• No results found

trapp_1985_9.4-30.4.pdf (1.875Mb)

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "trapp_1985_9.4-30.4.pdf (1.875Mb)"

Copied!
15
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT

FARTØY:

AVGANG:

ANLØP:

ANKOMST:

OMRADE:

FORMAL:

PERSONELL:

INTERN TOKTRAPPORT

F/F "Håkon Mosby" (Tokt nr. 3) Bergen, 9. april 1985

Bergen, 13. april, Kr.sand S. 22. april, Aberdeen, 24.april Bergen, 30. april

Nordsjøen

Kartlegge utbredelse og mengde av tobis i norsk Økonomisk sone. Kartlegge fiskeforekomster i Norskerenna i samarbeid med I.F.B. (U.i B.). Hydrograffske snitt: Feie-Shetland, Utsira-Start Point og. Hanstholmen-Aberdeen. Innsamling av næringssalter og klorofyll på snittene. Hente drivende Argosbøye ved OrknØyene. Levere mageprøver i Aberdeen.

B. Hoffstad, J.Lahn-Johannessen, K .. Strømsnes, Fra I.F.B. deltok O. Bergstad i perioden 9.-13. april.

H. Larsen, K. Seglem, dessuten G. Bakke og

INSTR.PERS: I~ Hoff, K. Nytun (U.i B) GJENNOMFØRING

I tiden 9.-13. april ble det tatt 13 bunntrålstasjoner på fastlagte posisjoner i Norskerenna mellom Tampen og Vikingbanken som et ledd i samarbeidet med I.F.B. Fra Bergen ble kursen satt mot Utsira for å begynne det hydrografiske snittet mot Start Point. Kurser og stasjoner for resten av toktet er vist på Fig. 1. Etter snittet ble det søkt etter og tatt ombord en ArgosbØye som drev i farvannet øst for OrknØyene. Da snittet Shetland-Feie var fullfØrt, ble kursen satt mot tobisfeltet på Vikingbanken hvor området.:: ble kartlagt akustisk i over 1 1/2 dØgn. Deretter ble def.::

sørlige tobisfeltet på grunnområdene langs sørvestkanten av Norskerenna undersøkt fra NV mot SØ. Etter mannskapsskifte i Kristiansand og snittet Hanstholmen-Aberdeen, ble Innerbanken avsøkt. Toktet ble avsluttet med f:ilbakekryssing over tidligere undersøkte t.:obislokalitet.:er. Værhindring på

(2)

det sørlige feltet medfØrte flere avbrudd i undersØkelsene. Akustisk kartlegging og mengdemåling fulgte standard · pro~edyre med fØlgende instrumentinnstillinger og- karakteristikk:. ·' '

Ekkolodd:

Frekvens:

Svinger:

Mottakerforsterkning:

Pulslengde:

Båndbredde:

SL + VR:

Dybdeområde:

Integrator:

Simrad EK 400 .38: .. kHz

8 x 8 cm -20 dB L 1 20 ms

3.'3 kHz 139.5 d6"

250m el .. 125m

Simrad QD i'

Totalt ble det tatt 30 bunntrålstasjoner,: hvora• 16 på tobisfel~ene, og 89 CTD-stasjoner. På .snittene. ble. vannhentere btukt for innsamling av næringssalter ~g klorofyll.

TOBISFELT I NORSK SONE

Hovedfeltene er begrenset til relativt grunne lokaliteter med sand- og

.gr~sbunn hvor rikelige. mengder fytoplankton passerer over med en hastighet på 1 - 3 knop~, .Erfarne fiskere har'gjennom mange år kartlagt de viktigste feltene og opplysningene er blitt innsamlet, bearbeidet og stilt til rådighet av Fiskeridirektoratet som detaljerte oversiktskart. Innenfor de enkelte lokaliteter finnes de største tobisforekomstene normalt over de grunneste sandryggene.

Det nordligste feltet, Vikingbanken, omfatter vesentlig området fra 60° - 60° 30'N mellom 2°,.- 3° Ø (Fig.2). Hovedlokalitetene består av sandrygger i dybdeintervallet 85 100~ m som. dekker ~h østlig, sebtral o~ vestlig lokalitet. Vikingbanken er isolert fra feltene lenger sØr.

Det sørligste feltet dekker et betydelig større'og relativt sammenhengende område fra Lingbanken i nordvest. over Engelsk Klondyke og ·Y.tterbanken til Vestbanken i sørøst (Fig.2). Innerbanken ligger lengst sør, og delvis isolert fra de øvrige lokalitetene.. På det· s~Ørlige hovedfeltet varierer dypet mellom 55 og 85 m .. , ,

(3)

RESULTATER

Hydrograf i

. Hydrografiske stasjoner tatt i forbindelse med tråling på tobisfeltene indikerte gjennomblandete vannmasser. På Vikingbanken var temperaturen i hele vannsøylen ca 6.6°C og saltholdigheten ca 35.4°1 . På SØrfeltet var temperaturen i overflaten ca 5.9°c og ved bunnen ca

5.~

8

.

Saltholdigheten var ca 35.2° /

00 i overflaten og ca 35.4°/

0 ved bunnen.

Akustiske registreringer

Ekkomengden av forskjellige typer registreringer ble beregnet som gjennomsnittsverdier pr 5 n.m. utseilt distanse innenfor statistiske rektangler på 30 x 30 n.m. Registreringstypene omfattet : Tobis, sild, kolmule, laksesild, plankton og bunnfisk CFig.3). Når det gjelder tobis på Vikingbanken, er bare dagverdier tatt i betraktning (se neste avsnitt).

Adferdsmønsteret i lØpet av et dØgn ble undersøkt ved l kartlegge forekomstene på den østlige lokaliteten på Vikingbanken fra 17. 18.

april. FØr soloppgang ble en rekke småstimer observert på veg opp fra bunnen CFig.4). Senere på dagen sto tobisen i spredte, nålformete stimer oppe i planktonsløret i dybdeintervallet 20-70 m CFig.5) Lengst nord ble det ikke registrert tobis. Etter solnedgang ble det krysset tilbake over området med tidligere tobisregistreringer, uten at noen ble funnet. I lØpet av natten ble det tatt et trålhal (T18, Tabell 1) i samme posisjon som T14 for å undersØke en eventuell dag-nattvariasjon. Resultatet kan tyde på at tobis er langt mindre fangbar i nedgravet tilstand om natten enn som pelagiske stimer på veg opp fra bunnen ved daggry. Utover kvelden den 18.

april fikk en bekreftet at stimene gradvis senket seg mot bunnen og dermed fØlger en fast dØgnrytme (Fig.6). Som en konsekvens av de innledende undersøkelsene, ble de øvrige lokalitetene på Vikingbanken og det sørlige tobisfeltet bare kartlagt på dagtid. Stimdannelsen av tobis på det sørlige feltet fulgte samme mønster som på Vikingbanken (Fig.7).

På Vikingbanken ble de fleste og største forekomstene funnet på den Østlige lokaliteten. Endel ~timer ble observert på den sentrale, men ingen på den vestlige lokaliteten. Noen få stimer ble også registrert på snittet Shetland-Feie nord for Vikingbankfeltet.På det sØrlige feltet sto stimene

(4)

i et ca 15 n.m. bredt belte fra 57° 25' - 57° 40'N m~llom 4°10' og 4°50'Ø.

(Engelsk Klondyke).

Lengde- og aldersfordelinger av tobis er vist på Fig.8. T14,15 og 18 viser fordelingen i fangster tatt øst på Vikingbanken tidlig om morgenen, senere

· ,.på dagen 'Og om . natten. 2-grUppen ( 1983-årsklassen f var mest tallrik i .samtlige prøver. Deretter·fulgte aldergruppene 1,4,3 og 5. På den sentrale

lokaliteten utgjorde 1- og 2-gruppen nesten hver sin halvpirt av fangsten (T21). Fordelingen på det sørlige tobisfeltet viste en sterk dominans av 2-gruppen i forhold til 1-gruppen og et relativt lite innslag av eldre fisk

(T29).

Antall tobis som ble registrert på. toktet, er beregnet separat for hvert hovedfelt, basert på integratorverdier for delrektangler på 15 x 15 n.m.

Lengdemålinger fra ·-typiske dagfangster er benyttet for å'sikre et entydig beregningsgrunnlag CT15,21 og 29). De respektive middellengder var: 14.56, 12.81 og 15.08 cm med tilhØrende middelvekter lik: 8,04, 5~88 og 10,38 g.

Tallrikheten av tobis ble beregnet med utgangspunkt i et eksperimentelt arbeid utført i 1984, (Armstrong and Edwards 1985). Det omfatter tre forsøk med levende tobis i en tartk m~d gjennomstrømmende s3~v~nn hvor fiskens målstyrke (TS pr kg) ble registrert kontinuerlig gjennom flere dØgn.

Gjennomsnittlig målstyrke pr forsøk varierte fra ..:.46.9 til -50.8 dB og

·· middel vektene fra 5. 96 til 7. 81 g. MAlstyrk'ens avhengighet av midlere tiskevekt· Cwg) kan .uttrykke·s som:

TS pr kg- 1.4848 X ig- 58.7

,· Benyttes formelen på dat~ fra toktet og TS pr kg omregnes til TS pr fisk, gir de videre beregningene totalt 10,6 .x 109 stk tobis hvorav 2/3 på det nordlige og 1/3 på det sØrlige feltet. Imidlertid viser Fig. 9 betydelige dØgnvariasjoner i et typisk tankeksperiment og en tendens til laverer natt- enn .dagverdier. Da registreringene på toktet bare· gjelder dagverdier, gir beregningene.et overestimat av tallrikheten.

Andre arter

Fordeling og: mengde av andre arter er vist på Fi~. 3. På tobisfeltene ble bunnfisk .fordelt ·på hov~darter ved·,· hjelp av trålfangstene.

~engdefordelinger av hyse, hvitting og t6rsk er vist på Fig. 10 og lengdespredningen for sild, torsk, sei, hyse og hvitting i ·Tabell 2. Det

(5)

ble. fang.et færre, men jevnt over større fisk på nordfeltet (Vikingbanken) e·nn p!· sørfelte·t (Fig .. 2). Seien på Vikingbanken var også betydelig større enn den som: ble fang.et i Norskerenna.

Mageinnholdet til endel bunnfisk over 30 cm lengde: ble anal~s.ert· for å undersØke· tobisens betydning: sonr byttedyr . r. 104, mager av sei,. torsk, hyse

og: hvitting] fra, den. østlige: lokaliteten V-iking.banken, ble· tobi·s: funnet i 6:8 mens 4 inneholdt krepsdyr og· re.s,ten va<r tomme. På' den vestlige lokaliteten: ble tobis verken registrert akustisk eller funnet i bunnfiskens mageinnhold. Tilsvarende ble også observert på sørfeltet (;Ling;banken). Dårlig: vær og. mang.el på egn ete forekomster forhind'ret en nærmere undersØkelse av to bis ens rolle som byttedyr på sørfel tet (·Engelsk :Klondyke') ..

REFERANSER

Armstrong~, E. and, Edwards, J. r.. 19.85. 'Da-rqet. stre·ngth; of sandeels.. ICES CM 1985/8:20 Sess: Y Cmimeo).

B.e·rg:en, 30. juni 1'986 J. .. Lahn-Johannessen.

(6)

9 - 30 APR .1985 ST. NO. 14-104

61° 20 lo o o

,~o' a~

~ {)

60" ~

9 -30 APR. 198 TRAWL Sl NO. 14-30

lo 20

z-z-z--z--z~z-~z·_z.:.._z · 78

"H

B

"HAKON HOSBY"

Fig.l. Kurser og hydrografiske stasjoner (A). Kurser og trålstasjoner (B)

. -~- ·~ .. ·.

~·:.i,:

(7)

o

VB

20

oo

20 40 60

;Fig.2. Tobisfelt med lokaliteter. Vikingbanken (øverst) med vestlig (v), sentral (s) og østlig (ø) lokalitet. Sørfeltet med Lingbanken (LB), Engelsk Klondyke (EK), Ytterbanken (YB), Vestbanken (VB) og Innerbanken (IB).

(8)

. ~

<i),, P:287

B: 13

P:1105

l

P:696

B: 15 B: 66

T:·: 3 S: 3 P-:350 B: 13 'T: 11 S: 19 P:281 B: 19

60° j l l l l

l

sg o

a a

P: 13 B: 5

o

0 ~~~P:20 l

P: 25

t:1 w B : 5 B: .Z8

P: 20

S: 7 B: 13

S: 12 S: 33 B: 65 B: 10

S: 14 P: 132 B :133

P: 16 B: 7

P: 58·

P: 26 B: l

L:

276 K: 63 P: 34 B: 7

P:415 B: 48.

P: 80 B': 275 L: 246 . - K: 182 P: 58 B: 125 L: 128 K: 225 p: 62 B: 287

K:

l l~

K: 50 P: 151 B: 250

K: 94 P: 69 B: 26

S: 7 P: 87 B: 93

58°

l l l l l l l l l l

~;:.-..--~.r~l---

S: 43

P: 374 P: 123

L l l 1 B: 76 B: 32 B: 44 B: 21

5 7°-i l l

20

" oo

l. 20 40

T: 19-

s

:116 P: 30 B: 55

T: 18 P:· 29 B: 26

S: 83 P: 165 B :312

S: 12 P: 33 B: 13

K: 70 P:107 B :265

l

P: 30 B: 25 __

l

60

l l

.?

P: 105

Fig. 3. Midlere integratorverdier pr 5 n.m. av tobis (T), sild og bunnfisk ( B ) . '(S), laksesild (L), kolmule (K), plankton (P)

l ___d

eo

l

(9)

Fig. 4. Småstimer av tobis stiger opp fra bunnen før soloppgang .

·. ··:. ~ ~ ... .. ... t~· ··· .... ··/ t , ... """'"i~·.• or• ••• ··•:•t• ·~ ~·At'' • · · ... ~. :'

\' l .

l •• ..

Fig. 5. N åle stimer av to bis i plan.ktonsløret om dagen.

(10)

l

! 11

J~..I..6JoUilht,l!l .l. . l

Fig. 6. Tobisstim senker seg mot bunnen om kvelden.

1H!,;;;;;;;,~;~::::;:;~;-,:,;;;;;;; :li!!.;!fu;;:-~~=~;~: A~::iJ"_;;,,:;,;;:;;;;;,,~;;;::r ·~':['

• ..• • •·

, , ,..,j,.._,.,_,,_.,_. _ _ _ , _ _ _ ._. _ _ , __ _

~:.::.~~~!;!:~~!;;.:;~ !~: ~~~:~;::."!:::~:::;'1

. -···-···-··---··· ... -: ·-· ... :. ··---···---'-··-···-·-··-· --- ---~---·· ----..1-·-·-·---

l

l l

., ... ,, '' '" ,; .. -. ... , ,, ... '• '•' ' {' ' ,, ·' "' .t,.\i{-i':'*'···:.:·::~:::•'' ...; ';,..;,., .. "' ... ~<; ,;;~

.. :

-~"'

, ..• ,,'

j-"· . ' ''

·-~--··-.... _ .. ;-::;~·~==--... - - - · ----.. ~--··· .. - · -·-···- ... -·---···-·--... - - - .. - ..

,.,_,,_.,.., • ---;,_;.:_r·=--=-•

__ ..:::.:.::....=··-

.·'i')i,~ii:~J.,+tt\ · .·

-~::\ii,:/.i ril

, : ·. · · .· · · ; · ,,;it'~4ii\t\J,~~t\!!~~1~ifM~Y~~;!fJ\i~ i~~~~~~~~fjltiliij~~ :w~~i~~~~~~i~ii);;t·~ V~

-i ·:-·: , : · , t:~:1n ~~::-:

,:;:

:~,:~ ~:t;',:.:)·:~~;~;;~~i:!t'~~~;;/~"

,:':

,~

·,{/\\ ::-·;·,> '

,;~,

;->'' (':

1

'·>:·-}r

-~',

1 i:·., :Ir'

·---l-·--- l

, .. _ ... ~···-·---··· ---··-· ----

Fig. 7. Tobissbmer på sørfeltet (Engelsk Klondyke)

(11)

30 N • 117 60

10 20

T 15

30 N•112

10

T 18

30 - N ·115

10

T 21

30 N·10 2

10 20

L

o/o T 29 o/o

30 N ·10 6 60

10 20

8 12 16 20 24 28 1 2 3 4 5

..

LENGDE l CM ALDER l AR

Fig. 8 .. Lengde- og aldersfordelinger av tobis.

(12)

-40 -42 -44

1 hour running mean

~

-46

-48

-5o -52

-54

-56

-sa midnight

l \

-60

l 2 3 4 5

6 days

Fig. 9. Kontinuerlig registrering av målstyrken til tobis (Armstrong and Edwards 1986).

(13)

5

10

fo

5

15

10

5

10 15 20 25 30

LENGDE l CM

N- 240

HYSE SORFEL TET N• 443 7

HVITTING SORFELTET N ~: 1644

TORSK SORFELTET Na 79/.

35

Fig. 10. Lengdefordelinger av bunnfisk på tobisfeltene.

40

(14)

Dato st.nr . Posisjon N/Ø GMT Dyp ·meter Tobis Sei Torsk Hyse Hvitting Sild Andre arter

17 14 . 60°23'-2°461 06 96- 99-102 2000

" 15 60°1)'-2°43' 11 104-107-110 31 96 7 25

11 17 60° 31 l -2° 35 l 16 97- 96- 94 4 4 20 1 1

11 18 - 60°23'-2°46' 21 102-101- 99 74 72 26 8 3 4

18 19 60°27'-2°00' 07 100- 99- 97 3 16 + 5

li 20 60° 10 l -2° 12 l 13 98- 95- 92 + --3- 1

11 21 60°19'-2°15' 15 101-100- 98 6 3 + 10 1

19 22 5 8° 02 l -3° 22 l 06 86- 85- 84 83 161 30

23 58°06'-3° 10' 08 78- 76- 73 1 150 54 4

24 57°59'-3°01' 11· 77- 74- 71 1 30 4 11

11 25 58°04'-2°45' 14 68- 67- 65 6 1 15 3 3

11 26 58°03'-2°35'- 16 70- 70- 69 120 +

21 27 57°4~'-4°24' 07 81- 76- 70 + 62 196 130

li 28 51° 39 l -4° 04 l 10 74- 72- 69 + 18 113 24 7

" 29 ·57°37'-4°15' 12 72- 69- 69 1260

29 30 58°50'-3°32' 04 148-140-135 6000

(15)

Art To bis- .Antall Lengdespredning Anmerkn.

felt målt Min. Middel Maks.

Sild Nord 13 28.5 32.1• 34.5

11 Sør 16 18.5 21.4 23.5

Torsk Nord lO 26 41.5 70.

Sør 792 1) 22 28.0 4.1 Se fig . .11.

Sei Nord 44 40 71,0 93

11 Sør l 92.0

11 NR 2 ) 177 37 42.1 53

Hyse Nord 240 1 ) lO 28.8 71 Se fig.ll.

11 Sør 443 71) 13 26.1 52 Se fig. 11.

Hvitting Nord 22 24 36.5 46

Sør 16441) 16 26.4 49 Se fig. 11.

l) Beregnet

2) Norskerenna, T30.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

stille meg, ville være sovjetfartøyenes øyeblikkelige ilmstilling av sadefisket. Det ble også anmodet om ert snarlig møte med Flåtekommandøren. Ytterligere fem

Det var kun for fisk lagret 13 dØgn at det ble funnet signifikante for- skjeller, idet rund fisk lagret i tank ble rangert signifikant bedre enn variantene lagret i is.. Det var

tommelfingerregel sier at hvis man har n observasjoner bør antall intervall, k, velges ut fra formelen k ≈ n.. Selv om observasjonene er trukket fra en normalfordeling, ser

FORMÅL : Kartlegge utbredelse og mengde av loddelarver. Faste hydrografiske snitt: Vardø - Nord. Samarbeid med PINRO, Murmansk. I tillegg ble Vardø-Nord snittet

Kalibrering av instrumenter. Kartlegge utbredelse og alderssammensetning av lodde. Kaitlegge utbredelse og alderssammensetning av ungtorsk. Kartlegge mengde og

Mengdemåling, Hydrografisk snitt: Feie-Shetland Kartlegge utbredelse og mengde av kolmule og lodde, Internasjonalt samarbeid (ICES).. Utbredelse og mengde av

I Nordsjøen er det ingen fiskeslag som gyter utelukkende i norsk økonomisk sone, og heller ingen fiskeslag som tilbringer sine første 3-4 måneder bare i dette

På tokt nr. 1 med &#34;Eldjarn&#34; skal en kartlegge utbredelse og mengde av ungsild i NordsjØen. Disse undersekelsene fortsetter på tokt nr. Dette er en årlig undersØkelse i