NASJONAL, MARIN VERNEPLAN, LOPPHAVET KONSEKVENSUTREDNING

(1)

2010-10-29

KONSEKVENSUTREDNING

NASJONAL, MARIN

VERNEPLAN, LOPPHAVET

SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER

(2)

Revisjon 0 A

Dato 2010-10-29 2010-10-12

Utarbeidet av WAN/JMI/SGS WAN/JMI

Kontrollert av SGS JMI

Godkjent av SGS JMI

Beskrivelse

Revisjonsoversikt

Revisjon Dato Revisjonen gjelder

A 2010-10-12 Div. korrigeringer i ordlyd og grammatikk Oppdragsnr.: 6100599

Oppdragsnavn: Lopphavet - marin verneplan - KU Dokument nr.: 01 Revisjon A

Filnavn: S-rapport-001-KU-Lopphavet_revA

(3)

FORORD

Utredningen er gjennomført av Rambøll som grunnlag for videre vurdering av nasjonal verneplan Lopphavet. Rambøll har vært underleverandører til Akvaplan- niva på utvalgte tema, mens Direktoratet for naturforvaltning er adressat for utredningen.

Gjennomføringen bygger på utredningsprogrammet vedtatt 22.07.2010.

Rambølls utredere har vært:

– Svein Grotli Skogen: Oppdragsleder + rapportredaksjon

Reiseliv

Energi & industri

– Werner Angelsen: Forsvaret

Farleier, havner og tekniske installasjoner – Jenny Mikalsen: Samisk kultur og næring

Friluftsliv/frivannsliv

Følgende personer o.a. har gitt vesentlige opplysninger til enkelte tema:

– Terje Haugen, Loppa kommune – Freddy Berg, Loppa øy bygdelag.

– Kim Are Walsø, Hasvik kommune – Svein Jensen, Hasvik

– Tor Oskar Andreassen, Sørøya.

– Mona Saab, Hasvik – Ørnulf Jacobsen, Hasvik

– Hans Roald Johnsen, Bergsfjord – Berit Land, Bergsfjord

– Oddvar Berg, Loppa – Evald Karlsen, Alta – Tor Mikkola, Alta

– Tom Erik Næss, Hammerfest – Jon Håvard Haukland, Alta

– Ørjan Jenssen, Fylkesmannen i Finnmark, miljøvernavdelingen – Charles Hansen, Kystverket

– Tor Harry Bjørn, Hammerfest

– Marianne R. Bø, Forsvarets operative hovedkvarter – Cato Johansen, Forsvarsbygg

(4)

INNHOLD

1.

SAMMENDRAG ... 7

2.

INTRODUKSJON ...10

2.1

Verneforslaget ... 10

2.2

Generelt om plangrensningen ... 10

3.

FORSVARET ...12

3.1

Fra utredningsprogrammet ... 12

3.2

Metode ... 12

3.3

Influensområde ... 13

3.4

Registreringer/innsamlede data ... 13

3.4.1

Sjøforsvaret ... 13

3.4.2

Skyte- og øvingsfelt (SØF) ... 13

3.4.3

Aktivitet/arealbruk ... 14

3.4.4

Utenfor skyte- og øvingsfelt ... 15

3.4.5

Tekniske installasjoner ... 15

3.4.6

Naturmiljø inkludert korallrev ... 16

3.5

Konsekvenser ... 16

3.5.1

Verdivurdering ... 16

3.5.2

0-alternativet for Forsvaret ... 16

3.5.3

Konsekvenser av vernealternativet for Forsvaret ... 16

3.5.4

Konsekvenser av Forsvarets aktivitet på et eventuelt verneområde ... 17

3.6

Avbøtende tiltak ... 17

4.

SAMISK KULTUR OG NÆRING ...18

4.1

4.2

Metode ... 18

4.3

4.4

Situasjon ... 19

4.4.1

Historikk ... 19

4.4.2

Forholdet samisk/norsk i dag ... 19

4.5

4.6

Omfang/effekt av et vern ... 24

4.6.1

0-alternativet ... 24

4.6.2

Effekt/omfang av vernealternativ ... 24

4.7

Konsekvenser ... 24

4.8

5.

FRILUFTSLIV/FRIVANNSLIV ...26

5.1

5.2

Metode ... 26

5.3

5.4

5.4.1

Naturbruk og/eller friluftsliv ... 27

5.4.2

Fritidsfiske ... 29

5.4.3

Skjellsanking ... 31

5.4.4

Annen bruk ... 31

5.5

5.6

Konsekvenser ... 33

5.6.1

0-alternativet ... 33

5.6.2

Vern som foreslått ... 33

5.7

6.

REISELIV ...35

6.1

(5)

6.4.1

Hasvik ... 36

6.4.2

Loppa ... 36

6.4.3

Hammerfest ... 36

6.4.4

Regionalt ... 36

6.5

Konsekvenser ... 36

6.6

7.

FARLEIER, HAVNER OG TEKNISKE INSTALLASJONER ...38

7.1

7.2

Metode ... 38

7.3

7.4

7.4.1

Farleder ... 39

7.4.2

Navigasjon, fyr og merking ... 40

7.4.3

Automatisk identifikasjonssystem (AIS) ... 43

7.4.4

Havner ... 43

7.4.5

Offentlig transport på sjøen ... 45

7.4.6

Brygger og kaianlegg ... 45

7.4.7

Ankringsplasser ... 47

7.4.8

Oversikt over mulige nødhavner ... 47

7.4.9

Behovet for mudring og dumping ... 49

7.4.10

Andre tekniske installasjoner ... 49

7.5

Konsekvenser ... 50

7.6

7.6.1

Kystverket ... 51

7.6.2

Hasvik lufthavn ... 51

7.6.3

Oljevern ... 51

7.6.4

Endring av vernegrensen ... 51

8.

ENERGI & INDUSTRI ...52

8.1

8.2

Metode ... 52

8.3

8.4

Situasjon ... 52

8.4.1

Folketallsutviklingen ... 52

8.4.2

Sysselsetting og alminnelig næringsvirksomhet ... 54

8.4.3

Industrivirksomhet ... 61

8.4.4

Olje-/gassvirksomhet ... 61

8.5

Konsekvenser ... 61

8.5.1

Fiskeindustrien ... 62

8.5.2

Olje-og gassvirksomhet ... 62

8.5.3

Annen næring ... 62

8.5.4

Konsekvenser oppsummert ... 62

8.6

(6)

FIGURER

Figur 1: Skyte- og øvingsfelt Kvænangen overlapper sørvestlige del av verneområdet ... 14

Figur 2: MTB-en KNM Storm skyter skarpt. (www.mil.no) ... 15

Figur 3: Fregatten KNM Fridtjof Nansen. (www.mil.no) ... 15

Figur 4: STN-områder i Vest-Finnmark (Kilde: temastatistikk Samer, Statistisk sentralbyrå) ... 21

Figur 5: Oversikt sommerbeite rundt Lopphavet (Reindriftsforvaltningens hjemmesider, reindriftskart) ... 22

Figur 6: Øksfjord med utsikt mor Sørøya og Stjernøya (Foto: Jenny Mikalsen) ... 28

Figur 7: Sørvær og storhavet (Foto: Jenny Mikalsen) ... 29

Figur 8: Utsikt mot Bergsfjord og Silda (Foto: Jenny Mikalsen) ... 30

Figur 9: Hasvik tettsted (Foto: Jenny Mikalsen) ... 31

Figur 10: Oversikt over farleder i tilknytning til verneområdet. Rød strek er hovedled, blå er biled ... 40

Figur 11. Eksempel på utforming av fyrlykt. ... 41

Figur 12: Fyr og lykter ved Sørøya ... 42

Figur 13: Fyr og lykter i Loppa ... 42

Figur 14. Bergsfjord, Sandland, Øksfjord, Breivik, Breivikbotn, Hasvik, Sørvær og Kårhamn er definert som fiskerihavner ... 44

Figur 15: Nødhavner innenfor verneområdet: Kipperfjordbotn og Øyfjorden i Hasvik kommune, Loppa og Nord Tverrfjorden i Loppa kommune ... 48

Figur 16: Sjøkabler i verneområdet (eksisterende og planlagte) ... 49

Figur 17: Befolkningsutvikling Alta og Hammerfest 1950–2030 basert på middels nasjonal vekst (Kilde: SSB, Statistikkbanken) ... 53

Figur 18: Befolkningsutvikling Loppa og Hasvik 1950–2030 (Kilde: SSB, Statistikkbanken) 53

Figur 19: Relativ befolkningsutvikling for de aktuelle kommunene vurdert mot situasjonen i Finnmark og Norge (Kilde: SSB, Statistikkbanken) ... 54

Figur 20: Hasvik kommune (Kilde: www.gislink.no) ... 55

Figur 21: Loppa kommune (Kilde: www.gislink.no) ... 56

Figur 22: Hurtigruta på vei inn til Øksfjord (Foto: Jenny Mikalsen) ... 57

Figur 23: Øksfjord med utsikt mot Stjernøya og Sørøya (Foto: Jenny Mikalsen) ... 58

Figur 24: Hammerfest kommune (Kilde: www.gislink.no) ... 59

Figur 25: Alta kommune (Kilde www.gislink.no) ... 60

TABELLER

Tabell 1: Oversikt over farleder i tilknytning til verneområdet ... 40

Tabell 2: Oversikt over 23 eksisterende fyr og lykter innenfor verneområdet ... 43

Tabell 3: Oversikt over offentlig transport med Hurtigruten, hurtigbåt og ferger ... 45

Tabell 4: Oversikt over brygger og flytebrygger innenfor verneområdet ... 46

Tabell 5: Egnethet for nødhavner ut fra konfliktvurdering ... 48

(7)

1. SAMMENDRAG

Utredningen tar for seg alle tema og problemstillinger nevnt under kategorien

”samfunn” i utredningsprogrammet for Nasjonal marin verneplan Lopphavet.

Ettersom den ytre avgrensningen av området har kommet opp som en

gjennomgående problemstilling er dette ved siden av henvisning i hvert kapittel, diskutert separat i kapittel 2.2. Konklusjonen er her at det bør vurderes å trekke yttergrensen litt ut fra land. Dette foreslås for å redusere konfliktpotensialet mot andre hensyn – i praksis vil en langt på vei eliminere disse – uten at det reduserer muligheten for å innfri målsetninger i særlig grad.

Forsvaret

Det er overlapp mellom verneområdet og ett av sjøforsvarets skyte- og øvingsfelt – SØF Kvænangen. Aktiviteten i området vil etter alt å dømme være i en viss konflikt med verneformålet, men graden av problem er ikke klarlagt. Det viktigste som antas å gjelde naturmiljøet, er diskutert i Akvaplan-nivas naturmiljøutredning.

Vernealternativet vil ha vesentlig betydning for Forsvaret dersom det gir

restriksjoner av flere typer beskrevet i ”restriksjonstabellen”, ved at nye tekniske inngrep, anlegg og installasjoner, samt at undervannssprengning ikke tillates.

Dersom forståelsen av ”undervannssprengning” omfatter all bruk av våpen, vil vernalternativet ha et klart negativt omfang for Forsvaret, selv om verneområdet bare dekker en begrenset del av SØF Kvænangen. Forsvarets trafikk med fartøy vil for øvrig kunne fortsette som før.

Samisk kultur og næring

I lokal sammenheng er det vanskelig, å skille det samiske fra det standard-norske, og heller ikke mulig å gi noen ”verdi” etter vanlig KU-metodikk på hele samfunnet . Ser en situasjonen i et regionalt perspektiv er det samtidig ganske klart at området rundt Lopphavet utgjør en vesentlig del av det sjøsamiske kultur- og

næringsområdet, og slik sett er vesentlig i utredning av vern.

I tilknytning til den virksomhet som foregår i dag er det liten byggevirksomhet. Den næringsutvikling som planlegges vil i hovedsak skje i eksisterende anlegg. Selv om eksisterende anlegg brukes i dag, kan det i et lengre perspektiv komme fram ønsker om nye anlegg tilknyttet sjø. Det vil for eksempel kunne gjelde oppføring av

brygge/kaianlegg.

For utøvere av lokale næringer vil et økt byråkrati i byggesaker kunne gjøre at nye tiltak forsinkes eller ikke tillates oppført. Restriksjoner på dette, selv om

dispensasjon kan gis, vil ha negative konsekvenser for lokal kultur og næring.

Restriksjoner vil sannsynligvis ikke være avgjørende for nærings eksistens, men vil kunne være en belastning for allerede marginal næringsutøvelse.

Friluftsliv/frivannsliv

Området har storverdi for friluftslivet, men liten, til dels helt minimal, trafikk.

Friluftsområdene kan i utgangspunktet antas å få større verdi med vern fordi noen områder og naturressursene knyttet til disse, vil få bedre beskyttelse og dermed økt vekstgrunnlag for eksempel for fisk.

Samtidig ligger det en mulig negativ effekt i et strengere regime for byggeaktivitet i området, ettersom store deler av bruken har utgangspunkt i fast bebyggelse eller

(8)

feriehus. Ettersom tilknytningen til området endres slik det er beskrevet i kap. 5.4.1, sammen med befolkningsvekst og økt generell etterspørsel etter fritidshus i

tettstedene Alta og Hammerfest, vil det som et resultat av friluftsbruken kunne oppstå et større utbyggingstrykk som krever dispensasjoner fra

vernebestemmelsene.

Reiseliv

Nasjonal vernestatus vil i hovedsak være en positiv drivkraft i dette området, selv om fisketuristene nok vil bry seg lite om denne typen status. Det er ikke grunn til å tro at aktiviteten vil bli påvirket i særlig grad. I det regionale perspektivet er det grunn til å tro at vernet vil være mer entydig positivt, men effekten vil ikke være særlig sterk.

Den negative faktoren i regnestykket vil være eventuelle restriksjoner på

byggeaktivitet i strandsonen. Nå finnes det riktignok ingen kontroversielle prosjekter i dag, men det er høyst sannsynlig at det fra tid til annen vil komme opp prosjekter som krever inngrep i strandsonen og delvis ut i sjøen.

Farleier, havner og tekniske installasjoner

De aktuelle anleggene ligger stort sett inne på land. Det er ikke planer for noen av disse som står i strid med verneforslaget. Dette inkluderer forslag fra kommuneplanens arealdel. Heller ikke den planlagte fiberkabelen til Hasvik synes å være problematisk i forhold til restriksjonstabellen.

Forholdene langs de aktuelle farledene gjør at det ikke er aktuelt med mudring annet enn inne i de havneområdene som er definert utenfor planområdet. Dette er dermed ingen aktuell problemstilling i området.

Ved eventuelle oljevernaksjoner vil det kunne kreves visse inngrep i strandsonen, men ikke av et omfang eller en art som skal stå strid med verneformålet. Dersom oljevernaksjoner skulle bli nødvendige finnes det for øvrig meget omfattende dokumentasjon av strandsonen.

Alle eksisterende anlegg knyttet til havner og farleder anses å ha stor

samfunnsmessig betydning. Det vil derfor være meget problematisk om vernet hindrer muligheten for etablering og vedlikehold av anleggene.

Samtidig er det faktiske konfliktpotensialet ganske begrenset, ettersom det utfra restriksjonstabellen og områdeavgrensningen legges til grunn at drift og vedlikehold av eksisterende bygninger, anlegg og innretninger kan gjennomføres tilnærmet som i dag.

Energi & industri

Folketallet i verneområdet kommunene er inne i en sterk negativ utvikling, uten særlige lyspunkter på noen front. Den private næringsaktiviteten er allerede på et minimum. Det står om kommunenes overlevelse dersom de får negative impulser av betydning for næringsutviklingen. Så lenge bosetning i disse områdene er en

prioritert målsetning, må en med andre ord sørge for at konsekvensen for næringsaktiviteten på land ikke påvirkes negativt.

Den generelle virksomheten i området er minimal og det samlede konfliktnivået lavt.

For fiskeindustrien kan en se for seg en viss positiv konsekvens. Tradisjonelle næringer har ellers krav til bare små inngrep begrenset til en smal sone utfra

(9)

For nye, så langt ukjente næringer (bergverksdrift, vindkraftanlegg o.a.), kan det være snakk om større inngrep, men også disse vil være begrenset til et smalt belte mot land. Konsekvensen av et vern for den lokale fiskeindustrien skal ikke ha noen negative elementer, så sant de ikke møter særlige hindre ved utbygging av

anleggene på land. Den mest åpenbare konsekvensen er en positiv effekt av ukjent omfang ved at fangstbegrensninger for større fiskefartøyer forventes å øke tilgangen på fisk for den lokale flåten.

Det er ingen planer om olje-/gassvirksomhet i eller tett opp mot verneområdet i dag, og heller ingen sannsynlige utbyggingsstrategier som taler for slike anlegg på land. Skulle det likevel dukke opp planer vil disse være så store at det overordnede bildet av området vil endres i vesentlig grad. Så lenge vernevedtaket for Lopphavet ikke setter en eksplisitt stopper for oljeutvinning og/eller ilandføring i området, må konsekvensen anses som for uklar til å være relevant for denne utredningen.

For øvrig gjelder de generelle kommentarene knyttet til avgrensning av verneområdet.

(10)

2. INTRODUKSJON

2.1 Verneforslaget

Utredningen forholder seg til verneavgrensningen slik den er gitt av Direktoratet for naturforvaltning i utredningsprogrammet vedtatt 22. juli 2010, og den

restriksjonstabellen som fulgte programmet. Vi har ikke sett utkast til vernebestemmelser, og har dermed ikke kunnet gjøre noen vurderinger på detaljnivå..

2.2 Generelt om plangrensningen

Avgrensningen av planområdet er en vesentlig problemstilling som både har en overordnet og en helt detaljert/lokal side.

Det overordende gjelder muligheten til å innfri den primære vernemotivasjonen og å sikre de motstridende interessene på en konsistent måte. En vellykket avgrensning vil gi en reell sikring av de prioriterte interessene, sikre motivasjonen for å følge opp planen og begrense den byråkratiske oppfølgingen av planen til et minimum.

Når problemstillingen tas opp her som en generell introduksjon til utredningen av de samfunnsmessige konsekvenser, skyldes dette at den valgte løsningen skaper potensielle konflikter for nesten alle disse temaene uten at nytten for verneforslaget synes å være særlig stor. Dette forholdet endres bare marginalt ved at grensen er trukket utenom de fleste etablerte havneområdene. Problemet med detaljert

avgrensningen av disse havneområdene forteller i praksis hvor problematisk det er å trekke velfungerende grenser utfra det prinsippet som er praktisert så langt.

Utgangspunktet er at vernet skal sikre verdier på sjøbunnen og i de frie vann- massene, men uten å skape vesentlige komplikasjoner for aktivitet på land.

Kommentarene bygger for øvrig på en helt detaljert gjennomgang av den

eksisterende linjen, delvis på egenhånd og delvis sammen med Ørjan Jenssen fra Fylkesmannen i Finnmark.

Aktuelle argumenter for å vurdere en flytting utfra den benyttede kystkonturen:

1. Så lenge strandsonen er sikret med et relativt strengt generelt forvaltnings- regime og vernemotivet i utgangspunktet ligger ute i sjøen skal det ikke være nødvendig med et ekstra strengt forvaltningsopplegg i et område der aktiviteten er helt minimal. Verken det faktiske sikringsbehovet eller den lokale forståelsen av vernet tilsier noen maksimering av verneområdet mot land.

2. Avgrensningen slik den er gjort nå gir ikke noe rom for utbyggingstiltak som går ut i sjøen uten dispensasjon fra vernereglene. Det samme gjelderdersom tiltak begrenses til bygninger som strekker seg ut i sjøen eller utfyllinger som er direkte forlengelse av aktiviteten på land. Dette vil kunne være til vesentlig ulempe for aktører med utbyggingsplaner på land, om ikke annet i form av forsinket saksbehandling og usikkerhet omkring utfallet.

3. På de stedene der det er særlig behov for sikring av strandsonen helt inn til, og gjerne også innover land, kan dette gjøres gjennom en primært

(11)

vedtatte verneområder på land, her et utvalg naturreservat i tillegg til Seiland nasjonalpark.

4. Forholdet til private eiendommer som ikke er tatt opp som et eget tema i utredningene. Vi har forstått det slik at disse eiendommene i utgangspunktet skal holdes utenfor verneområdet, som dermed skulle begrenses til Statens grunn, nå forvaltet av Finnmarkseiendommen (FeFo). Samtidig skjer vernet i den delen av Finnmark der det er relativt store andeler privat grunn i

strandsonen. Dermed har det i praksis vært umulig å følge opp denne intensjonen i uttegningen av plangrensen. Enklere blir det ikke av at svært mange av grensene er omstridt. Også her vil en justering av grensen løse problemet, så sant den trekkes utenfor grensen for den alminnelige avgrensningen av privat eiendom mot sjø¹.

Det er her ikke tatt stilling til hvor langt utfra land det er hensiktsmessig å trekke grensen, men det nevnte begrepet marbakken² som i utgangspunktet setter grensen ved en gitt dybde fra land kan være et greit utgangspunkt for diskusjonen.

Rambølls konklusjon er at et mer hensiktsmessig prinsipp for den ytre

avgrensningen av verneområdet ville tatt ut det aller meste av konfliktpotensialet i de temaene som utredes under kategorien ”samfunn”, og at det vil senke kravet til detaljering av vernebestemmelsene. Sett i et lokalt perspektiv anser vi dette som en vesentlig forbedring ved verneforslaget, selv om den positive effekten på hvert av temaene er begrenset. Vi har riktignok ikke fått bekreftelser fra lokale parter på at behovet for en endring er prekær, men vi tror likevel at problemstillingen vil vekke lokal interesse dersom det gjøres til et markert poeng i høringsrunden.

1 Tema for omfattende juridisk diskusjon som vi ikke går inn på her. Det refereres ofte til ”marbakken” forstått som linjen er bunnen begynner å falle sterkt. Der det ikke er noen slik overgang går grensen etter mange definisjoner på to meters dyp (tometerskoten) ved fjære sjø (middels lav vannstand).

(12)

3. FORSVARET

Dette kapittel gir en beskrivelse av Forsvarets aktiviteter og bruk av området. Videre gis en vurdering av konsekvenser med eller uten vern av Lopphavet.

3.1 Fra utredningsprogrammet Følgende forutsettes dekket:

1. Utredningen skal beskrive Forsvarets drift og anlegg i dag.

2. Utredningen skal belyse konsekvensene av 0-alternativet og vernealternativet for Forsvarets interesser. Når det gjelder vernealternativet, skal utredningen ta utgangspunkt i de aktiviteter som måtte være relevante for Forsvaret, jf vedlegg.

Knytter det seg spesielle konsekvenser til avgrensede områder innenfor utredningsområdet, skal dette belyses

3. Utredningen skal foreslå avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram i punktet over. Dette kan skje gjennom utforming av grenser, bruk av andre vernekategorier, verneregler eller forslag til føringer i en forvaltningsplan.

Fra oppstartsmeldingen (august 2009) fremgår:

”Forsvaret har et skyte- og øvingsfelt som overlapper eller tangerer sør-vestlige del av det foreslåtte verneområdet utenfor Loppa (feltnavn ”Kvænangen”). Feltet disponeres av Sjøforsvaret. En vurdering av eventuelle konflikter mellom Forsvarets virksomhet og verneinteresser må avklares nærmere i den videre planprosessen.”

3.2 Metode

Datainnsamling har vær gjort gjennom samtaler med ansatte i Forsvarsbygg og Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), innhenting av utredninger, planer og fagrapporter til samme eller tilgrensende område, bruk av hjemmesiden til forsvaret og med spørsmål og svar på e-post.

FOH har iverksatt intern høringsrunde for å komme frem til synspunkter til foreslått vern. Disse har fremkommet ved e-post korrespondanse.

I Forsvaret er det Forsvarsbygg som er forvaltningsmyndighet på vegne av

Forsvaret. Når det gjelder de operative behov så skal Forsvarsbygg koordinere disse med for eksempel FOH før en uttalelse gis. I Forsvaret skal skriv journalføres for å beholde historikk og saksgang. Denne typen skriftlig brevkorrespondanse har det ikke vært tid til å gjennomføre i denne utredingen. Ved behov for ytterligere opplysninger må derfor henvendelser til Forsvaret skje skriftlig.

På bakgrunn av dette har Forsvaret i liten grad gitt utfyllende opplysninger om arealbruk, interesseområder, brukshyppighet og antatte konsekvenser av Forsvarets drift.

Det er samtidig uklart hvor mye mer presis informasjon som vil komme ut av en slik gjennomgang. Det er vårt inntrykk at en god del detaljer ikke vil kunne gjøres offentlige for en utredning som dette. Det er også grunn til å tro at vi hadde fått

(13)

3.3 Influensområde

Influensområde er her vurdert som sørvestre del av Lopphavet i Loppa kommune på grensen til Troms fylke. Influensområdet går inn i Skjervøy og Kvænangen

kommune. Hasvik, Hammerfest og Alta kommune er i liten grad berørt.

3.4 Registreringer/innsamlede data

3.4.1 Sjøforsvaret

Sjøforsvaret består av Kysteskadren, Kystvakten og skolene. Kysteskadren er Sjøforsvarets operative styrke på sjø og land, mens Kystvakten i fredstid er statens primære myndighetsutøver på havet og Forsvarets viktigste virkemiddel for

episodehåndtering i havområdene. Kysteskadren er i følge www.mil.no organisert i seks ”våpen”:

– Fregattvåpenet – Minevåpenet

– Undervannsbåtvåpenet – MTB-våpenet

– Marinens jegervåpen – Marinens logistikkvåpen

3.4.2 Skyte- og øvingsfelt (SØF)

Norges Offentlige Utredninger har utgitt en rapport som omhandler Forsvarets skyte- og øvingsfelt, NOU 2004:27. Forsvaret har tilgang til flere skyte- og øvingsfelt på sjøen.

Et skyte- og øvingsfelt overlapper sørvestlige del av det foreslåtte verneområdet utenfor Loppa (feltnavn ”Kvænangen”). SØF Kvænangen er det nordligste felt i landet og er foreslått videreført. (NOU 2004:27). Figur 1 viser hvordan

verneområdet og skyte- og øvingsfeltet overlapper hverandre. Feltet disponeres av Sjøforsvaret. SØF Kvænangen ligger hovedsakelig i Troms fylke (Skjervøy og Kvænangen kommune) og er avgrenset av punktene N 70°10’00’’ Ø 20°50’00’’ / N 70°10’00’’ Ø 21°10’00’’ / N 70°25’00’’ Ø 20°50’00’’ / N 70°25’00’’ Ø 21°10’00’’.

(14)

Figur 1: Skyte- og øvingsfelt Kvænangen overlapper sørvestlige del av verneområdet

3.4.3 Aktivitet/arealbruk

SØF Kvænangen er å regne som et generelt sjøfelt og kan benyttes for

kysteskadrens aktuelle behov for våpen fra sjø mot sjømål. Forsvaret har opplyst at det medfører bruk av:

– Maskinkanon (ammunisjonen er normalt granater)

– Missiler (selvdrevet, eksplosivt prosjektil utstyrt med et styringssystem) – Artilleri

– Torpedo (består av sprengladning, motor, drivstoff/trykklufttank og propell - detoneres like under overflaten)

– Sprengning under vann

– Mineleggings- og ryddeøvelser, synkemineslipp

Generelt vil øvelser som gjennomføres på sjøen bestå av manøvrering med ulike fartøyer, også undervannsbåt. Øvelsene kan bestå av taktiske øvelser og trening, enkeltskipsøvelser, eskorteringsøvelser, ubåtpatruljeøvelser og samøvelser mellom ubåter, overflatefartøyer og fly. Øvelsene og treningene avholdes slik at det blir minst mulig konflikt med fiskeri og annen sivil aktivitet (NOU 2004:27).

Skarpskyting og øvelser pågår i begrenset tid, slik at flerbruk av områdene er mulig.

På grunn av variasjoner i fartøysdisponering og operative forhold er det ikke mulig å få fastsatt et bestemt bruksmønster for enkeltfelt. Skarpskyting blir kunngjort etter

(15)

Figur 2: MTB-en KNM Storm skyter skarpt. (www.mil.no)

SØF Kvænangen har ikke blitt benyttet i særlig grad av Forsvaret de siste årene, men det har vært mye brukt av MTB-våpenet. Sjøforsvaret har nå vært gjennom en lang periode med innfasing av nytt materiell som trenger feltet. MTB-våpenet og Fregattvåpenet har nye fartøy og det er tatt i bruk nye våpensystemer.

Figur 3: Fregatten KNM Fridtjof Nansen. (www.mil.no)

3.4.4 Utenfor skyte- og øvingsfelt

Forsvaret har aktivitet utenfor klarerte skyte- og øvingsfelt. I hovedsak vil dette være Forsvarets skipstrafikk. Forsvaret kan også gjennomføre skyteøvelser utenom klarerte skytefelt på åpent hav på visse betingelser. Skytefelt kan opprettes spesielt for enkeltøvelser.

3.4.5 Tekniske installasjoner

Det er ikke kjente opplysninger om Forsvarets tekniske installasjoner, sjøkabler mv.

i verneområdet. Det er lite trolig at slikt finnes.

(16)

3.4.6 Naturmiljø inkludert korallrev

Undersjøisk naturmiljø og biologisk mangfold omhandles i Akvaplan-nivas behandling av dette temaet.

3.5 Konsekvenser

3.5.1 Verdivurdering

Det er en mindre del av foreslått verneområde hvor Forsvaret har sine aktiviteter.

Samtidig er den delen der verneområdet overlapper skyte- og øvingsfelt

Kvænangen, av stor verdi for Forsvaret, selv om de har tilgang på flere skyte- og øvingsfelt i Troms fylke med til dels har samme funksjon. Det forhold at Kvænangen er det nordligste feltet i landet kan man anta er av stor interesse for Forsvaret, da øvingsaktiviteten i Nord-Norge er forventet å øke. Forsvaret er m.a.o. klare på at SØF Kvænangen er av stor verdi for for deres aktivitet.

Verdien lar seg ikke fastslå på noen skala (jfr. SVVs håndbok 140)

3.5.2 0-alternativet for Forsvaret

0-alternativet bruksmessig er at Forsvaret kan opprettholde bruk av SØF Kvænangen i samsvar med dagens bruk, men med noe større volum utfra Sjøforsvarets forventning om en økende tilstedeværelse i Nord-Norge med tilhørende økt øvingsaktivitet.

Dersom dagens situasjon videreføres uten noe nytt vern (0-alternativet) foreligger det ingen planer for vesentlig endret bruk av Lopphavet fra Forsvarets side.

Gjennomgang av kommuneplanens arealdel for de respektive kommuner viser at det settes av til allment flerbruk med nåværende og framtidig ferdsel, fiske, friluftsliv og naturområder i tillegg til oppdrettsanlegg. Planene er i stor grad en videreføring av dagens bruk. Innenfor verneområdet er det ikke avsatt arealformål, båndlegging eller hensynssoner for Forsvaret i kommuneplanens arealdel.

Skyte- og øvingsfeltet kan være opprettet før dagens plan- og miljølovgivning ble tatt i bruk og kan sannsynligvis videreføres uten nye tillatelser. Det vil i så fall være naturlig at områdene markeres i kommuneplanens arealdel. Endret bruk av

skytefeltet kan bli gjenstand for konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven.

3.5.3 Konsekvenser av vernealternativet for Forsvaret

Vernealternativet vil ha vesentlig betydning for Forsvaret dersom det gir

restriksjoner av flere typer beskrevet i ”restriksjonstabellen”, ved at nye tekniske inngrep, anlegg og installasjoner, samt at undervannssprengning ikke tillates.

Dersom forståelsen av ”undervannssprengning” omfatter all bruk av våpen, vil vernalternativet ha et klart negativt omfang for Forsvaret, selv om verneområdet bare dekker en begrenset del av SØF Kvænangen. Forsvarets trafikk med fartøy vil for øvrig kunne fortsette som før.

Vi har ikke informasjon som gjør det mulig å kalibrere viktigheten av en slik innskrenkning, men har det klare inntrykk at Forsvaret vil forsøke å hindre restriksjoner i det overlappende området.

(17)

3.5.4 Konsekvenser av Forsvarets aktivitet på et eventuelt verneområde De klart viktigste problemstillingene gjelder konsekvensen for naturmiljøet.

Spørsmålet håndteres i utredningen av dette temaet (separat rapport fra Akvaplan- niva)

3.6 Avbøtende tiltak

Uønskede konsekvenser for Forsvaret kan avbøtes ved:

At skyte- og øvingsfeltet avgrenses ved å ta bort det overlappende området,

primært med en buffer mot verneområdet. Noe av funksjonen kan vurderes erstattet med utvidelse i en annen retning (uten at en slik utvidelse antas å være problemfri).

Kvænangen opprettholdes i sin nåværende form, og at planlagt verneområde tilpasses. Det er likevel grunn til å tro at ringvirkningene av undervannsprengning skjer utenfor skytefeltets avgrensning selv om verneområdet tilpasses skytefeltet.

Antagelig kan det la seg gjøre å opprettholde feltet med større begrensninger på bruk, våpentyper mv. Dette på bakgrunn av at noen våpentyper avfyres og detoneres over sjøen eller rett under vannoverflaten. Mindre våpentyper kan benyttes med prosjektiler uten sprengladning.

Kilder

– www.mil.no

– Troms fylkeskommune: Fylkesdelplan for kystsonen i Troms, (1999)

– Norges Offentlige Utredninger: Forsvarets skyte- og øvingsfelt, NOU 2004:27

(18)

4. SAMISK KULTUR OG NÆRING

Samisk kultur og næring gir en beskrivelse av kultur og næring i regionen og en kort beskrivelse av hvorfor samisk kan være vanskelig å skille fra norsk i dag. Videre gis en vurdering av konsekvenser med eller uten vern av Lopphavet.

1. Utredningen skal beskrive dagens næringsmessige bruk av området av den sjøsamiske befolkningen, samt betydningen denne bruken har for samisk kultur.

Det må redegjøres for konsekvensene for samiske interesser ved de ulike alternativene. Skjellskarping for agn er en gammel sjøsamisk tradisjon som bør utredes særskilt.

2. Utredningen skal belyse konsekvensene av 0-alternativet og vernealternativet for samiske interesser. Knytter det seg spesielle konsekvenser til avgrensede områder innenfor utredningsområdet, skal dette belyses.

3. Utredningen skal foreslå avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram i punktet over. Dette kan skje gjennom utforming av grenser, bruk ab andre vernekategorier, verneregler eller forslag til føringer i en forvaltningsplan.

Samisk kultur og næring bør også sees i sammenheng med rapportene om kulturminner og kulturmiljø, fiskerinæringen og reiseliv

4.2 Metode

Datainnsamling har vær gjort på bakgrunn av eksisterende informasjon og

opplysninger fra informanter. Det er gjort bruk av bruk hjemmesider til kommuner, offentlige myndigheter og næringsaktører. Det er også gjort intervju med offentlig ansatte og næringsaktører og avholdt et møte om fiskeri i Breivikbotn.

Materialet er bearbeidet for å gi en best mulig oversikt og beskrivelse av dagens situasjon for samisk kultur og næring i og omkring Lopphavet.

For temaet har det ikke vært mulig, innefor gitte rammer, å gi en fullstendig

oversikt over samisk kultur og næring. Vi anser likevel framstillingen som belysende for temaet i dag.

Statens vegvesen sin håndbok 140 er brukt som utgangspunkt, men er forenklet for å kunne brukes i denne type utredning.

Influensområde er her vurdert som Lopphavet med tilhørende landareal i

kommunene Loppa, Hasvik, Hammerfest og Alta. For Hammerfest og Alta er det tatt hensyn til at mindre områder av kommunen er berørt.

(19)

4.4 Situasjon

4.4.1 Historikk

Historikken er et utdrag fra delrapporten ”Kulturminner og Kulturmiljø”, utarbeidet av NinaNiku. For mer informasjon om temaet viser vi til den.

”Det arkeologiske materialet i Finnmark viser gjennom hele jernalderen få tegn på fast tilstedeværelse av andre etniske grupper enn samiske. Først på 1200-tallet, i middelalderen (1000 e.Kr.–1550 e.Kr.), får en de første sporene som tyder på en fast norrøn eller norsk bosetting i disse områdene. Dette dreide seg i første rekke om fiskevær som ble anlagt langs ytterkysten. Flere av de tidligste fiskeværene hadde også enkle kirker og kirkegårder. Fiskeværene var preget av stor mobilitet i befolkningen i takt med fluktuasjonene i fiskeriene. De fleste av

fiskeværsbosetningene fra middelalderen framstår i dag som forhøyninger i

terrenget. Disse forhøyningene består av bygningsrester og organisk materiale som fiskeavfall etc. I tillegg kan en finne ulike former for tufter som for eksempel spor etter hus, gammer og naust” (NinaNiku 2010).

4.4.2 Forholdet samisk/norsk i dag

Samene er et urfolk som har sine tradisjonelle bosettingsområder i Norge, Sverige, Finland og Russland. Det foretas ikke offisiell registrering av hvem som har samisk identitet/bakgrunn, så nøyaktig antall samer kan ikke gis (SSB). Det finnes ikke en entydig avgrensning av samiske bosettingsområder, noen kommuner er dominert av samisk befolkning, men i mange kommuner er befolkningen mer sammensatt, med ulik grad av innslag av norsk, samisk og kvensk/finsk bosetting, samt innflyttere og innvandrere (SSB).

(20)

Samisk og norsk bygdebosetting har vært kjennetegnet av at folk flest har hatt rett til å utnytte naturressurser. Selv om ressursene i prinsippet har hatt status som allmenningsressurser, har forvaltningen av dem endret seg over tid (Norut 08).

Bjørklund (1999) viser blant annet hvordan fjord- og beiteressurser som historisk har vært forvaltet av fjordbygder og siidaer, nå har status som en nasjonal

allmenning forvaltet av staten og med i prinsippet tilgang for alle. Fra 1.juli 2006 ble dette endret, og forvaltningen av all statlig eiendom i Finnmark ble overført til Finnmarkseiendommen (Norut 08).

Høsting av naturen har tradisjonelt utgjort en viktig del av den samiske levemåten og har vært et betydningsfullt bidrag til husholdene. Det som skiller samisk jordbruk fra norsk jordbruk har vært at den samiske næringstilpasningen har vært preget av allsidighet og en ekstensiv ressurshøsting som gjør det mulig å motstå svingninger i ressurstilgang og avsettingsmuligheter. Jordbruk kombinert med utmarkshøsting har vært en tradisjonell samisk ressursforvaltning, både som tilleggsslått, biinntekt og matauk (Norut 08).

Finnmarkskommisjonen ble oppnevnt av kongen i Statsråd i mars 2008, med grunnlag i Finnmarksloven. Finnmarkskommisjonen skal kartlegge eksisterende bruks- og eierrettigheter som folk i Finnmark har ervervet på grunnlag av langvarig bruk. Kartleggingen skal skje på grunnlag av gjeldende rett, som er begrenset til grunn Finnmarkseiendommen overtok ved Finnmarkslovens ikrafttredelse 1. juli 2006. Kommisjonen inndeler Finnmark i nærmere avgrensede utredningsområder, og er i gang med arbeidet i felt 1 Stjernøya/Seiland, felt 2 nesseby og felt 3 Sørøya.

Samemanntallet er opprettet for bruk ved sametingsvalget. Personer som er 18 år har rett til å registrere seg. Kriterier som må oppfylles er om personen oppfatter seg som same og om forholdet til samisk som hjemmespråk for seg eller sine nærmeste forfedre/formødre. I 2008 var det 13 890 personer innskrevet i samemanntallet i Norge.

Sametingets tilskuddsordninger til næringsutvikling (STN), tidligere Samisk

utviklingsfond, synliggjør også samiske områder. Hele STN-området ligger nord for Saltfjellet. Den geografiske inndelingen gjør at statistikken inkluderer personer innenfor området som ikke anser seg som samer, mens samer utenfor STN-området ikke er med. Den største delen av STN-området er utkantstrøk med spredt bosetting (SSB).

(21)

Figur 4: STN-områder i Vest-Finnmark (Kilde: temastatistikk Samer, Statistisk sentralbyrå) Jordbruk, utmarksbruk og fiske

Høsting av naturen har tradisjonelt utgjort en viktig del av den samiske levemåten og har vært et betydningsfullt bidrag til husholdene. Utmarksnæringenes

økonomiske betydning blant den samiske befolkningen er derimot kraftig redusert som en følge av at en stadig større del av inntekten kommer fra lønnsarbeid i offentlig og privat sektor (Norut 08).

Det som skiller samisk jordbruk fra norsk jordbruk har vært at den samiske næringstilpasningen har vært preget av allsidighet og en ekstensiv ressurshøsting som gjør det mulig å motstå svingninger i ressurstilgang og avsettingsmuligheter.

Jordbruk kombinert med utmarkshøsting har vært en tradisjonell samisk

ressursforvaltning, både som tilleggsslått, biinntekt og matauk. Det har vært liten tradisjon for akkumulering av kapital og reinvestering av overskuddet for å gjøre bruket større. Samisk rettsoppfatning skiller seg også fra norsk, ved at det er yngste barnet som overtar gårdsbruket (Norut 08).

I Finnmark er relativt liten del av arealet dyrkbart og antallet gårdsbruk har gått ned, mens det er økning i jordbruksareal i drift per enhet. I 2006 var det 400 driftsenheter i Finnmark.

Det er vanskelig å peke på fiskerier i Finnmark som kan hevdes å være særskilt

”samiske”. Den generelle antakelsen er at den sjøsamiske befolkningen har konsentrert seg om fisk i fjorder og nære kyststrøk. Likevel deltar mange samer i aktivt fiske med aktive redskaper utenfor 4 nautiske mil (nm) fra grunnlinjen. Det er fjord- og kystflåten som er redusert mest de seneste årene (Norut 08).

Leder i ”Fjordfiskernes forening” beskriver den tradisjonelle sjøsamiske bruken som kombinasjonsnæring med småskala drift. Det er i stor grad jordbruk, fiske, jakt og høsting til eget bruk der alle arter, eller deler av dyret, utnyttes. De påpeker at vern

(22)

som legger begrensning på fiskeri med redskaper som ”tar alt” er positivt.

(pers.med. Mikkola 2010).

Reindrift

Reindriften omtales samlet, da næringen er organisert, og utøves på tvers av

kommunegrenser. Reindrift er en næring som er forbeholdt den samiske befolkning i Norge, med noe unntak i Sør-Norge. Selv om bare en liten del av den samiske befolkning er reindriftsutøvere, regnes reindrift som viktig for kultur og identitet.

Reinen har gjennom tusener av år tilpasset seg et liv i det sirkumpolare nord, gjennom konstant forflytting over store områder. Forflytningen har vært mellom årstidsbeitene, men også innad i beiteområdene. Reinen skifter beite etter snø- og nedbørsforhold, beitekvalitet og beitesammensetning, insektmengde og rovdyr.

Denne tilpasningen til naturgrunnlaget gjør reindriftsnæringen avhengig av store og varierte areal (Norut 2008).

Generelt har reinen i Finnmark vinterbeite i indre strøk der det kontinentale klimaet gir lite snø, lite fare for ising av beitene og et godt grunnlag for tørre, lavdominerte beiter. Om våren flytter reinen mot kysten og øyene der beitene er frodige og innsektplagen mindre, men der snømengdene og bratte fjell gjør det vanskelig å oppholde seg på vinteren (Norut 2008).

Figur 5: Oversikt sommerbeite rundt Lopphavet (Reindriftsforvaltningens hjemmesider, reindriftskart)

Reindrifts-Norge er inndelt i 80 reinbeitedistrikt, som hver består av mellom 1 og 9 siidaer (Reindriftsforvaltningen 2008). En siida er et arbeidsfellesskap bestående av en eller flere reineiere, der arbeidet deles mellom medlemmene av siidaen. Generelt

(23)

Hele Finnmark er i bruk som reinbeite, med unntak av øyene Rolvsøy, Ingøy, Hjelmsøy, Måsøy og Tamsøy. Reindriftsområder omkring Lopphavet er Sørøya, Seiland, Stjernøya, Bergsfjord, Frakfjord, Silda og Joakkanjárga (Øksfjord).

Fra slutten av april til midten av oktober er Sørøya/Sállan, reinbeitedistrikt 19, sommerbeite for rundt 4000 rein. På høsten samles reinene til slakting og flytting fra øya. Det er etablert anlegg for slakteri ved Laukholet (Norut 2008).

Seiland, reinbeitedistrikt 24A og 24B,er delt inn i to reinbeitedistrikter, Oarje- Sievju/Seiland vest og Nuorta-Sievju/Seiland øst, der det er Oarje-Sievju/Seiland Øst som vender mot foreslått verneområdei Sørøysundet.

I Loppa kommune ligger reinbeitedistriktene 28, Cuokcavuotna (Bergsfjord), og 29 Seakkesnjárga ja Silda (Frakfjord og Silda). I tillegg er reinbeitedistrikt 25 Stierdna (Stjernøya), både i Loppa, Alta, og Hasvik kommune. Reinbeitedistriktet 27, Joahkonjárga, ligger i Alta og Loppa kommune. Alle områdene brukes vekselsvis til vår- og sommerbeite, mens bare de sørvestlige områdene brukes til høstbeite.

Pramming av rein er den aktiviteten innenfor reindrifta som foregår på sjøen.

Prammesesongen høsten 2010 varer for eksempel fra slutten av september til midten av oktober. Om lag 10.000 rein skal over fra øyene i Finnmark og Nord- Troms til fastlandet. Reinen fraktes fra Stjernøya og Silda til Jøkelfjord, og fra Stjernøya til Kvenvik. Båten går i skytteltrafikk døgnet rundt til den er ferdig med flokkene fra dette området. Deretter starter prammingen fra Hasfjord på Sørøya til Valenjárga og så videre sørover kysten.

Skjellskraping for agn

Skjellskraping for agn var en fiskemetode som tidligere ble benyttet for å skaffe agn til steinbitline. Skjellskrapingen ble utført med plog/rive med 5 tenner på 30–40 cm lengde, som ble trukket etter båt. Bak plogen var det montert en sekk som samlet opp skjellene. Skjellskarping ble utført i lys sandfjære, på grunna. Skjellene ble oppbevart i sekker i sjøen til de ble brukt på steinbitlina. Metoden var arbeidsom og skjellene måtte også renses for å kunne bruke innmaten til agn.

Skjellskraping ble gjort blant annet i Sandøybotn, Karkholmen og Øyfjorden på Sørøya. Arbeidet ble gjort på våren, og kunne gi opptil et tonn skjell hvis man gjorde mange skrapinger. Tidligere brukte mange denne metoden fordi det skaffet godt og billig agn. Denne metoden er lite brukt i dag, og sist informanten brukte det var for 3–4 år siden. Hvis et område ble mye brukt til skjellskraping, ble skjellene borte. Metoden førte også til at mye skjell ble knust under arbeidet. I områdene hvor dette ble brukt oppgir informantene at det var både samisk og norsk befolkning (Karlsen, Mikkola 2010).

4.5 Verdivurdering

I lokal sammenheng er det vanskelig, å skille det samiske fra det standard-norske, og heller ikke mulig å gi noen ”verdi” etter vanlig KU-metodikk . Ser en situasjonen i et regionalt perspektiv er det samtidig ganske klart at området rundt Lopphavet utgjør en vesentlig del av det sjøsamiske kultur og næringsområdet, og slik sett er vesentlig i utredning av vern.

(24)

4.6 Omfang/effekt av et vern

4.6.1 0-alternativet

Det foreligger ingen planer for vesentlig endret bruk av Lopphavet. Gjennomgang av kommuneplanens arealdel for de respektive kommuner viser at det settes av til allment flerbruk med nåværende og framtidig ferdsel, fiske, friluftsliv og

naturområder i tillegg til oppdrettsanlegg. Planene er i stor grad en videreføring av dagens bruk.

For tradisjonell samisk kombinasjonsnæring og drift i mindre skala, kan

0-alternativet slå dårligere ut enn vernealternativet, fordi vernealternativet til en viss grad begrenser fiske med aktive redskaper som ”tømmer” havet mer enn passive fiskeredskaper gjør. Fiskeri og akvakultur i havet behandles i egne delrapporter.

Man kan også se for seg at Lopphavet og områdene rundt får økt besøk, dette omhandles under ”reiseliv”.

4.6.2 Effekt/omfang av vernealternativ

Vernealternativet vil i stor grad ha samme effekt for området som dagens bruk. For næringsutøvelse med mindre båter vil det kunne være positivt om aktive redskaper begrenses. Det vil kunne føre til at oppvekstområder for fisk sikres og

fiskegrunnlaget dermed økes. Se temarapport Fiskerinæringen. Vernealternativet vil kunne gi restriksjoner på oppføring av bygninger eller kaier nedenfor middels flovannstand. Restriksjoner og forbud vil også gjelde mudring og deponering av masse.

Konsekvenser skal være en sammenstilling og avveiing av områdets verdi, virkninger av planforslaget for kultur og næring og hvilke alternativer som finnes.

I tilknytning til den virksomhet som foregår i dag er det liten byggevirksomhet. Vi forutsetter at restriksjonen ikke vil gjelde tiltak over flomålet. Den næringsutvikling som planlegges vil i hovedsak skje i eksisterende anlegg. Selv om eksisterende anlegg brukes i dag, kan det i et lengre perspektiv komme fram ønsker om nye anlegg tilknyttet sjø. Det vil for eksempel kunne gjelde oppføring av

brygge/kaianlegg.For utøvere av lokale næringer vil et økt byråkrati i byggesaker kunne gjøre at nye tiltak forsinkes eller ikke tillates oppført. Restriksjoner på dette, selv om dispensasjon kan gis, vil ha negative konsekvenser for lokal kultur og næring. Restriksjoner vil sannsynligvis ikke være avgjørende for nærings eksistens, men vil kunne være en belastning for allerede marginal næringsutøvelse.

Vernebestemmelser som gir særlig streng vurdering av byggetiltak i strandsonen eller uvanlig komplisert og uforutsigbar saksbehandling for tiltakshaver, er ikke forenlig med det lokale behovet. Problemstillingen er utdypet i kap. 2.2.

Kilder:

(25)

– Statistisk sentralbyrå, samiske forhold og befolkningstall – NinaNiku , utkast til rapport for Lopphavet (forslag 2010) – Reindriftsforvaltningen i Alta, Digitale reindriftskart.

– Kommuneplanens arealdel Loppa kommune (2001)

– Kommuneplanens areal- og kystsoneplan Hasvik kommune (2000) – Kommuneplanens arealdel Hammerfest kommune (2003)

– Kommuneplanens arealdel Alta kommune (2003, forslag 2010) – Hjemmesider Loppa, Hasvik, Hammerfest og Alta kommuner.

– Loppa kommune, Strategi og handlingsplan for 2010 – Hasvik kommune, Hasvik i utvikling, sluttrapport 2008

– Hasvik kommune, Hasvik i utvikling, Strategisk plan 2002-2008

(26)

5. FRILUFTSLIV/FRIVANNSLIV

Delrapport friluftsliv/frivannsliv gir en beskrivelse av dagens bruk av områdene, og en vurdering av konsekvenser for temaet med eller uten vern av Lopphavet.

1. Utredningen skal beskrive dagens friluftsliv/frivannsliv i utredningsområdet. Det må utredes hvilke konsekvenser forslaget vil ha for friluftslivet og -aktiviteter i området. Dykkeaktiviteten i området skal belyses. Det samme skal dagens omfang av jakt og fritidsfiske.

2. Utredningen skal belyse konsekvensene av 0-alternativet og vernealternativet for friluftslivet/frivannslivet i utredningsområdet. Når det gjelder vernealternativet, skal utredningen ta utgangspunkt i de aktiviteter som måtte være relevante for friluftslivet/frivannslivet, jf vedlegg. Knytter det seg spesielle konsekvenser til avgrensede områder innefor utredningsområdet, skal dette belyses.

3. Utredningen skal foreslå avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram i punktet over. Dette kan skje gjennom utforming av grenser, bruk av andre vernekategorier, verneregler eller forsal til føringer i forvaltningsplan.

Friluftsliv bør også sees i sammenheng med rapporten om reiseliv.

5.2 Metode

Datainnsamling har vær gjort på bakgrunn av eksisterende informasjon og

opplysninger fra informanter. Det er gjort bruk av bruk hjemmesider til kommuner, offentlige myndigheter og næringsaktører. Det er gjort intervju med offentlig ansatte og næringsaktører, samt avholdt et møte om fiskeri i Breivikbotn.

Materialet er bearbeidet for å gi en best mulig oversikt og beskrivelse av dagens situasjon for friluftsliv/frivannsliv i og omkring Lopphavet.

For temaet har det ikke vært mulig, innefor gitte rammer, å gi en fullstendig

oversikt over friluftsliv/frivannsliv . Vi anser likevel framstillingen som belysende for temaet i dag.

Statens vegvesen sin håndbok 140 og Direktoratet for naturforvaltnings

håndbok 18-2001 er brukt som utgangspunkt, men er forenklet for å kunne brukes i denne type utredning.

Influensområde er her vurdert som Lopphavet med tilgrensende landareal på Sørøya, Seiland, Stjernøya og i Loppa. Hammerfest og Alta som tettsteder ligger ikke inne i det direkte påvirkede influensområdet, men er av betydning ettersom en stor del av friluftsbrukerne bor i disse sentrene.

(27)

5.4 Registreringer/innsamlede data

5.4.1 Naturbruk og/eller friluftsliv

I Finnmark og store deler av Nord-Norge er friluftsliv en del av den naturbruk som utøves. Der man tidligere utnyttet utmarka intenst som en del av livsoppholdet, blir utmarka brukt mer i rekreasjonsøyemed i tillegg til matauk. Det vil si at fjorder og fjell brukes med det formål å høste naturressurser, samtidig som man har

opplevelse og rekreasjon i naturen.

På spørsmål til lokale personer svarer samtlige at utmarka og sjøen brukes jevnlig i sommerhalvåret. Sjøen er i stor grad brukt til fiske og som transportåre for å komme til fritidshus, jaktområder og områder for turgåing generelt. Selv om bruken ikke er stor i nasjonal sammenheng, er denne bruken viktig for tilreisende og særlig for lokalbefolkningen. En informant antar at bruken av Lopphavet til friluftsliv er økende (Bjørn 2010).

Friluftsloven fremhever at: Formålet med loven er å verne friluftslivets

naturgrunnlag og sikre allmennhetens rett til ferdsel, opphold mv. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapende og

miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes. Karakteristisk for friluftsutøverne er at opplevelsen står sentralt. Opplevelsen er en kombinasjon av den aktiviteten utøverne bedriver, de fysiske omgivelsene aktivitetene foregår innenfor, og andre utøvere i området, både i eget følge og andre. Det er derfor den totale

friluftsopplevelsen som skal ligge til grunn for vurdering av konsekvenser. I følge DNs veileder er motorferdsel ikke definert som friluftsliv, men aktiviteter som foregår i tilknytning til motoriserte aktiviteter, bør inkluderes (DN 2001).

(28)

Figur 6: Øksfjord med utsikt mor Sørøya og Stjernøya (Foto: Jenny Mikalsen)

Ved gjennomgang av kommuneplanens arealdel for de fire kommunene er arealene på land som brukes til friluftsliv hovedsakelig avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområder. I sjø er disse arealene avsatt til allmenn flerbruk, akvakultur eller uspesifisert sjøområde. I høringsforslag 2010 for Alta kommune, avsettes arealet i Stjernsund og Rognsund til hensynssone, båndlegging etter lov om naturvern.

Dettemed bakgrunn i marin verneplan. Planene legger ikke opp til begrensning i friluftsliv på sjøen, med unntak for arealer som eventuelt settes av til akvakultur.

Marint verneområde Lopphavet ligger inntil eller overlapper med sjødelen av følgende eksisterende verneområder etter naturvernloven: Seiland nasjonalpark, Loppa naturreservat, Andotten naturreservat, Storgalten naturreservat,

Sørsandfjorden naturreservat, Nordsandfjorden naturreservat, Saksfjorden naturreservat og Lille Kamøya naturreservat. Det pågår per i dag ikke andre verneprosesser etter naturvernloven innenfor planavgrensningen.

Generelt kan vi si at Lopphavet er brukt til friluftsliv, men at bruk sintensitetn blir lav fordi den utøves av forholdsvis få i et geografisk stort område.. I deler av området er ferdselen helt minimal. Med de lange avstandene og den spredte bebyggelsen er det mange steder med dårlig samsvar mellom opplevelsespotensial og bruk.

Hvis den generelle trenden med å søke mot mer ”uberørte områder” fortsetter, kan bruken øke. En annen faktor er folks binding til stedene på ytterkysten. Det er færre og færre som faktisk bor eller selv har bodd på stedene, mens antallet med indirekte tilknytning vokser. Særlig i Alta og Hammerfest er det mange med sterke bånd til det aktuelle området, og disse representerer etter det vi kan forstå en stor del av friluftsbruken. Hvordan denne bruken vil utvikle seg over tid er noe uklart, men en

(29)

Hammerfest kommune satsing på tilrettelegging av friluftsbruken i området Akkarfjord–Kjøttvikvarden–Tarhalsen (grensende mot den nordligste delen av verneområdet) viser at bykommunene nå tar aktive grep for å øke attraktiviteten til de områdene som grenser mot verneområdet. Foreløpig har tilretteleggingen vært rettet mot ferdselen på land, men det er gode muligheter også for tiltak rettet mot økt bruk av sjøen og strandsonen.

Det finnes i dag kart tilrettelagt spesielt for friluftsbruken som dekker både Sørøya og Seiland.

Figur 7: Sørvær og storhavet (Foto: Jenny Mikalsen)

5.4.2 Fritidsfiske

Fritidsfiske foregår langs kysten ved Lopphavet, særlig i nærheten av bebodde bygder eller fritidsboliger. I Loppa kommune ser man båter utpå i

sommerhalvåretsom fisker til matauk, sportsfiske og rekreasjon. I tillegg til

fiskebåter kommer det noen få seilbåter forbi som tidvis ankrer opp. Det drives med rekreasjonsfiske og sportsfiske. Øytun folkehøyskole i Alta bruker for eksempel å arrangere turer til Loppa øy. (Pers.med. Berg 2010) I Bergsfjord er det 130 innbyggere og der brukes havet av nærmest alle innbyggere til matauk og

rekreasjonsturer. Våren, sommeren og høsten er den tiden da havet brukes mest.

Mesteparten av fisket foregår fra åpne småbåter i sommerhalvåret. Fisket foregår på yttersida av holmene, i sundene i begge endene av Marøya, rundt Silda, i

Langfjorden og langs kysten mot Ullsfjord. Turister fisker også fra land. Barna bader om sommeren, og surfing kan forkomme (Pers.med. Johnsen 2010) Tilgangen til de ulike delene av Loppa påvirkes for øvrig sterkt av det hurtigbåt- og bilfergetilbudet som finnes i området.

(30)

Figur 8: Utsikt mot Bergsfjord og Silda (Foto: Jenny Mikalsen)

Friluftsbruken i Hasvik er knyttet til høsting, jakt og rekreasjon, der motorbåt brukes som transportmiddel mellom boligen, fritidshus og utmark. I 2002 var det registrert 55 fritidsbåter i kommunen, i tillegg til at fritidsbåter utenfra også besøker

kommunen. Det arbeides med bedre tilrettelegging med gjestehavn, båtopptrekk, vanntilførsel og avfallshåndtering (Hasvik kommune 2010). På Sørvær er det aktivt fritidsfiske, om lag 15–20 båter benytter havet jevnlig til matauk og rekreasjon i løpet av sommerhalvåret. (Pers. med. Andreassen).

Hammerfest har forholdsvis stor fritidsflåte, med robuste båter beregnet for

langturer og mye vær. Disse bruker både eksisterende havner og ankringsplasser til oppankring. Mange fra Hammerfest har som nevnt fritidshus på Sørøya med vegløse eiendommer som gjør at fritidshus og båt ofte er avhengig av hverandre (pers.med.

Næss 2010). Her må også nevnes hurtigbåtforbindelsen ”Bygderuta i Sørøysundet”

som knytter nordre del av Sørøya til Hammerfest by. Denne begrenser kravet til stor båt, og er sammen med vegforbindelsene over til yttersida av øya, vesentlig

infrastruktur for fritidsbruken (og friluftslivet) i denne delen av influensområdet.

(31)

Figur 9: Hasvik tettsted (Foto: Jenny Mikalsen)

I Alta bruker folk fjorder og sund til fiske, rekreasjon, til strandhogg og helgeturer.

Samme forhold med vegløse steder med båt som eneste adkomst gjelder Seilbåt er en økende båtbruk ut fra Alta, med tilhørende bruk av lokale ankringsplasser.

Uansett fremkomstmiddel er for øvrig friluftslivet er i stor grad rettet mot tradisjonell høsting av bær, fisk og jakt. (pers.med. Haukland 2010) 5.4.3 Skjellsanking

Det gis noe ulik beskrivelse av hvorvidt det sankes skjell i Lopphavet. Én informant mener det sankes blåskjell og O-skjell i moderate mengder. Han mener fare for gift gjør at denne aktiviteten ikke blir så stor. Det er lite tradisjon på å bruke skjell i Finnmark. (pers.med. Haugen)

Fra Bergsfjord sier en informant at det samles bortimot ingen skjell fra fjæra, men at det dykkes etter O-skjell. (Pers.med. Johnsen 2010)

5.4.4 Annen bruk

Generelt kan vi si at områdene omkring Loppa er mye brukt også som

rekreasjonsområde. Rekreasjonsfiske (i tillegg til yrkesfiske og turistnæring) både fra båt og land så og si hele året. Hvilke områder som brukes er avhengig av været, hva slags båt man disponerer osv.

Padling

I Hammerfest er det et mindre padlermiljø på 8-10 stykker som bruker fjorder og sund til padling. Padling med kajakk er økende og man vil antageligvis se flere padlere i framtiden. Kajakk lånes ut av flere bedrifter i Hammerfest, slik at for eksempel ansatte på Melkøya er aktive. Padling foregår med utgangspunkt i veg hvor man kan sette ut kajakken, ved Forsøl, Vargsund, rundt Seiland og rundt Sørøya (Pers.med Bjørn 2010).

(32)

I Alta sies det at noen padler, men på grunn av lang avstand mellom hus og båtutsett er det ikke mange. Utsett for båt fra bil kan være Toften i Altafjorden eller ytterst i Øksfjord Pers.med. Haukland).

Det er en håndfull personer som padler om sommeren, men hvor ofte det skjer er vanskelig å tallfeste. I Loppa anslår at antallet padlere er mindre enn 10 personer i løpet av en sommersesong. Et anslag kan være at mellom 30 til 50 personer padlere et sted på Lopphavet i løpet av en sommer.

Bading er lite aktuelt da det er storhavstemperaturer og ikke avstengte bukter som gir høyere temperatur. Stjernsund er mer vindeksponert enn Rognsund, lite le å finne. (Næss 2010)

Jakt

Seljakt foregår på øyer og holmer, og noe inni fjordene. Jakten utøves av maksimum ti personer i tilknytning til Lopphavet. Sjøen er ellers mye i bruk i forbindelse med rypejakta om høsten, da det ofte er vegløse steder som kun nås med båt som er utgangspunkt for jakta (Pers.med Bjørn 2010).

Dykking

Det er noe aktivitet på dykking og omkring 10 personer driver sporten i Hammerfest (Pers.med. Næss 2010).

I Nuvsfjord har det vært leid ut båter til for ca.20 dykkere per år (Pers.med Berge 2010). Antall dykkere som bruker Lopphavet kan anslås til mellom 30 og 50 personer per år.

Sportsfiske, se reiseliv.

Sportsfiskerne benytter båt med godt teknisk utstyr i grupper på 4–6 personer, og fisker med egen fiskestang. De bruker lokale fiskeplasser og har utstyr for å fiske stor fisk. De har tilgang til å fiske torsk innenfor fjordlinja, også når det er helgedagsfredning for næringsfiskere (Pers.med. Andreassen 2010).

5.5 Verdivurdering

Med sportsfiske fra båt/havfiske som voksende aktivitet, er det klart at områdene utenfor Hasvik er ekstraordinært attraktive. Det er først og fremst avstanden til større byer som hindrer en større bruk, samtidig som den kostbare og kronglete reisen øker eksklusiviteten, og dermed også verdien for dem som bruker området i dag. I nasjonal sammenheng er området likevel lite brukt, og sånn sett av begrenset verdi.

I regional sammenheng gjelder de samme argumentene som for den nasjonale verdien, men området har også en verdi i forhold til attraktiviteten til de voksende tettstedene Hammerfest og Alta – da som ”helgerekreasjonsområde”. Med den relativt sterke sentraliseringen innenfor regionen er det grunn til å tro at denne endring er av betydning.

Lokalt har området åpenbart stor verdi, da flertallet av befolkningen har brukt og bruker Lopphavet og det direkte tilgrensende landarealet i en eller annen

sammenheng. For mange er bruken av havet symbolet på et rikt liv i dette området og det sterkeste argumentet for å bli boende

(33)

5.6.1 0-alternativet

0-alternativet innebærer å utrede hvilke muligheter og eventuelt begrensninger som gjelder innenfor foreslåtte planområde/influensområde, i forhold til eksisterende bruk av utredningsområdet.

Det foreligger ingen planer for endret bruk av Lopphavet. Gjennomgang av kommuneplanens arealdel for de respektive kommuner viser arealkategoriene nåværende og framtidig ferdsel, fiske, friluftsliv, naturområder og uspesifisert sjøareal, i tillegg til oppdrettsanlegg. Av disse arealkategoriene vil det være oppdrett som kan begrense eller forringe noen områder for friluftsliv.

Det har de senere år vært en økning i friluftsbruken av områder som tidligere ble sett på som utilgjengelige. Det gjelder blant annet turer i fjell og padling i havet.

Hvis denne utviklingen fortsetter kan det bli økt bruk av Lopphavet og områdene rundt. Ved 0-alternativet kan man se for seg at en friluftsbruk som i dag, men muligens med noe større hyppighet.

5.6.2 Vern som foreslått

Konsekvenser skal være en sammenstilling og avveining av områdets verdi, virkninger av planforslaget for friluftsliv og alternativ til vern.

Friluftsområdene kan i utgangspunktet antas å få større verdi fordi noen områder og naturressursene knyttet til disse, vil få bedre beskyttelse og dermed økt

vekstgrunnlag for eksempel for fisk.

Samtidig ligger det en mulig negativ effekt i et strengere regime for byggeaktivitet i området, ettersom store deler av bruken har utgangspunkt i fast bebyggelse eller feriehus. Ettersom tilknytningen til området endres slik det er beskrevet i kap. 5.4.1, sammen med befolkningsvekst og økt generell etterspørsel etter fritidshus i

tettstedene Alta og Hammerfest, vil det som et resultat av friluftsbruken, kunne oppstå et større utbyggingstrykk som krever en del dispensasjoner fra

vernebestemmelsene.

Konsekvens for friluftsliv/frivannsliv Nettoeffekten av et vern kan ikke forventes å bli særlig stor ettersom:

1. Aktiviteten i området er svært begrenset, og verneavgrensningen og bestemmelsene forventes å gi bare minimale føringer for selve friluftsutøvelsen.

2. Vernet støtter opp under ressurser som er vesentlige for friluftsbruken, noe som forventes å gi en mild positiv virkning.

3. Den mulige negative effekten knyttet til begrensninger på aktiv tilrettelegging for anlegg til fritidsbruk, kan håndteres med en gjennomtenkt dispensasjonsstrategi.

Det er i hovedsak dispensasjonspraksisen i forhold til eventuelle utbyggingstiltak som kan være et vesentlig avbøtende tiltak, så sant en ikke fjerner problemet ved å flytte vernegrensen et stykke utfra land, slik det er utdypet i kap. 2.2.

(34)

Kilder

– Direktoratet for naturforvaltning: Friluftsliv i konsekvensutredninger. Håndbok 18-2001

– Statens vegvesen, Konsekvensanalyser, Håndbok 140 (2006) – NORUT (2008), Rapport 14, Utbygging og drift av goliat oljefelt,

konsekvensutredning samiske forhold

– Hammerfest og Hasvik kommuner, turkart Sørøya (2004)

– Kommuneplanens arealdel Loppa, Hasvik. Hammerfest og Alta kommuner – Hjemmesider: Loppa, Hasvik, Hammerfest og Alta kommuner.

(35)

6. REISELIV

1. Utredningen skal beskrive dagens reiselivsvirksomhet.

2. Utredningen skal belyse konsekvensene av 0-alternativet og vernealternativet for reiselivsvirksomheten i utredningsområdet. Når det gjelder vernealternativet, skal utredningen ta utgangspunkt i de aktiviteter som måtte være relevante for reiselivsvirksomheten, jf vedlegg. Knytter det seg spesielle konsekvenser til avgrensede områder innenfor utredningsområdet, skal dette belyses 3. Utredningen skal foreslå avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative

konsekvensene som kommer fram i punktet over. Dette kan skje gjennom utforming av grenser, bruk av andre vernekategorier, verneregler eller forslag til føringer i en forvaltningsplan.

6.2 Metode

Kvalitative vurderinger utfra innhenting av statistikk fra åpne kilder, bruk av hjemmesider til kommuner, offentlige myndigheter og næringsaktører. Det er også gjort intervju med offentlig ansatte og næringsaktører. Analysen er i tillegg basert på forfatterens løpende oppfølging av området i forhold til alminnelig

næringsaktivitet og miljøutfordringer siden 1992.

Primært verneområdet med det direkte tilgrensende området på land. Det gjøres i tillegg en vurdering av verneforslaget i lys av områdets funksjon i det regionale reiselivsproduktet.

6.4 Situasjon

Over hele verneområdet er det innslag av ekstreme natur- og opplevelseskvaliteter når det gjelder landskapsopplevelser, dyreliv og kulturinnslag som del av

naturlandskapet. Området rommer også store muligheter som aktivitetsarena for fiske, jakt, dykking, vandring, skikjøring, båtsport osv.

De fleste må reise langt for å komme hit, og de interne kommunikasjonene er til dels dårlige. Samtidig må det nevnes at en del steder innenfor området har tilgang med offentlig kommunikasjon som er uvanlig god tatt i betraktning det lokale befolkningsgrunnlaget. Det er dermed muligheter for å nå områder med offentlig kommunikasjon, gjerne på dagstur, som ellers krever omfattende organisering og private løsninger.

Eksisterende turistvirksomheter finner du på en rekke steder, ofte med en

tradisjonell funksjon å betjene tilreisende yrkesfiskere i sesongene. Ettersom dette behovet er sterkt redusert i og med bedre plass i båtene, inkludert de små sjarkene, er det nå et renere turistprodukt. Bare i kommunesentrene Hasvik og Øksfjord har