Norges Vassdrags- og energiverk 'f 1.; Q f., . i Smkfflfi

(1)

Norges Vassdrags- og energiverk 'f 1.; Q f., . i Smkfflfi

SF

Postboks 5091 Majorstua ,

h

i'

g

Postadresse:

Postboks494 1322 HØVIK

0301 OSLO M

Besøksadresse:

Veritasveien 26 Høvik

Tlf.: 67 57 70 00 Fax: 67 57 70 01

Att: Asle Selfors

Org.nr.: NO-962 986 277 MVA

Høvik, 07.10.98

PLANLEGGING

AV

VINDKRAFTVERK.

HITRA KOMMUNE.

MELDING.

Melding

Vedlagt følger meldinger om igangsatt planlegging av vindkraftverk i Hitra kommune.

Det vises i den forbindelse til Plan- og bygningslovens §33-3, pkt b), og forskrift om konsekvensutredninger av 13.12.96.

Tiltaket meldes som ”Vedlegg II-tiltak” etter forskriftenes pkt II.1.3, da tiltaket også

går inn under kriterier for krav om konsekvensutredning etter forskriftenes §4. Det vises for øvrig også til brev av

21.10.97

fra NVE vedrørende formell behandling av planer om vindkraftverk, ref. NVE 97/4381.

Tidsplan

Hvis NVE ønsker offentlig møte på Hitra i forbindelse med meldingen, vil vi gjerne bistå med praktisk gjennomføring av dette. Til orientering opplyses at vi har hatt møte med deler av den administrative og politiske ledelse i kommunen den 14.08.98.

I møtet orienterte vi om bakgrunnen for vårt arbeide, kravet til forhåndsmelding og

Saksbehandler/Adm.enhel/TIL: Nils Darnot/SEP/+ 47 67 57 71 88 Sider 1/2

Vàr ref. (oppgis ved svar): 9701494

(2)

'x

[Á

innholdet i denne på generell basis. Innholdet i meldingen for øvrig ble ikke presentert eller diskutert i møtet.

Vedlagt følger også adresseliste for aktuelle organisasjoner mv på Hitra som bør ha meldingen tilsendt.

Med vennlig hilsen for tatkraft SF

4/4;?/;/7

Nils Dårflot Prosj ketleder

Vedlegg: - Melding om igangsatt planlegging av vindkraftverk i Hitra kommune, 40 eks.

- Liste over organisasjoner på Hitra

(3)

i*

. O

Statkraft vil foreslå for NVE at følgende høringsinstanser mottar meldingen med utredningsprogram:

Kommunale og fylkeskommunale myndigheter:

0 Hitra kommune Frøya kommune Hemne kommune Snillfjord kommune

Sør-Trøndelag fylkeskommune Statlige myndigheter og etater:

0 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Statens forurensingstilsyn Direktoratet for naturforvaltning Riksantikvaren

Interesseorganisasjoner:

Norges Naturvernforbund

Naturvernforbundet i Sør-Trøndelag Natur og Ungdom

Norges Miljøvemforbund Bellona

Norsk Ornitologisk Forening Norges Jeger- og Fiskerforbund Landsorganisasjonen

Næringslivets hovedorganisasjon

Lokale næringsinstanser og interesseorganisasjoner:

(foreslêltt av Hitra kommune i fax av 30.09.98) Hobby, fritid og friluftsliv:

0 Hitra jeger og fiskeforening v/T ore Øverland, 7250 Melandsjø Idrettslag:

Hitra Idrettslag, v/Ove Fiskvik, 7240 Fillan

Sandstad Idrettslag, v/Arne Joar Sunde, 7246 Sandstad Ut-Hitra Sportsklubb, v/Per Hopsjø, 7250 Melandsjø Vest-Hitra Idrettslag, v/Eva Helsø, 7230 Kvenvær Hitra idrettsråd, v/Ove Fiskvik, 7240 Fillan\

Interesseorganisasjoner:

0 Hitra næringsforening, v/ Steen Peitersen, 7240 Fillan

0 Hitra Bonde- og Småbrukerlag, v/Yngvar Sæther, 7230 Kvenvær 0 Hitra Bondelag, vNidar Udseth, 7247 Hestvika

0 Hitra Natur og Ungdom, v/Silje Strand, 7247 Hestvika Grunneierforeninger:

0 Strøm Grunneierforening, v/John Strøm, 7250 Melandsjø Sandstad Grunneierforening, v/Svein Volden, 7246 Sandstad Kvenværet Grunneierforening, v/John Håvik, 7230 Kvenvær Hitra Skoglag, v/Torñnn Strøm, 7250 Melandsjø

De politiske lokal-partier på Hitra er av Statkraft tatt ut av lista.

(4)

\

.E

R

\_

#3,

IA

Melding

(5)

Statkraft — Melding om planlegging av vindkraftverk på Hitra

1 _ IN N LEDNING 2

1.1 BAKGRUNN OG FORMÅL ... .. 2

1.2 INNHOLD OG AVGRENSING ... .. 2

1.3 PRESENTASJON AV TILTAKSHAVER ... .. 3

2. LOKALISERING 3 2.1 KRITERIER FOR VALG AV LOKALITET ... .. 3

2.2 BESKRIVELSE AV DEN VALGTE LOKALITETEN ... ..3

2.2.1 Hitra og Eldsfiellet ... .. 3

2.3 FORHOLDET TIL OFFENTLIGE PLANER ... .. 4

3. LOVGRUNNLAG OG SAKSBEHANDLING 6 3.1 LOVVERKETS KRAV TIL MELDING ... .. 6

3.2 SAKSBEHANDLING - MELDING MED UTREDNINGSPROGRAM ... .. 6

3.3 N ØDVENDIGE TILLATELSER OG VIDERE SAKSBEHANDLING ... .. 7

4. UTBYGGINGSPLANER - VINDKRAFTVERKET 8 4.1 TEKNISK LØSNING ... .. 8

4.2 INFRASTRUKTUR ... .. 8

4.3 DRIFT AV VINDKRAFTVERKET ... ._ 9 4.4 PRODUKSIONSDATA OG ØKONOMI ... ._ 9 5. KRAFTLEDNINGER 1 0 5.1 TILKNYTNINGSLEDNING ... .. 10

5.2 STASJONSLØSNING ... .. 11

5.3 KOSTNADER ... .. 1 1 5.4 KAPASITET I NETTET ... ._ 12 5.5 OMRÅDENE SOM BERØRES ... .. 12

6. KONSEKVENSER - VINDPARK, VEIER OG KRAFTLEDNINGER 12 6.1 LANDSKAP ... ._ 12 6.2 FRILUFTSLIV OG TURISME/REIESELIV ... ._ 13 6.3 KULTURMINNER ... _. 14 6.4 FUGL ... ._ 14 6.5 ANNET DYRE- OG PLANTELIV (EIOLOGISK MANGFOLD) ... ._ 15 6.6 STØY ... _.. ... __ 15 6.7 ANNEN FORURENSNING OG AVFALL ... _. 16 6.8 ANNEN AREALBRUK OG REGISTRERTE RESSURSER ... .. 16

6.9 SAMFUNNSMESSIGE VIRKNINGER ... _. 16 7. FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM - VINDPARK, VEIER OG KRAFTLEDNINGER 17 7.1 INNLEDNING ... _. 17 7.2 ALTERNATIVER SOM UTREDES VIDERE ... _. 17 7 .3 UTREDN INGSTEMA OG PROBLEMSTILLINGER ... _. 17 7.3.1 Landskap ... .. 17

7.3.2 Friluftsliv ... ._ 18 7.3.3 Kulturminner og kulturmiljø ... _. 18 7.3.4 Fugl ... ._ 18 7.3.5 Annenfauna ... ._ 19 7.3.6 Flora ... _. 19 7.3. 7 Støy og skygge/casting ... .. 19 7.3.8 Annen arealbruk og ressurser ... _. 19 7.3.9 Forurensing og avfall ... _. 20 7.3. 10 Samfunnsmessige virkninger ... _.. ... ._ 20

REFERANSER 21

06.10.98 I

(6)

Statkraft - Melding om planlegging av vindkraftverk på Hitra

1. INNLEDNING

1.1 Bakgrunn og formål

Det skandinaviske el-markedet står foran store utfordringer de nærmeste årene. Det forventes en betydelig forbruksvekst samtidig som Sverige planlegger å fase ut kjernekraftverk.

Utbygging av ny produksjonskapasitet medfører miljøvirkninger enten det gjelder gasskraft eller vannkraft. Både de markedsmessige forhold og de miljømessige rammebetingelser tilsier at alternativ fornybar energi er interessant og bør få en større plass i energiforsyningen. Dette framgår også av stortingsdokumenter som drøfter norsk klima- og energipolitikk.

Stortingsmelding nr 58 (l996 - 97) Miljøvempolitikk for en bærekraftig utvikling - dugnad for framtida, peker på økt satsing på fornybare energikilder som bio-, vind- og solenergi som nødvendige tiltak for å oppnå en mer bærekraftig utvikling. Ifølge dokumentet "Politisk plattform for "Sentrumsregjeringen"", datert 14. oktober 1997 sies det i kapittel 8.10 om energipolitikk at det i normalår skal produseres tilstrekkelig elektrisk kraft av fornybare energikilder til å dekke innenlands forbruk. For å nå dette målet vil en sentrumsregjering bl.a. ' prioritere økt satsing på nye fornybare energiklider som vind-, sol- og bølgekraft.

Ved utgangen av 1997 var den samlede vindkraftinstallasjonen i Norge på ca. 4 MW fordelt på 12 vindmøller. Danmark hadde vindkraftinstallasjoner på ca 800 MW fordelt på ca

4000

enheter. Produksjonskostnadene for vindkraft er blitt betydelig lavere de siste åra og det er sannsynlig at tendensen vil fortsette.

Statkraft ser det som viktig å satse på fornybar energi. Som et ledd i en slik satsing vurderer nå selskapet mulighetene for utbygging av vindkraft på utvalgte lokaliteter i Norge.

Denne meldingen presenterer foreløpige planer for vindkraftetablering i Hitra kommune i Sør- Trøndelag fylke. Hensikten med utsending av denne meldingen er å informere om at planlegging har startet og å legge til rette for medvirkning fra myndigheter, organisasjoner og lokalbefolkning ved utforming av utredningsprogram for konsekvensutredninger.

1.2 lnnhold og avgrensing

Denne meldingen gir en kort omtale av:

Vindkraft — teknisk beskrivelse av tiltaket Tiltaksområdet; Eldsfjellet på Hitra

Mulige konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn Videre saksbehandling

Til slutt i meldingen presenteres et forslag til utredningsprogram for konsekvensutredninger som skal gjennomføres før innsending av konsesjonssøknad om etablering av vindkraftverk.

Meldingen bygger på eksisterende, offentlig tilgjengelig dokumentasjon.

(7)

Statkraft - Melding om planlegging av vindkraftverk på Hitra

1.3 Presentasjon av tiltakshaver

Statkraft SF er Norges største produsent av elektrisitet og eies av staten ved Olje- og energidepartementet (OED). Statkraft står for 30 % (ca 32 TWh) av landets kraftproduksjon i rundt 50 vannkraftverk. Statkraft omsatte i 1996 for vel 7 milliarder kroner og har vel 1000 ansatte.

2. LOKALISERIN G

2.1 Kriterier for valg av lokalitet

Valg av lokaliteter for planlegging av vindkraftetablering er gjort etter en vurdering av følgende forhold:

Vindforhold, etter analyse av vinddata

Infrastruktur, nærhet til eksisterende veier og kraftledninger

Bebyggelse, det er ønskelig med en viss avstand til eksisterende bebyggelse

Topografi, terrengforhold som gjør det mulig å bygge ut uten for store inngrep og kostnader

Vemeornråder, unngå etablering i områder vernet etter naturvernloven

0 Kulturminner, unngå etablering i områder med kulturminner fredet etter kulturminneloven 0 J akt og friluftsliv, unngå å etablere Vindpark på en slik måte at den gir unødvendige

negative virkninger for jakt og friluftsliv.

Den viktigste forutsetning for etablering av vindkraftverk er naturlig nok stabil og relativt sterk vind. Utfra eksisterende data om Hitra synes vindforholdene gunstige for produksjon av vindkraft. Gjennomsnittlig vindhastighet 50 meter over bakken anslås til

8

~ 11 m/s. Høsten 1998 vil det bli satt opp vindmålere innenfor det aktuelle området (Eldsfjellet) som skal gi mer detaljert informasjon om vindforholdene. Når disse dataene er analysert, vil det bli klart om det er grunnlag for å gå videre med planlegging og søknad om etablering av vindkraftverk.

Under en tidligere fase av forarbeidet ble også en annen lokalitet i Hitra kommune, Skårfjellet, vurdert med tanke på vindkraftetablering. Lokaliteten ble vurdert mindre gunstig fordi topografien (kupert terreng) ble vurdert som mindre god.

2.2 Beskrivelse av den valgte lokaliteten

Området som er pekt ut for videre planlegging, Eldsfjellet, ligger sentralt på øya (se fig. 2.1 og kartvedlegg).

2.2.1 Hitra og Eldsfjellet

Hitra har et flateinnhold på 565 km2, og er Norges nest største øy. Bilveien rundt øya er ca.

130 km lang. Geologisk domineres Hitra av dypbergarter som dioritt, granitt og tonalitt. De gir et fattig jordsmonn. Løsmasseavsetningene er beskjedne. Det er lite leire, men noen sand-

06.10.98 _ 3

(8)

Statkraft — Melding om planlegging av vindkraftverk på Hitra

og grusforekomster finnes. Den marine grensa på Hitra ligger mellom 40 og 50 m.o.h.

Klimaet er mildt med en middeltemperatur rundt +1° C i januar. August er varmeste måned med middeltemperatur på ca 13° C. Det meste av nedbøren kommer som regn, men sørsida av Hitra kan ha snødekke til månedskiftet mars/april. Nordsida av øya er mer utsatt for sjø og vind, og her er det et barskt klima. N ormalnedbøren i løpet av året er ca. 1200 mm.

Kysthei dekker store områder av øya. Dette er et lyngheiområde med mye bart fjell, der innslag av myr, vatn og små skogornråder skaper avveksling. Røsslyng og klokkelyng er de vanligste lyngartene. Sammen med pors, krekling, tyttebær og blokkebær utgjør de størsteparten av vegetasjonstypene på lyngheiene. Kystheiene er ofte et resultat av kulturpåvirkning, men på Hitra er klimaet viktigst for dannelsen. Vind og saltpåvirkning hindrer at trær vokser opp og skygger for lyskrevende lyng. Kystheiene på Hitra egner seg godt for turer. De er lite påvirket av mennesker selv om avstanden til folk sjelden er stor.

Flere vann har gode bestander av ørret.

På lune steder, særlig på sørsida av øya, finnes skogornråder. Det meste er furuskog, men i dalførene langs de største elvene er det større løvskogområder. Det er en blandingskog med bjørk, rogn, or og osp som etablerer seg der det er mest ly for vinden. De største skogornrådene ligger sentralt på Hitra, mellom Eldsfjellet og Sandfjellet. Hitras store skogornråder er med på å forsterke overgangen mellom lavland og fjell. Skogen går sjelden opp til 100 m.o.h., og dette gjør at øya har store heiområder som minner om høyfjell.

Eldsfjellet er et slikt hei- og fjellområde sentralt på Hitra. Høyeste punkt er 314 m.o.h.

Fjellandskapet er preget av lynghei, bart fjell, myrer og småvann. Det er fin utsikt fra de høyeste toppene. Man ser store deler av skjærgården utenfor, inkl. Frøya, og fastlandet innenfor. Eldsfjellet har rypebestander og det hender også at havøm hekker i området.

Området benyttes til friluftsliv både sommer og vinter, og er det mest brukte skiutfartsområdet på Hitra. Idrettslagene på øya preparerer skiløyper om vinteren, selv om snødekket er kortvarig.

På grunn av et mildt og fuktig klima er det store myrområder på Hitra. Noe er dyrka opp og bebygd, men det meste står fremdeles urørt. Myrene er artsfattige med kun enkelte spredte forekomster av mer næringskrevende arter. Havmyran er et 40 k1n2 stort myrområde, rett vest for Eldsfjellet, som er vernet som naturreservat. I kantsonen rundt Havmyran er det furuskog, lune daler og solrike bergskrenter. Da Havmyran ble vemet i 1982, var det for å bevare et stort, representativt og urørt myr- og heilandskap med en havpåvirket flora. Verneområdet er et viktig våtmarksområde med en rik og interessant fu glefauna.

Hitra har en stor hjortestamme, tettheten er den største i Skandinavia. Hjortejakta er populær.

Hver høst felles flere hundre dyr. Blant de viktigste hjorteområdene er randsonene med skog rundt Eldsfjellet.

Bosettingen på Hitra ligger i en stripe langs kysten og veiene rundt øya, på det indre av øya finnes praktisk talt ikke bosetting.

2.3 Forholdet til offentlige planer

Eldsfjellet ligger innenfor arealer som i arealdelen av kommuneplanen for Hitra kommune (vedtatt i 1996) er klassifisert som landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF-område), LNF I

(9)

Statkraft - Melding om plattleggittg av vindkraftverk på Hitra

med forbud mot spredt bolig-, ervervs- og fritidsbebyggelse. Innenfor den avgrensede lokaliteten for mulig Vindpark, tilførselvei og kraftlinjer finnes ingen områder som er vemet i medhold av naturvernloven eller kulturminneloven. Det finnes derimot verneskog i

randsoneområdene til Eldsfjellet. Verneskoggrenser og bestemmelser er fattet i henhold til

skogbrukslovens §§ 32 og 33.

__F_~7. .. '. rm‘. . - .K I. I _, md I“ Du: ~_

nun

'iw :_-"~17 "'"fl~_ __ "`\_ __ . H L:

4 _ ' - _ , N:

._ _ . f; , .~ _* rajäajuter « _

"‘ “_ uaqs-- i - -`\ .\ - _ /. .i .f - ~f ' -»

Figur 2.1. Oversikt over jbreslátt lokalisering av vindpark på Eldsfiellet .

06. l0.98 5

(10)

Statkrafl — Melding om planlegging av vindkraftverk på Hitra

3. LOVGRUNNLAG OG SAKSBEHANDLING

3.1 Lovverkets krav til melding

Utbygging av vindkraft, uansett størrelse på Vindkraftverket, er ikke meldepliktig etter Energilovens § 2-1. Denne bestemmelsen er i forskrift avgrenset til å gjelde kraftledninger

over en viss spenning og utstrekning og kraftvarmeverk/varrnekraftverk med ytelse over 10 MW. Tiltaket er imidlertid konsesjonspliktig etter energiloven, slik at virkninger av tiltaket

kreves utredet i forbindelse med en søknad, jfr kap. 3.3 nedenfor.

Planlegging av enkeltvindmøller og vindparker medfører heller ikke automatisk plikt til melding og konsekvensutredninger etter Plan- og bygningslovens kap. VIIa, § 33-2a.

Utbygging av vindparker kan derimot falle inn under lovens §33-2b ”tiltak som etter en konkret vurdering kan kreves konsekvensutredetfí Kravene er at Vindkraftverket faller inn

under:

0

oppfangingskriterier definert i vedlegg II til forskriften (egenskaper ved tiltaket, primært

investeringsnivå og om tiltaket krever plan etter plan- og bygningsloven), samt

0 virkningskriterier listet opp i §4 i forskriften (egenskaper ved lokaliteten der tiltaket planlegges utført)

0 fan in skriterier: Vedlegg II til forskriftene, pkt Il.1.3, sier:

”Anlegg for produksjon av elektrisk energi, damp og varmtvann med en investeringskostnad på mer enn 50 mil]. kr og som medfører utarbeidelse av plan etter plan- og bygningsloven”

vil være meldepliktig dersom det faller inn under virkningskriterier listet opp i forskriftens §4.

Dette innebærer at en Vindpark av den størrelse Statkraft planlegger faller inn under oppfangingskriteriene sitert over og må vurderes mot virlmingskriteriene i forskriftenes §4.

Virknin skriteriene omfatter en rekke egenskaper/forhold ved lokaliteten.

Det er ikke registrert kjente verneinteresser av nasjonal eller regional verdi innenfor området.

Eldsfjellet fanges derimot opp av kriterie 2b i forskriftens §4 områder mindre enn 3 km fra inngrepsfri sone I eller mindre enn 5 km fra villmarkspregete områder, samt kriterie 3a områder avsatt til friområde eller friluftsområde etter plan- og bygningslovens §25 nr 4 eller nr 6. Hitra kommune publiserte en friluftslivsplan i 1994 hvor Eldsfjellet beskrives som et svært viktig friluftslivsornrâde.

På bakgrunn av dette vurderer Statkraft det slik at planene for vindkraftutbygging på Eldsfjellet omfattes av krav om konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven § 32-2b,

forskriftenes

§ 4

pkt 2b og 3a, og dermed er meldepliktig.

3.2 Saksbehandling - melding med utredningsprogram

Under forberedelse av meldingen har det vært kontakt med Hitra kommune, fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Sør-Trøndelag fylkeskommune, TrønderEnergi og NVE.

Meldingen med utredningsprogram sendes NVE som ansvarlig myndighet. NVE vil forestå høring av meldingen. Etter høring vil NVE fastsette endelig utredningsprogram etter å ha

(11)

Statkraft - Melding om planlegging av vindkraftverk på Hitra

forelagt dette for Miljøverndepartementet. Høringsinstansene vil motta det endelige utredningsprogrammet til orientering.

Det skal legges fram et programforslag til oppfølgende undersøkelser med plan for hvordan disse skal gjennomføres.

Statkraft skal i tillegg utforme et kortfattet sammendrag av konsekvensutredningen beregnet for offentlig distribusjon i henhold til forskrift om konsekvensutredninger § 10. Dette vil bli vurdert gjort i form av en enkel brosjyre.

3.3 Nødvendige tillatelser og videre saksbehandling

Statkraft vil gjennomføre konsekvensutredningen i samsvar med fastsatt utredningsprogram.

Konsekvensutredningen vil bli sendt NVE for videre behandling sammen med konsesjons- søknad etter energilovens §3—1. Det aktuelle Vindkraftverket er konsesjonspliktig i henhold til energilovens §3-l, da det har elektriske komponenter med et spenningsnivå høyere enn lkV.

Søknaden vil også omfatte utbygging av nødvendige kraftledninger. Søknad etter energiloven vil, sammen med konsekvensutredningen, bli sendt på høring til berørte myndigheter, organisasjoner og grunneiere. En mulig framdriftsplan for plan- og tillatelsesprosessen er vist i fig. 3.3.1.

Kommunen kan bestemme om, og på hvilken måte de ønsker planbehandling ut over dette.

Hitra kommune har gitt uttrykk for at det skal utarbeides reguleringsplan for vindparkene.

Utarbeidelsen av reguleringsplan vil også kreve en tilsvarende vurdering og klargjøring av konsekvensene av etableringen, og det vil være naturlig

å

gjennomføre dette plan- og utredningsarbeidet samtidig med konsekvensanalysen.

AKTIVITET\ ÅR 1998 1999 2000

\ Kvfiflal l 2 3 4 l 2

3

4 l 2

3

4

Høring av melding med

utrednin s ro am

Vindmålin er

_

Anal se av vinddata

Fastsetting av

utrednin s ro ram

Utarbeiding av

konsesonssøknad o KU

Hørin j av søknad of' KU

Godkjenning av KU - vedtak

Fig 3.

J

Etablering av vindkraftverk

-

Mulig framdriftsplan for plan- og tillatelsesprosessen

06.10.98 7

(12)

Statkraft ~ Melding om planlegging av vindkraftverk på Hitra

4. UTBYGGINGSPLANER - VINDKRAFTVERKET

4.1 Teknisk løsning

I denne meldingen er vindmølle brukt som betegnelse på en produksjonsenhet som består av

hovedkomponentene vinger, nav, generator og tårn. Vindpark eller vindkraftverk er brukt som

betegnelse på en samling vindmøller innenfor et avgrenset område.

I en vindmølle overføres noe av luftstrømmens bevegelsesenergi til vindmøllens vinger, for så å bli omformet til elektrisk energi i generatoren.

Det finnes vindmøller i mange størrelser fra noen få kW installert effekt opp til 3000 kW.

Valg av ytelse og antall vindmøller vil bli gjort etter at vindmålinger er gjennomført på lokaliteten og dataene analysert. Aktuell størrelse kan være fra

600

kW til

3000

kW. Høyden kan være ca

40

m - 80 m. Rotordiameteren vil kunne variere fra 50 m til ca

80

m. Avstanden mellom vindmøllene vil være avhengig av flere faktorer, 'men først og fremst av vindforholdene. Minsteavstand mellom to vindmøller kan antydes til 3 ganger rotordiameter, dvs ca 150 m. Hver vindmølle vil direkte legge beslag på ca

10

-12 m2 areal.

Dersom vindforholdene er gode på Eldsfjellet, er det aktuelt å bygge en Vindpark med samlet installert effekt på ca SOMW. Totalarealet for en slik Vindpark vil kunne være i størrelsesorden ca.

7

kmz, avhengig av lokale vindforhold og topografi.

4.2 lnfrastru ktur

Ilandføring av komponentene til vindmøllene er aktuelt over dypvannskaia i Hestvika nord- øst for Sandstad. Komponentene er tunge slik at det stilles krav til eksisterende vegnett i anleggsfasen. Hvorvidt standarden på eksisterende veg er god nok for slik transport må avklares. For strekninger som ikke fyller kravene vil det være aktuelt med utbedringer.

Eldsfjellet har i dag ingen kjørbar tilførselsvei. En slik vei må derfor bygges. En 2~3 alternative korridorer bør vurderes hvor tilførselvei inn fra både nord (fra Straum) og sør (fra Balsnes/Fløåsen) er aktuelle alternativer. Ifølge informasjon fra Hitra kommune er det i forbindelse med arbeid med en hovedplan for Skogsveier på Hitra foreslått nye Skogsveier både nord og sør for Eldsfjellet. De foreslåtte trasèene følger linjer i terrenget som kan være sammenfallende med nødvendige anleggs- og adkomstveier for vindkrafverket. Planleggingen av veier for kraftverket bør vurdere skogsveiplanene, og skogsdriftens behov for veier, slik at unødig mye veibygging i området unngås.

Det må etableres kjørbar vei mellom de enkelte vindmøllene i parken. Det må også bygges en transformatorstasjon i vindparken og kraftledninger fra hver vindmølle til transformator- stasjonen, mest sannsynlig som jordkabler som kan legges i vegene, se skisse fig. 4.1.

Det må videre bygges ny tilknytningsledning fra vindparken til eksisterende overføringsnett, se nærmere omtale i kap. 5.

I tilknytning til en Vindpark vil det bli etablert et servicebygg som kan ha en grunnflate på ca 200 ml. For servicebygget må det etableres godkjent løsning for vannforsyning og avløp.

(13)

Statkraft - Melding om planlegging av vindkraftverk på Hitra

Det antas en byggetid på mellom 0,5 og l år etter at de nødvendige konsesjoner og tillatelser til bygging er gitt. Lengden av byggeperioden vil avhenge av omfanget av adkomstveier og kraftlinjer som må bygges.

-.—q..._

_-«--a—.

Figur 4. ] Skisse vindmølle — transformatorstasjon og kraftledningsmast

4.3 Drift av Vindkraftverket

En moderne vindmølle produserer elektrisitet når vindhastigheten er mellom ca 4 og 25 meter pr. sekund. Vindmøllen er utstyrt med et effektreguleringssystem for bl.a. å unngå

overbelastning og for å optimalisere produksjonen.

Driften foregår som oftest automatisk ved hjelp av datamaskiner. Dersom vindretningen skifter vil datamaskinen registrere dette og gi signal til en motor som dreier maskinhuset opp mot vinden. Det kan være aktuelt å overvåke og fjernstyre vindparken fra en av Statkrafts eksisterende driftssentraler. Det vil likevel være behov for driftspersonale på stedet for tilsyn og vedlikehold.

4.4 Produksjonsdata og økonomi

50 MW installert effekt vil ved relativt gode vindforhold gi en årlig middelproduksjon på ca 150 GWh. Produksjonen vil hovedsakelig skje i vinterhalvåret da el-behovet er størst.

Integrering av vindkraftverk i Statkrafts vannkraftsystem med stor magasinkapasitet vil øke verdien av denne kraften i forhold til separat vindkraftproduksj on.

Investeringskostnadene vil trolig ligge omkring 8 - 10 mill kr pr installert MW. Et anlegg med

06.10.98 9

(14)

Stalkraft — Melding om planlegging av vindkraftverk på Hitra

installert effekt på 50 MW vil da ha en investeringskostnad på

400

—

500

mill kr. Med årlige driftskostnader tilsvarende ca 2% av investeringskostnadene vil driftsutgiftene være 8 — 10 mill kr/år. Økonomien i en eventuell Vindpark på Hitra er foreløpig ikke avklart, men det er en forutsetning for utbygging at kraftverket på sikt kan produsere strøm til bedriftsøkonomisk akseptable priser.

5. KRAFTLEDNINGER

5.1 Tilknytningsledning

Innstallasjonsstørrelsen i vindparken er avgjørende for behovet for tiltak i nettet. Det vises til kap. 5.4. med hensyn på kapasiteten i eksisterende nett. Den tilsier at innmating større enn 56 MW i Fillan transformatorstasjon vil medføre investeringer i nettet videre.

TrønderEnergi har utarbeidet fire aktuelle linjetrasèer mellom transforrnatoren i vindparken på Eldsfjellet (ved Lauvdalsvarden) og Fillan transformatorstasjon (se kartvedlegg).

Alternativene III og IV vil møte linjen fra Vikstrøm transformatorstasjon nord-vest for Fillan ved Tobbdalen og følge denne i dobbel linje til Fillan transfonnatorstasjon. På utførelsen av overføringsanlegget vil det kun være linjelengden som skiller de fire alternativene. Alt. 1 er i utgangspunktet gunstigst med hensyn til terrengforhold og lengde. Aktuelt tverrsnitt vil være

FeA1 nr. 240. TrønderEnergi har under utarbeidelsen vært i kontakt med Hitra kommune.

Aktuell mastetype for en 66 kV-ledning er tremaster med 3 m faseavstand og en høyde på

10

- l5 m, se masteskisse fig. 5.1. Byggeforbudsbeltet langs traseen vil være omkring 18 m.

3m

l""""""1

10-16m

Figur 5.1 Masteskisse — tremast — 66 kV-ledning

(15)

Statkraft- Melding om planlegging av vindkraftverk på Hitra

5.2

Stasjonsløsning

I Vindparken kreves en transformatorstasjon for opptransforrnering fra eks. 20 kV til 66 kV.

En slik stasjon krever et areal på ca. 150 m2.

I eksisterende transformatorstasjon i Fillan kreves det et ekstra bryterfelt.

5.3 Kostnader

Investeringskostnadene ved etablering av tilknytningsledning, transformatorstasjon i Vindpark og utvidelse med bryterfelt i Fillan transformatorstasjon for de fire altemativene er anslått til:

5.3.1 Alternativ 1

Transformatorstason i vind ark 10 km. 66 kV— linje fra Vindpark ~ til tilkn nin s unkt m/tilkoblin SUM

Transformatorstason i vind ark

10,5 km. 66 kV- linje fra Vindpark - til tilkn nin s unkt rn/tilkoblin SUM

Transformatorstason i Vind ark 13 km. 66 kV- linje fra Vindpark - til tilkn nin s unkt rn/tilkoblin SUM

Transformatorstason i Vind ark 12,5 km. 66 kV- linje fra Vindpark - til tilkn nin s unkt m/tilkoblin SUM

Overslagene er eksklusive kostnader til grunnerverv, offentlige avgifter, renter og planleggingskostnader.

06.10.98

sanle

KOSTNAD MILL. KR 1 5

8 23

KOSTNAD MILL. KR L

15 9 24

‘ KOSTNAD MILL; KR 15

10 25

KOSTNAD lVIILL.

15 10 25

11

(16)

Statkraft - Melding om planlegging av vindkraftverk på Hitra

5.4 Kapasitet i nettet

En grov analyse med hensyn til ledig kapasitet i eksisterende nett viser en maksimalinnmating i Fillan transformatorstasjon på 56 MW.

Det er overføringen mellom Fillan- og Snillfjord transformatorstasjon som er det begrensende leddet. Uttalelse fra Statnett tilsier en maksimal innmating på 132 kV siden kapasiteten i Snillfjord transformatorstasjon antas å være 150 MW.

Innmating større enn 56 MW i Fillan transformatorstasjon vil medføre investeringer viderei nettet. Belastning opp mot maksimalverdi vil også medføre betydelige tap i nettet.

5.5 Områdene som berøres

Ifølge kommuneplanens arealdel 1996-2007 går alle de 4 alternative linjetrasèene gjennom områder som er klassifisert som LNF I og LNF Il. Alternativ I vil i tillegg berøre nedslagsfelt for vannforsyning ved Larsskogvatnet.

Alle trasèaltemativene vil ifølge Naturbasen fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag gå gjennom EDNA registrert område nr. 8 Slåttadalen-Sandvatnet. Området er fastslått å ha lokal verneverdi. Hovednaturtypen i området er våtmark/myr. Verneinteressen er knyttet til botaniske verdier.

Det er ikke registrert FRIDA-områder i Naturbasen som vil bli berørt av kraftlinjen.

Temakartmaterialet fra Hitra kommune viser ingen registreringer av fomminner/kulturminner eller verdifulle kulturlandskap i området.

Ifølge det samme kartmaterialet vil kraftlinjealternativ IV krysse et område for innlandsfiske av nasjonal verdi (Dalaelva). De andre alternativene vil berøre slike områder av lokal verdi ved Sandvatnet.

Alternativ Il vil krysse Sandvatnet. Spenn over vann kan være visuelt uheldig, slik at spesiell omtanke må vises under planlegging og bygging av linjen. Slike hensyn skal i prinsippet tas for hele linjeføringen, jfr. Statnetts rapport "Kraftledninger og landskap. Visuelle inntrykk.

Metoder og anbefalinger" (1994). Se også kap. 6.1 nedenfor.

6. KONSEKVENSER

-

VINDPARK,

VEIER

OG KRAFTLEDNINGER

6.1 Landskap

Endringer i plan- og bygningsloven i 1995 stiller krav til sterkere vektlegging av estetikk i plan- og byggesaksbehandling. Hensynet gjelder både i forhold til anlegget i seg selv og i forhold til omgivelsene, jfr. pbl § 74, nr. 2. Etableringer av nye anlegg i inngrepsfrie naturområder og i landskap som i dag har få tekniske inngrep vil forandre landskapets estetiske kvaliteter og kunne endre vår oppfatning av dem som inngrepsfrie. Vindmøllers dimensjon og krav til minst mulig hindringer fra terreng, vegetasjon og bygninger for å kunne utnytte vindenergien optimalt gjør at de gjerne blir plassert på godt synlige steder, og med begrensede muligheter for å skjule eller avskjerrne byggverkene. Visuell innvirkning på

l l

(17)

Statkraft - Melding om planlegging av vindkraftverk på Hitra

landskapet vil kunne bli vesentlig ved å bygge en større Vindpark.

De viktigste faktorer som avgjør hvordan de visuelle virkningene vil bli, er:

Antall vindmøller, og innbyrdes avstand Høyde på vindmøllene

Topografiske forhold Rotortype og rotorhastighet Betrakteravstand

Design og fargesetting

Refleksblink og skyggekasting Kraftledninger

Anleggsveier

Visuelle virkninger kan oppleves både positivt og negativt. Vindmøllene kan også fungere positivt som landemerker.

Den planlagte lokaliseringen av vindmøllene gjør at de kan bli synlige over relativt store avstander. Hvordan synsinntrykket vil bli fra eksisterende bebyggelse, fra sjøsida og fra fastlandet, vil bli analysert som en del av konsekvensutredningen. Refleksblink og skyggekasting vil sannsynligvis ikke være noe problem, siden det ikke er bebyggelse i nærheten av området.

Som del av konsekvensutredningen skal det utarbeides en landskapsanalyse. Vindkraftverket vil her bli synliggjort fra ulike steder i omgivelsene, bl.a. i form av fotomontasjer. Både nær- og fjernvirkninger skal vurderes. Planområdets beliggenhet i inngrepsfri sone, og med nærhet til et naturreservat (Havmyran) utgjør tilsammen et landskap med et helhetlig og harmonisk preg. Dette er en faktor som må trekkes med i landskapsanalysen og vurderingen av de estetiske virkningene av prosjektet, samt for anbefalinger om eventuelle avbøtende tiltak.

Framføring av kraftledninger og anleggsveier kan skape ytterligere landskapinngrep som også vil bli vurdert i landskapsanalysen.

6.2 Friluftsliv og turismelreieseliv

Eldsfjellet er et populært friluftsområde for Hitras innbyggere.

Området benyttes for avkopling, fiske, naturopplevelse, bærplukking, skiturer, trim og utsikt.

Området som båndlegges til Vindpark vil ikke bli avstengt og friluftsliv kan fortsette, men dets opplevelsesverdi vil bli påvirket av vindmøllene gjennom det visuelle inntrykk og støy.

Ising på vindmøllenes vinger vinterstid kan representere en fare for forbipasserende. Dette er en problemstilling som vil bli vurdert i forbindelse med detaljplanleggingen.

Det utøves rypejakt i området. Behov for restriksjoner på utøvelse

av jakt vil bli vurdert

nærmere i det videre planarbeidet. I randsoneornrådene til Eldsfjellet utøves en betydelig hjortejakt (se kap. 6.6).

En

Vindpark kan føre til økt ferdsel og friluftsliv, både fordi adkomstvei(er) letter tilgjengeligheten til Eldsfiellet og fordi vindparken i seg selv vil være tiltrekkende for publikum. Vindparken kan også ha betydning for tilreising til Hitra. En Vindpark kan være en

06.10.98 13

l

(18)

Statkraft — Melding om planlegging av vindkraftverk på Hitra

attraksjon som kan markedsføres for å oppnå økt tilreising og turisme til øya.

6.3 Kulturminner

Ifølge informasjoner og temakart fra Hitra kommune er det ikke registrert fornminner eller kulturminner i planområdet for vindparken, kraftlinjene eller aktuelle korridorer for adkomstveier.

Dersom det under plan- og utredningsarbeidet skulle komme fram informasjon om slike forekomster, vil dette bli tatt hensyn til ved utforming av anleggene og vanlige prosedyrer i forhold til kulturminnemyndighetene vil bli fulgt.

6.4 Fugl

Det er gjort en del studier og undersøkelser i blant annet Danmark, Nederland og USA. Disse landene har tildels en annen fuglefauna enn oss, men konklusjonene fra disse studiene synes

langt på vei å være gyldige også for norske forhold. De virkningene vindmøller kan tenkes å

ha på fugler, kan deles i tre:

0 kollisjon med vindmøller 0 forstyrrelses- og skremselseffekt 0 nedbygging og forringelse av biotoper

Ut fra de undersøkelser som er gjennomført ved eksisterende vindkraftverk er konklusjonen at kollisjonsfaren er liten. Visse rovfuglarter under næringssøk, kan imidlertid være utsatt for økt risiko for å kollidere med vindmøllene. Der vindmøller plasseres på lokaliteter med større konsentrasjoner av trekkfugler, kan det oppstå kollisjonsproblemer. Også i disse tilfellene er det imildertid et begrenset antall fugl som kolliderer. I noen få tilfeller fanges fuglene av turbulensen, men dette forekommer ikke ofte. Kollisjonsfaren kan i stor grad være avhengig av skiftende vær i form av tåke, dårlig sikt og sterk vind. Trekkende arter om høsten som går lavt og over bred front langs norskekysten om natten, kan også under spesielle forhold være utsatt. De studier som har vært gjennomført peker i retning av at fugler løper større risiko for å kollidere med kraftledningene enn med selve vindmøllene. Dette gjelder særlig der kraftledninger krysser våger og sund. Inne i selve vindparken vil det normalt være jordkabel.

Når det gjelder forstyrrelses-og skremselseffekt er eksisterende undersøkelselsmateriale sparsomt, men de undersøkelser som er gjort konkluderer med at forstyrrelsene for hekkefugl er liten. Observasjoner tyder også på at trekkende fugl i liten grad lar seg affisere av vindmøller, men avstanden mellom dem og retningen og mønsteret til vindparken kan ha betydning. Med avstander på over 150‘ meter mellom vindmøllene synes barrierevirkningen å

være liten. Hvis møllene står forholdsvis tett sammen på tvers av fuglenes trekkrute kan de

danne en "mur" som fuglene flyr rundt. Noen undersøkelser tyder på at vindkraftverk i noe større grad kan virke inn på fuglers bruk av nærområdene til vindparker som rasteplasser.

Lokale populasjoner synes å venne seg til vindmøllene.

Vindmøller med nødvendig infrastruktur kan medføre direkte fysisk nedbygging av hekkeplasser og beiteområder for fugl.

Alt i alt vurderes de negative virkningene for fuglelivet normalt som moderate ved etablering av vindkraftverk. Det bør likevel tas hensyn til fugl ved planlegging og bygging.

(19)

Konsekvensene for fugl skal utredes i konsekvensutredningen, ikke minst for å øke kunnskapene om disse forholdene under norske forhold.

På de østlige delene av Eldsfiellet er det ifølge fylkesmannens miljøvernavdeling registrert en hekkeplass for havørn som har vært i bruk i de senere år (ref. rådata fra Naturbasen, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag). Eldsfjellets nærhet til Havmyran naturreservat har også betydning for behovet for undersøkelser av konsekvensene for fuglelivet.

6.5 Annet dyre- og planteliv (biologisk mangfold)

Eldsfjellet er preget av lynghei, bart fjell, myrer og småvann. Det er ikke registrert rødlistede eller sjeldne planter, insekter eller dyrearter i ornrådet (ref. Naturbasen, Fylkesmannen i Sør- Trøndelag). Området er registrert som LNF I område (jfr. kap. 2.3). I en slik sone er det et overordnet mål å bevare det biologiske mangfoldet, slik at f.eks. myrgrøfting og innplanting av ikke-stedegne arter ikke er ønskelig.

Virkninger for flora av tiltaket vil først og fremst være begrenset til de arealene som blir direkte bygd ned. Bygging av veier kan påvirke vannhusholdningen (drenering av myr) i

nærområdet til veien og dermed endre forholdene for plantevekst. Dette vil imidlertid være en svært lokal virkning. Undersøkelser tyder på at et vindkraftverk i svært liten grad påvirker det biologiske mangfoldet.

Fjerning av naturlig plantedekke gjennom etablering av en Vindpark med tilhørende infrastruktur kan føre til jorderosjon. Fjellområder er spesielt utsatt for dette. Selv om omfanget vil være lite og svært lokalt, er det nødvendig å ta hensyn til dette både under planleggingen og i anleggs- og driftsfasen.

I randsonen til Eldsfjellet er det registrert to ornråder med produktiv vemeskog, ett på vestsiden og ett på østsiden (ref. Temakart skogbruk, Hitra kommune). På nord- og østsiden av Eldsfjellet er det registrert viltornråder (ref. Temakart vilt, Hitra kommune), hvorav ett er klassifisert som viktig og ett som svært viktig. Dette er områder med bestander av hjort. Deler av disse områdene kan bli berørt av anleggsveier og kraftledninger. Konsekvensene for viltet og jakten vil bli vurdert i konsekvensutredningen. Ifølge Hitra kommune er skogsbilveier foreslått bygget i disse områdene både sør og nord for Eldsfjellet (se også kap. 4.2 og 6.8).

6.6 Støy

Vindmøller i drift vil medføre noe støy. Sammenlignet med biltrafikk og støy fra fly, vil støynivået fra vindmøller være lavt. Støyen genereres av vingene når de roterer, av giret og av generatoren. Vingesuset gir en vislende lyd, mens maskinstøyen kan anes som en svak dur.

Støynivået 40 meter fra en vindmølle vil typisk være ca 50 - 60 dB(A) — om lag samme nivå som en vanlig samtale. I en avstand på 500 m fra vindmølla vil støynivået være nede i 25 - 35 dB(A) når vinden blåser fra vindmølla. Ti vindmøller vil ved slike forhold gi et støynivå ved huset på 35 — 45 dB(A). Dersom vinden blåser i motsatt retning vil støynivået være nede i 10 dB(A).

Statens forurensningstilsyn (SFT) har satt retningsgivende grenser for industristøy, natt, kveld og dagsituasjon. Anbefalte grenser ved nærmeste bolighus er: natt: 40 dB(A), kveld: 45dB(A) og dag: 50 dB(A).

06.10.98 l5

(20)

Den foreslåtte Vindparken ligger ikke i nærheten av bebyggelse. Støyen vil imidlertid være hørbar i nærområdene, for eksempel under utøvelsen av friluftsliv i omrâdet.

6.7 Annen forurensning og avfall

I tilknytning til vindmølleparken må det etableres et drifts-/servicebygg. For servicebygget vil det bli etablert godkjente interne løsninger for vannforsyning og avløp. Forurensning av vann og vassdrag av vil derfor normalt ikke skje.

Under drift av vindmøllene er det ikke utslipp til luft eller vann. Under anleggsfasen vil det være vanlige utslipp forårsaket av transportaktiviteter. Spesiell aktsomhet skal utøves i anleggsfasen når det gjelder deponering av avfall.

6.8 Annen arealbruk og registrerte ressurser

Områdene i randsonen rundt Eldsfjellet består av produktiv skog av ulik grad av tilgjengelighet. Store deler av den er i dag vanskelig tilgjengelig. Bygging av anleggsveier vil kunne lette tilgjengeligheten til skogressurser.

Det vises forøvrig til Hitra kommunes planer for skogsbilveier i disse områdene (se kap. 4.2 og kap. 6.5).

6.9 samfunnsmessige virkninger

Utbygging av en vindpark vil gi en kort anleggsperiode (eks. l år) som vil gi grunnlag for leveranser av varer og tjenester lokalt og regionalt. Slike lokale leveranser vil særlig være knyttet til etablering av infrastruktur, fundamentering av vindmøllene og bygging av servicebygg. Selve vindmøllene vil trolig bli levert ferdige fra produsent.

Drift av en Vindpark vil kreve lite fast personale lokalt, i størrelsesorden 1 -3 årsverk.

Skatteinngangen til kommunen vil være knyttet til eventuell eiendomsskatt og andel av eventuell overskuddsbeskatning.

En Vindpark kan få betydning for turisme og eventuelle kommunale reiselivsplaner.

Vindparken kan gi økt tilreising, og være en av mange attraksjoner på Hitra. Gjennom en lokal idèdugnad kan det komme fram forslag til hvordan denne muligheten kan utnyttes.

(21)

Statkraft - Melding vm planlegging av vindkraftverk på Hitra

7. FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM - VINDPARK, VEIER OG KRAFTLEDNINGER

./\,»~`_ : frr, i.. til n Æ». j.,

7.1 Innledning

Hensikten med å utarbeide og høre forslag til utredningsprogram, er tidlig i planarbeidet å sikre en avklaring av hvilke problemstillinger som skal belyses i en konsekvensutredning som igjen skal ligge til grunn for vedtak i utbyggingssaken.

Dette utkastet til utredningsprogram vil eventuelt bli justert etter gjennomført høring. Endelig utredningsprogram vil bli fastlagt av NVE etter samråd med Miljøverndepartementet.

Utredningsprogrammet slik det er beskrevet i kap. 7.3 vil omfatte virkninger av hele planområdet, dvs. vindparken, servicebygg, veier og kraftledningstrasèer.

7.2 Alternativer som utredes videre

Hensikten med høring av en melding er også å skaffe en oversikt over hvilke interesser som berøres av ulike alternative utbyggingsløsninger, hva som kan være konfliktfylt og forhold det bør tas hensyn til i den videre planleggingen. Når det gjelder planene om vindkraftverk i Hitra kommune, kan det finnes flere alternative løsninger og omfang innenfor det viste planområdet.

Omfang og valg av utbyggingsaltemativ vil i tillegg til vindforholdene, være avhengig av hvilke interesser og verdier som finnes i området, og mulige konflikter knyttet til etablering av vindkraftverk. Det er derfor vesentlig at høringspartene gir innspill om slike forhold.

7.3 Utredningstema og problemstillinger 7.3.1 Landskap

For hele planområdet:

0 Det skal gjennomføres en overordnet landskapsanalyse som beskriver landskaptypene og hvordan tiltaket vil påvirke landskapsoppfattelsen av natur~ og kulturmilj øet.

For den valgte alternative plasseringen av vindparken:

0 Virkningen av vindmøllene i landskapet (nærvirkning og fjernvirkning) skal visualiseres I Virkningen av tilknytningsledningene skal visualiseres fra eksisterende bebyggelse 0 Virkningen av anleggsveier skal visualiseres

0 Gjennom en visualiering skal det' også sees på fargevalg på vindmøllene i forhold til landskapet. Visualieringen skal også omfatte servicebygget i vindparken.

Framgangsmåte:

Ved hjelp av fotorealistiske teknikker skal nærvirkning og fjemvirkning synliggjøres fra representative steder (nærmeste bebyggelse, fra veiene, fra eventuelle viktige friluftsområder/utfartsteder). Det skal legges ved kart som viser i hvilke områder vindparken blir synlig.

06.10.98 17

(22)

Statkraft - Melding om planlegging av vindkraftverk på Hitra

7.3.2 Friluftsliv

0 Dagens bruk av planområdet og tilgrensende områder for friluftslivsformål skal beskrives 0 Det skal gjøres en vurdering av hvordan tiltaket vil påvirke dagens bruk (jakt, fiske,

turgåing, barn og unges tur- ogoppholdsareal (jfr. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke

barns og unaes...i.nter.es,s<zr si....plêtllfisgiflgtåll)f W03 P5Vifkfiih§‘/5V“‘5I5§T5\7<5E5VéT3i3f1M5V

området.

0 Eventuelle restriksjoner på utøvelse av friluftsliv i eller i nærheten av tiltaket skal beskrives og det skal gjøres en vurdering av behov for sikring av anlegget.

Framgangsmåte:

Eksisterende dokumentasjon må gjennomgås, og kompleteres med samtaler/intervjuer med lokale myndigheter og organisasjoner. Vurderingene under dette punktet må sees i sammenheng med landskapsvurderingene i punkt 7.3.1 og støyvurderingene i punkt 7.3.7.

7.3.3 Kulturminner og kulturmiljø

0 Kjente kulturminner innenfor planområdet og innenfor kraftledningstrasèene skal beskrives. Potensialet for funn av ukjente automatisk fredete kulturminner skal angis for ulike deler av planområdet. Viktigheten av kulturminner skal vurderes og vises på kart.

0 Direkte og indirekte konsekvenser av tiltaket for kulturminner og kulturmiljø skal beskrives.

0 Det skal redegjøres kort hvordan eventuelle konflikter med forekomster av kulturminner kan unngås ved plantilpasninger (avbøtende tiltak).

Framgangsmåte:

Eksisterende dokumentasjon skal gjennomgås og suppleres med befaringer og kontakt med fylkeskonservatoren.

7.3.4 Fugl

0 Det skal gis en oversikt over sjeldne, truede eller sårbare arter innenfor planområdet.

For disse artene skal kjente trekkorridorer beskrives innenfor planområdet.

0 Det skal gjøres en vurdering av hvordan tiltaket kan påvirke denne fuglefaunaen gjennom forstyrrelser (støy, bevegelse, økt ferdsel osv), kollisjoner (både vindmøller og kraftledninger) og forringet habitat (nedbygging). Dette er spesielt viktig i forhold til havøm, sangsvaner og lomartene. Vurderingene skal gjøres både for anleggs- og driftsfasen.

0 Det skal vurderes om plasseringen av tiltaket berører spesielt verdifulle biotoper for sjeldne, truede eller sårbare arterfPlanområdets nærhet til Havmyran naturreservat må « vurderes i denne sammenheng.

0 Avbøtende tiltak som kan redusere eventuelle konflikter mellom tiltaket og fugl skal diskuteres.

Framgangsmåte:

Eksisterende dokumentasjon om lokale forhold skal samles inn og suppleres med erfaringer fra andre land. Det skal gjennomføres nødvendige undersøkelser for å kunne gi en oversikt over sjeldne, truede eller sårbare arter samt trekkorridorer for trekkfugl og hekkende fugl. Det _,jmgskzgfigømiiødjvendig gjennomføres supplerende feltregistreringer.

v/

V.

(23)

Statkraft - Melding om planlegging av vindkraftverk på Hitra

7.3.5 Annen fauna

0 Det skal gjøres en vurdering av hvordan tiltaket kan virke inn på hvordan jaktbart vilt bruker området (redusert beiteareal, barrierevirkning i forhold til trekkveier, skremsel/forstyrrelse, økt ferdsel med mer). Disse vurderingene må gjøres både for anleggs- og driftsfasen.

0 Virkninger for hjort og hjortejakten skal vurderes spesielt. Dette gjelder ikke minst for Ö

Æ utbyggingen attvwanjleggs- og adkomstveier til vindparken.

'

"CT

Framgangsmåte:

Vurderingene kan bygge på eksisterende dokumentasjon og kontakt med lokale myndigheter og organisasjoner.

7.3.6 Flora

0 Vegetasjonstyper og botaniske verneverdier i planområdet skal beskrives.

Det skal gjøres en vurdering av hvordan eventuelle sjeldne forekomster eller vemeverdien V vil kunne påvirkes av tiltaket (nedbygging, økt ferdsel, drenering, jorderosjon med mer) og hvordan negative virkninger kan unngås eller reduseres.

Framgangsmåte:

Eksisterende dokumentasjon skal gjennomgås. Det skal vurderes plantilpasninger for å redusere eventuelle virkninger.

7.3.7 Støy og skyggekasting

0 Det skal lages Støysonekart. Nærmeste begyggelse må angis spesielt for anleggs- og driftsfasen.

0 Eventuelle avbøtende tiltak skal vurderes med bakgrunn i SFTs retningslinjer for industristøy.

0 For eventuell nærliggende bebyggelse skal det gjøres skyggekastingsberegninger.

Framgangsmåte:

Ved hjelp av nødvendige målinger og dataprogrammer skal støyutbredelse og eventuelt skyggekasting fra vindparken beregnes. Det skal gjøres en vurdering av tiltak som eventuelt må settes i verk for å overholde SPT s retningslinjer for industristøy.

7.3.8 Annen arealbruk og ressurser

0 Totalt direkte berørt areal skal beskrives (møllefundamenter, veier, kraftledningstrasèer

med byggeforbudsbelte).

0 Arealbruksinteresser tilknyttet planområdet i dag skal beskrives (landbruk, m.m.) og hvordan disse kan bli påvirket av tiltaket.

Framgangsmåte:

Lokale myndigheter må kontaktes for innsamling av opplysninger om dagens arealbruk og planlagt arealbruk. Det skal gjøres en vurdering av konsekvenser og eventuelle avbøtende tiltak. Eventuelle konflikter i forhold til naturvernloven og /eller plan- og bygningsloven må

avklares med kommunen og Fylkesmannens miljøvernavdeling.

06.10.98 19

(24)

Statkraft- Melding am planlegging av vindkraftverk på Hitra

j 7.3.9 Forurensing og avfall

0- Forurensing i grunn og vann - dagens situasjon og potensielle forurensingskilder skal beskrives.

Planområdet og tilgrensende ornråders sårbarhet for forurensing-med spesiell vekt på

eventuelle drikkevannskilder skal beskrives.

Avfallstyper produsert i anleggs- og driftsfasen, mengde og deponering av dette skal.

beskrives.

Muligjforurensing i driftsfasen ved normal drift, revisjoner og uhell, fra vindturbiner, transformatorstasjon og konsekvenser for omgivelsene skal beskrives.

Tiltak som kan redusere evt. eliminere eventuelle negative virkninger skal vurderes.

Tiltak konkretiseres og effektivitet av avbøtende tiltak og kostnader skal vurderes, 7.3.10 Samfunnsmessige virkninger

Det skal vurderes hvordan tiltaket kan påvirke sysselsetting og verdiskaping lokalt og regionalt. Dette skal beskrives for anleggs-og driftsfasen.

Det skal beskrives hvordan økonomien til Hitra kommune kan bli påvirket av etablering av vindkraft i kommunen.

Transportmessige forhold i anleggsfasen skal utredes i forhold til krav til veier og kaier.

Det skal vurderes om tiltaket kan få betydning for eventuelle reiselivsplaner/turisme for Hitra kommune.

Framgangsmåte:

Ved videre konkretisering av utbyggingsprosjektet, skal det gjøres en vurdering av det lokale næringslivet med tanke på kompetanse og kapasitet for leveranse av varer og tjenester. Det skal foretas en gjennomgang av skatteregler og beregning av kommunale inntekter.

(25)

Statkraft — Melding om planlegging av vindkraftverk på Hitra

REFERANSER

British Wind Energy Association Fact Sheet on noise from Wind Turbines

CEC DG XII 1997: External Costs of Fuel Cycles (ExternE) - National Irnplementations.

Country report: Denmark. Report to the Commission

of

European Communities, Directorate Generale (DG) XII. Risoe National Laboratories, Denmark.

Colson & Associates 1995. Avian Interactions With Wind Energy Facilities: A Summary.

Prepared for the American Wind Energy Association

DN rapport 1992:6 Truede arter i Norge - Norwegian Red List

DN rapport 1995:6 Inngrepsfrie naturområder i Norge

EDNA — Naturvernomrâderegister for Sør-Trøndelag (Naturbasen)

Energidata 1997. Kraftbalanse 2005

-

Bidrag fra nye fornybare energikilder

FRIDA - Friluftslivsregister for Sør-Trøndelag

Hitra kommune. Friluftslivsplan for Hitra. 1994 Hitra kommune. Kommuneplanens arealdel 1996-2007 MD/DN rapport 1994 Verdifulle kulturlandskap i Norge

MD/DN/RA/SFT 1998 Kriterier for vurdering av vedlegg II-tiltak. Forskriftens §§ 4 og 7.

Veileder konsekvensutredninger T-1 170.

Miljø- og energiministeriet Danmarks Miljøundersøgelser 1995. Vindmøllers indvirkning på fugle. Status over viden og perspektiver. Faglig rapport fra DMU, nr 147 1995

Miljø- energiministeriet, Danmark: Oppstilling af store vindmøller i det åbne land - en undersøkelse av de visuelle forhold. Fagrapport 1996

NVE Publikasjon Nr 23 1992. Vindkraft - en generell presentasjon av vindkraft og det norske vindkraftprograrnmet.

NVE Rapport Nr 19 1998 Vindkraft - en generell innføring av Asle Selfors og Siv Sannem SFT TA-506 1985. Retningslinjer for begrensning av støy fra industri m.v.

Statnett Rapport 1994 Kraftledninger og landskap. Visuelle inntrykk. Metoder og anbefalinger.

St meld nr 58 (1996 - 97) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling. Dugnad for framtida.

Sør-Trøndelag fylkeskommune. Natur på Frøya og Hitra. 1989

06.10.98 21

(26)

Statkraft - Melding om planlegging av vindkraftverk på Hitra

Sør-Trøndelag fylkeskommune. Fylkesplan for Sør-Trøndelag 1996-99 (2005)