Forurensning og naturlig forgiftning som økotoksikologiske problemer

Forurensning og naturlig forgiftning som økotoksikologiske problemer

I.Låg

Norges landbrukshøgskole, Ås-NLH

I. Hva er økotoksikologi?

Uttrykket økologi ble innført for mer enn 100 år siden som navn på vitenskapen om de levende organismene i forhold til sitt miljø. Toksikologi er læren om giftstoffer og giftvirkninger. Ordet økotoksikologi er en nykonstruksjon som er blitt til ved sammenskrivning av de to navnene.

Med en enkel uttrykksmåte kan vi si at økotoksikologi er vitenskapen om giftvirkninger i økologisk sammenheng.

En definisjon med omtrent samme innhold, men med andre ord, sier at økotoksikologien omfatter skadelige virkninger av kjemiske stoffer på økosystemene. I stedet for betegnelsen økosystem brukes til dels uttrykket levende organismer i naturmiljøet.

En noe mer omfattende definisjon er blitt brukt av «Scientific Committee on Problems of the Environment». (En for- kortelse for navnet er SCOPE. Dette er en komite under den internasjonale orga- nisasjonen av vitenskapsakademier) (Butler l 978). Her er det regnet med tok- sikologiske skader av både kjemiske og fysiske faktorer, og videre er transportve- gene for de skadelige stoffene inkludert i begrepet. På norsk kan definisjonen lyde:

Økotoksikologien omfatter de toksiske virkningene av kjemiske og fysiske fak- torer på levende organismer, særlig på populasjoner og samfunn av organismer i deres økosystemer, og videre medregnes også transportvegene for disse faktorene og vekselvirkninger mellom dem og mil- jøet.

Definisjonen til SCOPE tar altså med i økotoksikologi-begrepet også miljøska-

der av fysiske faktorer, f.eks. skader av støv, stråling, varme og støy. I det føl- gende kommer vi i det vesentlige til å be- handle kjemiske skadefaktorer.

Noen andre faguttrykk brukes i lignen- de betydning som økotoksikologi. Som eksempler på slike kan nevnes miljøtok- sikologi og miljøkjemi. Men disse begre- pene omfatter både ytre og indre miljø.

Geomedisin dekker et meget vidt fagfelt, medregnet økotoksikologiske problemer.

En definisjon sier at geomedisin tar for seg innvirkningen av ytre miljøfaktorer på geografisk fordeling av helseproble- mer for mennesker og dyr.

I de tidligste utviklingsfasene var toksikologisk forskning i første rekke knyttet til humanmedisinen. Uttrykket humantoksikologi brukes om dette fagfeltet. Basaltoksikologi er navn på vitenskapen om generelle virkemåter for skadelige kjemikalier på livsprosesser.

Av det som er forklart, går det fram at økotoksikologien er et meget komplisert fag. Det er behov for fagfolk med ve- sensforskjellig kompetanse for å utrede aktuelle problemer. Sannsynligvis må det i-egnes med stor aktivitet i dette fagfeltet i tida framover. Det kan derfor tenkes mu- ligheter for endringer også med hensyn til definisjoner av viktige grunnbegreper.

2. Naturlig forgiftning og forurens- ning som økotoksikologiske prob- lemer

naturen finnes det omfattende forgift- ningssituas joner som «er blitt til av seg selv», uten noen innvirkning av mennes- ker. Naturlige tungmetallforgiftninger er

instruktive eksempler på slike fenomener i Norge (se f.eks. Låg & Bølviken 1974).

Et velkjent geomedisinsk eksempel fra USA gjelder selenforgiftning av husdyr (Underwood 1977). Enkelte arealer har ekstra stort seleninnhold i jorda, og her blir plantene så selenrike at beitedyra kan bli forgiftet.

Menneskelig virksomhet har i mange tilfeller vært årsak til forurensning som medfører giftvirkninger. Blant velkjente norske eksempler kan nevnes vassdrag- forgiftning som skyldes tungmetaller fra bergverk, og fluorskader på husdyr på grunn av røykutslipp fra aluminiumfa- brikker.

Det vil ofte være viktig å kunne skille mellom naturlige forgiftninger og foru- rensninger når vi skal forsøke å skaffe oss grunnlag for å sette oss inn i økotoksiko- logiske spørsmålstillinger.

3. Stigende interesse for økotoksikologi

Det har lenge vært kjent at industriali- sering kan føre til naturforurensning.

Men allmennhetens sterke interesse for denne saken er av forholdsvis ny dato.

Noen populærformete bøker i store opp- lag, med spesiell framheving av foruren- singsproblemer, må antas å ha hatt bety- delig innflytelse på opinionen. Eksem- pler på slik litteratur, som foreligger også på norsk, er «Den tause våren» (Carson I 963 ), «Før og etter» (Ehrensvard I 972) og «Hvor går grensen» (Meadows et al.

1972). I litteratur på verdensspråk er det blitt en stadig sterkere strøm av publika- sjoner om forurensning og miljøproble- mer. Årlig kommer det et stort antall bø- ker, og med forholdsvis korte mellom- rom blir det etablert nye tidsskrifter for slike spørsmål.

Laboratoriemetodikk for bestemmelse av forurensningsstoffer er stadig blitt for- bedret. Det er blitt lett å påvise selv meget små mengder av mange toksiske

stoffer. Kunnskaper om måter skadestof- fene påvirker dyr og mennesker er blitt utvidet, men forskere med meiningsrett framhever at mange viktige problemer er uløste.

I etterkrigstida er det blitt kraftig opp- sving i interessen for økologi i alminne- lighet, noe som har medført at søkelyset også i sterk grad er blitt rettet mot skade- virkninger av kjemiske stoffer. Proble- mer i tilknytning til radioaktivitet tiltrakk seg straks etter siste verdenskrig stor oppmerksomhet. Etter hvert ble det sterk interesse for mange andre stoff grupper.

Kjemiske plantevernmidler ble tatt i bruk i stort omfang, og sidevirkninger av slike stoffer ble undersøkt. Det syntetiseres stadig et stort antall tidligere ukjente or- ganiske forbindelser. Nye tilsetningsmid- ler blir brukt i matvarer. Fra moderne in- dustri blir det spredd nye forurensnings- stoffer, men virkningene er for mange av dem bare ufullstendig klarlagt. Særlig knytter det seg engstelse til stoffer som kan tenkes å framkalle kreft, fosterskader og genetiske skader.

Hittil har oppmerksomheten særlig vært konsentrert om skader etter for- holdsvis store doser av miljøgifter. Det er behov også for kunnskaper om virk- ninger av mindre «belastninger» gjen- nom lange tidsrom.

I Norge har de nye problemene i for- bindelse med oljeutvinning og petrokje- misk industri fanget spesiell interesse.

Ellers har stofftilføring med globale hav- og luftstrømmer vært mye diskutert. Den store oppmerksomheten som sur nedbør har fått, er et typisk eksempel.

4. Problemer i forbindelse med jordforgiftning

A. Innledning

Giftstoffer som kommer inn i biologiske sirkulasjonsprosesser, kan få spesielle og langvarige virkninger.

2

Ved forurensning av vann vil i almin- nelighet stoffene bli spredt forholdsvis raskt. I verdenshavene sørger de globale strømmene fm stadig sammenblanding av vannet. Inne i trange fjorder kan lokale forurensninger i sterk grad gjøre seg gjel- dende, og forhold av lignende karakter kan en ha i ferskvann.

Luftforurensninger som er brakt opp i høyere lag i atmosfæren, blir raskt spredt over store avstander. Det meste av gift- stoffene i lufta vil før eller seinere kom- me ned til jordoverflaten og etter hvert inngå i jordsmonnet. Atmosfæreforurens- ning kan altså i sin tur føre til jordforu- rensning.

Fra jordsmonnet kan plantene i større eller mindre grad ta opp giftige stoff er som deretter kan bli ført videre til dyr og mennesker når plantematerialet blir brukt til for eller mat. Med avfallsstoffer kan det giftige materialet komme tilbake til jordsmonnet, og det biologiske kretsløpet

altså bli sluttet.

Varigheten av skader ved sirkulasjon av giftige stoffer i biologiske systemer har vi alt for svake kunnskaper om. Men det må regnes med risiko for særlig lang- varige skadevirkninger av mange uorga- niske giftstoffer som bringes inn i jords- monnet.

Et nødvendig utgangspunkt for vurde- ring av eventuell forurensning er kjenn- skap til de ordinære naturtilstandene. Det er altså et ønskemål å skaffe best mulige kunnskaper om normale kjemiske egen- skaper til Norges jordsmonn.

Endel gjennomførte regionalpregete jordbunnskjemiske og geokjemiske undersøkelser vil være til nytte i en slik sammenheng. Men det er behov for et langt mer omfattende grunnlagsmateriale enn det som foreligger inntil nå. Både registrering av jordbunnskjemiske egen- skaper og sammensetning av plantemate- riale interesserer når en skal forsøke å finne ut om det opptrer forurensingsska- der.

B. Naturlig forgiftning av jord og vegetasjon

Som grunnlag for studium av forgift- ninger · menneskene er årsak til, er det viktig å kjenne lignende naturlige forgift- ningstilfeller. Inntil nå er det i Norge funnet forgiftning med henholdsvis bly, kopper, nikkel, kombinasjon av sink, kadmium, bly og kopper, og kombina- sjon av tungmetaller og lav pH (Bølviken

& Låg 1977).

Fra noen av forgiftningsarealene er det hentet plantemateriale til kjemiske analy- ser. Det viste seg å være til dels kraftig opphopning i plantene av forgiftnings- stoffene. Et enkelt kortvarig f6ringsfor- søk med kaniner, viste at dyr som fikk høy fra et blyforgiftet område, hadde større blyinnhold enn normalt i lever, ny- rer og beinsubstans. Det var altså en klar sammenheng mellom stoffinnhold i jord, planter og dyr.

Sammensetningen av vegetasjonsdek- ket på forgiftningsflekkene var sterkt avvikende fra det normale. I ekstreme til- feller fantes det ikke høyere planter. Ved midlere forgiftningsgrad var det arts- fattige plantesamfunn som viste hvordan ulike plantearter har forskjellig evne til å motstå skadevirkninger fra vedkom- mende stoff.

C. Jordforgiftning på grunn av industri og kommunikasjonsmidler

I forbindelse med gruvedrift har det i lang tid foregått mer eller mindre av jord- forgiftning. Dels kan bruddstykker av malm eller slagg ha ført til forurensning, og dels har smelteverk vært foruren- sningskilder. Med røykgass fra skorstei- nene er det i mange tilfeller ført uønskete stoffer til jordoverflaten. Inntil nedlagte smelteverk er det f.eks. påvist sterk foru- rensning av kopper i Røros, kvikksølv på Kongsberg, nikkel i Evje og arsen i Mo- dum. Langs vassdrag fra gruveanlegg er

det mange steder tungmetallforgift- nmger.

Moderne industri har i betydelig grad spredt forurensningsstoffer. En forholds- vis omfattende undersøkelse er gjennom- ført i Odda-området. Etter at det var på- vist til dels sterk jordforurensning med mange stoffer, ble det utført kjemisk ana- lyse av matplanter. Det måtte advares mot å leve ensidig på vekster dyrket nærheten av industribedriftene.

Det finnes mange andre eksempler i Norge på skadelig jordforurensning som skyldes industribedrifter, men det er ennå gjort lite for å utrede eksakte årsakssam- menhenger.

Fra vegtrafikk blir det spredt forurens- ningsstoffer til omgivelsene. Interessen har særlig vært konsentrert om blyopp- hopning på vegetasjon langs vegene. Bly- tilføring til jordoverflaten kan etter hvert også føre til større innhold av dette stoffet i plantene på grunn av opptak gjennom røttene.

Også andre forurensningsstoffer kan bli spredt fra vegene. Det er f.eks. vel- kjent at salttilføring til grusveger kan føre til klorforgiftning på vegetasjon i nærhe- ten.

Med globale luftstrømmer får vi tilført skadelige stoffer fra industri i andre land.

I tillegg til syretilføring med nedbøren er det påvist tungmetaller og organiske mik- roforurensninger.

Det er viktig å skaffe oversikt over for- urensningene, både de som kommer lang- vegs fra og de som skyldes lokale kilder.

D. Noen spesielle skadevirkninger med tilknytning til landbruksaktivitet Giftige stoffer kan ved landbruksvirk- somhet bli tilført jordsmonnet, særlig med gjødsel, jordforbedringsmidler og plantevernmidler.

Jordsmonnet er den naturlige resipien- ten for avfall som opprinnelig er oppstått av plantemateriale. Gjennom meget lang

tid har husdyrgjødsel vært en verdifull ressurs for plantedyrking. Men dette for- holdet er etter hvert blitt sterkt forandret bl.a. på grunn av relativ nedgang i prise- ne på handelsgjødsel og endringer i landbrukets produksjonsteknikk.

Kloakkavfall fra alminnelige hushold- ninger har for den vesentligste delen planter som utgangsmateriale. Det inne- bærer prinsipielt ikke noen forandring

om

Ut fra ønskemålet om resirkulering (tilbakeføring av avfall) skulle det være naturlig å tilføre kloakkmateriale fra hus- holdningene til jorda. Men det er i mange tilfeller risiko for innblanding av andre stoffer som kan medføre skadevirk- ninger. I byer og tettbebyggelser er det ofte sammenblanding av husholdnings- og industrikloakk. Det kan dermed bli innblanding av uønskete stoffer, f.eks.

tungmetaller, som kan føre til skader ved bruk av kloakkavfall som gjødsel og jordforbedringsmiddel.

Med enkelte handelsgjødselslag kan jorda i en viss utstrekning bli tilført ska- delige stoffer. Råmateriale for fosfor- gjødsel inneholder kadmium. Det er stor forskjell på kadmiummengden i ulike ty- per av råfosfat. Med endel fosforholdig gjødsel blir det tilført fluor.

I noen tilfeller kan nitratgjødsling i jord- og hagebruk føre til forgiftning av vann. Også andre stoffer fra landbruket kan være årsak til biologiske skader i vassdrag. Tilføring av store mengder lett nedbrytbart organisk stoff fra silonedleg- ging av for har i mange tilfeller medført fiskedød. Skadevirkninger fra halmlut- ingsanlegg er ofte blitt påvist. Økning av innholdet av plantenæringsstoffer i van- net (eutrofiering) på grunn av tilsig fra kulturjord og bebyggelse kan medføre forstyrrelser i den normale stoffomset- 4

ningen. Gjødsling av skog kan i noen grad føre til lignende problemer.

Plantevernmidler har tiltrukket seg stor oppmerksomhet i forbindelse med foru- rensningsproblemer, og det er laget omfattende utredninger om slike saker.

Et viktig spørsmål gjelder ncdbrytingsha- stigheten for giftige organiske forbindel- ser.

E. Framtidige arbeidsoppgaver a. Bedre kjennskap til viktige

sirkulasjonsprosesser

Stoffsirkulasjonen fra jordsmonn til planter og videre til dyr og mennesker og så tilbake til jordsmonnet er av funda- mental betydning for alt liv på landjorda.

Når forurensningsproblemer skal drøftes, er det en viktig forutsetning at en kjenner til ordinære naturtilstander og naturpro- sesser. Hvis en ikke har kjennskap til jordsmonnets opprinnelige egenskaper, er det ikke mulig å finne ut hvordan men- neskelige inngrep har ført til forand- ringer.

Forgiftning av jordsmonnet kan føre til at normale sirkulasjonsprosesser blir fullstendig forstyrret. Årsaker til jordfor- giftning kan enten være av naturlig ka- rakter eller kan skyldes forurensninger som menneskene har satt i gang. Det kan videre skilles mellom de lokale og de geografisk mer omfattende forurens- nmgene.

Jordforurensning kan som nevnt få mer langvarige skadevirkninger enn en- del andre typer av forurensning på grunn av at skadelige stoffer bringes inn i sirku- lasjonsprosesser. Mye av forurensnings- stoffene i lufta vil før eller seinere synke ned til jordoverflaten og etter hvert kom- me inn i jordsmonnet. I alminnelighet er tida for oppholdet i atmosfæren forholds- vis kort. Også mange typer av vannforu- rensninger blir av relativt kort varighet. I elver og små innsjøer skiftes vannmasse- ne raskt ut. Sedimenter som inneholder

skadelige stoffer, vil ofte bli overleiret av nye bunnfelte lag.

Under ulike klima- og jordbunnsfor- hold vil virkningene av giftstoffer bli forskjellige. F.eks. har pH og innhold og sammensetning av humus og leirmateria- le i jorda betydning for giftvirkningen av endel stoffer. Det er nødvendig i betyde- lig utstrekning å utføre undersøkelser i Norge, i tillegg til utnytting av forsk- ningsresultater fra andre land.

b. Referansefelter og generell registre- ring av naturforhold

Det er behov for utarbeiding av geokje- miske og jordbunnskjemiske kart som kan danne grunnlag for vurdering av for- urensningsproblemer (Låg 1979). Men vi må regne med at det vil ta lang tid før Norge kan bli dekt av slike kartverk. For å bli i stand til å etterkomme nødvendige behov for bedømmelse av faren for jord- forgiftning kan det være hensiktsmessig å opprette mindre referansefelter der det også gjennomføres mer omfattende un- dersøkelser enn ved alminnelig kartleg- gmg.

I mange tilfeller er det nær sammen- heng mellom jordforurensning og vann- forurensning. Det vil derfor i alminnelig- het være rasjonelt å inkludere vannunder- søkelser i de samme områdene som jord- undersøkelsene blir gjennomført. Også beskrivelse av flora og fauna vil det være ønskelig å få utført. I hvert referanseareal burde såvidt mulig gjennomføres regi- strering av alle de faktorene som kan ten- kes å forandre seg på grunn av foruren- sning.

I tillegg til de elementene vi nå veit kan være farlige forurensningsstoffer, bør det utføres bestemmelse av en rekke andre grunnstoffer som kan tenkes å oppfattes som skadelige stoffer i framtida. Innhold av andre mer sammensatte, uønskete stoffer bør også bestemmes.

Det kan minnes om at det farlige stof-

fet kadmium først for alvor har fått opp- merksomheten rettet mot seg i de siste 25 årene. Vi må vente at flere elementer etter hvert vil komme i søkelyset. Sterk framgang i analysemetodikk har gjort at det nå er langt lettere enn før å studere virkninger av sporstoff er.

c. Undersøkelse av gamle forgiftningsarealer

En forholdsvis enkel måte å skaffe seg noe opplysning om virkninger av gift- stoffer i jordsmonnet er å undersøke are- aler som vi veit har fått skade. I Norge er det utført endel registreringer ved noen få moderne industribedrifter som har vært årsak til sterk jordforurensning. Men hit- til er bare et beskjedent materiale inn- samlet på denne måten. Inntil mange gamle gruveanlegg er det lett å se krafti- ge giftvirkninger på vegetasjonen. Selv om gruvedrifta er blitt innstilt for lang tid siden, kan det påvises sterke forgift- ninger. I noen tilfeller er det funnet gift- stoffer langt nedover langs vassdrag forbi nedlagte gruveanlegg.

Siden naturlig tungmetallforgiftning første gang ble påvist i Norge i 1967, er det gjennomført noen enkle undersøkel- ser av slike lokaliteter. Ved fortsatte undersøkelser av den slags gamle forgift- ningsfelter burde det være sjanse for å skaffe materiale til belysning av praktisk viktige spørsmål i forbindelse med jord- forurensning.

5. Avslutningsmerknader

I de siste 6----8 årene har det i Norge vært mye snakk om at økotoksikologiske pro- blemer burde tas opp til grundigere viten- skapelig utredning. Men hittil er det lite av slike ideer som er blitt satt ut i livet. I denne perioden har det generelt sett vært innskrenkninger i arbeidsmulighetene for de institusjonene som arbeider med natur- vitenskapelige oppgaver ved våre univer- siteter og vitenskapelige høgskoler.

Det er blitt gjort mye for å redusere naturforurensning. Mange tiltak fra det offentlige har vært vellykkete, mens det i andre tilfeller er fattet mer tvilsomme avgjørelser (Låg 1983). Til dels er det utført såkalt oppdragsforskning som skulle gi basis for vedtak i forbindelser med forurensningsspørsmål. Ikke sjelden er slikt arbeid former for utredningsvirk- somhet, som altså ikke kan kalles viten- skap. Når det bare er gjennomf Ørt mer eller mindre vellykkete sammenstillinger av tidligere kjente vitenskapelige resulta- ter, kunne kanskje et uttrykk som «etter- påforskning» være vel så dekkende som oppdragsforskning.

Som eksempel på et storstilet tiltak kan nevnes den såkalte Mjøsaksjonen, Den skal ha kostet mellom 1,5 og 2,0 milliar- der kroner. Det skulle være rimelig å vente at vitenskapelig grunnlag i sterk grad ble utnyttet ved planlegging og gjen- nomføring av milliardsprosjekter , men med hensyn til Mjøsaksjonen synes det tvilsomt om dette er blitt gjort.

Forskningsrådene i Norge har vist en viss interesse for økotoksikologiske spørsmål. Det ble nedsatt et utvalg som bl.a. har holdt et symposium for å skaffe rede på igangværende forskning i dette fagfeltet (NAVF, NFFR, NLVF, NTNF 1978). Inntil nå er bare en beskjeden del av de tilrådingene utvalget gav i sin slutt- innstilling, blitt fulgt opp av forsknings- rådene.

Det er behov for mer intens forskning av grunnleggende karakter innenfor det økotoksikologiske fagfeltet.

Sammendrag

Faget økologi har en ganske lang histo- rie. Økotoksikologi er derimot først nylig blitt oppfattet som et eget fagfelt. Her be- handles skadevirkninger av kjemiske og fysiske faktorer på levende organismer i naturmiljøet.

Raskt økende naturforurensning har 6

ført til at det er blitt stort behov for øko- toksikologiske undersøkelser. Oppmerk- somheten er bl.a. blitt rettet mot kjemika- lier og avfallsstoffer som benyttes i land- bruket. Forurensning av jordsmonnet kan gi ekstra langvarige skader på grunn av sirkulasjon av uønskete stoffer mellom jord, planter, dyr og mennesker.

Fra Staten og kommuner bevilges det store beløp for å motvirke forurensning.

Eksempel på et tiltak av store dimensjo- ner er den såkalte Mjøsaksjonen som skal ha kostet mellom 1,5 og 2,0 milliarder kroner. Det synes tvilsomt om vitenska- pelig grunnlag er blitt utnyttet i tilstrek- kelig grad ved gjennomføring av dette milliardsprosjektet.

Fordi økotoksikologi er et komplisert, viktig og forholdsvis nytt fagfelt, er det stort behov for forskning. Særlig bør det legges vekt på vitenskapelige undersøkel- ser av grunnleggende karakter.

Summary

Pollution and natura! poisoning as eco- toxicology problems

The subject ecology has a long hi story, whereas ecotoxicology has only recently been considered as a separate area of sei- entific knowledge. Ecotoxicology covers the study of damage to living organisms in natura! environments caused by chemi- cal and physical factors.

The rapidly increasing pollution in na- ture has lead to a great demand for eco- toxicological investigations. Atten ti of}

has been directed at chemicals and resi- dues used in agriculture, among other things. Soil pollution may result in extre- mely long term damage due to the circu- lation of undesired elements in soils, plants, animals, and human beings.

The government and local authorities grant large amounts of money to confront pollution. One exampel of this is the so- called Mjøs-action (named after the lake Mjøsa), on which was spent 1500---2000

million N .kr. It is doubtful whether suffi- cient scientific knowledge was used when carrying through this large project.

Because ecotoxicology is such an im- portant, complicated and rather new science there is a great demand for re- search. Particular attention should be paid to scientific investigations of a fun- damental character.

Referert litteratur

Butler, G. C. (Ed.) 1978. Principles of ecology. 350 s. SCOPE 12. - Wiley

& Sons. Chichester.

Bølviken, 8. & Låg, J. 1977. Natura!

heavy-metal poisoning of soils and vegetation: an exploration tool in gla- ciated terrain. - Applied earth sci- ence. Vol. 86, 1977, B 173-180.

Carson, R. 1963. Den tause våren. 269 s.

- Tiden. Oslo.

Ehrensvard, G. 1972. Før og etter. 117 s.

- Cappelen. Oslo.

Låg, J. 1979. Utarbeiding av geokje- miske og jordbunnskjemiske kart som grunnlag for andre undersøkelser. - Jord og Myr, 3, 201-204.

Låg, J. 1983. Jordvern som likevel løn- ner seg. 128 s. - Aschehoug. Oslo.

Låg, J. & Bølvikeri, B. 1974. Some natu- rally heavy-metal poisoned areas of interest in prospecting, soil chemistry, and geomedicine. - Norges geolo- giske undersøkelse, 304, 73-96.

Meadows, D. H., Meadows, D. L., Ran- ders, J. & Behrens, W. W. 1972.

Hvor går grensen? 196 s. - Cappelen.

Oslo

NAVF, NFFR, NLVF & NTNF. 1978.

Symposium om økotoksikologi 6.-7.

november 1978. 293 s. - Ås.

Underwood, E. J. I 977. Trace elements in human and animal nutrition. 545 s.

- Academic Press. New York.