Nye spesialister

(1)

Nye spesialister

NYE SPESIALISTER

Ny kunnskap om Y-kromosomet

Forskere ved Massachuse s Institute of Technology har lyktes med å kartlegge sekvensen av det humane Y-kromosom (Nature 2003; 423: 825–37), som til nå nærmest har vært betraktet som et degenerert X-kromosom og en genetisk avfallsplass.

Kartleggingsarbeidet har kastet ny lys over det mannlige kjønnskromosomet. Det er avdekket 156 transkripsjonsenheter og 78 genområder som kollektivt koder for 27 distinkte proteiner. I motsetning til andre kromosomer som inngår i par og sikrer arvemassens stabilitet ved å tjene som hverandres sikkerhetskopi, beny er det single Y-kromosomet seg av andre knep for å bekjempe naturens entropi: seks millioner av kromosomets 50

millioner kjemiske bokstaver inngår i såkalte palindromer, dvs. genetiske speilbilder som besørger en genvariasjon som overgår mutasjonsfrekvensen og derved sikrer

genstabiliteten.

Antiﬂogistika uten eﬀekt på demensutvikling

Antakelser om at antiflogistika – på basis av antiinflammatoriske effekter – har potensial til å bremse progresjonen av Alzheimers sykdom, blir tilbakevist av en placebokontrollert studie (JAMA 2003; 289: 2819–26).

351 pasienter med mild til moderat demens ble randomisert til behandling med naproxen, rofecoksib eller placebo i 12 måneder.

Demenstesting kunne ikke påvise noen symptomatisk bedring hos pasienter som fikk antiflogistika, heller tvert imot; medisinbruk var assosiert med flere uheldige bieffekter.

Endatil kom rofecoksib-gruppen dårligere ut på de kliniske skårene, sammenliknet med naproxen- og placebogruppene.

Forekomsten av depresjon i USA

Livstidsprevalensen av alvorlig depresjon i USA var 16,2 % (95 % KI 15,1 – 17,3) og prevalensen siste år var 6,6 % (5,9 – 7,3). Bare 21,7 % av dem med alvorlig depresjon siste år rapporterte at de hadde få adekvat behandling (JAMA 2003; 289: 3095 – 105).

Nye spesialister | Tidsskrift for Den norske legeforening

(2)

De e er hovedfunnene i en landsomfa ende studie kalt National Comorbidity

SurveyReplication. I alt 9 000 personer over 18 år deltok. Studien ble gjennomført i 2001 – 02 ved personlig intervju. Diagnosen var basert på DSM-IV.

Økt demensrisiko ved hormonterapi?

Resultatene fra en gren av den amerikanske WHI-studien viser at langtidsbruk av

kombinerte østrogen- og gestagenpreparater kan være assosiert med økt risiko for demens (JAMA 2003; 289: 2651–62).

4 532 kvinner over 65 år og uten tegn til demens ved studiens start, ble behandlet med enten placebo eller en daglig dose av konjugert ekvint østrogen kombinert med medroksyprogesteron.

E er ﬁre års oppfølgingstid hadde 40 kvinner i hormongruppen og 21 i kontrollgruppen utviklet demens vurdert ved MMS-testing. Forekomsten av mild kognitiv svikt var imidlertid den samme i begge gruppene. I absolu e tall var risikoøkningen for demens minimal, påpeker forfa erne, som u rykker denne som en merforekomst av 23

demenstilfeller per 10 000 kvinner per år.

Til tross for studiens resultater, mener forfa erne at en samlet vurdering av

kunnskapsgrunnlaget likevel tyder på at rent østrogen besky er mot demens, mens eﬀekten av progesteron er uavklart.

Antiepileptikum mot alkoholisme

Alkohol påvirker de limbiske områdene i hjernen der nevrotransmi eren dopamin spiller en betydelig rolle. Medikamenter som beny es i behandlingen av epilepsi har noen av de samme eﬀektene som alkohol, og brukes iblant ved aku avrusning.

I en klinisk kontrollert studie viser det seg at topiramat reduserer inntaket av alkohol hos avhengige (Lancet 2003; 361: 1677 – 85). 150 pasienter deltok, og halvparten ﬁkk topiramat i opptrappende dosering.

E er 12 uker drakk pasienter som ﬁkk aktivt medikament i gjennomsni mindre enn placebogruppen. De hadde ﬂere dager som helt avholdende og færre dager med svært stort alkoholinntak. Topiramat reduserte i tillegg trangen til å drikke.

Bedre pust med magnesium

Magnesium gi intravenøst fører til bronkodilatasjon ved alvorlige astmaanfall. Nå viser det seg at medikamentet også har effekt ved inhalasjon. 52 pasienter med minst 50 % redusert forsert ekspirasjonsvolum (FEV1) har delta i en klinisk kontrollert studie (Lancet 2003; 361: 2114 – 7). Alle fikk salbutamol, mens halvparten også fikk isotont magnesiumsulfat.

Målt e er 90 minu er var det signiﬁkant bedring i FEV1 hos pasienter som hadde få aktivt medikament i forhold til placebogruppen.

Ifølge en lederartikkel i samme tidsskrift (2095 – 6) bør resultatene av studien oppmuntre til å teste ut magnesium sammen med ulike andre inhalasjonspreparater.

Økt kriminalitet blant psykisk syke i Danmark

Danmark har som andre land lagt om det psykiatriske behandlingssystem i form av nedleggelse av sengeplasser til fordel for distriktspsykiatrisk behandling. Parallelt med de e er det registrert økt kriminalitet blant psykiatriske pasienter.

(3)

I en ny studie undersøkes utviklingen i kriminalitet begå av psykisk syke i perioden 1977 – 99 i Danmark (Ugeskr Læger 2002; 165: 2553 – 6).

Det viste seg at antallet psykisk syke kriminelle har økt år for år målt ved antall

re spsykiatriske pasienter under tilsyn av kriminalomsorgen. Fra 1980 – 99 steg antallet i denne gruppen eksponentielt fra ca. 300 til 1 100 med en årlig vekstrate på om lag 7 %.

Forskerne konkluderte med at veksten i antallet re spsykiatriske pasienter ikke kan forklares med endringer i lovgivning, praksis, voksende kriminalitet i samfunnet eller lengre foranstaltningstider. Stigningen skyldes særlig at stadig ﬂere schizofrene pasienter begår kriminalitet.

Autoimmunitet besky er mot aterosklerose

Forsøk med immunisering av mus har vist et overraskende resultat: Naturlige antistoﬀer mot oksidert LDL førte ikke til økt aterosklerose, men begrenset tvert imot sykdommen (Nat Med 2003; 9: 736 – 43). Autoantistoﬀet, kalt T15, besky er blant annet mot

pneumokokksykdom.

Da forfa erne immuniserte mus med pneumokokker, steg nivået av T15. Også de e førte til at atersoklerotiske plakk gikk tilbake. Funnene utfordrer en etablert hypotese om at autoimmunitet øker forekomsten av aterosklerotiske tilstander.

Færre fødsler i helgene

Færre fødte i helgene, men den neonatale mortaliteten var høyere, viste noen studier for ﬂere år siden. Også de siste årene har det vært bekymring for kvaliteten på den medisinske behandlingen i helgene (JAMA 2003; 289: 2958 – 62).

I en studie fra California for årene 1995 – 97 koblet forskerne data fra fødselsmeldinger og dødsmeldinger. Data fra mer enn 1,6 millioner levendefødte barn med fødselsvekt >= 500 g ble analysert.

Forskerne fant at andelen keisersni falt fra 22 % på ukedagene til 16 % i helgene. Den neonatale morbiditeten økte fra 2,8 per 1 000 fødsler i ukedagene til 3,12 per 1 000 i helgene.

Men e er justering for fødselsvekt, viste det seg at økningen i neonatal mortalitet blant barna som var født i helgene ikke var statistisk signiﬁkant.

Forskerne konkluderer med at det er trygt å bli født i California i helgene, men understreker at neonatal morbiditet vil være en mer sensitiv metode for å undersøke kvaliteten på den medisinske behandlingen.

Publisert: 14. august 2003. Tidsskr Nor Legeforen.