Om reformtrender og
mobiliseringsmuligheter
Strategisamling Stat-Næringsliv Sandefjord 25.oktober 2017 Av Geir Vinsand, NIVI Analyse
Aperitif til pressen
1. Akrim-samarbeidet i Vestfold har vært uvanlig vellykket
– Fått til myndighetssamarbeid og bred samfunnsmobilisering på et høyt prioritert og vanskelig saksfelt
– Bør kvalifisere til nasjonal pilotstatus
2. Viken er det villeste og mest ufaglige inndelings- vedtak som Stortinget har gjort etter 1814
– Mulig lokal fordel for Nye drammen og Nye Asker – Skaper økt sårbarhet og behov for mer samordning
– Kan bety destruksjon av den regionale forvaltning på Østlandet
3. Innovasjonspotensialet i offentlig sektor er størst
Vestfold, mangler plan for innholdsutvikling og gevinstrealisering i ny struktur, det må kjempes, sammen og utad, vilje til pilotering, har Vestfold utenrikspolitikk?
Aldri skjedd før!
• Nasjonal strukturreform som konsekvensreform
• Først endret struktur, så kanskje nye oppgaver
• Regionkommuner uten helhetsansvar for tjenester og samfunnsutvikling
• Systemreform med lokal veto som hovedprinsipp
• Midlertidig løypemelding fra Stortinget
Er seriefusjon med 5.000 ansatte mulig?
Er Norge er på vei mot verdens største parallellforvaltning?
Den mest baktunge offentlig sektor?
Hybridenes hjemland?
Pågående omstillinger gir store muligheter for mobilisering
• Nye drivere for omstilling
• Nye nasjonale rammebetingelser
• Ny statsforvaltning
• Ny kommuneforvaltning
• Nytt næringsliv
• Ny former for samvirke
Det blir viktigere å se ut og opp enn inn og ned
Hvorfor omstilling?
1. Bedre ressursbruk: Mer til tjenester, mindre til administrasjon, økt finansiell kraft, større fleksibilitet ved innstramming
2. Kompetansegevinster: Bredere og mer attraktive fagmiljøer, mer interessante politiske roller
3. Kvalitetsgevinster: Bedre kvalitet og økt tilgjengelighet til tjenester for innbyggere og næringsliv, bedre samhandling og raskere tjenesteinnovasjon
4. Demokratigevinster: Nye interessante oppgaver, større frihet fra statlig styring, utvikling av nærdemokrati
5. Mer oversiktlig forvalting: Interkommunal, fylkeskommunal og statlig forvalting kan forenkles
6. Økt påvirkningskraft: Mer utviklingskompetanse, store muligheter for positiv samfunnsutvikling
Unngå grøfter
• Mulighetene farer forbi
• Utkonkurrert
• Intern rivalisering
• Teater for innbyggerne
• Sulter i hjel
• Styrt i hjel
• Forlatt, overkjørt og nedlagt
Etter at de giftet seg holdt de sammen i tynt
De tok imot gjestene med åpne armer og et lukket sinn
Seks korte analyser
1. Utfordringer i offentlig sektor
2. Omstilling i regional statsforvaltning 3. Fylkeskommunens skjeve gang
4. Status for kommunereformen
5. Ny kommunemodell og ledige posisjoner for nye kommuner
6. Evaluering av Akrim Vestfold med tanker om
nasjonal pilot
Forvaltningsfaglige utfordringer
1. Sterk administrativ fragmentering
– Av kommunal, fylkeskommunal og statlig virksomhet
– Manglende geografisk funksjonalitet og for lite samordning
– Statlige organer er organisert etter geografi i stedet for funksjon
2. For mange forvaltingsnivåer og for mye siloforvalting
– Systematisk parallelladministrasjon og eksempler på dobbeltadministrasjon – Komplisert aktørbilde og svært krevende samordningsprosesser
3. Detaljstyring av folkevalgte organer
– For mye tilsyn og kontroll
– For lite vekt på ansvarsbasert forvalting og gode klageordninger
4. Faglig utarming av
kommunene og statens operative organer
- Sterk byråkrativekst utenfor de offentlige grunnstrukturene - Kommunen er ofte svakeste ledd
Faglig utarming av kommunene
Faste årsverk i egen organisasjon 2016 Kilde: KMDs rådmannsundersøkelse 2016
Trekantene står ofte feil vei
Behovet Ressursene
Kommuner
Lokal statsforvaltning
Kommuner
Lokal statsforvaltning Folkevalgt region
Regional statsforv.
Folkevalgt region Regional statsforv.
Stortinget Sentral stat
Stortinget Sentral stat
Dobbelt glavalag
Operative enheter i 1.linjen
Kommuner Sykehus Politi og
lensmenn
Tingretter Nav
53 andre direktorater i den sentrale forvalting
Regjering Stortinget
15 departementer + SMK
11 fylkesmenn Over 25 direktorater har egne regionale ledd
10
kommunerettede
direktorater + andre statlige virksomheter
Antall ansatte i direktoratene har vokst fra 9200 i 1994 til 17200 i 2016
Statlig region- inndeling på Østlandet
Kilde: NIVI Analyse Nesten alle
inndelinger er forskjellig!
38 etater har valgt 36 ulike inndelinger
Retning regional stat
• Behov for å styrke statens operative organer
• Behov for sanering av statlig sekundær- og tertiærforvalting
• Behov for samordning av statens administrative inndeling på regionalt nivå
• Behov for strammere styring av etatenes organisasjonsmodell og interne ressursbruk
• Behov forsterkning og samordning av statens 1.linje mot brukerne
• Behov for endret ledelse
Tilpasning til mer digitalisering og mer ansvarsbasert forvalting
Regionreformen
• Visjoner om regional samordning av infrastruktur, offentlige tjenester og naturressursforvaltning
• Hovedansvar for samfunnsutvikling, styrt gjennom forpliktende regional plan
• Oppbygging av fylkeskommunen som
tjenesteleverandør, ansvar for sykehus, 2.linje sosialtjenester, høyskoler, kulturtilbud osv.
• Overtakelse av oppgaver fra direktorater og fylkesmannen
• Sterkere fylkeskommuner bygges ovenfra og ned
• Ny struktur først, så flere oppgaver
11 fylker fra 1.1.2020
Nr Fylke
Innbyggere 2017K2
1 Viken 1179601
2 Oslo 668819
3 Hordaland og S&Fj 631122
4 Rogaland 472564
5 Trøndelag 455600
6 TeVe-regionen 420816
7 Innlandet 385665
8 Agder 301165
9 Møre og Romsdal 266173
10 Nordland 243141
11 Troms og Finnmark 242480
3 fylkesmenn: Viken inkl.Oslo, Innlandet og TeVe
Omfattende oppgavegjennomgang pågår (Hagenutvalget)
• Næring: BU-midler, etablererstipend og bedriftsnettverk fra Innovasjon Norge, Forregion, Forkommune og reg. FoU-fond fra Forskningsrådet, prosjektskjønn, miljø- og landbruksmidler fra Fylkesmannen, myndighet til å avgjøre akvakultursøknader fra Fylkesmannen, Mattilsynet og
Kystverket, diverse andre stimuleringsordninger.
• Kultur: Tilskuddsansvar fra KD, Kulturrådet og Bufdir, ansvar for regionale idrettsanlegg, kulturminneforvaltning fra Riksantikvaren
• Samferdsel: Fylkesvise vegavdelinger fra Statens vegvesen, ansvar for kjøp av regionale fly- og jernbanetjenester fra andre statlige
infrastrukturetater, beholde kollektivtrafikk
• Utdanning: Helhetlig koordineringsansvar for lokal, regional og statlig utdanning, overføring av Statped, evt. ansvar for statlige høyskoler
• Helse: 2.linje rus, psykiatri, barnevern, familievern, folkehelseoppgaver fra Fylkesmannen, eierskap og styring av spesialisthelsetjenesten
• Miljø: Land og miljø fra Fylkesmannen, naturressursforvaltning,
konsesjonsbehandling og flomsikring fra NVE, tilskudd fra Mdir og Ldir
• Regional planlegging: Lovfestet forpliktende regional myndighet,
myndighet til å avgjøre innsigelser mor kommunale planer, utvidet ansvar for kystsoneplanlegging, formelt ansvar for nordområdepolitikk
Mangler ikke på visjoner!
På tide å evaluere?
Kilder: KR og NRK
Hva er galt med Viken?
• Alt!
• Strukturen
• Rollene
• Oppgavene
• Samordningen
• Organiseringen
• Prosessen
• Forankringen
=> Det finnes bedre løsninger på regionale utfordringer
Tre typer «fylkeskommuner»
1. Den sideordnede (parallellforvaltning) 2. Den overordnede
(overkommunen)
3. Den integrerte
(vertikalt fusjonerte)
Game over?
Helt håpløst?
Interessant?
Tid for differensiering?
Forsøk med integrert fylkeskommune i Vestfold?
Kommune- reformen leder til 47
nye kommuner
Kartkilde: KMD
121 berørte kommuner
Ingen sammenslutninger i Hedmark, Oppland, Aust- Agder og Oslo
En kvart reform
Det meste er som før
De nye kommunene
Nr Nye kommuner Folketall 2017 Nr Nye kommuner Folketall 2017
1 Nye Stordal (2) 2668 25 Nye Mandal(3) 22859
2 Nye Hamarøy(2) 2790 26 Nye Narvik(3) 22290
3 Åfjord-Roan(2) 4222 27 Nye Holmestrand(3) 23533
4 Nye Skånland(2) 4300 28 Nye Os i H(2) 24047
5 Nye Hitra(2) 4953 29 Nye Steinkjer(2) 24487
6 Hemne-Halsa(2) 6153 30 Færder(2) 26676
7 Nye Eid(2) 8855 31 Nye Lindås(3) 28879
8 Indre Fosen(2) 10109 32 Nye Molde(3) 31870
9 Bjugn-Ørland(2) 10113 33 Nye Øygarden(3) 37175
10 Nye Volda(2) 10300 34 Indre Østfold(5) 43815
11 Nye Lyngdal(2) 10353 35 Nye Larvik(2) 46557
12 Nye Bø i T(2) 10565 36 Nye Moss(2) 48154
13 Nye Odda(3) 11510 37 Nye Tønsberg(2) 54408
14 Nye Hammerfest (2) 11554 38 Nye Ski(2) 57686
15 Nye Sogndal (3) 11561 39 Nye Sandefjord(3) 62021
16 Ytre Namdal (4) 11613 40 Nye Ålesund(5) 64720
17 Nye Fræna(2) 13195 41 Nye Sandnes(2) 76742
18 Senja(4) 15072 42 Nye Skedsmo(3) 82496
19 Nye Namsos(3) 15272 43 Nye Asker(3) 92174
20 Nye Voss(2) 15447 44 Nye Drammen(3) 99734
21 Nye Aurskog-Høland(2) 16847 45 Nye Kristiansand(3) 107157
22 Orkland(4) 17994 46 Nye Stavanger(3) 140855
23 Flora-Vågsøy 18030 47 Nye Trondheim(2) 196514
24 Nye Førde(4) 21872
265348 1414849
Alle skal med?
Kilde: NIVI Analyse
Buskerud går fra 21 til 19 kommuner
2 av 6 landskaper berørt 1. Drammensregionen 2. Røyken/Hurum
3. Ringeriksregionen 4. Kongsbergregionen 5. Midtfylket
6. Hallingdal
Fra 14 til 6 kommuner i Vestfold
Fra 18 til 17 kommuner i Telemark
Kilde: KMD/NRK
Bø + Sauherad går sammen.
Ikke Nome
Kartkilde: Gule sider, grenser inntegnet av NIVI
Grenlandsregionen (120.000)
Bamble
Siljan
Skien 53439
Porsgrunn 35516
Bamble 14193
Siljan 2404
Kragerø 10621 Drangedal 4135 Sum 1.1.2014 120308
Utpendling til Skien/Porsgrunn Skien 18% (Porsgrunn) Porsgrunn 24% (Skien)
Bamble 38 %
Siljan 54 %
Kragerø 8 %
Drangedal 13 %
Kartkilde: Gule sider, grenser inntegnet av NIVI
Lykke til i grensevandringen!
Porsgrunn Skien
Ny kommunestruktur i TeVe fra 1.1.2020 (23K)
Bør så ulike kommuner ha like oppgaver?
Oppgavedifferensiering mellom by og land?
2-nivå i Vestfold?
3-nivå i Telemark?
Konklusjoner om kommunereformen
• Målene i kommunereformen er ikke nådd
• Omfattende gjenstående problematikk i by og land
• Mange kommuner vil være avhengige av interkommunalt samarbeid
• Revidert struktur reiser spørsmål om framtidig oppgavefordeling og
kommunesystemets utforming
• Behov for videre prosess
Ny roller og oppgaver for nye kommuner
• Ansvarsbasert forvaltning
– Mer kompetent og mindre avhengig av andre (glava), mulighet for desentralisering og økt egenregi, mindre statlig styring og kontroll
• Helhetlig samfunnsutviklingsansvar
– Regional og lokal planlegging, næring og innovasjon - overta
tilretteleggende virkemidler, samferdsel - økt veiansvar og påvirkning på lokal kollektivtrafikk, ny 1.linje for klima, energi og miljø, landbruk og naturforvaltning, kultur og idrett m.m.
• Sammenhengende tjenestekjeder
– Utvidet ansvar for helsetjenester, helhetlig ansvar for sosialtjenester, ny NAV-modell med større innflytelse på statlige virkemidler, medansvar videregående skole, sømløst 13-årig skoleløp, tilpasning av linjetilbud m.m.
Et bredere, viktigere og mer interessant lokaldemokrati
Retning sånn!
Lokaldemokrati
Samfunnsutvikling Tjeneste-
produksjon
Myndig- het
Inkl. lokalstyrer
Balansert kommuneblokkreform i TeVe?
Forsøk med kommunestyrt
regionforvaltning?
Konklusjoner Akrim Vestfold
1. Gjennomgående god måloppnåelse
2. Hvite bygg har endret kommunenes praksis 3. Tipssamarbeidet har gitt økt tipsmengde og
raskere reaksjon
4. Medbyggerkampanjen framheves som meget vellykket
5. Alle mener Akrimprosjektet bør videreføres 6. To alternative modeller for videreføring
7. NIVI anbefaler nasjonal områdepilot i Vestfold
Svært krevende!
• Hybrid utfordring – rammer hele samfunnet, tverrsektorielt, dynamisk og internasjonalt
• 40 mrd i årlige skatte- og avgiftsunndragelser
• Mange ulike kriminalitetsformer
1. Brudd på arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven 2. Ulovlig og svart arbeid
3. Menneskehandel for utnytting til tvangsarbeid 4. Trygdesvindel
5. Skatte‐ og avgiftskriminalitet
6. Kamuflering av straffbare handlinger i legal virksomhet 7. Bruk av uriktig dokumentasjon
8. Matsvindel og ulovlig innførsel av matvarer
Nasjonal strategi mot
arbeidslivskriminalitet 2017
Full nasjonal pakke:
Regjeringen leder, egetstatssekretærutvalg, del av Kontaktutvalget med partene, toppmøter, halvårlige statusrapporter, revidert strategi med 25 tiltakspunkter, omfattende forskning, SMK
koordinerer, 6 departementer involvert
Fått til svært mye i Vestfold!
Evalueringskriterium Gjennomsnitt Variasjonsbredde Antall 1. Styrket evne til samarbeid mellom
de involverte aktørene 9 7 - 10 17
2. Ledelse, organisering og styring av
prosjektet 8,5 6 - 10 17
3. Holdningsendringer i næringslivet,
involverte bransjer 8 6 - 10
17 4. Kompetanseoppbygging/lærings-
effekter blant de involverte aktørene 7,9 6 - 10 17
5. Oppnådde resultater i form av mindre
a-kriminalitet i byggebransjen i
fylket. 6,8 4 - 8
17
6. Finansiering, fordeling av
kostnader 6 2 - 10 17
7. Holdningsendringer blant
innbyggerne 5,3 3 - 8 17
Forbedringsområder
• Økt bredde, flere bransjer og tyngre tiltak
• Bedre forankring, internkontroll
• Bedre tilbakemelding fra etatene, utvidet statlig samarbeid, utvikle metoder
• Bedre dokumentasjon: Utvikle resultat-
indikatorer, måle holdninger og adferd blant innbyggerne og i næringslivet
• Fastere organisering
• Mer stabil finansiering
To modeller for videreføring
1. Dagens modell under ledelse av Fylkesmannen
– Ønsket pådriver, naturlig del av samordningsrolle – Ikke definert oppdrag, mangler finansiering, mulige
gråsoner, fusjon Telemark og Vestfold
2. Videreføring i regi av Akrimsenteret i Tønsberg – Ny tversektoriell enhet, innenfor Regjeringens
strategi, dekker alle næringer
– Mangler kompetanse, kapasitet, forankring, evne til å mobilisere
Nasjonal pilot?
• Målstyrt satsing under ledelse av Fylkesmannen
• Bredere og mer offensiv satsing på myndighetskoordinering og forsterket samfunnsmobilisering
• 4-årig krafttaksplan 2018-2022
• Nasjonalt og lokalt spleiselag
• På lang sikt: Integrert del av ny statlig og kommunal forvaltning
Mulig disposisjon for felles strategidokument 2018-2022
1. Mål og begrunnelser
2. Profilering ifht. nasjonal strategi
3. Nærmere om strategier og satsingsområder 4. Årlig aktivitetsplan og budsjett
5. Organisering og ledelse
6. Dokumentasjon og evaluering inkl.
Akrimbarometer for Vestfold
7. Løpende kunnskapsformidling og bidrag til samfunnsdebatt
8. Forutsetninger for å lykkes
