en typisk uværsuke.

Kuii hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra ,,Fiskets Gang" tillatt.

33. årg. Bergen, Torsdag 9. oktober 1947. Nr.

41

A b o n n e m e n t kr. 10.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Kr. 16.00 utenlands.

A n n o n s e p r i s: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektcorens kontor. ,,Fiskets Gangus telefoner 16 932, 14 850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: .Fiskenytt".

Uken som endte 4. oktober.

P å n y en typisk uværsuke.

Vedvarende uvaer hindret fsk~eriene også i uken som

Uat~kfisket.

endte 4. oktober. Det foregikk litt sildefiske i Trønde- ~~t har iklie foregått noe bankfiske hverken fra 1%) for øvr'ig PA kysten intet sildefiske. Dei Møre eller Tioms. Flere Mørekuttere ligger v ~ r f a s t e

ikke noe nytt om tråling på Fladengrunn eller om på F ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ .

sildefisket ved Isiand. Bankfisket og håbrandfisket og

dei v~eseritlige av kystfisket lå nlede. Det foregikk en

I(vst/is/let.

del teine- og rusefiske.

På Møre hadde en i siste uke samlete tilførsler av

Fetsild- og _- stridsildfisfret.

14-15 tonn fisk tatt pa kysten. En nevner 7,7 tonn

I siste uke ble det i Sm-Trøndelag opptatt ca. 4700 hl sild, hvorav til eksport 1580 hl, salting 700 hl, her- metikk 1900 hl, sildolje 370 hl, krydring 90 hl. Her- meiikkvaren bestod i mussa som var opptatt av tid- ligere i Bjugn sajte lås. Småsilderi var blitt fisket i Stjsrna, hvor det foriegilik litt snurpiiig enkelte netter.

Det ineldes også om en del fislie på Oppeløyfjord i Nord-Trsndelag, hvor det ble opptatt 3000 hl i siste uke. Silden ble levert til hermetikk og sildolje.

For øvrig foregikk det ikke noe sildefiske av be- tydning.

I indre deler av av Oslofjorden har det i deil senere tid foregått et ujevnt fislie etter storbrisl~ng, som leveres til ansjosfabrikkene. Fisket har vcert høyst variabelt, enlielte ganger ganske godt, og ,antas ii løpet av de siste 14 dager

å

ha utblralit fabrikkene en råstoffmengde på 6 5 8000 skjepper.

torsk, 2,8 tonn hyse, 1,2 tonn håblrand (tatt ved Ona), dertil litt sei og forckjellig annet.

Kristiansand

S

melder om tilførsler av 3-4000 kg sei og lyr.

Kristiansand S melder om tilførsel av 2000 kg snurpetnalirell fra danskekysten lørdag. Stavanger får stadig en del tilfsrsler av pir fra Ryfylkefjordene.

Ruse fisket.

Også dette fiske var delvis vaerhindret, men til fos- deliiigsstedene ble det transportert om lag 60000 kg levende torsk, fordelt noenlunde likt p å Mosjøen, Ber- gen og Trondheim.

Seifisket.

Ifølg'e Råfisklagets oppgaver er det pr. 27. sep-

tember saltet av sei 5929 tonn og hengt 1319 tonn.

Nr. 41, 9. oktober IQ47

Ferskfisktransporten med jernbane.

2. kvartal 1947 (alt i tonn.)

Om seifisket i Finnmark meldes fra Finnmark at uke- fangsten i uken til 27. september var på litt over 200 tonn. Siden nyttår er det nå blitt fisket 7932

tonn sei i Finnmark

-

et ytterst svakt resultat.

^Til _{I alt}

Sendt fra

/ ^2;

^And!e

¹ ₁

^Sve- _{r i p} ^Andre _land

1

I I I

I I

Krabbe fisket

Fra Møre meldes det om

^er1

økning i Irrabbepartiet på 267 000 kg (delvis ved ettermeldinger). Måløy melder om et krabbeparti i uken på 12 300 kg, altså mindre enn de nærmest foregående uker.

l-lummer

f

isket.

Trondheim.

Sild..

....

. . . Fisk 2. kvartal 1. kvartal l. halvår . Mot i fjor.

Bergen . . . . Sild..

Det er nå slakkere med hummerfisket i Aust-Agder og østenforliggende distrikter. I Sogn og Fjordane, hvor fisket begynte den 1. oktober, anras forekomstene

å

vzre normale, men vzret har hindret

fisket.

Fisk .

1

^{PA--p283.11 287,41 33.61 11,01 P615.1 -}

2. kvartal. 376,2 325,9 129,6 15,5 847,2 28.5

4 390,9 4 419,4 5 881,5

--p

10 300,9 8 354,O

93,l

1. kvartal 1. halvår Mot i fjor Åndalsnes

Sild

...

Fisk . . . .

2. kvartal 1. kvartal l. halvår Mot i fjor Narvik

Sild

. . .

Fisk

....

2. kvartal 1. kvartal 1. halvår Mot i fjor Mosigen

S i l d . .

. . .

Fisk

. . . .

2. kvartal

-

Rekefisket.

Der var atskillig værhindring.

Ilandbrakt fisk til M å l ø y og omegn i tiden 1. januar til 27. september 1947.

I

Anvendelse

Fiskesort

I

^Mengde

₁

_Saltet

_{I erme-}

tikk

Torsk

...

Sei

...

Lange

...

Brosme

...

Hyse.

...

Kveite

...

...

Gullflyndre

Skate

...

Annen f i s k . .

...

Håbrand

...

_{Mot i fjor 2439,4 1276,9}

_{- -}

_{3 716,3}

Andre stasj.

Sild

. . . I

^-

l

^-

l

^12,l

l

^-

l

^12.1

Pigghå

...

Ål . . . e . .

...

Hummer

Reker

...

Krabbe.

...

_--

I alt

Fisk

... I<-

2. kvartal. - 1. kvartal. -

. .--P-

l . halvår

.

^-

Mot i fjor - Hele landet

S i l d . .

. . . .

129,t Fisk

. . .

-- 6 281,'i 2. kvartal. 6 411,3 1. kvartal. 9 497,4 l. halvår

.

15 908,7 Mot i fior 15 058,6

Litteratur.

A growing sideline industry (herring scale). Canad. Fisherin., No. 9, p. 18. Gardenvale Que, 1947.

A review of world fisheries. Canad. Fisherm,, No. 9, p. 44.

Gardenvale Que, 1947.

Hull claims ideal fish container. Main features of novel invention. Fish. News, No. 1798, p. 8. Aberdeen, 1947.

Machines americaines 5 fileter et decouper le poisson. Peche marit., No. 834, p. 278. Paris 1947.

1) Herav 17,3 til Sveits, 163,2 til Italia, 65,3 til Dan mark og 0,4 tonn fisk til Finnland.

for

F r a fiskeriinspektøren i F i n n m a r Ic, datert 1. oktober:

Væ&t har hele perioden vært ustabilt med storm f r a forskjellige retninger, og har hindret driften over hele Finn- mark. Driften for 0stfinnmarli har vært minimal første halvdel av måneden, men tiltatt noe sistc halvdel. En del fremmede skøyter ankommet. For Vestfinnmark har det vært bra seisnurpenotfiske med bra deltakelse av fremmede fiskere, men ubetydelig annen drift. Sildeforekomster har vært observert på Tana første del av perioden, men de er nå helt forsvunnet. Inne i Varangerfjorden har det vært ob- servert en del småsild d e siste dager; for Ves:finiimark ikke observert sild. Fiskekjøperne klager over at det er vanskelig å få anvisning på tilstrekkelig materialer til utvidelser av sløyeskur og til bruksinventar samt på maling til dette formål. Inne i Varangerfjorden foregår det litt seigarnfiske som overeveiende er gått til kokefisk. For Vardø o g distriktet drives det litt line- og kveikvadfiske, samt flyndrevadfiske, men med forholdsvis små fangster.

For Båtsfjord e r det bra hysefiske, litt kveite- og flyndre- fiske. Alt e r blitt iset. 15 fremmede skøyter deltar i fiske$.

For Berlevåg, Mehamn o g Kjøllefjord foregikk bra seisnurpe- notfiske i første del av perioden, men ubetydelig annen drift.

For Honningsvåg har seisnurprnotfisket vært bra. En del sei er blitt iset. Det samme gjelder Hammerfest og Breivik- botn, hvor deltakelsen fra fremmede fiskeres side var bra, og hvor en del av seifangstene blir filetert. En del flyndre fiskes med snurrevad.

Fra fiskeriinspektøren i T r o m s, datert 4. cktober:

Værforholdene har i hele perioden vært meget ugunstig for drift med mindre fartøyer. En del større fartøyer har deltatt i bank- o g kystfisket med Tromsø by som utrorsvær.

Det er ilandbrakt fangster fra ca. 110 sjøvær som har gitt et utbytte på 135 000 kg. Når en ser på utbyttet, sier det seg selv at fangstresultatene har vært minimale. Fiskerne meddeler at det har vært en del sei inne på Kvenangen, men det dårlige vær hindret driften så fang4resultatene har vært meget dårlige. For sørfylket har seifisket, som fiskerne hadde håpet skulle slå til i septeniber, slått helt feil. I Malangen og ICvæfjord har det vært merket en del sild, men den står noe dypt så resultatene for sniåbåtene, soin har drevet med garn, har vært 2-3 kasser, som e r brukt til matsild. Fra Bjørnøyfeltet er det i perioden inn- kommet 1 3 fartøyer med tilsammen 153 835 kg salt torsk, derdi kr. 112 202. 16 023 kg kveite, verdi kr. 27 836. 25 888 k g andre fiskesorter, verdi kr. 15 065 og ca. 208 hl lever, verdi kr. 8320. Ved utgangen av septerilber var det 3 far- tøyer på Bjørnøyfeltet, rieriilig »Vikøy«, »NlortenIial~~~ og

» Jana«.

Fra fiskeriinspektøren i N o r d l a i i d, datert 3. oktober:

Måneden prege,t av særdeles dårlige værforhold med ytterst f å sjøværsdager, o g det oppfiskete kvantum er blitt deretter. Det er fremdeles intet sildefiske av betydning i dette distrikt. For Andenes deltar 15 båter i fisket, og det meldes om en del kveitefangster, maksimum 700 kg, og en del linefaii~ster, maksimum 5000 kg, mest blandingsfisk, som er gått til innenlandsmarkedet og filetfabrikken på Melbu. F r a Værøy og Røst meldes om dårlige avsetningsmuligheter, da

septem ber

det praktisk talt ikke er noen som kjøper fisk, men fiskerne mener at det ville lønne seg å drive hvis avsetningsspørs- målet hadde vært løst. Det ser nemlig ut til å være bra med fisk til stede. De siste 14 dager har driften vaert full- stqndig værhindret, men det h a r foregått litt snurrevadfiske i Lofoten. Det er tatt bra fangster av storsei o g uer i Folla og garnfisket etter kveite er så vidt begynt, men fangstene har v e r t små foreløpig. Her som andre steder klages over urolig og stormende v x r . På Saltenfjorden er tatt gode fangster av uer de få ganger været har tillatt drift, og hvis været blir stabilt er det gode f it sikter for både sei- og torskefisl<@t. Rusefisket på Helgeland betegnes som alniinnelig bra.

F r a fiskeriincpektmen i M 0 r e o g T r B il d e l a g , datert 3. oktober:

Været har i perioden vmrt ugunstig og til dels storm- fullt og fisket har av den grunn vært lite omfattende i h q e distriktet. Samtlige islandssildfiskere er nå hjemkommet og resultatet av fisket er tilfredsstillende. Bank- og kystfisket har vært værhindret i hele perioden. Krabbefisket har gitt bra utbytte, men på grunn av prisnedslag ble fisket i Nord- Trøndelag innstilt i to uker. Småsild- og fetsildfisket har i perioden gitt lite utbytte, da silden har stått dypt. Med hensyn til utsiktene for fisket framover så liggeir en hel del av de større båter klar for å g å på loreitefiske s å snart været g i r seg, og det skulle således være utsikter for bra.

tilførsler av kveite i oktober.

F r a fislreriinspektøren på S l< a g e r a k k y s t e n, datert 30. september:

Vmrforlioldene har vært ustabile denne måned, og tivær har periodevis hindret fiskeriene i distriktet.

Snurpenotfsket etter makrell ute i Skagerak ved Holmen- grunnen oppunder danskekysten har imidlertid gitt gjennom- gående bra fangster. Likeledes har reketrålfisket på Revet utenfor Sørlandskysten o g reketrålingeti i Oslofjorden gitt ganske bra fangster i månedens løp. Litt håbrandfiske har også forekommet, men fangstene har vært ujevne, helst små.

Hummerfisket, som begynte i midten av måneden i de østlige fylker til og med Aust-Agder, har gitt noenlunde bra fangster til denne tid. Været har hindret hun~merfisket en del, og en del teiner er herunder gått tapt.

I Oslofjorden har brislingfisket tatt seg godt opp i den indre del av fjorden. Hovedparten av fangstene har ligget mellom 2 og 400 skjepper i kastet. Brislingen er stor og alt g å r til hermetikkfabrikkene for nedlegging til ansjos.

I Oslofjorden liar det også i månedens løp v e r t drevet et bra fjordsildfiske. Den sild som fanges er meget fin av I<valitet og størrelse, omkring 8-10 stkr. pr. kg. Det er bra deltakelse i dette fiske, men visse avsetningsvansl<elig- heter. Likeledes har torskefisket med ruser gitt et ganske godt utbytte i Oslofjorden.

Skjærgårds- og fjordfiskeriene for øvrig har gitt lite utbytte i månedens løp.

Abonner Gang!"

Nr. 41, 9. oktober 1947

Fisk b r a k t i l a n d t i l F i n n m a r k i tiden 1. januar til 27. september 1947.

I I

Anvendelse

Fiskesort Mengde ^P-

I ⁽

^Iset

^I

^Filet

^I

^Saltet

^I

H e n g t

i

^{t o n n}

i

^{t o n n}

i

^{t o n n}

^j

^tonn

^j

^{t o n n}

Merk : I forbindelse med fisketallene oppgis i samlet lever "

mengde 36 663 hl. Ennvidere oppgi; 10 673 hl d a m p - tran, 168 111 annen t r a n og 1857 hl rogn.

Torsk

...

Hyse

...

Sei..

...

...

Brosme Kveite

...

....

Flyndre

...

U e r

Steinbit

....

I a l t

36 026 4200 7 932 428 1 722 468 363 1 0 7 5 52 214

Irland 50 tonn, Fzrøyaiie 1826 ionn, Frankrilte 41 tonn, Holland 185 tonn, Island 4254 tonn, Norge 185 tonn, Polen 1863 tonn og Sverige 41 tonn, tilsainmen 12 133 tonn.

Ilandbralrt fisli til T r o m s 0 i tiden 1. januar til 29. september 1947.

Japans fangst- og fiskeflåte.

Ifølge en oversikt hadde Japan pr. 1. august d. å. i alt 14898 fiske- og fangstfartøyer på over 5 bruttotonn, med en samlet tonnasje på 356 961 bruttotonn - en stigning på 259 fartøyer og 10151 tonn siden foregående oversikt pr.

30. juni d. å.

Fiskesort

Torsk

...

S e i . .

...

Lange..

. . .

Brosme

...

H y s e

...

K v e i t e . .

...

Gullflyndre

. . .

Smørflyndre

...

Uer

...

S t e i n b i t . .

...

Hgbrann

. . .

Makrellstørje

. . . .

R e k e r . .

...

I a l t

Det hollandske sildefiske.

I uken som endte 20. september ble det i holl~indske havner av hollandske fiskefartøyer ilandbrakt 28 506 fiske- pakltete tønner saltsild og 1725 tonn ferslrsild. Siden se- songens begynnelse den 17. mai er det blit; laildbrakt til- sammen 236 001 tønner matjessild, 89 753 tønner fullsild, 34 133 tønner steurharing og 11 063 tønner ijleharing, i alt 370 950 fiskepakkete tønner, hvortil lrommer ferslrsild me,cl tilsammen 10977 tonn. For tiden er det fullsilden og over- gangssild (steurharing) sorri dominerer fangstene.

Mengde

.~ l

Nyfundlands fryseriindustri.

Nyfundlands relativt nye fiske-fryseri-industr: lider for tiden under virkningene av vanskelige marlredsforhold. Pi-o- duksjonei?, som har øket hurtig frri omkring 12 mill. pund i 1043 til vel 24 inill. pinid i 1944, nådde sitt høyde!~unlrt med 31,5 mill. pund i 1945 og gikl: litt tilbakz til 31,15 mill.

pund i 1946. Produksjonen ventes å ville komme til å ligge betydelig under dette tall i 1947.

T a p av det britiske marked og det at salgsforholdene på det amerikanske marked nå er s å meget vanskeligere, tillikemed øket utenlandsl< konkurranse blant annet fra Is- land, har forvoldt de største markedsvanskeligheter.

De Nyfundlandske fislreri~nyndigheter er fullt på det rene med at markedsvanskene bare kan overvinnes dersom enhver anstrengelse gjøres for å bedre kvaliteten av landets fiskeri- produkter, og at en gjennomfører visse krav som vil gjøre nyfundlandsk frossen fisk lett selge!ig. P i Nyfundland n a r e r en fremdeles det håp at U. S. A. sltal bli hoved- markedet, i særdeleshet hvis de nylig siedfundne internasjo- nale handelsforhandlinger i Geiieve viser seg velly!<te. (Ifølge en rapport fra Fish and Wildlife Service).

.-

Anvendelse

^---p-p

I s e t

/

^Filet

1

^Saltet

^J

^kleng?

Stort filet-fryseri i St. Pierre.

Fish and Wildlife Service meddeler med U. S. A.'s ge- neralltonsiilat i St. Johii's Nfl., som kilde, at en på deil franske øyen St. Pierre, sørøst for Nyfundlarid, har pldiiei om fullførelse og moderinsering av et ineget stort fileterings- anlegg med en årlig kapasitet på 5500 tonn (11 inill. pund)

I J

- det vil si et inepet eterre anlegg eim noen av de iiå - - på St~rbritannias egne fiskerier og Storbritannias Nylundland i drift værende. Planeii støttes av en lrain- tredende fransk finaiismann med betydelige hteresser i

fiskeimport i august 1947. liskeriaiilepp i U1ordeaiix. Det antas at anleggets produltsjon

139 799 317 732 244 353 39 288 1520 14 248

w-

I Storbritannia ble det i august måned av biinilfisk ilarid- vil bli eksportert til Frankrike. Det forlydei.-at 7 trålere er brakt av egen fangst 67234 tonn, av pelagisk fisk 31 192 under I<onstrtil<sjon i kanadiske skipsverft. Selve filetfore- fonn, tilsammen a v fersk vare Q8 430 tonn. Fra de forskjel- talrendets fullførelse forsinlres, idet en venter på ankomsten lige utenlandske fiskerinasjoner ble det importert følgende av driftsmotorene fra Sveits. Disse motorer ventes også å mengder fisk og sild: Belgia 2975 tonn, Danmark 2487 tonn, skulle forsyne hele byen St. Pierre med elektrisitet.

1 8 4 1 309 259 243 862 39 288 1 5 2 0 -

8621 73754 174 164 98 935 4 143 921

- -- -

-

- 14 243

8336 57 018 174 164 98 935

-- 137 958

5 415 491 - - 12355

-

-

-

-

3058

-

-

1 686 293

285 4381 - -

-- -

-

-

-

-

P-

8925021562068 3 058

-p

Nr. 41, oktober M e x i c o legger større toll på visse fiskevarer fra

USA.

Ifølge Fish and Wildlife Service har U. S. A.'s handels- og utenriksdepartementer bekjentgjort at den meksikanske regjering har tatt skritt som vil berøre U. S. A.'s eksport til landet. Ve,d et dekret av 11. juli 1947 i Diario Official bekjentgjøres det at tollen er øket på en viss gruppe varer.

Dette skritt ble tatt for å lette det harde press som den stadig store import har øvet på meksikanske valutareserver.

Tollforhøyelsene trådte i kraft 26. juli og omfattet under fiskevarer blant annet visse preserverte fisker inklusive torsk og sardiner.

D e n amerikanske selfangst ved Pribiloff-øyene i

1947

Fish and Wildlife Service meddeler at det i 1947 er blitt tatt 61 447 stkr. pelssd på de av regjeringen administrerte selfelter på Alaskas Pribiloff-øyer. Sesoi~gcn ble avsl~ittet den 31. juli.

Fangsten ligger 3270 dyr lavere enil i sesongen 1946, hovedsakelig på grunn av sziskilte forlioid fra ndturens side i år. Det er iiemlig bare tie unge hamer som Er gjenstand for Iaagst i det tic!srom tidlig i saongen. Disse holdrr seg atskilt fra hjorden for øvrig. S å snart disse tinge hanner bcgynner å blande seg med famLliegruppene, er clet praksis å avbryte fangsten for ikke å skade hunner og ungdyr for øvrig.

I f ~ l g e den årlige opptelling som ble f ~ r e t a t t i aiigust bestod hjorden a v 3613653 dyr, som av de amerikanske niyndigheter anslås til en verdi sorti overstiger 100 mill.

dollars. De amerikanske myndigheter har pleid denne hjord megel nøye, og har drevet den meget høyt opp i antall.

Den riordainerikanslre pelsselhjord omfatter om lag 80 pst. av all pelssel i verden. Mindre hjordtr finnes i det vestlige Stillehav, utfor kysten a v Uruguay og utfor Kap det Gode I-Iåp.

Dcn nordamerikanske pelssels viktigste yng!eplasser er St. Paul og St. George Islands - de to største øyer i Probiloff-gruppen. Fra vintergrurinene, som strekker seg så langt smr som til Sør-Kalifornia, samles hele hjorden hver vår på disse golde vulkanske øyer. Her oppholder de seg i mange måneder og I-ier blir ungene født.

Tsjekkoslovakia's import av sild, fisk og fiske- hermetikk i juni 1947.

Fersk og /rosselz sild og fisk:

Danmark (fiskefilet).

. . .

102 tonn

. . .

Island (fiskefilet) 127 -

Norge (frossen sild).

. . .

6 - Snltrt sild:

. . .

Nory c 480 to1111

. . .

Sverige.. 110 -

Saltet fisk:

. . .

Jugoslavia.. 16 tonn

Sardiner, rtznkrel~, tunfisk, sffrclelritiger nleri kaliers, i olje.

. . .

Daniilark 62,5 tolin

. . .

Frankrike 31,9 -

. . .

Norge 50,3 -

. . .

Sverige.. 18,l -

Tyrkia

. . .

^{85,4 -}

Fransk Marokko..

. . .

^{27,s -}

Fisk b r a k t I land i M w r o og R o m s d a 1 fylke i tiden 1. januar- 27. september 1947.

I 1

Anvendelse

Fiskesort Mengde ^p

I 1

^Iset

I

Saltet/Iiengtl Her- met.

...

Torsk

Sei

. . . ...

L y r

...

Lange

...

Blålange

...

Brosme

...

Hyse

Lysing, kolmule

. . ...

Ilveite

Gullflyndre, rødsp.

....

Smørflyndre..

Ål

...

...

Uer (rødfisk)

. . .

Steinbit

...

Makrell

...

Slrate, rokke

...

Annen fisk Håbrand

...

...

Pigghå

. . .

Makrellstørje Hummer

...

Reker

...

...

Krabbe

Talt H e r a v til:

Ålesund

. . .

. Kristiansund N . .

...

Srnøla

....

Biid-Hustad Ona-Bjørnsund

. .

...

Bremsnes

...

H a r a m

..

Søre S u n n m ø r e . Grip

...

Kornstad.

...

...

Lever . h l

t o n n 968 35 892 10 6 012 211 1 7 6 0 740

A

883 28 10 25 4 3 5 144 69 127 1 005 - 57 5 1 450

tonn 907 l)4 544 10 697 34 321 735 874 28 1 o

25 3 3 5 144

69 127 1 005

- 57 5 1 78

t o n n 6

-

302

-

1 -

' -

v

- -

-

--

A

- -

-

- - - 372

1

^{t o n n}

55

-

717 5 315 177 1 4 3 9 4 - 9

- 1

A

-

- - - - 7 717

l) H e r a v 65 t o n n filet. ²⁾ H e r a v 50 t o n n brulrt t i l fislremel.

tonn

-

279

-

-

-

-

-

-

-

-

- -

- -

- - - - - - 279

USA's Fish and Wildlire Service skal fA sitt forskningsfarføy.

~ F i s h i i l g Gasettea skriver (forkortet):

Det skjer mirakler også i var tid. Mens falgen av en ii~spc?ksjoiisreise sot11 kongressen foretok på kysten ble sterkt riedskårne bevilgninger til Fish and Wildlife Service, e r det

~iirkelig et uilcler etter alle disse års kamp, at fullførelse av iisl<eriu~idersøl<elsesfartøyet »Albatross I I I « blt godkjent og al det ble gitt ordre til å sette skipet i drift.

Selv om seiren ikke var så fullkommen som snskelig, er den rommelig nok til å gi god grunn til tilfredshet. Den betyr det første skritt på veien mot et høyst påkrevd under-

5 038

-

715 -

9 123

183 -

807 -

227 73

48 -

659 10

23 73

8

-

Nr. 41, Q. oktober 1949

B. S I M O N S E N l r e i v s l l

Elcktrkzke bit- og skipsanlegg. Ekkolodd. Radiotelefonanlegg.

Spesialverksted for skipsanlegg og radio. Ass. forretning I alle bransjer.

ALEXANDER & WOOD LID.

Telegr.adr. : F I S H NEWCASTLE-ON-TYNE

Pionerer og ledende firma i import a v norsk fersk og frossen Fisk. Spesialitet : Laks, Kveite, Flyndre, Hyse, Torsk, Rogn, Reker og Hvalkjøtt.

Send oss Deres telegrafiske offerte, og vi gir omgående svar

WRIGHT ^& EDDIE, ^LTD.

Adm direktør : ANDREW WRIGHT

Hovedkontor : Union Quay, North Shields Telegramadr.: t H a l i b u t ~ , North Shields

Spesialitet: N O R S K S I L D og FISK

Avdelinger : LONDON, GLASGOW, ABERDEEN

. -

qøkelsesprogram. Dette program har vært av vital betyd- ning i mange år, og selv med dette ene begynnende skritt i form av ett skip, ligger vi fremdeles langt bak mange fremmede land, som lenge har innsett betydningen av fiskeri- undersøkelser og har mange undersøkelsesfartøyer i drift.

Et slående eksempel var Japan, som fmr krigen hadde 82 fiskeriundersøkelsesfartøyer.

»Fishing Gazettec er lykkelig over denne første, dog bare delvise seier. Den betyr avslutningen av ennå en kamp for fiskeriinteressene som bladet har deltatt i.

I vår marsutgave 1947 finnes en artikkel »Is the »Al- batros FII« to be a Phaiiton Sliip?(( Den var skrevet av formannen i National Fisheries Institute, Charles E. Jaclrson.

»Fishing Gazette« utdelte av denne framragende artikkel til hvert eneste medlem av senatet og regjeringen før voteringen om bevilgningen. Dette kan ha hatt sin store betydning.

Mr. Jackson's velvalgte behandling av eninet g a en virke- lig klar forståelse av det uhyre behov for dette fartøy.

Marsartikltelen inneholdt blant annet følgende:

»Ingen historie kan illustiere med større tydelighet hvor- dan Onkel Sam har forsømt store mulige resurser, enn 13- års historien om en hjerteslrjaerende, tålmodig, inen håpløs kamp for å f å liskeribiologeiie ut av slrysi<raperlroiitorer, bort f r a fiskebryggene og ui p i fislrebankene i våre iiord- atlantiske og andre territori;ile farvann. O g biologene er mer enn villige til å løpe risikoen forb~tiitiet ii-ied sjølivet i all slags værforliold ior å fravriste havel dctc inysterier.

Faktisk er det biologenes høyeste anske å bli våte på beinene, nettopp for å overføre denne mystikk ng uvitenhet omkring havets spørsmål i beskjeftigelse og I<liilgeiide ii-iynt til ame- rikanske fiskere.

Men onkel Sam tøvet mens våre utenlaiidske Ironlrurrenter benyttet våre skattebealeres penger til å bygge fartøyer. hvor- med de ktinne delta i det verdensomspennende »fish rush.,

som i årenes løp vil gi dem flere penger igjen enn alle Aiilerikas >.gold rushes« sammenlagt.

Russland har nå 10 eller flere fabrikkskip klare til å titnytte verdenshaveiie. De ble bygget ved våre vestlryst- skipsverfter for midler tinder Låne- og Leieloven, av våre ingeniører, mens krigen stod på som verst. Disse fabrikk- skip understøttetes av en rekke forslrningsfartøyer. Andre nasjoner har sine forskningsfartøyer, men U. S. A. e r den eneste store sjøfartsnasjon i verden uten et eneste fiskeri- undersøkelsesskip, og har ildte hatt noe siden 1934. , -

-

- Tusener tonn av dansk fisk destruert i sommer.

Følgende artikkel gjengis fra »Dlansk Fiskeritidende. av 96. september, noe forkortet.

Auksjonsmester N. Bjerregaard, »Dansk Fislreriforening((s formann, uttaler:

Fiskerne har vanskelig for å forstå de stadige hentyd- ninger til at en mengde mennesker i Europa sulter, for her hjemme har vi i sommer måttet destruere tusener av tonn av førsteklasses fisk, fordi der ikke var avsetningsmtilig- heter. I å r står det ytterst dårlig til med eksporten, og denne omstendighet er skyld i at dansk fiske fei- øyeblikket befinner seg i en s v E r krise.

En har ikke noe eksportmarked for overskuddsprodulr- sjonen av sild, makrell, småflyndre og torsk. En håper derfor at Tyskland vil bli gjenålx~et som marked for dansk fisk, som tidligere avtok det meste av vår billige fisk, og det e r den det nå er vanskelig å bli av med. En håper også på at England vil gå med på på ny å motta gullflyndre som ikke veier mer enn et halvt engelsk pund pr. stk., idet dette vil medfnre at eksporten vil stige betydelig.

Dernest e r det mitt håp at England også tillater import av dansk torsk og sandflyndre, for hvilke der nå e r import- forbud.

Alt i alt er imidlertid utsiktene for dansk fiskeeksport i øyeblikket mørke. Der er ganske riktig en del eksport- avtaler for finere varer, men ingein for de billigere fiske- sorter, og det er i noen g r a d dem dansk fiskerinæring skal leve av.

For eksempel har mange tusen tonn makrell i sommer måttet anvendes til fiskemel og olje, fordi dlet ikke bar v ~ r t mulig å eksportere den til menneskeføde.

I fjor hadde vi en betydelig eksport til Tyskland, men i å r vil de allierte bare gi tillatdse til import mot at vi gir tyskerne varene på kreditt inntil 1949. En m i ønske, at regjeringen på dette område kan finne frem til en tilfreds- stillende ordning for fiskerne, såleldes at eksporten igjen kan komme i gang.

Hvis ikke dette slyer vil situasjonen hare bli inørlrere, ikke minst for cle danske Irystfislrere, som leverer en stor del av de billipe fiskesorter. -- --

-

--

Den 24. oktober skal det holdes et møte mellom repre- sentanter for begge organisasjoner (så vidt vites Dansk Fiskeriforening og Skagen Fiskeriforening) og styrene i begge e r i grunnprinsippet enig om en samrnenslutninq, men det foreligger en del detaljspcirsmål, som jeg ennå ikke Itan si om det vil bli enighet om.

Jeg vil imidlertid ønske at det vil lyltkes 5 samle alle danske fiskere i en blokk. Darved vil en kunne yte en kraftigere innsats overfor regjering o g riksdag: - fiskerne danner nemlig et av landets største erverv. Organisasjonen ville i tilfelle komme til å tellei om lag 20 000 medlemmer.

I S P E S I A L F A B R I K K FOR S K I P S R A D I O

Telegramadr.: >Radioelektro«, Egersund.

,,RO:BERTSON" R A D I O T E L E F O N 4 6 0 1 / 4 6 1

kr. 2400.-.

Best& av sender: 1 2 Watt antenneytelse ( 2 4 Watt CW) og 7 rørs spesial- mottaker for 6 og 1 2 volt akkumulat~r.

-

Denne radiotelefon nyttes av over 400 norske fartøyer.

-

^Vi har e t stort reservedel-lager, og garanterer god service i år framover.

-

Skriv til oss, og vi oppgir nærmeste forhandler.

J e g tror også, at lykkes det ikke i denne omgang å få skapt samlingen, vil den komme før eller senere, for det ligger s å mange problemer som må løses innen næringen, at forening simpelthen må til. Den d a g en når så langt vil jeg håpe, a t danske fiskere for alvor forstår hvilken maktfaktor de da vil bli, og at skal dandr fiskerinæring skape seg en økonomisk velfundert organisasjon, da inå det pengq- i kassen.

En av den kommende osganisasjons første oppgaver vil etter min mening være å opprette et pressesekretariat, som skal ha til oppgave a drive utenlands propaganda for dansk fisk. Likeledes bunne jeg øiislte ansatt danske fiskerilron- sulenter på utenlandske markeder. De Itan gjøre en innsats for øket dansk fislteelrsport. Det Itonsiilentene vil koste næ- ringen i penger vil betale seg tueenfold.«

Nyindkjøpt dansk fiskefartøy med fryseanlegg

på Fladensildfiske.

»Dansk Fiskeritidendeu meddeler den 26. september:

Den kjente bergningsentreprenør Claus Søreiisen i Es- bjerg, har kjøpt et fiskefartøy bygget i Kanada i 1944, som avviker ikke så lite fra danske fiskekuttere i sin alminnelig- het, idet fartøyet er utstyrt med hurtigfryseri. Ombord i fartøyet kan det oppbevares 200 tonn frossen fisk ved en temperatur av ^f 15O.

Det e r et storstilet foretakende, sotn krever mange penger og innebærer stor risiko. Kjøpesummen for fartøyet skal ha vært over en halv million danske kroner.

Skipets navn er »Greenland« og det er motordrevet og har 20 manns besetning. Det er utstyrt med ekkolodd, elek- trisk lys o g varmeanlegg.

Etter 14 dager i sjøen kom »Greeiiland« nylig til Esbjerg fra Fladengrunn, med en fangst på 75 000 k g sild til verdi kr. 50 000. På skipets første reise medfulgte som ekspert i sildesalting, N. Vestergård, som trålelrspert styrmann Johs.

Jensen, som har erfaring fra engelsk fiske, idet det ble an- vendt både engelsk og dansk trål. Dessuten var det på- mønstret en elektriker som hadde med maskineriet å gjøre, derunder de elelttrick drevne amerikanske trålspill m. v.

Den alininnelige form for utbetaling av lønninger i dansk fiske - overslruddcts fordeling etter fradrag av løpende utgifter o g driftsoinlrostninger - lot seg ikke anvende, idet risikoen for en dårlig tur ble ansett som vaerende betydelig større enn med en alminnelig fislrekutter. En anvendte der- for det engelske lønnssystern, hvor tnat~nsl<apet delvis får fast lønn og delvis provisjon - noe folkene onibord var tilfredse med.

Beriktigelse.

S e l f a n g s t e n 1 9 4 7. På side 483 e r verdien av håkjerringfartøyenes fangst oppgitt til 1969 miil. kroner, skal være 1069 mill. kroner.

Norges utførsel av fiskeprodukter fra

i.

januar til

27.

september

1947

og i uken som endte

27.

september. Fredrikstad

. .

Osbz)

...

Kristiansand

.

Egersund

....

Stavanger

...

Kopervika1)

. .

Haugesund3)

.

Bergen4)

...

Florø

...

Måløy5)

...

Ålesunde)

....

Molde.

...

Kr.sund7)

....

Trondheim.

..

Bodø

...

Svolværlo)

...

Tromsø..

....

Andres) ...

.l

I alt

/

970 840

/

282

/

23 026

1

318 467

1

61 814

1

1555

/

32 919 Toiisteder I uken

1

81

/

-

/

-

/

117

/

15 674 -

/

1937

;B

og små- sild tnr.

Viirsild Saltet Flekkesild tnr

. 1

tnr.

Storsild tnr. Fredrikstad

. .

Oslo

...

Kristiansand

.

Egersund

....

Stavanger

...

Kopervik

....

Haugesund.

..

Bergen

...

Florø

...

Måløy

...

Alesund ... Molde

...

Krist,sund

...

Trondheim

.

. Bodø

...

Svolvær

...

Tromsø

. .

,

. .

Andre

...

P- I alt

1

lieidet "j- Tollsteder i olje spiselfeti tvan

1

tonn tonn tri.

Hval- olje- fettsyre tnr. 1202 - - -

-

- - - - - -- - l 202 ---- -

Tarrfisk i alt tonn - 46 - - - - 4073 A 309 - 103 34 1914 255 6 734 899

Islandssild t~r. I uken

1

-

1 - 1

-

j

437

/

181

1

2 280 16 505 -

1

601 18 0001 135

j

7 2431 25 249 2911 -

/

4001 75

/

30 134 5101 660 Herdet hval- olje tonn 4550 117

-

- - - - - - - v - -- 4 667 -

Brun Blank tnr. 5400 - 184 -

-

6524 -

-

504 314 - - ')360 - 13 736 127 Sildoije Tang- mel tonn l - -

-

- - - 3 - 45 - 160 - - - - 429 P p-P 1) Herav 5771 tnr. krydret. 2, 1119 tnr. bottlenosetran, 1596 kg vitamin- leverpostei, 21 tnr. bottlenosetran. 7) 108 tonn fiskelim, 7500 kg saltede fiske- konsentrat, 665 kg kveiteolje, 24 tonn herm. torskelever 3, 7 738 kg haifinner, skinn, 26 tonn hvalkjøtt. 8) 164 kg røykt laks, 7 tonn stearin, 740 kg kveiteolje. 300 tnr. krydret storsild, 12 650 kg hvalkjøtt. 4f 170 tnr. nordsjøsild, 62 tonn Q) Veterinærtran. 10) 2000 kg fersk lever, 693 tonn hvalkjøtt. Il) 200 tnr. krydret stearin, 3260 kg rogn røykt, 418 tonn annen tran, 463 kg laks røykt, 67 tonn storsild. 12) Herav 597 tonn torskefilet fra Vardø og 356 tonn fra Narvik. 13) Herav kveiteolje, 44 tnr. sildemelke, 280 tonn hvalkjøtt. 27 tonn hvalkjøtt 6, Opp- rundfrosset 189 tonn. l4) Frossen. 15) Herav 2012 kg krydret. le) Lett krydret. gave mangler siste uke, 212 tnr. fettsyre av tran, 15 tonn stearin, 43 300 kg 17) Herav 5316 krydret, 2123 sukkers. .-m -- - -1- -

---r---- -

----

-

- - - - - l

Brisling 'lun tnr.

-

- -

- -

- - 100 v

- - -

- 11

-

310 tnr. - 103 - - 1 338 16032

-

- 9 439 8 173 250 - 100

Klippfisk i alt tonn Sild, fersk tonn

Sel- skinn kg

-

-

-

- - - w 158372 - 2 400 - - - - - Hai- tran

-

2 123 w

- -

- w 180

-

w

-

- A -- - - 269

RognDamp- tran tnr 79 5303

-

- - - 42121 -. - 23 167 4629 - -

-

20

fersk kg 17286 12 960

- -

- - 380618 - 2219 106782 8750 83217 177650 188120 80 749 - Herme- tikk tonn 612 224 - 13 823 367 1687 6096 320 267 237 - 581 l 622 10 - 191

-..IL

637 (160772

475 2 572 j4

1

-

-

34 436 1058351 2 672

1

- Sild, reykt kg - 26 037

Ri- tran tnr. - 50

- -

-

-

- 25 - 11 - - - - Blank tnr. - 3360 - - - 47572 - 3 319 - 9)295

-

- 100 4 764 75 350 86 2 50

60 859 l' 1879 Krabbe kg

Laks, kg Ma- fersk tonn Le- vende AI kg Annen Biskfisk tonn

mer kg kg Fisk, saltet tonn Annet mel tonn

Silde- mei tonn Tor- akemel tonn