KRAV TIL SYSTEMER FOR FORVALTNING AV IMMATERIELLE RETTIGHETER
Elektronisk handel med åndsverk i et rettsinformatisk perspektiv
C O M P L E X 9/97
INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK
J U S o c E D B
Postboks 6728, St. Olavs plass, 0130 OSLO
Postgiro 0813 5139654 Bankgiro 8200.42.49727
F o r e n i n g e n s t å r b l .a . t o r s a l g e t a v C o m p L e x - h e f t e n e
offentlige informasjonsdata - en forutsetning for
effektiv saksbehandling og riktige beslutninger
Statens Datasentral er Norges ledende databasevert for offentlig informasjon.
Vi formidler opplysninger fra Løsøreregisteret, Det sentrale personregister, M otorvognregisteret, Tinglysingsdata og Lovdata, for å nevne de viktigste.
I tillegg til alle tjenester for online bruk av basene, bistår vi selvsagt også med satsvise datauttak.
Ta kontakt for nærmere opplysninger!
-
s j k k e r i n
Statens Datasentral a.s Ulvenveien 89 B, 0581 Oslo telefon 22 95 63 00
beskjeftiger 34 m edarbeidere hvorav 21 advokater, fordelt på våre kontorer i O slo og Asker.
Vi har spesialkom petanse i EDB-, informasjonsteknologi, telekommunikasjon- og kringkastingsrett. Vi yter dessuten bistand innen de fleste forretningsjuridiske disipliner, herun
der agent- og m ellom m annsrett, lisensiering, opphavsrett, ar
beidsrett, bygg- og entrepriserett, fast eiendom , generasjons
skifte, arv, personrett, konkurranserett, m arkedsføringsrett og EU /EØ S-rett, konkurs og gjeldsforhandlinger, m iljørett, sel- skaps- og foretaksrett.
Partnere: Stein A. Føyen, Karl M arthinussen, Arve Føyen. Heikki G iverholt, Jostein Ram se, Karsten Ø vretveit, Frode M üller, G eir Sand, Hans-Jørgen Arvesen"
_____________________________
ADVOKATFIRMAET FØYEN & CO ANS
C.J. Hambros plass 2 C, Postboks 6641 St. Olavs pl.
0129 Oslo, tel. 22 98 30 00, fax 22 98 30 10 E-mail: [email protected]
Asker: Postboks 253, 1360 Nesbru tel. 66 84 52 80, fax 66 98 29 30
Oslo - Stockholm - London - Brussel - New York
fo rh an d lin g og k o n k u rs, ju s o g E D B . V åre o p p d ra g s g iv e re e r i d e t v e se n tlig e in n e n fo r ban k , finans, rev isjo n , in d u stri, fo rsik rin g , s h ip p in g , e n erg i, h a n d el, e n tre p ris e o g fast e ie n d o m , fo rsk n in g og u tv ik lin g sa rb e id . F irm a et y te r d e ssu te n a d v o k a ttje n e s te r ved g e n e ra sjo n ssk ifte i fa m ilie b e d rifte r og
b ista n d g e n e re lt in n e n a rv e re tt, fa m ilie re tt o g sk ifte re tt.
F irm aet h a r e n s to r a n d el u te n la n d sk e o p p d ra g s g iv e re o g e r tilk n y tte t U n ila w , en in te rn a sjo n al s a m m e n s lu tn in g av a d v o k atfirm a e r.
A sb jø rn B erg O d d -E in a r C h ris to p h e rse n A n n e -B la n c a D ahl B jø rn K leiv en Je p p e N o rm a n C ris tia n S e lm e r Jo n S k jø rsh a m m e r R o y M. Sleit vold S y n n ø v e Sm ed al
S v ein S u llan d E ilif T o rm a S v e rre S. T y s la n d L a rs W ey e r-L a rse n T ry g v e Ø y d n e
F u llm ek tig er:
A m t A n g cll In g e r E k k e r B artn e s F red rik A. B o rch G u n n h ild B u esta d M o rte n B ø ste ru d S u sa n H a lv o rsen In g eb jø rg H a rto Jan H eru d M arg re th e H u scb ø
G e ir K ru g e A n n e H e len e O sb e rg
F irm a et h a r e ta b le rt tra in e e o rd n in g fo r s tu d e n te r
A D V O K A T F I R M A E T
S E L M E R
8c C O .
S E L S K A P M E D D E L T A N S V A R K irk eg t. 15. tlf. 2 2 4 2 6 4 9 0 P o stb o k s 4 7 6 S e n tru m , 0 1 0 5 O slo
BLOMSETH, K R I S T I A N S E N , SO LB ERG & VALE D.A.
✓ IT-rett Skjønns- og ekspropriasjonsrett
✓ Telekom m unikasjonsrett Eiendom s- og boligrett
✓ M edie- og opphavsrett ✓ A rbeidsrett
✓ Selskapsrett k ' A nglo-am erikansk ret t
Tlf.: 2 2 6 0 8 5 8 5
Pilestredet 57. « 5 5 0 O S L O - Fax 2 2 6 0 * 5 2 0
Institutt for rettsinformatikk Postboks 6702 St Olavs plass
0130 Oslo
Svein Engebretsen
KRAV TIL SYSTEMER FOR FORVALTNING AV
IMMATERIELLE RETTIGHETER
Elektronisk handel med åndverk i et rettsinform atisk perspektiv
Med kommentarer av professor Andrew J.I. Jones
nAn T ano-A schehoug
Institutt for rettsinformatikks utgivelser i skriftserien CompLex er støttet av Lovdata
Kopinor
Fotografisk opptrykk ved AiT Enger AS, Otta 1997
’’Krav til systemer for forvaltning av immaterielle rettigheter” ble levert som spesialavhandling ved Det juridiske fakultet i Oslo våren 1997. Avhandlingen er
gjengitt her uten endringer.
Oslo, september 1997 Svein Engebretsen
1 .2 Ba k g r u n n f o r a v h a n d l i n g e n 5
1 .3 Pr o s j e k t h i s t o r i k k 6
1 .4 T a k k t i l. . . 7
1 .5 Vi d e r ef r e m s t i l l i n g 8
2. BESKRIVELSE AV SYSTEM ENE 9
2 .1 In n l e d n i n g 9
2 .2 EKS/I - El e k t r o n i s k k o m p e n d i e s y s t e m/ In t e r i m s l ø s n i n g 10
2 .2. J Produksjon av et kompendium i EKS/I 1 1
2.2.2 Andre funksjoner 14
2.2.3 Dokumenthåndtering 15
2.2.4 Hvilke rettigheter forvaltes av system et 16 2 .3 E R I M S - El e c t r o n i c Re a d i n g s in Ma n a g e m e n t St u d i e s 17
2.3.1 ERIM S sett fr a brukerens ståsted 19
2.3.2 Dokumenthåndtering 21
2.3.3 Sikkerhet 22
2.3.4 Bruks informasjon 25
2.3.5 Erfaringer om opphavsrett 25
2.3.6 Veien frem over 27
2 .4 ELINOR - El e c t r o n i c Li b r a r y In f o r m a t i o n On l i n e
R f .t r iv a l 2 8
2.4.1 Elinor sett fr a brukernes ståsted 29
2.4.2 Dokumenthåndtering 32
2.4.3 Sikkerhet 36
2.4.4 Bruksinformasjon 36
2.4.5 Erfaringer om opphavsrett 37
2.5 IM PRIMATUR - In t e l l e c t u a l Mu l t i m e d i a Pr o p e r t y
Ri g h t s Mo d e l a n d Te r m i n o l o g y f o r Un i v e r s a l Re f e r e n c e 3 9
2.5.1 Konsensusetablering • 40
2.5.2 Demonstrasjonsmodell av IPM S 41
3. IPM S OG NORSK R ETT 45
3.1 K r a v i o p p h a v s r e t t e n 4 7
3 .1.1 Forholdet mellom originær opphavsmann og
rettighetsha ver 51
a) R e ttig h etsh av er e r et forlag 52
2) Studenter 63 3.1.2 Forholdet mellom rettighetshaver og
informasjonstilbyder 65
1) Produksjon og oppbevaring 65
2) Spredning 70
3) Eiendomsrett * 72
4) Det digitale eksemplarets rettslige status 75
5) Utlån etter åndsverkloven § 19 76
6) Sitatrett eller åndsverkloven § 22 - Sammendrag 77 3.1.3 Forholdet mellom informasjonstilbyder og bruker 77 a) Retten til å fremstille eksemplarer til privat bruk 77
3 .2 Kr a v ip e r s o n v e r n r e t t e n 8 1
4. I HVILKEN GRAD TILFR ED SSTILLER SYSTEMENE
KRAVENE T IL DET ID EELLE IPM S? 87
4 .1 E n s k i s s ea v J o n B i n g 8 7
4 . 2 Kr a v i Eiz e n b e r g “ Co n t r i b u t i o n o f In f o r m a t i o n
Te c h n o l o g y Se c u r i t y t o In t e l l e c t u a l Pr o p e r t y Pr o t e c t i o n” 9 0 4.2.1 Pålitelighetskrav til det ideelle IPM S 91 4.2.2 Kommentarer til de enkelte betingelsene 94
4.2.3 Oppsummering 100
5. FO R M ELL TEORI OM R ETTIG H ETER 103
T IL L E G G A ANGÅENDE AVSNITT 4.2. I
T IL L E G G B ELINORAVTALEN. V
LITTERATUR XIII
1. Innledning
1.1 Elektroniske marked
Opphavsretten er i endring. Med Internett kan man lese Aftenposten, Dagbladet og VG gjennom elektroniske nettverk. Fotografier kan kjøpes, film og musikk kan avspilles. Det raskt voksende elektroniske markedet for opphavsrettsbeskyttet materiale som litterære verk, lyd og bilder, krever løsninger for administreringen av immaterielle rettigheter. Denne erkjennelsen baserer seg på det faktum, som først beskrevet av Jon B ing1, at subjektet for den elektroniske handelen ikke er tekster eller rekker med tegn eller symboler, men rettighetene som er assosiert med denne typen immateriell eiendom .2 Den juridiske løsningen har hittil vært å knytte rettigheter og sanksjoneringen av disse, til et eksemplar av verket. Denne løsningen blir problematisk å gjennomføre i et miljø hvor kontrollen med eksemplarene byr på store vanskeligheter. Et mulig alternativ er etableringen av Intellectual Property Management Systems (IPMS) - systemer for forvaltning av immaterielle rettigheter.3 Dette er systemer som gjennom
Jon Bing, ‘T h e Legal Infrastructure for the Trade in Networks of Information Services related to Intellectual Property” , Télécom m unication & Space Journal, 1996.
2 Handelen gjelder ikke bare rettigheter, men også det at man settes i stand til å produsere eksemplarer av verket. Verdien i handelen gjelder derim ot først og fremst rettighetene til verket.
1 Den engelske og mer vanlige betegnelsen på slike systemer er Electronic Copyright M angement Systems (ECMS). I denne rapporten bruker vi betegnelsen IPMS for å understreke at både tekst, lyd og bilde er medier som kan behandles av slike systemer. Om rettighetsforvaltning generelt se Jon Bing, Rettslige konsekvenser av
1
instrumenter som krypterte do ku ment be holdere, merkelapper for verk og elektronisk betaling kan håndheve rettigheter, kontrollere bruk og samle inn royalty.
Følgende eksempel kan tjene til å illustrere problemstillingen: Til et litterært verk er det knyttet rettigheter. Rettighetene tilstås i utgangspunktet skaperen av verket gjennom nasjonal lovgivning og internasjonale avtaler. Rettighetene kan være gjenstand for omsetning. I realiteten eksisterer det derfor gjerne et uttall rettighetshavere til et verk.. Rettighetene kan avgrenses i tid (et forlag kan bare gi ut en artikkel i en artikkelsamling i 1999) og i sted (et forlaget kan bare tilby artikkelsamlingen fra norske tjenere i Internett). Ved å kjøpe en artikkel i elektronisk form på Internett, får man flere rettigheter til artikkelen. Rettighetene kan oppleves som selvsagte, men beskyttes like fullt av lovgivningen. Kjøp av en artikkel om biodynamisk dyrking av grønnsaker vil som regel gi kjøperen rett til å laste ned et eksemplar på sin maskin.
Kjøperen vil normalt også gis en rett til å fremstille et eksemplar i maskinens internminne, slik at eksemplaret kan frem føres på skjermen. Retten til å fremstille eksemplarer er en rett som i utgangspunktet ligger hos opphavsmannen. Det er forfatteren av et verk, eller maleren av et bilde, som avgjør hvem som skal få adgang til å utnytte verket og fremstille eksemplarer av det.
Eksempelet kan raskt endres slik at det nå er et forlag som kjøper artikkelen. Forlaget kjøper rett til å gi ut dokumentet i en artikkelsamling. Artikkelsamlingen skal gis ut i forbindelse med et kurs som holdes på et universitet. Det oppstår dermed nye rettigheter til artikkelen. Forfatteren har
digitalisering: Rettighetsadministrasjon og redaktøransvar i digitale nett, CompLex 1/95, Tano, Oslo s. 278 flg.
krav på inntekter fra salget. Forlaget kan nå ikke nektes av forfatteren å gi ut artikkelsamlingen. Forfatteren kan på sin side ikke selge artikkelen til bruk i en lignende artikkelsamling hos et konkurrerende forlag. Alle som kjøper artikkelsamlingen vil få rett til å sitere fra artikkelen.
For ytterligere å vise hvor komplisert rettighetssituasjonen kan bli, utvides eksempelet slik at artikkelen også inneholder fotografier og illustrasjoner som er skapt av forskjellige personer. De forskjellige personene vil alle kunne ha rettigheter til dokumentet. Det blir fort blir snakk om mange ulike typer rettigheter. Dersom en artikkelen er lagt tilgjengelig på Internett kan det raskt bli ti-talls, hundrevis eller tusenvis av rettighetshavere til artikkelen.
Alle rettighetshaverne vil ha en større eller mindre flik av det som til sammen utgjør artikkelens tilknyttede rettigheter.
3
Fordi rettighetene er gjenstand for omsetning vil det være en økonomisk interesse tilknyttet dokumentet. Skaperen av verket vil ha betalt for hvert eksemplar som blir solgt, og det samme vil andre rettighetshavere, typisk forlaget. Samtidig ønsker forfatteren å være trygg på at han blir kreditert verket, og at ingen endrer det på en måte som er krenkende for ham. Han vil på denne måten sørge for at hans ideelle interesser ikke blir tilsidesatt.
Derfor blir administreringen av rettighetene en viktig oppgave. I hvilken grad dette lykkes vil i stor grad avhenge av hvordan et IPMS designes og implementeres.
Funksjonelle IPMS er i sin tur avhengig av en presis spesifikasjon av hvilke krav slike systemer ideelt sett skal møte. Denne avhandlingen tar for seg visse juridiske og språklige aspekter ved spesifiseringen av kravene til slike systemer. Det sentrale blir å vise hvordan eksisterende og nye prosjekter forvalter rettigheter, om forvaltningen stemmer overens med det eksisterende juridiske rammeverk, og om kravene til slike systemer kan spesifiseres ved hjelp av formelle metoder.
1.2 Bakgrunn for avhandlingen
Denne avhandlingen springer ut fra rapporten
«Requirements for Intellectual Property Management Systems - Krav til systemer for forvaltning av immaterielle rettigheter» som ble utført med støtte fra Universitetet i Oslo i forskningsområdet «Kommunikasjon: Teknologi og kultur».
Høsten 1996 ble jeg tilbudt å være med på utformingen av rapporten som vitenskaplig assistent på Institutt for rettsinformatikk, ved Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo.
Under arbeidet ble det klart at emnet var omfattende nok til å bygge en spesialavhandling på det.
Avhandlingen dekkes av fagområdet rettsinformatikk. Selv om mye av stoffet dreier seg om opphavsrett er ikke det hovedtema for oppgaven. Formålet er å se hvordan de nye datateknologiske utfordringene vi står overfor berører ulike fagretninger og hvordan fagene griper inn i hverandre. I denne avhandlingen er det tre fagretninger som blir
5
undersøkt med samme utgangspunkt: jussen, filosofien og informatikken. Store deler av fagene vil være helt uavhengig av hverandre, men på små områder finnes likheter som kan danne utgangspunkt for samme beskrivelse og samme løsninger.
Avhandlingen er skrevet i vi-form. Dette har sammenheng med dens historie som rapport. Innholdet står imidlertid for forfatterens regning. Tillegg A, ’’Kommentarer til pkt. 4.2”, er utarbeidet av professor Andrew J I Jones. Dette tillegget ble trykket som en del av rapporten avhandlingen bygger på.
Jeg tar derfor dette tillegget med for sammenhengens skyld.
1.3 Prosjekthistorikk
I et brev av 31. januar 1996 fra Universitetet i Oslo, ble Institutt for rettsinformatikk invitert til å komme med forslag til prosjekter som kunne startes med støtte fra universitetets forskningsprogram “ Kommunikasjon:
Teknologi og kultur”. 12. april 1996 søkte Institutt for rettsinformatikk om midler til et forprosjekt. Det ble
anmodet om støtte fra kategorien
“Kommunikasjonsteknologiens rolle i det offentlige rom”.
Forprosjektet ble kalt “Requirements for Intellectual Property Management Systems - (RIPMS)”. Søknaden angav blant annet to undersøkelsesområder for prosjektet:
1. Bruken av et formelt språk for å spesifisere krav til et ideelt Intellectual Property Mangement System (IPMS).
2. Juridiske aspekter ved eksisterende og foreslåtte IPMS.
Pensumtjeneste AS har utviklet et system for håndtering av rettigheter til litterære verk EKS/I som man anså egnet seg for undersøkelse i dette prosjektet. Systemet ble valgt ut fira kravene til at det skulle være enkelt å beskrive og hvor man
kunne konsentrere seg om de rettigheter som ble “om satt” i systemet. EKS/I er også tenkt bruk ved Templeton College, University o f Oxford. Et besøk ved dette universitetet ble ansett som ønskelig for å fa sammenligningsgrunnlag og gi prosjektet overføringsverdi. Samtidig var det muligheter for besøk ved andre prosjekter i England. En søknad om driftsmidler ble derfor sendt og senere innvilget ved brev av 2. oktober 1996.
I desember 1996 ble det avlagt besøk ved ERIMS-prosjektet i University o f Oxford, IM PRlM ATUR-prosjektet i London, som er organisert av Authors Licensing and Collecting Society og ELINOR-prosjektet ved International Institute for Electronic Library Research, De Montford University, Milton Keynes.
1.4 Takk til...
Æres de som æres bør. Jeg retter en stor takk til miljøet ved Institutt for rettsinformatikk, især Andrew Jones og Jon Bing som har gjort det mulig for meg å gjennomføre dette prosjektet. En stor takk rettes til Eiliv Madssen som i en presset periode trådte støttende til og leste flere kilometer med korrektur. Den mannen er ikke sann! Magnus Ødegaard, Finn-Øyvind Halvorsen og Anders Wagle har vært mine mest aktive sparring spart nere i forhold til juridiske problemstillinger. Jeg vil også takke forlagssjef Per-Erik Borgen ved Pensumtjenester AS, Gerd Islei og Cathrine Hanratty ved Templeton College og Anne Ramsden ved De Montford University, Milton Keynes for all hjelp i forbindelse med undersøkelsen av systemene. En varm takk får også min samboer Cecilie Norheim for alle ømme klemmer.
7
1.5 Videre fremstilling
Fremstillingen er delt i 5 kapitler. I kapittel 2 blir det gitt en beskrivelse av de undersøkte systemene. Kapittel 3 tar for seg de rettslige aspektene ved systemene. En del problemstillinger i forhold til opphavsretten blir påpekt, og en oversiktsfremstilling i forhold til personvernproblemer blir gitt. I kapittel 4 sammenlignes de undersøkte systemene med to forslag til krav som kan stilles til IPMS. I kapittel 5 gir vi en kort beskrivelse på hva analysen av rettighetsbegrepet og formelle teorier om rettigheter kan bidra med i spesifiseringen av krav til IPMS.
Tillegg A inneholder en kommentar av Professor Andrew Jones til kapittel 4.2 og Tillegg B inneholder en standardavtale for inngåelse av kontrakt om utgivelse av litterære verk i digitale biblioteker.
2. Beskrivelse av system ene
2.1 Innledning
Systembeskrivelsen her vil til tider være ganske grundig.
Dette er nødvendig for å kunne foreta en nærmere analyse av de rettslige problemstillingene ved Intellectual Property Management Systems. Samtidig har vi også prøvd å gi en generell innføring i prosjektene, slik at man skal være i stand til å følge med i den konteksten systemene eksisterer i.
Det kan være aktuelt å følge opp prosjektene senere, for å se hva utviklingen har ført til. En inngående beskrivelse av systemene slik de fremtrer i dag vil være til god hjelp ved nye undersøkelser. Beskrivelsen av det enkelt system er lagt i samme rekkefølge som de ble undersøkt.
Det var nødvendig for dette forprosjektet at vi valgte å undersøke systemer som ikke var for store. Prosjektet har hatt for øye å vise hvilke problemstillinger man står overfor i den elektroniske handelen med opphavsrettsbeskyttet materiale. Problemstillingene blir fort komplekse selv i enkle systemer. Vi syntes det var mer viktig å vise rettighetsproblematikken enn å beskrive hvordan systemene virker. Derfor valgte man å undersøke systemer som fortrinnsvis forvaltet rettigheter til litterære verk. Ved å velge slike systemer kunne vi også arbeide med kjente problemstillinger.
Først beskrives EKS/I fra Pensumtjeneste AS, deretter ERIMS fra Templeton College, University o f Oxford, videre ELINOR, International Institute for Electronic Library Research, De Montford University og til slutt
9
IMPRIMATUR som er koordinert av Authors Licensing and Collecting Society (ALCS).
2.2 EKS/I - Elektronisk kompendiesystem/
Interimsløsning4
Pensumtjeneste AS tilbyr undervisningssektoren kompendier bestående av rettighetsklarert materiale.
Siktemålet er å gi læresteder, undervisningspersonell og studenter en enkel og rimelig tilgang til skreddersydde kompendier basert på et elektronisk litteraturarkiv.
Produktene kan tilbys ved hjelp av et omfattende datamaskinprogram (EKS/I). Programmet håndterer digital produksjon av kompendier og forvaltningen av rettighetene til dokumentene i forhold til ulike rettighetshavere (forfattere, forlag, undervisningsinstitusjoner og bedrifter).
Pensumtjenster AS ble opprettet som et resultat av diskusjoner i Kopinor om rettighetsproblematikk. På slutten av 80-tallet ble man klar over et stadig økende problem med urettmessig kopiering av verk i undervisningsinstitusjoner.
Problemet lå i at bøker og artikler som skulle benyttes i undervisningen ikke lenger var tilgjengelig fra forlagene eller ikke kunne produseres innenfor rammene av Kopinoravtalen.5 I Kopinor ønsket man derfor å opprette en organisasjon som kunne ta seg av produksjon av
4 Fremstillingen er basert på samtaler med forlagssjef Per Erik Borgen i Pensumtjeneste AS og kravsspesifikasjonen til EKS/I, Pensumtjeneste AS, Elektronisk Kompendiesystem Interimsløsning EKS/I KR A VSSPESIFIKSSJON. Utgave 1 .0 , 6/12-93.
5 Kopinoravtalen, midlertidig avtale om fotokopiering o.l. av opphavsrettslig materiale ved universitet og høyskoler, herunder om mønsteravtale for universitet og høyskoler, for perioden 1/8 1994 - 30/6 1997 mellom Kirke- Utdannings- og forskningsdepartementet (staten) og Kopinor.
kompendier med rettighetsklarert materiale. En utredning i regi av foreningen ble gjort for å se hvilke tilpasninger som kunne gjøres til det digitale samfunn. Forleggerforeningen overtok etterhvert prosjektet. Arbeidet ble sluttført i desember 1992 og som en følge av det ble Pensumtjenester AS opprettet i januar 1993 med Universitetsforlaget som eneeier. Senere sluttet forlagene Aschehoug, Gyldendal, Cappelen, Det Norske Samlaget, Pax og NKS seg til.
Dataløsningen ble produsert av Digital AS og Landbruksdata AS.
2.2.1 Produksjon av et kompendium i EKS/I
r a
DikurTcnt i r Registrerer^
littera tu r dokument
ar kivet
l j
RCD RDD RCD
/ \
Bestilling Qjpretter Ftnter inn fra ► kdTfxndie- > dtivunent larested objekt
^ J
Redigerer kcnpendict
FftxJuserer trykkings-
ordre
Figur 2: Produksjon av et kom pendium i EKS/I.
ROD - RettighetsObjektData.
Figuren ovenfor viser gangen i en typisk kompendieproduksjon i EKS/I. Normalt initieres
11
produksjonsprosessen i det Pensumtjenste AS mottar en bestilling av et kompendium fra et lærested.6 En litteraturliste vil være utarbeidet av undervisningslederen på stedet.
EKSA kommuniserer med brukerne gjennom et karakterbasert grensesnitt, og styres gjennom vinduer, menyer og musfunksjonalitet. Programmet er organisert slik at man kan nå forskjellige funksjoner (som dokument- og rettighetsregistrering) fra forskjellige deler av programmet.
Pensumtjeneste AS starter nå registreringen av kompendiet i kompendieregisteret. Et unikt ISBN-nummer genereres og tilordnes det nye kompendiet, og tittel, fagområde, kurs og lærested som skal bruke kompendiet, registreres. Senere i utviklingen legger man til informasjon om vilkår for bruk, pris og det maksimale antall kompendier som kan trykkes etc. I litteraturlisten fra lærestedet finner Pensumtjeneste AS hvilke dokumenter7 som skal med i kompendiet og går i gang med rettighetsklareringen. I noen tilfeller er dokumentene allerede i basen og klar til å benyttes. Hvis dokumentet ikke ligger i basen registreres det i litteraturarkivet. Dokumentene inndeles i ulike typer: bøker, bokkapitler, tidsskriftartikler, rapporter, rapportkapitler og løsmateriale (bilder, tegninger, forelesningsnotater eller eksamensoppgaver). Av hensyn til sammenhengen en tekst er skrevet i vil ikke Pensumtjeneste AS be om rettigheter til mindre deler av et verk enn et kapittel. Derav følger inndelingen.
6 Dette er den vanligste måten å initiere en kompendieproduksjon på.
Andre ganger starter Pensumtjeneste AS selv opp produksjonen av et kompendium, basert på et forventet behov.
7 Ordene tekst, dokument, eksemplar og kopi blir i denne avhandlingen brukt om hverandre.
Det lagres en rekke opplysninger om hvert dokument. Det får et internt løpenummer, forfatteren(e) angis, ISBN- nummer, navnet på eieren, utgivelsesår, forlag/utgiver m.m.
registreres. Ettersom rettighetsklareringen blir avgjort, lagres også data om hvilke rettigheter Pensumtjeneste AS har til dokumentet, og hvilket forhold ulike rettighetshavere har til dokumentet. Et dataobjekt som kalles RettighetsObjektData (ROD) registreres for hver rettighetshaver som har rettigheter i dokumentet. Her registreres vilkår for bruk av dokumentet og vederlagsbetingelser. Det er også en post i dette objektet som viser om dokumentet er ferdig klarert. Posten er viktig for produksjonen av kompendiet. Et dokument i kompendiet som ikke er klarert fører til at systemet nekter å produsere en trykk ingsordre.
For å få dokumentene over i elektronisk format skannes dokumentene.8 I skanneprosessen oppstår det en del “støy” i den elektroniske kopien i form av svarte flekker og prikker.
Dette fjernes i en automatisert prosess. Dersom det er bilder i teksten utføres en ekstra skanning bare for bildet. Denne har høyere kvalitet enn den prosessen tekst blir skannet med, noe som er nødvendig fordi et bilde inneholder så mange detaljer. Resultatet blir et leservennlig dokument.9
Når alle dokumentene er lagt inn i kompendiet starter redigeringen. Redigeringen består i å bygge opp tekstlige elementer rundt dokumentene. Elementene består av
* I noen tilfeller får Pensumtjeneste AS tilsendt dokum entene i digitalt format. Ønsket fra Pensumtjeneste AS sin side er at man i så stor grad som mulig skal få tilsendt ferdige digitale eksemplarer. Et norsk ord for skanning er optisk lesing. Jeg vil i det følgende bruke ordet skanning om prosessen.
Se beskrivelsen under ELINOR prosjektet pkt. 2.3.2 for en mer detaljert beskrivelse av skanneprosessen.
13
tittelside, kolofonside, innholdsfortegnelse, abstrakt, forord, stikkordregister og topp- og bunntekst. Generering av innholdsfortegnelse og sidenummerering skjer delvis automatisk. I topp og bunntekstene legges vanligvis informasjon om hvem som er rettighetshavere, utgiver/forlag, utgivelsesår etc. For å kunne rette opp feil er det mulig å inspisere hele kompendiet slik det faktisk vil se ut, på skjerm eller ved å skrive det ut. Kompendiet er nå klart til trykking og det kan produseres trykkingsordre og trykkingsbekreftelse.
Kompendiet kan senere trykkes opp etter behov.
2.2.2 Andre funksjoner
En av de viktigste funksjonene EKS/I har, er evnen til å lagre informasjon om bruken av dokumentene. Hver gang et dokument blir brukt i et kompendium, lagres en post Forbruksdata i databasen som viser bruken av dokumentet. I denne posten lagres informasjon om hvor mange eksemplarer av dette kompendiet som totalt er trykket, hvor mange som ble trykket forrige år og hvor mange som har vært trykket hittil i inneværende år. Sammen med informasjon om vederlag som finnes i RettighetsObjektData danner dette grunnlag for beregning av royalty til rettighetshaverne.
EKS/I produserer en rekke rapporter som gir statistikk om bruken av dokumentene i litteraturarkivet. Andre eksempler på rapporter som programmet far firem er: Rapport over all informasjon om en rettighetshaver som finnes i systemet.
For hvert kompendium en rapport som viser totalforbruk, bruk forrige år og bruk i inneværende år. For hvert litteraturdokument en rapport som viser hvilke kompendier
det er brukt i. EKS/I produserer også en rekke andre rapporter.
Sikkerheten blir ivaretatt gjennom passordkontroll. Flere nivåer av programmet er utilgjengelig uten det riktige passordet. Dette gjelder for eksempel forkomponering av kompendier, redigering av kompendier og det å registrere data om rettigheter til dokumentene og kompendiene.
Passordkontrollen blir foretatt i det man logger seg inn i systemet.
EKS/I har søkefunksjoner for å gjenfinne dokumenter fra litteratur- og kompendiearkivet. Dokumentene blir hentet frem ved å spesifisere ett eller flere søkekriterier. For dokumenter i litteraturarkivet har man søkekriterier som forfatternavn, tittel, internt løpenummer, dokumenttype, kapitteloverskift, ISBN nummer og utgivelsesår. Dersom man skriver inn det forfatternavn man er ute etter, vil programmet liste opp alle dokumenter i litteraturarkivet som denne forfatteren har inngitt bidrag til. Fra denne listen kan man velge et dokument som kommer opp i et vindu klar til å redigeres eller studeres.
2.2.3 Dokumenthåndtering
Dokumentene blir lagret i enten TIFF eller PDF form at.10 For tiden lagres dokumentene på magnetoptiske lagre, men
111 Formatet betegner hvordan informasjonen i et dokument eller fil lagres. TIFF - Tagged Image File Format. T IFF er et plattformuavhengig format som brukes i bildebehandling, http://www.adobe.com , 19.05.97.
PDF - Portable Document Format. Dette formatet er utviklet av Adobe Systems Inc. og er et sidebeskrivelsesspråk. Fordi det er uavhengig av plattform, programvare og distribusjonsm edium (diskett, cd-rom etc.) er formatet godt egnet til å oppbevare dokum enter i over lang tid, Tom Bienz, Richard Chon og James R. Meehan, Portable Document Format
15
vil om kort tid bli overført til vanlig platelager. Systemet tar sikkerhetskopi av alle nye og endrede dokumenter hver dag.
Hver uke tas sikkerhetskopi av alle dokumentene i systemet.
2.2.4 Hvilke rettigheter forvaltes av systemet
Pensumtjenester AS klarerer for det meste rettighetene til dokumentene gjennom forlagene. Rettighetsklareringen skjer gjennom avtaler. Det benyttes tre standardformularer for kontraktsinngåelsen." Pensumtjeneste AS har i noen få tilfeller opplevd problemer forbundet med forvaltningen av opphavsrettigheter. I ett tilfelle var ikke tillatelsen Pensumtjeneste AS hadde fått av forlaget klarert med opphavsmannen. Det har også vært tilfeller hvor Pensumtjeneste AS har fått en annen tillatelse enn den de spurte om. Pensumtjeneste AS kan heller ikke med sikkerhet si at forlagene i alle tilfeller klarerer alle tekstene med forfatterne på forhånd. Illustrasjoner kan også skape problemer i noen tilfeller. Det er i praksis vanskelig å finne frem til rettighetshaveren til illustrasjoner, og i disse tilfellene må man enten oppgi å ha med teksten i kompendiet, eller fjerne tegningen fra teksten.
Pensumtjeneste AS har lagd EKS/I med tanke på å ivareta opphavsmennenes rettigheter, og antar at systemet derfor ikke representerer noen trussel mot rettighetene.
Nedenfor er en liste over noen av de rettigheter som forvaltes av systemet.
Reiiighet EKS/I , -g fc j g
O v e rfo rin g ul e lc k tronisk k o p i • E n d r in g s v a n s k c l ig
.. ... _ ... • Ik k e k r a v lil k v a lite t
Reference M anual Version 1.2, 1996, tilgjengelig fra http://www.adobe.com, 19.05.97.
11 Et standardformular finnes i Tillegg B.
D ig ita le fo rm ater • T I F F
• P D F
E k sem p larfr< m istillin g • E t g r a n k k e k s e i n p i a r
• E n s i k k e r h e t s k o p i
• P r o d u k s j o n s e k s e m p l a r e r
• P a p i r k o p i e r
• U b e g re n s e t k r e ts
« B e g r e n s e ! k r e ts
• B r u k e r e a v E K S /I
O rø b e v a rin g • T i d s b e g r e n s e t
• I n n ti l v id e r e
S a m m e n s e tn in g • I s a m m e n h e n g m e d a n n e n a r t i k k e l
• I b e s te m t k o m p e n d i u m
Tabell 1: Oversikt over rettigheter som om settes i EKS/I.
2.3 ER IMS - Electronic Readings in Management Studies 12
“The exploitation of IT is essential to create the effective library service o f the future.”
Denne uttalelsen er hentet fra Follettrapporten.13 Rapporten kuliminerte i en liste med anbefalinger om tiltak for å forberede det moderne biblioteket. Blant dem var at det måtte opprettes et forskningsprogram rettet mot utnyttelsen av IT. På dette grunnlag er Electronic Libraries Programme (eLib) startet.14 Programmet omfatter ulike prosjekter som fjernundervisning, publisering på forespørsel, elektroniske
12 Fremstillingen er basert på samtaler med Project Manager Cathrine Hanratty og Project Director Gerd Islei på Templeton College, Oxford, desem ber 1996. ERIMS prosjektets hjem m eside på Internett:
http://w w w .tem pleton.ox.ac.uk/www/college/library/erim s/intro.htm l, 1 3 .0 2 .9 7 .
13 Follettrapporten, avsnitt 29. Report of the Joint Funding Councils’
Libraries Review Group, Chairman: Prof Sir Brian Follett, HEFCE Bristol, 1993.
14 eLib's hjemmeside på Internett: http://ukoln.bath.ac.uk/elib/, 14.02.95.
17
journaler og digitalisering av verk. Finansieringen blir besørget av Joint Information Systems Commitee (JISC).
R A R I E S - 7 0 G fî A
ERIMS er et prosjekt som undersøker mulighetene for publisering på forespørsel.15 Prosjektet har til hensikt å etablere en samling med digitalt lesestoff til bruk i ledelsesstudier. Lesestoffet tilbys studentene gjennom datamaskiner som er koblet til Internett. På en sentralt plassert tjener16 ligger tidsskrifter og artikler. Ved å koble seg opp til nettet får studentene lett tilgang til materialet.
,— | —^ * ym ^ ERIMS skal undersøke mulighetene t z I ^ I
W / l
CD for tø-yk av i t i biblioteket, men prosjektledelsen ser det som svært viktig at systemet de utvikler skal kunne videreutvikles til en kommersielt salgbar modell.Cathrine Hanratty er Project Manager under ledelse av Dr.
Gerd Islei, Project Director. Dr. Islei er Fellow in
15 På engelsk: On Demand Publishing.
16 En tjener er en datamaskin som utfører oppgaver for andre datamaskiner og annet datautstyr.
Information Management ved Oxford University. Prosjektet, som startet i april 1996, har finansiering for to års drift.
Prosjektet samarbeider med University o f Aston - Library and Information Services og Aston Business School, University o f Newcastle - The Robson Library og The School of Management og University o f Sheffield - University Library og Sheffield University Management School. Universitetene skal bidra med litteraturlister og skal være med på å teste systemet.
Først blir det gitt en beskrivelse av ERIMS sett fra brukernes ståsted. Deretter vil vi si litt om dokumenthåndtering og sikkerheten i systemet. Til slutt kommer vi inn på hvordan rettigheter omsettes i systemet og den videre veien for prosjektet.
2.3.1 ERIMS sett fra brukerens ståsted
ERIMS er lagt opp til å skulle brukes gjennom Internett og tilbyr et World Wide Web basert brukergrensesnitt.17 For å lese artiklene og bøkene som finnes i det digitale biblioteket kan man i prinsippet bruke en hvilken som helst nettleser på en hvilken som helst maskin. Foreløpig er imidlertid bare en maskin tilknyttet biblioteket.
17 For en innføring i Internett og W orld W ide W eb se Jon Bing, Rettslige konsekvenser av digitalisering: Rettighetsadministrasjon og redaktøransvar i digitale nett, CompLex 1/95, Tano, Oslo 1995 s. 153 flg. En nyere fremstilling er ført i pennen av Anders W agle og Magnus Ø degaard i Opphavsrett i en digital verden, Cappelen Akademiske Forlag, Oslo 1997.
18 En nettleser er et program man kan bruke til å "surfe" nettet med (webbrowser, am.). De vanligste nettleserne er Netscape Navigator og M icrosoft Internet Explorer.
19
På universitetet må man logge seg på med brukernavn og passord for å få tilgang til systemet. Hjemmesiden til ERIMS viser en liste over de kurs man kan finne lesemateriale for. Hvert kurs er identifisert med en kurskode og forelesers navn. Kurskoden er skrevet med uthevet tekst.
Dette kalles for hypertekst. I websiden ligger det en referanse knyttet til den uthevede teksten. Referansen peker til en ny side som skal vises når man klikker med musen på teksten. I det man klikker på teksten lastes siden ned til datamaskinen og vises fram i nettleseren. Denne siden vil inneholde detaljerte opplysninger om kurset. Man finner navnet på foreleseren for kurset, opplysninger om hvor undervisningen skal foregå og så videre. Under denne informasjonen er det listet opp en rekke “tutorial essays”.
Hvert tutorial essay representerer et emne innefor faget som blir gjennomgått i en tidsperiode. Eleven skal gjennomgå en viss mengde emner i løpet av kurset. Av ti foreslåtte tutorials må for eksempel eleven gjennom åtte.
Det enkelte tutorial har et nummer som er hypertekstet, for eksempel fra 1 til 10. Klikker man på hyperteksten vises litteraturlisten for denne tutorial. Man er nå kommet til det siste nivået i hierarkiet som danner strukturen for det digitale biblioteket. Her vises en liste over alle artikler og bøker som er foreslått lest i emnet. Artiklene og bøkene som er tilgjengelig i det digitale biblioteket er hypertekstet.
Dersom dokumentene ikke er hypertekstet finnes de i det ordinære biblioteket, og en referanse til dette stedet vises på skjermen. Klikker man på en hypertekstet artikkel åpnes et program som viser artikkelen i digitalt format. Programmet kalles en viser.19 De vanlige kopimulighetene som vanligvis
19 Nettlesere kan bare aksessere og vise noen få filformater. Ved hjelp av programmer utviklet av frittstående programutviklere som knytter sine programmer opp til nettleserne, kan imidlertid en rekke formater vises. 1
ligger i et standard W indowsprogram er ikke tilgjengelig fra TIFF-viseren. Det betyr at klippe-, lime- og kopifunksjonene ikke kan brukes. I viseren kan man se på dokumentet og man kan bla seg frem og tilbake. Studentene betaler ingenting for dette. Dersom studenten vil ha et eksemplar av dokumentet kan det skrives ut på en skriver. Studentene må betale for utskriftene. Betalingen skjer ved hjelp av et utskriftskort tilsvarende et vanlig kopikort. Det er bare mulig å skrive ut til en skriver som er sentralt plassert i biblioteket på Templeton College.
Når man er ferdig med å se på teksten og eventuelt har skrevet teksten ut, lukker man TIFF-viseren. Nå kan man klikke på et annet dokument i litteraturlisten og se på det.
2.3.2 Dokumenthåndtering
ERIMS Cache tjener Lokal tjen er B rukerens
Tjener ► i ' ► arbeidsstasjon
T
Figur 3: Eksem plarfrem stilling gjennom W orld Wide Web.
tillegg til tekst kan man vise lyd, bilde og video. Disse programmene kalles visere. En viser (viewer am.) åpnes automatisk av nettleserne når hyperteksten viser til et dokument av et spesielt format. I dette tilfellet åpnes en TlFF-viser fordi tekstene er lagret i TIFF-format.
Artiklene ligger samlet i en database. Dokumentene blir lagret i TIFF format.20 Databasen er gjenstand for periodevis sikkerhetskopiering. Et interessant aspekt ved ERIMS er tilpasningen til Internett. Gjennom dette nettverket skal kopiene spres til andre college ved Oxford University og til de andre universitetene. Figuren ovenfor viser en forenklet versjon av hva som kan skje når en bruker ber om å få lese et dokument i det digitale biblioteket gjennom Word Wide W eb.21 Rektanglene illustrerer eksemplarer som blir fremstilt i denne prosessen. Som vi ser kan det produseres flere kopier før brukeren kan lese dokumentet. Kopiene vil i noen tilfeller lagres på maskinene. Dette kalles caching (forråd, gjemmested). Caching brukes for å redusere nettverkstrafikk. Når en bruker senere spør etter et dokument vil datamaskinen spørre andre maskiner om hvor man kan finne det nærmeste eksemplaret, for så å laste det ned derfra. Dette er merket på figuren med stiplede piler.
Caching kan ikke kontrolleres av informasjonstilbyderen.
Dette er opp til eierne av cache-maskinene (ofte såkalte
"proxy servere"). Det er også opp til eierne av disse maskinene å bestemme hvordan og hvor lenge dokumentene skal være lagret.
2.3.3 Sikkerhet
Med sikkerhet mener vi her tiltak som iverksettes for å hindre urettmessig tilgang til det digitale biblioteket og tiltak
20 Se fotnote 7 under pkt. 2.1.3.
21 World Wide Web er en del av Internett. For andre deler av Internett kan overføringen av dokumenter skje på en annen måte. World Wide Web dannes av en serie kommunikasjonsprotokoller som kalles TCP/IF.
Fremstillingen her baserer seg på samtaler med Terje Takle Johnsen og Helge Falkenberg Arell ved Universitetet i Oslo.
for å hindre krenkelse av opphavsrettighetene til rettighetshaverne. ERIMS har disse sikkerhetstiltakene:
• Adgangskontroll.
Bare studenter, ansatte og besøkende eller andre med rettmessig adgang skal slippes inn i lokalene til Templeton College. Kontrollen er imidlertid bare overfladisk.
• Passordkontroll.
For å få tilgang til datamaskinene må brukerne identifisere seg ved pålogging. Påloggingen skjer ved å taste inn brukernavn for identifisering og passord for autentisering.
Det siste sørger for en sjekk på at brukeren er det han oppgir å være. Passord blir bare delt ut til studenter og ansatte.
Templeton College holder for det meste etterutdannelseskurs for ledere. Flesteparten av colleget’s studenter er derfor bare tilknyttet colleget i en kort periode. Dette skaper problemer for oppdateringen av brukernavn og passord. Disse må nemlig fjernes manuelt når brukeren er ferdig med kurset.
• Lokasjonskontroll.
Brukerne må sitte på en bestemt datamaskin for å få tilgang til ERIMS. Denne maskinen er plassert i biblioteket på universitetet. I prinsippet er det slik at alle som har tilgang til Internett har tilgang til all informasjon som finnes der.
Denne tilgangen kan imidlertid begrenses. En av dem er ved lokasjonskontroll. Det som skjer når en bruker vil opprette kontakt med ERIMS er at datamaskinen sender en forespørsel om å få tilgang til systemet. Maskinen til brukeren og tjeneren ERIMS ligger på, kommuniserer med hverandre gjennom Internett-protokoller. Disse protokollene, som alle maskiner på Internett bruker for å kommunisere, identifiserer hver maskin med en Internettadresse. Adressen består av fire deler separert med punktum, f. eks. 204.146.46.8. ERIMS har en liste over
23
hvilke maskiner som skal ha tilgang til systemet. Dermed gir ERIMS bare tilgang til de maskinene som skal ha tilgang og avviser forespørselen fra maskiner som ikke har tilgang til systemet.22
• Funksjonskontroll.
Som nevnt ovenfor hindres brukere i å ta kopi av de digitale eksemplarene gjennom sperring av kopifunksjonene som finnes i alle Windowsmiljøer (se ovenfor, pkt. 2.2.1). Men en funksjon hindres ikke, nemlig den såkalte ’’PrintScreen"23 funksjonen. I en fremtidig løsning er det planlagt å ha tekstene tilgjengelig i to filformater. En med lav oppløsning som vises på skjermen og en med høy oppløsning for utskrift. Primært er denne løsningen et forsøk på å redusere nettverkstrafikken fordi en fil med lav oppløsning krever mindre plass og tar dermed kortere tid å overføre gjennom et nettverk enn en fil med høyere oppløsning. Som en sideeffekt vil den lave oppløsningen på skjermkopien etter ERIMS mening være med på å begrense fremstillingen av digitale eksemplarer. Årsaken er at PrintScreen funksjonen ikke vil gi bedre kvalitet på kopien enn det skjermkopien med sin lave oppløsning kan gi. Den vil derfor ikke være attraktiv å fremstille eksemplarer av. Til dette vil vi innvende at om eksemplaret først er anvendbart på skjermen
22 Et tilsvarende opplegg har man forsøkt med i ELINOR. Fra hjemmesiden til ELINOR kan man nå et World Wide Web basert brukergrensesnitt, men bare dersom man aksesserer systemet fra De
M ontford University. Prøv selv på
http://ford.m k.dm u.ac. uk:80/Projects/ELINOR/, 14.02.95.
23 Ved å utføre denne operasjonen (består bare i å trykke på knappen
"Print Screen" på tastaturet), blir det tatt et elektronisk "bilde" av skjermen som festes på utklippstavlen. Fra utklippstavlen kan bildet hentes inn i andre programmer (som Word og W ordPerfect for W indows) som så kan skrive ut bildet.
vil det ikke bli mindre brukbart ved å lage en ny elektronisk kopi. Tvert i mot vil kopien ha nøyaktig de samme egenskaper som originalen.
• Utskriftskontroll
Det er tillatt å ta utskrifter av alle dokumenter. Den eneste kontrollen som foretas i forhold til utskrifter er at betaling skjer. Betalingen gjøres gjennom digitale fordringer i form av et kopikort.
• Programkontroll.
En programteknisk begrensning i systemet ligger i at programmer som kan vise TIFF dokumenter er kostbare.
Tankegangen er at selv om studentene skulle få med seg digitale eksemplarer hjem vil de ikke få sett på dem. De har nemlig ikke programmet som skal til for å lese tekstene.
2.3.4 Bruksinformasjon
Systemet samler informasjon om bruken av dokumentene.
Innsamlingen skjer ved hjelp av “cookies”. Cookies er små meldinger som kan sendes mellom maskiner i Internett og som kan lagres både på systemleverandørens og brukerens maskin. I ERIMS brukes cookies til å lagre informasjonen på systemets maskin. For hver side i et dokument som blir lest eller skrevet ut blir det lagret opplysninger om hvor lenge det ble vist på skjermen, og om det ble skrevet ut.
Rapporter kan skrives ut for å følge med i hvordan det enkelte dokument blir brukt.
2.3.5 Erfaringer om opphavsrett
ERIMS prosjektet har vist at problemene med å få rett til å legge digitale eksemplarer av litteratur i en database, er store. Forlagene er lite villige til å inngå slike avtaler. Det
25
har vist seg vanskelig å forhandle frem standardavtaler.
Forlagene inngår forskjellige avtaler om hvert dokument, og det inngås forskjellige avtaler om samme dokument fra universitet til universitet. Forfatterne tar ikke del i forhandlingene. Forlagene står dermed ansvarlige for at de har rett til å inngå avtaler med ERIMS på vegne av forfatterne. Den vanligste avtalemodellen er at ERIMS gis en institusjonell disposisjonsrett.24 En institusjonell disposisjonsrett gjelder for alle som er tilknyttet institusjonen, her representert ved Templeton College.
Prisen blir fastsatt ut fra antall studenter, ut fira hvor mange av studentene man tror vil bruke systemet, og forventede royaltyinntekter.
Tabell 2: Oversikt over rettigheter som omsettes i ERIMS.
24 For en bredere fremstilling av hvilke avtalertyper som inngås i tilknytning til informasjonssystemer se Jon Bing, Rettslige konsekvenser av digitalisering: Rettighetsadministrasjon og redaktøransvar i digitale nett, CompLex 1/95, Tano, Oslo 1995 s. 282 flg.
2.3.6 Veien fremover
Prosjektet er delt inn i tre stadier:
• Prosjektering og systemutvikling.
• Systemet tilgjengelig fra en enkeltstående maskin.
• Systemet tilgjengelig fra maskiner på de universitetene som er med i prosjektet, via Internett.
Man venter at systemet skal være tilgjengelig fra en maskin i biblioteket på Templeton College fra februar 1997. Fra april samme år skal systemet være tilgjengelig for andre maskiner på Oxford University. Senere skal også de andre universitetene kobles til nettet. En rekke utvidelser av systemet er planlagt. Søkeverktøyet skal forbedres til OPAC-standarden.25 Nye filformater er planlagt for å redusere nettverkstrafikken. Man har også tenkt å ha to oppløsninger på alle dokumenter. En oppløsning for å se tekstene på skjermen og en for høykvalitets utskrifter. GIF- filer26 skal brukes for å vise sammendrag av tekstene. I fremtiden vil man også å legge inn andre typer media som video og lyd i databasen. Templeton har i dag skannet ca.
5000 sider og mangler en del før de når det uttalte målet på 20.000 sider. Med 20.000 sider vil de dekke ca. halvparten av lesematerialet på litteraturlistene.
2<l Dette er en britisk standard for dataassistert litteratursøking som vanlige brukere av britiske bibliotek kan benytte seg av. Forkortelsen OPAC står for Open Access.
26 GIF er en forkortelse for Graphics Interchange Format. Formatet brukes for å komprimere filstørrelsen på bilder, og ble utviklet av CompuServe som er en leverandør av Internett-tjenster.
27
Kr a v t i ls y s t e m e r f o rf o r v a l n i n g a vi m m a t e r i a l r e t t i g h e t e r
2.4 ELINOR - Electronic Library IN formation Online Retrival27
De Montford University’s ELINOR-prosjekt var Storbritannias første digitale originaltekst biblioteksystem til bruk for studenter. Prosjektet startet i 1992 med støtte fra De Montford University, The British Library Research &
Developement Department og IBM UK Scientific Centre.
ELINOR hadde som formål å utvikle et digitalt bibliotek i et lære- og utdanningsmiljø.
En stor samling (ca. 50.000 sider) tekst og tekst med bilde er nå gjort tilgjengelig for studenter og ansatte gjennom datamaskiner i nettverk. Foruten bøker (ca. 120) tilbyr ELINOR forelesningsnotater, eksamensoppgaver og andre tekster skrevet av lærere ved undervisningsstedet. ELINOR er i daglig drift ved De Montford University Milton Keynes og testes ut av bibliotekpersonalet ved universitetets hovedsete i Leicester. ELINOR brukes av ca. 50 studenter daglig i perioder med stort behov for lesemateriale.
Prosjektet ledes av Professor Charles Oppenheim, en av Englands ledende jurister på opphavsrettens område. Project Manager er Anne Ramsden. Hun er utdannet in formasjonsforvalter.
Den videre fremstillingen vil tilsvare diskusjonen av ERIMS. I neste avsnitt gis et overblikk over hvordan ELINOR fremstår for brukerne. Dernest gis et innblikk i dokumenthåndtering og sikkerhet. Til slutt sies det noe om rettighetsforvaltningen i systemet og om veien videre for ELINOR.
27 Denne fremstillingen baserer seg på samtaler og elektronisk brevvesksling med Project Manager Anne Ramsden. ELINORS hjemmeside finner du på: http://ford.mk.dmu.ac.uk/projects/elinor/, 1 7 .0 2 .9 7 .
2.4.1 Elinor sett fra brukernes ståsted
ELINOR tilbyr Excalibur 3.5 som inngangsport mot det digitale biblioteket. Excalibur 3.5 er et Windowsbasert dokumenthåndteringssystem beregnet for bruk i større bedrifter, banker og lignende.
For å få tilgang til systemet må brukerne logge seg på en maskin som er tilknyttet universitetet. Innlogging krever at brukeren identifiserer seg med brukernavn og passord.
I det Excalibur 3.5 startes opp, vises en melding som minner om at materialet som ligger i det digitale biblioteket er beskyttet av regler om vern av verk.
Excalibur 3.5 gir to måter å finne frem til den boken eller den artikkelen vi vil se på. For det første vil programmet vise, når det er ferdig innlastet, en liste over emner som biblioteket inneholder tekster om. Denne listen er grov.
Emnene kan være inndelt i matematikk,
informasjonsteknologi, fysikk osv. Listen blir fremstilt grafisk som punkter langs en vertikal linje. Ved å klikke med musen på et punkt ved et av emnene, vises de emner som ligger under dette emnet. For emnet
’’informasjonsteknologi” kan underemnene for eksempel være programmeringsspråk, databaser og bildebehandling.
På denne måten ligger det emner i en hierarkisk struktur som man manøvrerer seg nedover i ved hjelp av museklikk. Når man kommer til bunnen av hierarkiet vises en liste med navn på bøker og artikler i dette emnet. Klikker man på nytt med musen på en av bøkene vises den første siden av denne på skjermen i et vindu.
Den andre måten man finner frem til dokumenter på er ved å få programmet til å søke etter informasjon som ligger i dokumentet, som for eksempel forfatteren av en bok. Man
29
kan for de fleste dokumentene bare søke etter informasjon som vanligvis ligger på de første sidene i en bok. Det vil si innholdsfortegnelse, kolofonside, tittelside og lignende. På disse sidene finner man naturlige søkekriterier som forfatternavn, tittel på boken og utdrag i innholdsfortegnelsen som fungerer som et lite sammendrag.
Man kan altså som regel ikke søke i selve teksten. Dette har sammenheng med produksjonen av de digitale eksemplarene og muligheten for å fremstille nye digitale eksemplarer. Vi kommer tilbake til problemstillingen i pkt. 2.4.2 om dokumenthåndtering. I dokumenter som er produsert av de ansatte på universitetet kan man imidlertid søke i hele teksten. Etter at søket er gjennomført får man frem en liste over dokumenter som kan stemme med kriteriet.:s Studenten kan nå klikke på en tittel og se på dokumentet.
Man kan bla frem og tilbake i teksten og man kan skrive den ut til en skriver. På den nest siste siden av et dokument er det en liste med sidenummeret til viktige sider i dokumentet som tittelsiden, indeksen og kolofonside. Man kan hoppe til en hvilken som helst side ved å taste inn sidenummeret.
Årsaken til at man har denne siden henger sammen med skanneprosessen, se pkt. 2.4.2. På denne siden vises også informasjon om hvor mye det koster å skrive ut en side og eventuelt om det er tillatt å skrive ut dette dokumentet.
Skriveren er plassert hos systemadministratoren. Her deles utskriftene ut. Utskriftene koster penger og forutsetter at man har betalt et kontant depositum til administratoren på forhånd. Minimum £1 (ett pund) må deponeres på denne måten. Det tilsvarer omtrent femten sider avhengig av om
28 Når jeg skriver kan, er det fordi dokumentreferansene som oppgis ikke nødvendigvis inneholder ord som er nøyaktig like søkekriteriet. Se mer om dette i avsnittet om dokumenthåndtering i pkt. 2.3.2.
man må betale royalty for utskriftene eller ikke. Prisen for utskrift av en side er 7 pence (ca. 70 øre). Krever forlaget royalty for utskriftene tar universitetet 14 pence (ca. kr.
1,40) pr. side. Brukeren har ingen mulighet til å finne ut hvor mye som er igjen av depositumet til enhver tid. Til hvert dokument som skrives ut, produseres en forside som oppgir bibliografiske data om dokumentet. Selv om brukeren ikke har rett til å skrive ut et dokument får han ikke noen advarsel om dette på skjermen. Denne sjekken foretas av et utskriftskontrollprogram som ikke fanger opp forespørsler før på et senere tidspunkt i utskriftsprosessen.
Når forespørsel om utskrift for et dokument som det ikke er tillatt å skrive ut mottas, stanses utskriften.
Det er ingenting som kan hindre studentene i å bruke datamaskinprogrammer som Microsoft Paintshop til ta et digitalt bilde av boksidene ett for ett. Dermed er det mulig å ta kopi av en hel bok å ta det med hjem på en diskett. I prosjektet mener man dette ikke er noe problem i forhold til krenkelser av opphavsrett fordi dokumentene krever stor lagringskapasitet og fordi operasjonen vil ta for lang tid å utføre.
31
2.4.2 Dokumenthåndtering
Produksjonen av de digitale eksemplarene i ELINOR skjer ved hjelp av en skanner. Figuren ovenfor illustrerer denne prosessen. Ellipsene illustrerer eksemplarene i prosessen.
Firkantene representerer selve prosessene. Som vi ser produseres det fem eksemplarer før man når sluttresultatet som er et eksemplar på et platelager. Skann ingen foregår
ved at man mater en og en side fra boken inn i skanneren.
Skanneren omgjør reflektert lys til digitale signaler, og en
