Lopphavet marine verneområde

Lopphavet marine verneområde

Konsekvensutredning Samfunn. Alta. 2016-11-04

Foreslått verneområde i 2009

Areal 3362 km2 Verneinteresser

• Inngrepsfritt område

• Rik bunnfauna – korallrev

• Alpint kystlandskap

• Kulturminner Brukerinteresser

• Fiskeri

• Havbruk

• Skipstrafikk / farleder

• Gruvedrift (Stjernøya)

• Reiseliv

• Forsvaret

Miljødirektoratet har bedt om at

arbeidet med marint vern av Lopphavet

gjenopptas. Behov for oppgradering

av konsekvensutredninger

Lopphavet marine verneområde

inntegnet med rød skravur.

Den blå linjen viser fjordlinjen. En

avgrensning av verneområdet til å gjelde utsiden av fjordlinjen

(alternativ 2), gir et sjøareal på ca

2.275 km2. Kilde:

Fiskeridirektoratet.

Kartverktøy.

Befolkningsutvikling år 2000-2016

Befolknings- og sysselsettingsmessig utvikling

● Loppa marine verneområde omfatter arealer i Loppa, Hasvik,

Hammerfest og Alta kommuner. Disse kommunene har høyst ulik struktur. Alta og Hammerfest utgjør, sammen med Tromsø og Bodø, de klart sterkeste vekstkommunene i Nord-Norge både demografisk og sysselsettingsmessig. Disse 4 kommunene er de eneste i Nord- Norge som har en vekst som kan sammenlignes med

landsgjennomsnittet.

● Loppa og Hasvik kommuner har en svak befolkningsutvikling – befolkningsutviklingen i Hasvik har bedret seg etter år 2010.

● Sysselsettingsutviklingen er svak både i Loppa og i Hasvik kommuner.

● I en Nord-Norsk sammenheng er Alta og Hammerfest sterke

kommuner, mens Loppa og Hasvik må regnes som svake kommuner der bare små endringer i rammevilkårene kan gi store utslag. Vi

legger dette til grunn i vurderingen av 0-alternativet i denne

konsekvensutredningen.

Konsekvenser for forsvaret

Konsekvens uten avbøtende tiltak:

Middels negativ konsekvens (--) Konsekvens med avbøtende tiltak:

Ubetydelig konsekvens (0) Som avbøtende tiltak foreslås:

1. Lopphavet marine verneområde avgrenses slik at yttergrensene blir sammenfallende med SØF-

Kvænangen.

2. Framtidig bruk av SØF-

Kvænangen avgrenses til kun å

benyttes til «kalde» våpensystemer

som i dag.

Samisk kultur og næring

Samisk kultur og næring

Den kystsamiske befolkningen i Nord-Norge. Kilde: Ottar nr 4. 1982.

Samisk kultur og næring

● Alternativ 1: (hele området).

• Konsekvens uten avbøtende tiltak: Liten negativ konsekvens (-)

• Konsekvens med avbøtende tiltak: Ubetydelig konsekvens (0)

● Alternativ 2: (utenfor fjordlinjen)

• Konsekvens uten avbøtende tiltak: Ubetydelig / liten negativ konsekvens (0/-)

• Konsekvens med avbøtende tiltak: Ubetydelig konsekvens (0)

● Det foreslås følgende avbøtende tiltak:

• Det bør tillates å etablere mindre installasjoner / tekniske inngrep i tilknytning til sjøsamisk næringsvirksomhet i Lopphavet marine

verneområde. Med mindre installasjoner menes her mindre anlegg og

endringer av brygger / kaier / flytebrygger i tilknytning til småskala fiskeri

og mindre anlegg for fisketurisme.

Friluftsliv

Friluftsliv

● Alternativ 1 (hele området)

• Konsekvens uten avbøtende tiltak, alternativ 1 (hele verneområdet):

Middels positiv konsekvens (++).

• Konsekvens med avbøtende tiltak, alternativ 1 (hele verneområdet):

Middels positiv konsekvens (++).

● Alternativ 2 (utenfor fjordlinjen)

• Konsekvens uten avbøtende tiltak, alternativ 2 (verneområdet utenfor fjordlinjen): Ubetydelig-liten positivkonsekvens (0/+).

• Konsekvens med avbøtende tiltak, alternativ 2 (verneområdet utenfor fjordlinjen): Liten positiv konsekvens (+).

● Det foreslås følgende avbøtende tiltak:

1. Fiske med stang, håndsnøre og korte garnlenker med landfeste bør tillates i hele verneområdet.

2. Etablering og vedlikehold av mindre tiltak (båtopptrekk, kaier mv) i tilknytning

til etablerte fritidseiendommer tillates i hele verneområdet.

Reiseliv

Reiseliv. Bedrifter i Loppa og Hasvik

kommuner

Reiseliv

● Hele verneområdet

• Konsekvens uten avbøtende tiltak, alternativ 1 (hele verneområdet):

Liten – middels negativ konsekvens (-/--).

• Konsekvens med avbøtende tiltak, alternativ 1 (hele verneområdet):

Middels – stor positiv konsekvens (++/+++).

● Verneområdet utenfor fjordlinjen

• Konsekvens uten avbøtende tiltak, alternativ 2 (verneområdet utenfor fjordlinjen): Middels positiv konsekvens (++).

• Konsekvens med avbøtende tiltak, alternativ 2 (verneområdet utenfor fjordlinjen): Middels - stor positiv konsekvens (+++).

● Det foreslås følgende avbøtende tiltak:

1. Fiske med stang og håndsnøre bør tillates i hele verneområdet.

2. Sensitive områder bør legges inn på båtenes GPS, slik at slike områder kan unngås.

3. Det bør avsettes en sone rundt hver havn som unntas fra det marine verneområdet. Avgrensning av soner rundt hver havn er foreslått av

Kystverket i notat datert 13.10.2015. Notatet følger denne rapporten som

utrykt vedlegg.

Farleier, havner og tekniske installasjoner

Farleier, havner og tekniske installasjoner

●

Hele verneområdet

• Konsekvens uten avbøtende tiltak alternativ 1 (hele verneområdet): Middels negativ / stor negativ konsekvens (--/---)

• Konsekvens med avbøtende tiltak alternativ 1 (hele verneområdet): Ubetydelig konsekvens (0)

●

Området utenfor fjordlinjen

• Konsekvens uten avbøtende tiltak alternativ 2 (utenfor fjordlinjen): Liten negativ konsekvens (-)

• Konsekvens med avbøtende tiltak alternativ 2 (utenfor fjordlinjen): Ubetydelig konsekvens (0)

●

Forslag til avbøtende tiltak

1. Seilingsmerker, lykter og fyrlys som svært viktige innretninger for å ivareta

samfunnsmessig og miljømessig beredskap og sikkerhet. Drift og vedlikehold av

eksisterende anlegg, flytting av anlegg og nyanlegg vurderes som relevante og viktige i forhold til verneformålet og unntas gjennom bestemmelsene for verneområdet.

2. Havner (tabell 7 og 8) og andre kaier og brygger tilknyttet næringsvirksomhet bør

unntas gjennom bestemmelser for verneområdet. Det bør avsettes en sone rundt hver havn som unntas fra det marine verneområdet. Avgrensning av soner rundt hver havn er foreslått av Kystverket i notat datert 13.10.2015. Notatet følger denne rapporten som utrykt vedlegg.

3. Det bør avsettes arealer for dumping av rene mudringsmasser i tilknytning til havnene.

Soner for dumping av rene masser, bør avsettes innen sonene som avgrenser hver

havn (j.fr. punkt 2).

Energi og industri

Energi og industri, vindkraft

● Hele området

• Vindkraft. Konsekvens uten avbøtende tiltak alternativ 1 (hele verneområdet): Ubetydelig konsekvens (0)

• Vindkraft. Konsekvens med avbøtende tiltak alternativ 1 (hele verneområdet): Ubetydelig konsekvens (0)

● Utenfor fjordlinjen

• Vindkraft. Konsekvens uten avbøtende tiltak alternativ 2 (utenfor fjordlinjen): Meget stor negativ konsekvens (----)

• Vindkraft. Konsekvens med avbøtende tiltak alternativ 2 (utenfor fjordlinjen): Ubetydelig konsekvens (0)

● Vindkraft. Forslag til avbøtende tiltak.

1. Det foreslåtte Lopphavet marine verneområde og det foreslåtte

konsesjonsområdet for Sandskallen / Sørøya-Nord avstemmes slik at områdene ikke overlapper.

2. Den enkelte vindmølle plasseres slik at den gjør minst mulig skade på verdifulle forekomster på havbunnen (korallrev mv)

3. Det gis dispensasjon for kabling fra vindkraftverket gjennom det foreslåtte

verneområdet.

Energi og industri, industri

● Alternativ 1. Hele verneområdet

• Industri. Konsekvens uten avbøtende tiltak alternativ 1 (hele verneområdet): Liten negativ konsekvens (-)

• Industri. Konsekvens med avbøtende tiltak alternativ 1 (hele verneområdet): Ubetydelig konsekvens (0)

● Alternativ 2: Utenfor fjordlinjen

• Konsekvens uten avbøtende tiltak alternativ 2 (utenfor fjordlinjen):

Ubetydelig konsekvens (0)

• Industri. Konsekvens med avbøtende tiltak alternativ 2 (utenfor fjordlinjen) Ubetydelig konsekvens (0)

● Industri. Forslag til avbøtende tiltak:

1. Havner (tabell 7 og 8) og andre kaier og brygger tilknyttet

næringsvirksomhet bør unntas gjennom bestemmelser for verneområdet.

Det bør avsettes en sone rundt hver havn som unntas fra det marine verneområdet. Avgrensning av soner rundt hver havn er foreslått av

Kystverket i notat datert 13.10.2015. Notatet følger denne rapporten som

utrykt vedlegg.

Oppsummering og konklusjon

Konklusjon:

Etablering av det foreslåtte

Lopphavet marine verneområde er konsekvensvurdert i forhold til samfunnsinteresser.

Uten avbøtende tiltak kan det foreslåtte verneområdet få negative konsekvenser for:

• Forsvaret

• Reiselivsnæringen

• Farleier mv

• Vindkraft.

Med avbøtende tiltak kan de negative konsekvensene

reduseres til ubetydelige. Det

kan forventes positive effekter for

Forslag til videre arbeid

● Spesielt Loppa - men også Hasvik – er sårbare samfunn med en svak befolkningsutvikling og en svak utvikling innen sysselsetting.

Det bør igangsettes et utviklingsarbeid i Loppa og Hasvik kommuner som kan fokusere næringsutvikling i kommuner der vesentlige

sjøområder blir underlagt et marint vern. Viktige problemstillinger i et slikt utviklingsarbeid kan være;

• Hvordan kan et marint vern gi positive ringvirkninger for næringsutvikling i samfunn basert på fiskeri, havbruk og reiseliv?

• Hvordan kan et marint vern bidra til å markedsføre produkter fra disse samfunnene?

• Hvordan skal et marint vern forvaltes i forhold til regional kompetanseutvikling?

• Hvordan kan et marint verneområde forvaltes i forhold til bruk av lokale utøvere i forhold til oppsyn / overvåkning / prøvetaking / mv.?

● Det bør klarlegges arealer for dumping / deponi av

overskuddsmasser fra mudring av havner etc. Slike arealer bør

klarlegges gjennom bruk av Plan- og bygningslovens bestemmelser.

Lopphavet marine verneområde

Konsekvensutredning Naturressurser. Alta. 2016-11-04

Foreslått verneområde i 2009

Areal 3362 km2

• Verneområdet og restriksjonsområder fiskeri

• Verneområdet har rikt biologisk mangfold, og dermed også en rik og variert

fiskefauna.

Foreslått verneområde i 2009

Areal 3362 km2

• Verneområdet og restriksjonsområder fiskeri

• Verneområdet har rikt biologisk mangfold, og dermed også en rik og variert

fiskefauna.

Konsekvensutredning av naturressurser

METODE

Verdi

• Verdien angis på en glidende skala Datagrunnlag

• Fiskeridata (Fiskeridirektoratet)

• Fiskeridataene er verdisatt for de enkelte arter det fiskes på, bruk og oppdrett

Figur 1. Skala for verdisetting

Konsekvensutredning av naturressurser

METODE

Omfang

Omfangsvurderingene er et uttrykk for tiltakets påvirkninger på den enkelte aktivitet.

Påvirkningene kan være positive eller

negative og skal vurderes i forhold til

nullalternativet

Konsekvensutredning av naturressurser

FISKERI

Samlet fangstmengde (tonn) fordelt på fiskeslag som er landet i de berørte kommunene. Samlet viser tabellen for 2015 at mottak av fisk har stor

betydning for næringsliv og

sysselsetting på land. Særlig er det Hasvik, som i forhold til folketall, at mottak har stor betydning. Det er ikke levert fisk til Loppa i 2015. Årsaken er at begge mottakene ble lagt ned i 2014. Det ble åpnet nytt

hvitfiskemottak i Øksfjord i mai/juni 2016, men tall herfra er ikke tilgjengelig per d.d.

Statistikken sier ikke noe om hvor

fangsten er tatt, så dette må sees i

sammenheng med vurderingen for

Konsekvensutredning av naturressurser

FISKERIDATA

• GYTE-

OMRÅDER

Konsekvensutredning av naturressurser

FISKERIDATA

• FISKE-

ARTER

Konsekvensutredning av naturressurser

FISKERIDATA

• Fiskeriaktivitet – passive redskap

• områder hvor det drives eller har vært drevet yrkes- , fritids- og eller turistfiske og som kan påregnes brukt i fremtiden. Områder med bruk av passive redskap omfatter hele

verneforslaget. Eksempler på redskap er garn, line, juksa/pilk og teiner.

Datasettet er grovmasket og dekker det meste av verneområdet. Omfang og bruk er beskrevet til

mellom 200- 500 fartøy fordelt gjennom året og med høyeste

bruksfrekvens i områdene vest av Sørøya,

Lopphavet, på mellom 400- 500 fartøy i året

Konsekvensutredning av naturressurser

FISKERIDATA

• Fiskeriaktivitet – aktive redskap

Torsk- og torskearter

Områder hvor det drives eller har vært drevet yrkes-, fritids- og eller turistfiske og som kan påregnes brukt i fremtiden.

Områder med bruk av aktive redskap omfatter store deler av verneforslaget. For denne redskapsgruppen er området særlig viktig for seifiske som i hovedsak foregår i

sommerhalvåret.

Konsekvensutredning av naturressurser

FISKERIDATA

• Fiskeriaktivitet – aktive redskap

Reketrål

Rekefeltene består av fem felt som ligger tilgrenset hverandre fra Sørøysundet, vestlig del av Stjernsundet og videre

vestover ut i Lopphavet.

Reketråling foregår på større dyp og på svært avgrensete felt der sjøbunnen er flat og uten hindrer som trålen kan sette seg fast i.

Konsekvensutredning av naturressurser

FISKERIDATA

• Fiskeriaktivitet – aktive redskap

Skjellsforekomster

Fem områder hvor det har vært drevet fiskeri-relatert

skjellskraping.

Områdene ligger alle omkring vestsiden av Sørøya med et område i Sandfjorden, tre områder vest av Hasvik og et mindre område ved utløpet av Hasfjorden.

Områdene er trolig ikke i bruk i dag, og siste oppdatering av data på områdene er fra 2005.

Konsekvensutredning av naturressurser

FISKERIDATA

• Fiskeriaktivitet – aktive redskap

Kongekrabbe

Konsekvensutredning av naturressurser

FISKERIDATA

• Fiskeriaktivitet –

Områdeverdi

Konsekvensutredning av naturressurser

FISKERIDATA

• Akvakultur

• Verneforslag med godkjente

oppdrettslokaliteter pr.

27.11.2015. i

sammenheng med

referanseområder

(restriksjonsområder) i

verneforslaget.

Konsekvensutredning av naturressurser

FISKERIDATA

• Akvakultur

• Sammenfattende verdivurdering for tre delområder innen det foreslåtte Lopphavet marine verneområde, for tradisjonell

merdoppdrett og skjelldyrking.

Fargekoderinger vist i tabell 4.

• Merk at vurderingene ikke gjelder for

dagens

oppdrettsvirksomhet, der eksempelvis

Øksfjorden er av

svært stor verdi for

Konsekvensutredning av naturressurser

Omfang av virkninger – etablering av referanseområder.

• Omfang av regulering / restriksjon

passive redskap

• Omfang av restriksjon i henhold til

restriksjonstabell (tabell 9), vurderes til liten/ ingen omfang for alle

restriksjonsalternativ og tilleggs merknad. Dette med utgangspunkt i at fiskeriaktiviteten i dag allerede unngår disse lokalitetene og utviser stor forsiktighet ved fiskeri nær korallrev på grunn av stor risiko for tap/skade av redskap ved fiskeri i nærheten av korallrev.

Konsekvensutredning av naturressurser

Omfang av virkninger – etablering av referanseområder.

• Omfang av regulering / restriksjon

passive redskap

• Omfang av restriksjon i henhold til

restriksjonstabell (tabell 9), vurderes til liten/ ingen omfang for alle

restriksjonsalternativ og tilleggs merknad. Dette med utgangspunkt i at fiskeriaktiviteten i dag allerede unngår disse lokalitetene og utviser stor forsiktighet ved fiskeri nær korallrev på grunn av stor risiko for tap/skade av redskap ved fiskeri i nærheten av korallrev.

Konsekvensutredning av naturressurser

Omfang av virkninger – etablering av referanseområder.

• Omfang av regulering / restriksjon aktive redskap

Restriksjonstabellen gjelder forbud mot aktive redskap med bunntrål som snurrvad. De 4 referanseområder med restriksjon/ forbud mot snurrevad, er dels i konflikt med kartfestet fiskeriaktivitet.

Område 1 utgjør

referanseområde mellom Silda og Loppa. Her ligger

forbudssonen i konflikt med to felt for torskefiske for aktive redskap. Område 2 utgjør trekanten mellom

Kamøygrunna, Stålet og Saksnæringen hvor

forbudssonen kommer i konflikt med et torskfelt og et felt for seifiske.

Konsekvensutredning av naturressurser

Omfang av virkninger – etablering av referanseområder.

• Omfang av regulering / restriksjon aktive redskap

Restriksjonstabellen gjelder forbud mot aktive redskap med bunntrål som snurrvad. De 4 referanseområder med restriksjon/ forbud mot snurrevad, er dels i konflikt med kartfestet fiskeriaktivitet.

Område 1 utgjør

referanseområde mellom Silda og Loppa. Her ligger

forbudssonen i konflikt med to felt for torskefiske for aktive redskap. Område 2 utgjør trekanten mellom

Kamøygrunna, Stålet og Saksnæringen hvor

forbudssonen kommer i konflikt med et torskfelt og et felt for

Konsekvensutredning av naturressurser

Omfang av virkninger – etablering av referanseområder.

• Omfang av regulering /

restriksjon reke- tråling

Restriksjonstabellen gjelder forbud mot aktive redskap med reketrål. Referanseområdet kommer i konflikt med en mindre del av dagens rekefelt.

Omfang av restriksjon er vurdert til middels negativ med utgangspunkt i at den griper inn i deler av dagens

ressursgrunnlag.

Konsekvensutredning av naturressurser

Omfang av virkninger – etablering av referanseområder.

• Omfang av regulering / akvakultur

Restriksjonstabellen gjelder forbud mot oppdrett i

referanseområde for

vannkvalitet. Dette området har liten verdi for oppdrett og heller ingen aktuelle konfliktområder.

Referanseområdet for havbruk er områder hvor det ikke tillates oppdrett. Områdene har

middels verdi og ett område vurderes som ikke aktuelt for oppdrett. Ingen av områdene er i direkte konflikt med dagens oppdrettsaktivitet.

Konsekvensutredning av naturressurser

Omfang av virkninger – etablering av referanseområder.

• Omfang av regulering / akvakultur

Restriksjonstabellen gjelder forbud mot oppdrett i

referanseområde for

vannkvalitet. Dette området har liten verdi for oppdrett og heller ingen aktuelle konfliktområder.

Referanseområdet for havbruk er områder hvor det ikke tillates oppdrett. Områdene har

middels verdi og ett område vurderes som ikke aktuelt for oppdrett. Ingen av områdene er i direkte konflikt med dagens oppdrettsaktivitet.

Konsekvensutredning av naturressurser

Omfang av virkninger – etablering av referanseområder.

• Samlet omfang

regulering /

restriksjoner

Konsekvensutredning av naturressurser Konsekvens av verneforslaget.

• Samlet omfang regulering / restriksjoner

Figur 6.Konsekvensvifte for fiskeri og akvakultur

etablering av foreslått marint verneområde i Lopphavet (i forhold til framskriving av dagens situasjon). Kilde