• No results found

Frisklivssentralen i Tromsø

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Frisklivssentralen i Tromsø"

Copied!
57
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Frisklivssentralen i Tromsø

(2)

• Erfaringer ift etablering av FLS

• Tilbud ved FLS Tromsø pr idag

(3)

• Kommunal

helsefremmende og forebyggende

helsetjeneste.

• Målgruppe: Økt risiko for, eller som har utviklet

sykdom og trenger oppfølging av

helsepersonell til å endre levevaner og mestre

helseutfordringer.

Frisklivssentralen Tromsø

(4)

60% av kommunene har FLS- en dobling i perioden 2011-2014

FLS er en liten helsetjeneste, hver sentral har 0.9 årsverk

Ansatt FLS gir i snitt 84 deltakere hjelp til å ender levevaner årlig

Særlig store, sentrale kommuner som etablerer FLS

Deltakerne i småkommuner utgjør en større andel av befolkningen enn i store kommuner- viktig del forebyggende arbeid

Oppfatning av at tilbudet fungerer etter hensikten i de kommunene som har etablert tilbudet

«suksess-faktorer», forankring politisk og administrativ ledelse og i andre tjenester FLS skal samarbeide med

(Statistisk sentralbyrå 2016, basert på KOSTRA-rapportering 2013 og fire case-studier med to utvalgte kommuner og to fylkesmannsembeter)

Rapport «Frisklivssentraler i kommunane»

(Ekornrud og Thonstad 2016)

60% av kommunene

(5)

Status frisklivssentraler

• > 250 etablerte FLS 2017

• De fleste Troms-kommunene har

etablert FLS

(6)

Status frisklivssentralen Tromsø

• 2016

– Fulgt opp 176 deltakere

• 2017

– Nærmere 200 deltakere

(7)

Fokus i helsevesenet

• Anstrengt økonomi og demografi fasciliterer endringer i de

kommunale helsetjenestene

• Stikkord:

– Velferdsteknologi – Tverrfaglighet

– Hjelp egenmestring- empowerment

(8)

• Økonomiplan 2017- 2020

– Vedtatt styrking av FLS med ett årsverk

– Begrunnelse « styrke det forbyggende arbeidet- viktig for å redusere behovet for mer omfattende tjenester».

• 2 årsverk fra høst -17

Fokus i helsevesenet

(9)

Helseutfordringene før-nå

Fortid

– Infeksjonssykdommer utgjorde hoveddelen av sykdomsbyrden.

Nåtid:

– Ulykker, hjerte/kar, kreft, KOLS, og diabetes og depresjon, angst og skjelett- og muskelsmerter utgjør en stadig større andel.

– Dette er sykdommer som ofte har sammenheng med levevaner.

(10)

• Veldokumentert effekt av fysisk

aktivitet i forebygging og behandling av en rekke sykdommer og tilstander

(Aktivitetshåndboken- Helsedirektoratet 2008)

Fysisk aktivitet

(11)

• Overvekt og

inaktivitet ofte del av problemstillingen for henviste pasienter

• Pasienter ikke tett nok oppfølging rundt fysisk-aktivitet biten

Erfaringer fra klinikken

(12)

Erfaringer fra klinikken

• Deltakere FLS shoppet seg rundt helsevesenet x flere uten annet enn kanskje der og da effekt

• Behov for veiledet fysisk aktivitet/trening, hjelp til å ivareta egen helse

(13)

Erfaringer fra klinikken

• Utfordringer:

– Pasientens motivasjonen for anbefalt livsstilsendring og fysiske aktivitet ofte lav

– Pasient motivert, men har ikke verktøy/savner et felleskap

– Kontinuitet for mange en stor utfordring

– Redd for å gjøre noe galt

(14)

Fysioterapien & framtiden

• Er vi fysioterapeuter flinke nok til å sortere pasientene i bunkene

spesifikk behandling og

grupperettede tiltak, eller

kombinasjonen?

(15)

Fysioterapien & framtiden

• Er våre tjenester relevante?

• Hvordan møter vi konkurransen fra andre kommersielle aktører?

– Treningskjeder på arbeidsplasser mm

(16)

Økt fokus på forebygging

• Samhandlingsreform, endring i helsevesenet

• Endring i hvordan man skal jobbe med helse og omsorg i Tromsø?

• Mye snakk om å ta ned forventninger, teknologi, ansvarliggjøring av pasienten, tverrfaglighet

• Opplever at også FLS har større legitimitet

• Ekstra årsverk

(17)
(18)

• Forskningsfeltet preges av store metodologiske

utfordringer(mangel på standardisering av

utfall og metoder for å måle fysisk aktivitet og kosthold og mangel på lagtidsoppfølging)

Systematisk oversikt kunnskapssenteret

(19)

• Systematisk oversikt 38 studier

• Stor usikkerhet om i hvilken grad disse tiltakene bidrar til å øke fysisk aktivitet og bedre kosthold over tid

• Kvalitet dokumentasjon høyst variabel

• Resultater varierer fra ingen til stor effekt

Effekter av organisert oppfølging for å fremme endring av fysisk aktivitet og

kostholdsendring

(20)

Forskning på feltet?

• Effektmål vs. nytteverdi?

(21)

Strukturert oppfølging ved

Frisklivssentralen:

(22)

• Frisklivssentralen gir

pasientene ett strukturert oppfølgingssystem innen fysisk aktivitet, og støtte- veiledning innen kosthold og tobakk.

• Treningen foregår i gruppe

• Fellesskapet motiverende faktor

Frisklivssentralen

(23)

Målgruppe FLS Tromsø

– Personer som har økt risiko for, eller som allerede har

livsstilsrelaterte sykdommer/lidelser, og som kan ha helsemessig gevinst av å endre levevaner

• Deltakerne bør kunne gå minst 30 minutter sammenhengende ( men nåværende organisering gir enda større fleksibilitet)

(24)

Veileder kommunale FLS

(25)

• Muskel/skjelett

• Hjerte/kar

• Diabetes 2

• Overvekt

• Psykiske lidelser

• Høyt blodtrykk

• Inaktivitet

Risikofaktorer og diagnoser som ofte fører til henvisning:

(26)

• Henvisning fra lege, unntak

ungdomsgruppa

(27)

Hvordan henvise til FLS?

• Spurte leger «hva må til for at dere skal bruke ordningen»?

• Standard legehenvisning.

• ”i samråd med lege på avdeling”

• Henvisningen bør inneholde relevante deler av sykehistorien og informasjon om hva pasienten ønsker FLS skal

bistå med

(28)

Hvordan henvise til FLS?

• Kopi av henvisningen med pasientens telefonnr. sendes

FLS, vi kan da kontakte pasienter vi ikke hører noe fra

• Det er også mulig å sende

elektronisk melding med pasient

informasjon og telefonnr.

(29)

«Frisklivsresepten»

(30)

• Utholdenhetstest:

– 2 km gang/løpetest ved oppstart-

avslutning av perioden.

– Vekt og midjemål når aktuelt.

Innhold reseptperioden

(31)

• Varighet: 12 uker, ved avslutning vurderes behov for ny resept

• Ny reseptperiode=Ny målsetning

• Progresjon i

oppfølgingsperioden

Frisklivsresept»-tidsperspektiv

(32)

Innhold reseptperioden

• Frisklivssamtale oppstart-avslutning

(MI- metoden)

– Avklare deltakernes behov og

motivasjon for endring. Konkrete mål for reseptperioden.

(33)

• Treningen foregår to ganger i uka i gruppe

• Vinterstid trening helt (FL1)/ delvis (FL2) innendørs

• Trening basert på

dokumentert effektive treningsprinsipper

(intervalltrening,styrketre ning, 4x4)

Trening frisklivssentralen

(34)
(35)

Bakkedrag

(36)

Trening frisklivssentralen

(37)

Trening frisklivssentralen

• Treningen består av:

– Oppvarming.

– Ulike makker og lagaktiviteter.

– Utholdenhetstrening f. eks rask gange, gange-løp i motbakke og vinterstid

trugetrening.

– Styrketrening med strikker og kropp som motstand,samt div øvelser som krever minimalt av utstyr.

(38)

Fløyahallen

(39)

Alfheim

(40)

«Smakebiter»

• Mål med «smakebiter» på aktiviteter:

– Mestringsopplevelser

– Inspirere til egenaktivitet

(41)

Melkesyra- på vei mot Storsteinen

(42)

Smakebiter

(43)

smakebiter

(44)

smakebiter

(45)

Trening på dagtid

• Sykemelding på treningsdager aktuelt for noen

• Dialog med arbeidsgiver om fri/fleksibel arbeidstid

• Forebygge langvarige

sykemeldinger

(46)

Friskliv Ung

• Etterlengtet tilbud etablert

• Målgruppe ungdom 18-25

• Trening/aktivitet og teori

skreddersydd målgruppen

(47)

Paradoks..

• De som trenger hjelpen vi kan

bidra med mest-vanskeligst å nå

(48)

Paradoks..

(49)

• Deltakerne kan få

kostholdsråd og hjelp til å endre matvaner ved FLS.

• Veiledningen er basert på norske myndigheters

anbefalinger for sunt kosthold.

• Undervisning fagpersoner

Kosthold

(50)

– Ernæringsfysiolog-kosthold og ernæring

– Matlagingskurs v/ kokk – Negative tankestrømmer,

stress og motivasjon. 3

undervisningstimer inkludert workshops

v/psykologstudenter – Treningslære-

treningsplanlegging- oss – «hvordan lyktes jeg»? 2

likemenn delte med seg av sine erfaringer med å gjøre varige levevaneendringer

Undervisning vårvinter 2018

(51)

Røykeslutt

• Prøver ut røykeslutt veiledning i mindre grupper

• Helsedirektoratet arrangerer

røykeslutt veileder kurs

(52)

Utslusningstiltak

• Svært viktig med utslusningstiltak for at deltakerne i minst mulig grad

havner tilbake i sofaen.

• Ha oversikt over aktuelle tilbud

• Likemannsarbeid viktig

• Samarbeid likemannsgrupper Aktiv på Dagtid-idrettskretsen.

(53)

Likemannsarbeid

• Nå 3 likemansledede treningsgrupper for tidligere deltakere etablert

• Veiledning

• Små/fraværende nettverk,

isolasjon/ensomhet er et økende problem som gir uhelse:

(54)

• Ikke iverksatt men skal ila 2018:

• FLS vil etablere sosialt treffpunkt for både

deltakere og tidligere deltaker minst en gang i måneden

• Mål:

– Etablere/styrke nettverk – Bidra til økt trivsel,

sosial og fysisk aktivitet

Likemannsarbeid

(55)

• Institutt for psykologi

• Aktiv på Dagtid- idrettskretsen

• Kreftavdelingen , UNN

• Medisinsk poliklinikk, UNN

• Fys.med-rehab poliklinikk

• (Hjertemed.pol.kl UNN)

• Idrettsrådet

• Ildsjeler

• Troms Turlag

• Ishavskysten friluftsråd

• (treningssentre)

SAMARBEIDSPARTNERE

(56)

Deltakeravgift:

Gratis , med unntak av spesielle kurs der man betaler 100 kroner pr

måned.

(57)

• Takk for meg!

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

– Fåtall kommuner i nord med forsørgerbrøk over landsgjennomsnittet – Stor andel av kommunene i Nord-Norge med fremskrevet bærekraft i. 2035 som gjør det vanskelig å

Programmet har i større grad enn mange andre prosjekt forpliktet deltakerne når det gjelder å følge opp faglige forelesninger gitt i fellesskap med konkret arbeid i egen

Virksomheter lokalisert i kommuner som utgjør sin egen bo- og arbeidsmarkedsregion oppgir noe oftere (4 prosentpoeng større andel) manglende tilgang til egnede boliger som

Hensikten med dette er å finne ut noe om hvordan ungdommene oppfattet vårt forebyggende arbeid, i tillegg til hva de mener politiet bør gjøre for å forebygge bruk av rusmidler

Telemark ned er den lave andelen lønnsomme bedrifter og det at de ansatte i næringslivet utgjør en liten andel av befolkningen. Rangering blant 80 regioner. Figur 91:

For mens lokalsamfunnene har spilt en stor rolle i stille krav til industribedriftene, var det et større ønske fra stor andel av befolkningen om at staten skulle ha en

Figur 3.7 Andel som verken har inntektsgivende arbeid eller går på skole eller studerer blant unge med innvandrerbakgrunn og blant unge i hele befolkningen, etter alder?. Den

Figur 5.7 viser andelen av tilveksten for de for- skjellige materialtypene i kommuner ordnet i grupper etter bosettingstetthet.. Gruppene med stOrst andel av befolkningen bosatt