N V
Bakgrunn for vedtak
Middelthuns gate 29
Solvind Prosjekt AS/ Friestad vindk raftverk Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO
Fylke/kommune: Rogaland/Hå Telefon: 22 95 95 95
Ansvarlig: Arne Olsen Sign.: Telefaks: 22 95 90 00
E-post: [email protected] Saksbehandler: Linn Silje Undem Sign.: f,,„-i,i4„„1 4/41 Internett:www.nve.no
Dato: 6.5.2010 Org. nr.:
NO 970 205 039 MVA
Vår ref.: NVE 200703569-16 KE: 19/2010 Bankkonto:
Sendes til: Solvind AS o Hå kommune 0827 10 14156
Søker/sak:
Solvind Prosjekt AS — søknad om konsesjon for Friestad
vindkraftverk i Hå kommune, Rogaland fylke. Bakgrunn for vedtak.
Innhold
1 Konklusjon 4
2 Rammer for NVEs behandling av planlagte vindkraftverk 4
2.1 NVEs behandling etter energiloven og plan- og bygningsloven 5
2.2 Tematiske konfliktvurderinger 6
2.3 Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftverk 6 2.4 Fylkesdelplan for vindkraft i Rogaland — ytre del (FDP-vind) 7
2.5 Samordning med annet lovverk 7
2.5.1 Planbestemmelsene i Plan- og bygningsloven 7
2.5.2 Kulturminneloven 8
2.5.3 Forurensningsloven 8
2.5.4 Forskrift om merking av luftfartshindre 8
2.5.5 Naturmangfoldloven 8
2.5.6 Annet lovverk 8
3 Beskrivelse av tiltaket og behandlingsprosess 9
3.1 Beskrivelse av Friestad vindkraftverk. 9
3.1.1 Søknad om konsesjon 9
3.1.2 Friestad vindkraftverk 9
3.2 Behandlingsprosess etter energiloven 10
3.2.1 Høring av konsesjonssøknad 10
3.2.2 Møter 10
3.2.3 Sluttbefaring 10
4 Innkomne merknader 10
4.1 Merknader til konsesjonssøknad 11
4.1.1 Merknader fra kommunale og regionalemyndigheter 11
4.1.2 Merknader fra sentrale myndigheter og interesseorganisasjoner 12
Side 2
4.1.3 Merknader fra tekniske instanser 13
4.1.4 Merknader fra grunneiere, privatpersoner og andre interesser 14
4.2 Merknader til reguleringsplanen 14
4.3 Tiltakshavers kommentarer til innkomne merknader 14
4.4 Tematiske konfliktvurderinger 15
4.4.1 Miljø 15
4.4.2 Forsvar 15
4.5 Status i henhold til annet lovverk 15
4.5.1 Plan- og bygningsloven 15
4.5.2 Kulturminneloven 15
4.5.3 Forurensningsloven 15
4.5.4 Naturmangfoldloven 15
5 Vindforhold, produksjon og økonomisk vurdering av tiltaket 16
5.1 Innledning 16
5.2 Generelt 16
5.2.1 Vindforhold og produksjon 16
5.2.2 Økonomiske forhold 18
5.3 NVEs vurdering av prosjektets vindforhold, produksjon og økonomi 18
5.3.1 Innledning 18
5.3.2 NVEs vurdering av vindforhold, produksjon og økonomi 19
6 NVEs vurdering av virkninger for miljø og samfunn 20
6.1 Forsyningssikkerhet, kraftbalanse og systemtekniske forhold 21
6.1.1 Forsyningssikkerhet og kraftbalanse 21
6.1.2 Systemtekniske forhold 21
6.2 Landskap og visuelle virkninger 22
6.2.1 Innledning 22
6.2.2 NVEs vurdering av vindkraftverkets virkninger for landskap 23
6.3 Kulturminner og kulturmiljø 24
6.3.1 Innledning 24
6.3.2 NVEs vurdering av vindkraftverkets virkninger for kulturminner og kulturmiljø 25
6.4 Friluftsliv 26
6.4.1 1nnledning 26
6.4.2 NVEs vurdering av vindkraftverkets virkninger for friluftsliv 26
6.5 Naturmangfold 27
6.5.1 Innledning 27
6.5.2 NVEs vurdering av vindkraftverkets virkninger på fugl 27 6.5.3 NVEs vurdering av vindkraftverkets virkninger på andre dyr 28 6.5.4 NVEs vurdering av vindkraftverkets virkninger for naturtyper og plantearter 29
6.6 Støy 29
6.6.1 Innledning 29
6.6.2 NVEs vurdering av støyvirkninger fra vindkraftverket 30
6.7 Skyggekast og refleksblink 32
6.7.1 Innledning 32
6.7.2 NVEs vurdering av skyggekastvirkninger og refleksblink fra vindkraftverket 32
6.8 Jord-, skog, og beitebruk 33
6.9 Annen arealbruk og andre samfunnsmessige virkninger 33
6.9.1 Sysselsetting og økonomiske virkninger i lokalsamfunnet 33
6.9.2 Luftfart 34
6.9.3 Forsvarets installasjoner 35
6.9.4 TV-signaler og annet elektronisk utstyr 35
6.9.5 Planlagt nasjonal turistveg 35
6.9.6 Iskast 36
7 NVEs vurdering av prosjektet sammenholdt med fylkesdelplan for vindkraft og regional
koordinering 36
7.1 Fylkesdelplan for vindkraft 36
7.2 Regional koordinering 37
8 NVEs samlede vurdering av Friestad vindkraftverk 37
8.1 Innledning 37
8.2 Samlet vurdering av Friestad vindkraftverk 38
9 Fastsetting av vilkår 41
10 NVEs konsesjonsvedtak 43
Side 4
1 Konklusjon
Etter Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sin vurdering utgjør søknad, befaringer og merknader i forbindelse med høringen av Friestad vindkraftverk et tilfredsstillende
beslutningsgrunnlag for å avgjøre om tiltaket skal gis konsesjon eller ikke, og på hvilke vilkår en konsesjon skal gis.
NVE vil etter en helhetsvurdering gi Solvind Prosjekt AS konsesjon for å bygge, eie og drive Friestad vindkraftverk med tilhørende nettilknytning. Vindkraftverket er lokalisert i Hå kommune i Rogaland. NVE gir konsesjon til et vindkraftverk bestående av inntil tre
vindturbiner, hver med ytelse på inntil 0,8 MW. Vindkraftverket vil kunne få en installert effekt på inntil 2,4 MW.
Det omsøkte vindkraftverket fremstår som et prosjekt med meget gode vindforhold. NVE legger til grunn at tiltaket vil gi positive økonomiske virkninger for grunneier, og bidra til noe økt sysselsetting i lokalsamfunnet.
Friestad vindkraftverket vil etter NVEs vurdering kun marginalt forbedre forsyningssikkerheten og kraftbalansen i Sør-Rogaland.
De negative virkningene er i hovedsak knyttet den nærliggende bebyggelsen til Friestad vindkraftverk i form av støy, skyggekast og visuelle virkninger. Etter NVEs vurdering er de negative virkningene for landskap, friluftsliv og kulturminner og kulturmiljø små. Videre har NVE i vårt vedtak gjort vurderinger med hensyn til naturmangfoldet og mener at tiltaket ikke vil forringe naturmangfoldet på sikt.
NVE vurderer de positive virkningene av anlegget som større enn ulempene.
NVE konstaterer at tiltaket fikk støtte i Hå kommune og regionale myndigheter da søknaden var på høring i 2005. NVE konstaterer samtidig at naboene til vindkraftverket er mot
prosjektet. Planområdet er i Fylkesdelplan for vindkraft i Rogaland angitt som et område som ikke er aktuelt for vindkraftutbygging.
NVE setter blant annet vilkår om utarbeidelse av plan for landskap og miljø, utarbeidelse av transportplan, kulturminneundersøkelser, eventuelle tiltak for å redusere støy og skyggekast, utarbeidelse av rutiner for varsling av ising/iskast, nedleggelse av anlegget, fargevalg, reklame og last- og dimensjoneringskriterier.
2 Rammer for NVEs behandling av planlagte vindkraftverk
NVE er delegert myndighet etter energiloven til å treffe vedtak om å bygge, eie og drive
vindkraftverk, for å sikre nasjonale interesser innenfor energisektoren. NVE er ansvarlig myndighet etter plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredninger. NVE har som utredningsmyndighet ansvar for at alle vesentlige virkninger av et planlagt vindkraftprosjekt blir tilstrekkelig belyst. NVE er også ansvarlig myndighet etter oreigningslova. NVEs konsesjonsbehandling samordnes med annet lovverk.
Dersom det omsøkte vindkraftverket har en installert effekt MW, faller prosj ektet utenom plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredninger. Det omsøkte vindkraftverket på Friestad har en installert effekt på inntil 2,4 MW og vil kun bli behandlet etter energiloven. Tiltakets virkninger skal likevel beskrives og vurderes som en del av konsesjonssøknaden.
Tematiske konfliktvurderinger, retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftverk, regionale planer for vindkraftverk og samordning av nett- og produksjonsanlegg skal også legges til grunn for NVEs behandling av vindkraftsaker.
Med utgangspunkt i ovennevnte rammeverk for saksbehandlingen sikrer NVE nødvendig samordning av prosjekter i en region, og det er mulig å vurdere prosj ekter opp mot hverandre med hensyn til nettsituasjon i området, mulige samlede virkninger og prosjektets virkninger for andre
samfunnsinteresser.
2.1 NVEs behandling etter energiloven og plan- og bygningsloven
Alle vindkraftsaker med installert effekt > 10 MW starter med at NVE mottar en melding. Meldingen er en tidlig varsling av igangsatt planlegging av et vindkraftverk, og fremmes i medhold av plan- og bygningslovens regler om konsekvensutredning. Etter en omfattende høringsrunde av meldingen, meddeler NVE tiltakshaver et utredningsprogram som beskriver hvilke utredninger som må
gjennomføres før en søknad kan behandles. Når søknad med konsekvensutredning er mottatt, sender NVE også denne på en omfattende høring.
Under begge høringsrundene gjennomføres det møter med lokale og regionale myndigheter og folkemøter. På bakgrunn av irmkomne uttalelser og egne vurderinger avgjør NVE om saken er tilstrekkelig opplyst eller om det skal kreves tilleggsutredninger. NVE arrangerer i mange saker også en sluttbefaring hvor blant annet NVEs øverste ledelse deltar. På bakgrunn av søknad,
konsekvensutredning, møter, høringsuttalelser, eventuelle tilleggsutredninger, sluttbefaring og egne faglige skjønnsvurderinger tar NVE stilling til om tiltaket skal meddeles konsesjon. I tillegg legges, som nevnt foran, tematiske konfliktvurderinger og gjennomførte regionale planer til grunn for NVEs vurderinger. NVEs vedtak kan påklages til Olje- og energidepartement. Prosessen fra melding til rettskraftig vedtak tar minst 2-3 år.
Etablering av enkeltturbiner og mindre vindkraftverk med en installert effekt på MW omfattes ikke av forskrift om konsekvensutredninger hjemlet i plan- og bygningsloven § 14-6. Slike etableringer krever normalt konsesjon etter energiloven, og utbyggingen må videre ikke være i konflikt med gjeldende planbestemmelser. Kommunen forelegges utbyggingsplanene og avgjør om det kan bygges i samsvar med gjeldende planer, kreves søknad om dispensasjon eller må
foretas planendring.
Ved behandlingen av vindkraftsaker vektlegger NVE åpne, grundige og forutsigbare prosesser som sikrer medvirkning fra berørte samfunnsinteresser og likebehandling av planlagte prosjekter. Gjennom erfaring fra de vindkraftsaker som er avsluttet, har NVE ervervet mye kunnskap om aktuelle
problemstillinger knyttet til vindkraftverk.
Med bakgrunn i det store antall av saker som er til behandling, ønsker NVE fortsatt å legge til rette for koordinert behandling av flere prosjekter innenfor samme region der dette er hensiktsmessig. En slik felles behandling, sammen med tematiske konfliktvurderinger og regionale planer, bidrar til mer samlete vurderinger av omsøkte vindkraftverk. En regional koordinering vil primært være relatert til kapasitet i regional- og sentralnettet og vil ta hensyn til eksisterende og planlagte produksjonsanlegg.
Ikke alle prosjekter vil inngå i denne regionale koordineringen. Noen prosjekter som for eksempel er lokalisert langt fra hverandre geografisk vil nødvendigvis måtte behandles enkeltvis.
NVE har, i medhold av energiloven, myndighet til å fastsette hvilke vilkår et vindkraftverk skal bygges og drives etter. Dette kan for eksempel være å pålegge tiltakshaver for- og etterundersøkelser, pålegg om utarbeidelse av plan for landskap og miljø, transportplan, vilkår om bruk av atkomstveg
I områder der dette er relevant.
Side 6
eller avbøtende tiltak i form av flytting/fjerning av turbiner for å redusere støy og/eller visuelle virkninger. Vilkår om avbøtende tiltak vil bli vurdert i hver sak basert på NVEs faglige skjønn og opplysninger som fremkommer i løpet av behandlingsprosessen.
2.2 Tematiske konfliktvurderinger
Tematiske konfliktvurderinger ble behandlet i Stortingsmelding nr. 11 (2004-2005) Sametingets virksomhet i 2003. Gjennom konfliktvurderingene skal det systematiseres og kategoriseres informasjon om mulige virkninger mellom planlagte vindkraftverk og de ulike sektorinteressene.
Resultatene fra de tematiske konfliktvurderingene skal inngå som en del av NVEs
beslutningsgrunnlag. Ansvarlige for slike konfliktvurderinger er: Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren, Reindriftsforvaltningen og Forsvarsbygg. Målsetningen skal være å bidra til å finne vindkraftprosjekter som i størst mulig grad kan forenes med de ulike sektorinteressene.
Følgende temaer inngår i konfliktvurderingene:
• Miljø og kulturminner - konfliktvurderingen foretas av Direktoratet for Naturforvaltning og Riksantikvaren.
• Reindrift - konfliktvurderingen foretas av Reindriftsforvaltningen'.
• Forsvaret - konfliktvurderingen foretas av Forsvarsbygg.
Prosjektene kategoriseres etter følgende karakterskala:
Kategori A: Ingen konflikt
• Kategori B: Mindre konflikt
• Kategori C: Middels konflikt, men mulig å redusere konflikt ved avbøtende tiltak som for eksempel mindre justeringer av vindkraftverket som flytting/fjerning av et mindre antall vindturbiner. Eventuelt et område med stor verdi, men stor usikkerhet om konfliktgrad, og hvor sektormyndighet tror konfliktgraden vil være stor ("føre var").
• Kategori D: Stor konflikt, men mulig å redusere konflikt ved avbøtende tiltak som for eksempel omfattende justeringer av vindkraftverket som flytting/fjerning av et større antall vindturbiner.
• Kategori E: Svært stor konflikt. Avbøtende tiltak vil ikke kunne redusere konflikt.
2.3 Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftverk
Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet fastsatte 18.6.2007 retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraft. Formålet med retningslinjene er å bidra til at utbygging av vindkraft skjer etter helhetlige og langsiktige vurderinger og slik at konfliktene med andre hensyn blir akseptable.
Retningslinjene skal blant annet:
• Bidra til at kommuner og fylker stimuleres til aktivt å vurdere egnede områder for vindkraft i overordnede planer, og dermed øke forutsigbarhet for utbyggere og myndigheter.
• Redegjøre for hvilke hensyn som skal legges til grunn ved vurdering av lokaliteter for vindkraft.
• Redegjøre for når og hvordan kulturminneloven § 9 undersøkelser skal gjennomføres.
2.5 Samordning med annet lovverk
• Redegjøre for hvordan man effektivt kan samordne behandlingen av vindkraftsaker etter energiloven og plan- og bygningsloven.
• Redegjøre for hvordan utarbeidelsen av regionale planer for vindkraft kan styrke grunnlaget for en helhetlig vurdering av søknader om vindkraftverk og bidra til økt forutsigbarhet for utbyggere og samfunnet for øvrig.
2.4 Fylkesdelplan for vindkraft i Rogaland — ytre del (FDP-vind)
Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet har, gjennom "Retningslinjer for
planlegging og lokalisering av vindkraftverk" (T-1458), oppfordret fylkene til å utarbeide regionale planer for vindkraft. Det er videre gitt anbefalinger om hvordan slike planer bør innrettes.
I henhold til retningslinjene, skal godkj ente regionale planer legges til grunn for fylkeskommunal virksomhet og være retningsgivende for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i fylket.
Godkj ente regionale planer skal inngå i grunnlaget for NVEs behandling av enkeltprosjekter lokalisert innenfor planområdet. Søknader som er lokalisert i områder som i planen er vurdert å være spesielt konfliktfylt, bør normalt ikke imøtekommes. Konsesjonsmyndigheten må imidlertid alltid foreta en konkret vurdering av alle fordeler og ulemper i hvert tilfelle, inkludert mulighetene for avbøtende tiltak.
Rogaland fylkeskommune har utarbeidet en fylkesdelplan for vindkraft i Rogaland — ytre del (FDP- vind). Denne planen ble vedtatt av Fylkestinget i Rogaland 18.9.2007, og godkjent av
Miljøverndepartementet (MD) 8.1.2009.
MD viser i godkjenningsbrevet til retningslinjene som sier at konsesjonssystemet er et sentralt virkemiddel for å oppnå nasj onale energipolitiske mål. Dette innebærer at konsesjonsmyndigheten også må vektlegge andre forhold enn de hensyn som i planene er vektlagt ut fra regionale vurderinger og prioriteringer. Konsesjonsbehandlingen er dessuten basert på mer detalj ert og utfyllende kunnskap innhentet gjennom konsekvensutredninger og høringer av konkrete prosj ekter, herunder
konsekvensene av eventuell nettforsterkning. Dette innebærer at konsesjonssøknader for prosjekter som ligger innenfor et område som i den regionale planen er vurdert til å ha akseptabelt
konfliktpotensial, kan bli avslått, og at det kan bli gitt konsesjon til prosjekter som ligger utenfor slike områder.
2.5.1 Planbestemmelsene i Plan- og bygningsloven
Alle vindkraftverk kan avklares både i medhold av energiloven og i plan- og bygningsloven (pb1).
Kommunen er ansvarlig myndighet etter planbestemmelsene i pb1. NVE er ansvarlig myndighet etter energiloven. Når det gjelder energianlegg, er NVE også ansvarlig myndighet etter pbls forskrift om konsekvensutredninger. NVE har et ansvar for å koordinere prosessene etter energiloven og pb1. Et konsesjonsvedtak etter energiloven og et planvedtak etter plan- og bygningsloven bygger begge på konsekvensutredningen som underlag, og det er derfor naturlig å samordne prosessene i tid.
Den 1.7.2009 trådte det i kraft endringer i pb1. Kraftproduksjonsanlegg omfattes fortsatt av pb1, men det er ikke lenger krav om at det skal utarbeides reguleringsplan for slike anlegg. Kommunen kan
utarbeide slike planer, men kan ikke pålegge utbygger å lage planutkast. Ved eventuell motstridighet mellom konsesjonsvedtak og arealplan kan Olje- og energidepartementet la konsesjonsvedtak etter energiloven få virkning som statlig plan. For konsesjonssaker som ikke er avsluttet før den 1.7.2009 vil de nye bestemmelsene være gjeldende.
Som nevnt i kapittel 2.1omfattes ikke vindkraftverk med en installert effekt på MW av plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredninger.
2.5.2 Kulturminneloven
Side 8
Alle fysiske inngrep som kan påvirke kulturminner/kulturmiljøer, skal avklares i medhold av
kulturminneloven. Før bygging av anlegget skal det være gjennomført undersøkelser i planområdet for å avdekke mulige virkninger for ukj ente automatiske fredete kulturminner (kulturminnelovens § 9).
Eventuelle direkte vikninger fra det planlagte tiltaket for automatiske fredete kulturminner, må avklares gjennom en dispensasjonssøknad etter kulturminneloven. Dette gjelder også for nyere tids kulturminner som er vedtaksfredet av kulturminnemyndighetene.
2.5.3 Forurensningsloven
Støy fra vindkraftverk omfattes av forurensningsloven, og det er Fylkesmannen som er delegert myndighet til å behandle støy fra vindkraftverk etter forurensningsloven. Det er utarbeidet retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442).
2.5.4 Forskrift om merking av luftfartshindre
Ved eventuell innvilgelse av konsesjon, forutsetter NVE at vindkraftverket merkes i henhold til gjeldende retningslinjer i Forskrift av 3.12.2002 nr. 1384 om merking av luftfartshinder (BSL E 2-2).
2.5.5 Naturmangfoldloven
Naturmangfoldsloven trådte i kraft 1.7.2009, og skal erstatte blant annet naturvernloven.
Naturmangfoldloven omfatter all natur og alle sektorer som forvalter natur eller som fatter beslutninger som har virkninger for naturen.
Lovens formål er å ta vare på naturens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser gjennom bærekraftig bruk og vern. Formålet med loven skal også gi grunnlag for menneskers virksomhet, kultur, samisk kultur, helse og trivsel, både nå og i framtiden. Loven
fastsetter alminnelige bestemmelser for bærekraftig bruk, og skal samordne forvaltningen gjennom felles mål og prinsipper.
Loven fastsetter forvaltningsmål for arter, naturtyper og økosystemer, og lovfester en rekke
miljørettslige prinsipper, blant annet "føre-var" prinsippet og prinsippet om økosystemforvaltning og samlet belastning. Naturmangfoldloven legger føringer for myndigheter der det gis tillatelse til anlegg som vil kunne få betydning for naturmangfoldet. I NVEs vurdering av søknaden om å bygge, eie og drive Friestad vindkraftverk legger NVE til grunn bestemmelsene i naturmangfoldloven §§ 8-12.
2.5.6 Annet lovverk
For det tilfellet at andre lovverk kan komme til anvendelse i vindkraftsaker, vil NVE sørge for at nødvendige avklaringer skjer i konsesjonsprosessen.
3 Beskrivelse av tiltaket og behandlingsprosess 3.1 Beskrivelse av Friestad vindkraftverk.
3.1.1 Søknad om konsesjon
Solvind Prosj ekt AS søkte 2.8.2005 om konsesjon for å bygge og drive Friestad vindkraftverk med tilhørende infrastruktur i medhold av energiloven. Tiltaket berører Hå kommune i Rogaland.
3.1.2 Friestad vindkraftverk
Vindkraftverket er lokalisert på gården Friestad til Kjell Frode Solheim, gm/bnr 105/3, i Hå kommune, Rogaland fylke. Området ligger ca. 1,5 km sør for Vigrestad, og ca. 2,5 km nordvest for Brusand.
Vindkraftverket er lokalisert fra 7-12 moh, og vindturbinene er planlagt plassert fra ca. 160 — 300 meter fra Rv. 44.
Tiltaket ble opprinnelig omsøkt med fire vindturbiner med en total installert effekt på 1 MW. I brev av 24.3.2006 søkte Solvind Prosjekt AS om å endre utbyggingsløsning til tre vindturbiner med en total installert effekt på 2,4 MW. Produksjonen fra vindkraftverket er anslått til ca. 6 GWh.
Pr
Kvnibcin
ntAli
,Kvalbrirt
Corg3bergel GC1,13Hhdhnd
ajAVatnIlt
Flaehr-4,44,41
C,I??
.,- I
lø.f t: 11-'
Figur 1 Kartet viser planområdet til Friestad vindkraftverk
Oversiktskart rriestad
Atkomsten til vindkraftverket er planlagt via eksisterende gårdsveg på eiendommen til Kjell Frode Solheim. Det fremgår av søknaden at det er nødvendig å etablere ca. 120 meter med nye stikkveger frem til vindturbinene.
1:=11
Når det gjelder nettilknytningen så søkte Solvind opprinnelig om ett ca. 700 meter langt
jordkabelanlegg til eksisterende 22 kV nett ved Rv. 44. Ie-post av 28.4.2009 informerer Solvind om at de i samråd med Jæren E-verk har funnet en annen løsning for nettilknytningen. Det planlegges nå å tilknytte Friestad vindkraftverk til nettstasjon nr 19 Stokkeland via ett ca. 2,1 km langt 22 kV
jordkabelanlegg. Distribusjonsnettet i området forsynes normalt fra Bø transformatorstasjon. Videre søkes det om en transformatorstasjon internt i vindkraftverket for opptransformering fra
generatorspenning til 22 kV.
3.2 Behandlingsprosess etter energiloven
3.2.1 Høring av konsesjonssøknad
Konsesjonssøknaden ble sendt på høring 27.9.2005. Fristen for å avgi merknader ble satt til 25.11.2005. Høringen av søknaden og konsekvensutredning ble kunngjort i Jærbladet, Stavanger Aftenblad og Norsk lysingsblad.
Følgende instanser fikk søknaden og konsekvensutredning tilsendt til uttalelse: Hå kommune, Fylkesmannen i Rogaland, Rogaland fylkeskommune, Direktoratet for naturforvaltning
Riksantikvaren, Statens landbruksforvaltning, Meteorologisk institutt, Norges Naturvernforbund Naturvernforbundet i Rogaland, Natur og Ungdom, Natur og Ungdom — Rogaland, Norges
Miljøvernforbund, Bellona, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Ornitologisk Forening — Rogaland, Den Norske Turistforening, Forum for natur og friluftsliv — Rogaland, Norges Jeger- og Fiskeforbund
— Rogaland, Reiselivsbedriftenes landsforening — Rogaland, Rogaland Bonde- og Småbrukarlag, Rogaland Bondelag, Telenor, Forsvarsbygg, Luftfartstilsynet, Lyse Nett AS, Jæren E-verk, Statnett SF og Avinor AS
Itillegg fikk følgende instanser søknaden og konsekvensutredning til orientering: ENOVA SF, Miljøverndepartementet, Direktoratet for samfurmssikkerhet og beredskap, Norsk Institutt for by- og regionforskning og Olje- og energidepartementet.
3.2.2 Møter
I forbindelse med høring av konsesjonssøknaden holdt NVE den 10.10.2005 et orienteringsmøte for Hå kommune. NVE orienterte om behandlingsprosessen og Solvind orienterte om prosjektet. NVE holdt også offentlig møte om prosjektet i Hå rådhus samme dag. På det offentlige møtet var det ca. 25 fremmøtte.
3.2.3 Sluttbefaring
NVE arrangerte 4.11.2008 en sluttbefaring for både Friestad og Royrmyrå vindkraftverk under ledelse av vassdrags- og energidirektør Agnar Aas. På befaringen deltok ca. 25 representanter fra lokale og regionale myndigheter, organisasjoner, grunneiere og tiltakshavere.
4 Innkomne merknader
Side 10
NVE har mottatt 10 uttalelser til konsesjonssøknaden for Friestad vindkraftverk. Disse er sammenfattet under. I tillegg er to av høringsuttalelsene til reguleringsplanen gjengitt da de har relevans for NVE behandling av saken.
N V E
4.1 Merknader til konsesjonssøknad
4.1.1 Merknader fra kommunale og regionale myndigheter
Hå kommune sier i brev av 20.11.2005 at de behandlet søknaden om Friestad vindkraftverk i kommunestyret den 10.11.2005, og fattet følgende vedtak:
1. "Hå kommune anbefaler at det blir gitt konsesjon for bygging av Friestad vindpark på gnr.
105 bnr. 3 Friestad.
2. Hå kommune vil kreve at det blir utarbeidet reguleringsplan for tiltaket."
Rogaland fylkeskommune har i brev av 1.12.2005 kommet med uttalelse til både Royrmyrå og Friestad vindkraftverk. Det opplyses at fylkesutvalget i Rogaland behandlet sakene 29.11.2005, og fattet følgende vedtak:
"Rogaland fylkeskommune går inn for at det gis konsesjon til Royrmyrå og Friestad vindparker i Hå kommune i samsvar med sØknader av september 2005."
Det fremgår av saksfremlegget at vindturbinene på Friestad vil være mindre synlige i landskapet fordi planområdet er flatt og ikke skiller seg markert topografisk fra nærliggende områder.
Fylkeskommunen opplyser videre at planområdet ikke ligger inne som et aktuelt utbyggingsområde for vindkraft i fylkeskommunens egnethetsanalyse fra 2000 (scenario 2). Årsaken til dette er nærhet til boliger (< 500 meter) og nærhet til Rv. 44 (< 350 meter).
Fylkeskommunen har gjort envurdering av prosjektene og viser til at så lenge det ikke er gjennomført overordnete landskapsanalyser for vindkraft i Rogaland, vil det være vanskelig å vurdere
enkeltsøknader i en regional og helhetlig sammenheng. Fylkeskommunen opplyser at det den 16.8.2005 ble vedtatt i fylkesutvalget at det skal lages en fylkesdelplan for vindkraft i Rogaland. Det vises videre til at arbeidet med fylkesdelplanen ikke skal forsinke konsesjonsbehandlingen av vindkraftsaker.
Med utgangspunkt i den store interessen for vindkraft som det nå er i Rogaland er fylkeskonununen opptatt av at vindkraftverkene plasseres i områder med lavest mulig konfliktnivå, samtidig som de utnytter vindressursene og eksisterende infrastruktur på en effektiv måte.
Fylkeskommunen opplyser om at de ikke har utviklet noen politikk på hva som er å foretrekke av små kontra store anlegg. Dette er forhold som må tas opp til nærmere diskusjon og behandling i
"Fylkesdelplan for vindkraft i Rogaland".
Fylkeskommunen viser videre til Riksantikvaren sin rapport "Kulturminneinteresser og vindkraft"
hvor blant annet ett område på Jæren er vist å komme i stor konflikt med kulturminneinteresser dersom det etableres store vindkraftverk. Dette området omfatter store deler av Jæren sør for
Figgjoelva og ned til Brusand. Royrmyrå og Friestad befinner seg innenfor dette området, men de to planlagte vindkraftverkene kan etter fylkeskommunens vurdering ikke karakteriseres som store vindkraftverk.
Som enkeltprosjekt vurderer fylkeskommunen både Royrmyrå og Friestad vindkraftverk som lite konfliktfylte. Denne vurderingen bygger på materiale fra egnethetsanalysen fra 2000, og en mer detaljert gjennomgang av nyere data, blant annet for kulturminnevern.
Fylkesmannen i Rogaland skriver i brev av 29.11.2005 at selv om det nå er satt i gang arbeid med en fylkesdelplan for vindkraft i Rogaland, kan de ikke se at det er nødvendig å utsette behandlingen av Friestad vindkraftverk til denne planen i ferdig.
Side 12
Fylkesmannen uttaler at det fra deres side er viktig at et anlegg ikke kommer for nært viktige landskapsområder, som i dette tilfellet Jærstrendene landskapsvernområde med fuglefredffingen ved Kvassheim fyr. Avstanden fra landskapsvernområdet til Friestad vindkraftverk varierer fra 750 til 1000 meter.
Når det gjelder visualiseringene hadde Fylkesmannen sett det som en fordel om vindkraftverket hadde vært visualisert fra Hårr og Kvalbein.
Siden vindturbinene er plassert på østsiden av Rv. 44 og dermed ikke vender inn i landskapsrommet langs sjøen, kan ikke Fylkesmannen se at vindturbinene vil få noen vesentlig negativ innvirkning på landskapsopplevelsen. Ut fra hensynet til Jærstrendene landskapsvernområde og de natur- og friluftsinteressene som finnes i området, kan ikke fylkesmannen se at Friestad vindkraftverk vil få noen store negative virkninger. Det legges til grunn at anlegget i liten grad vil virke inn på nasjonale miljøvern- eller landbruksinteresser.
Fylkesmannen legger til grunn at det blir utarbeidet en reguleringsplan for området.
4.1.2 Merknader fra sentrale myndigheter og interesseorganisasjoner
Statens landbruksforvaltning (SL)har i brev av 22.12.2005 kommet med uttalelse til både
Royrmyrå og Friestad vindkraftverk. SL kommenterer at et gårdsmiljø med beitemarker vanligvis ikke regnes som menneskepåvirket i en slik grad at vindturbiner vil gli inn som en naturlig del av
landskapsbildet. SL uttaler at vindmøllene vil representere dominerende virkninger visuelt.
SL påpeker at selv om de to planområdene ikke er underlagt vern i dag, befinner de seg nær områder som er regionalt viktige. Det vises i den sammenheng til at ett av tiltakene befinner seg kun 200meter fra grensen for "Kjerneområde landbruk" i "Fylkesdelplan — areal og transport".
Med bakgrunn i ovennevnte gjør SL oppmerksom på de nasjonale og landbrukspolitiske mål som gjelder brukog bevaring av kulturlandskaper og jordressurser, og ber om at disse hensyn ivaretas ved videre behandling av de planlagte vindkraftverkene.
SL forutsetter at det utarbeides reguleringsplaner for begge tiltakene, eller at forholdet til jordlovens bestemmelser om omdisponering/deling avklares.
Luftfartstilsynet skriver i brev av 10.10.2005 at det i søknaden om Friestad vindkraftverk ikke er gjort en vurdering av virkninger for luftfarten. Luftfartstilsynet anmoder derfor om at følgende utredes i den senere saksbehandlingen:
-
Om vindkraftverket påvirker omkringliggende radaranlegg, navigasjonsanlegg og kommunikasjonsanlegg for luftfarten.
-
Om vindkraftverket påvirker inn- og utflygingsprosedyrene til Stavanger lufthavn.
-
Om vindkraftverket og tilhørende nettilknytning utgjør andre hindringer for luftfarten, spesielt for lavtflygende fly og helikopter.
Tiltakshaver bør ta kontakt med Avinor ved flysikringsdivisjonen for å avklare konsekvenser og eventuelle løsninger.
Luftfartstilsynet opplyser om at de vil kreve at konstruksjoner som er høyere enn 60 meter blir merket i henhold til forskrift av 3.12.2002 nr. 1384 om merking av luftfartshinder.
4.1.3 Merknader fra tekniske instanser
Jæren E-verk skriver i brev av 25.11.2005 at Lyse Nett har gjort de kjent med at det ikke er noen spesielle problemer med at Friestad vindkraftverk tilknyttes deres 22 kV nett.
Jæren E-verk viser til at de i deres tidligere kontakt med Solvind har påpekt at det stilles krav til tekniske løsninger, spenningskvalitet (flimmer, spenningsvariasjoner, spermingssprang,
overharmoniske), reaktiv effekt og stabilitet i nettet. Med bakgrunn i kostnadsoverslaget for prosjektet, virker det som utbygger ikke har tatt hensyn til kostnadene som er forbundet med de krav som er stilt fra netteier.
Jæren E-verk er videre betenkt til bruk av asynkrongeneratorer. Dersom det velges, ser de utfordringer med å kunne tilfredsstille NVEs "Forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet".
Lyse Nett AS skriver i brev av 22.11.2005 at Jæren E-verk sitt 22 kV nett normalt er tilknyttet Bø transformatorstasjon, som igjen vanligvis blir forsynt via 50 kV nettet fra Kjelland
transformatorstasjon. Lyse Nett opplyser at forbruket tilknyttet Bø transformatorstasjon varierer mellom 2 og 10 MW. En produksjon på 1 MW i Friestad vindpark vil dermed redusere de elektriske tapene i regionalnettet.
Lyse Nett viser til at NVEs "Forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet". Dessuten stiller Lyse Nett som regionalnetts- og sentralnettseier en del krav til tekniske løsninger, spenningskvalitet (flimmer, spenningsvariasjoner, spenningssprang, overharmoniske), reaktiv effekt og stabilitet i nettet.
Kraftverkseier må dokumentere at disse kravene kan overholdes. Videre må det på kort varsel være mulig å nedregulere effekten levert fra vindparken dersom det grunnet feil i nettet eller for stor samlet produksjon ikke er kapasitet i nettet til å overføre alt.
Lyse Nett opplyser at det er satt i gang en dynamisk analyse av nettet med planlagt vindkraft i Sør- Rogaland. Foreløpige resultater fra denne analysen viser at de er for liten margin til
spenningsstabilitetsgrensen dersom det benyttes vanlige asynkrongeneratorer i en stor det av vindkraftverkene. Det bør derfor brukes dobbelmatet asynkrongenerator, synkrongenerator eller noe tilsvarende for å få tilfredsstillende regulering av spenning og reaktiv effekt. Lyse Nett viser til at med alle vindkraftverkene som nå er planlagt i Rogaland, vil det selv med dobbeltmatede
asynkrongeneratorer bli spenningskollaps når alle disse vindkraftverkene eventuelt vil produsere for fullt. Det bør være minst 10 % sikkerhetsmargin til spenningsstabilitetsgrensen. Lyse Nett uttaler at med dagens sentralnett bør det ikke tillates at de bygges ut mer enn 1000-1200 MW vindkraft i og nettmessig nær Sør-Rogaland. Dersom det skal tillates tilknytning av mer vindkraft enn denne grensen, må sentralnettet forsterkes.
Norkring skriver i e-post av 15.1.2010 at vindturbiner kan gi forstyrrelser på TV-signalet. Etter Norkrings beregninger dekker Bjerkreim DTT-sender (bakknettet) samtlige innbyggere i området. De påpeker at de ikke har en detaljoversikt over hvilke seere som faktisk anvender bakkenettet for mottakning av digital-TV. Enkelte husstander vil ligge i en avstand mindre enn 500 meter fra
vindturbinene, og disse . kan få forstyrrelser på TV-signalet selv med stor vinkelforskjell. Videre kan et område ved Ævestad — Valleland — Røysaland bli berørt pga liten avstand fra turbinene (2-3 km) og liten vinkelforskjell (mindre enn 5 0). Norkring påpeker at dersom bakkenettet blir forstyrret, vil det kreve en løsning i form av en ekstra senderstasjon eller bruk av satellitteknologi.
Side 14
4.1.4 Merknader fra grunneiere, privatpersoner og andre interesser
Naboer til Friestad vindkraftverk v/ Ivar Jaarvik skriver i brev av 13.5.2006 at de er mot planene om Friestad vindkraftverk. I den sammenheng viser de til at det er de som naboer som vil få de største ulempene av tiltaket, og de er bekymret for støy, skyggekast og visuelle virkninger.
Naboene forstår ikke hvorfor det skal etableres vindkraftverk tett inntil eksisterende bebyggelse, og er av den oppfatning at det må finnes areal som er mindre konfliktfylt.
Naboene er av den oppfatning at vindkraftverket vil være en visuell forsøpling av landskapet. I den sammenheng påpeker de at den kystnære naturen med Jærstrendene er unik i sitt slag, og at den er mer og mer etterspurt i tilknytning til reiseliv og turisme. Videre er det både et fuglefredningsområde og et fornminneområde med nasjonal verdi i nærheten av vindkraftverket. Kvassheim fyr ligger også i nærområdet.
Naboene uttaler videre at tiltaket er planlagt kun 160 meter fra Rv. 44, og at det er planer om nasj onal turistveg på Jæren.
Jæren Energi har i brev av 25.11.2005 kommet med uttalelse til både Royrmyrå og Friestad vindkraftverk. Jæren Energi opplyser at de har fått konsesjon for å bygge og drive Høg-Jæren
vindkraftverk. Videre har de fått tillatelse til å mate produksjonen inn på Jæren E-verk sitt 50 kV nett.
Royrmyrå og Friestad vindkraftverk er tenkt tilknyttet det samme 50 kV nettet som Høg-Jæren vindkraftverk. I den sammenheng viser Jæren Energi til Jæren E-verk sin uttalelse at før det kan mates ytterligere produksjon inn på dette nettet, må det sees nærmere på om det har kapasitet til å ta mot mer produksjon enn den fra Høg-Jæren.
Jæren Energi anmoder derfor om at disse forholdene blir belyst og vurdert i konsesjonsbehandlingen av Royrmyrå og Friestad vindkraftverk.
4.2 Merknacler til reguleringsplanen
Statens vegvesen og Turistvegprosjektet uttaler i felles brev av 9.3.2007 at de vil fraråde at det meddeles konsesjon til Friestad vindkraftverk. De viser til at prosjektet er i strid med fylkesdelplan for vindkraft i Rogaland. Dersom vindkraftverket likevel etableres, vil kvalitetsstyret for Nasjonale turistveger fraråde at det jobbes videre med å utvikle en nasjonal turistveg på Jæren.
Nordsj øvegenskriver i brev av 1.6.2007 at de har vært pådriver og sentral i prosessen rundt nasjonal turistveg på Jæren. De viser til brev av 9.3.2007 fra Statens vegvesen og Turistvegprosjektet, og ber om at Hå kommune ikke tillater etablering av Friestad vindkraf1verk.
4.3 Tiltakshavers kommentarer til innkomne merknader
Solvind har i brev av 24.5.2006 kommentert innkomne høringsuttalelser til prosjektet. Solvind påpeker at de underveis i prosessen har vektlagt åpenhet og dialog med berørte interesser, herunder naboene til vindkraftverket.
N V E
4.4 Tematiske konfliktvurderinger
4.4.1 Miljø
I brev av 20.1.2006 oversendte DN og RA resultatene av tematiske konfliktvurderinger av totalt 52 vindkraftverk, herunder Friestad. Det fremgår av dette brevet at med bakgrunn i vindkraftverkets størrelse har DN og RA i samråd med NVE tatt konfliktvurderingen ut av samlelisten. Vindkraftverket er imidlertid vurdert i henhold til undertema kulturminner og kulturmiljø, og det er gitt karakteren C. I konfliktbeskrivelsen sies følgende:
"Visuell konflikt med forhistorisk strandgravefelt på Kvassheim. Mulig konflikt med hittil ukjente automatisk fredete kulturminner."
4.4.2 Forsvar
Forsvarsbygg har i e-post av 1.2.2010 gitt karakteren A til Friestad vindkraftverk.
4.5 Status i henhold til annet lovverk
4.5.1 Plan- og bygningsloven
Planområdet er angitt som LNF-område i arealdelen i kommuneplanen til Hå kommune.
Det er utarbeidet reguleringsplan for Friestad vindkraftverk. Planen har vært til 1. gangs behandling i Hå kommune, og kommunestyret vedtok i møte av 6.9.2007 at det faste utvalget for plansaker skal foreta en samordning med NVE før reguleringssaken oversendes kommunestyret for sluttbehandling.
Hå kommune opplyser i brev av 17.9.2007 at dette i praksis betyr at reguleringsplanen vil bli tatt opp til ny behandling av kommunen når NVE er nærmere en avklaring av konsesjonssøknaden for vindkraftverket.
4.5.2 Kulturminneloven
Det er ikke gjennomført registreringer i henhold til kulturminneloven § 9 i planområdet. NVE legger til grunn at dette gjøres etter konsesjonsvedtak et fattet.
4.5.3 Forurensningsloven
Fylkesmannen i Rogaland har avgitt merknader til konsesjonssøknaden. Det har i den sarnmenheng ikke kommet signaler om at det kreves egen behandling etter forurensningsloven.
4.5.4 Naturmangfoldloven
NVE konstaterer at §§ 8-12 i naturmangfoldloven er ivaretatt. NVE viser til vurderingen av vindkraftverkets virkninger for miljø i kapittel 6.5. Naturmangfold.
5.2 Generelt
Side 16
N V E
5 Vindforhold, produksjon og økonomisk vurdering av tiltaket
5.1 Innledning
Drivkraften bak etablering av vindkraftverk er å produsere elektrisitet fra en fornybar energikilde som ikke medfører direkte utslipp av klimagasser. Ny elektrisitetsproduksjon vil bidra til å styrke
kraftbalansen og forsyningssikkerheten i regionen. I Regjeringens budsjettforslag for 2007 er økt satsning på kraftproduksjon fra nye fornybare energikilder en nasjonal målsetning. I en pressemelding fra Olje- og energidepartementet 5.10.2006 sies det blant annet følgende: "For perioden 2001 til 2016 har regjeringen etablert et langsiktig mål p å 30 TIVII for fornybar energi og energieffektivisering."
Regjeringen har vedtatt at det skal satses på nye fornybare energikilder som nødvendige tiltak for å redusere de norske utslippene av klimagasser og for å oppnå en mer bærekraftig utvikling.
Elektrisitetsproduksjon fra vindkraftverk innebærer, i motsetning til fossile energikilder, ingen direkte utslipp av klimagasser. Derfor er det en målsetting at vindkraft skal utgjøre en vesentlig del av den nye fornybare elektrisitetsproduksjonen.
Klimaforliket av januar 2008 innebærer at Norge har som målsetting å bli karbonnøytralt i 2030.
Norge skal også overoppfylle sin del av Kyoto-avtalen ved å skjerpe Kyoto-forpliktelsene med ti prosent innen 2012. EU har som mål at fornybare energikilder skal representere 20 % av det totale energiforbruket i Europa innen 2020. Dette innebærer for et land som Sverige at andel fornybar energi må øke fra ca. 40 % til 49 %, noe som kan føre til at ca. 30 TWh fornybar energi, hvorav ca 13 TWh vindkraft, må produseres innen 2020, i følge svenske energimyndigheter. Fornybardirektivet som er implementert av EU, er også relevant for Norge. Dette medfører at Norge kan få krav om å øke fornybarandelen av nasjonalt energiforbruk i årenesomkommer.
Med fokus på å redusere utslippet av klimagasser, og Norges forpliktelser i forbindelse med blant annet Klimakonvensjonen og Kyoto-protokollen, er derfor vindkraftproduksjon ønskelig. Etter NVEs vurdering kan en utbygging av 5000 MW vindkraft på land2 være en illustrasjon på hva somkan bygges i Norge med hensyn til dagens nettkapasitet og til nettutviklingen i de neste årene i sentralnettet. Vindkraftverk på land, sammen med små vannkraftverk, er det mest realistiske
alternativet for å produsere mer elektrisitet fra fornybare energikilder, og kan bidra til at målet om en reduksjon av klimagassutslippene på 30 prosent innen 2020 oppfylles.
5.2.1 Vindforhold og produksjon
Når investeringskostnader og drifts- og vedlikeholdskostnader er kjent vil produksjonskostnaden avhenge av vindressursen og hvor godt den enkelte vindturbin greier å utnytte denne. INorge ble det i 2007 produsert ca. 0,9 TWh fra vindkraftverk. Gjennomsnittlig brukstid3 per MW installert effekt var på ca. 2550 timer, godt under snittet av de estimatene som ble lagt til grunn av tiltakshavere. NVE og Enova har i 2008 presentert studier som viser at en nedgang i brukstid fra 3000 t/år til 2700 t/år vil øke den nødvendige statsstøtten med 17%2. Lavere brukstid vil altså føre til betydelig høyere kostnader for samfunnet, og det er derfor viktig å forstå faktorer som påvirker produksjonskostnaden slik at konsesjon meddeles de vindkraftverkene med antatt best produksjon.
Waagaard, Christophersen & Slungaard, "Mulighetsstudie for landbasert vindkraft 2015 og 2025", NVE Rapport 18/2008
3Årlig antall timer turbinene produserer på full last.
Vindressursen
Gode og stabile lokale vindforhold er en viktig forutsetning for etablering av vindkraftverk. Erfaringer viser at en økning i vindhastigheten på 10 prosent normalt resulterer i en økt elektrisitetsproduksjon på cirka 15-20 prosent. Fordelingen av vindhastighet vil også være viktig for elektrisitetsproduksjonen til vindkraftverket. Over en 30 års periode kan årlig middelvind variere med ± 20 prosent. Dette gjør det utfordrende å beregne eksakt produksjon i vindkraftverkets levetid ut fra kort tids målinger.
Produksjonsestimater bør derfor ta hensyn til denne usikkerheten. Det er også viktig å korrelere måledata opp mot langtids måleserier. Sterk og stabil vind, der det er få perioder med vindhastigheter over 20-25 meter per sekund, er gunstig for vindkraftproduksjon. De fleste av dagens vindturbiner produserer på vindhastigheter mellom 4 og 25 meter per sekund, men enkelte turbintyper kan produsere på vindhastigheter opp til 32 meter per sekund.
Turbulens
4www.windpower.org
Turbulens oppstår når vinden treffer et hinder og forandrer retning. Høyere horisontale luftstrømmer som møter vertikale luftstrømmer fra bakkenivå vil også kunne gi opphav til turbulens. Graden av turbulens vil derfor variere med kompleksiteten til terrenget og temperaturforskj eller i høyden, og vil påvirke elektrisitetsproduksjonen og levetiden til et vindkraftverk. Turbulens i et planområde kan variere mye, og stiller store krav til detaljplassering av den enkelte vindturbin.
Vaketap
Vaketap er den turbulenseffekten som oppstår på lesiden av en vindturbin. Siden turbinen omgjør energien fra vinden til mekanisk arbeid,somigjen blir omgjort til elektrisitet i turbinens generator, vil vinden bak vindturbinen inneholde mindre energi enn vinden som blåser inn. Turbulenseffekten forårsakes av turbinens roterende blader som skaper en luftvirvel på vindturbinens leside. Under planlegging av et vindkraftverk er det derfor av stor betydning at hver enkelt vindturbin plasseres slik at den blir minimalt påvirket av de øvrige vindturbinene for å maksimere produksjonen. Som en generell regel plasseres vindturbiner i et vindkraftverk med en avstand på 5 til 9 ganger
rotordiameteren til vindturbinen iden dominerende vindretningen. Avstanden på tvers av dominerende vindretning vil være 3 til 5 ganger rotordiameteren4.
Ising
Ising kan oppstå i områder med lave temperaturer og vil variere med de klimatiske forholdene i et planområde. Graden av ising vil variere med høyden over havet og geografisk plassering. Ising på vindturbinens vinger vil forårsake lavere produksjon. Dette kan være tilfellet selv ved små mengder is, da vingenes aerodynamiske egenskaper er sensitive for ujevnheter og tyngdeforskj eller. Dannelse av is på bladene kan også føre til økt påkj enning på vindturbinen og kan medføre kortere levetid.
Egenskaper ved turbinene
Leverandørene må sertifisere vindturbinene i henhold til internasjonale standarder. Da vind, turbulens, ising og temperatur vil variere mellom planområder er det viktig at tiltakshavere velger den type, eller klasse, som er optimert for det området hvor vindkrafiverket planlegges etablert. Den internasjonale standarden5 definerer fire klasser vindturbiner, klasse I, II,III ogIV, hvor klasse referer til de vindforholdene turbinen er produsert for. Høy klasse referer til lave vindhastigheter6. Ved lavere
5IEC 61400-1 Wind turbine generator systems — Part 1 Safety Requirements
6Klassenummer I, II, III og IV referer til årlig middelvind på henholdsvis 10 m/s, 8,5 m/s, 7,5 m/s og 6 m/s.
Side 18
vindhastigheter vil eksempelvis en klasse II turbin produsere mer enn en klasse I turbin. Hver turbinklasse er også delt inn i underklasser, A og B, som referer til den turbulensintensiviteten vindturbinen skal tåle. A er høy turbulensintensivitet og B er lav.
5.2.2 økonomiske forhold
Elektrisitetsproduksjon fra vindkraftverk er en moden teknologi. Med unntak av vannkraftverk er vindkraftverk nærmere kommersiell lønnsomhet enn noen andre fornybare energiteknologier. Uten statlig støtte er likevel ingen omsøkte norske vindkraftverk lønnsomme med dagens priser.
Regjeringen undertegnet i september 2009 en overenskomst om å etablere et felles norsk-svensk sertifikatmarked for fornybar energi. Målsettingen er å etablere et slikt marked fra 1. januar 2012.
Enova SF har frem til mai 2010 gitt investeringstøtte til vindkraftprosjekter. Etter det NVE er kjent med vil Enova SF ikke gi ytterligere støtte til vindkraftprosjekter før et eventuelt sertifikatmarked er etablert.
I tillegg til de til enhver tid gjeldene støtteordninger vil prisene i vindturbinmarkedet og energiprisene være viktige for å utløse investeringsbeslutninger hos tiltakshavere. I perioden 2004-2008 økte prisen på vindturbiner i markedet vesentlig. Kostnadene for vindturbiner vil normalt utgjøre om lag 70 prosent av totale investeringskostnader. Øvrige investeringskostnader vil variere mellom prosj ekter avhengig av kostnadene for nødvendig infrastruktur, som eksempelvis etablering av atkomst- og internveier, nettilknytning og servicebygg. NVE legger derfor til grunn at totale investeringskostnader for utbygging av vindkraftverk vil være 12-14 millioner kroner per installert MW. Normalt vil drifts- og vedlikeholdskostnader være tilnærmet like for alle aktører og lokaliteter på land. Etter NVEs vurdering vil drifts- og vedlikeholdskostnader utgjøre minst 10 øre/kWh dersom utgifter til blant annet forsikring, offentlige skatter, årlige produksjons- og nettrelaterte utgifter og leie av grunn inlduderes.
5.3 NVEs vurdering av prosjektets vindforhold, produksjon og økonomi
5.3.1 Innledning
I dette kapittelet gjøres en vurdering av prosjektets vindforhold, produksjonsforventninger og
økonomi. NVE har basert vurderingene på opplysningene i konsesjonssøknaden, tilleggssøknaden og NVEs egen kartlegging av vindforholdene i Norge. Denne kartleggingen er gjennomført av Kjeller Vindteknikk AS, og er basert på modellberegninger. Det er utarbeidet kart som viser vindressursene for hele Norge, både på land og til havs, og representerer forventet årsmiddelvind i tre ulike høyder i énkm oppløsning (mesoskala). Med utgangspunkt i vindfordeling er det også utarbeidet kart som viser produksjon fremstilt som brukstid for maksimal effekt. I produksjonskartet er det også tatt hensyn til at det ved ulike vindhastigheter kan benyttes forskj ellige turbinklasser. Det er videre laget kart som viser hvor ofte ising kan forekomme og terrengkompleksitet. For å karakterisere terrengkompleksitet er det benyttet RIX7-verdier som angir andelen av terrenget innenfor en radius av 2 km som har en
helningsgrad på mer enn 30 °. I terreng med helning på mer enn 30 °, øker sannsynligheten for kraftig lokal turbulens.
7RIX = Ruggedness Index
5.3.2 NVEs vurdering av vindforhold, produksjon og Økonomi
Det fremgår av konsesjonssøknaden at det i desember 2004 ble påbegynt måling av vindforholdene i området ved hjelp av én 30 meter høy målemast. Vinddataene fra perioden desember 2004 til juni 2006 er korrelert mot tilgjengelige verdier fra Obrestad målestasjon i perioden 1986-1990. Målingene viser at dominerende vindretninger i planområdet er fra sør-sørøst og nord-nordvest. På bakgrunn av målingene i området er midlere vindhastighet i planområdet beregnet til å være 6,9 m/s i 30 meters høyde.
Det er utført produksjonsberegninger for utbyggingsløsningen med tre vindturbiner å 0,8 MW, og estimert produksjon er angitt til ca. 6 GWh. NVE konstaterer at dette tilsvarer en brukstid på 2500 fullasttimer. Det fremgår ikke av tilleggssøknaden hva de ulike tapene er, men NVE konstaterer at det er lagt inn en sikkerhetsmargin på - 10 % i produksjonsberegningene for den opprinnelige
utbyggingsløsningen (4 x 0,25 MW).
NVE konstaterer at vindmålingene i konsesjonssøknaden angir middelvind i 30 meters høyde, og at vindturbinene i den nå omsøkte utbyggingsløsningen har en navhøyde på 50 meter. I henhold til NVEs vindkart ligger årsmiddelvinden for Friestad vindkraftverk på mellom 8,5-9,0 m/s i både 50 og 80 meters høyde.
Høy årsmiddelvind er ikke den eneste parameteren som angir hvor godt forholdene ligger til rette for elektrisitetsproduksjon. Det vil også være andre forhold som påvirker produksjonen, herunder vaketap, turbulens, ising og fordeling av ulike vindhastigheter. I den sammenheng viser NVEs produksjonskart at brukstiden innenfor planområdet til Friestad er forventet å være fra 3200-3400 timer i 80 meters høyde. NVE legger til grunn at brukstiden vil være noe lavere i navhøyde (50 meter) til de omsøkte vindturbinene, men konstaterer at den er høyere enn oppgitt av søker. NVE legger til grunn at ulike turbinklasser har forskj ellig brukstid for samme vindhastighet. Dette henger sammen med at ulike vindturbiner er dimensjonert for forskj ellige vindregimer. I produksjonskartene er det lagt til grunn vindturbintype for den gitte vindhastighet, som avviker fra den omsøkte vindturbintypen. Kartet hensyntar ikke eventuell ising og grad av komplekst terreng, noe som kan påvirke produksjonen. Selv om NVEs produksjonskart er beheftet med usikkerhet kan det, sammen med opplysninger i søknaden, brukes som en illustrasjon på produksjonsforholdene i planområdet.
Isingskartet viser at planområdet til Friestad vil kunne oppleve ising i 0-50 timer per år. NVE legger til grunn at ising forventes å forekomme relativt sjeldent. Med bakgrunn i kartet som viser RIX-verdier og NVEs egen kjennskap til topografien i planområdet, vurderes terrengkompleksiteten å være av en slik karakter at sannsynligheten for kraftig lokal turbulens ansees å være lav.
Produksjonskostnaden til Friestad vindkraftverk er ikke oppgitt i tilleggssøknaden. Som en illustrasjon har NVE gjort en egen beregning av produksjonskostnaden til vindkraftverket. Basert på egne
erfaringer og vurderinger av tiltakets omfang, har NVE lagt til grunn en investeringskostnad på 10 millioner kroner per MW installert effekt, drifts- og vedlikeholdskostnader på 10 øre/kWh, en kalkulasjonsrente på 6,5 prosent og produksjon som angitt i tilleggssøknaden. Resultatet viser at produksjonskostnaden for tre stk 0,8 MW vindturbiner vil være ca. 44 øre/kWh. Dersom produksjonen økes til 3200 brukstimer, reduseres produksjonskostnaden til ca. 37 øre/kWh. Etter NVEs vurdering er det knyttet noe usikkerhet til kostnads- og produksjonstallene som er lagt til grunn i beregningene.
NVE legger til grunn at vindmålinger og beregninger av vindforholdene i planområdet for Friestad vindkraftverk tilsier at planområdet er meget godt egnet for etablering av vindkraftverk. Resultatene som er lagt frem i vindressurskartleggingen for Norge ligger noe over det tiltakshaver har oppgitt i søknaden.
Side 20
NVE konstaterer at terminprisene på den nordiske kraftbørsen (Nord Pool) har det siste året variert mellom 29 EUR/MWh til 41 EUR/MWh. Gjennomsnittet for det nordiske markedet det siste året ligger på 38 EUR/MWh (per 22.12.2009). Snittprisen for 2009 tilsvarer cirka 32 øre/kWh. Dersom gjeldende terminpriser på Nord Pool benyttes som grunnlag for en samfunnsøkonomisk vurdering, konstaterer NVE at den omsøkte vindkraftverket ikke vil være lønnsomt i dagens marked uten økonomiske støtteordninger i likhet med de fleste andre omsøkte vindkraftverk.
I følge NVEs vindkart er årsmiddelvinden i planområdet for Friestad vindkraftverk mellom 8,5- 9 m/s i 50 og 80 meters høyde. Produksjonen fra vindkraftverket er av søker anslått til å være ca. 6 GWh. Dette er lavere enn estimatene 1 NVEs produksjonskart. NVE konstaterer at i tillegg til høy årsmiddelvind vil det også være andre forhold som påvirker produksjonen, herunder vaketap, turbulens, ising og fordeling av ulike vindhastigheter. Etter NVEs vurdering fremstår produksjonsforholdene i planområdet som meget gode.
6 NVEs vurdering av virkninger for miljø og samfunn
Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper et omsøkt prosj ekt har for samfunnet NVE meddeler konsesjon til prosjekter som ansees som
samfunnsmessig rasjonelle, det vil si hvis de positive virkningene ansees som større enn de negative.
NVEs vurdering av et planlagt vindkraftverk baserer seg hovedsakelig på faglig skjønn. I tillegg vektlegger NVE likebehandling og tar utgangspunkt i etablert praksis. I følge tidligere erfaringer er det hensiktsmessig å se på hvilke direkte og indirekte virkninger som vil kunne oppstå for samfunnet ved å etablere kraftproduksjon og nye overføringsanlegg. Ved vurdering av et vindkraftverk er det mange faktorer som må veies opp mot hverandre, og det er kun enkelte virkninger, som
elektrisitetsproduksjonen og eventuelle reduserte/økte nettap, det er enkelt å verdsette i økonomisk forstand.
Hovedhensikten bak etablering av vindkraftverk er å produsere elektrisitet fra en fornybar energikilde, uten direkte utslipp av klimagasser. Ny produksjon vil bidra til å styrke kraftbalansen og
forsyningssikkerheten. Et vindkraftverk kan også gi positive samfunnsmessige virkninger gjennom økt aktivitet (kjøp og salg av varer og tjenester), økt sysselsetting, økte skatteinntekter for kommunen og økt utnyttelse av utmarksressurser.
Vindkraftverk med tilhørende infrastruktur har, lik all annen kraftproduksjon, miljøvirkninger. Et vindkraftverk vil nødvendigvis bli visuelt eksponert for å kunne utnyttevinden best mulig. NVEs erfaring er atdet oftest er de visuelle virkningene for landskapet og eventuelt for
kulturminner/kulturmiljøer, sammen med støy, som oppfattes som de største ulempene med et vindkraftverk. Virkningene av vindkraftverk for naturmangfold vil normalt være begrensede, og kan ofte unngås ved plantilpasninger eller andre avbøtende tiltak. Unntaket er mulige virkninger for fuglelivet. Ved behandling av vindkraftprosjekter stilles det alltid krav om en beskrivelse av
artsinventaret på stedet, og det skal vurderes hvordan de ulike artene bruker planområdet. I tillegg skal det vurderes hvilke mulige virkninger tiltaket kan få for fuglelivet. Generelt er virkningene for
friluftslivet begrenset, og for reiselivet vil ofte virkningene være små. Destørste negative virkningene vindkraftverk medfører, blir eliminert dersom kraftverket tas ut av drift og vindturbinene fjernes.
Etablering av vindkraftverk er etter NVEs vurdering i all hovedsak et reversibelt inngrep. Ved konsesjonsutløp skal vindturbinene fiernes og området istandsettes, dersom det ikke meddeles forlenget konsesjon.
Noen miljøvirkninger kan kvantiflseres, for eksempel ved å utarbeide støysonekart eller ved å angi hvor mye areal av inngrepsfrie naturområder, som faller bort hvis tiltaket realiseres. Likevel er de
fleste miljøvirkninger vanskelig å tallfeste. NVE er kjent med at betinget verdsetting er brukt i flere undersøkelser knyttet til friluftsliv og naturopplevelser for å finne godets totalverdi. Det er knyttet stor usikkerhet til resultatene av slike undersøkelser pga. metodene som benyttes, og forutsetningene som ligger til grunn for den enkelte undersøkelsen. Etter NVEs vurdering vil også kostnadene ved
gjennomføring av slike undersøkelser være større enn nytteverdien. På denne bakgrunn mener NVE at disse resultatene med tilhørende metoder har en begrenset verdi ved vurdering av omsøkte prosjekter, spesielt når de overføres fra ett vindkraftprosjekt til et annet.
6.1 Forsyningssikkerhet, kraftbalanse og systemtekniske forhold
6.1.1 Forsyningssikkerhet og kraftbalanse
Produksjon fra vindkraftverket vil være høyest i vinterhalvåret, da kraftbehovet er størst. Norsk kraftforsyning karakteriseres ved sterk avhengighet av vannkraft, betydelig reduksjon i produksjonen i tørre år, og begrenset reell importmulighet fra utlandet. Etablering av mer kraftproduksjon i Norge vil derfor gi økt forsyningssikkerhet.
Kraftsystemsutredning for Sør-Rogaland utført av Lyse Elnett AS for Sør-Rogaland tilsier at regionen per i dag har en energibalanse i normalår på rundt -2,6TWh, og en effektbalanse på rundt -500 MW.
Rogaland er et område i sterkt vekst, og uten økt elektrisitetsproduksjon er det forventet et betydelig underskudd i energibalansen i også de neste 15 årene. Videre vil effektbalansen for området
sannsynligvis også være negativ i fremtiden. Scenarioutviklingav energi- og effektbalansen for området viser et mulig underskudd på ca 4,6 TWh i energibalansen, og ca 1000 MW i negativ effektbalanse i 2025. I dette scenarioet er det i tillegg lagt inn 150 MW vindkraft. Området har i dag en relativt god kapasitet i sentral- og regionalnett for tilknytning av ny produksjon.
Elektrisitetsproduksjonen fra Friestad vindkraftverk vil mates inn på Jæren E-verk sin distribusjonsnett via nettstasjon nr 19 Stokkeland. Produksjonen fra vindkraftverket er i søknaden med
tilleggsopplysninger anslått til ca. 6 GWh. Etter NVEs vurdering vilFriestad vindkraftverk kun marginalt forbedre forsyningssikkerheten og kraftbalansen iområdet.
Sør-Rogaland er i dag et underskuddsområde, og det er forventet et betydelig underskudd kraftbalansen også de neste 15 årene. Området har i dag relativt god kapasitet i sentral- og regionalnett for tilknytning av ny produksjon. Etter NVEs vurdering vil
elektrisitetsproduksjonen fra Friestad vindkraftverk kun marginalt forbedre forsyningssikkerheten og kraftbalansen i området.
6.1.2 Systemtekniske forhold
NVE konstaterer at vindkraftverket er planlagt tilknyttet eksisterende distribusjonsnett i nettstasjon nr 19 Stokkeland. Jæren E-verk uttaler at det ikke er noe spesielle problemer med at Friestad
vindkraftverk tilknyttes deres 22 kVnett. Lyse Elnett (tidligere Lyse Nett) påpeker at produksjonen fra vindkraftverket vil redusere de elektriske tapene i regionalnettet. NVE tar uttalelsene fra Lyse Elnett og JærenE-verk til etterretning.
Lyse Elnett og Jæren E-verk uttaler at de forutsetter at kravene i "Forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet" (FoL), "Forskrift om systemansvaret" (FoS) og "Funksjonskrav i kraftsystemet"
(F1KS) overholdes. Dersom detmeddeles konsesjon til vindkraftverket, legger NVE til grunn at ovennevnte krav overholdes.
6.2 Landskap og visuelle virkninger
8Nasjonalt referansesystem for landskap, Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS)
Side 22
NVE konstaterer at produksjonen fra Friestad vindkraftverk vil redusere de elektriske tapene i regionalnettet. NVE konstaterer videre at en tilkobling til Jæren E-verks distribusjonsnett ikke vil medføre behov for forsterkninger i det ovenforliggende nett.
6.2.1 Innledning
Landskapet består av landskapskomponentene landskapets hovedform, landskapets småformer, vannlvassdrag, vegetasjon, jordbruksmark og bebyggelse/tekniske anlegg8 som utgjør landskapets romlige struktur og en visuell helhet. Landskapets karakter vil være et resultat av skalaforhold/romlig struktur og samspillet og interaksjonen mellom de ulike landskapselementene. I tillegg vil en
vurdering av hva som er landskapets kvaliteter, herunder grad av kompleksitet og innslag av elementer som er sårbare ovenfor endringer, være av betydning.
Fysiske endringer eller inngrep i landskapet vil gi en visuell virkning i landskapet. Ved etablering av vindkraftverk tilføres landskapet et teknisk, industrielt og moderne landskapselement som påvirker den visuelle opplevelsen av landskapet. Denne opplevelsen vil variere, og hovedsakelig være et resultat av en subjektiv verdivurdering og landskapskarakteren på stedet.
Norge har ratifisert Den europeiske landskapskonvensjonen som trådte i kraft i 2004. Konvensjonen skal bidra til en bevisstgjøring i forhold til hvordan landskap tolkes og hvordan enkeltmennesket skal involveres i diskusjonen om landskapsendringer. Utgangspunktet for definisjonen av landskap i landskapskonvensjonen er at landskapet er et område slik folk oppfatter det. Definisjonen vektlegger at oppfattelsen av landskapet og endringer i landskapet er subj ektivt betinget, og avhenger av enkeltpersoners holdning og verdier. Dette vil gjenspeiles i forholdet enkeltpersoner har til landskap, vindkraftverket som helhet og de enkelte vindturbinene. Opplevelsen vil derfor variere og endre seg avhengig av faktorer som holdninger, kunnskaper og sosiokulturelle forhold. Et viktig aspekt ved Den europeiske landskapskonvensjonen er den vekt som legges på enkeltmenneskets opplevelse og verdivurdering av landskap, og betydningen av å ivareta landskapsverdiene.
Erfaringer viser at vindturbinenes dimensjoner og detaljer tydelig kan oppfattes på en avstand opp til ca. 2-3 km fra vindturbinene sammenlignet med andre landskapselementer. Innenfor denne avstanden vil vindturbinene prege landskapskarakteren visuelt. På midlere avstander fra ca. 2-3 km til ca. 10-12 km vil vindturbinene oppfattes som et tydelig landskapse1ement, og det vil påvirke opplevelsen av landskapet i vesentlig grad. Innenfor denne avstanden vil lokaltopografi, innslag av vegetasjon og siktforhold bidra til å påvirke det visuelle inntrykket av turbinene. På avstander over ca. 10-12 km vil vindturbinenes synlighet, og opplevelsen av disse, være helt avhengig av vær- og siktforholdene.
Vindkraftverk berører relativt store arealer og er ofte plassert på eksponerte steder i terrenget. Ved vurdering av vindkraftverkets visuelle virkning i landskapet kan det derfor være hensiktsmessig å ta utgangspunkt i faktorer som avstand til vindturbinene og egenskaper ved landskapet. I tillegg vil klimatiske forhold, eventuelle virkninger av skyggekast og betrakterens posisjon i landskapet være av betydning for hvordan vindkraftverket oppleves. Synligheten og opplevelsen av landskapet vil også påvirkes av hvor stor del av synsfeltet vindkraftverket dekker og antallet vindturbiner som er synlige.
Et vindkraftverk vil som regel kun dekke en liten del av det totale synsfeltet når man befinner seg i naturen, og andre landskapselementer vil prege den totale landskapsopplevelsen. Naturlig
utsynsretning vil også ha betydning for opplevelsen av vindkraftverket, også forberørt bebyggelse i
vindkraftverkets nærområder. Hvilke faktorer som vil være viktige ved det enkelte vindkraftverk vil variere avhengig landskapets romlige struktur og andre stedsspesifikke forhold.
En mest mulig realistisk fremstilling av de visuelle virkningene er en viktig del av
beslutningsgrunnlaget ved vurdering av et vindkraftverk. Visualiseringer fra flere fotostandpunkt med ulik avstand til vindkraftverket og fra representative steder i lokalmiljøet vil gi et inntrykk av
vindkraftverkets visuelle virkninger i landskapet og om det vil påvirke landskapsopplevelsen.
6.2.2 NVEs vurdering av vindkraftverkets virkninger for landskap
Det fremgår av konsesjonssøknaden at planområdet er lokalisert ca. 10 moh i et kystnært område på Låg-Jæren mellom Vigrestad og Brusand, og i hovedsak består av dyrket mark.
Ved planlegging og konsesjonsbehandling av vindkraftverk er det de visuelle virkningene for landskap som ofte får stor oppmerksomhet. Naboer til vindkraftverket er bekymret for de visuelle virkningene av tiltaket, og er av den oppfatning at de planlagte vindturbinene vil være en visuell forsøpling av landskapet. Statens landbruksforvaltning uttaler at de visuelle virkningene av det omsøkte
vindkraftverket vil være dominerende. De mener at et gårdsmiljø med beitemarker ikke kan ansees som menneskepåvirket i en slik grad at vindturbiner vil passe inn som en naturlig del av
landskapsbildet. NVE legger til grunn at vindturbiner er høye konstruksjoner som blir et dominerende element, og som vil endre landskapets karakter. NVE konstaterer at de fleste vindkraftverkene
planlegges i områder som i utgangspunktet er preget av få tekniske irmgrep, og de vil ofte etableres på høydedrag med gode vindforhold.
Opplevelsen av vindkraftverk er etter NVEs syn subjektivt betinget og vil avhenge av enkeltpersoners innstilling til naturen, til vindkraft og ikke minst hvor installasjonene sees fra. Det er derfor ikke gitt at alle oppfatter et vindkraftverk som et negativt element i landskapet. NVE er kjent med at Synovate MMI på oppdrag fra Statkraft i juni 2007 gjennomførte en spørreundersøkelse om holdninger til vindkraft i vindkraftkommunene Smøla, Hitra og Lebesby. Resultatene viser at totalt 72 prosent av respondentene hadde et positivt syn på vindkraftverkene, og at 12 prosent hadde et negativt syn på anlegget. På spørsmål om vindturbinene har ødelagt landskapsbildet, mente 31 prosent av innbyggere som ble intervjuet at dette var en passende beskrivelse og 45 prosent mente at dette var en dårlig beskrivelse. For andre vil etablering av vindkraftverk på Friestad fremstå som en industrialisering av området. I den sammenheng kan vindkraftverk som et landskapselement være forstyrrende, og oppfattes som et fremmedelement i landskapet. Når avstanden til vindturbinene øker, vil dominansen gradvis bli mindre og man oppfatter også andre deler av landskapet som viktige for
landskapsopplevelsen.
Fylkesmannen er opptatt av at vindkraftverk ikke plasseres for nært Jærstrendene
landskapsvernområde, og påpeker at avstanden fra Friestad til landskapsvernområdet er fra 750 til 1000 meter. Samtidig kan de ikke se at de planlagte vindturbinene vil få noen vesentlige negativ innvirkning på landskapsopplevelsen siden de er lokalisert på østsiden av Rv. 44, og dermed ikke vender inn mot landskapsrommet langs sjøen. NVE konstaterer at Jærstrendene landskapsvernområde strekker seg fra Randaberg ned mot Ogna i Hå kommune, og omfatter et areal på ca. 190 km2.
Verneformålet til landskapsvernområdet er dets egenartete natur- og kulturlandskap. Området består av verdifulle strandenger, våtmarker og sanddynevegetasjon. I tillegg er det en viktig rasteplass for internasjonale fugletrekk. NVE legger til grunn at Friestad vindkraftverk vil være synlig fra deler av Jærstrendene landskapsvernområde. NVE kan imidlertid ikke se at det planlagte vindkraftverket vil svekke verneformålet i landskapsvernområdet i vesentlig grad.
