerstad.

8) J. Thuesen: -Beretning om Fiken-Udstillingen i Aalesund 1864m, Christiania 1864, s. 48.

9) *Peter Møller og nogle norcke fohdd, betragt-

.

ninger i anledning af den store nordiske utstilling i )<jPibenhavn 1888=, København 1888, s. 14