• No results found

Frisklivssentralen i Tromsø

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Frisklivssentralen i Tromsø"

Copied!
57
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Frisklivssentralen i Tromsø

(2)

• Erfaringer ift etablering av FLS

• Tilbud ved FLS Tromsø pr idag

(3)

• Kommunal

helsefremmende og forebyggende

helsetjeneste.

• Målgruppe: Økt risiko for, eller som har utviklet

sykdom og trenger oppfølging av

helsepersonell til å endre levevaner og mestre

helseutfordringer.

Frisklivssentralen Tromsø

(4)

60% av kommunene har FLS- en dobling i perioden 2011-2014

FLS er en liten helsetjeneste, hver sentral har 0.9 årsverk

Ansatt FLS gir i snitt 84 deltakere hjelp til å ender levevaner årlig

Særlig store, sentrale kommuner som etablerer FLS

Deltakerne i småkommuner utgjør en større andel av befolkningen enn i store kommuner- viktig del forebyggende arbeid

Oppfatning av at tilbudet fungerer etter hensikten i de kommunene som har etablert tilbudet

«suksess-faktorer», forankring politisk og administrativ ledelse og i andre tjenester FLS skal samarbeide med

(Statistisk sentralbyrå 2016, basert på KOSTRA-rapportering 2013 og fire case-studier med to utvalgte kommuner og to fylkesmannsembeter)

Rapport «Frisklivssentraler i kommunane»

(Ekornrud og Thonstad 2016)

60% av kommunene

(5)

Status frisklivssentraler

• > 250 etablerte FLS 2017

• De fleste Troms-kommunene har

etablert FLS

(6)

Status frisklivssentralen Tromsø

• 2016

– Fulgt opp 176 deltakere

• 2017

– Nærmere 200 deltakere

(7)

Fokus i helsevesenet

• Anstrengt økonomi og demografi fasciliterer endringer i de

kommunale helsetjenestene

• Stikkord:

– Velferdsteknologi – Tverrfaglighet

– Hjelp egenmestring- empowerment

(8)

• Økonomiplan 2017- 2020

– Vedtatt styrking av FLS med ett årsverk

– Begrunnelse « styrke det forbyggende arbeidet- viktig for å redusere behovet for mer omfattende tjenester».

• 2 årsverk fra høst -17

Fokus i helsevesenet

(9)

Helseutfordringene før-nå

Fortid

– Infeksjonssykdommer utgjorde hoveddelen av sykdomsbyrden.

Nåtid:

– Ulykker, hjerte/kar, kreft, KOLS, og diabetes og depresjon, angst og skjelett- og muskelsmerter utgjør en stadig større andel.

– Dette er sykdommer som ofte har sammenheng med levevaner.

(10)

• Veldokumentert effekt av fysisk

aktivitet i forebygging og behandling av en rekke sykdommer og tilstander

(Aktivitetshåndboken- Helsedirektoratet 2008)

Fysisk aktivitet

(11)

• Overvekt og

inaktivitet ofte del av problemstillingen for henviste pasienter

• Pasienter ikke tett nok oppfølging rundt fysisk-aktivitet biten

Erfaringer fra klinikken

(12)

Erfaringer fra klinikken

• Deltakere FLS shoppet seg rundt helsevesenet x flere uten annet enn kanskje der og da effekt

• Behov for veiledet fysisk aktivitet/trening, hjelp til å ivareta egen helse

(13)

Erfaringer fra klinikken

• Utfordringer:

– Pasientens motivasjonen for anbefalt livsstilsendring og fysiske aktivitet ofte lav

– Pasient motivert, men har ikke verktøy/savner et felleskap

– Kontinuitet for mange en stor utfordring

– Redd for å gjøre noe galt

(14)

Fysioterapien & framtiden

• Er vi fysioterapeuter flinke nok til å sortere pasientene i bunkene

spesifikk behandling og

grupperettede tiltak, eller

kombinasjonen?

(15)

Fysioterapien & framtiden

• Er våre tjenester relevante?

• Hvordan møter vi konkurransen fra andre kommersielle aktører?

– Treningskjeder på arbeidsplasser mm

(16)

Økt fokus på forebygging

• Samhandlingsreform, endring i helsevesenet

• Endring i hvordan man skal jobbe med helse og omsorg i Tromsø?

• Mye snakk om å ta ned forventninger, teknologi, ansvarliggjøring av pasienten, tverrfaglighet

• Opplever at også FLS har større legitimitet

• Ekstra årsverk

(17)
(18)

• Forskningsfeltet preges av store metodologiske

utfordringer(mangel på standardisering av

utfall og metoder for å måle fysisk aktivitet og kosthold og mangel på lagtidsoppfølging)

Systematisk oversikt kunnskapssenteret

(19)

• Systematisk oversikt 38 studier

• Stor usikkerhet om i hvilken grad disse tiltakene bidrar til å øke fysisk aktivitet og bedre kosthold over tid

• Kvalitet dokumentasjon høyst variabel

• Resultater varierer fra ingen til stor effekt

Effekter av organisert oppfølging for å fremme endring av fysisk aktivitet og

kostholdsendring

(20)

Forskning på feltet?

• Effektmål vs. nytteverdi?

(21)

Strukturert oppfølging ved

Frisklivssentralen:

(22)

• Frisklivssentralen gir

pasientene ett strukturert oppfølgingssystem innen fysisk aktivitet, og støtte- veiledning innen kosthold og tobakk.

• Treningen foregår i gruppe

• Fellesskapet motiverende faktor

Frisklivssentralen

(23)

Målgruppe FLS Tromsø

– Personer som har økt risiko for, eller som allerede har

livsstilsrelaterte sykdommer/lidelser, og som kan ha helsemessig gevinst av å endre levevaner

• Deltakerne bør kunne gå minst 30 minutter sammenhengende ( men nåværende organisering gir enda større fleksibilitet)

(24)

Veileder kommunale FLS

(25)

• Muskel/skjelett

• Hjerte/kar

• Diabetes 2

• Overvekt

• Psykiske lidelser

• Høyt blodtrykk

• Inaktivitet

Risikofaktorer og diagnoser som ofte fører til henvisning:

(26)

• Henvisning fra lege, unntak

ungdomsgruppa

(27)

Hvordan henvise til FLS?

• Spurte leger «hva må til for at dere skal bruke ordningen»?

• Standard legehenvisning.

• ”i samråd med lege på avdeling”

• Henvisningen bør inneholde relevante deler av sykehistorien og informasjon om hva pasienten ønsker FLS skal

bistå med

(28)

Hvordan henvise til FLS?

• Kopi av henvisningen med pasientens telefonnr. sendes

FLS, vi kan da kontakte pasienter vi ikke hører noe fra

• Det er også mulig å sende

elektronisk melding med pasient

informasjon og telefonnr.

(29)

«Frisklivsresepten»

(30)

• Utholdenhetstest:

– 2 km gang/løpetest ved oppstart-

avslutning av perioden.

– Vekt og midjemål når aktuelt.

Innhold reseptperioden

(31)

• Varighet: 12 uker, ved avslutning vurderes behov for ny resept

• Ny reseptperiode=Ny målsetning

• Progresjon i

oppfølgingsperioden

Frisklivsresept»-tidsperspektiv

(32)

Innhold reseptperioden

• Frisklivssamtale oppstart-avslutning

(MI- metoden)

– Avklare deltakernes behov og

motivasjon for endring. Konkrete mål for reseptperioden.

(33)

• Treningen foregår to ganger i uka i gruppe

• Vinterstid trening helt (FL1)/ delvis (FL2) innendørs

• Trening basert på

dokumentert effektive treningsprinsipper

(intervalltrening,styrketre ning, 4x4)

Trening frisklivssentralen

(34)
(35)

Bakkedrag

(36)

Trening frisklivssentralen

(37)

Trening frisklivssentralen

• Treningen består av:

– Oppvarming.

– Ulike makker og lagaktiviteter.

– Utholdenhetstrening f. eks rask gange, gange-løp i motbakke og vinterstid

trugetrening.

– Styrketrening med strikker og kropp som motstand,samt div øvelser som krever minimalt av utstyr.

(38)

Fløyahallen

(39)

Alfheim

(40)

«Smakebiter»

• Mål med «smakebiter» på aktiviteter:

– Mestringsopplevelser

– Inspirere til egenaktivitet

(41)

Melkesyra- på vei mot Storsteinen

(42)

Smakebiter

(43)

smakebiter

(44)

smakebiter

(45)

Trening på dagtid

• Sykemelding på treningsdager aktuelt for noen

• Dialog med arbeidsgiver om fri/fleksibel arbeidstid

• Forebygge langvarige

sykemeldinger

(46)

Friskliv Ung

• Etterlengtet tilbud etablert

• Målgruppe ungdom 18-25

• Trening/aktivitet og teori

skreddersydd målgruppen

(47)

Paradoks..

• De som trenger hjelpen vi kan

bidra med mest-vanskeligst å nå

(48)

Paradoks..

(49)

• Deltakerne kan få

kostholdsråd og hjelp til å endre matvaner ved FLS.

• Veiledningen er basert på norske myndigheters

anbefalinger for sunt kosthold.

• Undervisning fagpersoner

Kosthold

(50)

– Ernæringsfysiolog-kosthold og ernæring

– Matlagingskurs v/ kokk – Negative tankestrømmer,

stress og motivasjon. 3

undervisningstimer inkludert workshops

v/psykologstudenter – Treningslære-

treningsplanlegging- oss – «hvordan lyktes jeg»? 2

likemenn delte med seg av sine erfaringer med å gjøre varige levevaneendringer

Undervisning vårvinter 2018

(51)

Røykeslutt

• Prøver ut røykeslutt veiledning i mindre grupper

• Helsedirektoratet arrangerer

røykeslutt veileder kurs

(52)

Utslusningstiltak

• Svært viktig med utslusningstiltak for at deltakerne i minst mulig grad

havner tilbake i sofaen.

• Ha oversikt over aktuelle tilbud

• Likemannsarbeid viktig

• Samarbeid likemannsgrupper Aktiv på Dagtid-idrettskretsen.

(53)

Likemannsarbeid

• Nå 3 likemansledede treningsgrupper for tidligere deltakere etablert

• Veiledning

• Små/fraværende nettverk,

isolasjon/ensomhet er et økende problem som gir uhelse:

(54)

• Ikke iverksatt men skal ila 2018:

• FLS vil etablere sosialt treffpunkt for både

deltakere og tidligere deltaker minst en gang i måneden

• Mål:

– Etablere/styrke nettverk – Bidra til økt trivsel,

sosial og fysisk aktivitet

Likemannsarbeid

(55)

• Institutt for psykologi

• Aktiv på Dagtid- idrettskretsen

• Kreftavdelingen , UNN

• Medisinsk poliklinikk, UNN

• Fys.med-rehab poliklinikk

• (Hjertemed.pol.kl UNN)

• Idrettsrådet

• Ildsjeler

• Troms Turlag

• Ishavskysten friluftsråd

• (treningssentre)

SAMARBEIDSPARTNERE

(56)

Deltakeravgift:

Gratis , med unntak av spesielle kurs der man betaler 100 kroner pr

måned.

(57)

• Takk for meg!

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Programmet har i større grad enn mange andre prosjekt forpliktet deltakerne når det gjelder å følge opp faglige forelesninger gitt i fellesskap med konkret arbeid i egen

Virksomheter lokalisert i kommuner som utgjør sin egen bo- og arbeidsmarkedsregion oppgir noe oftere (4 prosentpoeng større andel) manglende tilgang til egnede boliger som

Hensikten med dette er å finne ut noe om hvordan ungdommene oppfattet vårt forebyggende arbeid, i tillegg til hva de mener politiet bør gjøre for å forebygge bruk av rusmidler

Figur 3.7 Andel som verken har inntektsgivende arbeid eller går på skole eller studerer blant unge med innvandrerbakgrunn og blant unge i hele befolkningen, etter alder?. Den

Figur 5.7 viser andelen av tilveksten for de for- skjellige materialtypene i kommuner ordnet i grupper etter bosettingstetthet.. Gruppene med stOrst andel av befolkningen bosatt

– Fåtall kommuner i nord med forsørgerbrøk over landsgjennomsnittet – Stor andel av kommunene i Nord-Norge med fremskrevet bærekraft i. 2035 som gjør det vanskelig å

Telemark ned er den lave andelen lønnsomme bedrifter og det at de ansatte i næringslivet utgjør en liten andel av befolkningen. Rangering blant 80 regioner. Figur 91:

For mens lokalsamfunnene har spilt en stor rolle i stille krav til industribedriftene, var det et større ønske fra stor andel av befolkningen om at staten skulle ha en