Konsekvensutredning for Lopphavet Nasjonal marin verneplan

(1)

Konsekvensutredning for Lopphavet Nasjonal marin verneplan

Konsekvenser for naturmiljø

Akvaplan-niva AS Rapport: 5115- 2

(2)

Forsidebilde: Tarhalsen, nordspissen av Sørøya og nordgrensen for verneområdet. Foto: Nina Mari Jørgensen, Akvaplan-niva.

(3)

Akvaplan-niva AS

Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA

Polarmiljøsenteret 9296 Tromsø

Tlf: 77 75 03 00, Fax: 77 75 03 01 www.akvaplan.niva.no

Rapporttittel / Report title

Konsekvensutredning for naturmiljø for Lopphavet. Nasjonal marin verneplan.

Konsekvenser for naturmiljø Forfatter(e) / Author(s) Nina Mari Jørgensen Hector Andrade Lars-Henrik Larsen

Akvaplan-niva rapport nr / report no 5115-2

Dato / Date 01.11.2010

Antall sider / No. of pages 63

Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client

Direktoratet for naturforvaltning

Oppdragsg. referanse / Client’s reference Vibeke Husby

Prosjektleder / Project manager

_______________________

Kvalitetskontroll / Quality control

_______________________

Nina Mari Jørgensen Sabine Cochrane

(4)

INNHOLDSFORTEGNELSE

1 SAMMENDRAG ... 7

2 VERNEVERDI OG VERNEFORMÅL ... 10

3 METODIKK ... 11

4 VERN, PRIORITERTE NATURTYPER OG ARTSDATA ... 14

4.1EKSISTERENDE OG PLANLAGTE VERNEOMRÅDER ... 14

4.2PRIORITERTE NATURTYPER... 16

4.3ARTSDATA – FUGL OG PATTEDYR ... 20

5 NATURMILJØ – OVERSIKT OVER STATUS... 22

5.1HAVSTRØMMER OG KLIMA ... 22

5.2STRAND OG KYSTSONE ... 23

5.3OVERORDNEDE HABITATKLASSER PÅ SJØBUNNEN ... 26

5.4SJØBUNNEN I STJERNSUNDET/SØRØYSUNDET INKL.^KORALLER ... 28

5.5TARESKOG ... 31

5.6SJØFUGL ... 32

5.7MARINE PATTEDYR ... 34

5.8FISK OG PLANKTON ... 34

5.9VURDERING AV KUNNSKAPSGRUNNLAGET FOR NATURMILJØ... 38

6 VERDIVURDERING AV NATURMILJØ ... 39

7 NULLTILTAK OG TILTAK – PÅVIRKNING PÅ NATURMILJØ ... 41

7.1NULLTILTAKET – DAGENS AKTIVITETER ... 41

7.2TILTAKET - VERN ... 42

8 OMFANG OG KONSEKVENS FOR NATURMILJØ AV VERN ... 44

8.1VURDERING AV OMFANG MED UTGANGSPUNKT I RESTRIKSJONSTABELLEN ... 44

8.2KONSEKVENSER... 47

9 REFERANSER ... 48

10 VEDLEGG ... 50

10.1VEDLEGG 1TABELL OVER ARTSREGISTRERINGER ... 50

(5)

Liste over figurer og tabeller

Figur 1 Planområdegrense for Lopphavet (kilde: www.dirnat.no). ... 10

Figur 2 Konsekvensvifte. Kilde: Statens vegvesen håndbok 140. ... 13

Figur 3 Lokalisering av verneområder (områder 1-8) og foreslåtte verneområder (9) innenfor Lopphavet (kilde: www.dirnat.no). ... 14

Figur 4 Oversikt over registrerte og prioriterte naturtyper innenfor verneområdet. Kilde: DNs naturbase. ... 16

Figur 5 Gamvikskjæra med Store Kamøy og Lille Kamøy (naturreservat) i bakgrunnen. ... 18

Figur 6 Tareskog fra Finnmark, Rolvsøy og ålegras fra Sør-Lenangen, rett sør for utredningsområdet. Foto tareskog: Nina Mari Jørgensen Foto ålegras: Bjørn-Erik Bye. ... 19

Figur 7 Artsregistreringer for Loppa kommune. Kilde: Naturbase i www.dirnat.no ... 20

Figur 8 Presentasjon av de viktigste havstrømmene langs norskekysten. Kilde: www.miljostatus.no ... 22

Figur 9 Strandtyper i nærområdet til Lopphavet. Kilde: Pedersen & Arnesen 2008. ... 23

Figur 10 Loppa med besøkte lokaliteter og ruter for befaring. Kilde: Elven og Johansen (1983).... 24

Figur 11 Område BA 7340, Øksfjordbotnen i Hasvik kommune. Kilde: www.dirnat.no ... 24

Figur 12 Hasvik med besøkte lokaliteter og ruter for befaring. Kilde: Elven og Johansen (1983). ... 25

Figur 13 Områder i Sørøysund (nåværende Hammerfest kommune) kartlagt og beskrevet av Elven og Johansen (1983). ... 26

Figur 14 Overordnede habitatklasser basert på dybde i henhold til det europeiske klassifiseringssystemet EUNIS. Kilde: Rinde et al. 2006. ... 27

Figur 15 Overordnede habitatklasser basert på eksponeringsgrad i henhold til det europeiske klassifiseringssystemet EUNIS. Kilde: Rinde et al. 2006.... 27

Figur 16 Fordeling av syv naturtyper i Stjernsund/Sørøysundet. Kilde: Mortensen et al in prep.... 28

Figur 17 Videobilde fra korallrev på terskelen til Stjernsundet. Bildet viser L. pertusa sammen med sjøtre (P. arborea) til venstre. Kilde: Mortensen et al. in prep. ... 29

Figur 18. Forekomst av koraller i og ved Sørøysundet. Rev er markert med svarte prikker, og områder med rød firkant rundt er vernede korallområder. Kilde: www.mareano.no ... 30

Figur 19. Tilstanden for tareskogen. Kilde: www.dirnat.no ... 31

Figur 20 Forekomst av lomvi, sommer (venstre) og lunde, sommer (høyre) på yttersida av Sørøya. Kilde: Jørgensen et al. 2010. ... 32

Figur 21. Viktig områder for lodde i Barentshavet. Kilde: www.imr.no ... 35

Figur 22 Viktige områder for nordøstarktisk torsk i langs kysten av Finnmark og Troms. Kilde: www.imr.no ... 36

Figur 23 Fordeling av torsk egg og yngel i forskjellige perioder. Kilder: Føyn et al. (2000). ... 36

Figur 24. Viktige områder for nordøstarktisk kveite i deler av Barentshavet. Kilde: www.imr.no ... 37

Figur 25 Verdivurdering av områder innenfor utredningsområdet Lopphavet. Kartet er laget med utgangspunkt i verdivurderingen og er basert på allerede kartlagte naturtyper og viktige leveområder for sjøfugl. ... 40

Figur 26 Forsvarets øvingsfelt overlapper med del av foreslått verneområde. Kilde: Forsvarsbygg. ... 41

Tabell 1 Vurdering av konsekvens av vernetiltaket i forhold til nulltiltaket, vurdert med de to foreslåtte alternativene for regulering/restriksjoner. ... 8

Tabell 2 Kriterier for vurdering av naturmiljøets verdi. Kilde: Statens vegvesen håndbok 140. ... 11

Tabell 3 Kriterier for vurdering av det planlagte tiltakets potensielle påvirkning av naturområder (omfang). Kilde: Statens vegvesen håndbok 140. ... 12

(6)

Tabell 4 Oversikt over verneområder og foreslått verneområder innefor Lopphavet. Rødlistekategorier: RE (regionalt utryddet), CR (kritisk truet), EN (sterkt truet), VU (sårbar), NT (nær truet), DD (datamangel), LC (livskraftig) og NE (ikke vurdert). ... 15 Tabell 5 Registrerte prioriterte naturtyper i Lopphavet. Kilder: Naturbase i www.dirnat.no ... 16 Tabell 6 Oversikt over marine naturtyper som inngår i kartlegging av marint biologisk mangfold. Kilde: DN veilder 19-2001. ... 19 Tabell 7 Vurdering av tiltaksgrensen for krykkje, lomvi, polarlomvi og lunde innenfor forskjellige kolonier innenfor forvaltningsområdet for Lofoten og Barentshavet. Følgende fargekoder er brukt; rød - tiltaksgrense er overskredet i negativ betydning, oransje - tiltaksgrense på vei mot en negativ utvikling, grønn - tiltaksgrense innenfor akseptable grenser. Kilde: Sunnanå et al. 2010/NINA. ... 33 Tabell 8 Forenklet oversikt over verdivurdering ... 39 Tabell 9 Vurdering av omfang av tiltaket vern i Lopphavet sammenliknet med nullalternativet, med

utgangspunkt i restriksjonstabellen. ... 46 Tabell 10 Oversikt over konsekvenser for naturmiljøet av vernetiltaket, vurdert i forhold til naturverdi og omfang, med bakgrunn i håndbok 140, Statens vegvesen. ... 47 Tabell 11 Oversikt over artsregistreringer, Loppa kommune, kilde naturbase under www.dirnat.no. Rødliste kategorier: RE (regionalt utryddet), CR (kritisk truet), EN (sterkt truet), VU (sårbar), NT (nær truet), DD (datamangel), LC (livskraftig) og NE (ikke vurdert). ... 50 Tabell 12 Oversikt over artsregistreringer, Alta kommune, kilde naturbase under www.dirnat.no. Rødliste kategorier: RE (regionalt utryddet), CR (kritisk truet), EN (sterkt truet), VU (sårbar), NT (nær truet), DD (datamangel), LC (livskraftig) og NE (ikke vurdert). ... 54 Tabell 13 Oversikt over artsregistreringer, Hasvik kommune, kilde naturbase under www.dirnat.no. Rødliste kategorier: RE (regionalt utryddet), CR (kritisk truet), EN (sterkt truet), VU (sårbar), NT (nær truet), DD (datamangel), LC (livskraftig) og NE (ikke vurdert). ... 55 Tabell 14 Oversikt over artsregistreringer, Hammerfest kommune, kilde naturbase under www.dirnat.no.

Rødliste kategorier: RE (regionalt utryddet), CR (kritisk truet), EN (sterkt truet), VU (sårbar), NT (nær truet), DD (datamangel), LC (livskraftig) og NE (ikke vurdert). ... 60

(7)

1 Sammendrag

Beskrivelsen av naturmiljøet i Lopphavet er utført med bakgrunn i eksisterende, allment tilgjengelige kilder. Det er ikke utført feltarbeid eller supplerende undersøkelser i forbindelse med utredningen. Vurdering av verdi, omfang og konsekvens er utført som beskrevet i Statens vegvesens håndbok 140, en metode som blant annet omhandler naturtyper og artsforekomster med betydning for dyrs og planters levegrunnlag. Imidlertid må det påpekes at metodikken i beste fall er suboptimal for å vurdere verdi på områder i havet, undersjøiske landskap og marine arter.

Det er ni verneområder på land som har grense mot kysten innenfor det planlagte marine verneområdet. I tilegg er det registrert 19 prioriterte naturtyper i marint miljø, innenfor temaene sterke tidevannsstrømmer, fjorder med naturlig lavt oksygeninnhold og korallforekomster. I tillegg viser en gjennomgang av registrerte leveområder, rasteområder og beiteområder for sel, sjøfugl og oter et betydelig antall viktige områder ved kysten av Lopphavet. Kommunene Loppa, Alta, Hasvik og Hammerfest har sammen totalt 224 slike registrerte områder, kilden for informasjonen er Direktoratet for naturforvaltnings naturbase.

De registrerte områdene er kryssjekket for forekomster av rødlistede arter, som den kritisk truede sjøfuglen lomvi.

Kystlinjen i Vest-Finnmark er dominert av fjellstrender, men det er også registrert en rekke viktige havstrender i regionen. Tareskogen er beitet ned av kråkeboller i indre områder av kysten, mens ytre, mer eksponerte strøk fortsatt har intakt tareskog. Det er funnet en rekke koraller i Sørøysundet, og Stjernsundet, særlig er tersklene inn mot sundene rike på spesielle habitater med koraller og assosierte arter. Bestandsutviklingen og hekkesuksess de siste 5 år viser at situasjonen for lomvi, krykkje og lunde er bekymringsfull, med tilbakegang på flere av de viktigste hekkelokalitetene. En rekke sjøpattedyr, både sel og hval, bruker Lopphavet og de rike naturressursene i området. Fiskebestander, både lokale og vandrende bestander har rike forekomster i Lopphavet.

En verdivurdering av naturmiljøet baserer seg på blant annet få inngrep i naturen, blant annet relatert lavt innbyggertall og lite industri. Hovedleia går gjennom Sørøysundet, i østlige del av utredningsområdet. Videre er inngrep i sjøbunnen relatert til moderat fiske, samt øvingsfeltet til Forsvaret. Oppsummert har Lopphavet som helhet, med de ytre områdene i fokus, middels verdi på tema inngrepsfrie naturområder. Lopphavet inneholder flere naturtyper som er kategorisert som regionalt og nasjonalt viktige, med middels til stor verdi, hvilket også gjelder korallrevene, fjorder med lavt oksygeninnhold, israndavsetninger og sterke tidevanns- strømmer. Videre kan hele yttersiden av Sørøya samt havområdet utenfor Loppa øy kategoriseres som leveområder av stor verdi med bakgrunn i at havområdene er leveområder for blant annet lomvi, lunde og krykkje samt leveområder for kysttorsk, alle på rødlista.

Nulltiltaket innebærer intet vern, og videreføring av dagens aktiviteter. Aktiviteter med påvirkning av betydning i dag for det marine miljøet i utredningsområdet er identifisert som fiskeri, forsvar og farled.

Fiskeri påvirker naturmiljøet i form av fiske med redskaper som berører bunnen samt selve uttaket av ressurser. Påvirkningen består i død for bunnlevende organismer og påfølgende endringer i bløtbunndyrsamfunn, skade, skade på habitatet, suspensjon av partikler i vannet og på følgende tildekking av organismer. Akvakultur påvirker det marine miljøet i form av utslipp og rømt oppdrettsfisk med påfølgende genetisk forurensning. Forsvaret har et

(8)

øvelsesområde rett nord for Kvænangen, som delvis overlapper med utredningsområdet. Her øver forsvaret på undervannssprengning, med en rekke forskjellige våpentyper med ulike påvirkning og slagkraft, dette gjelder missiler, torpedoer og miner.

Hovedleia med trafikk medfører påvirkinger på det marine miljøet gjennom ordinære driftsutslipp, forsøpling og risiko for akutte utslipp. Videre kommer utbedring av farled, inklusive mudring, og havneutbygging. Slike aktiviteter påvirker det marine miljøet i ulik grad. De fleste av disse temaene har kun lokal betydning, eksempelvis utfylling, sprengning, mudring og deponering som vil påvirke naturmiljøet akkurat der denne aktiviteten pågår.

Omfanget av tiltaket er vurdert i forhold til nullalternativet. Vernet av Lopphavet vil medføre restriksjoner og reguleringer av menneskelig aktivitet. Direktoratet for naturforvaltning har lagt frem en restriksjonstabell med to alternativer, der hovedforskjellen mellom alternativene er at det ene alternativet legger større restriksjoner på fiske, skjellskraping etc enn det andre, som i stor grad legger seg på samme nivå som i nullalternativet med unntak av enkelte referanseområder.

Restriksjonene på sprengning, mudring, dumping, utbygging, utslipp m.fl. er de samme i begge alternativene. Dette innebærer at for temaene havklima og strand og kystsone er omfanget av tiltaket det samme i begge alternativene, nemlig lite/eller intet omfang for havklima, samt middels positivt for strand og kystsone. Når det gjelder sjøfugl og sjøpattedyr, samt fisk og plankton er alternativet gir alternativet med størst restriksjoner på fiske et middels positivt omfang, mens alternativet med lite restriksjoner på fiske medfører at vernetiltaket har lite eller intet omfang, Når det gjelder sjøbunnen foruten koraller er heller ikke forskjellen mellom restriksjonsalternativene store, da det i hovedsak er referanseområdene som blir påvirket av eventuelle restriksjoner, altså et begrenset areal i Lopphavet. For koraller derimot er forskjellen mellom restriksjonsalternativene betydelig, da det ene alternativet ikke tillater fiske i nærheten av korallrev, mens det andre alternativet i praksis er det samme som nullalternativet.

Konsekvensene for naturmiljøet i Lopphavet av vernetiltaket er vurdert i forhold til naturverdi og omfang.

Tabell 1 Vurdering av konsekvens av vernetiltaket i forhold til nulltiltaket, vurdert med de to foreslåtte alternativene for regulering/restriksjoner.

Foreslåtte

reguleringer/restriksjoner (kilde DN)

Foreslåtte alternative reguleringer/restriksjoner

(kilde DN)

Tema Konsekvens Konsekvens

Havklima og strømmer Ingen konsekvens Ingen konsekvens Strand og kystsone Middels positiv konsekvens Middels positiv konsekvens Sjøbunn Ingen konsekvens med unntak

av referanseområdene + referanseområde ved Breivikbotn som har middels

positiv konsekvens

Ingen konsekvens unntatt i referanseområdet øst for Loppa, som har middels positiv

konsekvens

Koraller Stor positiv konsekvens Ingen konsekvens

Sjøfugl/sjøpattedyr Middels positiv konsekvens Ingen konsekvens Fisk og plankton Middels positiv konsekvens Ingen konsekvens

(9)

(10)

2 Verneverdi og verneformål

Lopphavet er et av 36 kandidatområder foreslått som marine verneområder i nasjonal marin verneplan. Lopphavet ligger i vest-Finnmark, mellom Tromsøflaket i vest og Nordkappbanken i øst (Figur 1). Området berører kommunene Loppa, Hasvik, Hammerfest og Alta.

Lopphavet inngår som ett av seks områder i kategorien ”Åpne kystområder” i nasjonal marin verneplan. Områdene i denne kategorien er karakterisert ved stor vanngjennomstrømning, og dermed lav oppholdstid for vannmassene. Innenfor området vil det være en stor spennvidde i biotoper, fra eksponerte klippekyster til dypere partier med fine sedimenter. Plante- og dyrelivet varierer med bunnforholdene, og mangfoldet av bunntyper vil speile et variert naturmangfold. Lopphavet har stor spennvidde i naturtyper, og området egner seg derfor som et representativt utvalgt fra denne delen av kysten. Spesielle kvaliteter ved Lopphavet inkluderer en dyp renne inn i Sørøysundet med bratte undersjøiske fjellvegger, grunne fjorder og viker i et alpint landskap, samt grunne eksponerte områder og strender på nordsiden av Sørøya. Disse gruntvannsområdene og yttersiden av Sørøya generelt er viktig for sjøfugl.

Lopphavet har også flere korallrev på dypt vann.

Planlagt vern av området vil begrense menneskelig aktivitet og påvirkning på området.

Figur 1 Planområdegrense for Lopphavet (kilde:

(11)

3 Metodikk

Beskrivelser av naturmiljø i Lopphavet er utført med bakgrunn i eksisterende, allment tilgjengelige kilder. Det er ikke utført feltarbeid eller supplerende undersøkelser i forbindelse med utredningen. Fokuset er på det marine miljøet og sjøbunnen, mens det for enkelte arter har vært viktig å belyse grensegangen land/sjø. Dette gjelder for oter og sjøfugl, og er ivaretatt ved at deres leveområder og hekkeområder er inkludert i oversikt over viktige områder.

Status for området er beskrevet etter en trinnvis metode, som omfatter vurdering av status, verdi, omfang og konsekvens. Metoden omhandler naturtyper og artsforekomster med betydning for dyrs og planters levegrunnlag, samt geologiske elementer. Imidlertid må det påpekes at metodikken i beste fall er suboptimal for å vurdere verdi på områder i havet, undersjøiske landskap og arter, da den er laget med tanke på terrestre økosystemer.

Utgangspunktet for metoden er Statens vegvesens håndbok 140, og følgende trinn har inngått:

• Statusbeskrivelse av naturmiljøet

• Verdisetting av de ulike komponentene i naturmiljøet

• Beskrivelse av dagens aktiviteter (nullalternativet) og konsekvenser av nullalternativet

• Beskrivelse av tiltaket og overordnet beskrivelser av konsekvenser av tiltaket

• Vurdering av omfang av tiltaket med utgangspunkt i naturmiljøet

• Vurdering av konsekvenser av tiltaket med utgangspunkt i naturmiljøet

Når det gjelder tiltaket er det foreslått restriksjons – og reguleringsalternativer. Det er ikke foretatt noen endelig avgjørelse for om det blir noen av de foreslåtte alternativene, men omfangs- og konsekvensvurderinger er foretatt med utgangspunkt i de foreslåtte alternativene.

Verdiskalaen er tredelt, liten, middelt og stor verdi. For enkeltområder baseres vurderingen på faglige vurderinger knyttet til sjeldenhet, truethet, økologisk funksjon og betydning, samt rødlistestatus. En oversikt over verdikategorier er vist i Tabell 2.

Tabell 2 Kriterier for vurdering av naturmiljøets verdi. Kilde: Statens vegvesen håndbok 140.

Liten verdi Middels verdi Stor verdi Inngrepsfrie og sammenhengende

naturområder, samt andre

landskapsøkologiske sammenhenger

Områder av ordinær landskap- søkologisk betydning

Områder over 1 km fra nærmeste tyngre inngrep Sammenhengende områder (over 3 km²) med et urørt preg

Områder med lokal eller regional landskapsøkologisk betydning

Områder over 3 km fra

nærmeste tyngre inngrep Områder med nasjonal, landskaps- økologisk betydning

Naturtypeområder/vegetasjonsområder Områder med biologisk mangfold representativt for distriktet

Natur- eller vegetasjonstyper i verdikategori B eller C for

biologisk mangfold

Natur- eller vegetasjonstyper i verdikategori A for biologisk mangfold

(12)

Liten verdi Middels verdi Stor verdi Områder med arts-/individmangfold Områder med

arts- og

individmangfold representativt for distriktet

Områder med stort artsmangfold i lokal eller regional målestokk

Leveområder for arter i kategoriene

”hensynskrevende”

eller ”bør overvåkes”’

Leveområder for arter som står oppført på den fylkesvise rødlista

Områder med stort

artsmangfold i nasjonal målestokk Leveområder for arter i kategoriene

”direkte truet”,

”sårbar” eller

”sjelden”

Områder med forekomst av flere

rødlistearter i lavere

kategorier Naturhistoriske områder

(geologi/fossiler)

Områder med geologiske forekomster som er vanlige for distriktets geologiske mangfold og karakter

Geologiske forekomster og områder som i stor grad bidrar til distriktets eller regionens geologiske mangfold og karakter

Geologiske forekomster og områder som i stor grad bidrat til landsdelens eller landets geologiske mangfold og karakter

Omfangsvurderingene er et uttrykk for hvor store negative eller positive endringer det aktuelle tiltaket vil medføre for det enkelte området. Omfanget vurderes alltid i forhold til null-alternativet. En oversikt over kriterier for vurdering av påvirkning på naturområder (omfang) er vist i Tabell 3.

Tabell 3 Kriterier for vurdering av det planlagte tiltakets potensielle påvirkning av naturområder (omfang). Kilde: Statens vegvesen håndbok 140.

Stort positivt omgang

Middels

positivt omfang

Lite/intet omfang

Middels negativt omfang

Stort negativt omfang Viktige

sammenhenger mellom natur- områder

Tiltaket vil i stor grad styrke viktige biologiske eller landskaps- økologiske sammenhe nger

Tiltaket vil styrke viktige biologiske eller landskaps- økologiske sammenhenger

Tiltaket vil stort sett ikke endre viktige biologiske eller landskaps- økologiske sammenhenger

Tiltaket vil svekke styrke viktige

biologiske eller landskaps- økologiske sammenhenger

Tiltaket vil bryte styrke viktige

biologiske eller landskaps- økologiske sammenhenger

Arter (dyr og planter)

Tiltaket vil i stor grad øke arts-

Tiltaket vil øke arts-

mangfoldet

Tiltaket vil stort sett ikke endre arts-

Tiltaket vil i noen grad redusere arts-

Tiltaket vil i stor grad redusere arts-

(13)

mang- foldet eller forekomst av viktige arter eller bedre vekst- og levevilkår

eller forekomst av viktige arter eller bedre vekst- og levevilkår

mangfoldet eller forekomst av viktige arter eller bedre vekst- og levevilkår

Natur- historiske områder

Ikke relevant

Ikke relevant Tiltaket vil stort sett ikke endre

geologiske forekomster og elementer

Tiltaket vil forringe geologiske forekomster og elementer

Tiltaket vil ødelegge geologiske forekomster og elementer

Konsekvens er de fordeler og ulemper tiltaket vil medføre i forhold til null-alternativet.

Konsekvensvurderingen angis på en ni-delt skala fra meget stor negativ til meget til positiv konsekvens, en funksjon av verdi og omfang. En matrise for konsekvensvurdering er vist i Figur 2.

Figur 2 Konsekvensvifte. Kilde: Statens vegvesen håndbok 140.

(14)

4 Vern, prioriterte naturtyper og artsdata

Kapitlet omhandler status og informasjon om eksisterende og planlagte verneomårder, kartlagte eller delvis kartlagte prioriterte naturtyper og kjent informasjon om viktige hekkeområder, rasteområder og leveområder for sjøfugl og sjøpattedyr innenfor planområdet.

4.1 Eksisterende og planlagte verneområder

Innenfor det foreslåtte verneområdet Lopphavet finnes en rekke eksisterende verneområder, inkludert nasjonalparker og naturreservater av ulike størrelser og formål (Figur 3).

Verneområdene har ulik status, avhenging av om vernestatus og verneformål.

Tilstedeværende arter har også en betydning. Tabell 4 viser en oversikt over disse, og gir en kort beskrivelse, inkludert kjente forekomster av rødlistede arter innenfor området.

Figur 3 Lokalisering av verneområder (områder 1-8) og foreslåtte verneområder (9) innenfor Lopphavet (kilde:

1

2

3 4 5 6

8 7

9

(15)

Tabell 4 Oversikt over verneområder og foreslått verneområder innefor Lopphavet.

Rødlistekategorier: RE (regionalt utryddet), CR (kritisk truet), EN (sterkt truet), VU (sårbar), NT (nær truet), DD (datamangel), LC (livskraftig) og NE (ikke vurdert).

Kode i Naturbase Beskrivelse Kommune Truet/vernet

art 1 VV 16, Loppa Naturreservat med variert

fuglefjell. Bra forekomster av alkefugler.

Loppa

2 VV 7, Andotten Naturreservat, viktig fuglefjell med tilhørende plantesamfunn, fugleliv og annet dyreliv. Krykkje,

toppskarv, storskarv og teist hekker her.

Hasvik Krykkje-VU Teist-NT

3 VV 26,

Sørsandfjorden

Naturreservat, våtmark.

Verneformålet er å bevare en stor sandfjord med tilhørende

sanddynesystem og vegetasjon, men også kulturlandskap.

Hasvik

4 VV 27,

Nordsandfjorden

Naturreservat, våtmark med arktisk flora. Finnes spor av tidligere bosetting og jordbruk. Attraktivt til friluftsliv.

Hasvik

5 VV 43, Storgalten Naturreservat med viktig fuglefjell.

Finnes krykkje, storskarv, gråmåke, svartbak, teist og ærfugl.

Hasvik Krykkje-VU Teist-NT 6 VV 44, Lille

Kamøya

Naturreservat, sjøfugl. Krykkje, lomvi og lunde med flere.

Hammerfest Lomvi-CR Krykkje-VU Lunde-VU Teist-NT Havert-NT 7 VV 28, Saksfjord Naturreservat, yttersiden av

Sørøya, våtmark. Vern av lite påvirket sandfjord, med tilhørende sanddynesystem og vegetasjon.

Hammerfest

8 VV 2436, Seiland Nasjonalpark, vern av alpint kystlandskap, geologi og kulturminner.

Hammerfest, Kvalsund, Alta 9 VP 23,

Hasfjordbotn på Sørøya

Verneforslaget omfatter myrene i botn av Hasfjorddalen på Sørøya.

Området er vurdert til å ha regional verneverdi.

Hasvik

(16)

4.2 Prioriterte naturtyper

I Lopphavet finnes det også områder som med bakgrunn i tilstedeværelse av prioriterte naturtyper (DN veileder 19-2001) er vurdert som svært viktig, viktig eller lokal viktig.

Områder allerede kartlagt og tilgjengelige i DNs naturbase er beskrevet i Tabell 5, mens Figur 4 viser en oversikt fra DNs naturbase over områdene. Tabellen inkluderer kartlagte og modellerte naturtyper på land og i sjø.

Figur 4 Oversikt over registrerte og prioriterte naturtyper innenfor verneområdet. Kilde: DNs naturbase.

Tabell 5 Registrerte prioriterte naturtyper i Lopphavet. Kilder: Naturbase i

Kode i Naturbase Områdebeskrivelse Verdi

vurdering

Kommune BN00034847,

Lopphavet

Korallforekomster Svært viktig Loppa

BN00034881, Lopphavet

BN00034893, Øksfjorden

BN00034891, Stjernsundet

BN00034892, Stjernsundet

BN00034882, Vest av Sørøya

Korallforekomster Svært viktig Hasvik

BN00034889, Sørøya

(17)

Kode i Naturbase Områdebeskrivelse Verdi vurdering

Kommune BN00034890,

Sørøya

BN00034895, Stjernsund, Stjernøy

Korallforekomster Svært viktig Alta

BN00034888, Sørøysund

Korallforekomster Svært viktig Alta

BN00035660, Sørøysundet

Israndavsetninger Viktig Loppa

BN00028183, Loppasanden

Sanddynefelt med dynetrau og variert vegetasjon. Forekomst av rekke arter fjellplanter samt arter som sandslirekne, dunhavre og buestarr. I enkelte år hekker rødnebbterne.

Viktig Loppa

BN00036151, Ulsfjord

Fjorder med naturlig lavt oksygeninnhold i bunnvannet Viktig Loppa BN00028185,

Ullsfjorddalen

Våtmarkssystem rik på fugl. Området består av myrlendt terreng med en rekke mindre vann og tjern.

Lokalt viktig Loppa BN00028187,

Nuvsvågbukta

Brei nordvendt bukt, ganske eksponert, med forstrand, sandfront og lave sanddyner opp mot bebyggelsen. Området er skadet av beiting og andre inngrep, særlig dynegrasheia.

Lokalt viktig Loppa

BN00028180, Storvik

Lokaliteten omfatter rasmarker som er omkranset med småvokst osp og bjørkekratt. I nordøst er det også noen bergvegger. Botanikken her er rik med mange og spesielle arter som rødflangre, olavsskjegg og den sjeldne handmarinøkkelen.

Lokalt viktig Loppa

BN00028181, Nordelvosen

Fjordbotn med steril mudderfjære og med smale

strandengsoner, med salteng og brakkvasseng. Fjøresaltgras- og ishavsstarreng utgjør de to sonene i saltenga. Fjøresivakseng ytterst og området rundt elveutløpet utgjør brakkvasseng.

Lokalt viktig Loppa

BN00028179, Mariteng

Kalkrikt område preget av rasmarkpartier. Arter som ormetelg, gulaks, fjellarve og fjellmarinøkkel vokser sammen med betydelige forekomster av bergveronika

Lokalt viktig Loppa

BN00035659, Stjernsund

Israndavsetninger Viktig Alta

BN00036152, Sørfjord

Fjorder med naturlig lavt oksygeninnhold i bunnvannet Viktig Hasvik BN00062777,

Láttovárri - Váillasgáisá

Kalkrike områder i fjellet Viktig Alta

BN00035734, Skreifjordbotn

Sterke tidevannsstrømmer Viktig Hammerfest

BN00036154, Jektfjorden

Fjorder med naturlig lavt oksygeninnhold i bunnvannet Viktig Hasvik BN00036155,

Hønsebyfjorden

Fjorder med naturlig lavt oksygeninnhold i bunnvannet Viktig Hammerfest BN00036112,

Saksfjorden

Fjorder med naturlig lavt oksygeninnhold i bunnvannet Viktig Hammerfest

(18)

4.2.1 Naturtyper på land

Alta kommune har et større antall innsjøer og mange vassdrag med Alta-Kautokeino elva som hovedvassdraget (Strann et al. 2008), som sammen med løvskoger, barkskogsområder og myrområder utgjør 73 verdifulle naturtypelokaliteter. Av disse er 13 områder vurdert som svært viktig, 30 som viktig og de siste 30 som lokalt viktig.

Hammerfest kommune har i en rapport fra mars 2009 (Arbeidsgruppen for miljø- og verneinteresser) identifisert 38 viktige naturområder og 22 rødlistede viltarter. I arbeidsgruppens rapport (2009) fremheves det at det er det marine miljøet og vannmiljøet på land som har spesielt høyt biologisk mangfold. Årsaken til at miljøet på land er vurdert til å være mindre rikt er blant annet sterkt beitetrykk og påfølgende forringelse av mangfoldet.

Følgende naturtyper av betydning for utredningsområdet er listet opp:

• Bondøya

• Skipsholmen

• Revsholmen

• Lille Kamøya

• Gamvikskjæra

• Nordre Sørøya med sjøfugl og selkolonier, sandstrender, sanddyner, tangvoller, bløtbunnfjærer og kalkrike strandberg. Sjøfugl- og selkolonier, samt strender med verneverdi, Sørøysundet med Hjelmen og Håja

• Kvaløya (Risvåg, Ytre Forsøl og Kvalfjordpollen)

Figur 5 Gamvikskjæra med Store Kamøy og Lille Kamøy (naturreservat) i bakgrunnen.

Loppa kommune har identifisert 9 naturtypeområder og 7 viltområder, med forekomst av totalt 22 rødlistearter (Strann et al. 2004). Av disse områdene er 5 karakterisert som svært viktig områder, 2 som viktig og 2 som lokalt viktig.

4.2.2 Marine naturtyper

Kartlegging av marint biologisk mangfold, med fokus på blant annet naturtyper, skjer i alle landets fylker i regi av nasjonalt program for kartlegging av marint biologisk mangfold, og Finnmark står for tur i perioden 2011-2015. Oversikt over naturtyper som skal kartlegges er vist i Tabell 6. Kartlegging eller modellering av enkelte av disse naturtypene er allerede

(19)

gjennomført, dette dreier seg om fjorder med naturlig lavt oksygeninnhold i bunnvannet, sterke tidevannstrømmer og israndavsetninger (Tabell 5). Andre naturtyper finnes det noe kunnskap om i området, blant annet koraller og tareskog.

Tabell 6 Oversikt over marine naturtyper som inngår i kartlegging av marint biologisk mangfold.

Kilde: DN veilder 19-2001.

Spesielle naturtyper Nøkkelområder for spesielle arter

Større tareskogsforekomster Østersforekomster

Sterke tidevannsstrømmer Større kamskjellforekomster

Fjorder med naturlig lavt oksygeninnhold i bunnvannet Gyteområder for fisk

Spesielt dype fjordområder Andre viktige marine naturtyper

Poller

Littoralbassenger Israndavsetninger

Bløtbunnsområder i strandsonen Korallforekomster

Løstliggende kalkalger

Ålegrasenger og andre undervannsenger Skjellsandforekomster

Et eksempel på naturtypene tareskog og ålegrasenger er gitt i Figur 6.

Figur 6 Tareskog fra Finnmark, Rolvsøy og ålegras fra Sør-Lenangen, rett sør for utredningsområdet.

Foto tareskog: Nina Mari Jørgensen Foto ålegras: Bjørn-Erik Bye.

(20)

4.3 Artsdata – fugl og pattedyr

Direktoratet for naturforvaltning sin database ”Naturbase” inneholder detaljerte opplysninger om kjente områder av betydning for enkelte eller flere arter. Dette gjelder i særdeleshet fuglefjell, hekkeområder, rasteplasser for fugl og kasteplasser og leveområder for sel. I Naturbase er disse områdene søkbare som ”artsdata”, og et eksempel på artsdataregistreringer er vist nedenfor, med utgangspunkt i Loppa kommune (Figur 7).

Figur 7 Artsregistreringer for Loppa kommune. Kilde: Naturbase i

Når det gjelder artsregistreringer er grunnlagsdataene til tider av eldre dato, eksempelvis er registreringer av hekkende sjøfugl fra 1980-tallet (”Registrering av hekkende sjøfugl i Troms- og Vest-Finnmark 1981-1986”, av Karl-Birger Strann og Wim Vader, henholdsvis NINA og Tromsø museum). I regi av SEAPO 2005-2008, men resultatene er ennå ikke lagt inn på Naturbase.

En komplett oversikt over registrerte artsdata innenfor utredningsområdet, fordelt per kommune er vist i Tabell 11. Bare områdene som har kyst ved Lopphavet har blitt inkludert, samt leveområder for oter og hekkeområder for fugl.

Oversikten viser at det i

• Loppa kommune er registrert 88 områder i artsdata, hvorav 57 områder ligger ved Lopphavet, og 27 er viktig for arter på rødlista.

• Alta kommune er registrert 326 områder i artsdata, hvorav 10 ligger ved Lopphavet og 7 områder er viktig for arter i rødlista

• Hasvik kommune er registrert 122 områder i artsdata, hvorav 103 ligger ved Lopphavet og 38 ormråder er viktig for rødlistearter.

• Hammerfest kommune er registrert 118 områder i artsdata, hvorav 54 områder ligger ved Lopphavet og32 områder er brukt av arter i rødlista.

Oppsummert er det et betydelig antall registrerte sårbare områder innenfor de fire kommunene Loppa, Alta, Hasvik og Hammerfest. Hasvik med 103 områder ved kysten av Lopphavet er den kommunen med klart flest registrerte områder. De fleste områdene er hekkeområder for fugl, og i de fleste områdene er det også registrert rødlistearter.

(21)

(22)

5 Naturmiljø – oversikt over status

5.1 Havstrømmer og klima

Den norske kyststrømmen starter øst i Skagerrak og fortsetter nordover langs norskekysten til den munner ut i Barentshavet (Figur 8). Kystsonen i Vest-Finnmark er en del av økoregion Barentshavet, som strekker seg fra Loppa til grensen mot Russland (Havforskningsrapporten 2010).

Vannmassene i Lopphavet, de ytre områdene, er primært oseaniske, med saltholdighet nærmere 35 promille og generelt lave temperaturer (5-7 grader celsius) (Sunnanå et al. 2010).

Innover i fjordene vil det være mer innslag av ferskvann, grunnet avrenning fra elver og smeltevann fra breer.

Figur 8 Presentasjon av de viktigste havstrømmene langs norskekysten. Kilde:

Karakteristisk for regionen er kalde somre og kjølige vintre, men sjøtemperaturen holder seg rimelig stabil. Tidevannsforskjellen i regionen er stor, ca 3 meter. Vannutskiftningen mot Barentshavet er god, med åpne fjorder i stedet for terskelfjorder. Tilførselen av ferskvann er stedvis stor på grunn av store elver, sesongmessig smeltevann og tilsvarende.

(23)

Regionen har lite industri generelt, og er tynt befolket. Utslipp til sjø kommer hovedsakelig fra kommunalt avløp, noe akvakultur og LNG-anlegget på Melkøya. Det er derfor få lokale kilder til forurensning, og generelt god vannkvalitet.

Økoregion Barentshavet for øvrig er rik på fisk, og fiskeriene etter både skrei og lodde er viktige for kystfiskerne. Makroalgene, som stortare, er beitet ned av kråkeboller i indre strøk av regionen, mens de ytre mer eksponerte områdene av kysten har fortsatt intakt tareskog.

5.2 Strand og kystsone

Strandsonen i Finnmark er svært ulik avhengig av om en befinner seg ved ytre kyst, mellom de store øyene eller i indre strøk med dype fjorder. Strandsonen i ytre kyst er dominert av fjell- og klippestrender, men også enkelte områder med sterkt eksponerte sandstrender. Det er generelt lite vegetasjon i disse ytre strøkene. Kysten mellom øyene er mer beskyttet og områdene her varierer mellom bukter og viker med strender, og stein/klippekyst. I mer beskyttede, indre strøk består kysten av fjorder og bukter, samt elvemunninger.

Kystlinjen i Vest-Finnmark er dominert av fjellstrender (ca. 72 %; Pedersen & Arnesen 2008), men den varierte kystlinjen har også dannet grunnlag for utviklingen av flere andre habitattyper i området som for eksempel stein og sandstrender. Den fysisk variable kystlinjen påvirker fordelingen, tettheten og diversiteten av organismer som forekommer på kysten på grunn av ulike substrattyper, bølgepåvirkning og lokale strømforhold.

Figur 9 Strandtyper i nærområdet til Lopphavet. Kilde: Pedersen & Arnesen 2008.

(24)

Elven og Johansen (1983) gjennomførte en befaring og verdisetting av strender i hele Finnmark. Registreringene til Elven og Johansen (1983) har resultert i vern av flere havstrender med høy verneverdi, og dataene er tilgjengelige i DNs naturbase, se for øvrig Tabell 4 for oversikt over verneområder, herunder strandområder.

5.2.1 Loppa

Kysten i Loppa kommune er delt opp i bratte strandberg, grove og sterile steinstrender med dårlig utviklet sandvegetasjon. Figur 10 viser områder kartlagt og beskrevet av Elven og Johansen (1983).

Figur 10 Loppa med besøkte lokaliteter og ruter for befaring. Kilde: Elven og Johansen (1983).

Av lokalitetene befart og evaluert for verneverdi, er Øksfjordboten (markert med 1.9 i Figur 10) vurdert som verneverdig, mens Loppasanden (1.1 i Figur 10) ble vurdert som litt verneverdig.

Øksfjordbotn er en steril mudderfjøre med en godt utviklet strandeng med salteng og brakvasseng. Lokaliteten er registrert i naturbasen som området BA 7340 (se vedlegg 1, Tabell 11) og er et viktig beiteområde for sjø- og andefugl

Figur 11 Område BA 7340, Øksfjordbotnen i Hasvik kommune. Kilde:

(25)

5.2.2 Alta

Altafjorden har en del sidefjorder med store elveutløp. Strandengene har stor interesse blant annet fordi det her finnes mange og varierte samfunn av sørlige og nordlige strandengarter, i et område hvor det er stor ferskvannstilførsel. Det er 6 lokaliteter som er av verninteresse i henhold Elven og Johansen (1983), men ingen av disse befinner seg ved Lopphavet.

5.2.3 Hasvik kommune

Elven og Johansen (1983) beskrev sandfjordene som den strandtype som har størst interesse sammen med godt utviklede tangvoller. De foreslo tre områder for vern. Av disse ble Sørsandfjorden klassifisert som svært vernverdig mens Vikran og Bøle, begge i Sørøya, ble klassifisert som verneverdig. Figur 12 viser kartlagte områder i Hasvik kommune.

Figur 12 Hasvik med besøkte lokaliteter og ruter for befaring. Kilde: Elven og Johansen (1983).

Sør-Sandfjorden (lokalitet 3.11 i Figur 12) er en halvdel av en dobbel sandfjord og har blitt vernet som naturreservat. Målet er å bevare en stor sandfjord med tilhørende sanddynesystem og vegetasjon, men her finnes også viktig myteområder for andefugl og leveområder for oter.

Vikran (lokalitet 3.10. i Figur 12) har en eksponert bukt med små sterile sandtrender og grusstrender med taresaltgras-vegetasjon. Flere arter beskrevet som av interesse ble funnet av Elven og Johansen (1983), blant annet bruskmelde og solsikke.

Bøle (lokalitet 3.12. i Figur 12) er en eksponert fjord, med et sanddynesystem beskrevet som utypisk på grunn av plasseringen og topografiske egner som er annerledes enn en vanlig sandfjord i området.

5.2.4 Hammerfest kommune

Nordkysten av Sørøya er vurdert til å være eksponert kyst, med sandfjorder og grove steinfjorder. Innsiden av Sørøya er noe mer beskyttet, men har noen sandfjorder. Seiland har

(26)

flere dype fjorder, men enkelte av disse har breelver og er dermed av mindre interesse (Elven og Johansen 1983).

Figur 13 Områder i Sørøysund (nåværende Hammerfest kommune) kartlagt og beskrevet av Elven og Johansen (1983).

Av de 2 områdene som ble anbefalt som verneverdige, lå kun naturreservatet Saksfjorden (VV 28, se Tabell 4) innenfor verneområdet Lopphavet. Formålet med å bevare Saksfjorden (4.2 i Figur 13) er for å beskytte en tilnærmet uberørt sandfjord med tilhørende sanddynesystem og vegetasjon. Her også finnes det leveområder for rødlistearter og oter

5.3 Overordnede habitatklasser på sjøbunnen

Modelleringen av de overordnede habitatklassene viser et spenn av habitater basert på dyp (Figur 14) og eksponeringsgrad (Figur 15). Spennet går fra grunne beskyttede områder på innsiden av Sørøya, til dype, sterkt eksponerte områder sør i Lopphavet.

Den dype rennen inn i Sørøysundet fremstår tydelig på bunnkartet. De grunne områdene med betydning for sjøfugl som nevnt i kapittel 2, ligger på nordvest siden av Sørøya, der det også er store, rike forekomster av tareskog (pers.obs.).

(27)

Figur 14 Overordnede habitatklasser basert på dybde i henhold til det europeiske klassifiseringssystemet EUNIS. Kilde: Rinde et al. 2006.

Figur 15 Overordnede habitatklasser basert på eksponeringsgrad i henhold til det europeiske klassifiseringssystemet EUNIS. Kilde: Rinde et al. 2006.

(28)

5.4 Sjøbunnen i Stjernsundet/Sørøysundet inkl. koraller

Det nasjonale kartleggingsprogrammet Mareano under forhold der været ikke tillot kartlegging til havs, samlet inn informasjon i blant annet Stjernsundet/Sørøysundet (Mortensen et al. in prep). Materialet omfatter 16 stasjoner, der 22 videotransekter er utført, 8 grabbprøver, 8 bomtrål og 7 sledetrekk.

Bunnforholdene var lite varierte med størst innslag av sandholdig slam, mens andelen bløte sedimenter økte generelt med økende dyp i begge fjordsystemene (Plassen et al. 2009).

Naturtypeinndeling på bakgrunn av videoanalyse er vist i Figur 16.

På terskelen til Stjernsund ble det observert skoger av sjøtre (Paragorgia arborea) på korallrev (Lophelia pertusa (Figur 17). Utenfor dette revet ble for øvrig sjøanemonen Liponema multicornis funnet for første gang i Norge.

Figur 16 Fordeling av syv naturtyper i Stjernsund/Sørøysundet. Kilde: Mortensen et al in prep.

(29)

Figur 17 Videobilde fra korallrev på terskelen til Stjernsundet. Bildet viser L. pertusa sammen med sjøtre (P. arborea) til venstre. Kilde: Mortensen et al. in prep.

Totalt 226 taxa ble dokumentert ved hjelp av video av Mortensen et al. (in prep) i Stjernsund/Sørøysundet. Artsmangfoldet ble funnet å minske med økende dyp, hvilket forfatterne Mortensen et al. (in prep) mener ikke skyldes dypet i seg selv, men endringen i substrattype og endrede miljøforhold.

Grabbprøvene viste generelt at høyest artsmangfold av bløtbunnsfauna ble funnet i mer åpne områder med sterk strøm, som på terskelen til indre Sørøysund. Polychaeter (flerbørstemark) dominerte i prøvene, både i forhold til antall individer og antall arter, etterfulgt av bivalver (muslinger). Videre vurderinger av naturmangfold etblir vanskelig med utgangspunkt i Mortensen et al. (in prep.) da det ikke er rapportert spesielt på Stjernsund/Sørøysund, men på Andfjorden og Stjernsund/Sørøysund slått sammen.

Det ble funnet flere korallrev i området og lokalisering av disse er vist i Figur 18.

Korallrevene vokser langsomt og kan bli flere tusen år gamle. De eldste korallrevene i Norge er rundt 9000 år gamle. De har et stort mangfold av andre dyrearter som finner mat og skjulesteder blant korallgrenene. Disse artene er hovedsakelig arter som også finnes på annen hardbunn enn korallskjelletter (kilde:

(30)

Figur 18. Forekomst av koraller i og ved Sørøysundet. Rev er markert med svarte prikker, og områder med rød firkant rundt er vernede korallområder. Kilde:

(31)

5.5 Tareskog

I Norge er den mest tallrike arten i tareskog stortare (Laminaria hyperborea). Tareskog langs kysten fra Sør-Trøndelag og nordover har vært utsatt for kraftig nedbeiting fra kråkeboller de siste 30-40 årene.

Det er imidlertid gjenvekst av tareskogen, en prosess som startet ca 1980 i Sør-Trøndelag og per 2007 er gjenveksten komme til Vega, Nordland (Norderhaug og Christie 2009). Det er flere hypoteser til den observerte gjenveksten, blant annet at økt temperatur gir dårligere forhold for den kaldtvannselskende grønne kråkebollen. Temperaturøkningen sammen med m økt predasjon fra krabber og sild på larvestadiet til kråkebollen bidrar til å gjøre forholdene såpass vanskelige for kråkebollen at tareskogen får anledning til å komme tilbake.

Figur 19. Tilstanden for tareskogen. Kilde:

(32)

5.6 Sjøfugl

Vanlige sjøfugler i utredningsområdet, inkluderer måkefugler som gråmåk, sildemåke, fiskemåke etc.

og andefugler. Rødlistede fuglearter påvist i Lopphavet er i følg

• Lomvi, CR (kritisk truet)

• Lunde, VU (sårbar)

• Krykkje, VU (sårbar)

• Teist, NT (nær truet)

• Tyvjo, NT (nær truet)

• Sangsvane, NT (nær truet)

• Makrellterne ,VU (sårbar)

• Toppskarv, Norges største koloni på Lille Kamøya og storskarv

Også kongeørn og havørn er vanlige i utredningsområdet. Kongeørn er på rødlista, med status NT (nær truet).

Sjøfugl hekker i store kolonier, og fuglene velger gjerne øde øyer eller utilgjengelige kyststrekninger som hekkeområder. Hekkeområdene ligger ofte ytterst mot kysten, da fuglene finner næring i havområdene, og avstanden mellom reir og næringsområder således blir redusert (Figur 20).

Figur 20 Forekomst av lomvi, sommer (venstre) og lunde, sommer (høyre) på yttersida av Sørøya.

Kilde: Jørgensen et al. 2010.

5.6.1 Nasjonal overvåking av sjøfugl

Overvåkingen av status for sjøfuglene langs kysten rapporteres jevnlig. Siste rapporteringer viser at situasjonen for en rekke fuglearter er bekymringsfull, Sunnanå et al. (2010); se også Tabell 7. Se for øvrig Sunnanå et al. (2010) for beskrivelse av indikatorsystemet med referansenivåer og tiltaksgrenser eller, indikatorer for Lofoten og Barentshavet.

(33)

Tabell 7 Vurdering av tiltaksgrensen for krykkje, lomvi, polarlomvi og lunde innenfor forskjellige kolonier innenfor forvaltningsområdet for Lofoten og Barentshavet. Følgende fargekoder er brukt; rød - tiltaksgrense er overskredet i negativ betydning, oransje - tiltaksgrense på vei mot en negativ utvikling, grønn - tiltaksgrense innenfor akseptable grenser. Kilde: Sunnanå et al. 2010/NINA.

Bestandsutviklingen og hekkesuksess de siste 5 år viser at situasjonen for krykkje er langt fra tilfredsstillende. Ved alle lokalitetene på fastlandet, unntatt Anda, er det registrert en signifikant tilbakegang i hekkebestanden siden overvåkingen startet rundt 1980. Tilbakegangen gjelder hele overvåkingsperioden sett under ett så vel som i de siste ti årene. Både på Vedøy (Røst), Hjelmsøy og Hornøya ble det satt nye bunnoteringer for bestandsstørrelse i 2009, den forrige bunnoteringen var i 2008 (Lorentsen & Dalsgaard-Christensen 2009).

Videre vurderes situasjonen for lomvi i nordnorske fuglefjell som svært kritisk. I de fleste koloniene er det registrert en dramatisk og signifikant tilbakegang i hekkebestanden siden begynnelsen av 1980- tallet. Størst har nedgangen vært i de nordnorske koloniene. Den mest dramatiske nedgangen for lomvi har skjedd på Hjelmsøy og Vedøy. På Hjelmsøy, som tidligere var fastlands-Norges største koloni, ble hekkebestanden redusert med 99 prosent fra 1984 til 2009

For lunde er situasjonen med hensyn til bestandsutvikling de siste 5 år på vei til eller under tiltaksgrensen for alle fastlandskoloniene. Hekkesuksess for lunde er under tiltaksgrensen for lunde i alle norske kolonier unntatt Hornøya (Lorentsen & Dalsgaard-Christensen 2009).

. Den har ikke vist noen tegn til bedring siden kollapsen i 1986/87, bortsett fra i de feltene der lomviene hekker i skjul. Dette skyldes sannsynligvis at lomviene her hekker i ur, og dermed har bedre beskyttelse mot havørn (Lorentsen &

Dalsgaard-Christensen 2009).

(34)

5.6.2 Kongeørn

Det er kartlagt 22 territorier for kongeørn innenfor området Lopphavet (Direktoratet for naturforvaltning ved Vibeke Husby, pers. medd. 2010).

5.7 Marine pattedyr

5.7.1 Sel

Havert og steinkobbe er utbredt langs kysten av hele Norge. I Lopphavet finnes det store tettheter av havert nordvest på Sørøya, og generelt langs hele ytre kysten av Lopphavet områdene er brukt som beite, raste og kasteområder (oversikt i vedlegget, tabellen 11-14).

Både havert og steinkobbe er på rødlista, og har følgende status:

• Steinkobbe: VU – sårbar

• Havert: NT- nær truet.

Det er fangst på begge artene. Havforskningsinstituttet anbefaler å begrense jaktkvotene for begge artene til 5 % av bestandsanslagene

Spesielt sårbare perioder for steinkobbe og havert er kasteperioden midtsommers (juni/juli) og hårfelling i august/september.

5.7.2 Hval

Spekkhogger, vågehval, spermhval, nise og springere er utberedet langs Norsk kysten. Det er en kvote kontrollert jakt på vågehval som i 2010 ble satt til 1286 dyr. De siste årene har fangsten årlig vært på om lag 600 dyr og kjøttutbyttet på 700–900 tonn. Vågehvalbestanden i våre farvann er satt til noe over 80 000 dyr (kilde:

De fleste av hvalartene er vandrende og befinner seg i Lopphavet hovedsaklig om sommeren for å utnytte den høye biologiske produksjonen i området.

5.7.3 Oter

Oteren har vært fredet siden 1982, og anslag tilsier at over 25 % av den europeiske bestanden finnes i Norge. Den nasjonale bestanden er i vekst. I Lopphavet er det er registrert minst 50 leve- og

ynglingsområder for oter (oversikt i vedlegg 1).

5.8 Fisk og plankton

5.8.1 Primærproduksjon og grunnlaget for produksjon

Havområdene i Lopphavet har et stort volum og kraftig tidevannsdreven strøm.

Vannutskiftningen er svært god. Primærproduksjonen skjer i planteplanktonet, som er avhengig av sollys og næringssalter. I Lopphavet er primærproduksjonen størst om våren, når det er mye næringssalter fra vinterens rolig periode, og sollyset gradvis kommer tilbake.

Sekundærproduksjonen i vannmassen består av biomassetilvekst i organismer som beiter på planteplanktonet (dyreplankton).

Pelagiske stimfisk som sild, lodde og sei, samt laksefisk lever i de frie vannmassene, mens bunnlevende fisk, som flyndre, kveite, torsk, hyse, brosme og uer hovedsakelig lever tilknyttet bunnen.

(35)

Området langs vest og sørsiden av Sørøya (rundt Breivikbotn) er et viktig gytefelt for nordøstarktisk torsk og gyting av lokale kysttorskebestander forekommer også. Torskeegg og larver forekommer pelagisk i og rundt Lopphavet i april – juni, og årets yngel av en rekke torskefisk finnes i tareskogen og på grunt vann fra juli og utover. Lopphavet er også oppvekstområde for yngre årsklasser (1-3 åringer) av torskefisk, sild og periodevis også lodde.

5.8.2 Anadrome laksefisk

Langs kysten av Finnmark forekommer alle våre tre anadrome laksefisk; laks, sjøørret og sjørøye. Førstnevnte er mest tallrik og den økonomisk viktigste. Smolt av disse artene vandrer ut i havet fra elver og bekker i løpet av mai – juli og oppholder seg i sjøen i ulike perioder, fra 4 – 6 uker hos sjørøye, men laksen kan være ute i havet i flere år før den vender tilbake til vassdraget. Sjøørret og sjørøye benytter seg i hovedsak av fjorder og kystnære farvann i perioden de er i sjøen mens laksen foretar lange vandringer ut i åpent hav.

5.8.3 Lodde

I 2009 ble det åpnet for loddefiskeriet igjen, etter å ha vært stengt siden 2003 på grunn av for liten gytebestand. Lopphavet ligger innenfor de mest benyttede gytefelt for lodda, og i enkelte år er larvetettheten høy i området (Figur 21). Overvintrings- og beiteområder for lodda finnes lengre nord langs iskanten, og størrelsen på loddebestanden var per 2009 på 3,7 millioner tonn et al. 2000).

Figur 21. Viktig områder for lodde i Barentshavet. Kilde:

5.8.4 Nordøstarktisk torsk og kysttorsk

Bestanden av nordøstarktisk torsk regnes som i god stand mens gytebestanden ligger på et historisk høyt nivå i 2010, 1 350 000 tonn oppvekst, overvintring og beiteområder for nordøstarktisk torsk. Et viktig gytefelt ligger i Breivikfjorden / Breivikbotn på Sørøya (Figur 22 og Figur 23).

(36)

Figur 22 Viktige områder for nordøstarktisk torsk i langs kysten av Finnmark og Troms. Kilde:

Figur 23 Fordeling av torsk egg og yngel i forskjellige perioder. Kilder: Føyn et al. (2000).

Bestanden av kysttorsk er truet (kategori ”EN”) og en har konstatert en stadig nedgang i bestandsstørrelsen siden 2003 lav, ca 20 000 tonn. Det er ikke forventet at bestanden vil øke betydelig de neste årene, blant annet på bakgrunn av fortsatt høy fiskedødelighet. ICES klassifiserer bestanden til å ha redusert reproduksjonsevne i delrapporten om fiskeri.

5.8.5 Nordøstarktisk blåkveite

Nordøstatlantisk blåkveite er en selvstendig bestand som har lite utveksling av genetisk materiale med andre blåkveitebestander. Arten lever på dypt vann og de viktigste gyteområdene er lokalisert til øvre del av eggakanten nord og sør for Bjørnøya, men arten forekommer også sporadisk i Lopphavet (Figur 24). Blåkveite er rødlistet under kategorien nært truet (NT). Bestanden er på ca 40 000 tonn